BORGARTING LAGMANNSRETT - Domstolene

kr 620 972, begge beløp med tillegg av renter etter skattebetalingslovens
regler frem til utlegg av ligning det enkelte år, og med tillegg av renter etter
forsinkelsesrenteloven med forfallstidspunkt regnet fra utlegg av ligning det
enkelte år frem til betaling skjer.
Subsidiært:
2. Staten dømmes til å betale til B og C AS til sammen inntil
kr 13 910 400, og B og D AS til sammen inntil
kr 620 972, begge beløp med tillegg av renter etter skattebetalingslovens
regler frem til 24. februar 2007, og med tillegg av renter etter
forsinkelsesrenteloven fra 24. februar 2007 frem til betaling skjer.
Atter subsidiært:
3. Tingrettens avgjørelse vedrørende C AS og D AS oppheves og henvises til
tingretten for fornyet behandling.
For alle:
4. B, C AS og D AS tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og
lagmannsrett.
Staten ved Finansdepartementet har i hovedsak – anførslene er dels også gjengitt
nedenfor i drøftelsen av de enkelte spørsmål – gjort gjeldende:
Staten kan i hovedsak slutte seg til tingrettens begrunnelse; både kjennelsen og dommen er
korrekte. C AS og D mangler søksmålskompetanse, det var riktig å avvise søksmålene for
disse saksøkerne. Selv om det ikke er omtvistet at skatten i sin tid ble ilagt i strid med
EØS-avtalen artikkel 40, jf. EØS-loven §§ 1 og 2, er det ikke grunnlag for å kreve skatten
tilbakebetalt etter reglene om tilbakesøking eller erstatning.
Tingretten har korrekt lagt til grunn at de kjærende parter i D og C AS ikke har
søksmålskompetanse. Skattebetalingsloven § 48 nr. 5 går foran tvistemålsloven § 54 og
legger søksmålskompetansen til den som er ”skattepliktig”. Paragraf 48 nr. 5 gjør ikke
unntak for bestemte typer skatt. Det er aksjonæren, ikke det utbytteutdelende selskapet,
som er skattepliktig for det utdelte utbytte og som derfor har søksmålskompetanse etter
bestemmelsen. Avgjørelser i saker om kildeskatt er rettet mot aksjonærene og ikke det
utdelende selskap, og de er likningsavgjørelser etter ligningsloven § 11-1, jf. kapittel 2.
Selv om likningsmyndighetene forholder seg til det utdelende selskap og foretar
gruppelikning, er det aksjonæren som har klageadgang. Det skal nå tas en
prinsippavgjørelse der de riktige forhold må legges til grunn. Det kan derfor ikke være
avgjørende at Bergen likningskontor har behandlet klager fra D og C AS eller at alle
organer innenfor likningsvesenet ikke har vært helt konsekvente. Selv om skattelister ikke
er lagt ut, har selskapene fått melding om vedtakene, og skattyterne blir kjent med
likningen gjennom informasjon fra selskapet. Under enhver omstendighet er de kjent med
at det er trukket skatt ved utdeling av utbytte. Det er for øvrig ikke den manglende
utlegging av skattelistene som her har medført fristoversittelsen. Søksmålsfristen får
- 10 - Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn.