Fra fredens borg til krig og sorg

GOTTFRED BORGHAMMER 

FRA 

FREDENS BORG 

TIL 

KRIG OG SORG 

MEMOARBOK V 

STAVANGERFORLAGET

Av Gottfred Borghammer er tidligere utkommet: 

1 .*Fra spøk til alvor 

2.*Den som visste - 

3. Sistemann setter sluttstrek 

4. Lende'n 

5. Meninger om mangt og mye 

(20 radiokåserier og 8 epistler) 

6.*Lende1n i storm og striregn 

7. Pensjonist på interrail 

8. Adle kan snofla 

(40 petiter på dialekt) 

9. Stavangerske rariteter 

10. Folk og forhold i gamle Stavanger 

11. To repriser 

(En uhyggelig weekend, og Sistemann -) 

12. I et lite hus på 0vre Blåsenborg 

13. Vekslende kår i unge år 

14. Vandringen går videre - 

15. Mer spøk enn alvor (Firkløveren) 

- med appendiks: Gunnar Salvesens diktsamling 

«Små Stavanger-vignettem 

Bortsett fra dem som er merket med *), kan bøkene 

fortsatt skaffes. 

Fem originaltegninger av E. Kåre Johannessen. 

Sats, repro: Omega trykk as 

Trykk, innbinding: Aase Grafiske A /C 

Bind V utgitt år 1996 

O Stavangerforlaget 

Kampensg. 42,4024 STAVANGER, telefon 51 52 33 42 

ISBN 82-993594-0-6

FRA FREDENS BORG 

TIL KRIG OG SORG 

TILEGNET, 

i takknemlighet, 

den utrettelige 

fredsvennen 

og idealisten 

rektor 0. F. Olden 

(1016 1879-1812 1963) 

Fredssaken hadde i mellomkrigsårene i Stavanger 

en aktiv arbeidsgruppe, utvilsomt med mange 

sympatisører innen den jevne befolkning. 

Her i byen ble utgitt «Verden venter» med Olden 

som redaktør.

Til «Fredsdagen 1929~ skrev styreren ved Solborg Ungdomsskole, 

MIKAEL AKSNES, falgende dikt (med den 

illustrasjon som også nyttes på denne bokens omslag og 

tittelside): 

KYRKJEKLOKKER OG KANONER 

Det græt i kvar krå, det jamrar, det skrik. 

Det eimar av blod, det luktar av lik. 

Dei hegg, og dei skyt, dei siktar, det smell, 

og tusund på tusund dei stupar, dei fell. 

Det logar i hjarto av hemnhug, av hat, 

og nye vert sende, kanonar fær mat. 

Du kann ikkje tru, kor det skjerande var 

for kona og borni å skiljast frå far. 

Du trur ikkje, du, kor det kjendest for mor, 

då sonen, den siste, til slagmarki for. 

Og kona fekk melding om mannen som fall. 

Dei enkjor er mange, å du for eit tal! 

Og barnet det tidt gjenom glaset vil sjå. 

«No kjem då vel papa? no koma han må». 

Og barnet det stirer seg trsytt frå sin stol. 

«No kjem då vel papa? for no er det jol». 

Det ringer frå tårnet, det minner om fred. 

Kanonarne dundrar, dei «meiar» alt ned! 

I kyrkjorne syng dei um freden på jord, 

i skyttargrav ute ligg husbond, ligg bror. 

Å, vent med den songen, han gjer meg so sår. 

Det er ikkje freden, men slåsting som rår. 

So fager var songen av englar i kor; 

dei song til Guds æra, om freden på jord. 

Kvar vart det av freden, som me skulde få, 

når menneskji dei vilde hata og slå? 

Og kyrkja, dei kristne, vårt Ijos og vårt salt? 

Dei signa kanonarne, krigen, ja alt. 

Ål menneskebarn, du for Gud bøyg deg ned, 

og tilstå din brede, bed Herren om fred. 

Han synte ein veg, han, som kom til vår jord. 

Og freden me finn, om me går i hans spor. 

MIKAEL AKSNES

FORORD 

Forrige bind (IV) i memoarserien, nemlig «Mer spøk 

enn alvor», kan gjerne betegnes som et intermesso, der 

hovedvekten er lagt på det mer gemyttlige, artige stoff- 

tilfanget. Jeg har funnet det helt naturlig å la den boken 

plasseres som et ledd i serien, fordi den unektelig om- 

handler mye som har med min personlige utvikling å 

gjøre, ikke minst virksomheten ved byrået, som ble dre- 

vet i 42 år på Bergeland, men som også opprinnelig var 

tenkt å være et kortvarig intermesso. 

I og med at det er store mengder med stoff som det 

etter min mening vil være ønskelig å offentliggjøre, 

blant annet fra mine rikholdige brev- og artikkelsamlin- 

ger, øyner jeg ennå ikke avslutningen. Det kan her dreie 

seg om «lokalbokserien uten ende», selv om det kan 

komme på tale at andre personer må fullføre det jeg selv 

ikke lenger vil være i stand til, ettersom handlingslam- 

melsen i så hary alder utvilsomt vil gjøre seg gjeldende. 

Med hilsen til leserne fra Gottfred 

Etter at boken var klargjort for trykking dukket helt 

uventet opp en kvittering som skyldtes protesten mot å 

betale den pålagte «verneskatt» etter krigens slutt. Se 

sidene 206 / 7.

To små dikt fra 1931: 

Du skal elske nesten din som deg selv! 

Slik står det prentet i testamentet. 

Vær god og kjærlig, gjrar mot ham vel, 

da blir du en gang til Himlen hentet 

og mater dommeren, Herren, Gud, 

når timeglasset har rundet ut. 

Det er en sannhet for dem som tror 

og fester lit til sin Frelsers ord. 

Han som var mesteren i forvandling, 

som skapte ordene om til handling. 

Men han var gudesønn - vi er stav. 

Elsk du din neste, ja, bare prav! 

Det hender så ofte vi mennesker vil 

være dommer så streng for vår bror. 

Den dommen vi feller er helst ikke mild, 

bygger bare på noe vi «tror». 

Og da er det neppe det beste 

vi ynder å si om vår neste. 

Nei, helst er det gjerne de simpleste ting 

ryktesmedene ynder å spre rundt omkring 

bak offerets rygg. 

Ikke noen er trygg 

for slik atferd så sjofel og stygg.

STORE HENDINGER I 1934 

Samtidig med at jeg den 3. oktober 1933 etablerte min 

nye (midlertidige) byråvirksomhet, og noen måneder 

senere passerte min 25 års milepel, synes det som om 

dagboken mistet litt av sin umiddelbare tiltreknings- 

kraft. Jeg fikk unektelig andre ting å tenke på og bruke 

tiden og energien til. I august 1934 etterlyser jeg fra apo- 

tekenes innholdsrike skuffer og hyller et probat «skrive- 

klae-pulver», som jeg gjerne skulle ha anskaffet en bety- 

delig dose av, slik at ettertidens stavangere kunne få ut- 

vide sine underholdningsmuligheter og kjennskap til 

byens nære fortid. 

For ikke utelukkende å dvele ved mine egne personli- 

ge seirer og nederlag, opplevelser og filosofering, burde 

jeg la tankene dvele ved den spente situasjonen Europa 

for tiden befinner seg i. Nettopp i disse dager blir vi 

minnet om at det er 20 år siden den første verdenskri- 

gens utbrudd etter startskuddet i Sarajevo. Og akkurat i 

dette øyeblikket, da disse notatene papirfestes, ligger 

den tyske rikspresident Hindenburg på likstrå, mens 

skrikhalsen A. Hitler har klart å få seg utnevnt til ny 

rikskansler og enehersker i «Det tredje riket),, som de 

nye makthaverne kaller det. Rikskansler Dolfuss i 0st- 

errike er myrdet av Hitlers fanatiske tilhengere, og store 

italienske troppestyrker er plassert ved grensen. Stillin- 

gen har vært og er fortsatt høyst kritisk. 1934 er forresten 

utpekt som «redselsåret», da den siste store utryddelses- 

krigen skal gå av stabelen. Vi lever i det minste som på 

en vulkan. Intet er sikkert. 

KNUT HAMSUN 

fylte lørdag 4. august 75 år. Men denne verdensberømte 

forfatteren ville på d0d og liv ikke la seg hylle. Han had- 

de simpelthen «flyktet» hjemmefra. Forleden dag pas- 

serte han og fruen Stavanger i bil.

En av Aftenbladets medarbeidere hadde hellet med 

seg på jakten og fikk en kortvarig kontakt med det sele- 

bre ekteparet på gjennomreisen i Stavanger. Det vesent- 

ligste av beskrivelsen 2 / 5-34 gjengis nedenfor:

TUBERKULOSEN 

var i min oppvekst en fryktelig smittsom sykdom, som 

tok livet av mange mennesker, i første rekke ungdom. 

Dette har jeg tidligere pekt på, i første rekke i forbindelse 

med at min nære venn Sigurd Tønnessen ble et av 

ofrene. I bind I11 fortalte jeg på sidene 208-213 om hans 

avskjed med jordelivet julaften 1933, i en alder av 23 år. 

Mens han oppholdt seg på Hiimsmoen i Sand, fikk jeg to 

brev fra ham, 21. og 27. juni: 

Kjære Gottfred! 

Mange takk for brevet ditt, som jeg fikk i går. Det var 

svært hyggelig at du husket på meg. Som du ser svarer 

jeg også, selv om jeg har 39 grader. Som du vel har hørt 

av mor, ankom vi til Sand uten noen ulykker. Dagen etter 

hadde jeg nesten ingen temperatur. Så skulle jeg til 

doktoren. Jeg satt da i salongen i gjennomtrekk i to timer, 

og da jeg endelig kom inn, måtte jeg sitte halvnaken 

i tre kvart time. Jeg frøs så jeg hakket tenner og måtte 

få varmepose i sengen. Så ble jeg forkjølet, og temperaturen 

steg. Søndag var den nesten 40 gr. Jeg lå da i 

nybygget ganske alene hele dagen, så det tok på, det 

også, for jeg hadde ikke annet enn et skap å se på. 

Mandag ble jeg flyttet over i den gamle bygningen, til 

et værelse der det lå to andre. Den ene av disse var fra 

Stavanger og hette Olsen. Han ble et par dager etter 

sendt til Ramsvik, for helserådet hadde visst ikke råd til 

å holde ham på en slik dyr plass, som her på Hiimsmoen. 

I stedet for ham kom en annen stavangermann ved 

navn Mossige. Han var helt feberfri og fikk gå ut med en 

gang. Han måtte bare ligge i ti dager på grunn av blåsingen, 

så jeg ble liggende igjen alene. Blåsingen gikk dessverre 

ikke på meg, for det var sammenvoksinger akkurat 

der hvor jeg har sykdommen. Men jeg fikk allikevel 

prøve hva det var. Hvis ikke

pen går ned, skal jeg på byens sykehus for å foreta en 

operasjon. Den er ikke det minste farlig, men hvis den 

forløper heldig, har jeg oppnådd vel så meget som ved å 

blåse. Hele greia tar fra fire dager og opp til en uke. Her 

er 40 kvinner og 14 menn, ungdom alt. Hyggelig sel- 

skap. Jeg liker meg forresten godt her oppe. Med mange 

hilsener til deg og hele din familie og andre kjente, som 

vet at jeg er syk. 

Din Sigurd. 

P.s. 

Du trenger ikke være redd for at det skal følge noe smit- 

te med dette brevet, for både konvolutt og frimerke er 

klistret med vann. 

D.s. 

Sand, 27 / 6 -33 

Hvis noe galt skulle inntreffe, må du være så snill å si til 

mor at hun må gi en av Karlsruhe-studentene nøkkelen 

til den store kofferten som står der nede, og be dem ta ut 

alle bibliotekets bøker og alt armet som ikke er av verdi. 

Det andre kan de så ta med seg hjem i koffertene sine, 

eller hvis hun vil ha den store kofferten hjem, tror jeg det 

kommer til å koste meget, så hun må la dem sende den 

med godstog. Men dette er bare hvis det verste skulle 

skje. På forhånd takk! 

Sigurd. 

Og det var altså slik tragedien endte. Men som jeg i bind 

I11 skildrer den, i overensstemmelse med dagboknotate- 

ne, ble det for Sigurd, og dermed også for hans mor, in- 

gen tragedie, men en lykkelig overgang til noe han selv 

følte var en fantastisk realitet. «Det verste» viste seg alt- 

så å være «det besten, så ufattelig det enn kan virke for 

en nøktern «vitenskapelig» menneskehjerne.

På side 119 i bind I1 omtaler jeg en artikkel om den såkalte 

Ungdomshjelpen, som ikke ble offentliggjort fordi 

den av avisens medarbeidere som var personlig involvert 

i det halv-offentlige arbeidet blant byens mange ledige 

ungdommer, ikke lot til å dele mine synspunkter. 

Årstallet er 1932, da ledigheten vel var på høydepunktet. 

62 år senere (i 1994) fant jeg manuskriptet i arkivet. 

Fordi jeg mener det er viktig å belyse hvordan tilstanden 

var på dette tidspunktet, finner jeg grunn til å trykke 

artikkelen i nærværende bok, selv om jeg (på side 121 i 

bind 11) offentliggjorde et senere innlegg med tittelen 

pene sine, - det er så vederkvegende for dem å ta et lite 

tak etter års fortvilet lediggang. 

Men mangelen ved dette «jordlapp-systemet» er like- 

vel iøynefallende: Guttene får ikke noe igjen for strevet! 

«Jo, de får poteter i sin tid,» vil det innvendes. Ganske 

visst. Men hvordan går det så med de potetene? Jo takk, 

hjem til mor med dem! Utenom tilfredsstillelsen av å få 

være til litt nytte hjemme, gir arbeidet ikke guttene en 

øre i direkte fortjeneste. Og - la oss være oppriktige - 

hvem av oss vil ta på oss et større arbeid som ikke blir 

honorert? Enhver arbeider er jo sin lønn verd. Lønnen 

behøver slett ikke alltid være så stor, bare den er der! 

Den gir i hvert fall en viss tilfredsstillelse. Men, på den 

annen side, er heller ikke den klingende mynt alt her i 

verden. 

Det er neppe tvil om at dersom vi mennesker ville rette 

oss en smule mer etter det store «nestekjærlighetsprinsippet>>, 

som vår Messias har oppstukket for oss, 

ville den svære arbeidsledige ungdomsskaren være betydelig 

mindre enn tilfellet er i dag. Men jo stsrre nøden 

hos et folk er, desto større blir hjelpsomheten. Borte i 

Amerika skal det således i disse tider ikke sjelden forekomme 

at en familie, som har litt mer enn akkurat fra 

hånd til munn, tar en eller kanskje et par familier i «kost 

og losji>> uten vederlag. Om vi ikke nettopp går så langt 

hos oss, så skal vi ikke glemme at det er andre og mindre 

brysomme. måter å hjelpe hverandre på. Jeg minnes 

f.eks. ordtaket «leve og la leven. 

Husflid og nevenyttighet er selvsagt prisverdige nok i 

og for seg. Men det er ingen velsignelse i ved hjelp av 

sine mer eller mindre fremragende ferdigheter å berøve 

andre folk levebrødet - for å sette tingen på spissen. Synes 

f.eks. mine lesere at det hører noen steder hjemme at 

en familiefar soin sitter i god, fast stilling, når han kommer 

hjem om kvelden etter endt dagsverk, setter seg til å 

såle barnas og eget skotøy for å kunne skryte av hvor 

enestående økonomisk og fingernem han er - alt mens

skomakeren og hans familie tvers over gaten holder på å 

svelte i hjel av mangel på inntekter? 

La skomakeren få bli ved sin lest! 

Heller ikke er det smakelig at den velstående grosse- 

rer i fetevarer, sammen med sin sønn kontorfullmekti- 

gen, maler fasaden på sin villa og dermed overfladig- 

gj0r de arme malersvennene! 

Praktisk ungdomshjelp tenker jeg nok noen hver kan 

yte - i form av arbeid - dersom en bare er oppmerksom 

på det. Hør bare: De har gjerne et hagegjerde, en kirke- 

gårdsbenk eller noe liknende som De skulle ha reparert 

eller malt. Gjør det ikke selv, er De snill, men la en ar- 

beidsledig unggutt få den jobben (hvis De da ikke synes

det er nødvendig å få en snekker eller maler). Gi ham 

noen kroner for strevet, - så svært fordringsfull er han 

ikke, men så takknemlig for å bli gjort bruk av! Eller De 

har en hageflekk De skulle ha spadd om. La gutten få 

hjelpe Dem med det også! Omkostningene blir så mini- 

male at De neppe merker dem. Ved å ringe til et av med- 

lemmene i komiteen for «Ungdomshjelpen» er jeg viss 

på De vil få en pålitelig gutt, som egner seg for det vesle 

arbeidet De kan skaffe ham, og som dertil vil sette stor 

pris på det. 

En annen ting til slutt: 

Et kvinnelig medlem i Oslo-komiteen for «Ungdoms- 

hjelpenn fortalte nylig at hun hadde fått besøk av en 

staut, kraftig ung mann, som hadde beklaget seg over at 

hans mor måtte gå ute i arbeid mens han selv gikk der

uten beskjeftigelse. En innsender i et av hovedstadsbla- 

dene framholdt i den forbindelse at det neppe hadde falt 

noen inn at sønnen kunne overta morens jobb. Som for- 

holdet har vært inntil i dag, har det ligget under en gutts 

verdighet å stå ved en vaskebalje eller skure et kontor- 

gulv. Til nød kan det gå an å vaske opp kjørlene etter 

middagen. Tro om det ikke ville være på sin plass å få en 

radikal endring i denne - skal jeg si -undervurdering av 

arbeidets art? For kvinnen er snart ingen ting umulig - 

hun kan bli både sakfører og flyger. 

Ikke så å forstå at jeg personlig ville sette noen særlig 

pris på at det ble oppdradd en feminin mannfolkslekt - 

like så lite som jeg kan få meg til å hylle de maskuline 

kvinnfolkene. Men nøden har ingen rett. Og dessuten 

behøver en mannlig «vaskekone» aldeles ikke være iner 

feminin enn en hvilken som helst annen håndverker. 

Enkelte steder i utlandet er det unge herrer som tar jobb 

som hushjelp. Og en får inntrykk av at de skjøtter vervet 

like så godt som sine medskapninger av det annet 

kjønn. Det er bare hundreårig vane som gjør at vi like- 

som ikke finner oss riktig tilfreds med tanken. 

STAVANGER FREDSUNGDOMSLAG 

kunne 1013 1934 feire fem års jubileum. Notatene til min 

tale er oppbevart, men bare et konsentrert utsnitt skal 

tas med her, for å peke på ting som var aktuelle den 

gang, da betegnelsen «krisetider» ble brukt og så mange 

unge mennesker følte at de var tildelt en uvettig van- 

skjebne og kunne stille spørsmålet: «Hva vondt har vi 

gjort som skal lide dette?» Sørgelig mange av våre jevn- 

aldrede befinner seg i en fryktelig tilstand. En bekjen- 

nende kristen gutt betrodde meg nylig at han, når det 

var som verst, ikke turde gå forbi bryggene. En annen 

sa: «Hadde det ikke vært for foreldrenes skyld ville jeg 

neppe ha vært blant de levendes tall.» De som styrer i 

landet forsøker med enkelte tiltak, som f.eks. «Ung-

domshjelpenn og «Arbeidsfylkingen». En skolekamerat 

som nettopp var kommet hjem etter et opphold i USA, 

kunne berette om president Roosevelts tre C'er: «Con- 

servation - Camp - Corps», der gutter i alderen 15-20 år 

fikk en dollar pr. dag, pluss kost. Guttene var begeistret 

for presidenten og var villig til å gå i døden for ham. Min 

venn kunne fortelle at de som deltok, ble opplært i vå- 

penbruk. Roosevelt trengte en «livgarde», fordi han 

fryktet et «oppgjør» pga. de prekære tidene. I en rekke 

land har de det på samme måten (Hitler i Tyskland, 

Mussolini i Italia, osv.). Hos oss har vi jo «Leidangen» 

for å militarisere den oppvoksende slekt. Fredsung- 

domslagene skal vaire en av motvektene, om vi enda er 

fåtallige. Da vi startet laget i Stavanger, syntes ideen å 

«ligge i luften». Personlig hadde jeg vært en overbevist 

pasifist fra barneårene. Fru Olden holdt et foredrag i 

Totalen, og i min takketale kunne jeg betro henne og for- 

samlingen at jeg nettopp var i gang med å skrive en ar- 

tikkel for «Verdens Venter», med forslag om å stifte et 

fredsungdomslag. Like etter ble det holdt et offentlig 

møte, der laget ble stiftet. Resultatet etter de fem årene 

kan selvsagt ikke statistisk registreres. Men for den en- 

kelte har det vært berikende å ha et edelt ideal å arbeide 

for, og vi har også utad kunnet gjrare oss bemerket. Vi er 

et ledd i den store, verdensomspennende kjeden som 

søker å motarbeide krigsånden. Det kan pekes på den 

internasjonale fredsleiren nylig, omdelingen av «Sivil- 

lovene» til de vernepliktige, og arbeidet med stiftelsen 

av stavangeravdelingen av Norges Ungdomsherberger. 

Og sist, men ikke minst, arbeidet med å skaffe laget eget 

landsted, det var nesten et utrolig eventyr. Vi som vok- 

ste opp under krigen 1914-18 hørte om det grusomme 

som foregikk på slagmarkene. Hos oss hadde vi jo rasjo- 

nering og kamp for å sikre oss nødvendige forsyninger. 

Det er nesten å undre seg over at ikke hver eneste ung- 

dom i verden reiser seg til protest. Men dessverre er det 

slik at krigsforberedelse gjsres så tillokkende at det nær- 

mest kan virke fristende på mange unge, med fikse uni-

former, spennende våpen og kameratskap i leirkaserner, 

litt mer raffinert enn speiderleirer. Her har vi vår oppga- 

ve: Vi skal søke å vise medaljens groteske bakside, og 

peke på et vakrere ideal enn uniformer og våpen. Vi skal 

framelske uvilje til alt som har med dreping og lemles- 

ting å gjsre. På dette feltet har vi lov til å være fanatikere, 

og kjempe for nestekjærlighet og fredelige tilstander. 

INGEBJORG SLETTEN SOLGTE FREDSLODDER 

Kjære Borghammer! 

Oscars g. 14 B, Oslo, 2714 1934 

F0r frk. Stenersen forlot vår felles festlige hybel først 

på semestret, forærte hun meg bok nr. 959 av Norges 

Fredsforenings gaveutlodning. Nu dukker den frem i 

lyset, og det foresvever meg noe om datoen 1. mai (rent 

bortsett fra demonstrasjon mot hele vårt sørgelige Sam- 

fund). Det har lyktes meg å prakke på min nærmeste 

omgang noen lodder, men for øvrig betyr vedlagte fri- 

merker at middagen innskrenker seg til seikaker fra de- 

likatessen på hjørnet resten av måneden. Og absolutt 

ingen ny skriveblokk, som du ser av dette arket. Altså: 

Store ofre. Men hvad gjør man ikke for «freden>,? 

Håper det arbeides med fynd og klem i Stavanger. 

Oslo kommer nok med en gang, - nu er iallfall Falken- 

berg på krigsstien. 

Beste hilsen 

Ingebjørg Sletten 

Fra 1928 og noen år utover drev Fedrelandslaget en om- 

fattende virksomhet, ved hjelp av rundskriv, brosjyrer 

og offentlige møter. Kommunistfrykten var hovedargu- 

mentet i propagandaen, med en rekke landskjente per- 

soner i spissen. Om det her ikke dreide seg om noen par- 

tidannelse, virket det unektelig som om noe «lå i luf- 

ten», for å bekjempe den «røde fare». 

På neste side gjengis et av de lokale oppropene:

e Fedrelandslaget 

har stillet sig til mål r 

å vekke den nasjonale folelse til fullt liv i vårt folk og avvise en 

hver politikk som sØker eller er villig til å motta utenlandsk 

hjelp til gjennemf~relse av indre norske reformer, samt: 

å skaffe landet et sterkt nasjonalt styre, soim kan føre det frem til 

økonomisk gjenreisning og social fred. 

Som et f~~rberedende skritt i dette arbeide, har Fedrelandslagets 

Råd på et mote i Oslo fredag den 3dje februar 1928, besluttet 

straks å gå igany med å utforme pcsitive forslag. 

Vi retter en inntrengende opfordring til alle nasjonalsinnede 

menn og kvinner i landet olm å tre inn i vår organisasjon. Da 

skal vi gjennem intenst arbeide, uavbrudt inntil næste valg, skape 

det omslag i sinn og politikk sorn fedrelandet nu trenger. 

Meld Dem inn i Fedrelandslaget til Skagen 29, Stavanger. 

Fedrelandslagets Xådsstyre. 

J@rgen BlydSt, Jms insatJie, Severin Eskeland, 

Rj~rn Helland-Hanssen, Fridtjof Nansen. Ole Smdhrg. 

Til Fedr elandslaget 

Skagen 29, Stavang er. 

Undertegnede melder sig herved s'o,m medlem av Fedrelandslaget. 

Kontingent kr. 2900- Baer lagets merke !

EN UNG «UKJENT MANN», 

INGOLV HELLAND 

NORGES STUDERENDE UNGDOMS 

AVHOLDSFORBUND NSUA 

OSLO, 2. jan. 1934 

Kjære Gottfred Borghammer! 

Takk for sist! 

Jeg har fått et manuskript til tidsskriftet «Symra» fra 

handelsgartner Ingolv Helland. Da han imidlertid er en 

relativt ukjent mann, t0r jeg be dig være vennlig å gi mig 

noen opplysninger om ham. Er det en ung mann, har 

han noen tillithverv i avholdsbevegelsen og hvori består 

hans innsats? Det er alltid godt å kunne gi leserne litt 

orientering. 

Er takknemlig for svar snarest. 

Med hilsen 

Leiv Aalen 

Den unge handelsgartner Ingolv Helland ble senere 

stortingsrepresentant i flere perioder for Venstre i Roga- 

land. Han var ellers kjent som en frisk og populær (fol- 

ke-)taler. Den 2913 1996 fylte han 90 år.

MIN FORSTE UTENLANDSREISE 

Det skulle holdes en internasjonal ungdomskonferanse 

på den danske øya Fanø i samband med den store øku- 

meniske konferansen. Fra Norge var det b1.a. invitert to 

unge menn, den ene en sønn av sokneprest Klavenes i 

Bergen, den andre jeg, som ikke tilhørte noen kirke i det 

hele tatt (uten at noen var oppmerksom på den detal- 

jen). Oppholdet skulle være gratis, men reisen måtte vi 

selv sørge for. Helt til det siste var jeg sterkt i tvil om jeg 

skulle ta imot invitasjonen. Imidlertid hadde jeg hen- 

vendt meg til Kringkastingen i Oslo og spurt om de var 

interessert i et tjue minutters foredrag om konferansen. 

De stilte seg slett ikke uinteressert til forslaget, men ville 

nødig ta endelig avgjsrelse fsr manuskriptet forelå. Det 

var jeg ikke tilfreds med, for det første fordi jeg ikke ville 

dra ut på denne lange reisen uten sikkerhet, og dessuten 

ville det bli for langt sprang mellom konferansen og 

tidspunktet for plasseringen av reportasjen i program- 

met. Dermed ville emnet bli noe mindre aktuelt. 

Det kom umiddelbart etter svar fra programsjefen at 

de hadde satt meg opp torsdag 13. september kl. 1900 - 

ikke med 20 minutter - men en halv time! Honoraret var 

fastsatt til 75 kroner. Avgjørelsen var nå ikke så vanske- 

lig for meg å ta. Atter en gang var loddet kastet: Reisen 

ville finne sted. Et krevende oppdrag!. Men jeg skal greie 

det - selv om emnet må sies å være meg atskillig ukjent, 

og tretti minutter er jo nokså lang tid. Har jeg lykkelig 

overstått den jobben, tror jeg at jeg står foran en lysere 

framtid. Veien til mikrofonen skulle vel heretter ikke 

være så vanskelig å forsere, og for meg har dette ikke så 

ganske lite å bety. 

Ellers hadde jeg nylig en prat med redaktøren i Aften- 

bladet for å få truffet en avtale om meldinger fra konfe- 

ransen. Han mumlet også noe om ikke å binde seg før 

artiklene forelå. I det øyeblikket Kringkastingens avgjø- 

relse var fattet, følte jeg uvilkårlig en viss sødme ved å

hovere aldri så lite overfor den nølende avisredaktsren, 

i form av et brev, formet noenlunde slik: 

«Jeg har nettopp fått melding fra Rikskringkastingen 

om at de har satt meg opp på programmetl3. septem- 

ber med et halvtimes foredrag under tittelen «Kirke- 

lig fredsarbeid» - uten fsrst å forlange å få se manus- 

kriptet. En slik tillit er oppmuntrende og inspireren- 

de. Til tross for at en lignende tillit ikke umiddelbart 

kunne merkes fra Aftenbladets side, under den Sam- 

talen jeg hadde med redaktøren forleden dag, har jeg 

ikke henvendt meg til noen annen avis. Det er ikke 

utelukket at jeg kommer til å sende avisen en korre- 

spondanse fra den store internasjonale konferansen 

på Fanar.>> 

MED «BERGENHUS» TIL DANMARK 

Mitt livs første utenlandsreise skulle finne sted. Selvsagt 

valgte jeg den billigste reisemåten, og det var «dekks- 

plass» i ordets mest realistiske betydning. 

Her går jeg over til å beskrive reisen, slik jeg gjorde det 

i de håndskrevne brevene til min familie i Stavanger, så 

beretningen er høyst autentisk og personlig: 

København 20 / 8 -34 

Reisen startet fra min fødeby, der jeg steg om bord i 

D /S «Bergenhus» om morgenen, lørdag 18. august 1934. 

Det var allerede en hel del passasjerer på plass, både 

dansker, tyskere og nordmenn. Jeg kjente jo ingen av 

dem, men innledet samtaler med to landsmenn fra Høi- 

land og to danske studenter. Været var den første dagen 

svært fint, så vi på dekksplass hadde det (nesten) like så 

flott som dem på første plass - bortsett fra at disse fikk 

nydelig servering, mens vi unge proletarer måtte ta til 

takke med vår medbrakte niste.

Men så var det natten som stundet til, og da meldte 

forskjellen seg også på andre måter. Til bruk for oss 

dekkspassasjerer var det reist et svært seildukstelt over 

den ene av lastelukene. Der lå folk i rad og rekke, kvin- 

ner og menn, voksne og barn om hverandre. Den ene 

studenten, Hoilands-guttene og jeg foretrakk imidlertid 

å legge oss akterut, på selve dekket, under åpen himmel. 

Vi fant oss hver vår madrass og et par disponible ulltep- 

per. Jeg surret min gråsvarte kappe rundt hodet (med en 

liten pusteåpning) og sovnet. Det gikk jo godt an, men 

jeg ville nødig ha ligget slik hver natt! Stormen ulte om 

oss, men kappen gjorde god nytte. 

Klokken fem om morgenen våknet jeg, og sto da opp. 

(Det hadde den danske studenten allerede gjort.) Vi sat- 

te oss begge i noen gode stoler og nøt utsikten. Vakkert 

var det å se solen bryte fram i ost, - men akk, den kom 

ikke lenger, da det begynte å regne. Vi passerte sannelig 

også en flott gammeldags seilskute. Et nydelig syn! 

Tiden gikk langsomt. Men langt om lenge havnet vi i 

København. Etter å ha passert tollvisitasjonen vandret 

de to karene fra Hoiland og jeg oppover i byen, for å 

finne et passende hotell. Det ble sannelig en bråket his- 

torie. For det forste fant vi til å begynne med ikke noe

hotell i det hele tatt, og da det endelig lyktes, var det 

opptatt. Vi havnet da omsider i «Johanne Andersens 

Pensjonat», hvor vi fikk et rommelig værelse med to 

senger og en divan. Vi bestilte melk og spiste i fellesskap 

av min fyldige niste, som jeg var glad for skulle slippe å 

bli liggende lenger og bli hard. 

Den neste morgen syklet Høilands-guttene av sted. 

De skulle jo på langtur sørover, noe jeg selv også skulle - 

bare ikke på sykkel. Tok meg til å begynne med en tur ut 

i den gigantiske byen. Mitt første mål var å oppsøke pas- 

tor Sparring-Petersen, som jeg tidligere hadde skrevet 

til. Han var, som jeg fryktet, bortreist. Men det sto nav- 

net på en vikarprest på døren, og han skaffet meg et pent 

lite værelse på Misjonshotellet Ansgar. 

På min videre ferd gjennom byen besøkte jeg en kolo- 

nihave og en veldig kirkegård, som var så vakker at jeg 

umulig kan skildre det. Mandag ettermiddag var jeg i 

Dyrehaven. Det var også en sjelden opplevelse. Jeg så 

elefanter, flodhester, dromedarer, apekatter i mengdevis 

- b1.a. ei1 «menneskeape» - alle slags fugler, papegøyer, 

flere av dem så like Jakob at jeg ikke kunne merke noen 

forskjell. Det morsomste var å se de to dresserte sjøløve- 

ne. Det var nærmest utrolig hva slags kunststykker dis- 

se kunne gjøre. En opplevelse var det også å se rovdyre- 

ne (løver, tigere, ulver og bjørner) da de ble fodret. De 

fikk svære råe kjøttstykker, som de med grådighet slet i 

småbiter og fortærte. Jeg vandret omkring i haven i tre- 

fire timer. Gikk så til mitt nye hotell og spiste litt. 

Om kvelden var jeg ute og så på livet i gatene. Dere 

aner ikke hvordan dette tar seg ut i en slik kjempeby. Alt 

er overdådig opplyst. I alle kulører stråler de ulike lys- 

reklamene fra hustak og fasader. De kjempesvære ma- 

gasiner er badet i lys. Folk og kjøretøyer vrimler det av 

over alt. Ikke minst sykler, forresten. Alle synes å bruke 

de sistnevnte, gamle og unge. Sykler ser man henslengt 

utenfor hvert hus, så å si. Til slutt ble jeg helt «gang- 

sperr» i føttene. 

Dagen etter -tirsdag morgen - sitter jeg på sengekan-

ten og skriver dette. Benene er så ømme at jeg har vondt 

for å gå. Jeg må simpelthen «make» dem opp. Likevel 

har jeg bestemt meg for å bruke dagen til å bese noen av 

museene, og i kveld skal jeg i Tivoli. Får trøste meg til at 

jeg i morgen, onsdag, får hvile meg skikkelig ut på tog- 

reisen til Esbjerg. 

Det ble til at jeg i løpet av tirsdagen besøkte Thor- 

valdsens museum og Nationalmuseet, og kravlet deret- 

ter til topps i det såkalte Rundetaarn, hvorfra jeg kunne 

skue ut over hele den veldige stad, som jo med sine 

900.000 innbyggere er omkring atten-nitten ganger stur- 

re enn Stavanger! 

Dagen avsluttet jeg i Tivoli. Besøket her kan ikke be- 

skrives. Jeg besluttet at et annet år skal mor og jeg reise 

sammen til København. (0nsket kom aldri til å bli opp- 

fylt, noe som jeg i min alderdom sterkt beklager, selv om 

det ikke er sikkert at mor egentlig ville ha brydd seg så 

mye om en så komplisert opplevelse!) Tivoli er en veldig 

fornøyelsespark med underholdning av enhver art. Der 

er teatre, en rekke flotte orkestre, karuseller og alt mel- 

lom himmel og jord. Hundretusener av kulørte lamper 

er tent, opplyste vannfall er et betagende skue. Jeg var 

helt målløs av beundring.

Far jeg med overanstrengte, amme fatter skulle begi 

meg på «hjemvei» sent om kvelden, oppdaget jeg at jeg 

ikke hadde besokt den store musikkhallen. Tenk dere: 

Her satt et flott kjempeorkester på et halvt hundre mann 

og ga konsert! Jeg var helt henrykt da de tok til å spille et 

potpurri av «Den glade enke». Det overgikk selv radio- 

konsertene. - Jeg kjarte også med berg- og dalbanen. 

Det var med n0d og neppe jeg orket å slepe meg fram til 

hotellet, så trett og utslitt var jeg i fattene. 

Onsdag morgen bar det så av sted med jernbanen til 

Esbjerg. Turen varte flere timer. To steder måtte vi gå ut 

av toget for å bli transportert med noen veldige ferjer 

over fjorden. Ferjene var så svære at hele jernbanetog 

kunne trille om bord, foruten en masse biler og hundre- 

vis av passasjerer. Om bord var det store matsaler til 

bruk for dem som onsket å spise underveis. Til Esbjerg 

kom vi om ettermiddagen. Her-

Med Postvæsenets faerger tok det 20 minutter over til Esbjerg (som 

siden er blitt Stavangers danske vennskapsby). 

rundstykker med deilig smør, tebrød, «horli», med kaf- 

fe. (Jeg drikker mye kaffe her. Har ikke drukket en halv 

liter melk siden jeg var hjemme, men det gjør ikke noe!) 

Kl. 13 er det lunsj. Den består av en varm rett (f.eks. pøl- 

ser og poteter), så en kald rett, pålegg, salat, syltetny, 

br0d og til slutt kaffe. Kl. 16 er det te med smurte rund- 

stykker og kjeks. Middag spiser vi så kl. 18. Vi slipper å 

sulte, skjønner dere! 

Her er seksti ungdommer med i konferansen. De fles- 

te synes å være teologer (prester og studenter). Delta- 

kerne representerer sytten nasjoner, nemlig Danmark, 

Sverige, Tyskland, England, Amerika, Frankrike, Hol- 

land, Sveits, Polen, Osterrike, Ungarn, Japan, India, Ma- 

dagaskar, Belgia, Irland og Norge. Det er altså mange 

ulike tungemål. Men hovedspråkene er engelsk, tysk og 

fransk. Sant å si er det ikke så enkelt for meg å oppfatte

alt som blir dosert, men desto makeligere har jeg det. 

Hver morgen og aften er det andakt. Søndag skal vi ha 

utflukt. Da vil Esbjerg kommune spandere te og kaker 

på oss, og Ribe kommune frokost. 

Jeg reiser sannsynligvis fra Fanø førstkommende ons- 

dag, og blir i København til fredag, da jeg seiler hjem 

med den båten jeg reiste ned med, «Bergenhus». Skulle 

da være i Stavanger søndag. Kan vi ikke feire bestemors 

96. geburtsdag om kvelden, med sjokolade og fløteka- 

ker? Det kunne jo samtidig være en slags velkomstfest 

for den hjemkomne sønnen i huset, etter hans omflak- 

kende liv på havet og i fremmed land. Været er fin-fint, 

så i dag har jeg iført meg tennisskjorten og pulloveren. 

På mitt værelse ligger også min norske medrepresen- 

tant, Bernhard, sønn av sokneprest Klavenes, og en 

svensk prestekandidat. Dere må endelig la det bli lig- 

gende igjen noen ripsbær til jeg kommer hjem. 

Som dere ser skriver jeg alt om hinannen, slik det i 

farten faller meg inn (idet det jo er et privat brev som 

bare dere har anledning til å lese!). Jeg har enda atskilli- 

ge kroner igjen. Alt i alt tror jeg neppe jeg kommer til å 

bruke mer enn hundre kroner, selv om det blir et ubereg- 

net opphold i København torsdag og fredag. Så slutter 

jeg min lange beretning med å sende en varm hilsen til 

dere alle, ikke minst til lille bestemor, som jeg stoler på 

er god og frisk. En hilsen også til Jakob på sin bambus- 

pinne. Lengter han? 

Millioner hilsener fra Gottfied 

Jeg sendte også et par prospektkorthilsener hjem, der 

jeg ga uttrykk for at jeg i min utlendighet levde som en 

greve, med mange daglige måltider og solnyting i sand- 

dynene. Selv fikk jeg et brev fra mine pårørende, ført i 

pennen av tante Grethe. Hun kunne fortelle at «det hos 

oss er som da du reiste. Bestemor er nokså bra, men hun 

blir bedre når du kommer hjem. Hun tenker på deg og 

taler om deg til alle tider. Din mor er nettop gått til lyst- 

huset vårt i Rosendal. . . >>

Idyll på Fanø i 1934 

hadde jeg det ganske hyggelig. Her drev jeg en stor del 

av tiden med bading og soling - riktig nøt tilværelsen - 

endog når de andre delegatene satt innendørs på den 

store hovedkonferansen. Men med tanke på kringkas- 

tingsforedraget og at jeg unektelig skulle representere 

en spesiell gruppe av norsk ungdom, sier det seg selv at 

jeg også var nødt til å bruke atskillig tid til å samle stoff,

gjøre notater, lese dokumenter og «planlegge». Så noe 

fullkomment slaraffenliv var det jo ikke mulig å leve, og 

det var vel heller ikke meningen. Foruten prestesønnen 

fra Bergen og en nevø av den danske hotellverten, ble 

jeg kjent med en rekke andre unge representanter fra flere 

land, også noen «fargede». Av de eldre norske deltakerne 

kom jeg i personlig kontakt med landskjente personligheter 

som Margrethe Parm og teologiprofessoren 

Lyder Brun. Den senere biskop Karl Marthinussen var 

også en av delegatene, uten at jeg festet meg særlig ved 

det. 

