BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

More documents

Recommendations

Info

kr 620 972, begge beløp med tillegg av renter etter skattebetalingslovens regler frem til utlegg av ligning det enkelte år, og med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven med forfallstidspunkt regnet fra utlegg av ligning det enkelte år frem til betaling skjer. Subsidiært: 2. Staten dømmes til å betale til B og C AS til sammen inntil kr 13 910 400, og B og D AS til sammen inntil kr 620 972, begge beløp med tillegg av renter etter skattebetalingslovens regler frem til 24. februar 2007, og med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven fra 24. februar 2007 frem til betaling skjer. Atter subsidiært: 3. Tingrettens avgjørelse vedrørende C AS og D AS oppheves og henvises til tingretten for fornyet behandling. For alle: 4. B, C AS og D AS tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett. Staten ved Finansdepartementet har i hovedsak – anførslene er dels også gjengitt nedenfor i drøftelsen av de enkelte spørsmål – gjort gjeldende: Staten kan i hovedsak slutte seg til tingrettens begrunnelse; både kjennelsen og dommen er korrekte. C AS og D mangler søksmålskompetanse, det var riktig å avvise søksmålene for disse saksøkerne. Selv om det ikke er omtvistet at skatten i sin tid ble ilagt i strid med EØS-avtalen artikkel 40, jf. EØS-loven §§ 1 og 2, er det ikke grunnlag for å kreve skatten tilbakebetalt etter reglene om tilbakesøking eller erstatning. Tingretten har korrekt lagt til grunn at de kjærende parter i D og C AS ikke har søksmålskompetanse. Skattebetalingsloven § 48 nr. 5 går foran tvistemålsloven § 54 og legger søksmålskompetansen til den som er ”skattepliktig”. Paragraf 48 nr. 5 gjør ikke unntak for bestemte typer skatt. Det er aksjonæren, ikke det utbytteutdelende selskapet, som er skattepliktig for det utdelte utbytte og som derfor har søksmålskompetanse etter bestemmelsen. Avgjørelser i saker om kildeskatt er rettet mot aksjonærene og ikke det utdelende selskap, og de er likningsavgjørelser etter ligningsloven § 11-1, jf. kapittel 2. Selv om likningsmyndighetene forholder seg til det utdelende selskap og foretar gruppelikning, er det aksjonæren som har klageadgang. Det skal nå tas en prinsippavgjørelse der de riktige forhold må legges til grunn. Det kan derfor ikke være avgjørende at Bergen likningskontor har behandlet klager fra D og C AS eller at alle organer innenfor likningsvesenet ikke har vært helt konsekvente. Selv om skattelister ikke er lagt ut, har selskapene fått melding om vedtakene, og skattyterne blir kjent med likningen gjennom informasjon fra selskapet. Under enhver omstendighet er de kjent med at det er trukket skatt ved utdeling av utbytte. Det er for øvrig ikke den manglende utlegging av skattelistene som her har medført fristoversittelsen. Søksmålsfristen får - 10 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.
anvendelse selv om skattelisten formelt ikke ble utlagt. Søksmålsfristen er dermed utløpt i disse sakene. Utdelende selskap D og C AS har heller ikke søksmålskompetanse etter tvistemålsloven § 54. Rettslig klageinteresse kan være et moment for søksmålskompetanse. Men det er bare skattyteren som har alminnelig klageadgang etter ligningsloven § 9-2, det utdelende selskap har bare en begrenset klageadgang i § 9-3. Selv om det i praksis ikke alltid har vært forholdt slik og selv om skattemyndighetene tidligere ga selskapet klageadgang, må klageretten nå vurderes på prinsipielt grunnlag. Selv om det kan være upraktisk om den enkelte aksjonær må gå til søksmål, kan ikke reelle hensyn føre til et annet resultat. Tungveiende hensyn taler for at bare skattyter kan gå til søksmål. Det kan blant annet foreligge motstridende interesser mellom utdelende selskap og aksjonær. Skattebetalingsloven § 48 nr. 5 oppstiller en frist på seks måneder for å reise søksmål om ”prøving av ligningsavgjørelse”. Det er ikke tvil om at en søksmålsfrist på seks måneder er i samsvar med EØS-retten. Et tilbakebetalingskrav som er prekludert av søksmålsfristen, vekkes ikke til live selv om det senere fastslås at beløpet ble innkrevd i strid med EØSretten. Partene er enige om at hvis søksmålsfristen gjelder, er den utløpt. Statens innsigelse knyttet til søksmålsfristen er ikke satt fram for sent etter tvistemålsloven § 91, den ble fremmet i tilsvarene. At staten ikke har lagt ned påstand om avvisning skyldes at avvisning bare kan gjelde ”krav” og ikke ”anførsler”. Anførsler som omfattes av søksmålsfristen kan i stedet ikke føre fram materielt. Det følger av Høyesteretts kjennelser inntatt i Rt. 2006 side 1265 A og Rt. 2006 side 1281 Canica, at etter utløpet av søksmålsfristen kan det ikke reises søksmål om tilbakesøking eller erstatning som bygger på feil ved likningen. Det avgjørende er ikke hvilke regler som påstås brutt, alminnelig norsk rett eller EØS-retten, men om det er likningen som er den ansvarsbetingende handlingen. EØS-retten har ikke egne materielle regler om tilbakesøking, men henviser slike krav til behandling etter nasjonal rett forutsatt at visse minstekrav er oppfylt. Skattebetalingsloven er i samsvar med minstekravene. Staten fastholder at tilbakesøking etter norske regler om condictio indebiti går inn under søksmålsfristen. Materielt innebærer tilbakesøking restitusjon av feilaktig ilagt skatt, kravet er derfor uløselig knyttet til feil ved likningen og kan ikke bygges på andre ansvarsbetingende forhold enn denne. Det ansvarsbetingende forhold som kan begrunne tilbakesøking ligger ikke ”utenfor selve ligningsvedtaket” og kan derfor ikke brukes som materielt grunnlag etter at fristen i § 48 nr. 5 er utløpt. I den grad kravet om erstatning etter norsk rett bygger på forhold utenfor likningen, kan heller ikke det føre fram materielt. Det ansvarsbetingende forholdet er i så fall Stortingets lovvedtak. Men selv om loven skulle være i strid med EØS-retten, er staten ikke - 11 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.
Page 1 and 2: DOM OG KJENNELSE Avsagt: 13.01.2010
Page 3 and 4: Saken gjelder krav mot staten om ti
Page 5 and 6: parter. Staten ved Finansdepartemen
Page 7 and 8: Tvisten om erstatning for brudd på
Page 9: Subsidiært: 2. Staten dømmes til
Page 13 and 14: tilfellet måtte et helt sett av re
Page 15 and 16: EØS-avtalen bygger på at skattere
Page 17 and 18: procedyrer må ikke resultere i at
Page 19 and 20: som varierte mellom 5 og 15 prosent
Page 21 and 22: En rekke andre avgjørelser fra EF-
Page 23 and 24: Ligheden mellem de to retssystemer
Page 25 and 26: uten å vise til den tidligere avgj
Page 27 and 28: Avgjørelsen vil da [med en individ
Page 29 and 30: Lagmannsretten konstaterer at ordni
Page 31 and 32: I Fokus Bank var spørsmål 2 som b
Page 33 and 34: ankende parter har vist til noen do
Page 35 and 36: Tilsvarende må gjelde i saken her.
Page 37 and 38: eises av de berettigede og ikke av
Page 39 and 40: any relevant element of EEA law, wh
Page 41 and 42: Det er et grunnleggende synspunkt i
Page 43 and 44: overskredet grænserne for sine bef
Page 45 and 46: 1365 Finanger II, dreide seg om man
Page 47 and 48: for hans livsinteresse” og dermed
Page 49 and 50: innebar at dommen anerkjente det s
Page 51 and 52: Verkooijen førte ikke til endringe
Page 53 and 54: har de anført, at de omhandlede sk
Page 55 and 56: 22 Det følger heraf, at den finske
Page 57 and 58: 55 På denne baggrund skal de rejst
Page 59 and 60: Selv om det manglende godtgjørelse
Page 61 and 62:
skattelovgivning som sondrer mellom
Page 63 and 64:
saksforholdet må gjelde et tidspun
Page 65 and 66:
fællesskabsretlige friheder til sk
Page 67 and 68:
Dom avsagt av EF-domstolen 14. dese
Page 69 and 70:
hensyn til hva som kan begrunnes ut
Page 71 and 72:
Når det gjelder godtgjørelsesfrad
Page 73 and 74:
med samme tyngde. Det må dessuten
Page 75 and 76:
Elkem ASA klaget ved advokatfirma T
Page 77:
Bekreftes for førstelagmannen: - 7
show all

BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?