niku oppdragsrapport 40/2013 tullinkvartalet

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 40/2013 

TULLINKVARTALET 

Kulturminneverdier på by-, område- og bygningsnivå 

Berg, Sveinung 

Hvinden-Haug, Lars Jacob 

Lindblom, Inge

Tittel 

Tullinkvartalet 

Kulturminneverdier på by-, område- og bygningsnivå 

Forfatter(e) 

Berg, Sveinung 

Hvinden-Haug, Lars Jacob 

Lindblom, Inge 

Prosjektleder 

Lindblom, Inge 

Prosjektmedarbeider(e) 

Berg, Sveinung Krokann, Hvinden-Haug, Lars Jacob 

Kvalitetssikrer 

Larsen, Kari Charlotte 

Oppdragsgiver(e) 

Rambøll/Entra 

3 

NIKU Oppdragsrapport 40/2013 

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 

Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo 

Telefon: 23 35 50 00 

www.niku.no 

Rapporttype/nummer 


Prosjektnummer 

15621082 

Forsidebilde 

Tullinkvartalet, Blom 

Sider 

Skriv inn antall sider 

Avdeling 

By og landskap 

Publiseringsdato 

[Publiseringsdato] 

Oppdragstidspunkt 

Februar 2013 

Tilgjengelighet 

Åpen 

Sammendrag 

Universitetets juridiske fakultet ønsker samlokalisering og utvidelsesmulighet i sentrum. En etablering i Tullinkvartalet vil kunne knytte seg 

til det eksiterende Universitetsanlegget samt bidra til en oppgradering og vitalisering av kvartalet og området. 3 alternative 

utbyggingsforslag er skissert som på ulik måte griper inn i kvartalets og områdets kulturhistoriske kontekst. Tullinkvartalet består av en 

sammensatt bebyggelse fra ulike epoker fra byveksten på 1850-tallet og fram til i dag og representerer på den måten en stor tidsdybde 

samt at enkeltobjekter i kvartalet har stor kulturhistorisk verdi. Alfheimkomplekset i Pilestredet 27/St. Olavs gate 22 samt Kristian Augusts 

gate 11 og 21 utgjør de viktigste enkeltobjektene som også har stor kulturhistorisk verdi i bybildet, mens det på områdenivå er kvartalets 

hjørnebygg (Hotel Savoy i Universitetsgata 11, Alfheimkomplekset og Norsk Arbeidsgiverforenings tidligere hovedkontor i Kristian Augusts 

gate 23) samt Universitetet, Nasjonalgalleriet og Historisk Museum som utgjør de mest sentrale kulturhistoriske elementene. Alternativ 3 

(a og b) som bevarer Alfheimkomplekset og Kristian Augusts gate 11 anses å være det foretrukne alternativet med hensyn til områdets 

kulturhistoriske verdier. 

Emneord 

Tullinkvartalet, Alfheimkomplekset, Universitetet, Entra 

Avdelingsleder 

Larsen, Kari Charlotte

Forord 

4 


I forbindelse med reguleringsplan for Tullinkvartalet har NIKU på oppdrag fra Rambøll og Entra 

utarbeidet en oversikt over kulturminnene i kvartalet og vurdert verdi og konsekvens for disse ut fra 

3 alternativer til utbygging. Disse alternativene er vurdert opp mot 0-alternativet som referanse. 

Vurderingen er basert på konsekvensutredningsmetodikken som beskrevet i Håndbok 140 og 

tilpasset Rambølls mal for konsekvensutredning. 

Formålet med tiltaket er først og fremst å utvide UiOs juridiske fakultet slik at dette kan 

samlokaliseres og tilbys hensiktsmessige lokaler i Oslo sentrum i tilknytning til det eksisterende 

Universitetsområdet. Etablering i Tullinkvartalet vil i tillegg kunne bidra til en oppgradering og 

vitalisering av området i kombinasjon med annen virksomhet med fokus på kunnskapsorientering og 

kvartalets karakter. Omfang og konsekvens for kvartalets kulturhistoriske verdier er vurdert ut fra 

alternativene slik de er skissert i planprogram for Tullinkvartalet 26.10.12 og oversendt 

illustrasjonsmateriale fra Rambøll/MAD. 