Jeg hadde nesten slått vekk tanken om å skrive den 

antydede artikkelen til Aftenbladet, men så laget det seg 

slik at jeg fikk en del ledig tid i København, der jeg måtte 

oppholde meg et par dager på hotell, mens jeg ventet på 

båtavgangen til Stavanger, og derfor kunne anvende 

noen timer til skribentvirksoinheten. Ellers ville det være 

uklokt å la en slik historisk verdensbegivenhet gå 

meg helt forbi uten å nytte heivet til å tjene noen kroner 

til dekning av reiseutlegget, som jo ikke ble dekket av 

kringkastingen (noe jeg naturligvis ikke var frekk nok til 

å antyde). For øvrig var det ikke helt uten betydning å 

NORGE! 

Noen småunger leker h0yt oppe i en bakke, en fisker 

sitter nede ved strandkanten og bøter garnene sine - ro- 

lig og uforstyrret. En motorbåt med norsk flagg - Aldri 

har jeg stirret slik på mitt fedrelands trefargede symbol 

og oppdaget hvor vidunderlig det i virkeligheten er. 

BERETNING OM DET HISTORISKE 

KIRKEMDTET I 1934 

Når det gjelder avisartikkelen, hersket det ikke tvil om 

at redaktøren satte pris på den. Han gjorde stort num- 

mer av den i lørdagsutgaven, 8 /9 1934, b1.a. ved å rekla- 

mere for den dagen i forveien. Det var neppe for å «trøs- 

te)> meg, men han bekreftet senere muntlig at stoffet vir- 

kelig hadde interessert ham. Noe som også atskillige av 

leserne ga uttrykk for. Slik kom overskriftene til å se ut, 

her i sterkt forminsket målestokk:

Kirken må ikke mere passiv! 1 

Dem tyske rikrbiskop Miiller 

personnfiserer det prinsi p som Fane- 

nistet rettet det skarpe& angrep mot. 

Blir det konflikt med staten må de kristne erxe 

at ,,du skal adlyde Gud mer enn m e~neg. 

Kirkeautoriteter fra 27 nasjoner drøfter 

aktuelle problemer. 

Brev til Aftenbladet fraCotfredBor&amma 

Det er neppe noen grunn til å legge skjul på, at det 

slett ikke er særlig opmuntrende å være «fredsvenn» nu 

om stunder. Og det er sikkert med blandede følelser de 

fleste reiser til «fredskonferanser» for der å vedta mer 

eller mindre radikale resolusjoner til statsmaktene om å 

sette alle krefter inn på å forhindre en ny verdenskatas- 

trofe. 

Jeg sitter på et solløst hotellværelse i Kjøbenhavn og 

søker å samle mine inntrykk fra det store internasjonale 

kirkemøte på Fanø, hvorfra jeg nettop er kommet. Ser 

jeg ut av mitt vindu, møter øiet mørke, triste murgavler. 

Bare aller øverst til venstre kan jeg så vidt skimte et lite 

glstt av den klare blå himmel. 

Det er i grunnen et ganske typisk billede av den situa- 

sjonen verden for øieblikket befinner sig i. Også her er 

det mørke, triste «murer» som stenger. Og lysningen tør 

neppe sies å være stor. 

En lignende pessimistisk tone har det likeledes vært 

vanskelig å holde borte fra den årsmelding som blev 

fremlagt på den økumeniske konferanse. Det heter her 

blant annet:

«Året 1933 har vært et skuffelsens og mismotets år. 

Nasjonalismens metodiske opdragelse i voldsomhet og 

hatets ånd, den erkonomiske krise med sine tilbakeslag 

for alle riker, eksplosjonen av klasse- og rasemotsetnin- 

ger, det skjulte eller klart uttrykte ønske om ikke å redu- 

sere rustningene, men tvertimot ønsket om å utvide 

dem, er tilstrekkelige grunner til tvil og mismot hos 

fredsstifterne. Og det er ikke alt. Hertil må føies ennu 

ett: Folkeforbundets fremadskridende evneløshet - den 

organisme som er fredens hjørnesten. Det nytter ikke å 

nekte, at Folkeforbundet er sterkt medtatt. De brennen- 

de forhåpninger som omgav det i dets første dager, er 

endret til splittelse og desillusjonering.>> 

Initiativet til den kirkelige fredsbevegelse blev tatt no- 

en år før verdenskrigens utbrudd. I 1914 gikk man til 

oprettelse av det såkalte «Kirkelige verdensforbund til 

fremme av internasjonal forståelse», hvis motto er

kjente badestedet Fanø like utenfor Esbjerg. I konferan- 

sen deltok omkring 150 kirkelige utsendjriger fra 27 for- 

skjellige nasjoner og fra de aller fleste troessamfund, 

som for eksempel metodister, baptister, kongresjonalis- 

ter, presbyterianere, tsjekkiske brødremenighetsfolk, al- 

le grader av anglekanere osv. Det var en sjelden repre- 

sentativ og broket forsamling. Av de mest fremstående 

personer kan nevnes i fleng: Lord Dickinson, verdens- 

forbundets president, erkebiskop Søderbloms enke med 

sine to svigersmnner, professorene Runestam og Brilli- 

oth, dr. Ladman, den populære amerikanske «radiopre- 

dikant», rektor Bjørkquist, professor Geisman, biskop 

Amundsen, professor Lyder Brun, Norge, og de gresk- 

katolske erkebiskopper Stephan av Sofia og Irenæus av 

Novi San. De to siste vakte i sine maleriske drakter be- 

rettiget opsikt. En annen slags opsikt vakte imidlertid 

utsendingen fra den nyskapte tyske rikskirke, biskop dr. 

Heckel. Biskoppen Itom med et følge på ikke mindre 

Biskop Heckel Lord Dickinson 

33

enn 2 jurister og 2 sekretærer. (De tyske kirkeopponen- 

ter var av riksbiskoppen nektet å la sig representere på 

konferansen - for konsekvensens skyld, naturligvis.) 

Samtidig med dr. Heckel kom også den engelske bi- 

skop Bell, som vel sterkere enn noen annen har opptrådt 

mot riksbiskop Muller. Det viste sig for ravrig, da det led 

mot slutten av inratet, at avisene skulde få en ny og enda 

mer spennende «knalleffekt» til å lage svære frarstesides 

overskrifter på. Da vi den siste dag satt ved lunsjen kom 

det svevende et digert militærfly med hakekors, så å si 

like over hodene våre. Flyet dalte ned ikke langt borte 

fra hotellet, og ut steg selveste overkirkeråd Birnbaum, 

utsendt direkte fra den tyske kulturminister Jager. Det 

er nemlig ikke til å komme bort fra, at rikskirken hadde 

en eller annen spion tilstede for å kontrollere at Heckel 

ikke sa mer enn man kunde underskrive i Berlin. Såvidt 

man kan forstå skal biskopen i et hemmelig komiternø- 

te, hvor han trodde sig helt sikker, ha talt en smule fritt 

ut (hvad han på ingen måte gjorde i de offisielle møter). 

Allerede samme dag forelå hans uttalelser i Berlin! Så 

var det altså man sendte overkirkeråden for om mulig å 

gjøre «skaden» mest mulig god igjen - hvad man van- 

skelig kan si lyktes. 

KJEMPESENSASJONEN 

Konferansens forhandlinger kom for en ikke liten del til 

å dreie sig om den tyske kirkes stilling. Man vilde gjrare 

et ærlig forsark på å komme den ikke helt ubetydelige 

kirkeopposisjon i Tyskland til hjelp og hindre kirken 

mot en altfor sterk uniformering, som synes å true. Det 

var utvilsomt denne omstendighet som fikk den danske 

avis Politiken til å skrive fralgende i forbindelse med kir- 

kemøtet: «Det er verdenshistorie som i øieblikket skjer 

på den lille vesterhavsray. - Med beundring har omver- 

denen fulgt den siste kamp for åndelig frihet i Tyskland, 

og nu er plutselig Fanra blitt stedet hvor kirkene utenom

I Dag kommer Resolutionen om Staten og Kirken 

landet tar standpunkt til kampen. Den lille ny er sikret 

en plass i kirkehistorien.» 

«Standpunktet>> fremgår av den resolusjon som blev 

offentliggjort. 

De farrste dager blev anvendt til forskjellige komitemarter, 

holdt for helt lukkede darrer. Det var bare de tre 

siste dager pressen fikk adgang til møtene. 

Det farrste innledningsforedrag blev holdt av professor 

Runestam fra Uppsala om «Kirke og stat>>. Professoren 

kom inn på den dyptgående religiøse og moralske 

krise i verden idag, og forklarte hvorledes menneskene 

synes å tape troen på sig selv og derfor samler sig om 

autoritetene. 

Det neste emnet man behandlet var (

Ungdomsrepresentantene fra mange land pa" hotelltrappen. Gottfred 

ytterst til høyre i nestøverste rekke. 

gelse ser verden som en del av det himmelske kongerike. 

Vi må derfor overbevise våre egne og andre kristne 

folk om at verdens nasjoner er en familie i Guds kjærlighetsrike. 

Vi må fryktl~st i ord og handling bringe budskapet 

om Guds rike. - Nasjonene krever sikkerhet og 

tror at denne bare kan opnås med våpenmakt. Kan ikke 

kirken vise retningen? Tusener av ungdom venter å se 

kirken som den der stikker ut veien. 

Ungdommen venter, ja. Men den vil også gjerne selv 

være med å utrette noe. Innen den økumeniske bevegelse 

har man således oprettet en egen ungdomsavdeling 

med ledelse i Geneve. 

I forbindelse med kirkem~tet på Fan0 arrangerte man 

også en ungdomskonferanse, hvor ikke mindre enn 18 

nasjoner var representert, deriblandt Japan, Madagaskar, 

India og Amerika, for å nevne de deligerte som var 

kommet den lengste veien. Tyskerne dannet den støirste 

gruppen. - Også de unge hadde valgt emnet «Kirke og

stat» som hovedtema. Dessuten diskuterte mai1 det vik- 

tige problem: «Hvilken stilling skal vi som kristne ta til 

staten når den kommer i konflikt med de kristne prin- 

sipper?» Efter en grundig behandling av emnet vedtok 

man en slik resolusjon: 

«Man 11ar i de senere år vzrt vidne til en styrkelse av 

statens liv og statens forsøk på å bli enerådende i det 

åndelige liv. De fleste kirker har simpelt hen nøiet sig 

med å svare ined akademiske protester, eller de har und- 

dratt sig sitt ansvar. På grunnlag av Bibelens åpenbaring 

fastslår vi, at 

a) Kirken - hvis vesentligste opgave det er å forkynne 

Guds ord - kan ikke være en funksjon, selv ikke den 

hsieste funksjon av staten. Kirke11 arbeider i staten, men 

den er ikke av staten. Den er uavhengig i sin forkynnelse 

og derfor, i selve sin eksistens, uavhengig av simple na- 

sjonale formål. Særlig bor den ikke gi sin velsignelse til 

noen som helst krig. Med henblikk på statens voksende 

krav bar kirken opgi sin passive stilling og uten frykt for 

Av denne internasjonale gruppen kjennes bare navnene på de to norske 

personene til venstre på bildet, nemlig Gottfred og Bernhard Klavenes. 

37

fralgene forkynne Guds vilje. Derfor opfordrer vi kirke- 

ne til å si seg løs fra enhver kirke som ikke stemmer 

overens med denne samhrarighetsfralelse, under det på- 

skudd at deil ikke er kristen. 

b) Skjrant kirken ikke brar skride inn i politiske stridig- 

heter, bnr den imidlertid opfordre sine medlemmer til å 

studere sosiale og politiske spnrsmål med henblikk på 

handling. Denne handling, for hvilken medlemmene 

enkeltvis er ansvarlig, vil sette sig som opgave å bygge 

en stat, hvor det er fullkommen frihet for det kristelige 

liv. 

C 14 R I 5 TE L t G r" M&@, A 17 +b Tirsdag den 88. August 1934.. 

Det store Opgsr paa Fanømødet. 

Biskop Aulen, Sverige: ,,Biandiingsreligi~~~sitet med 

Menrieskef~rherligelse betyder en Forgiftning 

af Kristendommen".

c) Når den kristne i sitt eget liv står overfor konkrete 

problemer, bør han treffe sitt valg i lyset av dette prin- 

sipp: «Man bør adlyde Gud mer er-in mennesker». 

I flukt med punkt c vedtok man også en resolusjon 

som beskjeftiget seg med spørsmålet om oprettelse av 

siviltjeneste i stedet for militærtjeneste, -noe vi for øvrig 

her i Norge allerede har innfsrt. 

Jeg skulde kanskje også nevne en resolusjon som de 

eldre vedtok på sin konferanse, hvori det heter: «Vi ser 

med forferdelse på at det atter er dem som anser en ny 

krig som uundgåelig. Under disse omstendigheter ret- 

ter vi en inntrengende appell til alle dem som bekjenner 

sig til å ville følge Kristus om av all makt å strebe etter å 

lede sine nasjoner inn på fredens vei». 

Konferansen arbeidet den hele tid under høitrykk - til 

dels måtte også nettene tas til hjelp. Den eneste gangen 

man tillot sig en liten pust i bakken var sistleden søndag, 

da man hadde en strålende utferd til den gamle eiendommelige 

by Ribe. I den overdådig vakkert utsmykte 

domkirke her blev det holdt en stilfull gudstjeneste med 

preken av dr. A. Runestam fra Uppsala. Derefter bsd 

Ribe kommune på lui~sj i klubbens hotell. 

Efter at man hadde besett de eldste bydeler og St. Catherine-klostret, 

gikk ferden videre til Esbjerg. Denne by 

er ganske ny, så skal man vise de tilreisende noe her, må 

det være noe hypermoderne. Besøket i byens sist opfsrte 

folkeskole imponerte de fleste av gjestene. Omvisningen 

blev avsluttet i Alderdomshjemmet, hvor kommunen 

trakterte rikelig på te og kaker. 

Dette var i grove trekk det som foregikk på årets økumeniske 

konferanse, som er blitt tillagt ikke liten kirkehistorisk 

betydning. Enten man er tilbsielig til å ville 

overvurdere konferansens verdi, eller man på den annen 

side søker å tillegge det hele en ganske uvesentlig 

betydning, må man dog kunne være enig i at intet arbeid 

har stsrre aktualitet nettop nu, enn på alle felter å

Gottfred, med hvit skjorte og slips, sammen med ærverdige prelater pa" 

besøk i en «klosterhave» i den gamle byen Ribe. 

søke å finne en lmning ut av den kritiske tid vi gjellriem- 

lever. Og kirkens opgave er ikke den - som mange synes 

å mene - å holde sig passiv her, men med all kraft å lede 

både statsmaktene og den menige mann inn på den rette 

sti - den sti som Kristus for 1900 år siden har stukket ut. 

p.t. Kjrabenhavn, 1. september 1934. 

En ting jeg tydelig kunne registrere etter at artikkelen 

var offentliggjort, var en endret atmosfære i redaksjo- 

nen, de var plutselig blitt så ualminnelig «sste» mot 

meg. Sjefredaktøren forsikret endog at han ville lytte til 

mitt radioforedrag når dette skulle gå av stabelen. Det 

samme skulle noen av de andre også, lot det til. På den- 

ne tiden var det jo bare ett eneste radioprogram, så det 

ble flittig benyttet av alle som hadde et apparat innen 

rekkevidde. Utsendelsene fra de lokale stasjonene var 

særlig attraktive på de respektive stedene når de ble til- 

delt sendetid. (For dem som i vår tid er vant med å fråtse 

i et overdådig antall programmer, kontinuerlig dag og 

natt, virker vel dette som et utrolig eventyr.)

FRED TIL BOT FOR BITTERT SAVN 

Selv om noen av mine lesere gjerne må mene at det snart 

blir vel mye «fredsstoff», er jeg frimodig nok til også å 

gjengi begynnelsen av foredraget «Kirkelig fredsar- 

beid» som jeg holdt i NRK torsdag 13. september 1934, 

for samtidig å kunne få med en skildring av kvekernes 

virksomhet, som jeg alltid har verdsatt, i og med at den 

harmoniserer med mitt eget livssyn: 

Kjære lyttere! 

Dersom man i stedet for «Kirkelig fredsarbeid)> hadde 

satt «Kristelig fredsarbeid», ville det nesten på sett og vis 

ha lydt som litt av et paradoks. Er det nemlig ikke slik, at 

«kristendom er i en sumpedens evangelium»? - I og med 

at kristendommen blir forkynt, skulle vel også englenes 

fredsbudskap fra Betlehemsmarkene bli ført videre. 

Nå vet vi dessverre av sørgelig erfaring, at det ikke 

alltid er slik, at kristendom og fred går så trofast hånd i 

hånd som man med rimelighet kunne vente. Jeg tenker i 

denne forbindelse ikke mest på splittelsen innen selve 

kristenheten -- de mange organisasjoner som i realiteten 

arbeider for ett og samine mål, men som likevel står der 

og sliter i hver sin ende, og som dermed er med og svekker 

respekten ikke utelukkende innad, men kan hende i 

første rekke utad, hvorved jo slagkraften nødvendigvis 

også må tape i verdi. Dette er problemer som ligger 

utenfor inin ramme, og som jeg på ingen måte føler meg 

kompetent til å gi mig i kast med. 

Det jeg ville peke på, var imidlertid den tragedie vi for 

eksempel under verdenskrigen (1914-18) var vitne til, 

nemlig at Kirken, i stedet for å bruke sin autoritet i fredens 

tjeneste, til dels var med og signet det djevelske 

drama som utspant seg nasjonene imellom. - At prestene 

i den ene staten kunne være med og velsigne våpnene 

og be om Guds støtte for sitt fedrelands hær, mens 

prestene på den andre siden av grensen foretok akkurat 

den samme handling, - det var ikke bare sørgelig, men

likefrem bespottelig. (Skulle vi opleve en ny verdenskatastrofe, 

hvis uhygge vi i dette øyeblikk bare kan ane en 

smule av -ja, da har vi slett ingen absolutt garanti for at 

ikke historien også på dette område gjentar seg.) 

Fred. Javisst er vi enig, de aller fleste av oss, at fred er 

det beste. Det er når det er tale om midlene til oppnåelse 

og bevarelse av freden, at uenigheten melder seg. 

Vi kjenner til at ikke så få av kirkens autoriteter sogner 

til den utbredte oppfatning, at krig er en Guds straffedom 

over synden. Så lenge denne eksisterer, vil det nærmest 

være rådløst for menneskene å hindre at katastrofen 

inntreffer. 

På den annen side er det mange som ikke finner en 

slik oppfatning helt tilfredsstillei~de. Det vil si, de mener 

at menneskene er i besittelse av så meget godt stoff, at de 

kan avholde seg fra å la en eventuell konflikt gi seg utslag 

i kamp med blanke våpen. I like sterk grad som det 

i et land ved intens påvirkning kan skapes en viss, slett 

ikke helt ufarlig, krigspsykose - en viss trang til å ville ta 

hevn over en mer eller mindre reell urett som måtte være 

begått mot landet - i samme grad er det mulig å oppelske 

en fredsvilje, som i hvert fall gjør væpnet angrep 

u tenkelig. 

Det skulle ligge helt naturlig til rette for dem som bekjenner 

seg som Jesu Kristi tiihengere og venner å ta 

denne - bruk gjerne uttrykket gigantiske - oppgave på 

seg. «Kristendom er i en sum fredens evangelium.» Et 

slikt evangelium er virkelig verd en innsats, -ja, om det 

så var, et offer. 

Jeg sltal ikke i dette foredrag søke å gi noen historisk 

utredning om de kristnes stilling til krigsproblematikken. 

Jeg tror imidlertid det vil være på sin plass å ta med 

et aldri så lite avsnitt om kvekernes arbeid for freden, da 

det uten tvil er disse som har hatt de klareste linjene på 

dette område og virkelig har gjort en personlig innsats. 

Allerede da kvekerismen oppstod i det 17de århundre, 

gjorde den seg bemerket ved sin utpreget fredelige 

innstilling. Det virker nesten rart å si det, fordi det skulle

synes så selvfølgelig, nemlig at de så slektskapet mellom 

menneskene uansett landegreilser: Vi er alle søsken 

- barn av samme Far. For Gud eksisterer det ingen 

rangs- eller klasseforskjell. Alle skapninger bærer noe 

opphøyet inne i seg. Hvordan skal man under disse omstendigheter 

kunne løfte sverd mot et annet menneske? 

Mot et annet folk? - Nei, her er ikke spørsmål om enten 

- eller. Her er heller ingen mellomvei! Kvekerne viste i 

praksis at det virkelig går an å bygge samfunnslivet på 

solidaritetens og nestekjærlighetens grunnvoll. Jeg skal 

bare peke på det såkalte «hellige eksperiment» William 

Penn gjorde i Pennsylvania da han grunnla denne staten 

i 1680-årene. Det var ikke bare et «hellig>> eksperiment, 

men det var, hva vi vil kalle, et høyst risikabelt eksperiment. 

Vi skal nemlig huske på at det var

de gj~re sitt ytterste. Som et slående eksempel er det tilstrekkelig 

å peke på deres imponerende frivillige virksomhet 

under verdenskrigen 1914-18. Disse foraktede 

«lovbrytere» satte seg fore - akkurat som under den 

fransk-tyske krig i 1870 - å bringe hjelp til de mange lidende, 

ikke bare deres egne landsmenii, men kanskje i 

like sterk grad til fienden, som jo også var deres egne 

«søsken,>. Man tok seg av de sårede og flyktningene, de 

husville, de hjelpelsse barn og ulykkelige kvinner. - 

Med dette storslagne samaritanarbeidet vant kvekerne 

ikke liten anerkjennelse, selv blant dem som gjerne betrakter 

en militaernekter som en ussel landsforreder. 

Initiativet til den organiserte kirkelige fredsbevegelse 

ble tatt noen år far verdenskrigens utbrudd ved at man 

arrangerte noen prestemøter med representanter fra 

England og Tyskland. Disse to land hadde holdt på å 

kappruste en tid, og det så nærmest ut som om man ikke 

ville kunne unngå et sammenstøt. Det var under disse 

omstendigheter at enkelte blant geistligheten i England 

følte seg kallet til å sske å oppnå en vennskapelig forbin- 

delse mellem de to nasjoner - gjennom kirkene. Man føl- 

te at «kirken ikke gjorde helt sin plikt overfor de interna- 

sjonale spsrsmål». -Det frarste møtet ble holdt i 1908, og 

året efter dannet man en felles nemnd, et råd bestående 

av representanter for den tyske og engelske kirke. Etter 

hvert utviklet arbeidet seg, slik at man fikk utvidet rin- 

gen til å omfatte stadig flere kirkesamfunn. 

I august 1914 fikk man i stand det første internasjona- 

le mste i Konstanz. Her var 20 land representert med 90 

delegerte. -Nettopp som man kom til Konstanz, var det 

krigen brst ut. Det viste seg derfor vanskelig for mange 

av de anineldte deltagere å slippe fram til bestemmel- 

sesstedet. Keiser Wilhelm hadde imidlertid gitt ordre 

om at møtet ikke måtte bli forstyrret. Men man kunne 

sitte inne i forhandlingssalen og lytte til takten av de 

mektige soldatkolonnne som dro av sted til fronten. Det 

må uten tvil ha skapt en eiendommelig ramme omkring

møtet. -Konferansen blev senere fortsatt i London, - åp- 

ningen her fant sted akkurat på den dag da England er- 

klærte Tyskland krig. Men «Verdensforbundet til frem- 

me av internasjonal forståelse» var stiftet med erkebis- 

kopei? av Canterbury som president. - Krigen la jo en 

viss demper på arbeidet, men ikke før var freden inn- 

trådt, før man igjen tok fatt med internasjonale konfe- 

ranser. 

Forbundets motto er: «Åndens enhet i fredens bånd». 

Og formålet er uttrykt slik: «Fred, velvilje og god forstå- 

else mellom kirkesamfunnene, nasjoneile og klassene. 

Man søker å forene alle kirkesamfunn: Lutheranere, re- 

formerte, gresk-katolske, anglikanere og andre i felles 

bestrebelser for å skape den sinnenes avrustning som er 

forutsetning for voldgift, alminnelig avrustning og rett- 

ferdighet for nasjonale og religimse mindretall. Målet sø- 

kes nådd gjennom gudsqenester, konferanser, litteratur 

og møter, ved benyttelse av radio og presse. Også ung- 

dommen smker man å få med i arbeidet ved å avholde 

særlige internasjonale mmter, leirer og så videre. 

Forbundet har nå avdelinger i 37 land, og har sitt ho- 

vedsete i Geneve, hvor ledelsen er lagt i generalsekretær 

Henriods hender. Den nåværende president er Lord W. 

Dickinson i London - en høyt ansett personlighet i den 

engelske kirke. Han har vært Storbritannias offisielle 

utsending i Folkeforbundet og er for tiden medlem av 

det engelske overhus, utnevnt av den tidligere arbeider- 

regjering. Opprinnelig var Lord Dickinson advokat, 

men hans utpregede kirkelige og sosiale interesser har 

fått ham til å ofre det meste av sin tid for «Kirkelig Ver- 

densforbund». 

I 1925 hadde forbundet en konferanse i Stockholm. 

Her var det man satte ut i livet biskop Søderbloms id6 

om å skape en ny bevegelse, som skulle ta seg av de mer 

sosiale problemer, som man ikke kan overse dersom 

man akter å gå inn for å skape en intim mellomfolkelig 

forståelse. Denne «Stockholms-bevegelsenn - eller «Det

kristne verdensråd for liv og arbeid» (Life and Work) 

har utvilsomt hatt sin store oppgave, og kanskje ikke 

minst nettopp i våre dager da så sterke brytninger gjmr 

seg gjeldende. - Således uttalte blant annet den kjente 

engelske biskop Bel1 på kirkemmtet i Danmark forleden 

dag: «For ni år siden da Stockholm-konferansen ble av- 

holdt, var den id6 konferansen syntes å uttrykke, en 

smukk drmm. Dens mål var et på tjenersinn grunnlagt 

fellesskap mellom alle kristne kirker, og onsket om dette 

måls gjennomførelse var født av tidens elendighet. Si- 

den 1925 har mangt og meget forandret seg. Var derfor 

gjennomfmrelsen av Stockholm-konferansens program 

dengang et ønske, så er det nå en nødvendighet.» 

Her i Norge tor det være at disse to bevegelser jeg her 

har nevnt ikke er så svært godt kjent. Grunnen må vel 

nærmest være den, at man her til lands ikke har funnet 

det påkrevd å sette i gang noe stort apparat for det interkirkelige 

fredsarbeid. Man har vesentlig konsentrert seg 

om å få vakt interesse for arbeidet blant prestene i statskirken 

og i dissentermenighetene. De aller fleste av 

geistligheten synes å omfatte saken med sympati og interesse, 

er på sett og vis aktivt med, om det enn kan være 

delte meninger om aktivitetens styrke. Således kan nevnes 

at landets 7 biskoper (i 1934) står tilsluttet verdensforbundet 

som presidenter og ærespresidenter. Det er 

sagt - og utvilsomt med rette - at i Norge kan man finne 

åpne hjerter og kirkedmrer for det kristelige arbeid for 

fred og forståelse mellem nasjonene. 

Motivet for kirkens direkte fredsarbeid skulle i grunnen 

ligge nokså nær opp i dagen, og jeg har for så vidt 

allerede antydet noe av det under min omtale av kve- 

kerne~ arbeid. - Det er nylig sagt av en dansk prest, at 

når man tenker på ordet «kirke», får man - eller iallfall 

burde man få - noen tanker og inntrykk i ens bevissthet, 

som er stikk imot de tanker og inntrykk man får når man 

tenker på ordet «krig». Man føler likesom straks, at det 

mellom de to ordene er en dyp og uoverskuelig kløft. De

kan umulig forenes. Når man tenker på kirken - eller 

skal vi heller si: kristendommen - og man samtidig ten- 

ker på dens stifter og opprettholder, så må man uvilkår- 

lig tenke på noe godt og edelt. -Tenker man derimot på 

krigen, må man likesom . . , ja, jeg vet ikke hvordan de 

enkelte reagerer, men på noe godt kan man i hvert fall 

vanskelig tenke. Krigen er kristendommens svorne fien- 

de. Det er tilstrekkelig å peke på den forrående innflytel- 

se for eksempel skyttergravslivet har på soldatene. Man 

skal ikke ha lest meget av krigslitteraturen før man får et 

uhyggelig billede av det. 

På en konferanse i Eisenach i 1929 vedtok Verdensfor- 

bundet og siden også de nasjonale organisasjoner i over 

30 land en uttalelse, hvori det blant annet heter:«Vi tror 

at krig som et middel til å løse internasjonale stridighe- 

ter er uforenlig med Kristi ånd og metode, og derfor og- 

så uforenlig med den ånd som bør herske i hans kirke.>, 

Er man klar over denne kjensgjerning, skulle de kristnes 

stilling til spørsmålet være avgjort. 

(Her utelates den delen av foredraget som omhandler 

Fanø-møtet, fordi den er tatt med i avisartikkelen. Men 

avslutningeii gjengis): 

Muligens tør det være at lytterne vil ha fått inntrykk 

av at det for tiden hersker en snev av pessimisme når det 

gjelder det organiserte fredsarbeid. Jeg skal i så fall ikke 

benekte det. Tiden innbyr jo ikke akkurat til noen særlig 

optimisme - skjønt det jo er denne man ved enhver lei- 

lighet mest mulig må nøre og fremelske. Men som inn- 

ledningsvis antydet, har vi - dersom en ny verdenska- 

tastrofe skulle inntreffe - ingen garanti for at vi ikke at- 

ter blir vitne til at kirken nedber Guds velsignelse over 

våpen og soldater. Det er en hypotese. Vi skulle inderlig 

ønske at den ble gjort sørgelig til skamme. Forhåpnin- 

gen er selvsagt at den samlede kristenhet tar sitt avgjø- 

rende standpunkt mot alt som krig og ufred heter. At 

den virkelig i handling vil bevise at det ikke bare er en 

tom frase, dette at «kristendom er i en sum fredens evan- 

gelium». Verden venter. La den ikke vente forgjeves!

Mitt navn hadde stått på prent i alle publikasjoner som 

offentliggjorde radioprogrammene, i Kringkastingens 

eget «Programblad» endog med foredragsholderens 

portrett. Siden dette bare er en intim betroelse til dagbo- 

ken, er det ingen grunn til å legge skjul på at foredraget 

nærmest ble en suksess. En prestasjon, mer enn et slum- 

petreff, må det sies å være at de tretti minuttene (for ikke 

å si 1.800 sekundene) ble utnyttet maksimalt, uten noen 

overskridelse. Jeg hadde på forhånd gjort avtale med 

domorganist Fredrik Sagen at han på klokkespillet i 

Domkirken skulle spille «Fred til bot for bittert savn>>, 

som furste nummer umiddelbart etter at mitt foredrag 

var avsluttet, og for alle som lyttet på lokalsendereli ble 

denne «fredssalmen» ei1 verdig avslutning på program- 

met. (Den daglige 15 minutters klokkekonserten gikk 

ikke ut på riksnettet, men var i flere år et fast innslag på 

Stavanger-programmet fra kl. 1900.) 

Etter disse store begivenheter som jeg har fått oppleve 

i de siste månedene, kan jeg atter stille spørsmålet: «Elva 

nå, unge manil?» Skal jeg gå en mer spennende framtid 

i mute - eller - - ? 

WERNER 

Den eneste innfødte dansker jeg ble kjent med under 

Fanø-oppholdet, var hotelleierens sympatiske unge ne- 

vø, Werner. Han var musiker, men mest av alt interessert 

i å utdanne seg som ballettdanser, noe det lot til at han 

hadde anlegg for. Etter hjemkomsten sendte jeg ham en 

hilsen, med takk for hyggelig samvær, og fikk dette for- 

nøyelige svaret på «pære dansk»: 

Kære hr. Nordmand! 

Hjertelig Tak for Deres venlige Epistel, som jeg blev 

meget glad for. Nej, ved De nu hvad!! - at gaa i Seng kl.

18 naar man er i «Kongens By» - men Deres Indtryk af 

denne Storstad har maaske været saa kolosalt at De blev 

helt lammet? 

Desværre hørte jeg ikke Radio-foredraget. Jeg havde 

ikke glemt det, men jeg kan ikke finde Oslo i vores Ap- 

parat, Forhaabentlig gik det godt. Vejret her er for Tiden 

saa sksnt, saa man skulde tro vi var midt i Juli Maaned, 

men maaske er det ligesaadan i Stavanger. 

For Tiden ligger jeg i Forhandling ined en større Bar i 

København om at spille der om Eftermiddagen. Forhaa- 

bentlig gaar det i Orden. Desuden har jeg været hos en 

av vore bedste Danse-Instruktører og vil sikkert s ~ge 

Uddannelse i vinter. De ser jeg allerede er paa Vej mod 

Stjernerne, selv om det er langt igen. Selvfølgelig bliver 

Stavanger den første By hvor jeg giver Gæste-Optrz- 

den! 

Nu haaber jeg at De engang igen ved Lejlighed sender 

mig et par Ord og fortæller hvordan det gaar Dem. 

Venlig hilsen 

Deres W. Nordentoft Christiansen i Snekkersten 

P.S. Savner De Fanø? 

Undskyld at jeg skriver med Blyant, men mit Blzk er 

saa tykt. 

TILBAKE I DEN HJEMLIGE TREDEMOLLEN 

Min tid blir etter hvert mer og mer opptatt. Dermed ikke 

sagt at jeg daglig står på hodet i gjøremål som jeg har 

vanskelig for å få unnagjort. Men jeg har da atskillig å 

bestille, såvel på kontoret - der søkningen tiltar - og i 

foreningslivet. Søndag 2/ 12 var jeg i Sandnes Avholds- 

lag og talte om Asbjørn Kloster, mandag 3 / 12 i yngresla- 

get «Granen» i St. Johannes menighet. Straks jeg var fer- 

dig med oppdraget her, sprang jeg til Verdensteateret

for å lese på Fredsklubbens to-årsfest. Tirsdag 4/12 var 

det møte i Y.a. «Fremskritt», og så videre. 

På Fredsforeningens 40-årsfest i Godtemplarlokalet 

holdt jeg 

TALEN FOR DAMENE 

Når jeg har funnet å måtte ta imot det særdeles aire- 

fulle oppdrag å holde talen for damene i kveld, er det 

ikke fordi jeg på noen måte føler meg kompetent til det, 

heller ikke fordi en nevneverdig trang har drevet meg, 

men rett og slett fordi jeg ble stillet kniven for strupen 

(hvis et slikt uttrykk er høvelig i forbindelse med en 

fredsæl rektor og formann i en pasifistorganisasjon!) at 

enten måtte jeg skrive en sang, eller synge kvinnens pris 

- i prosa. Det skulle neppe tjene som noen propaganda 

for min påståtte lyriske åre når jeg forteller at av to on- 

der valgte jeg det minste. Dermed skal det ikke kunne 

insinueres at jeg er av den oppfatning at også kvinnen i 

og for seg er et onde, - hun kan nok være det, men det 

kan i like sterk grad mannen også, dermed balanserer 

regnskapet fortrinlig . 

Jeg lot rektor vite at jeg følte meg lite kompetent til å 

stå fram og vitne om kvinnen, for kvinnen og til kvinnen. 

Nei, det skal være sikkert og visst! En ugift herre - et 

kvart århundre gammel! 

Det er ellers en kjensgjerning at det meste - i hvert fall 

det beste - som overhodet kan sies om kvinnen, er drøv- 

tygget så utallige ganger før i alle de talene som en for 

høflighets skyld har måttet lire av seg ved festlige anled- 

ninger. Hva skulle så jeg - den inkarnerte peppersven- 

nen - si, som var nytt og originalt? 

Kanskje ville det være på sin plass ved en anledning 

som denne å tale om kvinnen i forbindelse med freden. 

Vrsvl, vil noen si, det turde være et misbruk av den edle 

glose å nevne ætlinger av Xantippes døtre i samme ån- 

dedrag. Kvinnen - fredelig? Nei, innvender en eller an- 

nen som har vært uheldig i valg av livsledsager, trette-

kjær er hun, for ikke å si det like ut: Krigersk! Om noen 

skulle like å hevde at det er regelen - finnes det dog 

mange gledelige unntak. Heldigvis! Tenk bare på de ed- 

le eksemplarer av arten, som sliter sine sko og til dels 

sine kjever i vår kjære jubilerende fredsforening? Det er 

virkelig kvinner som ynder fredens prinsipper, kan jeg 

si for ramme alvor. Og er jeg først blitt alvorlig, kan jeg 

like godt fortsette i samme duren. 

Jeg vil nemlig - hvis det er meg tillatt - få lov å peke 

på den oppgaven som kvinnen har nettopp når det gjel- 

der fredstanken. Kvinnen er slett ikke det svake kjønn, 

hun har større makt enn vi ofte er klar over. I min tale på 

ungdomslagets siste årsfest sa jeg at jeg alltid hadde 

vært pasifist, uten å vite hvordan jeg egentlig var blitt 

det. Gad vite om jeg ikke tok munnen litt for full da? Jeg 

tror nemlig at min mor har den største skylden. Jeg vok- 

ste opp i et avgjort antimilitaristisk miljø. Det har utvil- 

somt betydd svært mye. Kvinnen har jo hovedansvaret 

for slektens oppdragelse. Hun makter - hvis hun vil - å 

skape en fredsmentalitet i barnas og de unges hjerter, 

slik at rustninger, kanoner og mitraljøser, ja, selve den 

militaristiske, krigerske ånd, ramler sammen som et 

korthus. Kvinnen skal i sine unge år danne seg edle 

mannsidealer, hvilket ikke vil si veike drømmere, men 

mannfolk hvis kraft og mot kan gi seg andre utslag enn 

i kamp med knyttede never og skarpladde geværer. 

Kvinnen skal slutte med å tilbe de blanke snorer og 

knapper på uniformsjakkene, ting som for mange synes 

å spille en viktig rolle. Jeg tør våge å påstå at kvinnen 

stort sett har holdt seg et skritt foran mannen, noe som 

sikkert har vært av uvurderlig betydning for den men- 

neskelige rase i de tre millioner år denne - ifølge viten- 

skapelig forskning - har utviklet seg på vår klode. Men 

tendenser til utglidning synes dessverre å spores. La gå 

at kvinnen vil kreve samme rettigheter som mannen. 

Men jeg for min del er så gammeldags - hvis dere vil 

kalle det så - at jeg mener det innebærer en stor fare for 

slekten når hun også vil etterape mannens dårlige egen-

skaper og uvaner, når hun tømmer sitt drammeglass, 

patter på sin sigarett eller snadde, ifarer seg soldatuni- 

form og lærer seg skyteferdighet - presis som mannen. 

Det er ikke den utviklingen vi skulle ønske. Vi forventer 

-ja, nesten forlanger - at mor, søster, bestemor, vennin- 

ne, hustru skal være våre idealer, dem vi bestreber oss 

for å etterligne ... 

Jeg vil be mine herrer om å utbringe et leve - ikke for 

kvinnen som mannens slave og «medløper», men for 

kvinnen som vårt ideal, som den hvis viktige oppgave 

det er å føre slekten videre framover og oppover. Dit hen 

vi alle sammen, når alt kommer til alt, så gjerne onsker å 

nå! 

Det lar seg vel ikke nekte, at flere av festdeltakerne 

nok hadde regnet med at jeg skulle ha boltret meg i hu- 

moristiske utgydelser, som ville fått latteren til å runge 

langs bordene, i det minste lokket smilet fram, slik de er 

vant til når jeg slipper meg løs. I stedet opptrådte jeg i 

den rene predikantrollen og doserte alvorsfylte oppfat- 

ninger om kvinnens oppgave, som nok enkelte frisinne- 

de representanter for kjønnet fant en smule «foreldet». 

Men applauseii etterpå var så pass kraftig at jeg måtte 

oppfatte det slik at talen ikke var mislykket. 

TAKK OG FARVEL 

TIL ET BETYDNINGSFULLT AR 

Bortsett fra at min fortrolige venn, Niels, i mai reiste til 

Oslo for å slå seg ned der, må 1934 kunne betegnes som 

et ganske viktig år på flere måter, blant annet rundet jeg 

min 25. milepel. 

29. desember kunne landets eldste totalavholdsforen- 

ing feire 75 års jubileum. I den anledning overrakte jeg 

et par gamle protokoller som stammet helt fra pionerens 

egen tid, og et lite bankinnskudd som skulle danne

grunnlaget for et fond til foreningens hundre års jubile- 

um i 1959. Det synes å være «langt fram». Lever jeg da, 

vil jeg vzre en mann på femti år! Mangt og mye vil nok 

komme til å skje innen den tid, ting jeg nå ikke kan ha 

noen id6 om. I grunnen er livet innrettet utrolig spen- 

nende! 

Så ble det nyttårsaften, og jeg var med på å feire av- 

holdsungdomslagets fsrti års jubileum, en i alle deler 

strålende fest med 140 kjekke ungdommer. 

Dermed har vi forlatt det gamle året, med alle dets 

sorger og gleder. I grunnen tsr jeg vel si at det har vært 

et av de lyseste jeg har opplevd. Det virker som om jeg 

blir mer og mer anerkjent og «skattet». Livet synes etter 

hvert å bli lettere å leve. Mine første opptredener i 

Kringkastingen har ikke minst bidradd til det, et vitne- 

mål om min energiske streben for å vinne fram til det 

som jeg utvilsomt er skapt for. 

