BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

tilbakebetaling, efterat den rigtige lovfortolkning var fastslåt ved Høiesteretsdom i
anden sak. - Straffelovens § 111 og forældelseslovens 27 juli 1896 § 5 forutsætter
tilfælde av tilbakesøkningsret med hensyn til betalt skat, men avgjør ikke de
materielretslige betingelser herfor.
Slik lagmannsretten ser det er reglene om tilbakesøking etter condictio indebiti begrunnet i
den sammenhengen det er mellom den formuesoverføring som har funnet sted uten at det
var rettslig grunnlag for det og det naturlige motstykket, nemlig at denne feilen skal rettes
opp og verdiene tilbakeføres. Kravet om tilbakesøking må derfor knyttes direkte til den
feilen som er gjort, og det er i saken her den feilaktige likningen. Lagmannsretten er
således enig med tingretten i at det er uriktigheten ved likningsvedtaket som begrunner
tilbakesøkingskravet. Det ansvarsbetingende forhold ligger følgelig ikke utenfor
likningsvedtaket, og søksmålsfristen i skattebetalingsloven § 48 nr. 5 gjelder derfor. Denne
fristen er oversittet.
Lagmannsretten er også enig med staten i at condictio indebiti i form av tilbakebetaling av
skatt ikke i noe tilfelle kan føre fram fordi skattebetalingslovens regler inkludert
søksmålsfristen er uttømmende. Dette er i samsvar med Viggo Hagstrøms
”Obligasjonsrett”, hvor han i punkt 27.4 på side 675 skriver:
I en viss utstrekning er tilbakeleveringsforpliktelser hjemlet i lov. Læren om
condictio indebiti, slik den er fremstilt i kap. 27.5, er ikke aktuell for slike tilfelle,
med mindre loven bare er en henvisning til læren. Her skal nevnes noen eksempler
på slik lovregulering, uten at fremstillingen er uttømmende.
Den som har vært undergitt forskuddsbeskatning eller forskuddstrekk og av
den grunn har betalt mer formues- eller inntektsskatt enn det beløp som blir ilignet
ham ved den påfølgende ligning, skal etter skattebetalingsloven § 24 uten videre ha
differansen godtgjort.
Hagstrøm viser ellers til at dersom en skattyter får skatten redusert eller sløyfet som følge
av klage eller søksmål, og skatten allerede er betalt, ”gir skattebetalingsloven § 30 nr. 2
bestemmelsene i § 24 tilsvarende anvendelse, slik at det også her foreligger en ubetinget
restitusjonsforpliktelse for det offentlige”.
Det er noe uklart for lagmannsretten hvor lenge likningsmyndighetene i sin praksis fulgte
den interesseavveining som Høyesterett ga anvisning på i Rt. 1927 side 237 basert på
formuerettens condictio indebiti med en individuell vurdering av om tilbakebetaling skulle
skje eller ikke. Men i hvert fall fra lovendringen i 1961, da fristen i § 48 nr. 5 ble innført, er
det ikke stilt andre krav enn at likningen viser seg å være feil, til gjengjeld gjelder en
søksmålsfrist på seks måneder. Lovendringen i 1961 bygget på Ot.prp. nr. 32 (1960-1961)
som igjen bygget på et vedlegg, et såkalt P.M. utarbeidet av tre sakkyndige. De nye regler
ble nettopp begrunnet med at man burde komme bort fra praksis med en individuell
vurdering:
- 26 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.