I utredningen har NIKU vektlagt å vise områdets kvaliteter på bynivå, områdenivå, kvartalsnivå og 

bygningsnivå for slik å kunne sette de registrerte verdiene inn i en kontekst som ivaretar både 

overordnede bystrukturer og detaljer på bygningsnivå. En slik skalering anses som et nyttig grunnlag 

for å vurdere og prioritere kvartalets kulturminneverdier også opp mot andre samfunnsverdier. 

Utredningen er gjort av samfunnsgeograf Sveinung Krokann Berg, arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug 

og arkeolog Inge Lindblom med sistnevnte som prosjektleder for oppdraget.

Innholdsfortegnelse 

5 


1 Tullinkvartalet som kulturmiljø ....................................................................................................... 7 

1.1 Eksisterende bebyggelse i Tullinkvartalet ............................................................................... 9 

1.1.1 Kristian Augusts gate 11 .................................................................................................. 9 

1.1.2 Kristian Augusts gate 13 ................................................................................................ 13 





1.1.7 Universitetsgata 11 ........................................................................................................ 17 

1.1.8 St. Olavs gate 24 ............................................................................................................ 17 

1.1.9 St. Olavs gate 26 ............................................................................................................ 18 

1.1.10 St. Olavs gate 28/30....................................................................................................... 18 

1.1.11 Universitetsgata 7,9 og Pilestredet 25 .......................................................................... 19 

1.1.12 Pilestredet 27 og St. Olavs gate 22 ................................................................................ 19 

2 Verdivurdering av Tullinkvartalet .................................................................................................. 20 

3 Påvirkning av planlagte tiltak ........................................................................................................ 24 

3.1.1 Alternativ 1: Entras alternativ ....................................................................................... 25 

3.1.2 Alternativ 2: Eksisterende gesims, 42 m inne i kvartalet .............................................. 28 

3.1.3 Alternativ 3: Bevaringsalternativet ............................................................................... 29 

4 Konsekvens for områdets kulturhistoriske verdier ....................................................................... 32 

5 Konklusjon/Anbefaling .................................................................................................................. 33 

6 Kilder/Litteratur ............................................................................................................................. 34

1 Tullinkvartalet som kulturmiljø 

7 


Tullinkvartalet er et sammensatt bykvartal avgrenset av Kristian Augusts gate, 

Universitetsgata, Pilestredet og St.Olavs gate med bebyggelse fra flere epoker i perioden 

1850-1980. Området ble innlemmet i bysentrum ved byutvidelsen i 1859, men kvartalet 

inngår i Linstows byplan fra 1838 med Pilestredet som grense mot nord med boliger med 

forhager som framtredende element. Hovedtrekkene i Linstows byplan var aksen fra slottet 

med Karl Johan som paradegate som skulle forbinde slottet med det gamle bysentrum. Langs 

hovedgaten skulle andre monumentalbygninger, som Universitetet, plasseres. Linstows plan 

var at også andre siden av Karl Johan skulle bebygges, blant annet med Storting og 

Høyesterett vis-a-vis Universitetet, men dette ble ikke gjennomført. Karl Johans gate ble 

fullført som akse fra Slottet til den nye jernbanestasjonen i 1854, men Oslo forble på sett og 

vis en småby fram til byveksten tok til på 1870-tallet. Universitetet som ble tatt i bruk i 1851 

fikk dermed en svært framtredende plass i bybildet. 

Oslo på 1830-tallet og kart over byutvidelser (Byarkivet/Oslo kommune) 

Eiendommene i Tullinkvartalet ble utparsellert i 1840-årene og har i hovedsak samme 

eiendomsstruktur i dag med smale tomter som ga grunnlag for bebyggelsesstrukturen med 

forbygning, mellombygning og bakbygning. Denne strukturen er i dag synlig i Kristian Augusts 

gate 11 og Pilestredet 27/St Olavs gate 22. Mellombygget i Kristian Augusts gate 11 og 

forbygget i nr. 21 utgjør Tullinkvartalets fysiske spor fra denne tidlige perioden. Kristian 

Augusts gate 11 og 21 ble opprinnelig oppført som boliger i 1850-årene, men er etter 

byveksten på 1870-tallet og framover transformert og delvis påbygget til næringsformål. 