Forleden natt takket jeg forresten Vårherre fordi jeg 

slipper å være noen stor forretningsmann, med det ner- 

veslitende presset det kan være årsak til, men at jeg kan 

nsye meg med å pusle med mitt lille byrå med de mini- 

male inntektene som dette kan levne meg. For øvrig er 

det jo bare tenkt som en midlertidig foranstaltning - 

som lett kan avvikles når det skjer, som bar skje, hvis 

livet skal få den rette mening. 

KLASSE 111 C's DAG 

Andre nyttårsdag 1935 - den festligste i hele året - da 

klassekameratene fra Middelsl

intrikate spørsmål, som vi stort sett ikke var i stand til å 

besvare på en tilfredsstillende måte. Fra skolen gikk vi 

så i samlet tropp til en av kameratenes hjem, for der i 

mange timer å underholde hverandre med taler og 

skjemt. Spiste gjorde vi naturligvis også. En strålende 

festlig kveld! 

Den aller siste Itlassefesten ble holdt 211 1946, 20 år 

etter avgangseksainen. Praktisk talt alle av gjengen var 

da etablerte familiefedre med koner og barn. Når foto- 

grafiet på neste side kommer på trykk her i boken 

(1996), er bare tre i live, nemlig Trygve, Lars og Gottfred. 

For disse er det vemodig å få bekreftet hvor forgjengelig 

livet i virkeligheten er. Til sammenkomsten skrev Arne 

Lind0 en sang, som skal få bli med som den definitivi 

siste hilsen til alle slektninger og venner av elevene i 

middelsltoleklasse 3 C 1923-26. I bind VI kommer en be- 

skrivelse av alle elevene. 

Mel.: Bnmses fødselsdag 

Nå e' di kom't på det igjen, at me ska' jubilera, 

og me har gått å spikkelert ka' groren konne vera. 

Ryktet for fra mann te' mann - øve heile Norges land: 

De' e' lange Nikko som i fra «Junaiten» kom. 

Men ska' me sei det kort og godt, så fin's det heller ingen 

så hainle opp med Goffen når det gjelle å ta svingen. 

Meg han ordna i ein fei: «Lag ein sang og hei pi dei! 

Send hail inn te' Nilsemann, for han ska' trykk' an, han»! 

Ka' ska' me sei når slik ei ånd og Pegasusbetvinger 

gjer arme ineg et oppdrag i ei brev og ikkje ringer. 

Møje skreg og lide ull - sko' vært sljelde huden full. 

Hei hurra for Goffen som fram til «sjeniet» kom. 

Ja, når eg har fått letta litt på det som låg og trykte, 

så får eg leida rondt omkring og helst med lys og lykte. 

Ingen andre får de' te' - någenlonne sånn så me. 

Tenk at rne på ein to tre kan samla klasse C.

Første rekke: Arne Linds, Gotffred Borghammer, Knut Rage, Johannes Bse, Alf Norem. Annen rekke: Martel Martinsen, 

Jonas Hovland, Johannes Olsen Espeland, Bertram Bull-Njå, Trygve Opsal, Nils D. Danielsen, bak sistnevnte Odd Tjeiflaat, 

UI 

vi Erling Bjørnsen. Øverste rekke: Martin Helle, Finn Paulsen, Niels Jules Nielsen, Trygve Wallem, Nicolai Håland, Bernhard 

Erland, Lars Fenne, Sigurd Grude, Conrad Dalaker (av denne kameratflokken lever i 1996 bare tre, nemlig Wallem, Fenne og 

Borghavnmer).

Ja, sjøl om me på skulen va' ein klasse det sto skrekk av, 

og sjal om me omkransa va' av vegger det rant blekk av, 

pultane tok ofte fyr - plystra gjor' me itte tur. 

Ja, så blei det vel ett fett - me fekk jo berre vett. 

Det hende når me tok et tak i knaggen, ja så knakk 'n, 

og det kneib hardt om plass for oss å henge 

fra oss frakken. 

Ja, då va' det Olden kom - olm og sint han såg seg om. 

Hei hurra for Nikko som fekk stansa talens flom. 

De' e' et onder så e' skjedd hvis me ska' meditera, 

at de' blei folk av oss - på det vil mange spikkelera. 

Ja, me folka oss som best - ein e' jamen og blitt prest. 

Hei, hurra for han i dag - me savn' 'an i vårt lag. 

Nå må eg sansa meg og se å komma tef å slutta. 

Det e' så rart med minners stram om alle dokker gutta. 

Og som ti'å ruller hen - la oss mates om igjen! 

Hei, hurra for tanken som, gjor' at me samen kom! 

(Nikko = Nicolai Haaland 

Nilsemann = Nils D. Danielsen 

Goffen = Gottfred) 

UTSETTELSE AV NYTT 

«SETT OG HORT»-PROGRAM 

Arne Lindø 

18. januar: Jeg var på vei hjem fra et møte. Klokken nær- 

met seg 22.00. Himmelen var klar - måneskinn og frost. 

Det hele virket så underlig i kveld. Nå - nettopp i dette 

øyeblikket - skulle jeg ha sittet i studio, parat til å gi meg 

i kast med mitt nye kåseri «Sett og hørtv. Men skjebnen 

ville det annerledes! 

Saken var den at kringkastingens herværende pro- 

gramsekretær var oppom hos meg i går for å meddele at

jeg måtte være forberedt på at kåserikvarteret førstkommende 

fredag ville bli omdisponert. Det viste seg nemlig 

at det såkalte «Monte Carlo-l~pet» i år skulle gå av 

stabelen fra Stavanger l~rdag formiddag, og i den anledning 

måtte de bruke et bil-kåseri herfra samme dag. 

Ved henvendelse til Oslo fikk programsekretæren opplyst 

at mitt planlagte kåseri derfor måtte utsettes noen 

dager, idet konkurransen mellom de forskjellige landsdelene 

er så stor at det ikke ville være mulig å ta to kåserier 

like etter hverandre fra samme byen! Jeg syntes jo 

det var litt ergerlig, da jeg naturligvis hadde innstilt meg 

på å opptre akkurat i kveld. Men noen skade er jo ikke 

skjedd, den s~dmefylte spenningen blir bare forlenget 

på ubestemt tid. 

Ubestemt tid, ja. Det skulle gå en hel måned, viste det 

seg. Torsdag 21. februar gikk mitt tredje program ut på 

de usynlige bølgene i eteren. Ikke noe klikket. Som et 

kuriosum kan nevnes at jeg i siste øyeblikk skjøt inn et 

helt nytt avsnitt, som jeg fikk inspirasjonen til på veien 

opp til studio. Endog så sent som et halvt minutt før sending 

hadde jeg åndsnærværelse nok til å føye til en ny 

setning. 

Allerede dagen etter fikk jeg et levende inntrykk av at 

kåseriet var blitt avlyttet av et stort antall mennesker. 

«Sett og hørt» er en populær programpost, som de fleste 

må høre før de legger seg om kvelden. De mange som 

kontaktet meg personlig, har vært fulle av lovord for 

prestasjonen. Bare to har hatt noen kritiske merknader. 

Den ene - en gammel grinebiter - mente at jeg befant 

meg på «gymnastiaststadiet» og hadde for liten erfaring 

i det emnet jeg hadde gitt meg i kast med, og som hadde 

med økonomi å bestille. Den andre syntes jeg undervurderte 

mitt publikum. Jeg var så vant med å tale til ungdom, 

hevdet han, mens lyttermassen var en høyst Sammensatt 

materie (som om jeg ikke visste det!). Selvsagt 

er det jo ikke så behagelig å høre negative uttalelser, 

men alle de positive rapporter oppveier et par negative. 

En som offentlig vil gi til kjenne sine meninger om kon-

troversielle saker, må nadvendigvis finne seg i at enkelte 

med andre oppfatninger vil opponere. Dessuten er det 

jo noe som kalles misunnelse, eller «vera aven», som det 

heter på «ekta stavangersk». 

LIK ALLE ANDRE! 

Far jeg la meg om kvelden, gjorde jeg et «enstemmig 

vedtak,, om heretter å bli nayaktig som «alle de andre» i 

den fargelase gemene hop. I det ininste ville jeg hva det 

ytre angår, ikke lenger skille meg ut fra mengden. 

Allerede dagen etter, som var mandag, klippet jeg hå- 

ret og barberte vekk det vesle kinnskjegget. - Forsakte 

også å slayfe lorgnettene. Men jeg var ikke kommet len- 

ger enn ned i Vevergaten frnr jeg tok dem på meg igjen. 

Hvorfor i sureste eplekarten se ddrlig, liår en kan se godt! 

Nei, det lar seg nok vaiiskelig gjare å bli helt «ordinær»! 

Om så skjedde, ville jeg vel tape en god del selv, på det 

eksperimentet, og neppe fale meg riktig til pass. 

«FJERNSYN» I NORGE OM 25 AR? 

17. april 1935: Det har i den siste tid vært skrevet en del 

om det såkalte «fjernsynet». Så ufattelig det enn kan sy- 

nes, utelukkes ikke at dette en gang i framtiden kan bli 

like alminnelig som radioen er i 1935. Men det er uende- 

lig langt fram! Ute i Europa har de imidlertid gått i gang 

med eksperimentelle fjernsynssendinger. Således harrte 

jeg for farste gang -- rent tilfeldig, forresten - i kveld en 

tysk stasjon annonsere at de i morgen ville sende et lite 

fjernsylisprogram, likeledes ett frarstkommende sandag 

klokken 20.30. Så nå er de altså i Europa kommet så 

langt! Fantastisk! 

Jeg var likbærer i dag. Bar denne gang en 56 år gam- 

mel ektemann, som jeg kjente fra Totalen, til likvognen,

og senere inn i kapellet. Dagen etter skal han bæres ut 

igjen og bort til den åpne graven, for der å sove sin siste 

swn. 

reiste ellers på påskeferie i dag. Selv satt 

jeg igjen. Naturligvis! 

BARBERINGEN 

synes jeg er noe ordentlig dritt som vi mannfolk skal 

plages med livet igjennom. De siste par årene har jeg 

måttet barbere meg annen hver dag, for ikke å la fjeset 

gro aldeles over. Og det verste er at det ikke blir behageligere 

etter hvert sosn tiden går. Tvert imot! 

Når jeg tar opp dette emnet, skyldes det en «barberingsfortegnelse» 

jeg kom over, der det er nrayaktig angitt 

hver gang jeg foretok den nær sagt rituelle handlingen 

sosn for oss mannfolk etter hvert blir iner og mer 

rutinemessig. Men for unggutten kan de første gangene 

vzre liærmest spennende, derfor må datum og klokkeslett 

nøyaktig noteres - så lenge som det hadde nyhetens 

interesse. Av regnskapsboken ser jeg at den første 

anskaffelsen av utstyr ble foretatt allerede 12. januar 

1926, idet jeg denne dag kjrapte «hravel>> til 90 rare, såpe til 

25 øre og til 20 rare. Frarst en måned etter, 12. februar, 

kjøpte jeg - samtidig med min avdøde venn Sigurd, 

forresten - såpeltopp og speil. Det er rimelig å anta 

at den første høytidelige haiidlingen - å «rage dunet» - 

har funnet sted umiddelbart etter at rekvisitaen var 

kommet i hus, men merkelig nok har jeg ikke notert når 

de to frarste seansene gikk for seg. Barbering nr. 3 er derimot 

bokført. Den fant sted lørdag 31 /7 1926 klokken 

18.30. Så går det slag i slag med om lag 14 dagers mellomrom 

- med ett og samine barberblad: 14 / 8 kl. 17.30, 

31 /8 kl. 11.30 og så videre. 

Fra og med min 18 års fødselsdag later det til at liyppigheten 

øker til omkring en gang pr. uke. Så vidt jeg 

kan se var mandag 16. mai klokken 22 siste gangen jeg

ukte det først anskaffede barberbladet, soin da må ha 

gjort tjeneste sier og skriver 28 ganger! Jeg holdt på med 

å notere datum og klokkeslett til og med 131 11 1927. Da 

var nemlig papirlappen utskrevet, og jeg har sannsynligvis 

ikke giddet å ta fatt på noen ny. Nå (1935) - i en 

alder av 26 år -bruker jeg et blad fire ganger, men det er 

nesten to ganger for mye, i betraktning av at stykkprisen 

bare er ti ore. 

Apropos barberblader, så kom det forleden dag inn til 

meg på kontoret en av byens kjente fhv. kj~pmenn og 

falb~d en slik typisk mannfolkartikkel. Han drev en 

gang en større forretning, men gikk konkurs. Nå trasker 

han rundt og falbyr barberblader i småsalg! Jeg syntes 

det var veldig trist. Hvordan må det ikke fules for en 

som har hatt det økonomisk godt, å dumpe ned til slike 

ydmykende forhold. Men så vanskelig er altså den tiden 

vi gjennomlever! 

DEN TYSKE PROFESSOR 

WALTHER BERENDSOHN 

var i januar 1935 i Stavanger, der han holdt et foredrag 

med tittelen «Minner fra verdenskrigen 20 år etter». Pro- 

fessoren fortalte enkelt og nøkternt om sine inntrykk av 

krigen, som han selv deltok i. «Det er mine døde kame- 

rater som tvinger meg til å snakke», uttalte Berendsohn 

innledningsvis. «Jeg satt og arbeidet på mitt værelse i 

Hamburg i 1914, da min søster kom stormende inn og 

fortalte at nå var krigen brutt ut. Jeg ville ikke tro det, 

fant en krig mellom de europeiske nasjoner nærmest 

utenkelig.>> 

Selv ble han såret et par ganger under trefningene, og 

det var bare rene lykketreff som gjorde at han slapp fra 

det med livet. Foruten å skildre det helvetet som ble ut- 

spilt på slagmarkene, kom professoren også inn på den 

omfattende krigslitteraturen, som tross sine tilsynela- 

tende realistiske beretninger, på langt nær kan makte å

framstille det hele tilstrekkelig uhyggelig. Så vel for 

ham personlig som for hans kamerater, hadde krigen 

faktisk forandret hele livsinnstillingen. «Jeg trodde tidli- 

gere (i likhet med referenten) at det gode nødvendigvis 

må seire», uttalte Berendsohn, «men nå tror jeg det ikke 

lenger. Når jeg tenker på at det finnes mennesker som 

påskynner krigen for å tjene penger, da harmes jeg i min 

innerste sjel, og jeg lover at jeg til mitt siste åndedrag vil 

kjempe mot at disse menneskene skal få sette sine de- 

moniske planer ut i livet», avsluttet den tyske professo- 

ren sitt foredrag. 

Dessverre skulle demonene noen år senere klare det i 

uhyggelig grad. Ondskapens åndehær fikk et overtak 

mer gigantisk enn noe menneske kunne ha forestilt seg. 

TO NYE FREDSLEIRER I NORGE: 

I LOFTHUS OG FÅ ALDEGARD 

I bind 111, på side 192 osv., fortelles om den farste inter- 

nasjonale ungdomsleiren for fredssaken, holdt på Vier i 

august 1933. Leir nr. 2 fulgte i slutten av juli 1934, på 

Hordatun, Lofthus. På grum av min deltakelse i den 

samtidige økumeniske konferansen på Fan@, fikk jeg 

ikke være med på Hardanger-leiren, men da jeg har hatt 

til midlertidig oppbevaring den ganske omfangsrike og 

interessante protokollen, samt avisomtaler, har jeg fått 

et godt inntrykk av det som foregikk her. Protokollen er 

nå innlevert til Vennenes Samfunns arkiv i Sandvigå 24, 

4007 Stavanger. Her i boken skal jeg innskrenke meg til å 

gjengi det meste av et brev fra den senere rektor ved Læ- 

rerskolen i Kristiansand C, Wilhelm Aarek: 

Aarek pr. Haugesund, 25 / 7 1934 

Til Fredsleiren på Hordatun. 

Forhold jeg ikke er herre over, har gjort det uråd for 

meg å delta i leiren. Men tankene vil uvegerlig stevne

mot Lofthus i de dagene leiren står på. Og de bringer 

med gode ønsker for denne. For oss som var med på 

Vier i fjor, er innholdet av alle gode ønsker klart: At Loft- 

hus-leiren måtte bli en ny Vier-leir - med den samme 

kameratskapsånd, det samme festlige humør og fyldige 

innhold i diskusjonene. Da vil også leiren i år bli en suk- 

sess. 

All idealistisk ungdom bør stile høyt. Det er derfor 

ikke av veien om deltakerne bestemmer seg for å lage 

sensasjon: Å gjøre leiren i år enda mer vellykket enn den 

i fjor, å skape Vier-leir i superlativ, så å si. 

Jeg vil driste meg til å håpe at så må skje. Jeg har en 

sterk følelse av at hvis den blir det, vil disse leirene bli 

tradisjonelle i norsk fredsbevegelse. Og det er det de bar 

og skal bli. Jeg er sikker på at alle deltakerne vil gjøre 

hva de kan for å skape den rette atmosfære, så det kan 

gro i sinnene etter samværet og fredstanken vinne ny 

fremgang i vårt land. Lykke til, da! 

Mine hjerteligste hilsener 

WILHELM AAREK 

To dager senere, 271 7 1934, sitter Ingebjarg Sletten i San- 

ta Maria Munstertal i Sveits og skriver et brev til Loft- 

hus-leiren ved rektor Olden. Hun var på det tidspunkt 

ivrig opptatt i «Internationaler Zivildienst», der femti 

unge idealister i alder 17-69 år holder til huse. De drar 

om morgenen kl. 5 syngende til skogs, med hakke og 

spade, spett og øks, og lager mur mot de farlige fjellrase- 

ne, mens 4 jenter står på hodet i grautgryte og smørbutt 

og tramper trutt på «veien til mannens hjerte». Kl. 6.30 

drar grauten til skogs i batter og spann, og så er det store 

problem der ute: «Vanker det sukker på grauten i dag?» 

Kl. 15 er nye problemer fremme, die Schwestern skjen- 

ker te og setter seg til under trærne med bukseflerrer og 

strømpehull. Og så kommer et kort foredrag med disku- 

sjon om et eller annet aktuelt emne, av og til om kvelden 

også, men da er vi gjerne for trette. Die Freunde har

hardt arbeid, og våre gryter er ikke lette, de heller (15 

timers arbeidsdag). Men lørdag kommer landsbybarna 

til leik og moro, søndag de voksne til lysbilde-foredrag 

fra fjerne, forunderlige land. Jo, livet er rikt i Santa Maria 

disse dager, rikt og fullt. Brevskriving er det absolutt 

ikke tid til. Jeg vil bare få sende en hilsen. Alle her spør: 

Når lager dere hjelpetjeneste i Norge? Vårt land står i et 

gyllent skjzr, vårt folk også. Ja, kunne vi vise oss det 

verdig. 

Jeg siterer dette brevet fra Ingebjørg Sletten for å he- 

dre denne idealisten og hennes «medvandrere», som 

levde og åndet for å gjøre en innsats for det uegennytti- 

ge, byggende arbeid - og i praksis tjene fredens sak - på 

en tid da noe uhyggelig tok til å ulme i sentral-Europa, 

og som snart skulle utvikle seg til et helvete som jorden 

aldri har opplevd maken til. Her vil jeg ta med også den 

andre halvparten av Ingebjørgs brev til fredsleiren i 

Hardanger: 

Det er sant, jeg har gjort langtur. Gjennom et Tyskland 

der folket har satt sitt håp til Hitler og tror på ham mer 

enn på Gud. Et folk som vil opp av elendigheten, vil fred 

og lykke. Vil fred, ja, men først og fremst rettferd. «Vår 

Hitler er edel og god, større statsmann har verden aldri 

sett, ingen finere personlighet, mer uegennyttig og opp- 

ofrende. Hvorfor vil dere utlendinger mistro ham som 

ofrer alt for det tyske folk? Han er vår skjebne, og for 

ham går vi i døden! La oss i fred, dere utlendinger, vi vil 

fram, gjennom fredelig arbeid, så sant dere ikke vil hin- 

dre oss. Heil Hitler!)) 

Sa det tyske folk. Men der var også de som lukket vin- 

duer og derrer og hvisket om tvang og terror, om hykleri 

og brutalitet. Om tapte stillinger og konfiskerte bokhyl- 

ler. Om kamuflerte våpenfabrikker og militaer-eksersis. 

Men solen skinte over gyllent korn i det tredje rike, og 

folket lyste av tro og håp. Svart blir det når det håpet 

brister!

Nei, jeg må til arbeid igjen. Der kommer guttene fra 

skogen, og glade toner klinger mellom alpefjell: «Wir 

sind jung, und das ist schon.,, Og der faller en ny sang 

inn: «Mit uns zieht die neue Zeit.» Ja, det tror vi. 

Beste hilsen til hele leiren! 

Ingebjrorg Sletten. 

Ingebjørg Sletten sammen med tre jødebarn: Josef Propper, Susi Peck og 

Harry E-Iermarz, som kom til Stavanger fra Tsjekkoslovakia i 1939, og 

fikk pleieforeldre her. Barna gikk en tid på Solvang skole, men måtte i 

slutten av 1942 i hast flytte til Oslo og der tatt midlertidig vare på hos 

Ingebjørg, og straks etter på en bondegård noen mil utenfor Oslo. De 

kom seg derpa over grensen til Sverige. Josefslo seg ned for godt i sist- 

nevnte land, Harry vendte etter krigen tilbake til Stavanger, der han 

fikk jobb i Kvernelands bilverksted, men dro senere til Israel, der han 

arbeidet som fjernsynsfotograf: Susi kom tilbake til Tsjekkoslovakia, og 

endte sitt liv i et gasskammer i Tyskland. 

J neste bind er det meningen å omtale de tofastboende jødefamilier i 

Stavanger: Becker og Fein.

«KRIG EN UMULIGHET OM 10 AR» 

uttalte i 1929 den store tyske fysiker og kjemiker, nobelpristage- 

ren professor Nernst, på det nordiske ingeniørmatet i Køben- 

havn. viter risk ap ei^ har i vår tid bare en eneste oppgave, nemlig 

å hindre en ny krig - og vil også giøre det! De små nasjoner 

behøver ikke å nxre noen bekymring - også for deres sikkerhet 

vil det bli sørget. Den militxre teknikk vil utvikle seg slik, at 

selv de smA land, som Danmark og Norge i løpet av 10-20 ar vil 

vxre i stand til å skaffe seg slike beskyttelsesmiddel at selv den 

største stat ikke våger å angripe det! Bravo, for de løfterike 

ord, tilføyer vi. 

Kjempemøtet i Niirnberg. Ovenstående fotografi er tatt mens Hitler 

holdt sin tale på Zeppelinerwiese ved Niirnberg. Omkring talerstolen 

er det 160,000 mann, alle sammen opstillef på snorrette geleder! 

65

SPREDTE UTDRAG AV BREVER FRA NIELS 

Oslo, 11 / 7 1933 

Jeg må få lov å takke for din gratulasjon i anledning av 

min eksamen. Glad fordi jeg er ferdig med den, og fordi 

jeg oppnådde et så pent resultat på så kort tid. Har fått et 

ganske bra engasjement ute på Bygdø, med kr. 150 pr. 

måned, og det har jeg ingen grunn til å klage over. Hvis 

jeg nu gjennom musikerforeningen kan lirke meg til et 

engasjement på kr. 200 til høsten, vil jeg altså kunrie stu- 

dere et år ined Nils Larsen, landets største pianist og 

pedagog. Apropos pianist: Anton Meyer er f.t. i hoved- 

staden, jeg så ham på Karl Johan i går, da jeg gikk og 

spankulerte på strøket. 

MOLLIK 

En dag i 1935 fortalte Niels at han under sin Oslo-tilværelse 

blant sine pianoelever hadde funnet en jevnaldrende 

pike som skilte seg ut fra de andre, og som han hadde 

håp om ville bli hans ektefelle. Eleven nærte de samme 

ønsker. Kort fortalt: Året etter fikk jeg fra enkefru Inga 

Foss, Sommerro, Bygdøy, innbydelse til bryllupsmiddag 

lørdag den 30. mai 1936, med vielse i Bygdøy kapell. 

Jeg funderte en stund på om jeg skulle delta, men fant til 

slutt å måtte takke nei. Ved siden av en gave, som han 

satte pris på, og en personlig sang, deltok jeg

Mange minner strmminer på 

fra den gang da vi var små. 

Begge vi dem husker vel, 

men vi har dem for oss selv. 

Sammen vi på skolen gikk, 

- hvor vi fotball sparke fikk. 

Men du husker, Niels, at vi 

heller mnsket vi var fri. 

Film, teater var vår sport, 

- her vi fikk adskillig gjort. 

«Finensprett,» - du husker vel 

- folk, de lo seg mest i hjel. 

Kanskje var «Baronen» flott, 

- den for fulle hus har gått. 

«Tante Billan, hun var smt! 

«Tempelet» og «Aases d~d». 

Våre filmopptagelser 

skal vi ikke ta med her. 

Men skjmnt vi var bare to, 

rollene var legio. 

Kunstens verden er gått tapt 

av det meste vi har skapt. 

Men vi sa: «Det store slag 

skal vi nok få slå en dag!» 

Nitten fem og tyve står 

for oss som et merkeår. 

Den gang var det nemlig vi 

startet vår «Filharmoni>>. 

Niels' debut, jeg tror det var 

i «Totalen» på basar. 

Fra den dagen var det visst 

målet hans ble: Organist!

Mens min fele sovnet av 

(«Fem og tyve» gikk i grav!) 

Niels inot målet tappert gikk, 

organist-eksamen fikk. 

Nå, jeg - Niels - deg mistet har, 

Mollik hele plassen tar. 

Men jeg er slett ikke lei, 

når kun lykken rammer deg! 

Kjære Niels, gid at du får 

gode kår i fremtidsår! 

Dersom ronsker hjelper deg, 

tusener du får av meg! 

Gottfred. 

Etter vielsen i Bygdøy Kapell i 1936. Brudesløret ble «tatt av vinden», 

så bildet ble unektelig noe filsløret! Damen i bakgrunnen er brudgom- 

mens mor; Julie Nielsen. Bildet til høyre: Niels med sin forlovede, Mol- 

lik, på et fortau i Gbenkuvn, der de var på besøk hos to tanter. 

68

Takkebrevet kom 19 / 6: 

Nu har jeg altså vært gift i nær innpå tre uker, og jeg 

føler meg allerede som en gammel, ærverdig ektemann. 

Jeg går tilmed og spekulerer på om jeg burde kjøpe 

stokk, da en slik innretning gjerne forhøyer verdigheten. 

Jeg har nu inin bolig i nærheten av Oslo, en liten stasjon 

på Drammensbanen, ca. 20 minutter fra byen, som heter 

Blommenholm. 

Her har jeg en liten leilighet bestående av ett værelse 

og kjøkken. Det er lite, men det greier seg bra til oss så- 

lenge vi bare er to. Flere blir det ikke foreløbig. Jeg har 

møblert det efter min egen smak, billig, enkelt, men like- 

vel meget pent, synes jeg. Så har Mollik påtatt seg kjøk- 

kenet, som hun har fremtryllet til det rene paradis. Her 

spiser vi alle måltider, unntagen når vi har gjester; da tar 

vi dem selvfølgelig inn. 

Jeg er lykkelig i mitt hjem, og du kan ikke tro hvilken 

hyggelig og snill pike jeg har fått. En stor bekjentskaps- 

krets har jo også den nye familien trukket meg med i, så 

ensom burde jeg aller minst være. Det hindrer meg dog 

ikke til i tankene også å være i Stavanger, selv om det vel 

ikke er bra for en ung mann som vil skape seg en frem- 

tid, å sitte og tusle med fortiden og dens begivenheter. 

Derfor så hyggelig å få brev fra deg. Her kommer som 

regel bare brever fra skreddere, møbelforretninger, lig- 

ningskontorer og andre usunne foretagender. Hvor ko- 

selig var det ikke når vi satt i din stue i Bøkkersmuget 9 

og delikaterte oss med din mors fortreffelige syltetøy. Vi 

tente i kakkelovnen og slukket alle lys, så bare det svake 

skinnet fra ovnen lyste opp. Så dromte vi. Du og jeg, vi 

skulle erobre verden - med ord, toner og skuespill. Nu 

sitter jeg på en restaurant og hamrer min kunst for tre- 

fire halvfulle slaktere. Fy fanken!!! Men drømmen har vi 

ennu. Og den skal atter samle oss i din koselige stue. 

Begge er vi jo fremdeles unge, og håpet kan føre frem. 

Over 2 år siden jeg var hjemme i Stavanger. 2 år har jeg 

nu forsøkt å stå på «egne ben». Det begynte som bekjent 

som et mareritt, og endte til slutt i fryd og gammen. For-

liåpentlig slår jeg meg vel til ro, og ofrer meg helt for 

privatlivet. Skjarnt - det er ikke lett det heller. Nu har hr. 

skuespiller Nielsen sovet i ro etsteds inni mitt jordiske 

hylster. Men forleden spratt'n opp som et fyrverkeri. Jeg 

besøkte nemlig Nationaltheateret på mandag og over- 

var deil enestående oppførelse av «Peer Gyi-it» med A1- 

fred Maurstad i tittelrollen. Det er vel ei-i av de største 

opplevelser jeg har hatt, så det er vel ikke så rart at jeg 

for tide11 hjemsøkes av en meget ondartet skuespiller- 

feber. - Er jeg koinrnet på feil hylle her i livet, tror du, 

oder was!? 

Diil bryllupssang vakte almindelig begeistring. Og 

alle måtte selvfarlgelig hare historien om de to skolegut- 

ter som stikk imot bruk og skikk ikke hadde dei-i ringes- 

te interesse for fotball, men tvertimot foretrakk å sitte på 

et værelse hele eftermiddagen og spille komedie. Og det 

morsolnine bildet bekreftet jo sistnevnte faktum. 

Miil bryllupstale var på vers. Og jeg tør si så stort et 

ord at selv om ikke mine kunstneriske og versifiserte 

prestasjoi-ier vakte noen stormende begeistring i Stavan- 

ger-avisenes redaksjoner, så gjorde de voldsom lykke 

her. 

Skulle du finne på å reise til 0stlai1det i sommer, må 

du love å komme innom oss. Mat skal du få, og senge- 

plass har vi, så du er til enhver tid velkommen. Jeg ville 

også svært gjerne en tur til Stavanger, men tror neppe 

jeg får det til. 

Med de hjerteligste hilsener, 

Niels og Mollik. 

Blommenholm st. Solvikveien 14, 7/ 10 1937 

Kjære Gottfred! 

Det var i begynnelsen av juli du var på besøk hos oss, og 

først nå, tre måneder etter tar jeg meg sammen for å skri- 

ve og si tusen takk både for ditt brev og for samvzret. 

Den aftenen du var her hos oss, står ennu for meg som

Dette bildet av Mollik og Niels er tatt to-tre år etter bryllupet, da datte- 

ren Inger Helene (Tassen) hadde innfunnet seg. (Sistnevnte er i 1996 

allerede blitt mor til 4 voksne barn, og for lengst bestemor til 4, og 

hennes yngre bror Einar har en sønn på 22 år! Så årene går unektelig 

fort!

det koseligste i hele sommer. Både Mollik og jeg snakker 

jo om sammenkomsten så å si dagstøtt. Det må sannelig 

ikke vare lenge før vi ser deg igjen. Jeg lyttet til begge 

dine radioforedrag, som ble påhørt med stor interesse. 

Vi var begge to ute hos min svoger på Fjellhamar, der 

han praktiserer som tannlege. Morsomt å høre din stem- 

me både fra Gjravik og Stavanger. Jeg, mitt forfengelige 

naut, ventet spent på en personlig hilsen, enda jeg så 

utmerket godt vet at denslags er forbudt. 

RADIO-OPERETTEN «DET LEENDE X» 

Så var det en sak av viktighet: Jeg har på konservatoriet 

truffet en kollega ved navn Thomas Salvesen. Vi har 

snakket sammen en del angående musikk, og plutselig 

fikk vi begge samme ide: Vi ville lage en operette! Vi har 

en to års plan å gå etter, men for å stimulere arbeidet 

innbiller vi oss at premieren må finne sted i september / 

oktober neste år. Musikken lager vi begge i fellesskap. 

Salve er komponist og lager den musikken som kan stå 

for kritikers kresne ører, han har utdannelse i den ret- 

ning. Jeg produserer det som publikum vil ha, med iøre- 

fallende melodier og enkle, men virkningsfulle akkor- 

der. Alt skal arrangeres for soli og kor, med 14 til 20 

manns orkester. Det er ikke småting vi sysler med. -Det 

dreier seg om en ekteskapssvindler som flyter på likhe- 

ten med en europeisk fyrste. Skjønt han er vaskeekte 

norsk, må han kamuflere seg bak et gebrokkent språk- 

bruk fordi han stadig risikerer å møte tidligere damebe- 

kjentskaper som han har lurt for noen tusen kroner. 

Niels skildrer i sitt brev hele historien, som jeg finner 

interessant og spennende, men for lang til at jeg tør gjen- 

gi det hele i denne memoarboken. Jeg vil imidlertid for- 

telle at operetten ble mer enn en vanvittig drøm. De to 

planleggerne fikk nemlig senere virkelig antatt i NRK en 

humoristisk kriminaloperette med tittelen «Det leende 

X», med en rekke kjente artister som medvirkende. Det

var før lydbåndteknikken var tatt i bruk, så noe opptak 

foreligger dessverre ikke. Niels hadde forresten flere 

programmer på riksnettet etter krigen. Første gangen 

han deltok, beretter han om i et brev av 719 1945: Grun- 

nen til at jeg skriver i dag, er for å fortelle deg at jeg skal 

opptre i radio mandag 1719 kl. 2120, som akkompagna- 

tør til en fløytist. Vi spiller en Handel-sonate, men om 

ikke akkurat sonater hører til dine favoritter, håper jeg 

du låner meg øre! Det gjorde jeg selvsagt. 

Den ovenfor nevnte musikeren, Thomas Salvesen, skulle 

en gang senere komme til Stavanger for å delta i Organistforeningens 

landsmøte her i byen. Han spurte da i et 

brev om det var mulig å få overnatte i mitt hus, og det 

svarte jeg naturligvis ja til. I den anledning fikk jeg delta 

på en tilstelning - med bevertning. En annen ting som 

jeg er svært nysgjerrig på å få vite, er følgende: I ukebladene 

var det omkring 1992 omtalt og fotografert eri ung 

gutt som hadde en viss iiiiu~yining til en nordisk prinsesse. 

Hans navn var Thomas Salvesen. Mye skulle jo 

tyde på at han er en nær slektning, kanskje barnebarnet 

til organisten med nøyaktig det samme navnet. 

EN KONSEKVENT MILITJERNEKTER 

En ung anleggsarbeider i Sauda, som i 1929 nektet å av- 

tjene verneplikten, ble to ganger forgjeves innkalt til å la 

dette skje ved sivilt arbeid. Justisdepartementet begjær- 

te så herredsrettens kjennelse for innsettelse i tvangs- 

arbeid overensstemmende med lov av 23. mars 1922. 

Vedkommende møtte i retten i Sauda og anga at han 

ikke ville utføre hverken militærijeneste eller sivilt ar- 

beid for det offentlige. Retten avsa da kjennelse for at 

han skulle innsettes i tvangsarbeid i 108 dager. Vedkom- 

mende ble så sendt til Opstad, men nektet å utføre noe 

som helst arbeid, hvorfor han måtte overføres til en celle 

i fengselet på Lagårdsveien.

VED ET VEIKRYSS? 

I 1935, to år etter etableringen av byrået - var det som 

om jeg mer og mer syntes å miste troen på at mitt frem- 

tidige liv skulle vies den profesjonelle journalistiske 

virksomhet. «Mine lyse ideer på dette gebetet kaster jeg 

fra nå av over bord», skriver jeg i dagboken. «Så brutalt 

er altså det virkelige livet. Men kanskje er det Guds ufor- 

klarlige vilje som skjer. Noe må det va're! På det jevne, 

på det jevne, ikke i det himmelblå, der har livet satt deg 

stevne, der skal det sin prøve stå - - .» Soin en synlig 

dokumentasjon på den tragiske avgjørelsen er vel den 

attesten jeg fikk av avisens legendariske krumtapp, SV. 

N. O., sålydende : 

STAVANGER AFTENBLAD 

Reda ksjoi-ien 

Stavaiiger, 6. september 1935 

Attest 

Herr Gottfred Borghammer 

har siden 1924 fra tid til ai-inen utført atskillig arbeid for 

Stavai-iger Aftenblad. Han har levert referater, intervju- 

er, notiser og underholdningsstoff. Av sturre ting kan 

nevnes artikkelserier om ideelt ungdomsarbeid i Stav- 

anger og feriehjeminene i distriktet. 

Vi har alltid vært ineget vel tilfreds med hr. Borghain- 

mers arbeid. Det er alltid grundig og pålitelig og frem- 

trer i god form. Han forstår også det som er så viktig for 

en dagsavis: begrensningens kunst. 

For Stavanger Aftenblad 

Sven N. Oftedal 

redaksjonssekretær

Helt slutt på bestilte og

I år deltok følgende styremedlemmer: Formannen, 

konsul Ths. Thiis (som i parantes bemerket var en sær- 

deles hyggelig vert), varaformannen, skolestyrer Garpe- 

stad, kassereren, lærer Birkevold, lærerinnene Berg, Ro- 

an og Tjensvold og lærer Zakkarias Pedersen. Dessuten 

barnelege Høynes og tre-fire andre inviterte, deriblant 

Aftenbladets representant. Plassen var således ganske 

rommelig om bord på akterdekket, der samtlige ble be- 

vertet med salt kjøtt og erter, nedlagt på boks av herme- 

tikkfirmaet C. Houge Thiis. (Fotografier av styret og alle 

ungene på de to feriekolsniene ble offentliggjort i avi- 

sen, men da originalene ikke er å oppdrive, blir gjengi- 

velsen her i boken dessverre meget utilfredsstillende, 

noe som ikke verken grafiker eller trykkeri må lastes 

for.) 

INTERESSEN FOR DAGBOKFORING SYNKER, 

BYRAINNTEKTENE STIGER - - 

Mai 1936: Dagbokskrivingen synger også nå på siste 

verset, later det til. Jeg har holdt meg passiv på det feltet 

i mange måneder, siden august i fjor. Så det er nok kor- 

rekt når det sies at det som regel bare er i de tidligste 

ungdomsårene en driver med den slags sysler. Sidetallet 

er nå 1.140, og stort høyere når det vel neppe, har jeg på 

følelsen. 

Byrået lrannet meg i fjor med kr. 45 pr. måned. I år er 

beløpet raket til kr. 60, men ting tyder på at det snart kan 

heves til ett hundre kroner, slik at jeg smått om senn kan 

se noe igjen av mitt strev. Ja, for arbeidsmengden er i 

lrapet av 2 112 år steget ganske betraktelig. Den siste 

uken har jeg helst hatt det svært travelt, noe som står i 

forbindelse med konfirmantfeiringen og folks trang til å 

synge i festlig lag. Når det gjelder tekstproduksjonen, 

må jeg stundom ta natten til hjelp. Det er i slike hektiske 

tider tanken melder seg om å knytte til virksomheten en 

medarbeider. Som allerede til overmål er beskrevet i 

foregående bind 4, averterte jeg nylig etter en, men fant

ikke noen av sarkerne særlig velegnet og droppet derfor 

hele planen. Har jeg et presserende behov for litt ekstra- 

hjelp, er både underoffiseren og andre arbeidsledige 

som stikker innom, villige til å ta en tørn. 

Når det ellers angår byråvirksomheten, vises til skild- 

ringene i bind IV og det som måtte komme i fortsettel- 

sen av memoarserien. 

BESTEMOR 

som nå har fylt 97 år, har - i likhet med meg selv - hatt 

influensa med hoste, og har derfor holdt sengen i en 

ukes tid. Men nå er hun gudskjelov på bedringens vei. 

Vi liker best når hun sitter opykledd i gyngestolen sin 

med spartet i hendene. Det er et fabelaktig koselig syn! 

Ikke mindre koselig når hun har hentet fram posen med 

brente kaffebarnner og tømmer en passe porsjon av disse 

opp i den vesle kaffekvernen som er plassert i fanget 

hennes. Å harre den knasende lyden av de harde bønne- 

ne når hun dreier på sveivehåndtaket lik en lirekasse- 

mann på sitt instrument og nyter angen (eller aromaen) 

av dette utenlandske råstoffet til den populære drikken 

- er vel harydepunktet på dagens huslige gjerning. 

FLYPLASS FORBEREDES PÅ SOLA 

Sarndag 10. mai 1936 var det et så vidunderlig sommer- 

var at det nesten forekom meg unaturlig. Jeg har nett- 

opp vzrt ute på min første sykkeltur i år. Veien gikk om 

Sandnes og Cola. Her beså jeg det området der det nylig 

er bestemt at den nye flyplassen skal ligge. De har nett- 

opp begynt arbeidet med planeringen. Flatt og fint er 

det her ute, med Nordsjøen like i nærheten. Men sarrge- 

lig med de fine gårdsbrukene som må ofres på det nye 

kommunikasjonsmiddelets alter. De får bare fly hvem 

som vil for meg; selv finner jeg det absolutt tryggest å 

bevege meg på landjorden.

