BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

Ligheden mellem de to retssystemer gælder også tilfælder, hvor de retsundergivne
undlater at ansøge om ydelser, fordi de på grund af forvaltningens hidtidige praksis
om tilsvarende retsspørgsmål fejlagtig går du fra, at de ikke har ret til de
pågældende ydelser. Ej heller i sådanne tilfælde fører nogen af de to retssystemer
til, at søgsmålsfristen suspenderes.
Ettersom det er nasjonal rett som gjelder med forbehold om at den er i samsvar med EØSrettens
minimumskrav, går lagmannsretten så over til å se på tilbakesøking på grunnlag av
norsk rett.
3.2 Condictio indebiti etter norsk rett og norske aksjonærers forhold til søksmålsfristen
i skattebetalingsloven § 48 nr. 5
Før nå gjeldende skattebetalingslov av 17. juni 2005. nr. 67, som for de fleste
bestemmelser trådte i kraft fra 1. januar 2008, gjaldt skattebetalingsloven av 21. november
1952 nr. 2 (her kalt skattebetalingsloven ettersom det er den som gjelder i saken her).
Paragraf 24 lød fra vedtakelsen slik:
§ 24. 1. Er den utskrevne eller i tilfelle som nevnt i § 21, den innbetalte
forskottsskatt større enn den utliknede skatt, fratrukket mulig forskottstrekk, blir
den overskytende del av forskottsskatten å frafalle. Er den del av forskottsskatten
som blir å frafalle helt eller delvis betalt, skal beløpet betales tilbake til den
skattepliktige. (…)
Skattebetalingsloven § 30 nr. 2 ga § 24 tilsvarende anvendelse hvis betalt skatt ble satt ned
etter klage eller etter søksmål. Ved lovendring 9. juni 1961 nr. 3 ble det i
skattebetalingsloven § 48 nr. 5 innført en frist på seks måneder for å reise søksmål til
prøving av likningsavgjørelse, fristen finnes nå i ligningsloven § 11-1 nr. 4. Paragraf 48 nr.
5 første punktum lød slik:
§ 48. 1. (…)
5. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av ligningsavgjørelse må
reises innen 6 måneder regnet fra utleggingen av skattelisten til ettersyn, eller
fra melding ble sendt til skattyteren om vedtak i endringssak. (…)
Slik skattebetalingsloven § 24 har vært praktisert i hvert fall fra 1961, se nedenfor i dette
punkt, har feilen i seg selv vært nok til tilbakebetaling. Staten har erkjent at de materielle
vilkår for tilbakesøking for så vidt er oppfylt, men har gjort gjeldende at søksmålsfristen i
§ 48 nr. 5 gjelder. Spørsmålet blir det samme for godtgjørelsesfradrag og kildeskatt. Hvis
søksmålsfristen ikke gjelder, er konsekvensen av statens erkjennelse at
tilbakesøkingskravene fører fram med mindre de er foreldet.
Høyesterett har i A-kjennelsen premiss 47 trukket opp rammene for søksmålet:
- 23 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.