BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

Partene er enige om og lagmannsretten legger til grunn at de aktuelle norske skatteregler
for beskatning av utbytte ikke var i samsvar med EØS-retten som Norge var bundet av
gjennom EØS-avtalen, slik EØS-retten etter hvert var blitt tolket og anvendt av EF- og
EFTA-domstolene. Motstriden gjaldt for systemet med godtgjørelsesfradrag som bare ble
gitt til norsk aksjonær for utbytte mottatt fra norsk selskap, et fradrag utenlandsk aksjonær
ikke fikk. Motstriden gjaldt også for systemet med kildeskatt på utbytte mottatt av
utenlandsk aksjonær fra norsk selskap, en skatt som ikke ble lagt på utbytte til norsk
aksjonær. De ankende parter krever derfor kompensasjon på to grunnlag. Prinsipalt krever
de tilbakebetaling i form av condictio indebiti etter norsk intern rett og etter EØS-retten
tilsvarende den skatt de har betalt. Subsidiært krever de erstatning etter norsk intern rett og
etter EØS-retten med de samme beløp for det tap likningen har medført.
Saken reiser for alle de ankende parter i forhold til det prinsipale kravet om tilbakesøking
etter reglene om condictio indebiti, om fristen i skattebetalingsloven § 48 nr. 5 på seks
måneder for å angripe likningen får anvendelse. For C AS og D AS er det også spørsmål
om rettslig interesse, som lagmannsretten finner det mest hensiktsmessig å behandle i
forbindelse med det subsidiære kravet om erstatning. Hvis kravene, uavhengig av på
hvilket grunnlag, fører fram, er det tvist om de er foreldet og hvis ikke om
renteberegningen.
Lagmannsretten viser i dommen til en del rettspraksis fra ”European Court of Justice”
forkortet ”C”, her EF-domstolen. Domstolen har jurisdiksjon over De europeiske
fellesskap (EF), det vil si søyle 1 i Den europeiske union (EU), som omfatter
markedsretten og tilhørende rettsområder og kalles EF-retten. Gjengivelsen av saker fra
EF-domstolen er hentet fra Internett på adresse ”EUR-Lex”. Ved oppslag velges språk, og
når dansk er valgt, får man opp et bilde hvor man gjennom ”Mere” og på neste bilde
”Retspraksis” får opp en oversikt over domstolens avgjørelser. Ved å taste inn det år saken
ble registrert og dens saksnummer får man opp dommen i full tekst i offisiell dansk
oversettelse. EFTA-domstolen har jurisdiksjon over EØS-retten, det vil si den retten som
følger av EØS-landenes avtale med EU. Domstolen benevnes ”E” for ”EFTA Court”, og
avgjørelsene kan hentes opp fra hjemmesiden til ”EFTA”. På forsiden velger man ”Legal
Texts”, og på det bilde som da kommer opp velges ”The Survelliance and Court
Agreement”. Da kommer ”EFTA Court” opp og der får man tilgang til alle dommene.
Dommene er så få at med kjennskap til år og saksnummer finnes dommen lett. Alle
dommene foreligger i offisiell språkdrakt på engelsk og på det lands språk saken gjelder.
Andre mulige oversettelser til nasjonale språk er uoffisielle.
2 Relevante rettsregler
2.1 EØS-regler
EØS-avtalen ble undertegnet 2. mai 1992, og Stortinget ga samtykke til ratifikasjon av
traktaten 16. oktober 1992. EØS-avtalen ble deretter gjennomført i norsk rett ved EØSloven
27. november 1992 som trådte i kraft 1. januar 1994.
- 14 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.