Solen har stekt hele dagen. Nå sitter jeg ved radioen 

og lytter til en nordisk konsert. Bestemor føler seg best 

til mote når hun ser meg inne i stuen. «Er det ikkje någe 

gildt i radioen?» pleier hun å spørre hvis hun frykter for 

at jeg skal gå ut. «Jo, det skal snart komme en fin kon- 

sert,» sa jeg en gang. Hun pustet lettet. Musikken kom til 

rett tid. Men før den var slutt, åpnet bestemor munnen 

og sa: «Eg visste ikkje dent enn at det sko' komma ein 

konsert, - og så går det opp i bare speling!» Da måtte vi 

le høyt, både mor og jeg. Bestemor fikk seg en ekstra 

kleni og, på kjøpet, belæring om at «konsert og musikk» 

er ett og det samme, noe hun tilsynelatende ikke var helt 

klar over. Ellers er hun så visst ingen tåpelig tilårskom- 

men kvinne, om hun ikke akkurat har hatt orkesterkon- 

serter som en del av sitt interessefelt. 

UTE I EUROPA 

har det lenge sett underlig og faretruende ut. Italia har 

nettopp slått Etiopia. Keiseren der - Haile Selassie - 

måtte flykte ut av landet. Hvordan vil det videre gå? 

Kan en ny verdenskrig unngås? Hitler i Tyskland har for 

flere måneder siden brutt Locarno-traktaten, og sendt 

troppestyrker inn i den demilitariserte sonen, mot 

Frankrike. Da var situasjonen også svært kritisk. Men 

hos oss er det altså sol og sommer. I mai måned. 

EN FRYKTELIG NATURKATASTROFE 

har i dag, søndag 13. september 1936, rammet Norge. Et 

fjellskred ved Loenvatnet i Nordfjord har etter de fore- 

liggende foreløpige meldinger krevd minst 73 mennes- 

keliv. Det skal være en av de største naturkatastrofer 

som vårt land har opplevd. De sender i øyeblikket (klok- 

ken 23) sørgemusikk i radio. 

Den samme natten dade også redaktøren i «lste Mai»,

BORGE OLSEN-HAGEN 

Han satte jeg personlig pris på, takket være hans uredde 

stilling mot militarismen. I Bind 111, side 79, skildrer jeg 

episoden i Bondeungdomslagets lokale i 1931, da han 

forgjeves ba om ordet på et møte der det skulle startes en 

Stavanger-avdeling av Norske Kvinners frivillige ver- 

neplikt. Jeg minnes så godt at obersten nektet ham å ut- 

tale seg, og Olsen-Hagen sa med høy røst: «Nei, sannhe- 

ten er alltid vond å høre!» - etterfulgt av min kraftige 

applaudering fra galleriet. 

Børge Olsen-Hagen var medmennesket med tjenersinnet, en som hand- 

let impulsivt drevet av lzjertelaget, alltid rede til å gi en håndsrekking. 

Olsen-Hagen ble kjørt fra Folkets hus til Lagård gravlund - med æres- 

garde - i Svelas potteste likvogn, som tre måneder senere (i 1936) også 

ble brukt av «Fiskerens kone» (jfr. side 82). 

28. november overtok vi vårt nye funkishils på bygge- 

feltet bak Kampen skole, men innflytting blir det ikke 

før i april 1937. Spennende forandring, samtidig litt ve- 

modig å skilles med Bøkkersmauet 9, den velsignede 

gamle rsnnen, der vi har tilbrakt over 17 år av vår leve- 

tid (siden mai 1919).

AVSKJEDEN MED BESTEMOR 

Betydelig verre vil det likevel bli å måtte skilles med min 

elskede bestemor, en bitter kjensgjerning jeg bare må se 

i roynene. Hun ligger til sengs nå. Vi sier hun er syk, men 

egentlig er det vel organismen som ikke lenger er i stand 

til å fungere tilfredsstillende. Maskineriet er nok utslitt 

etter å ha fungert så uendelig lenge, og har gått som et 

usedvanlig fortreffelig urverk. Ellers må det nok sies at 

hun er kommet til et tidspunkt da hun er «mett av da- 

ge». Fredag 20. november sendte vi for frorste gang bud 

på legen (Olav Kaltvedt) som både har sin bopel og sitt 

kontor tvers over smauet og derfor er en av våre nær- 

meste naboer. Han ga henne en morfininnsprroytning. 

Det er lett å forstå hvilken angst og spenning vi befinner 

oss i - dag som natt. Selv er bestemor tilfreds ined alt. 

Hun vil simpelthen d0, eller «flytte hjem,,, som for hen- 

ne synes å være helt naturlig. Men hvordan vi som står 

henne nær, vil føle det, er neimen ikke lett å forutsi. For- 

leden dag da jeg snakket med henne ved sykeleiet, kom 

gråten over meg, slik at jeg hulket som et barn. «Stak- 

kar,,, sa bestemor, fordi hun syntes synd på meg. Hen- 

nes ønske er at også vi skal være glade fordi hun får lov 

til å «vandre herfra i fred». Uten den ringeste frykt og 

uvisshet. Lykkelige bestemor! 

Fredag 4. desember: Klokken er nå ett om natten. Det 

nærmer seg avslutningen. Siden i ettermiddag har be- 

stemor kjempet sin kamp med «den siste fiende», som 

for henne lar til snarere å være en venn. Da jeg kom hjem 

i 19.30-tiden var det så vidt hun hadde øynene halvåp- 

ne. Mælet hadde hun tapt, kunne bare mumle fram et 

ord som vi tydet som «Elenn (min mors navn). Dødsral- 

lingen røpet at timen var nær forestående.

LANG, STORMFULL NATT 

For at vi tre pårarende ikke skulle være alene, ilte jeg 

opp til Nedstrandsgaten, til Cigurds mor Bertine. Hun 

fulgte med meg hjem. På veien fikk vi konstatere hva for 

et fryktelig uvær vi hadde dette døgnet. Stormen ulte 

sterkere enn jeg for har opplevd maken til. Haglet pisket 

slik mot ansiktene våre og kom i så tette mengder at vi 

knapt kunne finne veien. Fru Tønnessen ble sittende til 

midnatt. Da fulgte jeg henne tilbake. Bestemor var nå 

blitt noe roligere. Hun har i mange timer vært helt lam- 

met på den venstre siden. Er nå uten bevissthet. Kald på 

det meste av kroppen. Vi har selvsagt grått endel. Men 

Gud har hart vår bønn og gitt oss en sjelden styrke. Det 

som før syntes umulig, falt nå temmelig lett. Ja, det utro- 

lige hendte at vi endog kunne sitte et ayeblikk og le, alle 

fire. Det må kunne sies å være en hoyst ufattelig, ja, rett 

og slett makaber reaksjon - i en skjebnetime som egent- 

lig skulle ha utlast strømmer av tårer, i dyp og ekte sorg 

over å se det kjæreste vi hadde, forlate oss, uten at noen 

var i stand til å hindre det. Men det gis vel en psykolo- 

gisk forklaring også på dette. Ckjant vi like gjerne kan 

tenke oss en overjordisk medvirkning. Det er et faktum 

at bestemor, mens hun var ved full bevissthet, hadde latt 

oss vite at hennes ønske var at vi skulle være glade! Ville 

ikke hennes sjel, idet den passerte den usynlige grensen, 

kunne være i stand til til å formidle hennes velmente 

onske for oss igjenværende sorgende etterlatte - ikke 

gråte, men le? At vi alle sammen reagerte slik vi gjorde i 

det øyeblikket, vet jeg ingen annen forklaring på. Og i 

. ettertid aner jeg ikke hva som utløste den hayst malplas- 

serte latteren; det vil resten av livet bli en fullstendig 

uløst gåte. 

Nå, da grensen er overskredet, foler hun ikke lenger 

smerte eller ubehag. Selv om lungene, hjertet og blod- 

omløpet fortsatt er i virksomhet, er hennes ånd ikke mer 

her på jorderiket. Hun er ikke i stand til å reagere på noe, 

verken berøring eller tale. Hvor lenge hun vil bli liggen-

de slik i natt frar det er slutt, vet vi jo ikke. Selv er jeg så 

trett at jeg knapt kan holde øynene åpne. Både mor og 

tante sier at jeg kan gå inn og legge meg i sengen min. 

Her sovnet jeg momentant. 

Da det nærmet seg morgentimene, våknet jeg. Kanskje 

hrarte jeg stay ute fra gangen eller kjrakkenet. I spenning 

for jeg opp og skyndte meg inn i stuen. Der lå bestemor 

avkledd i sengen sin. Kroppen var hvit og livlras. 

Hennes to dratre hjalp hverandre med å vaske den dade 

og kle henne i en ren, lys kjole, slik tradisjonen tilsier. Da 

det som gjrares skulle, var ferdig, kom de begge inn i mitt 

vaerelse, der det tidligere var gjort i stand et provisorisk 

leie på golvet. Papegøyen Jakob var forlengst flyttet inn 

i samme rommet og sov i buret bak det mørke forhenget. 

Så lang tid kunne det jo ikke bli for oss å sove, for det 

ble jo litt av hvert å foreta seg så snart det tok til å lysne 

av dag. Blant annet måtte jeg frarst og fremst kontakte 

likkistefabrikken på Sralvberget. Innehaveren kjente jeg 

godt fra Fredslaget, der vi begge var medlemmer. Han 

kom selv kjrarende med den hvitmalte kisten på en heste-langkjerre. 

Etter å ha skrudd av lokket, tok han et rutinert 

grep om bestemors avsjelede legeme og flyttet det 

over fra sengen til kisten på den katafalken snekkermesteren 

hadde brakt med seg og plassert midt på golvet. Vi 

hadde nemlig bestemt oss for at gravferden skulle foregå 

fra hjemmet, på gammeldags maner, og ikke fra kapellet, 

slik noen praktiserer det etter at den fine steinbygningen 

ble reist på den nye gravplassen. 

Det vil utvilsomt bli en fryktelig tid å gå i mute. Men 

vi skal nok - med Guds bistand - klare alt. Slik er altså 

livet! Treffes, være sammen, skilles. Og så leve i troen og 

håpet om at vi atter skal mates i en annen og mer stabil 

tilværelse. Takk for alt, da, kjære bestemor!. Du har v ~rt 

- og vil fortsatt bli mitt livs store ideal. Du skal vite at jeg 

over ditt dradsleie lovte for Guds åsyn at jeg i all min ferd 

vil pr~ve mest mulig å ligne deg, slik at din «fortsettelse» 

blir deg verdig. Takk, Gud, fordi jeg har fått ha en 

slik vidunderlig bestemor - så lenge!

I flere dager lå hun på likstrå. Noen kjente kom også 

for å se henne. Reinert Rasmussen var med og skrudde 

lokket på. Han sto også i gatedøren og delte ut gravsan- 

gene. Det var selvsagt ikke på langt nær plass til så man- 

ge mennesker inne i huset. Endel av dem som møtte tid- 

lig, fikk jo sitte i stuen omkring båren, mens andre pres- 

set seg sammen i det tilstøtende kammers, som tante 

disponerte, i kjøkkenet og mellomgangen. Resten måtte 

finne seg i å vente utenfor, og fikk ikke delta i sangene 

eller høre pastor Arne Vardens vakre tale over temaet: 

«Nu lader du din tjener fare herfra i fred...», som jo pas- 

set like godt på bestemor som på hennes ektefelle, da 

han i 1907 gikk bort i Tananger. 

Siste avsnittet av den nekrologen som ble offentlig- 

gjort i avisene lad slik: 

Helt til det siste var hun ualminnelig åndsfrisk og 

kjekk, og hun hadde et strålende humsr. Hun så imid- 

lertid mer og mer hen til den dagen da hun skulle få 

flytte over til sitt rette hjem, og nu har hun nådd sitt mål. 

Svelas vognmannsforretning disponerte over tre for- 

skjellige likvogner, i hver sin prisklasse. Vi hadde bestilt 

den mellomste, men da denne var i bruk på samme tids- 

punktet, skulle vi få den flotteste (mellom oss sagt for 

samme prisen). Det ble en uendelig lang marsj gjennom 

gatene, fra den østre bydelen og over til den fjerntlig- 

gende gravlunden på Eiganes, så folk som skulle delta i 

en slik gravferd måtte ha god tid. Heldigvis var det liten 

trafikk i gatene, så den forholdsvis lange kortesjen slapp 

godt igjennom. Enkelte forbipasserende fulgte den pene 

skikken å stoppe opp og blotte hodene mens likvognen 

passerte. Den hederen hadde bestemor så inderlig vel 

fortjent. Hun var et tvers igjennom godt menneske. 

Gravsangene hadde jeg selv produsert, så de var nok- 

så «forseggjorte», på åtte ark, festet sammen med en sil- 

kesløyfe.

Disse sangene hadde vi valgt: Jeg vet meg en savn i 

Jesu navn, Så ta da mine hender, Bedre kan jeg ikke fare, 

Deilig krone, delig krans, og Fader, vi takker deg for alt 

av godt. På forsiden av sangheftet stod som en slags hil- 

sen fra bestemor et vers som hun titt og ofte pleide å 

synge: 

Glad i mitt sinn synger jeg her: 

Jesus er min, herlig det er. 

Gud har meg kjær, nåden er fri. 

Lykkelig jeg er, mer skal jeg bli. 

KOMMENTARER 

til illustrasjonene på de nærmeste sider: 

Bestemor levde i en tid da det ikke var vanlig at annet 

hvert menneske var i besittelse av et fotoapparat og 

kjapt kunne «knipse» bilder av hverandre i tide og utide, 

når det måtte falle dem inn, endog i de flotteste farger. 

Fotografer med utsøkte «atelierer» og fagbrev, fantes 

jo, der det lot seg gjsre å la seg avbilde ved viktige 

begivenheter i livet. Men «vanlige folk» hsrte sjelden til 

klientene. Bestemor måtte til pers en gang i sitt liv, nemlig 

da hun i 1907 ble enke. Dette bilde står på side 23 i 

bind 1. Ellers finnes hun på side 14 og 181 i samme bind, 

og endelig side 240 i bind 2. 

På side 91 gjengis en montasje av «ALMANAK for 

Aaret efter Christi fødsel 1838~. Det var nok bestemors 

foreldre som tok vare på boken, fordi Ane Malene ble 

født 1. september nevnte år. Almanakken er utgitt av det 

norske Universitetet, som altså går god for at «Nærværende 

Aar regnes som det 5805te efter Verdens skabelse»! 

Ellers presenteres det lille huset i Tananger, der fiskeren 

Jacob Nilsen (foto side 20 i bind 1) bodde sammen 

med sin kone inntil sistnevnte ble enke og i 1908 solgte

huset for tre hundre kroner og flyttet til byen, der hun 

ble værende til hun døde i 1936. 

Som voksen tok jeg rett som det var sykkelturer til 

Tananger, der jeg gjerne stoppet i nærheten av det vesle 

huset. En dag fant jeg at det var vekke. De gamle materi- 

alene lå ved steingjerdet like ved. Jeg satte meg ned på 

en stein og ga meg til å reflektere over livets gang, så i 

«ånden» besteforeldrene og deres to døtre, der de ruslet 

inn og ut og levde sitt nøysomme liv i små kår, slik det er 

beskrevet i de foregående memoarbøkene. Det virket så 

vemodig å tenke på at nå var sporene ugjenkallelig ut- 

slettet. Neppe fantes det lenger noen annen levende sjel 

som kunne forbinde tanker eller følelser for det som 

hadde foregått her på berget. Så begynte den tanken å 

plage meg: Om jeg bare hadde vært så omtenksom at jeg 

tidsnok hadde fått fotografert huset fm det ble revet! 

Men nå var jo det utelukket. 

Flere år etter det siste beserket på dette stedet skjedde 

noe merkelig. På grunn av beskrivelsen av bestemors 

skjebne i den fnrste memoarboken ble tanken om å få 

laget en skulptur av «Fiskerens konen, eventuelt plassert 

i nærheten av Hafrsfjord. I den anledning ble Madla His- 

torielag involvert i planen. Nestlederen i laget, Oddvar 

Høiland, foreslo at vi sammen tok en biltur til Tananger. 

Ett av målene der var å besiktige stedet der fiskerkonen 

hadde bodd. Nå var det på tomten oppfmt en moderne 

enebolig, med postadresse Esterbakken 1, 4056 Tanan- 

ger. Oddvar var frimodig og gikk opp til huset og ringte 

på dmklokken. Mannen, Inge Asbjørnsen, var på arbeid, 

med konen, Målfrid, var hjemme. Vi pratet sammen og 

fortalte om det som hadde foregått her i gamle dager. 

Senere fikk vi den overraskende og gledelige melding 

om at mannen hadde vaert så fornuftig at han tok et par 

bilder av fiskerhuset før det ble revet. Dermed fikk vi 

overlevert disse fotografiene, som viser huset sett fra to 

steder. Tre av steinhellene var det også blitt tatt vare på, 

og de ble siden brakt på plass like ved den skulpturen 

som ble laget og oppsatt ved Møllebukten.

AVDUKINGEN AV «FISKERENS KONE» 

fant sted lørdag 29. oktober 1994. Av det referatet som 

ble utsendt fra Madla Historielag skal her gjengis det 

vesentligste: 

Mange interesserte hadde trosset det noe l~inefulle 

høstværet for å få med seg avdukingen av skulpturen. 

Som en innledning til høytiden kunne de frammøtte 

glede seg over fengende musikk fra KNM Harald Haarfagres 

41-manns musikktropp under ledelse av Stig 

Arild Fosse. Presis kl. 13.00 kunne lederen i Madla Wistorielag, 

Per Olav Tveita, ønske alle velkommen. Han 

trakk linjene fra det historiske Hafrsfjord og Harald 

Haarfagre fram til vår nære fortid, som nettopp er lagets 

satsingsområde. Arbeidet er spesielt fruktbringende når 

en på denne måten kan bidra med å synliggj~re denne 

fortiden for Stavangers innbyggere. 

Gottfred Borghammer fikk så ordet. Han uttalte: 

Så er hun da kommet på plass, FISKERENS KONE! 

Utvilsomt den første skulpturen i sitt slag i hele det 

langstrakte Norges land, kan hende på hele jordkloden, 

for alt det vi vet. 

Fiskermannen selv er det reist utallige statuer av: I Haugesund 

står det b1.a. et par midt i byen, pekende på «havet 

vest der ute» . . . I vår egen by, to mer beskjedent tilbaketrukket 

utenfor Hermetikklaboratoriet. 

Men FISKERENS KONE, - hvor i all verden står vel 

hun? Og hva var hennes «rolle» i livet? I dette konkrete 

tilfelle en viktig faktor når det gjaldt omsetningen av 

fangsten som mannen hennes kom roende inn med, i 

båten sin til Tananger (eller «Habben» som de sa) og der 

ekteparet hadde sitt hjem på en av knausene. 

Uforferdet tok hun flettverks-kipen med det ferske 

innholdet på ryggen, og vandret til fots fra Tananger, 

over Hafrsfjord med fergen, og videre mot det f~rste 

målet: Offisersmessen i utkanten av Madlaleiren, der hun 

var en av «matvareleverandørene». Her, fra messekjøkkenet, 

drog hun så gjerne videre nordover, helt til hun

havnet på bryggen i Stavanger-vågen, for der å fylle ki- 

pen med «teinemat», som var meget viktig på fisker- 

mannens jakt etter den aller gjeveste inntektskilden: 

HUMMEREN. En uendelig lang marsj att og fram til fots 

for konen, ikke bare i solskinnsdager, vår og sommer, 

men også i kalde, stormfulle herst- og vinterdager. Gnag- 

sår fikk hun, og når ubehagelighetene i den forbindelse 

var riktig ille, tok hun skoene av og vandret videre bar- 

beint, endog i ufyselig snerslaps! En hardhaus var hun i 

alle år, hvorav de fleste i trange, usle erkonomiske kår. 

Fra denne dag skal vi glede oss over at nå hun står her 

ved den sagnomsuste fjorden. et steinkast fra stedet der 

offsiersmessen lenge stod og der hun etter hvert ble en 

kjærkommen leverandør av råstoffet til herrenes fiske- 

iniddagsmåltider. 

Personlig hadde jeg den lykke å stå henne daglig nær 

fra jeg ble ferdt i 1909 og til hun i 1936 gikk bort etter fylte 

98 år. Det vil nok være forståelig at jeg har en særlig 

grunn til å f0le en vemodig glede ved denne begivenhet, 

og at jeg derfor har trang til å takke Madla Historielag 

og alle som har samarbeidet med laget om å gjennom- 

ferre oppgaven på en så glimrende måte. 

Oddvar Heriland, leder i skulpturutvalget og primus 

motor i arbeidet med dette prosjektet, kunne fortelle at 

han var blitt mertt med stor velvilje hos dem han hadde 

henvendt seg til: SR-bank, Madla, KNM Harald Haarfagre, 

Sola og Stavanger kommuner, parksjef Reidar Lerang, 

skulpterren Reier E. Eide, Jan Sverre Haglands 

Itunstct~peri ved Mandal, de andre medlemmene i utvalget: 

Jan Luland, Sola kulturstyre, og orlogskaptein 

Trygve Jensen. 

Ordet ble så gitt til sjefen for KNM Harald Haarfagre, 

kommandurkaptein Ole A. Soraa, som framhevet viktigheten 

av at det her var hverdagsmennesket som ble 

hedret. Vi kunne ane slitet bak hennes arbeid for familie 

og hjem. Skulpturen skal også minne oss om at mennesker 

i den relativt nære fortid hadde helt andre levekår

enn de vi tok for gitt i dag. Dermed ble avdukingen fore- 

tatt. Musikktroppen stemte i med «Amazing Grace». 

Leirsjefen fikk til slutt overrakt en bukett blomster for 

sitt og forsvarets engasjement. 

På vegne av Stavanger kommune overtok så kornmu- 

naldirektmr Harald Hermansen skulpturen, som han lo- 

vet å passe godt på. Han rettet en hjertelig takk til Borg- 

hammer som hadde gitt flere skuipiurer iii byen. Xeier 

Eide fikk også anerkjennelse for sin kunstneriske lms- 

ning. Idet han takket Madla Historielag for dets rolle, 

framhevet han betydningen av å kjenne sin egen histo- 

rie for å kunne gå inn i fremtiden. Den fjerne og den 

nære historien var nå representert ved to monumenter i 

Mmllebukten, Sverdene og Fislterkonen. 

Historielagets leder, Per Olav Tveita, takket til slutt 

alle frainmstte. Etter seremonien ved Msllebukta ble en 

del gjester invitert til KNM Harald Haarfagre der or- 

logskaptein Jensen var vert. Ordet ble gitt fritt, og Solas 

ordfmrer Trygg Maeland benyttet anledningen til å kom- 

me med en hilsen fra nabokommunen i smr. 

Leder av Madla bydelsutvalg, Leiv Helle, berømmet 

også historielaget for innsatsen i de seinere årene og hå- 

pet at lagets arbeid ville baere nye frukter i tiden som 

kom. Nesteleder i kulturstyret, Kate Elin Noriand, min- 

net om at skulpturen satte kvinnearbeid i fokus, og hun 

pekte på hva kvinnene hadde gjort opp gjennom tidene 

for å få samfunnet til å fungere. 

Som en liten gest til personer og institusjoner som 

hadde gjort en ekstra innsats i forbindelse med «Fisker- 

konen,,, delte Oddvar Huiland ut rniniskulpturer til ful- 

gende: Gottfred Borghammer, SR-bank v / Geir Hoff, 

KNM Harald Haarfagre v/Ole A. Smraa, Stavanger 

kommune v / Harald Hermansen, Sola kommune v / 

Trygg Maeland, skulptsr Reier E. Eide, Madla Historie- 

lag v/Per Olav Tveita.

Bestemor på en stol ute på berget i 

Bølclcersmauet 9 i 1921 mr id Gottfred 

i matrosskjorte -og et foto der 

lzun ler så godslig. 

Den gamle Tananger-vegen, som førte oppfia «sentrum» med brygge- 

ne. Huset øverst i bakken er sannsynligvis det som tilhørte bestemors 

søster, Maren og hennes mann, Hermann fermansen, senere overtatt 

av deres svigerdatter Serina og hennes datter Maren. Huset til fiskeren 

Jacob Nilsen og hans kone lå til huyre for det øverste huset på bildet.

Bestemors lille hus på berget i Tananger, det hun solgte for 300 kr. da 

hun i 1909 reiste til Stavanger for å bo sanzmen nzed sine to &tre og bli 

den lille Gottfreds bes femor og trofaste, pålitelige barnepasser og venn i 

hele hans oppvekst. Fotog~*afiet ble tatt av Inge Asbjørnsen før huset ble 

revet for å gi plass til hans nye hus, Esterbakken 1 (jfr. s. 92).

Bestemor ble født lørdag l. september (eller fiskemineden) 1838, 

~5805 Aas efter Verdens Skabelse». 

9 1

Gottjred i samtale med Målfiid Asbjørnsen ved berget, der det gamle 

«fiskerhuset» sto. (Foto: Oddvar Høiland). 

En del av Tananger havn, en dag da over 20 fartøyer hadde søkt ly for uvæ~

Fotografiet fra avdukingen i 1994 er tatt av Jonas Friestad, Stavanger 

Aftenblad og viser,fra venstre, Oddvar Høiland, sjefen for KNM Harald 

Haarfagre, kommandørkaptein Ole A. Søraa og Gottfred Borghammer. 

EGEN BOLIG PÅ KAMPEN 

Godt og vel fire måneder etter at bestemor var stedt til 

hvile på gravlunden og fått sin minnestein med inn- 

skriften: 

«Som mor og bestemor så god 

du varig minne efterlod», 

var tiden kommet da vi - hennes etterlatte - skulle 

flytte vekk fra Bøkkersmauet, der jeg selv hadde tilbrakt 

så mange betydningsfulle år av livet mitt. Huset var jo 

ikke vårt, og ikke hadde vi lyst til å overta det heller, om 

det var så at eieren nå ville kvitte seg med det. Jeg måtte 

jo nesten ha lov til å være så pass optimistisk at jeg kun-

Gottfreds siste barndomshjem, B~kkersmauet 

9, slik det så ut da han 

forlot det i 1937, ogflyttet til ny bolig på Kampen. Det nederste bildet 

viser hvordan huset ble etter rehabiliteuingen, og i avisene i forbindelse 

med loftsbrann i 1979, da en 81 år gammel mann ble alvorlig forbrent i 

ansiktet og på hendene, i tillegg til sjokkskader, og brakt til sykehuset. 

«Brannskadene var svzrt omfattende,» heter det i meldingen i R.A.

ne kalkulere med at jeg i framtiden kom til å avansere 

endel på den sosiale og økonomiske rangstigen. Det vil- 

le uiider enhver omstendighet gjøre livet betydelig mere 

lyst og trivelig å komme inn i en ny, moderne bolig med 

store stuer og rikelig hoyde under taket, og slippe å 

bøye hodet hver gang jeg skulle gjennom darene. 

Den spekulanten som hadde bygd funkishuset, had- 

de riktignok slnyfet badet i begge etasjene for å spare på 

utgiftene, men det gikk ikke lang tid før jeg sørget for å 

få både dusj og kar på plass. I hagen plantet jeg tre bjor- 

ketrær, og tante Grethe, som elsket å stelle med jorden, 

sørget for at det kom både stauder og blomster, i tillegg 

til enkelte bærbusker. Hun var 66 år da vi flyttet inn, 

mor 60 og jeg selv 28. 

MANGE FLYTTELASS 

Vi hadde mye rabe å drasse på. Atskillig av det mest 

unyttige skrotet var jo blitt brent i ovnene den siste vin- 

teren, eller fjernet på annen måte, men det var uhyggelig 

mye igjen. Unge Leif Haugland kjørte mangfoldige lass 

i den vesle varevognen sin. Hans store lidenskap var bi- 

ler, det var dem han ville vie sitt liv. Så han kjørte gjerne 

att og fram hvor lenge det enn skulle vare. Men en av 

turene måtte nødvendigvis bli den siste, og da var tiden 

kommet for papegøyen Jakob. Den ble plassert på skul- 

deren min i førerhuset ved siden av sjåføren. Det var 

nok litt underlig for min lille gronne kamerat å få seg en 

lang kjøretur gjennom ukjente bygater, uten å vite hvor 

det bar hen. Men den var i trygg forvaring og lot ikke til 

å være synderlig redd. 

Vi hadde god tid i forveien bestilt et elegant spisestue- 

møblement av en gammel, flink snekker, som bodde i 

Tanke Svilands gate og snakket sarlandsk. Han leverte 

et håndverksarbeid han kunne være stolt av og vi meget 

tilfreds med. Golvene var blitt dekket med storblom- 

stret linoleum, som vi hadde kjøpt i «Bikuben» på Ny-

torget. Her, i dette store murhuset, var forbruksforenin- 

gens kontorer i andre etasje, lagerlokaler etc. i tredje. På 

gateplanet mot Nedre Dalgate og noe høyere mot torg- 

planet var kolonialbutildken og avdelingen for manu- 

faktur og golvbelegg etc. Bestyrer for sistnevnte butikk 

var den elskverdige, litt eldre mannen som het Jacob 

Bjørnsen. Vår lille familie hadde, som de fleste av med- 

lemmene, innestående på det såkalte «hjelpefondet» 

(der en del. av den årlige bonus automatisk ble overført), 

et beløp i 1937 så stort at det dekket omkostningene, 

ikke bare til linoleumet, men også til portierene mellom 

de to stuene, der det opprinnelig var planlagt skyvedn- 

rer, slik som i første etasje. Varene ble brakt på huset 

sammen med en mann som besørget påleggingen og 

opphengningen, uten omkostninger. Vi befant oss nem- 

lig i den koselige tidsperioden da folk ikke bare var 

hjelpsomme, men fant det naturlig å være minst mulig 

nøyeregnende med minuttene når det gjaldt å betjene 

sine kunder. 

KAMPENS PLASS og SKOLE 

Kampen-platået strekker seg fra Rudlå i øst og vestover 

til gaten som går fra Tanke Svilands gate og danner en 

del av Solandsbakken, og deretter fortsetter i en sving til 

hnyre utover mot Tasta og kalles for Randabergveien. 

Som en slags grense i sør er Misjonsveien, og til å begyn- 

ne med var denne en smal landsens vei med hjulspor og 

sølepytter. Veien måtte vøles av veivokterne, som dispo- 

nerte over hver sin tohjulte karmkjerre, trukket av en 

godlynt og tålmodig fjordahest. Det er mulig at området 

mellom Misjonsveien og bort til Byhaugveien kan reg- 

nes med, ikke minst fordi Kampen kirke befinner seg 

her. Den var ikke påtenkt da vi bosatte oss i området. 

Folk her tilhørte den gangen Domkirkens menighet. 

Kampens stort anlagte folkeskole ble tatt i bruk i 1925, 

etter stadsarkitekt Westbyes utkast. Den 9. juni 1918

Kampen skole, slik den var tenkt. Skolen som den ble og fortsatt er, 

se tegning pd side 201. 

hadde den nedsatte byggekomite møte for å behandle 

de foreliggende planer. Disse ble anbefalt lagt til grunn 

for oppførelse av skolen, og oversendt til magistrat og 

formannskap for videre behandling. Meningen var at 

størrelsen skulle bli noenlunde den samme som Våland 

og Nylund skoler, og inneholde 30 klasserom, dertil spe- 

sialrom for sløyd, håndgjerning, fysikk, sang og skole- 

kjøkken. De to sistnevnte skulle plasseres i fjerde etasje. 

I kjelleren skulle innredes lokaler for skolebespisning og 

skolebad (som også tenktes brukt som folkebad om 

kveldene). To gymnastikksaler skulle innredes i den sør- 

lige fløyen, mot den planlagte Kampensgate. 

Bygningen ville bli på ca. 90 meters lengde, dekke et 

areal på 2.000 kvadratmeter og ha et rominnhold på 

26.700 kubikkmeter. Utenom hovedbygget oppførtes 

egen vaktmesterleilighet i nordfløyen, og for assistenten 

(hvis hovedansvar vel var fyringsanlegget) i gymnas- 

tikkfløyen. Planen var også å oppføre en svømmehall i 

forbindelse med folkebadet, men på grunn av dårlig 

økonomi i kommunen ble nordfløyen liggende «brakk» 

i mange år. Senere ble det innredet et par klasseværelser 

over det halvferdige bassenget, og først da var hele sko- 

len ferdig, bortsett fra at det aldri ble støpt noe svømme- 

basseng der elevene kunne boltre seg. 

At det etter 1918 ble nødvendig med en stor, ny folke- 

skole i denne bydelen, skyldtes den tiltakende bygge-

virksomheten i området, og at den i nær framtid skulle 

erstatte den gamle Sandvigen skole, som lenge nok had- 

de hatt som nærmeste nabo Gassverket med kjempebe- 

holderen. Denne var i mange år et dominerende lande- 

merke, ikke minst når den var smekkfull av illeluktende 

gass, fror denne ble presset ut i ledningsnettet til de sen- 

trale og mer fjerne bydelene. 

Det nevnte platået bak skolen og videre som ovenfor 

beskrevet, var opprinnelig en slags utmark, i likhet med 

byens mange andre åpne arealer. Noe utgjorde selvsagt 

også dyrket eng med heimehus og driftsbygninger. Når 

det gjaldt Kampens Plass og det rovrige ubebygde feltet, 

ble det gitt dispensasjon for murbyggtvangen dersom 

det ble avsatt et passende felt bak skolen, benevnt som 

Kampens Plass. Da vi flyttet opp her, var det et uryddig 

sted, med rester av steingjerder, vannpytter og lite trive- 

lige stier å ta seg fram på. En av beboerne, Alvhild 0. 

B0e, beskrev stedet i et dikt, der det b1.a. heter: 

På Kampens Plass jeg har mitt hjem, 

og veien dit er tung og slem. 

Her finnes ikke spor av sti, 

men skitten mark med huller i. 

Når dagens lys er svunnet vekk, 

da blir her mrorkt som i en sekk. 

For intet vennlig skjær fra lykt 

det er, så en kan vandre trygt. 

Og stiger vi ei lett på tå, 

vi pent i gresset bite må. 

På hodet går det i et hull, 

så fullt av srolevann og muld. 

Og er til sist en kommet opp, 

så er en svart fra tå til topp. 

Nå et par stylter vil jeg få, 

så trorr og trygg jeg hjem kan nå!

Et ddrlig avisfofo av området da 

tomtene til 3 bolighus ble u fgravd 

i 1946, ti år etter vart hus, som 

vises øverst. Til venstre løen med 

bryggerhuset, som en tid ble brukt 

iforbindelse med hermetikkfabrik- 

ken i Misjonsv. 27. Varemerket til 

høyre. 

INNVIELSE AV BOLIGEN 

Vårt hus, med matrikkelnummer 42 i Kampensgate, er 

et hjørnehus. Det sto til å begynne med på et ubebygd 

område. Gaten var ikke opparbeidet, så det var i virke- 

ligheten opptråkkede stier vi måtte bevege oss på når vi 

skulle til «byen». På sørsiden av huset var det en åpen 

mark, som jeg kunne ha fått kjøpt for et par tusen kroner. 

Men jeg regnet med at det ikke var nødvendig å utvide 

hagen og dermed få ekstra arbeid med å holde også den- 

ne vedlike. Like etter at krigen var slutt, ble tomten kjøpt 

av en byggmester, som - til eget bruk - oppførte et h ~yt 

hus, og i tillegg en garasje, som nødvendigvis måtte bli 

sjenerende for oss.

Så snart innflytningen i vår nye bolig hadde funne 

sted, syntes jeg det var på sin plass å foreta en slags inn 

vielse i form av en liten selskapelig sammenkomst. Ferr 

av deltakerne husker jeg hvem var, nemlig: Wilheln 

Aarek med sin kone Marthe, født Evertsen, Erling Berg 

Pedersen med Haldis, født Torvund, og Marthon Mx. 

land. Mor og tante hadde evakuert til førstnevntes sove. 

værelse, men ellers oppholdt de seg på kjøkkenet for å t; 

seg av det som hadde med den kulinariske delen av ar- 

rangementet å gjøre. Hva som sto på menyen, er gått : 

glemmeboken. 

VÅR FORSTE JUL PÅ KAMPEN 

i 1937, tilbrakte jeg selvsagt sammen med mor og tante i 

de helt nye omgivelser, dog fortsatt med savnet av be- 

stemor, som forlot oss like før jul for ett år siden. 

Fra to av stuevinduene kunne vi se bort på baksiden 

av det gamle, røde huset som lå i en hage mot Misjons- 

veien. Det huset eides tidligere av T. Rønneberg, som 

her i 1882 startet en liten hermetikkfabrikk under firma- 

navnet Kampen Preserving Co. Han utvidet senere sin 

virksomhet ganske betydelig, da han oppførte den sto- 

re, flotte fabrikken i Tanke Svilands gate 25 (jfr. foto i 

bind 111, side 33). På baksiden av det røde huset mot 

Misjonsveien var det, i tillegg til låven, et lite enetasjes 

bygg som vi kalte «bryggerhuset». Det var dette vi, i til- 

legg til gårdstunet, fra våre vinduer ikke kunne unnlate 

å se ned på, enten vi ville eller ei. Her bodde det et gam- 

melt ektepar med etternavnet Sjøvangen, opprinnelig 

innvandrere fra en eller annen bygd i Ryfylke. Det var 

rørende å se hvordan de stullet og stelte sammen uten- 

for, med vassbøtter og stamper. Innendørs var plassen 

uhyre liten, men de lot til å vxre såre tilfredse. 

Jeg syntes det var så koselig å betrakte disse enkle 

landsens mennesker, som neppe kunne ha så mye å 

rutte med i en tid uten alderstrygd, etter at de var sluttet 

å arbeide med noe som ga dem litt inntekter. Jeg antar at

de må ha fått en smule tilskudd til livets opphold fra 

forsorgsvesenet. Da alt virket så fattigslig, måtte jeg 

uvilkårlig reflektere over de eldres levekår i den tiden 

det her dreier seg om. Og det var naturlig for meg 

samtidig å minnes mine besteforeldres tilværelse i den 

vesle hushytten på berget i Tananger. 

Da den første julen på Kampen nærmet seg, falt det 

meg derfor inn å gjøre et aldri så lite fors~k på å lage en 

Den store fabrikkbygningen, som gjengis ovenfor, lå foran Rosenkilde- 

huset, mot Vågen. Alt som i sin tid var plassert her, ble fjernet, så det 

gamle herskapshuset fikk en donzinerende beliggenhet, med vannfon- 

tenten foran. Denne sto opprinnelig på Torget, deretter i det lille park- 

anlegget nedenfor Petrikirken.

lenger utstyrt med nradtorftige tyggeredskaper i munn- 

hulene sine. Det var mange mennesker som gjorde seg 

fortrolig med sin skjebne i alderdommen, og slett ikke 

var så sterkt interessert i å gå til anskaffelse av slike løs- 

aktige kjøpetenner, om de enn var både nyttige og 

skj0nnhetsformidlende. De fleste hadde vel heller ikke 

råd til den slags kostbar luksus. Grøt, suppe og brødmat 

gikk det jo an å gumle i seg uten tenner! 

Når det gjelder det gamle ekteparet Sjøvangen, ble de 

ikke boende så lenge i den vesle stuen sin på Kampen. 

Det skulle nemlig bygges nye, moderne firemannsboli- 

ger i kvartalet, både mot Misjonsveien og Kampensgate, 

og da måtte jo alt som sto i veien saneres. De to persone- 

ne jeg har omtalt, og noen andre, blant dem familien 

Gudmestad, måtte flytte fra området. Oldingene ble an- 

vist stue og kjøkken i Vevergaten 26, det samme hus som 

i slutten av forrige hundreåret gjorde tjeneste som re- 

daksjons- og eltspedisjonslokaler for Aftenbladet (med 

trykkeriet i kjellerutbygget mot gaten) da Lars Oftedal i 

1893 gikk i gang med sitt «folke-organ» i en kritisk peri- 

ode av sin tilværelse. 

Ikke så lenge etter at Stavanger Fredsungdomslag var 

stiftet, tok noen entusiastiske medlemmer for alvor til å 

prate sammen om å få bygget en hytte på et velegnet 

sted ikke ssrlig langt vekke fra byen, der medlemmene 

og andre interesserte kunne samles i helgene, og dessu- 

ten arrangere leirer med deltakere fra hele landet, gjerne 

også fra andre land. En hadde til å begynne med festet 

seg ved en jordteig på et par mål et lite stykke forbi 

Hafrsfjord-brua, men verken den eller en annen i nærhe- 

ten av Hålandsvatnet, syntes å være brukbare. 

Som hyttekomite ble nedsatt disse medlemmene: 

Rektor Olden, Hanna Hansen, Andreas Kvam, Anna 

Larsen, Dagfinn Dxnevad, Rasmus Rasmussen, Otto

Haugland, Gabriel Svendsen og Kjell Jensen, den siste 

som formann. Det ble snart ført forhandlinger med 

Thorstein Bryne om kjøp av et jordstykke på den nordøstlige 

delen av Brynes gårdsbruk på Aldegard. Men 

heller ikke denne gang ble det enighet om kjøp. Derimot 

fant komiteen ønskestedet på Stølsvik - en kort sjøreise 

fra byen med den lokalkjente «Viervåg» som befordringsmiddel. 

Det følgende referat er hentet fra hytteboken: 

Kristi Himmelfartsdag 1936 var de interesserte i foreningen 

på tur til Stølsvik. Dagen etter ble ekstraordinzrt 

møte holdt i Parkkafeen. Her fikk komiteen fullmakt 

til å godta anbud og tegninger. Allerede 2. juni ble 

et utkast av Anna-Margrete Olden akseptert. Lørdag 6. 

juni var Dagfinn 0xnevad og Kjell Jensen inne hos 

Olaus St~lsvik og ordnet med kjøpet. Søndag morgen 

kom også en del andre komite-medlemmer, sammen 

med ingeniør Størseth. Sistnevnte hadde sine måleinstrumenter 

med seg, så straks etter at hjørnesteinene for 

tomten var tatt ut, var han i full gang med oppmålingen. 

Utstikkingen av husgrunnen ble også foretatt. Nå begynte 

en travel tid for komiteen, med graving og opprensking. 

Selve grunnarbeidet ble satt bort på anbud. 

Allerede mens det «grunnleggende» arbeidet bare var 

halvferdig, ble det arrangert St. Hans-tur til stedet, og i 

dagene som fulgte ble virksomheten forsert, slik at da 

fredsleiren på Aldegard tok til, var hytten under tak. En 

dag hadde leirdeltakerne dugnad på bygget, og la b1.a. 

på det meste av takpappen. 

Den strieste jobben var bæringen av materialer. Akkurat 

på denne tiden stekte solen på det beste, så det ene 

plagg etter det andre ble kastet. Til slutt gikk en bare i 

badedrakter. Det ble mange stønn over svidde kropper 

etter de dagene. Mange slags transportmidler ble oppfunnet 

i tankene. Noen holdt på kabel, andre på kløvhester. 

Atter andre mente at gassballonger, som så vidt 

lettet materialene opp fra jorden, var det mest hensiktsmessige; 

så var det bare å gå bak og skyve materialene

fram gjennom luften. Men så kom spørsmålet: Hvordan 

skulle vi få disse ballongene med oss ned igjen? 

Våre skuldre ble allikevel til slutt de seirende. Bord 

for bord, planke for planke kom smått om senn opp. Det 

var et beundringsverdig arbeid som her ble gjort av 

medlemmene. 

En fryd for øyet ble det etter hvert å se bygget reise 

seg. Etter endt dag måtte vi ofte stanse opp på vei ned til 

frk. Hansens hytte, for å betrakte vårt verk. Vi var stolte. 

Det finansielle var så noenlunde ordnet. Obligasjoner 

var tegnet blant medlemmene for bortimot kr. 1.000, og 

et lån var opptatt på kr. 1.500. 

Hele sommeren igjennom og høsten med gikk til det 

utvendige arbeidet, men etter hvert kunne innredning- 

en ta sin begynnelse. Nå ble det riktig morsomt, så arbei- 

det gikk med liv og lyst. Før jul var stuen og gangen 

ferdig, og til dels litt av soverommene. Peisen var murt 

og ovnen satt opp, så vi hadde det både varmt og kose- 

lig. 

På et av de siste møtene før jul ble innbydelser til nav- 

nekonkurranse utsendt. En mengde forslag kom fram, 

og diskusjonsbalgene gikk høyt. Etter nesten 2 timers 

debatt fikk endelig navnet Fredatun (foreslått av E. Nit- 

ter) flertall. 

For å kunne stå mest mulig fri for smågjeld til åpnin- 

gen, gikk komiteen i januar 1937 i gang med en utlod- 

ning av sportsgjenstander. 

Hytten kom til å inneholde en stor peisestue og fem 

soverom 5 fire koyer. Ett av rommene var innredet som 

stue, med ovn. Ellers var det et praktisk kjøkken med 

god komfyr og diverse kjørler. De stipulerte utgiftene 

for bruken av herlighetene skulle neppe kunne sies å 

være avskrekkende, nemlig 50 ore pr. person, 75 ore for 

lurdag/ søndag. En sammenhengende uke kr. 3/50. 

Dagsbesok, uten overnatting, 25 ore.

INNVIELSEN 

av hytten fant sted 25. april 1937. (På side 138 i bind 111 

står det 1939, men det er feil.) Ingebjørg Sletten skrev 

dagen etter folgende referat i Stavanger Aftenblad: 

Det gikk flaggsmykket båt mot Stølsvik den solskinnende 

søndagen, med ivrigste flokken av Stavanger 

Fredsforening om bord. Det var Fredsungdomslagets 

nye sommerhus «Fredatun» som skulle innvies. En så 

det vakre lille byggverket på lang avstand der oppe i 

bakkehellet mellom knauser og knatter og buskete furu. 

At en forening får seg hus eller hytte, er ikke noe rart. 

Men Fredatun er tegnet og tmmret, og har fått form og 

farge av Fredsungdomslagets egne hender. Noen beskjeden 

hytte er det ikke blitt, - nærmere 80 personer 

satt roininelig benket om bordet i peisestua søndag, og 

de 5 soveværelsene gir plass til 20. 

Det er første fredsforening her i landet som selv har 

bygd seg sitt hus. Og visst det eneste i verden, sier rektor 

Olden, som vet nesten alt. 

Noeri lett jobb har det ikke vært. Men de er av et seigt 

slag, de unge kvinner og menn som danner kjernetroppen 

i Fredsuiigdomslaget her. I fjor sommer satte de ned 

en byggekolnite med bankassistent Kjell Jensen som formann. 

Medlemmeiie kjøpte aksjer 2 10 kroner til om lag 

halve pengesummen var sikret, og så bar det i gang. Etter 

store funderinger rundt i Ryfylkes vakre natur ble en 

tomt inne på St~lsvik kjøpt, og «Viervåg» gikk i fraktfart 

med tunge materialer. Men huset skulle ligge et godt 

stykke oppe i bakken, og det fantes verken vei eller sti. 

Så fredsviljen hos foreningens unge menn fikk røyne en 

prøve av de sjeldne. Et underlig lite tog gikk bakkene 

opp hele sommeren til ende - brunsteikte rygger, badebukse 

og beksømmer under de veldige borene. 

Det var et demokratisk lite samfunn som skulle reise 

verket uten diktatorisk myndighet over seg. Så det kan 

vel hende at diskusjonens bølger hadde gått høyt iblant. 

To etasjer eller bungalow? Plass til 40 eller 80? Peis eller

Deltalterne ved innvielsen av «Fredatun» i St~lsvik samlet foran hytten 

pa innvielsesdagen. Samtlige star nok oppført i gjesteboken, som er 

gjengitt her i boken pd side 109. Men dfå dem navngitt under fotografiet 

er nesten ui~iulig. Bare noen av deni kan nevnes. I første rekke fra 

venstre: Gustav Paulsen og frue, Lars Olsen, Kjell Jensen, Gottfred 

Borglzammet, bolctr*ykker Adolf Halvorsen, bak ham fuu Opsanger, 

Mathias Larsen, Andreas Kvam, bokhandler Opsanger. Lenger mot 

lz0yre: Otto Haugland, grosserer Erling J. A. Rarnsland, bak ham Rosi 

Fein, Rasnztls Rasmussen, urmaker Tlzorbjørnsen, Arne Solberg, urmaker 

Beclrer og provisor Hansteen. I vinduet Hanna Hansen og Sverre 

Olden. I døren til høyre: Julius Fein. 

ovn eller begge deler? Brune eller grønne lister i spisestuen? 

Men når huset nå ligger ferdig der oppe i bakken, 

slik Anna-Margrete Olden tegnet det på papiret for 

snaue året siden, da er det visst ingen av foreningens 

medlemmer som har noe de vil rette på. Mange så bygget 

for første gang i går, og både gammel og ung, både 

fagmann og leg var rett og slett overveldet. For noe mindre 

~heimegjortn enn det hypermoderne lille mesterverket 

kan en vanskelig tenke seg. Og flott ligger det til, 

med utsikt over hele den breie fjorden. 

Så det var rimelig at gamle og unge i Fredsforeningen 

møttes til fest. Kjell Jensen leverte høyridelig nøkkel og

Noen av Izerrene, fotografert ute i terrenget. Fra v.: Arne Solberg, inge- 

ni0r C. K. Størseth, Andr. Kvam, agent Lars Olsen, grosserer Erling J. 

A. Ramsland, boktrykker Adolf Halvorsen (Moes Aksjetrykkeri), fa- 

brikkeier H. Abel-Lunde, bak ham provisor Hansteen og G. Borgham- 

mer. (Sistnevnte er den eneste gjenlevende i 1996). 

flagg over til Sverre Olden, Fredsungdomslagets for- 

mann, som takket for gaven. Og så gikk flagget til topps 

på Fredatun, til tonene av «Gud signe vårt dyre fedre- 

land». 

Ved bordet leste Gottfred Borghammer en festlig pro- 

log. Dagens festtaler var rektor Olden, som gav et kort 

og ypperlig utsyn over den mangslungne og flokete ti- 

den vi lever i. Både han og de andre talerne la vekten på 

at «Fredatun» framfor alt skal være fristedet der vi kan 

feire vår helg for oss selv, for å samle kraft til nytt arbeid 

for folkefred. Han pekte på at Fredsungdomslaget had- 

de synt en aktiv samarbeidsånd som var lovende for 

framtiden. 

Grosserer Erling J. A. Ramsland holdt under Ordet 

fritt en vakker og manende tale, med varm takk til alle 

som hadde vært med å reise Fredatun. Kjell Jensen gav 

et oversyn over arbeidets utvikling både på arbeidsplas-

sen og ved regnskapsbøkene. Ellers var det selvsagt 

muntre sanger og hjertelige hilsener fra fredskolleger i 

nord og sør. 

«Fredatun» - en vakker liten sommerheim på en 

knaus. Men også noe mer. Et tegn på at det fins ungdom 

som vil legge ryggen til og ta et tak når det trengs. Det 

gir tro på de byggende krefter. 

Inge ... 

Disse skrev sine navn i hytteprotokollen: 0. F. Olden, 

Karen Margrethe Larssen, Lars Olsen, Adolf Halvorsen, 

Rosi og Julius Fein, Ingeborg Jacobsen, Marie Opsanger, 

S. K. Størseth, Gottfred Borghammer, I. Bryne Olsen, 

Andreas og Anna Kvam, H. Abel Lunde, Martha og Jo- 

nas Hansteen, Gard Paulsen, Hjørdis Hansen, Marie 

Andersen, Agnes og Kjell Jensen, Bergit Qxnevad, Hjør- 

dis Halvorsen, Emilie Paulsen, Valborg Glette, August 

Becker, Aase Jørgensen, Beddis Iversen, Erna Wilhelm- 

sen, Peder Jensen, Sverre Molven, Berta Torsen, Gustaf 

Malmberg, Kjell Jensen, Solveig Bryne Olsen, Ranveig 

Oxnevad, Arthur Rasmussen, Astri Solheim, Otto 

Haugland, Julie Heggelund, Ingar Thorbjørnsen, Olav 

Paulsen, Inger Johanne Kvia, Gerd Jacobsen, Ingebjørg 

Sletten, Ruth Rasmussen, Rasmus Rasmussen, Kaare 

Larsen, Sverre Olden, A. Engen, Anna Karine Jacobsen, 

Ingebjnrg Jacobsen, Hanna Hansen, Randi Paulsen, Er- 

ling J. A. Ramsland. 

Enkelte av deltakerne knyttet noen velmente ord til 

sine signaturer, og disse tas til slutt med her: 

Til lykke med «Fredatun»! 

Bygg videre på fredens grunn 

vårt folk et mektig freds-paulun! 

Mathias Larsen (ligningssjef)

Med ønsket om at pax 

behersker verden straks, 

med ungdommen som vekker, 

kvitterer jeg, H. Becker. 

(urmaker, som under krigen ble sendt til Hitler- 

Tyskland og drept. Det vises til kapitlet om jødenes 

grusomme skjebne, som kommer i neste bind.) 

Likesom vårt fysiske arbeide lykkes når vi 

erkjenner naturens lover og brzryer oss for dem, 

fordi naturen selv da blir vår tjener - således blir 

freden virkelighet når vi erkjenner livets lover 

og bøyer oss for dem. Annen vei til fred gis ikke! 

K. Opsanger (bokhandler) 

Måtte veien til og fra Fredatun alltid være ren! 

Gustav Paulsen 

(forretningsdrivende i Nygaten) 

(Protokollen blir oppbevart i kvekernes arkiv.) 

KORTVARIG GLEDE 

Til tross for uroen og uhyggen som utviklet seg i Tysk- 

land, Italia og Spania i tiden som fulgte, var det vel nep- 

pe mange som anså det for sannsynlig at de positive, 

byggende krefter i vår egen fredselskende, demokratis- 

ke nasjon i nær framtid skulle bli rammet av den utenke- 

lige katastrofen tre år etter hytteinnvielsen. 

Da de tyske stridskreftene i 1940 innfant seg på norsk 

område, varte det ikke lenge før de ledende personer i 

fredsorganisasjonen, med rektor Olden i spissen, fryktet 

for at den nye hytten ville stå i fare for å bli konfiskert og 

tatt i bruk av okkupasjonsmakten. For å hindre at så 

skulle skje, ble det besluttet å selge eiendommen og la 

pengene tilfalle Nasjonalhjelpen og dermed bli brukt til

viktige, aktuelle formål blant befolkningen. Det er rime- 

lig å anta at denne beslutningen var den fornuftigste, 

selv om de aktive hyttebyggere og brukere kom til å stå 

helt ribbet tilbake. Men krigens destruktive virkninger 

var utelukkeilde vonde på alle områder. 

Før jeg kommer nzrmere inn på denne kjempekatas- 

trofen, som kom til å få store konsekvenser for hele lan- 

det, byen og befolkningen, vil jeg gjengi en epistel jeg 

skrev i mellomkrigsårene, uten at den ble offentliggjort: 

SMÅ REFLEKSJONER 

OM ET STORT KRIGSSKIP 

Vi har for tiden den ære å ha Storbritannias største slag- 

skip like utenfor stuedøren. Personlig har jeg anledning 

til å holde et øye med det, der det ligger og liksom forsø- 

ker å dekke de vakre, blå fjellene i bakgrunnen. Gir en 

seg til å reflektere, er det nesten en smule nifst. Tenk 

om.. . 

Ja, det er klart - hvis de ville, de 1.200 marinefolkene 

der inne i fjorden, så kunne de mikse litt med den digre 

kanonen som peker like på mitt vindu, og - pang! -hele 

herligheten ville være en saga blott. En gang til: Neste 

hus. Og neste, og neste ... 

Hva skulle vi si? 

Skrike? 

Ja vel, - men hvem ville høre på oss? 

De fire hundre soldatene på Madlamoen? 

Kanskje, - men hva skulle så de gjøre? Skyte igjen? 

Noen ville gjerne gi dem det rådet. Når først våpnene 

er fabrikert, må de vel en gang komme til anvendelse. 

Det går en flokk britiske offiserer og spankulerer i ga- 

tene. Uniformene er stilige, og folk snur seg og glor. 

Herrene konverserer og er i strålende humur. Lenger 

borte står en klynge matroser og søker å gjøre seg forstå- 

elige for noen unge gymnasiaster, som finner anled-

ningen ganske beleilig til å prøve sine ferdigheter i 

engelsk. Og under trærnes skygger i Parken sprader to 

sveisne gaster med et par unge jenter imellom seg. Jente- 

nes ferdigheter i fremmede språk er nok atskillig mindre 

utviklet enn hos gymnasiastene. Men det gis da også 

andre språk som kan tolke hjerters følelser ... 

Ja, det finnes andre språk! 

Kj~rligheten mellom mennesker strekker seg gud- 

skjelov lenger enn stemmeorganene. Ja, lenger enn alle 

verdens grenser og oppkonstruerte murer. 

Småbarna som glaner seg i svime på de utenlandske 

orlogsgastene, ser at i grunnen er de mennesker, de 

fremmede karene også. Det er bare språket og uniforme- 

ne som skiller dem fra stammens egne. 

- Hva er det så vi bygger krigsskip for? spør små- 

barna. 

- Hva, vi . . .? Jo, for å . . . 

Ja, hvorfor, igrunnen? 

HVOR LENGE VAR ADAM I PARADIS? 

Byrå-tegneren ble «kidnappet» av Sparekassen 

I bind IV fortalte jeg om flyttingen av byrået til Bergje- 

landsgt. 1, og kompaniskapet med den allsidige E. Kåre 

Johannessen, fmdt ti år etter meg i samme gaten, nemlig 

Risbakken, han i nr. 26 og jeg i nr 9. Alt skulle tyde på at 

jeg hadde verpet gullegget og fått den assistenten jeg 

hadde bruk for i de nærmeste årene. 

Men min nye, faste medarbeider hadde ikke fungert 

så mange ukene før han oppdaget at Stavanger Spare- 

kasse averterte at de hadde bruk for en ny volontmr. Han 

fdte seg kallet til å reflektere på dette fristende tilbudet, 

og ba meg i den anledning om en attest. Jeg satte meg, 

ubegripelig nok, til å utforme et langt, utfmrlig epos sti- 

let til Sparekassens direktør, Erling Arstad. Her roste jeg 

i høye toner søkerens mange fordelaktige egenskaper, 

som konkluderte med at han ville være som skredder- 

sydd for en begynnerstilling innen bankvesenet.

Søkernes antall var enormt, men problemet med utvelgelsen 

lot seg lett løse, idet direktøren umiddelbart 

falt for min overstrømmende anbefaling, i tillegg til 

hans gode vitnesbyrd fra Middelskolen og Handelsgymnaset. 

Dermed telefonerte herr Arstad straks til byrået 

og ba denne unge søkeren om fluksens å innfinne 

seg for en muntlig konferanse, som resulterte i at det tilsynelatende 

overkvalifiserte fenomenet fra Blåsenborg 

ble anmodet om å tiltre allerede den påfølgende dag, 

uten å ta hensyn til sin nåværende bedriftsherre, som 

selvsagt burde hatt krav på en aldri så liten aoppsigelsestid,,. 

Men da jeg samtidig syntes at den nye medarbeideren, 

b1.a. ved min bistand, hadde fått en alle tiders 

ønskejobb med utvilsomme framtidsmuligheter, 

kunne jeg jo ikke annet enn å ønske ham til lykke med 

ansettelsen. Så heldig hadde jo aldri jeg selv vært i mine 

yngre dager, slik jeg i har skildret situasjonen! 

Kåre lovte imidlertid at han skulle hjelpe meg 

med å ta tegneoppdrag etc. i sin fritid, og det gjorde han 

da også, slik at jeg slapp å stå helt opprådd etter hvert 

som arbeidsmengden økte. 

Hvis nå bare ikke denne tyske germanske Hitler-galningen 

får satt i gang et eller annet djevelskap som vil gå 

ut over de nzrliggende stater i Sentral-Europa, og derved 

sette verdensfreden i den høyeste fare, ltunne jeg 

med andre ord ha lov til å se framtiden forholdsvis lyst i 

møte. 

Om enkelte kanskje frykter det verste, håper vi naturligvis 

det beste. Et fredsælt fjelland ute i periferien skulle 

vel ha store muligheter for å holde seg utenfor en krigersk 

konflikt, hvis den måtte oppstå. Vi klarte det i 

1914, selv om vi nok måtte plages med rasjonering på 

mange viktige varer, torpedering av dampskip og dermed 

tap av mange verdifulle liv på havet. Midt i all elendigheten 

kunne en rekke landkrabber leve herrens glade 

dager som utspekulerte «jobbere»! 

Vi får imidlertid ta en dag om gangen og ikke grue for 

noe som kanskje aldri kommer . . .

BORGERKRIGEN I SPANIA 

Slutten av trettiårene var en tragisk opplevelse, først og 

fremst for den spanske befolkningen, som fikk gjen- 

nomgå de forferdeligste lidelser i det ganske lange tids- 

rommet borgerkrigshandlingene foregikk. Etter hvert 

ble situasjonen så prekær at interessen for å yte de nød- 

stedte menneskene i de rammede områdene den hjelpen 

utlandet kunne være i stand til. 

Mange frivillige enkeltpersoner meldte seg og reiste 

til Spania, også fra Stavanger. En av dem var Einar Pet- 

tersen, født og oppvokst i Kongsteinsgaten. Som kirurg 

fikk han bistå med atskillige operasjoner blant de såre- 

de. Da han kom tilbake til sin hjemby, ble han naturlig- 

vis av diverse foreninger bedt om å fortelle om sine opp- 

levelser. For å kunne vise lysbilder, var han avhengig av 

et balloptikon, og ettersom barnelaget «Haabet» nylig 

hadde gått til anskaffelse av et slikt apparat, ble det min 

jobb å bringe dette til veie og bistå b1.a. i Odd Fellow- 

losjen, da denne holdt til i sitt gamle lokale i Ny Olavs- 

kleiv 17, vis-&-vis Folkets Hus. Det ble ellers foretatt inn- 

samlinger av klær, matvarer, penger etc., som skulle 

komme krigsofrene til hjelp. Også barna i Stavanger 

skulle være med. Den 14. januar 1939 og en uke senere 

ble det arrangert: 

EVENTYRKVELDER I BETHANIA 

I den forbindelse skrev jeg en beretning, som var bereg- 

net for et bredere publikum i Norge. Siden manuskriptet 

er tilgjengelig, tas med en del av innnholdet her i me- 

moarboken: 

Det er jo alltid en del mennesker som mener at vi har 

så mer enn nok med å hjelpe våre egne landsmenn. Tenk 

på den fattige fiskerbefolkningen nordpå, sies det. Og 

tenk på de ledige ungguttene på gatehjørnene, hevder 

andre. Ganske visst, men i oyeblikket krever situasjonen

ute i Europa at vi stiger over vår egen terskel og iler dem 

til hjelp, som nettopp nå trenger den mer enn andre. 

Hva kan vi vel si om en alarmerende avisoverskrift som 

denne: «Sultedøden truer 30.000 spanske barn! Melk må 

skaffes for å hindre en katastrofe.» - «Jeg gråter over å 

stå maktesløs her midt i nøden, blir gal hvis ikke hjelpen 

kommer,» telegraferer fru Nini Hadland-Gleditsch, som 

har tilsynet med de interi~asjonale barnehjemmene i 

Madrid. Melk må skaffes, men hvem skal gjøre det? Slik 

nøyer man seg ikke bare med å sparrre om i en nladssituasjon, 

da handler man. 

Mange frivillige hjelpekomiteer satte seg i virksomhet. 

I Stavanger var de mest markante «Redd Barnanevnden,, 

og «Spania-komiteen». Den dagen meldingen 

kom om det store antallet sultende barn, kimte det mange 

telefoner i byen og store pengebel~p stilte seg i k0 på 

listene. En fest om kvelden til inntekt for Menighetsfakultetet 

innbrakte over seks hundre kroner - ikke til fakultetet 

- men til melk for spanske barn. Og den store 

«klæballen», da, som rullet. Hundrevis av stavangerdamer 

strikket og sydde på harde livet, slik at det til slutt 

ble et helt manufakturlager, som ble sendt sørover til det 

ulykkelige borgerkrigens land. 

Noen oppfinnsomme aktive personer leide det store 

lokalet c

Hei hå, hei hå, 

til Spania vi gå'. 

Der skal vi dele gaver ut 

til alle små. 

Hei hå, ja disse nå 

skal melk og såpe få, 

og derfor vi jo synge må: 

Hei hå, hei hå! 

Det mest rørende var vel gaveinnsamlingen. Store 

baljer ble sendt rundt i salen, og de ble fulle av pakker 

som barna hadde brakt med seg. Hva pakkene inne- 

holdt var jo ikke så godt å si, for de fleste var forsvarlig 

innpakket, med tanke på den lange veien de skulle sen- 

des. Men i somme lå det dokker og leketøy, og i svært 

mange sjokoladepakker, melkebokser og hermetikk, 

som nok skal gjøre godt i sultne munner. Og så alle såpe- 

stykkene da, de slo visst alle rekorder. Den deilige duf- 

ten som trengte ut gjennom emballasjen, røpte jo hva 

innholdet bød på. Nest etter maten var såpen svært vik- 

tig for de spaiiske barna. Alle pakkene ble tømt ut over 

et svært langbord, så de til slutt ble et helt berg. Folk 

glodde på berget og var rent imponert. Det sto noen in- 

skripsjoner på enkelte pakker, f.eks.: «Til en spansk gutt 

på 11 år fra en norsk jente på 11 år.» - «Til en 14 års gutt 

i Spania fra en 14 års gutt i Norge.» 

Ingebjørg Sletten, som hadde vært i Spania nylig og 

sett på forholdene, og som nå med liv og sjel tok del i 

hjelpearbeidet, hadde fått den lure ideen å få importert 

to virkelige spanske dokker: Carmen og Don Pedro. Kan 

tro barna glodde! Og da det så ble solgt lodder på disse 

to dokkene (foruten på Rødhette og ulven), ble det re- 

kordomsetning. Den ene skålen etter den andre ble fulle 

av kopper- og sølvslanter. Bare den ene første tilstelnin- 

gen innbrakte rundt regnet sju hundre og femti kroner - 

utenom alle pakkene. (Og i trettiårene var det et meget 

stort beløp.)

Radiolisensen 

kostet i 1934 

kr. 10,- pr. 

kvartal, altsi 

ku. 40,- for hele 

året. 

Innfelt: Den 

lokale radio- 

senderen på 

Tjensvoll un- 

der oppførelse. 

Ikke nettopp 

noe impone- 

rende bygg- 

verk. Det var 

heller ikke stu- 

dio- og kontor- 

bygget i Sola- 

gaten.

TO JULEPROGRAMMER FOR BARN I NRK 

I 1936 hadde jeg et juleprogram for og med barn i Kring- 

kastingen. Selv om dette bare gikk ut lokalt, var sende- 

ren så sterk at vi etterpå fikk takkebrev helt fra Skott- 

land, på den andre siden av Nordsjøen. Ellers kom det 

begeistrede rapporter fra flere, mere hjemlige steder, fra 

Jæren i s0r til Bergen i nord. 

I romjulen 1937 gikk et liknende program på riksnet- 

tet, denne gang med nærmere 250 barn som medvirken- 

de. Jeg hadde bedt bokhandler Carl Bang holde en liten 

juletale, men han følte seg ikke modig nok til å møte 

mikrofonen, så det ble pastor Arne Varden som påtok 

seg den oppgaven. Et musikkorps fra Johanneskirken 

spilte julemelodiene ved gangen rundt granen. For å 

signalisere når den første sangen skulle starte, var det 

strukket en elektrisk ledning fra programlederens plass 

og opp til dirigentens. Lampen lyste imidlertid ikke som 

beregnet, og det ble av den grunn en pinlig pause. Jeg 

vinket fortvilt med den ene hånden, men det var jo ikke 

avtalt på forhånd. Til slutt oppfattet heldigvis dirigen- 

ten at han måtte få lyd i musikantenes instrumenter 

uten noen lysende varsellampe. Også dette festpro- 

grammet resulterte i oppmuntrende lytterbrev, blant 

annet et telegram fra stavangermannen skipper Worsue, 

som på det tidspunkt oppholdt seg i Helsinki. 

«UNGDOMSFEST VED MJOSA» 

I juli 1937 deltok jeg i DNTU's landsmøte i Oslo, og der- 

etter på sommerskolen på Hunn ved Gjøvik. Til mine 

kjære i Stavanger sendte jeg denne kortfattede meldin- 

gen: 

Turen fra Stavanger til Oslo gikk ganske bra. Vi over- 

nattet underveis i Arendal. Været har hele tiden vært 

trykkende hett, slik at alle har svettet og jamret seg for 

varmen. Jeg har vært på flere turer, til Holmenkollen

lant annet, og hos Niels, som ba meg hilse. Jeg ble gjen- 

valgt i landsstyret. 

Den skolen som vi nå bor på i Hunn, er vakker og gild. 

Jeg spiser godt og drikker enda mer - vann! Dere får 

lytte på radiopregrammet torsdag kveld. Hvordan går 

det på byrået? En av dere får stikke nedom av og til og 

snakke med vikaren min (Eivind Halvorsen). Håper han 

greier det fint! Selv har jeg det godt på alle måter. 

Vennlig hilsen fra G. 

Tittelen på programmet som jeg produserte og ledet 

fra Hunn, hadde tittelen «Ungdomsfest ved Mjssan, 

med diverse innslag av både norske og utenlandske del- 

takere. Det gikk på direkten som dagens siste program 

klokken 22.15. 

Det var med stor glede jeg et par dager senere mottok 

denne oppmuntrende hilsen fra Ålesund, 21 / 7 1937: 

Kj~re Borghammer! 

Takk for samværet i Oslo, og tusen ganger takk for 

radiohalvtimen. Vi var 22 «Lysglimt»-medlemmer som 

satt sammen på Avholdshjemmet og lyttet. Vi fulgte 

med dere i latteren og alvoret, og hadde en halvtime 

som vi vil minnes lenge, lenge. Jeg har hørt bare lovord 

fra alle som hsrte på, og jamen har superlativene vært 

sterke nok. Nå venter jeg bare på at Dagbladet skal gi oss 

oppreisning fra i fjor. Hjertelig hilsen til deg og alle kjente. 

Hilsen Johs. Voldsund. 

Halvannen måned senere holdt jeg et tjue minutters 

foredrag. - «Tre programmer på riksnettet i løpet av et 

halvt år skulle kanskje tyde på at de der inne i Oslo må 

ha fått tillit til min kompetanse,» skriver jeg optimistisk 

i dagboken.

DET FORSTE ALLSANGPROGRAMMET I NRK 

I 1938 ble det et nytt ungdoinsprogram, denne gang fra 

Snåsa. Jeg skulle der ha æren av å introdusere en ny underholdningsform, 

som i Sverige var blitt så populær. 

«Allsang» kaltes det på den andre siden av Kjden. Publikum 

kom rett og slett sammen for å synge unisont, så 

enkelt var det. Innimellom var det ellers underholdningsinnslag. 

NRK syntes betegnelsen virket for u- 

norsk, og foreslo derfor at vi skulle bruke ordet . 

En svensk musikkdirektør var kommet ens ærend for 

å instruere. Selv hadde jeg om formiddagen vært med 

og sprunget «sekltelc~p», og var da så uheldig å snuble i 

en stein, med det tragiske utfallet at jeg vrikket ankelen. 

To kraftige, unge menn måtte bære meg til lokalet, der 

jeg ble plassert på en stol foran mikrofonen. Men lytterne 

visste jo ikke noe om mine høyst ubeleilige og lite 

behagelige viderverdigheter! Også dette ungdoinsprogrammet 

fikk jeg inntrykk av ble godt mottatt av lytterne. 

Det store huset, delvis skjult av treet, der esamsang-møtet» ble holdt og 

radioprogrammet ble avviklet. I huset til høyre bodde vi under opphol- 

det.

«MOR, HVOR GÅR VEIEN?» 

(Tittelen på et maleri av Henrik Ssrensen) 

Den siste uken i juli 1939 deltok jeg på Nordisk Ung- 

domssamling, som ble holdt på «Wendelsberg», Moln- 

lycke, en mils vei fra Goteborg. Det var en ganske stor 

flokk unge idealister av begge kjønn fra de nordiske 

land som hadde satt hverandre stevne på dette idylliske 

stedet. Norge var representert med seksti personer, der- 

av åtte fra min egen fadeby. 

I Molnlycke ble det i 1849 grunnlagt et bomullsspin- 

neri med den dyktige tyske lederen Johann Bruno Wen- 

del. Fabrikken vokste og fikk etter hvert en ganske anse- 

lig stsrrelse. Det samme var tilfelle med Wendels for- 

mue. I 1893 lot denne mektige herremannen bygge et 

slott på sin svære eiendom. Rundt slottet ble det anlagt 

en imponerende park, med bassenger og alt som hørte 

til for å gi inntrykk av skjannhet og velstand. Slottet er 

oppfart i samtidens renessansestil. Det er tydelig at intet 

ble spart, verken inne eller ute. Men som det ikke sjel- 

den hender når det gjelder mektige pengemagnater - 

det går ut for dem. Eller etterkommerne vanskjøtter det 

hele. Og så er det slutt. Ubønnhørlig slutt. Så underlig 

kan skjebnen finne det for godt å drive gjøn med stor- 

mannsgale lystseilere på livets lunefulle hav. Noe som 

sikkert var helt utenkt da solen sto høyest på luksushim- 

melen, var at slottet 25 år etter den pompøse innvielsen 

skulle overtas av en svensk nykterhetsorganisasjon og 

innredes som folkehøyskole. Det ble da etter hvert en 

populær skole, også meget benyttet som samlingssted 

for sommermøter og konferanser av ymse slag. 

Den samlingen jeg deltok i, kunne by på en rekke 

kjente forelesere. En av dem var overlege Johan Scharf- 

fenberg. Hans emne var: «Nytelsesmidler. Psykologiske 

synspunkter.» Nytelsens oppgave er å eliminere ulyst- 

følelsene, uttalte foredragsholderen. Det er imidlertid 

en fare ved å betrakte nytelsen som livets mål. På grunn

av vår tids mekanisering og rasjonalisering har arbeids- 

gleden minket eller rent forsvunnet for mange mennes- 

ker. Derved oppstår et stadig større behov for fonøyel- 

ser i fritiden. Ved en harmonisk livsføring skjer det en 

vekselvirkning inellom arbeid og hvile, mellom lyst og 

forsaking. Overlegen ville slett ikke oppfordre til askese 

- tvert imot gikk han sterkt i rette med dem som forfek- 

tet denne livsformen. Men en må alltid ha klart for seg at 

nytelsen skal utvikle menneskenes åndelige horisont og 

åpne deres øyne for livets virkelige verdier. Menneske- 

ne skal være nytelsenes herre, ikke deres slave. Og et 

absolutt krav bør vaere at nytelsene ikke må gi seg slike 

utslag at andre mennesker tar skade av dem. Et nytel- 

sesmiddel som ikke kan brukes uten risiko for at det kan 

bli til skade, er forkastelig og bør strykes av listen over 

nytelsesmidler. 

I tilknytning til dr. Scharffenbergs foredrag talte rek- 

toren på Wendelsberg, Justus Elgeskog, om «FornIzryel- 

seslivets psykologin. Det moderne forn~yelseslivet er 

ikke lenger et uiigdommens anliggende, mente rekto- 

ren. Det er et stadig større og større profittbegjær som 

har drevet det hele til hva det er blitt i dag. Under slike 

omstendigheter blir det ikke spørsmål om å tilfredsstille 

ungdommens naturlige behov for fornøyelse, men opp- 

gaven blir å vekke nye behov, for deretter å tilfredsstille 

dem. «En skal gi ungdommen hva den vil ha!» er slagor- 

det. Det påstås at de unge nå engang er slik at de vil ha 

fornøyelser av lettere slag. Men det tør vaere en stor feil 

at en ikke har rådspurt seg med den ungdommen som 

stiller større krav, de som har et mere idealistisk livssyn. 

To aktuelle problemer som ble sterkt berørt, var gren- 

seproblemene i S~zrnderjylland og språkutviklingen i 

Finland. Så var det foredrag om «Idretten og filmen i vår 

tjeneste», «Sangen i foreningslivet» og mye annet. Ikke 

så å forstå at hele tiden ble brukt til forelesninger og al- 

vorlige diskusjoner. En dag var vi på tur til Marstrand, 

en annen dag besøk på utstillingen «Nordisk kunst» i 

Goteborg. Hver kveld var det fester og kameratslige

Her er foran det imponerende tidligeup private slottet Wendelberg sam- 

let den store skaren av deltalcere fra de tre statene som i 1939 utgjorde 

«Norden». A oppgi navnene på de enlceltefotograferte deltakerne, vil jo 

vnre uråd. Det får være nok 17 nevne at i skaren befinner seg 5fra Sta- 

vanger: Lars Berge (l), Sverre Gjøvåg (Z), Sarie Hirr (3), Mathilde 

Helland (4) og Gottfred (5). 

samvær enten i skolens prektige festsal eller ute i par- 

ken. Representanter fra de forskjellige land sto for un- 

derholdningen i tur og orden. Og det var folk som kun- 

ne siile ting! Men det som først og sist preget samlingen 

var den kameratslige ånd som hersket. Alle smeltet i 

hop til en stor familie. Et mer strålende d0me på Nor- 

dens enhet kunne det neppe oppvises maken til. Samar- 

beidsviljen var tilstede i fullt mon, kanskje i første rekke 

samarbeid i kampen mot ungdommens verste fiende: 

Rusdrikken (I denne tidsperioden var begrepene harde 

narkotiske stoffer og aids helt ukjente. Nikotinens ska- 

delige virkninger ble det bare i liten grad pekt på). Men 

også samarbeid om fredens sak i en forjaget og krigsinn- 

stilt verden. Samarbeid mellom mennesker, hvis felles 

ønske det er å gjøre livet lyst og levelig for alle. En fager 

drøm kan hende?

«Nei, vår drom skal varda handling, 

och vår segervissa tro 

skall i gronska klada odemarkens grus. 

over lidandet och noden 

skall vår garning slå en bro, 

valvd på pelare av karlek och av ljus.» 

På den store maleriutstillingen i Goteborg var Henrik 

Sørensen representert blant annet med et bilde han hadde 

kalt «Mor, hvor går veien?» Denne tittelen dannet 

utgangspunktet for den svenske læreren Hilding Friman 

(senere gift med en norsk dame) da han holdt sin 

åpningstale på Nordisk Ungdomssamling. Maleriet 

forestiller en ung mann omringet av kanonmunninger. 

«Hvor går veien?» Det er dagens aktuelle spørsmål. Skal 

den gå gjennom blomstrende byer og velstelte bygder? 

Eller skal vi kan hende en vakker dag finne at den ender 

i et uhyggelig granathull. Sp~rsmålet ble hengende i luften. 

Svaret kom snarere enn noen av oss hadde regnet 

med ... 

Det var vel ikke til å unngå at mitt journalistiske in- 

stinkt snart tok til å plage meg. Her var ikke stedet for et 

makelig slaraffenliv med avslappet naturdyrking og 

trang til å bli underholdt av dem som var tildelt den 

oppgaven. Nei takk, dette arrangementet var så betyd- 

ningsfullt at det virkelig fortjente en bredere omtale, 

ikke bare i avisen jeg hadde avtale med, men også i ra- 

dio, som jeg ikke hadde kontaktet i sakens anledning. 

Men jeg satte meg i forbindelse med programledelsen i 

Oslo og fikk en så pass positiv reaksjon at jeg satset på å 

få disponere «Sett og h@rt»-kvarteret den dagen jeg reg- 

net med å komme til hovedstaden på hjemturen, nær- 

mere bestemt 2. august. Slik ble det også. I den forhen- 

værende pianofabrikken i Klingenberggaten, som på 

den tiden omfattet NRK's kontorer og studios, og med 

den legendariske hallomann Hall som sendeleder, holdt 

jeg mitt femten minutters kåseri, stående midt på gol-

vet, bak en enkel, primitiv manuskriptpult på en søyle 

Manuset til det som ble framført i radio, er nesten auten 

tisk med det som er tatt med i dette kapittelet. Natter 

tilbrakte jeg på Ungdomshospitset, og dagen etter gikE 

så turen hjemover til Stavanger. 

I BRYLLUPSSELSKAP 

HOS VAN DEN KLACKER OG FRUE 

Hver gang jeg opplevde ekstraordinære episoder og ble 

kjent med spesielle typer i byråets varierte persongalle- 

ri, regnet jeg med å kunne ha dem trygt lagret i mitt hjer- 

ne-arkiv til eventuell bruk en gang i framtiden, når del 

måtte bli aktuelt å anvende dem, enten i romaner eller 

memoarbøker - uten i tide å ha notert de enkelte saker 

Der tok jeg nok feil. Hjernens kapasitet til lagring har 

uten tvil sin begrensning. Det meste vil nok forsvinne 

etter hvert, sammen med årene som ruller av sted før vj 

riktig får sukk for oss, mens andre ting lar seg innhente 

så noenlunde. 

Til siste kategori hører noe av historien om Carl van 

den Klacker, som lenge var bosatt i nærheten av Stavan- 

ger, og var en hyppig gjest på byrået. Selv snakket han jo 

norsk, men slekten kom fra Sverige (opprinnelig fra 

Nederland). Hva han egentlig livnærte seg av, ble jeg 

aldri riktig klok på, men han bar ustanselig på en mappe 

(i likhet med Linnø). Klacker var svært interessert i å 

delta på møter av forskjellige kategorier, iblant som 

eneste mannsperson på sammenkomster beregnet for 

kvinner. Han ble ellers forlovet med en sykesøster, som 

hovedsakelig hadde som oppgave å undervise på kurs 

for vordende mødre. I forbindelse med disse hadde hun 

bruk for en mengde «oppskrifter» som byrået fikk i opp- 

drag å mangfoldiggjøre, og dermed ble kontakten tem- 

melig omfattende. 

Tiden kom da paret skulle gifte seg. Selve bryllupet 

foregikk visstnok i forholdsvis beskjeden målestokk.

Men med tanke på de tallrike sykepleier-kollegene som 

hadde vist oppmerksomhet i form av gaver og blom- 

sterbuketter, ble det aktuelt å arrangere et etter-bryl- 

lupskalas for den store, hvite flokk, som i elegante kjoler 

og med festhumsr innfant seg for å delta sammen med 

den bebudede skare av stilige kavalerer, som det var stilt 

i utsikt skulle være med på å kaste glans over tilstelnin- 

gen og oppvarte de til bristepunktet spente, ugifte da- 

mene. Her var nok forventningene skrudd en god del 

hsyere til værs enn det var dekning for. Brudgommen 

kjente nemlig ikke så mange tilgjengelige kavaler-kan- 

didater, så de som han fikk skrapt sammen, innskrenket 

seg til høyst fem, seks spesielle typer, nemlig den f0r 

omtalte suspenderte og separerte kommunefunksjonæ- 

ren, en uanselig elektrisk installator, en original, selv- 

opptatt hermetikkfabrikk-kontrollør, foruten byråsjefen 

og huseieren med sin nylig konfirmerte ssnn. Flere cele- 

bre mannlige gjester var det neppe ved bordene. 

Fsrst mange år senere betrodde en av de festsmykke- 

de kvinner, som jeg møtte rent tilfeldig, at skuffelsen 

hadde vart ubeskrivelig. Festen ble folgelig mer et mor- 

somt, enn for dem vellykket minne, men som de aldri 

kunne glemme. Dette fant jeg hoyst forståelig. 

UNDER FIRE 0YNE MED VIDKUN QUISLING 

I et demokratisk land som Norge var det jo mulig å dan- 

ne politiske partier av enhver art, selv for dem som 

åpenlyst agiterte for proletariatets diktatur, som vel var 

den mest ytterliggående kampsaken for et venstreorien- 

tert parti. At det på den motsatte flsyen oppsto et parti 

som i farste rekke skulle bekjempe kommunismen, var 

bare noe en måtte akseptere. Uviljen mot denne nye ret- 

ningen var imidlertid stor, fordi Hitlers fanatiske fram- 

ferd virket skremmende. Etter hvert som tiden gikk, 

raket på den annen side sympatien for de «nye» tankene

lant dem som var misfornøyde med tingenes tilstand 

og mente at det trengtes en fornyelse. 

Som kjent ble partiet Nasjonal Samling etablert, og 

fikk representanter i Stavanger bystyre. Da Bondeparti- 

ets herværende avis, «Rogaland», gikk tungt når det 

gjaldt mkonomien, fmltes det nærmest som en lettelse da 

NS søkte om å få til et samarbeid, slik at det ble utgitt to 

aviser, for en stor del med felles stoff, men under hver 

sin redaksjon og med ulik politisk agitasjon. Bondepar- 

ti-organet skulle beholde tittelen «Rogaland», mens NS- 

organet ble kalt «Vestlandets Avis» (også for å få en stør- 

re spredning smrover og nordover i landet). 

Litt etter litt tiltok den nasjonal-sosialistiske agitasjo- 

nen - b1.a. med friluftsmøter. Her i området fikk de en 

spesialkonstruert bil - utvilsomt etter tysk mmnster - 

som ble stilt opp på strategiske steder, f.eks. Torget. Ta- 

lerne var plassert på bilen bak en rekke uniformerte 

hirdfolk med store solkorsflagg i hendene. 

En gang skulle Føreren selv koinme til byen. Politiet 

antok at det ville bli brudulje. Politimesteren, Ola Kval- 

sund, hadde da latt foreta visse forsiktighetsregler, b1.a. 

var den eneste svartemarja utstyrt med et jernnett rundt 

fronten for å hindre at sjåføren og sidemannen ble ska- 

det dersom demonstrantene skulle gå til angrep med 

stein. Politikorpset som var utkommandert, hadde lan- 

ge køller. Det skulle hindres at publikum samlet seg i 

starre skarer. Jeg husker tydelig at jeg på et tidspunkt 

befant meg i Kirkegaten, i nærheten av Roans forret- 

ning, da folk kom springende, jaget av hujende politi- 

konstabler som viftet med sine fryktinngytende koller. 

Det virket nokså nifst, så også jeg tok beina fatt for ikke 

å risikere å bli slått ned, selv om jeg, i likhet med det 

overveiende flertall, bare var en fredelig, men forveden 

iakttaker. 

Hovedpersonen på arenaen var jo «Føreren» - Vidkun 

Quisling. Han skulle tale i det lokalet som var leid for 

anledningen, nemlig Totalen. Da jeg jo kjente vaktmes- 

teren her svært godt, stakk jeg inn bakveien, og via kjøk-

kenet kom jeg meg opp den nærmeste trappen til galle- 

riet, der jeg satte meg vel til rette og kunne bivåne hele 

kostebinderiet, både de sivilkledte og de uniformerte 

hirdmennene. Sistnevnte sto oppstilt på hver side av 

midtgangen og ventet på det spennende øyeblikket da 

Hans overhøyhet «Føreren» skulle innfinne seg. I full 

givakt med strake løftede armer sto de alle sammen pa- 

rat da øyeblikket var inne. 

Jeg husker ikke lenger hva som ble sagt på talerstolen. 

Da det hele var over og de tilstedevcerende tok til å beve- 

ge seg ut av hoveddøren, kom jeg meg ned trappene og 

gjennom kjøkkenet inn på leseværelset, der jeg - helt 

alene -satte meg til rette i en av lenestolene med en avis. 

Plutselig ble e11 av dørene til forsamlingslokalet åpnet. 

Da jeg løftet hodet for å se hvem som viste seg i åpnin- 

gen, oppdaget jeg straks at det var selveste «Føreren» 

som sto der i egen høye person. Mens han ventet på at 

eskorten skulle stå parat, fikk han formodentlig lyst til å 

se hva som befant seg bak nærmeste dør (neppe for å 

verve en ny sympatiserr!). Jeg løftet blikket og stirret inn 

i «Førerens» øyne, han i mine. Ingen av oss drog på smi- 

lebåndet eller hilste, ikke engang i form av et aldri så lite 

nikk med hodene. Men det er unektelig et artig poeng at 

jeg har hatt øyekontakt - i enerom - med en av verdens- 

historiens kjente personer, for ikke å bruke et betydelig 

sterkere uttrykk, som mange utvilsomt ville finne mer 

dekkende! 

NASJONAL SAMLING MARKERER SEG 

På første side i Stavanger Aftenblad lørdag 18. januar 

1936 ble det slått opp en stor artikkel om den episoden 

som kvelden før utartet seg i byens sentrum, og som til- 

kjennega den nye nasjonalsosialistiske ånden som etter 

hvert tok til å gjøre seg gjeldende også i vår nordlige del 

av det germanske interessefelt:

ORGANISERT NS-OVERFALL 

PÅ KVINNELIGAENS FREDS-UTSTILLING 

De tapreforøvere blev hentet av 

politiet f;/a NS-lokalet på Skagen 

- 

En støiende og larmende flokk på omkring 20 med 

lemmer av Nasjonal Samling trengte sig igår kveld lit 

over klokken 19 inn i festsalen til Bondeungdomslaget 

hvor Kvinneligaens utstilling «For fred, mot krig> 

nettop er åpnet. Redaktør Egeberg i Vestlandets Avi: 

skar en planche ned av veggen, og hele flokken rømte sf 

på dør med sitt bytte. Men kort tid efter blev 10 av derr 

hentet av politiet fra partiets lokale på Skagen og inåttc 

avgi forklaring på Politikammeret. De blev derefter løs- 

latt, men slipper nok ikke fra det med dette. 

Det er den norske avdeling av Kvinneligaen for fred 

og frihet som har fått i stand den ambulerende utstillin- 

gen, som nu er å se i Bondeungdomslaget. Utstillingen 

har allerede vært i en rekke norske byer, blandt annei 

Oslo, Bergen, Trondheim, Arendal, Kristiansand, Eger- 

sund og Harstad. 

Hit til byen kom utstillingen efter anmodning av Sta- 

vanger Fredsforening, det lokale kvinneråd og Yrkes- 

kvinnenes klubb. Den blev åpnet igår eftermiddag, og 

fikk straks besøk av en liten flokk overmåte ungdomme- 

lige NS-folk med redaktør Egeberg og forretningsfme- 

ren i Vestlandets Avis i spissen. 

NS-folkene scarget for å få i stand et ordskifte med de 

tilstedeværende medlemmer av fredsforeningen. Ord- 

skiftet blev særlig ført mellem redaktør Egeberg og rek- 

tor Olden, og det gjaldt både fredssaken i det hele og de 

forskjellige utstillingsgjenstander. Fra NS-folkenes side 

blev det hevdet at utstillingen var anti-tysk. Et bevis for 

dette skulde det være at en soldat med gassmaske på en 

av tegningene var utstyrt med tysk hjelm. Å skjelne de 

forskjellige hjelmtyper fra hverandre er imidlertid ikke

hver manns sak. Men derimot var det lett å oppdage teg- 

ninger som f.eks. av det engelske slagskib «Nelson» og 

av engelske tanks. NS-folkene holdt likevel på sitt, ut- 

stillingen var tysk-fiendtlig. 

Noe av det som særlig vakte NS-folkenes misnøie, var 

en planche med tegning av en marsjerende flokk solda- 

ter som bar alle nasjoners flagg, deriblandt også hake- 

korsflagget og Nasjonal Samlings rade fane med gult 

kors. Det siste skal ha vært særlig stort. Teksten til teg- 

ningen gikk ut på at kapitalistene spekulerer i fedre- 

landskjærlighet for å tjene på krigen. 

NS-folkene gikk til slutt sin vei i fred og ro. Men en 

halv times tid senere kom de inannsterke tilbake. Flok- 

ken var nu økt til omkring 20, og det var alle sammen 

voksne mennesker. - op til 30 års alderen. Det var på 

dette tidspunkt bare noen få medlemmer av Fredsforen- 

ingen i salen og dessuten 2-3 barn, som forskrekket ram- 

te på dør da spetaklet begynte. 

Agent Lars Olsen forteller at flokken kom farende 

under ledelse av en mann som senere viste sig å være 

redaktør Egeberg. Aksjonen var tydeligvis forberedt. 

For hr. Egeberg gikk direkte bort til planchen med flag- 

gene på, skar den ut av rammen med en kniv, brettet den 

sammen og stakk den i en mappe han hadde med. 

Det hele gikk så fort at hærverket var gjort før noen 

kunde tenke på å hindre det. Hr. Olsen ropte nu at noen 

måtte varsle politiet. Samtidig begynte NS-folkene å ro- 

pe at drrrrene ckulde stenges, - kanskje for å hindre at det 

blev slått allarin. De holdt i det hele et svært spetakkel. 

Men så satte de på dør og tok veien til sitt lokale på Ska- 

gen. Hr. Olsen fulgte med opover Kirkegaten og prøvde 

å få planchen tilbake, men da det ikke lyktes, varslet han 

politiet. 

En politimann kom snart til stede, og sammen med hr. 

Olsen gikk han til NS-lokalet. Her traff de først redaktør 

Egeberg, som erklærte at han tok ansvaret for det hele. 

Han vilde ikke opgi navn på dem han hadde hatt med 

sig. Men inne i møtesalen, hvor stemningen var meget

ophisset, kunde hr. Olsen peke ut en flokk på 8-10 persc 

ner som straks vedgikk at de hadde vært med på h= 

verket. 

Vesken som redaktør Egeberg hadde lagt planchen 

blev funnet i lokalet, men viste sig å være tom, og noe 

nøiere underserkelse blev ikke foretatt. En av de me 

ungdommelige i forsamlingen uttalte ellers til hr. Olsei 

at det var lite gagn i å søke hjelp hos politiet, for det vi 

enig med NS. 

Det bar nu til politikammeret med de utpekte deltagt 

re i hærverket, og her avgav begge parter forklarin! 

Redaktør Egeberg hevdet for sin part at han hadde ka: 

tet planchen på veien ut av utstillingslokalet. Men i s 

fall måtte jo restene være funnet. 

Fureren er utenfor 

Vi prervde i formiddag å få en uttalelse om NS-aksjc 

nen fra Nasjonal Samlings fører for Rogaland fylkc 

doktor Næs. Han hadde imidlertid ikke noe som hel: 

kjennskap til hendingen. 

Politiet melder at en vil be om rettslig undersøkelse a 

saken. 

Aftenbladets redaktør skrev denne kommentaren: 

Dommen over det hærverk som igår blev begått pi 

fredsutstillingen i Bondeungdomslaget, vil være sam 

stemmig. Ansette upolitiske organisasjoner står bal 

denne utstillingen, og likevel blir den krenket av et part 

som har de vakre ord «Orden, rettferd, fred» på sitt pro 

gram.

I alle deres navn som virkelig arbeider for orden, rett- 

ferd og fred, og som ikke bare vifter med flotte ord på et 

program for å kaste folk blår i øinene, nedlegger vi en 

skarp protest mot den ansvarsløse fremferd som her er 

vist. 

En slik form for politisk kamp har Stavanger vært for- 

skånet for før Nasjonal Samling trådte frem, og partiet 

gjør fnrst og fremst sig selv en dårlig tjeneste med meto- 

der som setter knyttneve-makten i høisetet. 

KATASTROFEN 

Den 3. september 1939 skulle det her i byen holdes en 

stor edruskapsmønstring med den kjente biskopen Ei- 

vind Berggrav som hovedtaler. Uten tvil var han et glim- 

rende trekkplaster, for det møtte ikke mindre enn fem- 

seks tusen mennesker på Torget for å høre hva biskopen 

hadde på hjertet. Men så viste det seg at han sporen- 

streks måtte returnere til Oslo ved middagstider. Det 

vakte unektelig atskillig forundring blant det forvent- 

ningsfulle publikum. Hva kunne vel årsaken være? 

Kanskje et uventet dødsfall i familien? Noe særs viktig 

måtte det jo skyldes at biskopen var nødt til å reise før 

han fikk holdt sin tale. 

DEN ANDRE VERDENSKRIGEN 

var nemlig samme dagen et faktum. Tyskerne hadde 

gått over grensen til Polen og dermed startet det frykteligste 

ragnarokk som verden noensinne har opplevd. 

Senere fikk vi jo vite mere om Berggravs innsats i arbeidet 

mot den nye ideologien som de tyske okkupantene 

og deres norske medløpere skulle prnve å innf~re også i 

Norge. Men denne septemberdagen i 1939 var jo ikke 

vårt land kommet med i krigshandlingene - selv om 

uhyggen nok gjorde seg gjeldende også hos oss.

Jeg var Stavanger Aftenblads referent på torgmøte 

og min artikkel forelå fra min hånd så sent som klokke 

23 om kvelden. Allerede klokken 8 fmlgende morge 

kom avisen ut med ekstranummer (som jeg fikk på ser 

gen). Under meldingene om luftangrep på London o 

andre store engelske områder - og torpedering a 

13.500-tonneren «Athenia» med 1.400 passasjerer i A 

lanterhavet, to hundre sjømil vest av Hebridene - st 

mitt referat med overskriften: «Avholdsfolket kreve 

forbud mot at sukker og korn brukes til rusdrikk.» Mc 

todistprest dr. Alf Lier innledet sin tale på Torget med 

miiines den alvorlige stilling Europa var kommet i. Ha 

håpet at vi med Guds hjelp måtte bli skånet for krigen 

redsler. Men selv oin vi ronsket at vårt land måtte greie 

holde seg nroytralt, burde en aldri være nøytral når dt 

gjelder kampen mot samfunnsfienden nr. en: Rusdrik 

ken. I den utrygge tiden vi nå lever i, er det fare for a 

alkoholtrollet kan stikke hodet opp, ikke minst blan 

ungdommen, husker jeg pastoren sa. Det skulle vise se: 

at han fikk rett - både i de fem årene under okkupasjo 

nen - og i tiden som fulgte etter at krigen var avsluttet 

Hovedtrekkene i biskop Berggravs tale ble lest av sok 

neprest (senere domprost) K. O. Kornelius, og hadd~ 

denne ordlyden: 

«Avholdsfolkets dag er ikke en partidag. Det er hell 

folkets dag, for det finnes ingen her i landet som ikk, 

mener at det er ansvar ined de sterke drikker? Dennc 

dagen trenges for at alle kan besinne seg på sitt ansvai 

Når en hmer at drikkebudsjettet er noe av det stmrste 

det norske folk, så skjønner en at her må det ropes et g 

akt. Den offisielle statistikken forteller at det i fjor (1938 

ble konsumert alkoholholdige drikkevarer her i lande 

for 181 millioner kroner. Det blir for en halv million kro 

ner om dagen. Avholdsfolkets dag bør spikre dette talle 

hmyt på veggen i Norges folkehjem: 181 millioner. Kar 

noen nekte at dette tallet gir hver eneste en av oss et an

svar? (Når det gjelder tallene for senere år, vises til ny- 

este utgave av Statistisk Årbok). 

Den som har sett brennevinets herjinger i enkeltliv og 

i familiers liv, kan han bli annet enn varm i viljen og 

harm i hugen? Må vi ikke rope hverandre opp til vakt og 

til kamp, til verje om menneskelivets frihet? Vi taler i 

disse tider meget om demokratiet som er grunnet på 

tanken om hvert menneskes hsye verd. Å bli undertrykt 

av fiendehånd anser vi som et folks verste skjebne. Men 

da må vi også se den lumske fiendehånden som smyger 

sin klamme klo om så mange sjeler i dette vårt demokra- 

tiske Norge, vi må se brennevinets diktatoriske brutali- 

tet som hemmelig trellbinder viljene, gjsr slaver og vrak 

av sjelene. Ung og gammel må mobiliseres til ansvars- 

vakt og til vern om folkelivets frihet og ære. Derfor er 

Avholdsfolkets dag hele folkets dag, så sant som folket 

vil hevde sitt ansvar og sitt høybårne menneskeverd.» 

FORE VAR 

Kombinert sanitets-, brann, og gassvernøvelse. I hjørnehuset, Berge- 

landsgt. 1, hadde Borghamrners Byrå sitt fillzoldssted, i 2. etasje, p a 

1938 til og med 1975, da virksomheten opphørte. (Fra boken «Sivilt 

vern i krigstid»).

Krigen var i full gang i Europa -uten at Norge var direk- 

te involvert. Men så fikk vi den ulykksalige episoden i 

Jøssingfjorden, da engelskmennene inne på norsk terri- 

torium overmannet det tyske fangetransportskipet 

«Altmark» og befridde 299 fanger. Den dagen sa jeg (og 

sikkert mange med meg): «Dette kan få de alvorligste 

følger for oss. Adolf Hitler lar nok ikke en slik handling 

passere uten å ta fryktelig hevn. Det norske folk kan få 

svi. Den krigsgale tyske diktatoren har fått et kjærkom- 

ment påskudd til å ta seg av vaktholdet langs vår kyst - 

og da er vi midt oppe i djevelskapet. Alt kan skje - - vi 

har krigen like utenfor stuedøren.» 

Hitler hadde ellers selv gitt uttrykk for sin reaksjon på 

affæren, og hans raseriutbrudd i den anledning var ikke 

til å ta feil av. Det hevdes riktignok at den storinannsgale 

Itrigshisseren hadde planlagt et angrep på Norge, under 

enhver omstendighet. Men her fikk han da noe å skylde 

på: Når ikke nordmennene selv var i stand til å verge 

sine kyster, fikk den tyske marinen sørge for det! 

Da vi la oss natten til 9. april 1940, følte vi likesom at 

det lå ett eller annet i luften. Det skyldtes kanskje at det 

i radio om kvelden ble gitt ordre om at fyrene skulle 

være slukket, likesom det ble meldt at 3 dampskip var 

blitt senket på Sørlandskysten. På nattbordet mitt hadde 

jeg stående et lite radioapparat som jeg pleide sette på 

for å få litt liflig musikk før «oppstandelsen». Denne 

morgenen satte jeg på apparatet nokså tidlig, idet jeg ble 

vekket av flydur like over huset vårt. Meldingen kom da 

at Norge var i krigstilstand. Tyskerne hadde gjort innfall 

flere steder. Det hele virket så underlig på oss som jo 

aldri hadde opplevd noen krig sånn like inn på livet. 

Jeg sto straks opp og gikk til byen. De tyske flyene 

kretset over hodene våre, og da vi hsrte at de allerede 

hadde sluppet noen bomber (som imidlertid ikke eks-

ploderte) i sentrum, følte vi oss ikke synderlig høye i 

hatten. Det varte ikke lenge før de frarste tyske soldatene 

kom marsjerende fra Sola flyplass og fordelte seg på de 

forskjellige strategiske punkter: Telegrafbygningen, po- 

litikammeret, havneområdet, jernbanen osv. Publikum 

sto rolig og så på det hele. Alt var jo så uvant. Vi undret 

oss over at de norske soldatene (som det jo også fantes 

en del av) var helt forsvunnet. Det viste seg imidlertid at 

styrkene hadde trukket seg tilbake til et samlested noen 

mil fra byen. Tyskerne kom etter hvert i stort antall både 

fra luften og ikke minst sjøveien. Store transportskip lå 

ferdige, kamuflert som handelskip lastet med koks 0.1. 

på dekk. En av båtene ble forresten senket like i Byfjor- 

den av en norsk torpedobåt (

Der det britiskejl!yetfalt ned 10. april 1940. Restene av Stoulzaug skole 

til Izmyuc. (Fra boken: «Sivilt vern i krigstid))). 

Den kvelden flyet falt ned på Storhaug, kunne vi ob- 

servere flammene fra de brennende bygningene over 

hele byen. Jeg måtte naturligvis avsted for å se dramaet 

på nært hold. En av de tyske vaktene utenfor huset vårt 

stoppet ineg, men etter litt parlamentering fikk jeg pas- 

sere. Neste morgen måtte jeg opp på brannstedet igjen. 

Min garnle, kjære folkeskole - der jeg hadde gjennom- 

levd 7 år - var et sørgelig skue. Og bolighus i nabolaget 

lå også i ruiner. På Hetland kirkegård tok jeg en liten 

inspeksjon. Her hadde den ene britiske flygeren havnet, 

visste jeg. Ei? mindre del av kroppen til denne flygeren 

fikk jeg øye på ved en granittstein, og akkurat den detal- 

jen satte et dypt spor i erindringen. Omtrent på samme 

stedet fant jeg en blank gjenstand, nemlig en sigaretten- 

ner med flyvåpnets initialer RAF. Den tok jeg naturlig- 

vis vare på sammen med noen flyrester, og har sakene 

fortsatt liggende i en skuff. 

Etter at «den store evakueringenn hadde funnet sted, 

virket byen nokså utdødd. Min familie - som da besto 

av mor, tante Grethe og meg - hørte til dem som ble på 

vår post, som nevnt. Virksomheten ved mitt byrå ble 

også lammet, så for den saks skyld kunne vi gjerne for- 

flytte oss ut av byen, selv om tanken på at huset skulle

stå tomt under så usikre forhold unektelig gjorde oss be- 

tenkte. Men en dag smrget vår egen, tilbaketrukne hær- 

makt for å sprenge kraftstasjonen i luften, slik at både 

den elektriske strømmen og vanntilfmrselen ble satt ut 

av drift. Da fant vi tiden inne til å smke oss vekk. Men 

hvor? Og hvordail? 

Saken var den at besettelsesmyndighetene hadde fun- 

net på å sette forbud for den mannlige befolkningen å 

forlate byen (av frykt for at de skulle la seg bruke i ille- 

galt arbeid). Jeg hadde imidlertid funnet ut at den gamle 

melkebåten til Austre Åmay fortsatt var i virksomhet. 

Den var så liten og ubetydelig at ingen fant på å foreta 

kontroll av passasjerene ved avgangene. Da jeg også 

kjente lærer Olav Skjold på Åmøy, foreslo jeg at vi tok 

med oss det aller nmdvendigste og lot oss frakte over til 

denne mya, som Så så nær byen at vi kunne holde 0ye 

med den, på samine tid som vi ville være på betryggen- 

de avstand. Men det var i sannhet en tur på lykke og 

fromme. Jeg tok mot til meg og gikk opp til lærer Skjold, 

mei-is mine to ledsagende kvinner sto nede på hovedvei- 

en. Kunne det være en mulighet for at vi fikk ligge på 

flatseng i en krok på skolehuset? Skjold ble nok en smule 

overrasket, men det endte med at han fulgte oss til sko- 

len, der han låste oss inn, sammen med vår bagasje. Noe 

komfortabelt oppholdssted ville det jo ikke være, men vi 

var likevel tilfreds for at vi skulle få tak over hodet. Men 

en stund etter kom Skjold tilbake sammen med konen, 

og fortalte at vi heller kunne få komme opp i våningshu- 

set og slå oss til på et par rom i andre etasje. 

Slik gikk det altså til at vi fikk bo nokså iiormalt, sove 

i senger og stelle oss mat på hjemlig maner. Så vidt jeg 

husker hadde eggleverandmrene på stedet store proble- 

mer med å få omsatt varene sine den første tiden, slik at 

vi kunne få overta store kvanta for nesten ingenting. At 

vi derfor spiste egg i alle fasonger de dagene oppholdet 

varte, er vel nokså naturlig. Senere ble de varene mere 

ettertraktet og vanskelig å få tak i for byfolk uten de rette 

forbindelser.

Skolehuset pa Austre Åmøy. 

Lzrelboligerz. Steinar rrred sparkstøttingen. 

Frykten for et militært angrep på Stavanger lå hele tiden 

på lur. Jeg tenkte naturligvis på huset og innboet, 

men like mye på maskiner og varebeholdning i byrået. 

Den eldre «vennen», Tormod K. Linno, tidligere kommunal 

funksjon~r som hadde kommet i unåde og derfor 

f~lte seg atskillig forurettet og bitter, hadde lovt å 

holde et nye med det avstengte kontoret. Selv vågde jeg 

ikke å dra tilbake til byen av frykt for å bli holdt tilbake

av «kontrollørene». Stakkars tante Grethe, som da var 

nærmere 70 år, måtte være kurer og hale med seg store 

bører av nradtørftige saker og ting vi skulle bruke, eller 

oppbevare på det nye oppholdsstedet. 

Men Linno (jfr. bind 111, side 206) lot til å være den 

personifiserte velvillighet, så han kunne jeg ty til hvis 

jeg ransket å bringe i sikkerhet noe fra byrået. Og det ville 

jeg faktisk talt, så usikre som forholdene var - med tan- 

ke på den britiske invaderingen som folk flest regnet 

med skulle finne sted hva dag som helst, kanskje med en 

total utslettelse av hele Stavanger by som resultat. Huse- 

ne var for en stor del av tre, så noen hundre brannbom- 

ber kunne være tilstrekkelig til å legge det meste øde. 

Slett ingen urealistisk tanke. Derfor gjaldt det å redde 

det som ville ha betydning for den nærmeste framtid. Så 

den tjenstvillige «kureren» påtok seg å sende maskiner 

og rekvisita puljevis med melkebåten. De tre brevene jeg 

fikk fra ham disse dagene synes jeg det er artig å gjengi: 

> 

1 

Håper at maskinen i går kom vel fram. Jeg lurte en stund 

på å pakke den inn, men oppga det fordi jeg var redd for 

at de om bord da ville komme til å flytte den mere, enn 

når den var upakket. Jeg var dessverre så tidlig nede at 

reisefolket ikke var kommet, ellers ville jeg ha bedt dem 

passe på. Jeg måtte nøye meg med å gi strenge instruksjoner 

til gutten om bord om å se etter at den ikke led 

noen overlast. I dag vil jeg vente til båten går - og om 

mulig få en kjent til å passe på den nye underveis. I morgen 

sender jeg noe av papirbeholdningen, som jeg kan 

pakke inn i passende kolli. Ellers intet nytt. 

Det var en høytidsstund i går da våre soldater kom til 

byen - som fanger. Hundrevis av mennesker var møtt 

opp på Steinkarkaien, og da de begynte å marsjere, 

stemte menneskemassen i «Ja, vi elsker dette landet», og 

sangen lød vakker, ja, vakrere enn noen gang tidligere. 

Ikke en hatt var på hodet, alle blottet hodene da sangen 

begynte, og deretter fulgte hurraer for de norske soldat-

ene. På seks h syv år vet du at jeg ikke har kunnet synge 

med eller ta hatten av for vår nasjonalsang, på grunn av 

den behandling jeg har vært utsatt for, men i går falt det 

lett, ja, helt naturlig, og jeg tror at også du ville ha vært 

med. Det samme gjentok seg på Torget. Hundrevis av 

mennesker, og sang der også. Men så kom reversen: En 

kort tid etter ble det slått opp kunngjøring om at sang og 

demonstrasjoner var forbudt. 

Jeg var oppe i går og kikket på huset ditt - alt i orden, 

og på kontoret er likeledes alt på sin plass. 

2) 

Nå har jeg pakket på et vis 6 pakker, som inneholder: 5 

pk. gjen~~omslagspapir, 2 pk. Weinbley, 10 kg,. 5 pk. folio 

cyklostyle, 5 pk. standard do., 5 pk. do., dernest 3 esker 

stenciler og 2 esker karbon i en pakke, og 6 pk. grønn, 

rosa og blå i den sjette pakke. Håper alt kommer fram i 

beste stand. Vil du at jeg skal sende mer, så la meg få vite 

det. 

Intet særlig nytt, bortsett fra at Kleppe skal bli ekstraordinær 

rådmann ved siden av Middelthon, og førstnevnte 

håpet at han skulle kunne få plassere meg. Det er 

nok den viktigste nyhet for mitt vedkommende. 

3) 

Det oppslaget på kontordøren som du foreslår, er satt på 

plass. Papirer av ymse slag og stenciler har du mottatt. 

Bare gi beskjed om jeg skal sende mere. Fornøyelsen, vet 

du, er på min side. 

Din midlertidige adresse skal bli forbli ukjent. Hva 

angår ditt spørsmål om jeg tror det lønner seg å ta opp 

virksomheten, så tror jeg ærlig talt ikke det for tiden. En 

annen ting blir når vi kommer ut i mai måned. Du har 

gjerne sett at konfirmasjonen er utsatt til 26. mai, og at 

den skal foregå i de enkleste former. Hvis krigssituasjo- 

nen har endret seg vesentlig til den tid, tror jeg nok det 

vil bli noe å gjøre. På en uke framover kan der jo skje 

mye. Se derfor tiden an så lenge - det er mitt beste råd til

Den samlede familie Skjold mange ar etter krigen: Mor Bjørglzild Skjold 

og eneste datter Ingvild, ellers fra hnyre: Far Olav, Bjørn, Steinar, Au- 

dun og Herfinn. Fotografiet er fra olizkring 1955. I 1996 lever bare 

Ingvild og Steinar. Herfinn døde 2117 samme ar, like etfer at han hadde 

lagt til rette familiebildene (og dessuten tatt to fargeportretter av Gott- 

fred). 

deg. Du har jo din mor og tante å ta omsyn til, en annen 

ting er det med meg. 

Ja, Kleppe ble ekstraordinær rådmann. Han har fått 

avgitt kommunale funksjonærer som kan unnvzres i 

administrasjonen, men likevel trodde han at det skulle 

bli plass for meg. 

Huset ditt står på samme plassen, og alt er i orden 

nede på kontoret, så du kan være trygg. Du vet jeg går 

slik og kikker etter, har jo ikke annet å bestille. 

(Siste brev datert 2714 1940) 

Selv om vi ikke led noen n0d i lærer Skjolds bolig, var 

det innlysende at vi ikke kunne slå oss til ro der i det 

uendelige. Vi kom jo meget godt overens med så vel ekteparet 

som deres fem barn: Audun, Torbj~rn, Herfinn, 

Inghild og minstemann Steinar. Sistnevnte kunne på 

den tiden feire sin fire års fndselsdag, og jeg skrev i den 

anledning en liten barnslig hyllingssang, som den senere 

sivilingeni~ren bort imot seksti år senere får finne seg 

i blir gjengitt i min memoarbok V:

Til STEINAR på 4-års dagen 1716 1940 

(Mel.: «Tordenskjold. .. B) 

Steinar han er fire år, - 

derfor denne sang han får. 

Da jeg er så lat og trett, 

velger jeg en tone lett ... 

Steinar det er basen, det! 

Han kan både grine, le. 

Bjørn og Inghild dasker han 

når de stundom egle kan. 

Steinar elsker mange dyr: 

Hester helst, men også kyr. 

Hunden Franco liker han, - 

også Lola kan gå an! 

Steinars hest har kjettingtjor Steinar og har etrøsjeverk 

og en stall så fin og stor. med motor så god og ster 

Bare en ting har han ei: Skal han «hesjer» reise flo 

pr. stykk, gikk det an å f0le en viss tilfredshet - selv om 

konturene av hjembyen var synlige på den andre siden 

av fjorden. 

Og der havnet vi da atter - for å holde ut en uvant 

tilværelse i fem spenningsmettede år - om enn uten 

bombing og invasjon av allierte stridskrefter, som så 

mange regnet med. Heldigvis var vi ikke selv så sterkt 

rustet at fienden ville ha funnet det nødvendig å bombe 

området også her sønder og sammen, slik andre norske 

byer fikk oppleve. Det hadde neimen ikke vært mye 

igjen av trehusbebyggelsen i gamle Stavanger hvis de 

som setter sin lit til mest mulig våpen, kuler og krutt, 

hadde fått oppfylt sin illusjon om å yte maksimal mili- 

tær motstand mot de store tyske angrepsstyrkene! 

Utsnitt av brev fra: 

Utvalget for barnehjelp i krigsherjede distrikter 

Herr G. Borghammer 

Stavanger 

En tidfør 

kriysutbrud- 

det ble det i 

S tavanger 

utsendt til 

enkel tperso- 

ner ogfirma 

denne an- 

modning, 

som også 

navngitte 

pasifis ter 

kunne få i 

posten. 

Geitmyrsv. 7 D, Oslo, 718 1940 

Fellesutvalget for humanitært hjelpearbeid, oppnevnt 

av Administrasjonsrådet, har nedsatt et arbeidsutvalg 

for barnehjelp i de krigsherjede distrikter.

I den hensikt snarest mulig å skaffe en oversikt ovei 

hva der trenges av ekstra barnehjelp, og hva der kan stil- 

les til disposisjon av ledige plasser i barnehjemmene, til- 

later Barnehjelpsutvalget seg å be Dem godhetsfullt be- 

svare følgende spørsmål pr. omgående: 

1. Har Deres hjem lidt noen skade på grunn av krigen? 

Gi i så fall nærmere opplysning om dette og den hjelp 

som trenges. 

2. For det tilfelle at det blir spørsmål om å anbringe 

barn fra krigsherjede distrikter, bedes opplyst: 

a) Har De anledning til å motta sånne barn? 

b) Hvor mange kan De skaffe plass til? 

Det bemerkes at anbringelsen i tilfelle bare skal være 

midlertidig, iimtil vedkommende familier får gjenopp- 

bygget sine hjem, 

3. Kjenner De til nødstilstand blant barn, fremkalt ved 

krigen, som ikke blir hjulpet på annen måte, vil vi vzre 

takknemlige for å få nærmere opplysninger, ledsaget av 

uttalelse fra offentlig læge, eller annen offentlig inyn- 

dighet. 

For Utvalget for barnehjelp 

ærbødigst 

Ingvald B. Carlsen 

res.kap., formann 

FORNUFTIGE ORD FRA EN SENERE DESPOT 

Tyskerne hadde nettopp invadert Norge. Før denne 

landsulykken helt var gått opp for oss, men bare forton- 

te seg som innledningen til en uvirkelig drøm, skulle det 

åpnes et inarte for representanter fra en rekke avholdslag 

i Rogaland. Møtet - eller konferansen - skulle avvikles 

en helg i lokalet i tredje etasje, kalt Turnsalen (fordi den 

var innredet til gymnastiske ovelser, når den ikke ble 

brukt til mindre moter). Det var min oppgave å ønske de 

tilstedeværende velkommen, og jeg glemmer aldri hvor

tvilrådige og usikre både 

jeg og de ravrige frammøt- 

te følte oss. Jeg begynte 

med å peke på den spesiel- 

le situasjonen vi befant oss 

i, men mente at vi burde ta 

opp de sakene som var 

satt på dagsordenen. 

Hvordan tiden som nå lå 

foran oss ville komme til å 

arte seg, kunne vi jo ikke 

forutsi, men en skulle jo 

tro at det fortsatt ville væ- 

re av betydning - ja, kan- 

skje vel så viktig i ufredsti- 

der - å drive «edruelig- 

hetsarbeid». 

Jeg hadde for ikke så 

lenge siden lest en artik- 

kel, gjengitt i «Folket», der 

Adolf Hitler stilte seg 

sterkt positiv til bekjem- 

pelsen av drikkeondet. 

Med feite typer gjenga 

avisen fralgende: Riks- 

kansler Adolf Hitler: «Kampen mot alkoholen, en uan- 

gripelig folkeoppgave. Undertittel: Alkoholen har voldt 

stgrre tap enn krigen (1914-18).» 

Ikke urimelig at denne nye rikskailsleren - som unek- 

telig endte med å bli betraktet som et ubarmhjertig, nå- 

deløst uhyre, dømt til en hel verdens hat og forakt - kan- 

skje i sin ungdom hadde idealistiske tendenser og følte 

seg utpekt til å løfte nasjonen og innbyggerne (unntatt 

jgdene, og andre angivelig mindreverdige individer, 

som uten skånsel måtte utryddes fra jordens overflate). 

Når jeg beslutter meg for her i boken å gjengi artikkelen 

fra «Folket», må det være under forutsetning av at leser- 

ne tar det hele mer som et kuriosum, enn som et kompli-

ment til en av verdens erklærte tyranner, om det enn 

måtte hevdes at selv en blind hane kan plukke et gullkorn. 

Artikkelen hadde denne ordlyd: 

Rikskansler Adolf Hitler har på forespørsel fra den 

tyske avholdsbevegelse erklært at han personlig har 

vært avholdsmann i mange år. Sin stilling til alkoholspørsmålet 

har han gitt uttrykk for i et flyveblad, som 

gjengir en tale av ham, der det heter: 

«Antallet av de mennesker, særlig i det tyske folk, 

som alkoholen allerede har ødelagt eller gjør ubrukelige 

for nasjonen, utgjør i et hundreår et mange ganger større 

tall enn tapene på alle slagmarker i samme tidsrom. Til 

dette kommer også det forferdelige faktum at virkningene 

av denne gift dessverre ikke blir begrenset til den 

enkelte dranker, men forplanter seg til barn og barnebarn. 

(Sammenlign dr. Scharffenbergs anførsler i Folket 

nr. 9.) I alkoholen må vi se en av de verste degenerasjonsårsakene 

i menneskeheten. De grufulle eksempler fra 

forskjellige kolonialfolks historie taler her et språk som 

også vi burde forstå. 

Kampen mot alkoholen er på denne måte blitt til en 

ubetinget moralsk uangripelig folkeoppgave. Dog må 

man ikke narre seg selv: Det folk som det vil lykkes å 

drive denne gift ut av sitt legeme, vil kanskje i første rekke 

få føle bitre ledsagende omstendigheter og måtte bryte 

megen motstand. Men det vil ikke bare begynne en 

stor gjerning til velsignelse for den kommende menneskehet, 

men samtidig sannsynligvis legge grunnen til sitt 

herredsmrne over den øvrige verden som ikke er beredt 

til å ta det samme skritt.» 

Hitler uttaler seg også om bryggeriindustriens propaganda: 

{(Annerledes forholder det seg dog med de argumenter 

vår menneskevennlige bryggeriindustri, eller 

rettere de herrer bryggeri-eiere og aksjonærer, anvender 

i sin kamp. - Når man i dag i disse kretser formelig forgår 

av sorg og kjærlighet til folket, når man snart ikke 

ser mer enn ett synspunkt i disse kretser, nemlig dette:

«Hvor opprørende å berøve den stakkars fattige, plagede 

mann av folket hans glass øl,» da er dette et jammerlig 

hykleri. Cmåkårsfolket er fullstendig likegyldig for 

disse dividendeslukere. Det er sannelig ikke fornøyelsen 

for de omtalte småfolk som er om å gjøre for dem. 

Tvert imot, dersom disse herrer fant at massen også 

drakk fortynnet svovelsyre, og at det var enda mer å tjene 

på det, så ville de antakelig i morgen den dag hurtigst 

mulig forandre sine anlegg for svovelsyrefabrikasjon. 

Disse medynksløse hedersmenn skal dog ikke forveksle 

småfolks mager, som de på død og liv vil skaffe en nytelse, 

med sin egen pengesekk! Denne taskenspillerkunst 

virker mer enn frastøtende. 

Og enda ynkeligere og motbydeligere er det annet 

synspunkt, nemlig dette: Man må forhindre at folkets 

moral blir undergravd ved forbud. Nei, kjære moralvoktere 

fra brennevins- og ølindustrien, folkets moral 

har hittil beredt dere temmelig liten sorg! Eller tror dere 

kanskje at det er tegn på en særlig god moral når man 

setter fram for et folk en ofte helt elendig fusel (fusel = 

dårlig brennevin) til uforskammede ågerpriser, og når 

«folket>) så mang en gang driver kanonfulle omkring og 

brøler og oppfører seg slik at det er et meget lite oppløftende 

skuespill å se på? 

Den som i salvatortiden gikk gjennom Munchen, kunne 

ofte gjøre de bitreste iakttakelser. På den ene side en 

mer eller mindre ravende menneskemasse på hjemvei, 

og på den annen side huløyde arbeidsløse som så fikk se 

dette opptog vår bryggeriindustris moral hadde organisert. 

For ikke å tale om de studenter som i sin drukkenskap 

på den ofte meget mer edru arbeider gjør et inntrykk 

som de neppe kan forestille seg virkningen av. 

Man skal ikke undre seg over den minimale respekt en 

arbeider da nærer overfor de intellektuelle førere som 

lar seg offentlig se i en sådan forfatning. Under de omstendigheter 

er moralen i fare. Her ville den tyske bryggeriindustri 

allerede forlengst hatt tilstrekkelig grunn til 

å utfolde sin moralske forsorg.»

Etter en slik fornuftig forkynnelse kunne noen og 

hver av leserne stå i fare for å utbryte - om ikke akkurat 

«Heil Hitler!» - så muligens en form for enighet på dette 

punktet. Men går det i det hele tatt an å si et eneste ro- 

sende og samtykkende ord, om et monstrum? 

Ikke for at noen skal føle seg ille berørt, men det er neppe 

til å komme fra, at mens den ene landsomfattende 

organisasjonen etter den andre måtte legge ned virksomheten, 

og til dels bli totalt forbudt av de nye makthaverne, 

fikk kristelige samfunn og avholdsforeninger 

holde det gående. Det bidro til at deres offisielt nøytrale 

virksomhet fikk gå siii nokså normale gang, og møtene 

kunne til dels ha god oppslutning. Men det gjaldt dog å 

være forsiktig med det som ble sagt eller behandlet, fordi 

det var all grunn til å frykte at nidkjære snushaner 

drev sin fordekte virksomhet og avga rapporter til rette 

vedkommende. 

Personlig fikk jeg under krigen en henvendelse fra 

Jørpeland avholdslag, som da hadde en livlig virksomhet, 

med anmodning om å tale på en fest 17. mai. Feiring 

av nasjonaldagen var helt forbudt, og det falt meg sant å 

si ikke inn at jeg skulle bryte dette forbudet, med de følgene 

dette kunne få både for arrangøren og taleren. Hva 

jeg underholdt med, har jeg forlengst glemt, men straffbare 

ting var det neppe. At jeg nok skuffet festlyden viste 

seg senere på kvelden, da en av deltakerne steg opp 

på talerstolen for å minne om hva dagen stod for, til 

tross for de nakne flaggstengene rundt om på gårdene 

og de manglende patriotiske, og følgelig straffbare påminnelsene 

fra min side. 

Teologen Valen Sendstads møter i St. Johannes kirke 

vakte stor oppmerksomhet og trakk sprengfull kirke 

uke etter uke, fordi han var meget «fritt-talende» og preket 

Roma midt imot, inntil det ble satt en stopper for slik 

Konsert på J~rpeland under krigen. 

151

Etter hvert som tiden gikk, hadde vi ikke annet å gjøre 

enn å akseptere den smertelige kjensgjerning at vi be- 

fant oss i et hærtatt og okkupert område, som måtte dele 

skjebne med så mange andre tidligere selvstendige, de- 

mokratiske stater med sterk avsky for totalitære syste- 

mer, representert ved de fanatiske topplederne Hitler, 

Mussolini og Franco. Livet skulle jo gå videre, og selv- 

oppholdelsesdriften og håpet om en lysere framtid bi- 

dro til at de fleste søkte å gjaire det beste ut av situasjo- 

nen. Noen ofret tid, krefter og penger på motstandskam- 

pen, gikk «under jorden» og drev sabotasje, og motar- 

beidet okkupantene på alle tenkelige måter - med sitt 

eget liv som innsats. Ble de pågrepet, måtte de være for- 

beredt på å gå en høyst ublid skjebne i maite, med psy- 

kisk og fysisk tortur, innesperring, utsulting og en ned- 

verdigende død. Ofte var vel en hurtig likvidering ved 

standrett å foretrekke. 

De fleste av befolkningen må vel karakteriseres som 

mer eller mindre passive tilskuere til de mange ting som 

skjedde, sørget når noen ble sperret inne eller mistet livet, 

gikk i angst for at nye katastrofer skulle inntreffe, at 

bomber skulle droppes og utslette bebygde arealer og 

legge liv og virksomheter øde, at matmangelen skulle 

bli prekær. Uvissheten på nær sagt alle områder var 

vond å leve med. Og ufriheten, ikke å kunne si høyt det 

du gikk og tenkte på og ønsket å gi uttrykk for. Du følte 

at du var innesperret i ditt eget land, kunne ikke overstige 

noen landegrense, knapt nok forlate det innsnevrede 

området du var henvist til å oppholde deg på. Vi fikk 

grenseboerbevis, utstedt av politiet. Det var som et 

vi alltid måtte ha forhånden. Ville vi reise til en 

annen landsdel, måtte vi søke om spesiell tillatelse, og 

den var vanskelig å få. 

For mitt eget vedkommende var det avkoplende å få 

reise til tre stevner på forskjellige steder i landet:

HALLINGDANSER PÅ ÅL 

Vi var i 1941 en hel flokk stavangere som drog av gårde 

til Hallingdal. Det jeg best husker fra samværet i Ål, var 

et spesielt underholdningsprogram, der noen av oss 

blant annet skulle parodiere en profesjonell leikarring 

som like før hadde opptrådt på scenen. Selv skulle jeg 

agere som den virtuose hallingdanseren, hvis oppgave 

det var å sparke hatten ned fra pinnen, etter fsrst å ha 

gjort noen omganger med kollbøtter og knestående 

gymnastiske bevegelser, til musikkledsagelse av Trygve 

Vaaland - på munnspill! Publikum lo så de holdt på å 

miste pusten. 

På en jernbanestrekning under hjemreisen opplevde 

vi at alle vinduene i passasjervognene - etter ordre fra 

«Wehrmacht» - ble tildekket, slik at de reisende ikke 

kunne få se noe av stedene og naturen vi passerte, og 

dermed heller ikke få nye på det skumle som okkupan- 

Ca. halvparten av deltakerne på Ål. Helt til venstre står den kjente Ola 

Perstølen, ved siden av lensmann Enge (med kallott). Av stavangerne 

sitter Sverre Gjøvåg på trappen, like bak ham står Sara Berge og hennes 

søsken: Emma, Ester og Lars, Tonny og Trygve Vaaland, O. J. Aga. 

Gottfred sitter, med armene i kors, på benken.

Midt aå det overste bilde: l :-r I 

ar gret ha Støylen 

sammen med tre andre 

kjente skolefolk. Ellers: 

Lars Berge, Tonny Vaalani 

og helt til høyre Gottfred, 

som nedenfor også er foto- 

grafert sammen med fru 

Horneland, med en liten 

pakke dyrebar ost under 

armen. 

tene drev på med. Utenfor skinte solen, mens vi satt der 

i «skumringen» bak de nedrullede gardinene, og be- 

væpnede soldater sørget for at ingen av oss kunne få et 

aldri så lite glimt av noe som helst før vi var kommet 

langt av sted.

Underveis til Ål 

overnattet på 

Geilo 3016-41 11 

stavangere (her 

innfelt i hotellregningen, 

som viser 

at prisen for en 

overnatting og to 

måltider var Kr. 

11,30!): Imsland 

Torgersen, Mathilde 

Helland, 

Gottfred, Lars 

Berge, Anny Johannesen, 

Annie 

Berge, Sara Berge, 

Tonny Vaaland, 

Ester og Emma 

Berge og O. J. 

Aga.

BERIKENDE SAMVÆR I TELEMARK 

Sommeren 1942 (1.-12. juli) var jeg deltaker på et stevne 

på Vestmar folkehøgskole i Telemark. Reisen dit startet 

med båten til Sand og derfra videre til Røldal. Fra det 

staselige Breifonn Hotell (etablert 1889), beliggende i 

veikrysset Hardanger - Telemark - Rogaland, sendte jeg 

brev hjem 1 / 7 1942: 

Mine kjære! 

Jeg er nå kommet til Breifonn. -Båten gikk fra byen kl. 

1.30. Vi var på Sand kl. 6.30. Fikk reisefølge med en lærer 

m / frue fra Stavanger. På Sand stod Ramsland m / sønn. 

De hadde reist dagen før. I bil bar det så til Osen, og 

herfra med båt over Suldalsvatnet i ca. 3 timer. Det var 

ikke synderlig sol, så om kvelden ble det helst svært 

kaldt. Fra Nesflaten bar det i bil hit opp, hvor vi kom kl. 

halv ett om natten. Fikk et pent værelse. Skal snart spise 

middag, tenker jeg. Har nettopp vært en lang tur til den 

mange hundre år gamle Røldalskirken. Overskyet og 

litt regn. Men nå kl. 12.15 titter solen fram. 

Vaffelkakene var deilige. Og alt det andre dere hadde 

puttet i kofferten var såre godt. Tusen takk! 

I morgen tidlig skal vi reise videre. Det blir en lang 

biltur, kan dere tro! 8-9 timer, så vidt jeg vet. En fin tur i 

z 

herlig natur og solskinn. 

Fredag morgen er jeg kommet fram til målet. Været er 

fint nå. I går var det 25 varmegrader. Enten dere tror det 

eller ei, så uteble mitt reisefølge, Ramsland og sønn. De 

har visst ombestemt seg underveis. Snakk om lunefullhet! 

Håper at dere har det godt i alle deler. Dere skulle ha 

vært med på en slik tur, det kunne dere hatt godt av. 

Vær hjertelig hilset fra Gottfred

På trappen til Vestmar 

folkehøgskole 117 1942. 

Foran, fua høyre: Profes- 

sor (f.t. avsatt rikspro- 

gramsjef) Olav Midtun, 

ved siden av sin søster og 

Andres Aass, Horten. 

Bak, fua høyre: Skolesty- 

rer Ystad, Gottfred Borg- 

hammer og bokhandler 

og forlegger Gu~zleikson, 

Risør. 

Vestmar, 6 / 7 1942 

Nå er vi snart ferdig med møtet her. Det har vært noen 

riktig gilde dager. 120 deltakere + mange bygdefolk. 

Været har vært fint, og jeg er mett hver dag. Det har klaf- 

fet godt med brødet, smmret og pålegget. Knekkebrødet 

er deilig og drnyt. Det eneste jeg savner, er melk. Den ser 

vi ikke, men det går, det også! Middagen består av 

klippfisk 2 dager etter hverandre, og fiskekaker. Så flott 

har vi det egentlig ikke, men mette blir vi. 

Lørdag kveld var det vi stavangere som stod for pro- 

grammet. Jeg leste opp, og publikum lot til å være svært 

begeistret. Onsdag morgen reiser jeg til Skien, og akter 

etter planen å fortsette til Porsgrunn, Brevik og Kragerø. 

Jeg skulle være i Stavanger sent søndag kveld. Men det 

er visse vanskeligheter med å reise nå, så skulle jeg ikke 

komme søndag, må dere ikke være engstelige. Jeg kom- 

mer så snart jeg kan! Håper at dere har det vel i byen! 

Tirsdag er det slutt her på møtet. Vi reiser etter mid- 

dag. - Det regnet i går kveld, men i dag skinner solen 

igjen.

NY ROMAN I 1942 

Straks jeg var kommet tilbake fra stevnet i Telemark, ble 

det å ta fatt på arbeidet med utgivelsen av romaner, 

FOLKSOMT PÅ SORLANDSSTEVNET 

Sommeren 1944 ville jeg så gjerne delta i et stevne i Fins- 

land på Sørlandet. Ved å få generalsekretæren i DNT, 

Olav Horneland, til å sende en erklæring om at jeg skul- 

le delta som foreleser (hva jeg slett ikke skulle), lyktes 

det å få løyve til å reise med jernbanen til Kristiansand. 

Bare det føltes som en befrielse. 

Her gjengis det brevet jeg sendte hjem: 

Finsland, 27 / 7 1944 

Kjære begge! 

Onsdag ettermiddag fortsatte jeg med en god buss i 

fint vær til Finsland - ca. fire mil fra Kristiansand. Turen 

varte nesten to timer. Sammen med meg reiste skoleinspektør 

Braadland, og andre kjente. Da vi kom fram, 

viste det seg at jeg skulle innkvarteres privat hos en eldre 

enke, som bor i lag med en søsterdatter og søstersønn. 

Jeg skulle dele værelse med sokneprest Svennevik 

i Lyngdal. I samme huset (nede) bor Braadland og rektor 

Wergeland. 

Om kvelden og neste dags morgen ble vi satt til et veldekket 

bord, med deilig heimebakt brød, melk så mye vi 

greier å drikke, kalvedans (kalv i form, likner på finker), 

honning, egg og herlig jordbærsyltetøy. Kan tro vi åt! 

Det var vidunderlig. Selv om jeg ikke hadde sovet på 

toget natten forut, var jeg slett ikke søvnig neste natt. 

Men så snart jeg hadde lagt meg ned, sovnet jeg, og det 

tok lang tid f0r jeg ble våken igjen. 

Alt har vært enestående - unntatt været i dag. Det høljer 

ned, og da vinden er søraustlig, er det fare for at det 

vil vedvare. Jeg hadde tatt på meg den lyse buksen i 

morges, men har nå byttet med knickersen igjen. Håper 

det letter. Møtene holdes i kirken like ved, men jeg blir 

likevel temmelig våt på frakken. Burde hatt paraply og 

kalosjer. 

Tilstrømningen til stevnet har vært større enn ventet.

Over 300 tilreisende, både eldre og yngre. - I dag hadde 

vi til middag (som inntas i en stor høyløe) salt fisk og 

saftsuppe. Jeg er god og mett. Har bestilt plass på toget 

heim onsdag, så jeg kommer da enten sent om kvelden, 

eller torsdag morgen. 

* 

Fredag 28 / 7 1944 

Regnet fortsatte også i dag, men nå kl. 15 ser det ut til 

å lysne. Solen trenger så smått fram gjennom skylaget, 

og'det vil selvsagt forhøye stemningen adskillig. Vi har 

hatt møtene i kirken, men nå kan vi kanskje få holde 

noen av dem ute i friluft. - I dag hadde vi fiskekaker og 

rabarbragrst til middag. 

Her er både unge og eldre deltakere. Somme er over 

sytti år. Blant annet en koselig mann fra Kristiansand, og 

en dame fra samme byen som likner så mye på 'na Gret- 

he at jeg ofte må se lenge på henne og kose meg over 

lignamentet. I låven like ved vinduet mitt bor der 30-40 

ungdommer. De ligger i køyer. Jeg er glad for at jeg fikk 

seng å ligge i. Det hadde ikke vært så greit å ordne seg i 

en løe. Snart er der idrettsleiker - og fest om kvelden. Alt 

er såre vel. Håper dere har det godt og nyter bringebær 

og fløte hver dag. 

Mandag 31 / 7-44 sendte jeg et kort: 

Vi er ferdig med stevnet. Været ble strålende lørdag 

og søndag. Nå venter jeg på bil til Mandal, der jeg stop- 

per til tirsdag, da jeg fortsetter til Kristiansand. Fikk nis- 

te med på veien av de gilde folkene jeg bodde hos. I går 

fikk vi forresten jordbær med fløte til kvelds. Lørdag: 

Multer med krem, og så mye melk som vi kunne drikke. 

Alt har gått så fint at jeg ikke kunne ha drsmt om det på 

forhånd. Dette skriver jeg i en fart på Marnadal. Toget til 

Stavanger står nettopp her, og det skal bringe med seg 

dette kortet. 

Hjertelig hilsen G.

ARBEIDSTJENESTEN (A-T) 

var en «organisasjon», som skulle tjene som en erstat- 

ning for den suspenderte verneplikttjeneste. Mannlig 

ungdom skulle kunne bli med på å utføre samfunnstje- 

neste, symbolisert ved «spaden» (som erstatning for ge- 

været, noe som i og for seg ikke var så dumt!) En av del- 

takerne var den tidligere speidergutten Jan Nerheim, og 

han hadde fått i oppdrag å lage en leiravis, kalt «Hakke- 

spetten,,, og den ba han meg om å få mangfoldiggjort i 

byrået. Det første nummeret har jeg tatt vare på, og gjen- 

gir her litt av innholdet. I en av notisene synes det å 

fremgå at arbeidstjenesten var frivillig. Redaktsren spør 

nemlig leserne: 

HVORDAN LIKER DU DEG I LEIREN? 

Angrer du noen gang på at du meldte deg som frivillig 

til Arbeidstjenesten, som har latt vente på seg i mangfol- 

dige år? Synes du at 6 timers daglig slit er for mye for 25 

øre dagen? 

Merker du at slike svake syeblikk kommer over deg, 

så husk at du gjør en innsats for ditt eget land. Det ar- 

beid du gjør, skaper en evig kapital for Norge. Og husk 

at dine medmennesker ser opp til deg og ditt arbeid, i 

motsetning til visse andre som blir sett ned på. Og husk: 

Det er en anbefaling for deg senere, at du har arbeidet 

frivillig! 

Det med kuler og med krutt 

må vi håpe snart tar slutt! 

Ikke trenger vi geværer, 

bare spaden bruke vil. 

Intet nag til nesten nærer, 

oppnår mest med varme smil.

A-T. L L I R A V I S : 

Utkommer uregel~iessig. Red. : 

,

JAGET INN PÅ NAZI-M0TE 

Det ble ikke til at jeg etter 1940 fortsatte å skrive dagbok. 

Mangt og mye hendte jo naturligvis også i min personli- 

ge tilværelse. Men jeg stolte øyensynlig for sterkt på at 

min egen hukommelse ville gjøre det mulig at minnene 

om alle opplevelsene skulle kunne trekkes fram og gjen- 

gis i skriftlig form en gang i framtiden. Forholdene i Sta- 

vanger gjennom krigsårene er jo omtalt i flere dokumen- 

tarbøker, slik at det ikke ville bli aktuelt for meg å berette 

om så mye av det som utviklet seg her. Men noe vil jeg ta 

med når det gjelder det jeg selv opplevde. 

Ikke lenge etter at tyskerne hadde satt seg fast i byen 

og distriktene - sikkert etter en nøyaktig oppsatt plan 

lang tid i forveien -begynte de innfødte sympatisører å 

røre på seg. Alt skulle jo innrettes etter den nye ideologien, 

og offentlige personer utskiftes med velvillige sympatisører, 

i første rekke de mest markante toppene, ordførere 

for eksempel. 

Hvis det i en kommune ikke var noen aktuelle «rettroende» 

personer, hendte det at problemet ble løst ved å 

innsette en fra en nabokommune. Jeg opplevde således 

at min egen folkeskolelærer måtte overta ordførervervet 

i to-tre herreder, i likhet med urutinerte kandidater andre 

steder. 

Uniformerte hirdfolk viste seg iblant i gatene, og selvsagt 

i samlet tropp når det ble holdt

møtet». Etter hvert ble den store kinosalen, som til å bc 

gynne med var ytterst tynt befolket, tvangsfylt av moi 

villige stavangere. En og annen av de innendørs plassei 

te hirdmenn hadde endog geværer i hendene for å skap 

respekt. Det var fylkesføreren som var hove6' >lier (ha 

var overordnet fylkesmannen, som snarest ble erstatte 

med en «lojal» person). 

ILLUSTRATOREN PÅ FARLIGE STIER 

Som tidligere er omtalt ble byråets lovende tegner p, 

kort varsel overført til Sparekassen, der han fortsatte sil 

karriere hele livet og til slutt havnet som en av toppsjefe 

ne. For ikke å sette meg i en uønsket knipe og ellers for i 

kunne vedlikeholde sine anlegg og interesser for teg 

ning, påtok han seg i fritiden om ettermiddagen forefal 

lende ekstraarbeid ved byrået. Men midt under krigen - 

i 1943 - forsvant han plutselig, som en ånd i en fillehaug 

fra både tegnebrettet og bankpulten, idet han nådeløs 

ble arrestert av de tyske okkupantene, anklaget for så 

kalt illegal virksomhet. Helt tilfeldig var det egentlig 

ikke. Like fra femtenårs-alderen hadde ynglingen vær 

engasjert mot nazismen. Han deltok i demonstrasjonei 

mot Quisling allerede tidlig i trettiårene, vas blant annei 

med og veltet bilen til «Føreren» under en demonstra- 

sjon utenfor Filmteatret i 1935. Og så tilspisset det seg 

under tyskernes okkupasjon. Han kom tidlig i kontakl 

med den meget aktive motstandsmannen, dr. Carl Jo- 

han Oftedahl - og deretter gikk det slag i slag, med loka- 

lisering av kanonstillinger på Jæren i samarbeid med 

Dag Skjørestad, med karttegninger og mannskapsloka- 

lisering av Sola Flyplass. Her hadde han god hjelp av en 

litt eldre kvinne som var kokk på Sola Flyplass og som 

til enhver tid visste tallet på provianteringsenheter til 

mannskapene på flyplassen. Det var meget viktig for de 

allierte å få disse opplysningene regelmessig tikket over 

til England. En overmåte spennende tid. Så ble en side- 

organisasjon rullet opp, der Ferdinand Tjemsland var

leder. Blant annet fant tyskerne under opprullingen et 

kart, som Kåre hadde tegnet over Cola Flyplass. Og der- 

med var det gjort for hans vedkommende. Ni i denne 

gruppen ble skutt i Trandumskogen 10. mai 1944, mens 

Kåre havnet i konsentrasjonsleir i Tyskland høsten 1943. 

Der ble han værende til krigen var slutt, og han fikk ven- 

de tilbake til sin fødeby og fortsette livet som en fri 

mann. «Du og du, så glad jeg var!» slutter Kåre sin beret- 

ning, uten å gå i detaljer om alt det grusomme han gjen- 

nomgikk under oppholdet i tysk fangenskap. Ingen tvil 

om at han kunne skrive en spennende bok om den peri- 

oden av sitt liv. 

MIN BESKJEDNE INNSATS FOR 

KRIGSUTFALLET 

Selv horte jeg ikke til skaren av Grini-fanges og de andre 

heroiske patriotene som hadde tilbrakt kortere eller lengre 

tid i de grufulle tyske koi~sentrasjonsleirene, og som 

etter fiendens ltapitulasjon kunne vende tilbake til fedrelandet 

med livet (om ikke alltid med helsen) i behold. 

Som standhaftig pasifist lå det vel ikke naturlig for 

meg å melde meg til tjeneste i sabotorenes og spionenes 

rekker, ikke engang ved å delta i framstillingen av ulovlige 

publikasjoner og etterpå med distribueringen av 

disse. Her har jeg lyst til å nevne en episode som gav 

meg visse betenkeligheter: En dag traff jeg iiede i Kongsgaten 

en forsikringsmann jeg kjente. Han tok diskret 

opp av frakkelommen en stensilert avis, som han spurte 

meg om jeg var interessert i å lese og etterpå eventuelt 

sende videre. Jeg tok imot arkene, nesten en smule engstelig, 

fordi jeg var klar over hvilken fare dette kunne 

medfore. Det verste problemet fikk jeg et par dager senere, 

da jeg hørte at distributøren var 'blitt oppdaget og 

arrestert. Det som da kom til å plage meg i lang tid, var 

at han i fangenskapet kan hende måtte gruble på hvem 

som i all verden kunne ha sviktet ham og røpet den 

hemmelige avisen og den ene av personene som stod

ak foretagendet. Tenk om vedkommende mottaker va 

meg! Først da krigen var over, fikk jeg vite at jeg i de 

hele tatt ikke hadde vært mistenkt. 

Som en praktisk opplysning kan nevnes at det unde 

krigen ble utgitt 325 forskjellige illegale aviser i Norge 

Over tre tusen impliserte personer ble arrestert og et pa 

hundre mistet livet. I 1942 ble det truet med d~dsstraf 

for bare å være i besittelse av en illegal avis, så det va 

ikke underlig at jeg hadde en viss redsel for å ta imo 

den som ble tilbudt meg i Kongsgaten. Etter gjennom 

lesningen plasserte jeg avisen bak et panel i kjelleren. D: 

jeg etter fredsslutningen fikk tatt den ut, var det nester 

bare uleselige papirrester igjen. 

Før jeg går videre, vil jeg nevne noe som er knyttet ti 

den første tiden etter okkupasjonen, da de norske nasjo. 

nalsosialistene tok til å rare på seg og åpnet sitt sentrale 

kontor i Pedersbakken. Det var rimelig at entusiastene 

fnlte trang til å markere den gledelige begivenheter 

med en fest, der det skulle synges unisont et hyllings- 

kvad til den norske Føreren, Vidkun Quisling. Mitt byrå 

holdt jo til huse ikke mange skrittene vekke fra det nye 

NS-lokalet, og med tanke på å få sangteksten mangfol- 

diggjort i et antall på et par hundre eksemplarer, fikk jeg 

en oppringning fra formannen i festkomiteen. Jeg synes 

å huske både navn, sivil tittel og dialekt, men utelater 

det her, så mange år senere. Representanten startet Sam- 

talen med i all gemyttlighet å spørre om jeg ikke kunne 

tenke meg å være interessert i å støtte det nye statsbæ- 

rende partiet ved å bli medlem og dermed føle meg for- 

pliktet til å trykke Quisling-sangen - gratis. Jeg lot ham 

straks få vite at jeg ikke deltok i noen politisk virksom- 

het i det hele tatt, hvortil han repliserte at NS mere var 

en «bevegelse» enn et parti, så han mente at alle måtte 

kunne bli med - ikke minst for å redde fedrelandet i en 

alvorlig tid og bidra til at vi kunne få oppleve en lykke- 

lig framtid for hele nasjonen - i samarbeid med våre tys-

Dovregubben leser i sitt «illegale» blad. (En hilsenfra reklameforenin- 

gen i Danmark, ved fredsslutningen i 1945 - LockeyS Reklame-Bure- 

au).

ke venner og redningsmenn. Når det gjaldt mangfoldig- 

gjøringen av sangen presiserte jeg at det måtte skje etter 

vanlige forretningsmessige prinsipper, og ikke av med- 

lidenhet og sympati for oppdragsgiverens motiver. Jeg 

var jo klar over at ved å avslå å utfarre arbeidet, ville det- 

te bli tatt unådig opp, og det gjaldt derfor å gjøre gode 

miner til slett spill. 

Senere fikk jeg visst bare ett eneste oppdrag for NS, 

før de hadde okkupert Frimurerlosjens bygning på Løk- 

keveien og selv hadde anskaffet egen duplikator. Trykk- 

saken, og senere regningen, skulle imidlertid leveres på 

det nye, iaynefallende stedet, og jeg våget rett og slett 

ikke å foreta denne handlingen, av ren frykt for at noen 

tilskuere skulle tro at jeg var medlem. Tenk om et slikt 

uriktig rykte skulle komme ut! Så her måtte en uredd og 

«anonym» kjenning av Ineg forbarme seg. 

Nesten verre var det på et langt senere tidspunkt å få 

en telefonhenvendelse fra det tyske Nationalsozialistis- 

che Arbeitergesellschaft's stedlige kontor, plassert i dag- 

bladet Stavangerens fraflyttede lokaler i Klubbgaten. De 

ba meg komme ned til en «konferanse». Det skulle ikke 

vzre vanskelig å forstå at det føltes uhyre lite behagelig 

å etterkomme anmodningen, ettersom det på et så sen- 

tralt sted ikke lot seg gjare å unngå å bli iakttatt. Jeg kan 

nesten grøsse ved tanken så uendelig mange år etterpå. 

Oppdraget her gikk ut på å kopiere noen enkle skjema 

til utfylling for tyske medlemmer, midlertidig bosatt i 

Norwegen. Mer uskyldig kunne neppe en anmodning 

være. 

ULLTEPPE-REKVIRERINGEN 

I forbindelse med det jeg ovenfor har fortalt, må jeg ha 

lov til å slå fast at jeg i løpet av de fem okkupasjonsårene 

selvsagt aldri et øyeblikk var innstilt på å gjøre forret- 

ning på de oppståtte forhold og ulike muligheter, som så 

mange landsmenn ble fristet av. Noen oppfinnsomme 

spekulanter kunne gjarre det ganske bra økonomisk.

12941, med «fører» Vidkun Quisling bak def norskeflagget.

Når det gjaldt virksomheten ved byrået, gikk den sin 

gang som før, men det var jo ikke til å unngå at mye ble 

preget av de nye omstendigheter. Rasjoneringskontorenes 

omfattende gjøremål skapte store behov for rundskriv 

etc., som det lot til at de selv ikke hadde kapasitet 

til å utføre og derfor måtte ha hjelp til. Ett av oppdragene 

jeg fra ordførerkontoret ble bedt om å yte assistanse 

til, var ullteppeini~samlingen i 1941. Det hadde seg slik 

at tyskerne nevnte år, under vinterkrigen i Russland, 

besluttet å rekvirere ulltepper fra de av befolkningen 

som en måtte anta skulle ha best anledning til å avse 

slike gjenstander, etter lister oppsatt av likningskontoret 

og med deltakelse av en del av funksjonærene som ble 

avsatt til oppgaven, assistert i tillegg av mitt eget ytterst 

beskjedne «mannskap». Frankerte konvolutter skulle 

bli utstyrt med navn og adresser og ilagt de respektive 

listene, påført antall ulltepper, som varierte etter inntekter 

og formuer på de enkelte. De ferdigtrykte brevene 

hadde maskinskrivningstyper og ordførerens signatur 

under, for at det skulle virke som personlige brev til de 

enkelte. Ordlyden var denne: 

Fra Ordfareren i Stavanger 

Herr 

I henhold til bestemmelse av tyske myndigheter på- 

legges De herved å avgi ..... ulltepper (ikke barnetepper) 

til tysk militært bruk i Norge. Teppene må være rene og 

i god stand. Et dobbelt ullteppe vil bli regnet som to. På 

hvert teppe må være solid festet en merkelapp med 

navn og adresse. Teppene skal avleveres i Misjonshuset, 

Asylgata 10, innen 3. oktober 1941 kl. ....... Hvert ull- 

teppe vil bli betalt etter skjønn. 

De plikter å etterkomme denne ordre. Unnlatelse, 

omgåelse eller forsøk herpå kan medføre straffeansvar 

etter tysk rett. 

Stavanger den 26. september 1941. 

Ordfører

Hvor mange brev som ble utsendt, husker jeg ikke 

eksakt (muligens ca. 5.000), heller ikke om alle som le- 

verte teppene i Misjonshuset i Asylgata, fikk utbetalt det 

fastsatte belmpet, etter den bebudede kvalitetsbedom- 

melsen. Det skulle nemlig ikke her dreie seg om milde 

gaver, selv om det må tas i betraktning at ved fronten 

ville teppene være til god hjelp for frysende soldater, om 

disse enn var av tysk herkomst og derfor bare kunne ha 

det så godt, ubedte og uvelkomne som de unektelig var. 

DE TAPTE RADEOMOTTAKERNE 

En annen og uhyre smertelig rekvisisjon var påbiidet 

om å innlevere til myndighetene hvert bidige radioapparat 

fra alle norske hjem, med unntak av de mer eller 

mindre nidkjære NS-medlemmer. Personlig var jeg i besittelse 

av tre apparater. Innleveringsstedene var: Forsamlingshuset 

i Bergjelandsgata 32, St. Johannes menighetshus 

og Politikammerets gymnastikksal. Først gikk 

jeg med det apparatet jeg hadde på kontoret, dernest 

med en liten «venn» av engelsk merke, «Pup» var det 

koselige navnet. Den hadde lenge stått på nattbordet 

ved sengen og gledet meg om morgenen med festlig 

musikk og nyheter. «Kommer du med ett til?» bemerket 

politimannen som tok imot det og gav meg en nummerert 

kvittering. Det var tydelig å ane at han mente jeg 

burde ha latt det være nok med det f~rste. Men selv visste 

jeg så inderlig vel at fortsatt stod det tredje l-ijemme i 

stuen på Kampen. Det var splitter nytt og bar navnet 

«I-Imvding>>, og jeg ville så nødig være det foruten. Redselen 

for den strenge, nådeløse straffen som okkupasjonsmakten 

truet med, svevde i luften. Særlig tante 

Grethe var engstelig for følgene hvis vi beholdt apparatet 

og dette ved en husundersøkelse skulle bli oppdaget, 

og det gjorde utslaget. Jeg hadde rukket å få den forbudte 

gjenstanden gjemt inne i en stor fjørdyne, som så ble 

plassert innerst inne under takhvelvet på loftet. Men 

tante fortsatte å være urolig for konsekvensene. Det var

Nummererte kvitteringer for mine tre innleverte radioapparater. Ingen 

kom senere til rette etter krigen. 

uhyre sårt, like før fristens utløp, å hente den verdifulle 

og uunnværlige hmvdingen og kjmre han ned på politi- 

kammeret. «Vil du si at du komme' med ennå ett?» ut- 

brøt betjenten, og lot til å mene at jeg i grunnen var en 

tåpelig skrulling. I ettertid kom jeg jo til å vaere av Sam- 

me oppfatning. Men vi var virkelig så naive at vi trodde 

at så snart krigen var over, ville vi i henhold til kvitterin- 

gene og forutsetningene kunne hente hjem igjen de tin- 

gene vi var rettmessige eiere av. Men det skulle jo vise 

seg at de aller fleste aldri kom tilbake. 

Det kan nevnes at det i Stavanger ble innlevert 8.600 

radioapparater, hvorav 5.000 i «Tabernaklet», 1.800 på 

politikammeret og 1.800 i St. Johannes menighetshus. I 

tillegg stod det om lag 1.400 forseglet hos radioforhand- 

lerne og steder der medlemmer av forskjellige etater (ri- 

meligvis inkludert de polititjenestemennene som hadde 

tilknytning til NS) hadde fått spesiell tillatelse til å opp- 

bevare sine apparater. «De står alle steder tørt og godt,»

edyret politiinspektør Erling Oftedal, som for øvrig 

kunne fortelle at innleveringen gikk fint og smertefritt. 

Den første dagen var det i morgentimene en smule kø- 

dannelse, mens det fra klokka 16 bare var et jevnt rikk. I 

Sandnes var det ved fristens utløp innlevert 853 appara- 

ter. Disse «nyhetsformidlere» var på den ene siden nytti- 

ge for okkupantene og landets ensrettede befolkning, 

men høyst skadelige ved at de jo samtidig kunne for- 

midle nyheter og meldinger fra England og de evakuer- 

te regjeringer fra hærtatte nasjoner. (Når det gjelder dis- 

se sidene ved krigssituasjonen vises til den litteraturen 

som omhandler de faktiske forholdene generelt.) 

VOKTER PÅ JERNBANEBROEN 

En dag fikk jeg skriftlig pålegg om å gjøre samfunnstje- 

neste i fire timer som vaktmann på broen som går over 

jernbanesporet mellom de atskilte delene av Lagård 

gravlund, for å hindre sabotasjehandlinger. (Stakkars 

lille meg i så fall!) Det var en lørdag ettermiddag, og jeg 

skulle avløse min lidelsesfelle Tjalve Gjøstein, som sene- 

re ble byens ordfører. Hvor langsomt disse unyttige ti- 

mene gikk, er det ikke nødvendig å beskrive. Men selv 

om ingen kontrollør lot til å mmte opp for å holde øye 

med vaktmannen, turde jeg ikke forlate stedet før tiden 

var omme, dog uten å observere noen avløser. 

Tre ganger viste det seg uniformerte tyskere i byrået. 

Den ene var en uskyldig gast i marinen. flan holdt en 

stor konvolutt i hånden, virket nervøs og spent, idet han 

gjorde stram giv akt. Om det var på Borgermesterens 

Byrå han befant seg, ville han vite. Jeg tok imot brevet 

som han bød meg, og skjønte snart misforståelsen. Or- 

donansen skulle levere noen dokumenter til kommune- 

administrasjonen som da holdt til i den gamle lasarett- 

bygningen på nedsiden av Petrikirken, og han var av en

ådgiver på gaten blitt henvist til Bergjelandsgaten 1, 

der skiltet ved inngangsdøren, «Borghammers Byrå», 

kunne forveksles med «Borgermesterens Byrå». Fra mitt 

vindu kunne jeg peke ned på det riktige huset, med inn- 

gangsdør også til kemnerkontoret like ved vannfonte- 

nen i den lille, idylliske Petriparken, som opprinnelig 

hadde omfattet den mangslungne «Kombinerede In- 

dretning». Akk ja, sann - i dag ruver «Arkaden» i all sin 

velde på det samme området. 

En desemberdag kom to stramme (t0r jeg si sympatis- 

ke?) underoffiserer smilende inn døren. De tilhørte en 

forlegning på Vigdel. Nå skulle de ha mangfoldiggjort 

et julenummer av feltavisen. Stensilene var ferdige, med 

morsomme illustrasjoner, vitser og lune skildringer fra 

forlegningen. Det hele var fullstendig harmlsst og ute- 

lukkende til oppmuntring for unge mennesker som var 

tvunget til å tilbringe julen i et fremmed land, langt vek- 

ke fra familien og hjemmet. Et liknende oppdrag kom 

også senere, men dermed var det slutt. (Se side 176). 

Å påta meg mangfoldiggjøring av såkalte illegale rundskriv 

måtte jeg være varsom med, for ikke å komme i 

tottene på de nye selvbestaltede makthavere, som jo var 

på jakt etter kildene til styggedommen. Skulle slikt skje, 

og jeg i verste fall ble arrestert og tatt i forhør, ville det bli 

ufattelig grusomt for både mor og tante og meg selv, 

naturligvis. Det var på nære nippet da en skolelærerinne 

et par ganger - på vegne av lærerfronten - ville ha meg 

til å trykke rundskriv i samband med «forordninger» fra 

det nyopprettede L~rersambandet, og noe liknende fra 

presteskapet etter anmodning fra biskop Skagestad. I 

siste tilfelle ble jeg oppringt av Statspolitiet, som ville 

vite om jeg hadde utført noe skummelt for bispen. Jeg 

svarte da umiddelbart: «Nei, noen biskop har overhodet 

ikke vært her.» Jeg følte meg jo på gyngende grunn, men

- -. --. k" 

. Rei &P Ardeif4 

'Y$-% 

t 7. 

Jule-blad 1940 ved en tysk forlegning v/Stavanger. 

176

egentlig hadde jeg jo mine ord i behold, fordi det jo val 

et faktum at ingen biskop hadde vært inne i byrået, men 

bare kontaktet meg i telefonen. 

En gang fikk jeg brev fra Politikammeret, med advar- 

sel på grunn av ufullstendig blending av vinduet mol 

Hospitalsgaten. (Et lys i huset tvers overfor politistasjo- 

nen kunne jo være nyttig for et engelsk fly som hadde 

kommet over Nordsjøen for å bombe et strategisk punkt 

i Norges fjerde største bykommune!) Sannelig, min hatt, 

fikk jeg ikke også senere en gang besøk av selveste poli- 

tibetjent Thorleif Karlsen («jøssingen» som senere ble 

utnevnt til politiinspektør i Oslo). Det gjaldt også nå 

blendingen av samme vinduet. Denne gang hadde jeg 

en korrekt forklaring, som det blir for komplisert å rede- 

gjøre for i denne boken. Han hadde sine tvil, forstod jeg, 

men jeg var så 100% overbevist at jeg flere år etter krigen 

var slutt, nevnte tilfellet for politimannen, for å presisere 

at min forklaring ikke var oppdiktet med tanke på å 

unngå mulkt. 

TO KONVOLUTTER (jfr. neste side) 

Den dagen jeg i 1941 mottok et gult brev som alle tydelig 

kunne se stammet fra Nasjonal Samling, var jeg svært 

lite begeistret. Avsenderen kunne vel ikke være noen 

annen enn van den Klecker, som også hadde satt 

«Trykksaker» øverst til venstre på konvolutten og fran- 

kert forsendelsen med et 7-mres frimerke, slik at postver- 

ket - sikkert med udelt glede, ved å kontrollere innhol- 

det - måtte pålegge adressaten å betale tilleggsporto 

med 26 øre. Ellers fant jeg det merkelig at frankerings- 

maskinen hadde påført to ulike datoer, nemlig 519 og 

4 / 9, i nevnte rekkefølge. 

Den andre konvolutten viser et åpnet og sensurert 

brev fra Sverige. «Farlige» nyheter, om enn aldri så ube- 

tydelige, ble beklippet. Litt av en jobb!

HIRDMANNENS GJELD 

Det å leve et normalt liv i et okkupert land, vil nsdvendigvis 

by på visse problemer. Hvis vi ville unngå å 

bli «grepet på fersk gjerning» i noe som okkupantene 

hadde bestemt skulle være straffbart, måtte vi jo ta f0lgene. 

Bare de færreste av - jeg hadde nær sagt «urinnvånerne», 

hurte vel med i de modigstes rekker, disse 

patriotene som var villige til å ofre livet for Kongen og 

Fedrelandet. Folk flest opptrådte vel tilsynelatende nøytralt, 

gjorde gode miner til slett spill, ikke minst av 

hensyn til familien. Men det måtte selvsagt ikke kunne 

oppfattes slik at vi var lunkne og uinteresserte når det 

gjaldt utviklingens gang, og i håpet om at de ubudne 

«gjestene» snarest måtte lide nederlag og kapitulere så 

fort som råd var. Det gjaldt bare om å geberde oss slik at 

vi unngikk å si, eller gj0re ting, som kunne antyde noe 

som helst samarbeid med fienden. Bare det å få i posten 

et brev som tydelig viste at det kom fra Nasjonal 

Samling, eller måtte gå inn på et kontor som ble brukt av 

det «statsbærende» partiet, for ikke å si et tysk partikontor, 

var ytterst pinlig, selv om det bare var et engangsforetagende. 

Å snakke med en uniformert hirdmann 

eller en tysk soldat på gaten ville være utelukket, med 

tanken på at det kunne bli iakttatt av «observatører». Jeg 

kom til å oppleve et par tilfeller. Det ene intermesso foregikk 

midt på blanke dagen på byens mest beferdede fortau. 

Den smilende, godlynte «typen», van den Klacker, 

som var avsender av det underfrankerte brevet (avbildet 

på side 1791, hadde jo tonet flagg som en av Quislings 

tilhengere. At han endog tilh~rte de uniformerte 

hirdmenn, visste jeg imidlertid ikke - før jeg en dag 

skulle på postkontoret og plutselig sto like overfor ham 

midt på blanke dagen. Han ville på d0d og liv snakke 

med meg og gjøre opp en gjeld han hadde påfmrt seg. 

Fem kroner! Han åpnet sin pengetaske og trakk opp en 

pengeseddel. Jeg sa, gestikulerende, at det kunne være 

til en annen gang. Men nei, han ville jeg skulle ta imot.

Jeg tenkte logisk på hva de menneskene måtte tro som 

fulgte episoden med øynene: A-ha, her skal honoreres et 

tips som B har solgt til NS!! -I en fart fikk jeg flyttet meg 

bak den store aviskiosken for at min skyldner der kunne 

avlevere femkronen. Mitt håp var at tilskuerne måtte se 

i nåde til en uheldig nordmann. 

EN NIFS OPPLEVELSE PÅ KAMPEN 

I begynnelsen av krigen ble jeg øyenvitne til en episode 

som ikke direkte var noen trussel mot min egen person, 

men i høy grad for andre. Jeg var på vei til byen over den 

da ikke opparbeidde Kampens Plass. De hadde nettopp 

startet arbeidet med å minere seg inn i Rudlå-berget, for 

der å lage en underjordisk tunnel. Varselsirenen gikk, og 

jeg søkte derfor dekning ved hjlornet av Kampen skole. 

Ladningen eksploderte, uten at det ble brukt noen sær- 

lig lessing, fordi det var langt til nærmeste bebyggelse. 

Jeg så steinspruten springe, særlig fulgte øynene mine 

med en ganske stor stein, nesten rundformet, som en 

bombe. Den for i en bue opp i luften, med peiling på det 

nærmeste, nylig oppførte bolighuset, Olaf Paulus vei 9. 

Her havnet den med et brak like ved mønet, foran skor- 

steinen. Det mest nifse ved situasjonen var at det nede 

på bakken, i den uferdige hagen, like ved det stedet der 

steinen ville havne når den om noen sekunder kom til å 

rulle utfor taket, sammen med rester av istykkerslåtte 

takstein, befant seg mange små, leikende barn. 

Ikke kunne jeg skrike til disse at de måtte springe i 

noen bestemt retning. For det første ville de ikke oppfat- 

te hva jeg ropte, og dessuten kunne en slik resolutt opp- 

treden være til skade for dem. Jeg ville unektelig ha følt 

meg skyldig, hvis noen av barna ble rammet fordi de 

eventuelt kom til å flykte i gal retning. Når steinen, sam- 

men med de knuste takpannene, i løpet av kort tid lan- 

det midt i småbarnsflokken, virket det som om beskyt- 

tende englevinger forhindret den truende katastrofen, 

slik at de alle sammen, utrolig nok, slapp fra det med

skrekken. Det eneste jeg hørte, var gråtkvalte, redde 

barneskrik, men ingen syntes å bli så uheldig truffet at 

de ville komme til å få noen varige men. 

Som en kuriositet kan her også tas med en beretning 

om en lignende sprengningsepisode som inntraff i 1919, 

ikke langt fra selvsamme område, og skildret slik i Stav- 

anger Aftenblad: «Uforsvarlig minering har vi ofte hatt 

eksempler på her i byen. Men noget saa vanvittg som 

det skuddet oppe ved Stokkaveien, hvor en sten paa 150 

kilo slynges 100 meter gjennem luften og havner midt i 

et bebodd rum - har vi ikke oplevet før.» 

GESTAPO PÅ SPORET 

Kapittelet om «min befatning med revolvere» i Bind IV 

(side 116), endte med at jeg bebudet en spennende beret- 

ning fra 1942, da jeg ble ettersøkt av Statspolitiet på 

grunn av et skytevåpen, som skulle ha vært i min besit- 

telse. Her skal jeg skildre historien: Opphavsmannen, 

den elskverdige, originalen van den Klacker, som var en 

hyppig «gjest,, på byrået og i hvis bryllup jeg deltok 

sammen med en del andre selebre gjester av begge 

kjønn, hadde fått min tillatelse til å oppbevare et lite 

pengeskrin i et åpent skap på mitt - får jeg lov å kalle det 

- «forværelse». 

Om vinteren var mellomdøren til «hovedkontoret» 

lukket - for å holde på varmen - slik at jeg og den øvrige 

beskjedne «stab» ikke kunne kontrollere om noen uved- 

kommende tillot seg å ta en titt på de nevnte skaphylle- 

ne, der van Klackers pengeskrin, med sitt ukjente inn- 

hold, var plassert. En dag i begynnelsen av krigen had- 

de noen gutter sett sitt snitt til å åpne skrinet og ta noe av 

det de fant fristende, b1.a. eierens revolver, som for dem 

var et glimrende leketøy, selv uten ammunisjon. Til slutt 

havnet den i Statspolitiets klør. Guttene måtte tilstå hvor 

de hadde stjålet den. Dermed gjaldt det for Gestapo å få 

tak i eieren av våpenet, altså meg.

Nå skjedde dette akkurat sommeren 1942, da jeg var 

forsvunnet fra byen og reist til DNT's landsmøte på Ål i 

Hallingdal. I kapittelet «Livet måtte gå videre» i nærvæ- 

rende bok, har jeg nevnt Ål-oppholdet, der jeg b1.a. gjor- 

de meg bemerket som parodierende «hallingdanser», til 

Trygve Vaalands munnspill-ledsagelse og sammen med 

gilde personer fra mange steder i landet. Samtidig fikk 

min mor i Stavanger en henvendelse fra Politikamme- 

ret. De trodde nok at jeg var flyktet fra min «skjebne» i 

frykt for represalier for å ha oppbevart et ulovlig våpen. 

Mor, stakkar, ble naturligvis nervers, og troppet opp på 

«kammeret» for å bli mer orientert om hva saken gjaldt. 

Straks jeg var kommet tilbake fra Hallingdalsopphol- 

det, tok jeg beina fatt og satte kursen mot «løvens gap» i 

det okkuperte Rerde Kors-huset i Egenesveien 95. Uten 

egentlig å føle noen frykt åpnet jeg inngangsdøren til 

det ellers så avskyelige ondskapens «rottereir». Når jeg 

gikk inn så frimodig, var det for det første fordi jeg jo 

ikke bevisst hadde gjort noe galt, eller straffbart. For det 

andre hadde jeg i bakhånden et «trumfkort», nemlig at 

revolveren tilhørte et medlem i NS, som jeg måtte anta 

hiarte til de priviligerte i det «nye Norge». Da jeg så var 

kommet inn i det anviste kontoret i andre etasje, ble jeg 

mottatt av tolken, en tyskfødt stavangerborger, som jeg 

hadde kjent i flere år, og som sikkert ikke ville fremstille 

meg som en skurk (bortsett fra at jeg ikke hørte til for- 

kjemperne for den nye tid). Den tjenestemannen som, 

forskanset bak sitt skrivebord, sto for eksaminasjonen, 

benektet det jeg hadde fått et nyss om, nemlig at våpenet 

bare var en «startpistol», hvis eier var en hirdmann, 

hadde ikke noen betydning. Med bemerkningen om at 

jeg skulle få høre nærmere fra «dem» når saken var vur- 

dert, ble jeg ledsaget ned trappen av tolken og sluppet 

ut i «friheten» - for aldri mer å ha noen «kontakt» med 

dette fremmedlegemet, som så mange gode patriotiske 

og rettskafne borgere har de grusomste minner om - 

hvis de overhode slapp unna med livet i behold. 

Dette var altså mitt livs siste revolver-historie.

BYFOLK OG LANDSFOLK 

Etter som krigen utviklet seg, og det ble mer og mer 

knapt med allsidige, nærende og velsmakende føde- 

midler, var det fristende for byfolk å søke kontakter med 

gårdbrukere på landsbygden, og på alle måter søke å stå 

på god fot med dem de allerede kjente. Historiene er 

mange om alle som for omkring i distriktet og skaffet 

seg «forbindelser» som på sin side dro nytte av den pre- 

kære situasjonen byfolk befant seg i. Hamstrehistoriene 

er legio, uten at jeg skal gi meg i kast med dem. 

Ikke for å stille meg selv i et lyst skjær og bli beundret, 

vil jeg i all beskjedenhet ikke unnlate å sette på prent at 

for meg falt denne uhemmede hamstrementaliteten 

ikke naturlig. Men det hindret jo ikke at jeg og mine to 

eldre kvinner fikk mange bevis på at kjærkomne mat- 

varer kom oss i hende, uten anstrengelser fra vår side. 

Dessverre noterte jeg ikke de forskjellige tilfellene, men 

noen husker jeg den dag i dag. Det er for en del knyttet 

til min byråvirksomhet. Mange av kundene befant seg 

både sørover på Jæren og innover i Ryfylke. Noen hadde 

med seg en steik, noen koteletter, eller egg. I et brev i 

forbindelse med en sending av bryllupssanger, skrev jeg 

at det ville være ønskelig å motta noen «snøballer», hvis 

det passet sånn, og mottakeren forstod jo at det var egg 

jeg mente. Ei snill gardakone på Finnøy sendte meg kjøtt 

et par ganger. Vi har siden i alle år sendt hverandre jule- 

hilsener, om ilske akkurat spiselige. 

Med en annen kone på Jæren gjorde jeg avtale at jeg 

skulle bli noen dager for å hjelpe til i hsyonna, og som 

belønning få noe brødmat, i det minste innta noen mål- 

tider på stedet. Det siste gjorde jeg jo, men du verden 

som jeg måtte slite for den maten. Gårdbrukeren selv 

virket på meg som den rene slavedriveren. Bykaren 

skulle jamen få jobbe hardt for ytelsen. Det virket som 

om regnet skulle komme, og alt høyet måtte berges før 

det ble vått. Lass på lass skulle fylles og trilles inn på 

låven. Jeg kunne jo ikke protestere, så det ble langt på

dag (for ikke å si natt) før jeg kunne sette meg til bords 

på kjøkkenet og spise den enkle føden som ble satt fram. 

Konen fikk fortalt meg at mannen var meget «forsiktig», 

så et øyeblikk han ikke var tilstede, fikk hun stukket til 

meg et hjemmebakt brød, som jeg måtte skjule inne i 

frakken jeg bar på armen, da jeg skulle reise tilbake til 

byen. 

Her hadde jeg en kjær leverandør av en spesiell etter- 

traktet husholdningsvare, nemlig førsteklasses kaffe, 

som, om ikke akkurat for meg personlig, så i høy grad 

for mor og tante, var lik manna fra himmelen. Den kom 

dalende gang på gang fra den kjente byselgeren for det 

eksklusive firma Stavanger Colonialforretning A / s i 

Kirkegaten 15, nemlig 

KRISTIAN BÆRHEIM (BASTIAN) 

Han skulle jeg virkelig hatt lyst til å skrive mye om, som 

tilfellet er med så mange andre personligheter jeg har 

truffet opp gjennom årene og satt pris på. 

Kristian som ellers var bror til Anders, Sigurd og Cissi 

Bærheim, bodde i fedrehjemmet, Normannsgaten 34, 

sammen med søsteren. Han var en ivrig heietraver hele 

livet, selvsagt aktivt medlem i Turistforeningen, men 

også i Bondeungdomslaget. Etterhvert et uslitelig inventar 

i 17. mai-komiteen, iført flosshatt og sjakett. At 

han var en tittgjengd kunde på byrået gjorde at vi ble 

ganske godt kjente. Kristian var nemlig en flittig og populær 

leilighetssang-produsent, og stadig var det noe 

som skulle «besynges», alt på nynorsk, eller dialekt, selv 

om skribenten jo var bygutt og hadde omgang med 

mange av dem som prinsipielt var tilhengere av et «dannet>> 

byspråk. 

ALLERT HINDAL 

(bror av Berthold) var en annen gledesspreder, som 

dessverre gikk ned med farens slepebåt «Nappen>>

sammen med en yngre hjelpesmann. Båten var overlastet 

med jerngods. -Allert stakk av og til innom med noe 

småfisk som han hadde halt opp -muligens mens han lå 

uvirksom inne ved standplassen nær slakthuset og kloakkutløpene. 

- En gang ble jeg tilbudt kjøtt av et føll som 

var kjøpt av funksjonærene ved en offentlig institusjon. 

Det var malt til deig og ble spist som karbonader med en 

søtaktig, spesiell smak. Men i nødens stund

En slags skisse av heimehuset 

på Oaland. 

maskinist nylig har - - - «Stemmer,» sa jeg, «han er mas- 

kinist.» - «Men han bor like på Oaland,» svarte kvinne- 

ne, «og det er nesten en mil vekke - - « Jeg var som him- 

melfallen. «Så langt?» De mente jeg vilde være framme 

til kvelden. Jeg hadde jo ikke annet å gjøre enn å ta ve- 

gen fatt. Hadde jeg vært «eintoine», vilde det enda gått 

an, været var nemlig fint, og en spasertur på et par timer 

fikk gå an, selv om jeg aldri hadde drømt om dette. 

Kommet et bra stykke videre traff jeg en gammel 

tannlras kone som jagde kyrne heim. Spurte også henne 

om vegen. A, det var uendelig langt å gå. Og så vilde det 

bli bratte bakker . . . Langt om lenge traff jeg en mann 

som kjrarte en slåmaskin på landevegen. Han sa også at 

det var mange km att, men jeg fikk da lov å legge koffer-

ten på slåmaskinen, slik at jeg slapp å dra på den et styk- 

ke. Da vi skiltes på Rekdal viste han meg en «snarveg>> 

opp gjennom ura. Godt at jeg hadde stokken med, for nå 

ble det litt «fjellklatring». Oppe i ura råkte jeg på 2 ung- 

dommer som holdt rast. Det viste seg da at de skulde 

opp til samme garden som jeg, det var sønnene til han 

som tidl. åtte garden. Vi slo da følge videre oppover. - 

Alle undret seg over at jeg ikke hadde sykkel med, og 

det burde jeg ha visst, da det var fin veg like fram til 

Oaland, som ligger over 400 meter over havet. Det er 

bare to garder her, hvorav Tor altså har kjøpt den ene. 

Da jeg ankom hit var fruen og en nevø av ektemannen 

her. De reiste imidlertid begge morgenen etter. Garden 

er svært stor, men heimehuset er gammelt og Tor vil rive 

det og bygge nytt så snart som mulig. Her er 5 kyr som 

Et besøk mange år senere (pinsen 1960) på Oaland. Senior-gubben i 

stolen og konen bak, omgitt av familiemedlemmer, smatt og stort. Gott- 

fred med melkespannet i hånden, og en annen bykar, Harald Oftedal 

Salomonsen, ved siden. Helt til venstre, på sidebildet, befinner først- 

nevnte seg i stigen, sannsynligvis mer for å gjøre seg «løyen», enn for å 

utføre noe nyttig reparasjonsarbeid på hyttetaket.

melker, alt brukes på garden, det meste separeres, men 

vi får da mye nysilt melk. Jeg har måttet forestå middagskokingen 

disse dagene, men lørdag kommer Tors 

kone og hans mor. 

- Jeg er allerede blitt svært brun, da jeg er ute hele 

dagen. Vi har høyet en del, men i dag (torsdag) ble det 

regn og torden, så vi må holde oss inne. B. sover middag 

og jeg sitter ved vinduet og skriver til dere. Da B. gjerne 

lar meg bli her om det så var hele ferien, tror jeg at jeg 

blir til ut i neste uke. Kan ikke si noen bestemt dag, da 

jeg helst bør reise når jeg kan bli med hesteskyss til Forsand. 

Ser ikke syn på å ta den lange turen om igjen med 

kofferten. 

Det er herlig fjelluft her oppe, så jeg tror jeg har svært 

godt av oppholdet. Nå håper jeg bare at dere har det 

godt, er friske og raske. Det er ikke telefon her oppe, 

men skulle dere ha fatt i meg, lar det seg nok gjøre å 

ringe til Forsand og be om å få et bud til Oaland. Håper 

ellers ikke at det blir nødvendig! 

- Det er, som nevnt, nokså «einbølt» her jeg er. Aldri 

ser vi fremmede. Lite liv og «trafikk>>, men forsåvidt kan 

det jo bare være vel så bra. Det er trafikk nok ellers i året, 

så det kan være nyttig med litt ro. 

Det silregner utenfor vinduene. Sørgelig for alt høyet, 

hvorav bare fjerdeparten er kommet i hus. 

- De sier at det skal være noe blåbær og multer i traktene, 

men det er lite jeg har sett. Har såvidt smakt noen 

blåbær. Men en dag er det meningen at Tor og jeg skal ut 

på en liten «ekspedisjon». Men det blir i tilfelle bare noe 

å stappe i munnen. 

Ha det riktig godt da, turtelduene mine! 

Jeg blir brun og feit. 

1817 1945 

Dere begynner vel snart å bli «øvejidde» - at jeg ikke 

kommer hjem. Men både Birkeland og fruen vil gjerne at 

jeg skal bli her lenger, og dessuten tror jeg at jeg har godt

av å være her oppe på fjellet. Jeg drikker mye melk og 

noe fløte. Her er 5 melkekyr, og det er gjerne min jobb å 

gå og hente dem hjem om kvelden fra utmarken. Jeg so- 

ver godt og har det bra i alle deler. For det meste skinner 

solen, men det har også vaert både regn og tåke. Forle- 

den dag skulle vi kinne smør, men av en eller annen 

ukjent grunn vilde ikke fløten skille seg til tross for at de 

sveiv i timevis. Det er sørgelig med all den deilige krem- 

fløten (sikkert omkring 12 liter). Jeg har spist meg 

sprikkmett på sur krem, men hva de skal gjøre med re- 

sten vet ingen. Jeg sier at de skal koke ost av den, men 

ingen vet hvordan det skal gjøres. 

Har hentet litt blåbær i munnen, men molter blir det 

ikke i år. Har dog smakt noen ganske få. 

Det er kommet et par by-familier til nabogården, men 

ellers er her lite folk. Vi radler dog ined de gamle eierne, 

som ennå bor her, og har hatt oss mangen en billig lått. 

- Båten går fra Forsand hver morgen kl. 7. To dager i 

uken går den om ettermiddagen, nemlig onsdag og søn- 

dag. Det blir antagelig til at jeg blir her til søndag kveld. 

Vi får da vaske kontoret mandag ettermiddag, eller se- 

nere i uken. 

Håper dere begge er i god vigør, at tante slipper «an- 

fallene)). Drikk nå så mye melk dere bare orker og kjøp 

tomater og grønnsaker til dere sprekker. Penger skal 

dere få i lange baner når jeg kommer tilbake. Ellers kan 

dere bare gå i skuffen og ta etter ønske. 

Selv om jeg har det godt her, lengter jeg å komme 

hjem, men jeg synes jeg må nytte høvet å være på landet 

så lenge som mulig. Det er sikkert bra for helsen. 

Jeg ligger i en stor seng, men selv om underlaget er 

noe hardt sover jeg godt, som før sagt. 

Ta det nå riktig med ro, sitt mye i solen i hagen, og nør 

dere så godt det lar seg gjøre, under de rådende forhold. 

De kjærligste hilsener fra Gottfred.

Matdemonstrasjoner på

SVENSKE VENNER I NODENS STUND 

Det er jo kjent at både svensker og dansker i forbindelse 

med krigen viste vilje og interesse for å yte praktisk 

hjelp til sine norske naboer. Særlig tenkte de på skole- 

barna med aktuelle fødevarer, den såkalte «svenskesup- 

pen» for eksempel. 

Siden jeg i 1939 deltok på Nordisk Ungdomssamling i 

Wendelsberg, nær Goteborg, hadde jeg fått noen Sven- 

ske kamerater, ikke minst Hilding Frimann, som ble gift 

med en norsk dame. Den organisasjonen som disse til- 

hørte, NTO, hadde appellert til sine medlemmer om å 

sende vennegaver til nordmenn. Og en vakker dag had- 

de også jeg gleden av å kunne gå på postkontoret og 

hente en innholdsrik pakke like fmr julen 1944. Her kun- 

ne det passe å bruke et uttrykk som gjerne før i tiden 

gikk igjen i julefortellingene: N - Så ble det jul allikevel.,, 

Pakken med det rare - og matnyttige, for all del - kom 

fra familien Malin og Elis Bloom og Arvid Petterson, 

Hofors. 

Et utdrag av mitt takkebrev for den fmrste gavepak- 

ken: 

Kjære Arvid! Du aner ikke hvilken overraskelse det 

var å motta ditt kortbrev av 20 / 12 1944 og om ettermid- 

dagen samme dag din vidunderlige pakke. Skulle ha 

ønsket at du hadde vært tilstede da vi åpnet den. Vi var 

ikke bare strålende glade, men også rmrt over den venn- 

lighet og omtanke du viste oss. Du skal vite at hver enes- 

te ting i pakken var overmåte kjærkomne. Noe så vel- 

smakende som de kakene, har vi ikke smakt på lange 

tider. Og så dropsen, da, og buljongen, ansjosen, kjeksen 

og alt det andre - for en ubeskrivelig nytelse! På vegne 

av meg selv, min mor og tante, sender jeg en foreløpig 

takk til deg og alle varmhjertede svensker som tenker på 

oss her borte. Må Gud signe dere! Og måtte vi snart få 

oppleve freden! Måtte det snart gå opp for menneskehe- 

ten hvor dumt den steller seg ved å bekjempe hverandre 

innbyrdes! Vi kunne jo alle ha det som grever - hvis vi

are ikke var så grenselsst ufornuftige. Men vi håper jo 

alle at det etter dette ragnarokk skal komme noe godt, 

hvor bråket det enn kan se ut i syeblikket. -Med en hjer- 

tens takknemlig hilsen, G. 

Senere fikk vi også en gild, allsidig pakke fra en annen 

svensk familie, bosatt i Storgatan 69, Wirserum. Også 

dette snille ekteparet fikk selvsagt et velment takkebrev. 

Enda en svensk pakke fikk vi, nemlig fra Berendt 

Hollsten, redaktnr i Svenska Journalen i Stockholm. Jeg 

hadde hilst på ham i 1939, og tilbudt bladet en humores- 

ke. Etter at denne var offentliggort, tillot jeg meg å fore- 

slå at honoraret ble sendt i form av en matpakke. Der- 

med fikk vi tre slike fra Sverige, og det er utrolig hvor 

glade vi var hver gang disse «skrinene med det rare i» 

ble åpnet og hver ting lagt fram på spisebordet og beun- 

dret - og utporsjonert slik at alt kunne vare riktig lenge, 

ikke minst hele julehelgen og langt inn i nyåret. 

De viktigste av våre svenske venner i Hofors sammen med Gottfied ($-a 

v.): Arnold Petterson, Malin og Elis Bloom, sønnen (knelende) og yt- 

terst til høyre, sistnevntes kone og barn. 

194

Det har en viss interesse også å ta med brevet jeg send- 

te til Arvid en tid etter at krigen var slutt: 

Hjertelig takk for ditt siste brev! Selv er jeg for tiden 

ikke noen flittig brevskriver, fordi jeg i lang tid har vært 

plaget av en såkalt yrkesilevrose, eller skrivekrampe, 

som stiller seg hindrende i veien for min utfoldelse. Det 

er jo ineget leit for en person i min bransje å bli så handi- 

kappet. Men hva skal jeg vel gjøre? Doktor Marius 

Nordland har gitt meg sine gode råd, og fysioterapeuten 

Endresen på Kurbadet har koplet sine moderne, elek- 

triske apparater til armene, og det virker nok noe lin- 

drende på plagene. Ellers har jeg påbegynte manuskrip- 

ter til nye barker, som ligger i dødvanne og venter på en 

snarlig helbredelse. 

Men vi har da fått fred etter fem spennende og uvisse 

år; og godt er det. Men likevel er det atskillig indre 

ufred, så mye «å gjarre opp». Alt er jo ennå ikke som det 

burde være. Folk er som omsnudd - de krever den stren- 

geste straff for landssvikere og andre. Selv biskoper og 

prester går inn for dødsstraff - og de har tallrikt følge. 

Pengeinnløsningen starter i dag, og befolkningen står i 

karer ved bankenes dorer. Og valgkampen er begynt. 

Men solen skinner både på rettferdige og urettferdige - 

og så har vi endelig fått hvitt brard. Så vi har det neimen 

ikke verst - vi som ikke er landssvikere eller slektninger 

av sådanne. 

Du sparr om det er noe jeg trenger. Ja, det er det nok. 

En meget viktig ting er f.eks. skjorter. De jeg har, er helt 

utslitte. Jeg ville derfor være meget takknemlig om jeg 

kunne få fatt i en eller to nr. 39-40 (gjerne brukte). Dess- 

verre kan vi f.t. ikke sende penger ut av landet. Men jeg 

får heller gjøre det godt igjen nar du kommer hit bort. 

Mat har vi jo, men «noe godt» er det smått med. Med 

godt mener jeg søte ting. Siste gang jeg kjarpte sko var i 

1940. Nå, da jeg etter 5 års forløp søker Forsynings- 

nemnda, får jeg avslag! Men jeg håper at vi snart skal få 

kjøpe sko, så det skal du ikke tenke på, men jeg nevner 

det for kuriositetens skyld.

Det gleder meg å høre at det skal være tale om et nytt 

nordisk møte i Sverige neste år. Da skal jeg reise! Det blir 

vel på Wendelsberg? 

Vennligst hils Malin og Elis Bloom og deres nærmeste, 

og vær selv hilset hjertelig fra 

Gottfred. 

SVENSK GJENVISITT I STAVANGER 

Så snart det var mulig, ble en representant for mine nye 

svenske venner invitert til Stavanger, nemlig Arvid Pet- 

terson fra Hofors. Han hadde ellers selv uttalt ønsket 

om å få reise litt omkring i Norge etter at tyskerne hadde 

trukket seg ut. Straks etter ville de jeg skulle komme til 

Sverige, og der ble jeg godt mottatt og ble kjent med en 

rekke av deres venner. På en eller annen måte fikk jeg 

koplet disse svenske vennene sammen med Mollik og 

Niels. Noen år senere reiste sistnevnte og datteren, Inger 

Helene, eller Tassen som hun ble kalt, til Hofors. Etterpå 

kom det til meg følgende referat: 

NIELS OG TASSEN I SVERIGE 

«Tassen og jeg reiste i påsken, og vi var der borte i tre 

hele dager, med reisen ble det fem. Å beskrive det inn- 

trykket oppholdet hos disse hyggelige menneskene 

gjorde på oss, oppgir jeg med en gang. La meg bare si at 

når en mann, som jeg sammenlagt har kjent i 6-7 timer, 

og ellers nå og da har korrespondert med, setter i sving 

et slikt apparat for at min datter og jeg skal ha størst 

mulig utbytte av turen, da sier min språklige fantasi 

stopp. Akkurat som etter besøket hos deg i 1945. 

Jeg vil bare nevne et par «småting»: Arvid satte seg i 

forbindelse med vaktmesteren på skolen, som skal være 

en av de mest moderne i Sverige, og fikk den samme 

vaktmester til å vise oss alt fra kjeller til loft, en regulaer 

turistomvisning satt i scene for min skyld alene, var en 

opplevelse. En annen gang hadde vi et lite selskap. Tas-

sen var i form og sang for gjestene, falskt og stygt, til 

mitt akkompagnement. Arvid gikk rundt med hatten, 

og i løpet av to aftener hadde hun sunget inn 18 kroner 

og 75 ore i svenske penger. Jeg protesterte, men det hjalp 

ikke. 

Vi snakket forresten meget om deg; bildet av din mor, 

tante og deg i hagen stod oppstilt på kommoden, 

sammen med noen av mine. Det kan jo tenkes at de siste 

ble plassert der i anledning av mitt komme, og tatt vekk 

ved avreisen! 

Nå er arket fullt, til stor glede for oss begge. 

Hjertelig hilsen Niels.» 

rigsskadetrygden for Bygningers 3 % lån 194%. 

Vi tillater oss "e* å sende tilbake de konverterte obligasjoner 

-+w=+ 

nedstemplet stand: 

1 stk. litra A 2 kr. 1000,- . . . . . kr. l.000,--

Av de utallige rasjoneringssangene som ble brukt un- 

der okkupasjonen, tas med denne sarkastiske 

DYRTIDSVISE 

(Mel.: «Blant alle lande . . . .D) 

Eg er ejn kristeleg bondemann 

som tenar peiigar som havets sand, 

om mange klagar 

med tomme magar 

i alle land. 

Gid krigen varer i mange år 

så eg får likare levekår, 

for alle prisar 

i alle krisar 

i været går. 

Då f~rst kjem handelen rett i sving 

med rike kunder på kvar ein fing, 

men den som tingar 

og prisen tvingar, 

får ingen ting. 

For sinor forlangar eg kroner ti, 

den prisen er då visst ei for stri. 

Eg har i hue 

at fem og tjue 

skal prisen bli. 

For frukt forlangar eg kva eg vil 

og folk betalar og takkar til. 

Nei, denne talen 

om maksimalen 

er berre dill. 

Ja, det er herleg å ha ein gard, 

og ha fortenesta alle star. 

Men er det skam mon 

å tene Mammon 

i disse dar?

Nei, eg kan visa kor godt det går 

å blanda Gudsfrykt med gode kår. 

Eg er den eldste 

iblant dei frelste 

i bygda vår. 

RAS JONERINGSVISE 

(Mel.; ~Ner'i Søragadå . . .») 

Alle kan vi huske da 

her var fred og alt var bra, 

brød- og melltekort var ukjente begreper. 

Da vi spiste risengrøt 

kokt av melken god og søt, 

og vi vasket oss med ekstra fine seper. 

Den gang da vi hadde fred 

fikk vi kjøpe kaffe, te, 

snus, tobakk og andre fine r~kesaker. 

Når en kaffetår vi trang, 

vi bare kjelen over hang, 

og til bakeren vi ringte etter kaker. 

Egg, det kjøpte vi «an gro», 

ikke bare ett og to, 

vi fikJs mange for e11 krone av de knekte. 

Vi fikk smør foruten kort, 

vi fikk mel av rette sort, 

levde godt, ja, det står ikke til å nekte. 

Tenk på krem og sviskegrøt, 

all den frukten som vi nøt, 

appelsiner det var tyve for en krone. 

Da vi kjøpte over disk 

den gang dagens mat var fisk, 

ja, da var det ganske lett å være kone.

Nei, nå må det punkt og prikk 

for en meter strømpestrikk, 

og hvor mange merker går det på ei boksa? 

Det er bittert når vi ser 

saksen klipper kortet ner, 

og det nytter aldri om du prøver juksa! 

Skal du ha deg et par sko, 

ja, da må du ikke tro 

at du kan gå i butikken og forlange. 

Nei, Forsyningsnemnda må 

sette pent sitt stempel på 

vår ansøkning når de gamle blir for trange 

Og så må vi stå i kø 

når vi skal ha melk og brød, 

heldigvis har noen hamstra litt og slakta! 

Flesk har nesten alle fått 

samt en lekker saueskrott 

trass i truslene om straff fra

Å gå under åket og bære bør 

kan lett gjøre ryggene bøyet. 

Men vi har fått kraft så vi børen bær' 

med mot og med stålglimt i øyet. 

Vi ser det i dag hva vår tro er verd. 

Den skjeriner oss bedre enn skjold og sverd. 

Med vaiende faner og klingende spill 

skal snart vi vår frihetsdag feire. 

Når bare vi vet at vi KAN og VIL, 

MÅ livsgnisten fenge og seire. 

Vi knytter ubrytelig brorskaps-band 

og samles i tro om vårt fedreland 

De tre gjengitte sangene er usignerte, og representerer 

bare en beskjeden del av det rikholdige utvalget som ble 

sunget i hjemmene, bak blendingsgardinene. 

I bind IV, side 152, er fjerde verselinje falt ut i sangen 

til Agnes Landmark. Sjette verset skal lyde slik: 

Det finnes rimsmeder i Stavanger 

som lager viser og bryllupssanger, 

Blant dem er også vår jubilant. 

Hun skriver «dikt» og hun skriver «sant» 

og tjener derved så mang en slant. 

Kampen skole som den var da Agnes Landmark var lærer der, og som 

den fortsatt er. Tegning: Kåre Eikeland.

«EG E FYDDE PÅ STRAEN» 

Noe av teksten på sidene 140 og 141 i bind IV er dessverre 

kommet en smule i «totlevase», nærmest i to «utgaver», 

f.eks. der ordet asnåttapaven forekommer. Men i 

avsnittet nederst på side 141 skal den korrekte teksten 

lyde slik, fra linje 13 regnet nedenfra: «om eg har lappe 

bag, slutta å klag«. I ganske lang tid har det så visst ikke 

vært noen skam for ungdommen å gå med lapp bak på 

buksene. Tvert om, jo flere lapper, jo bedre og mer 

«tøfft), er det. Ekstra huller klippes både her og der, selv 

i splitter nye klesplagg, og «flyssene» skal vises l-ivor 

som helst, for å tjene som fattigdomssymboler i all moderne 

velstas-id. Er ikke det også et tungtveiende argument 

til å gjøre sangen antikvert og ubrukelig, selv om 

gammel vane er vond å venne? 

Her kommer toppunktet i historien: 

Da dronning Sonja i juni 1995 var på offisielt Stavanger-besøk 

for å åpne Monet-utstillingen i Kunstmuseet 

ved Mosvatnet, skulle elitemannskoret beære og glede 

den høye æresgjesten og de øvrige tretten hundre festdeltakerne 

med å fremføre det aller gjeveste på programmet, 

nemlig stadens altoverskyggende «nasjonalsang»: 

«Eg e fydde på Straen, eg.» Siden det øyensynlig 

dreier seg om den mest fattigslige bydelen i Stavanger, 

synges om igjen: «Eg e Strannagutt.» Dronningen ble 

sikkert meget begeistret og overbevist om arrangørens 

gode smak, og kunne deretter i oppløftet stemning fly 

tilbake til sitt kongelige slott, i håpet om snarest å få anledning 

til i reprise å ilyte kvadet om vestlandsbyens 

armodslige befolkning, der di stakkars bådnå ikkje får 

smaga verken ein slork me' brus eller ei lidå teskjei sne' 

syltetøy, må sova på ein harde halmmadrass og gjør' sitt 

fors~ødne på et utedass, ikkje ha tillefon, bil eller Chesterfield, 

og må ta te takke med ein lagalyr te far, så bare 

drikke denas. Du skrekk og du gru! Mitt velmente råd: 

Legg sangen på is i en eventuell samling av misvisende 

kuriositeter!

MOT DODSSTRAFF OG VERNESKATT 

Kristne og verdslige humanister, som av samvittighets- 

grunner er motstandere av dødsstraff, anmodes om å 

underskrive en henvendelse til Stortinget. Lister er ut- 

lagt i Bergelandsgaten 1, ved Petrikirken. Henvendelsen 

har denne ordlyden: 

Til Norges Storting. 

Underskrevne borgere i Stavanger by ser det som en 

samvittighetssak å rette en inntrengende henstilling 

til det ærede Storting om ikke å innføre dødsstraff i 

vårt land. Norge har vært sett opp til som et fore- 

gangsland på det kristelig-humanitære område, og 

det vil være en tragedie om det nå skulle bli gjort et 

slikt brudd på de idealer som i så mange år har vært 

ledestjernen for vårt folk. 

Hvor mange som deltok i vår lokale underskriftskam- 

panje, har jeg ikke notert, men jeg var neppe den eneste. 

Da det senere ble bestemt å utskrive en spesiell skatt 

til gjenoppbygging av den norske krigsmakt, skrev jeg 

sporenstreks et brev til statsminister Einar Gerhardsen, 

med en protest mot å delta i denne militær-virksomhe- 

ten. Den tiltenkte delen av min egen skatt ba jeg om å få 

betalt på en sperret konto, til bruk for nyttige, fredelig 

formål. Hva løsningen ble, fortelles i «forordet» side 5. 

Jeg husker så vel at vi sent på kvelden, «fredsdagen», 

var en flokk ungdommer som sto på et fortau i Brødre- 

gaten og sa oss såre enige om at nå hadde Norge fått den 

betydningsfulle historiske sjansen og muligheten til å la 

være å gjenoppbygge et «forsvar» som nå hadde utspilt 

sin rolle. Vårt fredselskende folk måtte her være det to- 

neangivende. «Se til Norge!» ville fanfaren lyde som et 

rungende ekko fra det ene dødstrette og martrede lan- 

det etter det andre. Nå måtte tiden være beleilig til å smi 

alle våpen om til nyttige redskaper og leve sammen i 

fred og fordragelighet.

STATSMINISTEREN 

OSLO. DEM 17. noveaber 1948. 

AKERSGT. 42. TELEFO 33385 

Jnr. 1695h8. 

WBE 

Herr Gottfred Borghanmer, 

Kampenegt. 42, 

Stavanger. 

Deree skriv av 11. ds. er mottatt. 

Verneegatten er som De vil kjenne til fastsatt av 

Stortinget og Statsministeren har ingen adgang til & foreta en 

slik overfaring av ekattebel~pet som den De saker om. 

En viser forevrig til St.meld. nr. 26/1948 og behandlingen 

i Stortinget om disponeringen av verneskattens midler. De brukes 

også til sivile beredakapaform&l, således til beskyttelse av 

sivilbefolkningen i tilfelle av krig. 

lki Knudsen.

GEB SKATTEFOGEDEMBETE, den 

16 a september 1949. 

Sverre Steen 

(5.1 

ra ~alloe(s 

.) 

t er fullmakt 

Det kgl. Finans- og Tolldepartement. 

Oslo, den 14. s eptember 1949. 

H Gottfred Borghammers verneskatt i Stavanger, Inre 1010, kr. 415,-• It 

n Senkes med vcdlagte skatteseddel herr skattefogden i Stavanger idet 

t' en skal melde at ovennevnte verneskattbelop $dag er BorafiEe&iget 

pverfort til den ordimre gtatsskatt. 

" Samtidig skal en melde at departementet etter oms9dndighetene finner 

a kun& frafalle krav på renter av skatten. 

'l En skal be skattyteren underrettet. 

melding:

FRA SVERD TIL HAKKER 

. . . En smed begynte å hamre og banke bortunder de store 

ferskentr~riie. Fra morgen til kveld sang det i hans 

primitive ambolt, og der måtte to mann til for å pumpe 

luft inn i de glødende kull han varmet sine jern i. Og han 

drev på med en iver uten like, banket og sveiset og skapte 

nytt av gammelt. Det var hele Midongys våpensamling 

han gjorde om til spader, alle de unyttige krigsvåpen 

til landbruksredskaper. (Fra J. Einrems bok «I sol og 

vind». Tegning: Elsa 0dvin). 

«Dette var på Madagaskar. Når skal de store våpenfabrikkene 

omstilles til fredsproduksjon?» spurte 0. F. 

Olden i en kommentar - mange år før den siste store 

verdenskrigen, hvis grusomhet ikke kan beskrives.

Jeg startet denne boken med å gjengi et par små dikt 

fra min tidlige ungdom. I en oppløsningstid som den vi 

nå gjennomlever og som utvilsomt gjør de fleste av oss 

som eldre er, mismodige og mindre optimistiske enn 

ønskelig, våger jeg å avslutte denne min femte me- 

moarbok med å presentere et enkelt, ikke tidligere of- 

fentliggjort dikt fra samme fjerne tidsperiode, nemlig 

UNGDOM 

En ungdom som aner hva den har av evner, 

en ungdom som vet hva den kan, hva den vil, 

en ungdom som hayreict mot livsmålet stevner, 

med glød og begeistring, er real og snill - -. 

En ungdom som tror på det gode i livet, 

en ungdom som kjenner sitt ansvar, sin plikt, 

en ungdom som ikke med strømmen vil drive, 

men kjempe imot, avsky feighet og svikt. 

En ungdom som elsker sitt land og sin neste, 

en ungdom - en målbevisst idealist, 

en ungdom som håper og tror på det beste, 

at løgnen og uretten taper til sist - -. 

En ungdom med standplass i forreste rekke, 

en ungdom som aldri fornekter sin tro, 

en ungdom som søker de sløve å vekke 

- i håp om at sannhetens spirer vil gro - -. 

Hvis landet vårt hadde en ungdom som denne, 

vi ville fortrerstningsfullt kunne gå inn 

i framtiden, og mere lettere kjenne 

en lys optimisme i hjerte og sinn. 

Bind nr. 6 i memoarserien vil få tittelen 

«NÆRMERE MÅLSTREKENB

m , 

F U 

OPPMUNTRENDE ORD 

TAKKNEMLIGE LESERE: 

r - 

. 

I id 

-+--c--- 

-i. 

. I 

- - -- 

ntaentaMr Eorbob vide», sorqhf 

gle meg mange hyggestunderu 

Famniiig hifm Ok T. 

L Ibpq*us~ww~ 

]En repsmiant for ungdommen skipr@F: 

Fint A lese hk- ditre. Det gir virkelig mersmak! Ha 

det godt! 

Utdrag av siste derhg av stabstipmdh$ oghrfatkr 

MARTIN MAG; .:. . Ll l -i1 

- 2- j 

Som et ledd i sin fyldige og allsidige inernoarserie a 

det humoristiske og h 8 t selvirmhke

Fra fredens borg til krig og sorg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?