BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

(47) Jeg nevner avslutningsvis at A i sin prosedyre for Høyesterett har anført at det
krav han har fremsatt, også kan begrunnes som et tilbakesøkningskrav etter
reglene om condictio indebeti. I den utstrekning et slikt krav blir begrunnet
med forhold som ligger utenfor selve ligningsvedtaket, vil også dette kravet
falle utenfor fristbestemmelsen i § 48 nr. 5.
Det som er uttalt i Rt. 2006 side 1281, Canica-kjennelsen, er egnet til å kaste lys over det
som er sagt i A-kjennelsen, se premiss 51 og 55:
(51) Ut fra den begrunnelse som er gitt for ordningen med søksmålsfrist, kan den
ikke bare gjelde søksmål om gyldighet av ligningsvedtak, men må også
omfatte søksmål med krav på erstatning for eller tilbakebetaling av uriktig
ilignet skatt. Det må imidlertid være en forutsetning for at søksmålsfristen
skal komme til anvendelse på erstatnings- eller tilbakesøkningssøksmål, at det
ansvarsbetingende forhold er at ligningsvedtaket er ugyldig eller i strid med
loven. Dersom de omstendigheter som påberopes som ansvarsbetingende,
ligger utenfor ligningsvedtaket, kan saken derimot ikke anses som sak ”til
prøving av ligningsavgjørelse”, og søksmålsfristen vil da ikke komme til
anvendelse. Dette gjelder selv om ligningsvedtaket inngår som ledd i
årsaksrekken, og det beløp som kreves erstattet eller tilbakebetalt, er det beløp
som er blitt utlignet i skatt, se Høyesteretts kjennelse av i dag i sak 2006/543
(HR-2006-01795-A) A mot staten.
(55) Det krav som Canica AS har fremsatt prinsipalt, må etter dette fremmes
for tingretten. Den nærmere avgrensning av hvilke anførsler som kan
gjøres gjeldende til støtte for dette kravet, må avklares som ledd i
realitetsbehandlingen.
De ankende parter har gjort gjeldende at Høyesterett i A-kjennelsen har avgjort at
søksmålsfristen ikke skal gjelde for tilbakesøkingskravene, og at kjennelsen ellers blir
”uten mening”. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Høyesterett har på dette stadium av
saken på vanlig måte ikke tatt stilling til mer enn det prosessuelle, at søksmålet må
fremmes på grunnlag av pretensjonen. Det kan ikke leses inn i kjennelsen at den innebærer
noen stillingtaken til det underliggende materielle spørsmål. Det avgjørende blir slik
lagmannsretten ser det, om kravene fører fram på grunnlag av ”forhold som ligger utenfor
selve ligningsvedtaket”. I så fall gjelder fristen ikke, men hvis ”det ansvarsbetingende
forhold” må knyttes til likningsvedtaket, kommer fristen på seks måneder til anvendelse.
Lagmannsretten legger til grunn at det dreier seg om en søksmålsfrist som domstolene skal
anvende av eget tiltak uavhengig av hva partene måtte mene; statens tidligere prosessuelle
handlinger kan derfor ikke gi grunnlag for noen preklusjon av innsigelsen om at
søksmålsfristen er oversittet. Dette er lagt til grunn i en upublisert kjennelse fra
Høyesteretts kjæremålsutvalg 6. juni 1991. Saken gjengitt i Rt. 2009 side 86 gjaldt den
tilsvarende søksmålsfrist på tre måneder angående tvangsforføyning til inndrivelse av
skattekrav i skattebetalingsloven § 48 nr. 5 tredje punktum. Høyesterett bekreftet der – dog
- 24 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.