BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene
BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene
BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
§ 10-11 tredje ledd. Ansvaret for slik skatt påhviler innlåner som etter avtale<br />
om verdipapirlån, jf. § 9-11, svarer slik kompensasjon til kontraktsmotpart<br />
hjemmehørende i utlandet. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utdeling<br />
fra obligasjonsfond.<br />
2.2.2 Godtgjørelsesfradrag og endringene som følge av motstrid med EØS-avtalen<br />
Systemet i § 10-12 med godtgjørelsesfradrag på utbytte fra norsk selskap til norsk<br />
aksjonær fungerte slik at det norske selskap ble skattlagt med 28 prosent selskapsskatt på<br />
utdelt utbytte, men norsk aksjonær fikk et tilsvarende fradrag i sin skatt. Ordningen var<br />
begrunnet med at utbytte fra norsk selskap skulle skattlegges bare én gang. Utenlandsk<br />
aksjonær fikk ikke fradrag, noe som var begrunnet med behovet for å beskytte det norske<br />
skattefundamentet ettersom utbetaling av godtgjørelse til utenlandsk aksjonær ville bety at<br />
denne del av utbyttet – bortsett fra kildeskatten – ville bli ubeskattet i Norge. Norsk<br />
aksjonær som mottok utbytte fra utenlandsk selskap fikk heller ikke godtgjørelsesfradrag,<br />
jf. kravet i § 10-12 om utdelende selskaps skatteplikt til Norge; han måtte betale 28 prosent<br />
skatt uten anledning til å gjøre fradrag for den skatt det utdelende utenlandske selskap<br />
måtte ha betalt i sitt hjemland. Avhengig av skattereglene i det utdelende selskaps<br />
hjemland og eventuelle skatteavtaler betydde dette at utbyttet kunne bli beskattet to ganger.<br />
Dette innebar en forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet/bosted mellom norske og<br />
utenlandske aksjonærer.<br />
Systemet med godtgjørelsesfradrag ble endret som følge av EF-domstolens dom 7.<br />
september 2004 i sak C-319/02 Manninen, se nedenfor punkt 4.3.2. I Ot.prp. nr 1 ”Skatte-<br />
og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer” – tilrådt av Finansdepartementet 1. oktober 2004<br />
og godkjent i statsråd samme dag – ble konsekvensene av Manninen og andre dommer fra<br />
EF-domstolen drøftet i punkt 6.5.4 ”Fritaksmetodens anvendelse på inntekt fra<br />
utenlandsinvesteringer” på side 64. Dette var før EFTA-domstolenes dom 23. november<br />
2004 i sak E-1/04 Fokus Bank-saken om kildeskatt, se nedenfor punkt 2.2.3. Forslaget til<br />
endringer i § 10-12 ble vedtatt av Stortinget ved lov nr. 77/2004 og skulle tre i kraft 1.<br />
januar 2006. Om den midlertidige ordningen for inntektsåret 2005, se nedenfor.<br />
Lovendringen falt sammen med en overgang til det som ble kalt skjermingsmetoden. Dette<br />
var en metode som var basert på Regjeringens forslag til skjermingsmodell i St.meld.nr.29<br />
(2003-2004), som ble utredet i NOU 2005:2 ”Uttaksutvalget, Skattlegging av personlig<br />
næringsdrivende ved utdeling”, se også Ot.prp. nr 1 ovenfor punkt 5.3 på side 30, og som<br />
uavhengig av EØS-reglene ble innført som et generelt prinsipp i skatteloven, se for<br />
eksempel §§ 5-2 andre ledd, 10-34 og 12-12. Paragraf 10-12 fikk nå overskriften ”Fradrag<br />
for skjerming”, og forholdet til EØS-retten ble ivaretatt ved at kravet om at fradraget bare<br />
skulle gjelde for utbytte utdelt fra norsk selskap ble fjernet.<br />
2.2.3 Kildeskatt og endringene som følge av motstrid med EØS-avtalen<br />
Systemet i § 10-13 med kildeskatt på utbytte fra norsk selskap var en særlig skatt på utbytte<br />
utdelt til utenlandsk aksjonær. Dette utbyttet var som følge av selskapsskatten allerede<br />
skattlagt med 28 prosent, jf. ovenfor. I tillegg måtte utenlandsk aksjonær betale kildeskatt<br />
- 18 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.