Resten av kvartalet består av forretningsgårder, hoteller og forsamlingslokaler i en 

sammensatt bebyggelsesstruktur med front- og bakbygninger.

Grosch’ kart over Christiania 1847 (Byarkivet/Oslo kommune) 

8 


Byområdets monumentale preg ble senere forsterket ved at Skulpturmuseet (senere utvidet 

som Nasjonalgalleriet) ble oppført i 1881 og Historisk museum i 1901 som omramming av 

Tullinløkka med Tullinkvartalet mot nord. 

Oslo 1887 (Byarkivet/Oslo kommune)

Oslo 1917 (Byarkivet/Oslo kommune) 

9 


Tullinkvartalets småskalabebyggelse med forhager ble delvis endret gjennom byvekst og 

fortetting fra 1870-årene og framover, og på 1930- og 1950-tallet rives en del av den 

opprinnelige bebyggelsen og erstattes av mer kompakt forretningsbebyggelse som gjør at 

kvartalet i dag framstår som et tettere kvartal som del av indre by med spor fra 150 års 

byutvikling. 

1.1 Eksisterende bebyggelse i Tullinkvartalet 

Vurdering av bygningene er gjort med vekt på de som i størst grad vurderes å bli berørt av 

tiltaket og samtidig antas å ha størst kulturhistorisk verdi. Bygninger som i liten grad er 

undersøkt er gitt middels verdi. 

1.1.1 Kristian Augusts gate 11 

Mellombygning 

Oppført 1853 av snekkermester Hans Hansen. Tomten er i likhet med de andre i rekken skilt 

ut i 1840-årene fra en stor løkke etablert i 1786 av 10 mindre 

løkkeeiendommer i forbindelse med etableringen av arkitekt 

Linstows byplan. 

Bygningen var opprinnelig en i plan nærmest kvadratisk bred 

bygning oppført i halvannen etasje med saltak og en spiss 

arkoppbygning på midtpartiet. Den ble påbygd i 1860-årene til 

to etasjer mot hagen med parapet, sannsynligvis med et 

pulttak i bakkant, hvilket ga en representativ toetasjes 

gatefasade. Senere ble annen etasje fullt utbygd med 

forholdsvis bratt saltak og deretter ble den påbygd en tredje 

etasje 1926. Da bygningen ble tatt i bruk som lager ble 

skilleveggene fjernet og bjelkelagene erstattet av betong. Av 

detaljer fra byggetiden finnes bevart en sekundært anvendt 

dør til loftet som kan dateres til 1853. 

Dør fra 1853 i mellombygningen i 

Kristian Augusts gate 11 (NIKU 2013)

10 


Utsnitt av foto 1860-årene. Kristian Augusts gate 21 står uforandret i dag. Mellombygningen med gavl og hage 

foran i Kristian Augusts gate 11 skimtes (stripene i gresset på Tullinløkka skyldes antagelig en nylig foretatt 

drenering av området). (Riksantikvarens arkiv) 

Utsnitt av foto fra 1860-årene og 1870-årene som viser mellombygningen med gavl og senere påbygd annen 

etasje og parapet (Riksantikvarens arkiv) 

Bakbygningen 

Bakbygningen ble sannsynligvis oppført som snekkerverksted for Hansen rundt 1870. Senere 

er bygningen påbygget en eller to etasjer etter det bevarte trappeløpets utforming å dømme 

og ventelig samtidig med at gatebygningen ble oppført. 

Frontbygningen 

Frontbygningen ble oppført ca 1870 av samme byggherre, Hans Hansen. Snekkeren ofret da 

hagen mot gaten. Gården fikk en påkostet utførelse; kvaliteten spores i dag i detaljer som de 

originale vinduenes utforming og profilering, og bevarte elegant godronnerte dørhåndtak av 

bronse og ibenholt.

11 


Mange års utleie av leiligheter til fornemme leietakere som statsminister Johannes Steen og 

kammerherre Wilh. Wedel Jarlsberg understreker gårdens høye kvalitet og anseelse. 

Hovedtrappeløp i Kristian Augusts gate 11 fra ca 1870 (utvendig og innvendig). Under den nåværende hvite 

malingen finnes originale lag med malte dekorasjoner. Til høyre elegant profilert midtpost og losholt i 

originalvindu fra fløyen mellom frontbygning og mellombygning i Kristian Augusts gate 11, ca 1870 (NIKU 2013) 

Fasaden ble endret antagelig 1916, men man lot sidepartiene få en refendfugede lisener slik 

at det klassisistiske preget ble opprettholdt om enn med et mindre rikt uttrykk. En tilpasning 

til den samtidige ombygningen av nabogården er sannsynlig. Den opprinnelige 

senklassisistiske fasaden er vist på en tegning av Morgenstierne og Eide fra 1916 (ligger i 

senere byggesak). Gesimsen hadde tannsnitt og annen etasjes vinduer entablatur på 

konsoller. Porten var buet og første etasje hadde pilasterarkitektur. 

Fasade Krisitian Augusts gate 11 i dag (NIKU 2013) samt Morgenstierne og Eides fasadetegninger fra 1916. 

Annen og tredje etasje viser opprinnelig fasade, første etasje forslag til endring (Oslo kommune Plan- og 

bygningsetaten)

12 


Bygningskomplekset 

Bygningenes interiører er bortsett fra romstrukturen og trapperommene fragmentarisk 

bevarte. Dette har de imidlertid felles med svært mange andre av tilsvarende høy alder, og 

det bør neppe være kriterium for å rive, da det meste av Oslo sentrums murbebyggelse fra 

siste halvdel av 1800-tallet i så fall ville ryke. Tross alt gis gode muligheter for tilbakeføringer 

siden detaljering generelt finnes bevart. Det er NIKUs mening at bygningskomplekset har stor 

verneverdi. 

Fløy mellom frontbygning og mellombygning (venstre), mellombygning delvis fra 1853 (midten) og bakbygning 

(høyre) med delvis bevarte bygningsdetaljer (NIKU 2013) 

Komplekset med opprinnelig bolig for håndverker og gårdeier med verksted i bakgården med 

stadig større utnyttelse av eiendommen økonomisk fra 1853 til 1870 viser en typisk urban 

utvikling som i dette strøket av byen i liten grad er bevart – Christianias randsone i 1850årene. 

Det er i området mellom Ullevålsveien Karl Johans gate revet svært mange bygninger, 

spesielt på slutten av 1980-tallet. I denne fragmenterte sammenhengen viser denne 

tilsynelatende vanlige bygården til en typologi som er forsvunnet. Minnet om deres 

tilstedeværelse gjør at spesielt de eldre generasjoner tror de fremdeles finnes overalt. 

Frontbygningen i Kristian Augusts gate 11 har en rolle i byrommet ytre sett som går utover 

eiendommens egenverdi og tas opp annet sted. Bygningskomplekset har nettopp den 

målestokk og struktur som gir Oslos sentrale byområder sin karakter.

13 


Plan og snitt av Kristian Augusts gate 11 før ombyggingen i 1926 (Oslo kommune Plan- og bygningsetaten) 

Verdi: Stor 


Oppført 1958 (ark Hjalmar Bakstad). Kontorbygg i 8 etasjer med næringsbygg i 1 etasje i 

bakgård. 

Kristian Augusts gate 13 (NIKU 2013) 

Verdi: Middels-Liten 


Forretningsgård i 7 etasjer oppført i 1935 (ark Wollebæk og Skraastad) blant annet med 

teatersal for Bjørneviks teater, klubblokaler, restaurant, konditori, gymnastikksal, hospits og 

kontorer. Bårdar Danseinstitutt har nylig flyttet ut av bygget.



14 



Forretningsgård oppført 1939 (ark Finn Morseth, Mads Wiel Gedde og Einar Gundersen). 

Bygningen har arkitektoniske kvaliteter og opprinnelige bygningsdetaljer bevart. 

Tullingården, Kristian Augusts gate 19 (NIKU 2013)

Bakgård/bygningsdetaljer Kristian Augusts gate 19 (NIKU 2013) 


15 



Oppført 1856 som leiegård. Bygningen er oppført av den kjente byggmester og arkitekt 

danskfødte Thøger Leonard Binneballe (1815-1900), som selv bodde her. Binneballe var blant 

annet murmester ved oppførelsen av Oscarshall og Stortinget. Han oppførte selv noen av 

tidens mest fremragende leiegårder. Bygningen i Kristian Augusts gate 21 har kanskje mer 

dansk preg enn andre av hans mange kjente bygninger med sin upussede teglfasade. Fasaden 

har i annen etasje brystningsfelter med dekorativt utformede relieffpar med et geometrisk 

motiv; de viser hver en sirkel med et octagram som omgir en rosett. Symbolikken kan sikkert 

tolkes. 

Vinduene er elegant segmentbuede med høye rammer av senempiretype. Gårdens 

fasadedisposisjon er beslektet med Nordraachs gård i St Olavs gate 27, oppført i 1846. 

Bygningene med sentralt hovedinngangsparti får et uttalt palasspreg uten den ellers vanlige 

asymmetriske portåpningen. Før oppførelsen av den forrige bygning i Kristian Augusts gate 

23 i 1891 sto bygningen fritt på begge sider. Det er viktig å bevare den åpne portløsningen på 

østenden med en fint utført smijernsport. 

Detalj av smijernsport Kristian Augusts gate 21 (NIKU 2013)

16 


De tidlige senklassisistiske bygningene er blitt meget sjeldne og sammenblandes ofte med 

senere storskala murgårdsbebyggelse slik som på Frogner og Grünerløkka, men 

representerer altså en annen og tidligere fase i 1800-tallets arkitekturutvikling. De siste 15 

årene er gårdene desimert i sentrum av Oslo på grunn av sin ofte mindre målestokk og 

diskrete velproporsjonerte fasadearkitektur (tilsynelatende mindre bevaringsverdig enn de 

senere ornamentrike fasader fra 1880-og 1890-tallet!). 

I interiørene er trappeløpets disposisjon og entrepartiet delvis bevart samt alle 

vindusomramninger med panel i elegant utført senempirestil mot gaten. Bygningens 

romstruktur er bevart. 

Otto Treiders handelsskole ble etablert i Kristian Augusts gate 21 i 1899. Bygningen ble 

innvendig dels ombygd til skole på begynnelsen av 1900-tallet, og fikk en større tilbygning 

med klasseværelser etc. i bakgården, oppført 1936-37. I tilbygget finnes et mellomparti mot 

gatebygningen med vestibyle som har et monumentalt terrazzo-trappeløp med art decopreg. 

Frontbygningen fra 1856 har de største arkitektoniske kvalitetene og utvilsomt fredningsnivå, 

mens skolebygningen fra 1936 har mindre betydning for hovedgrepet. Frontbygningen bør 

hvis bakbygningen rives få stå fritt. 


Verdi: Stor (Forbygning), Middels (Tilbygg/Bakbygning) 


Kontorbygg oppført 1950 (ark Bjercke og Eliassen) som hovedkontor for Norges 

Arbeidsgiverforening. Bygget ble overtatt av Norsk kommuneforbund i 1992 og det

17 


opprinnelige inngangspartiet mot Fredriks gate ble erstattet med ny inngang fra Kristian 

Augusts gate. Kontorer for Nasjonalmuseet for kunst fra 2003. 

Kristian Augusts gate 23 (Wilhelm Råger/Oslo Museum og folk.uio.no) 

Verdi: Middels-Stor 

1.1.7 Universitetsgata 11 

Bygningen består av to leiegårder, en fra 1850-tallet og en fra ca 1870, som ble omfattende 

ombygd og sammenslått i 1916 etter tegninger av ark. Rudolf Emil Jacobsen. I 1916 ble det 

hotell i de tre øverste etasjene mens det ellers var butikker i første og kontorer for 

byggherren, Elektrisitets-Aktieselskapet Watt, i annen etasje. Senere har hotellet overtatt 

hele arealet. 

Universitetsgata 11 (NIKU 2013) 


1.1.8 St. Olavs gate 24 

Nybygg mot gate. Bakbygning med forsamlingslokale for pinsemenigheten Filadelfia oppført 

1938 (ark Ahasverus Vejre) med plass til 1200 personer. Muligens som erstatning for tidligere

18 


bygg med samme fotavtrykk (jf kart 1917). Forsamlingssalens teglvegg mot 

Alfheimkomplekset bidrar til å gi gårdsrommet en helhetlig karakter og har arkitektoniske 

kvaliteter. Salen ellers er ombygget og ominnredet og er i aktiv bruk som forsamlingslokale 

for pinsemenigheten. 

St. Olavs gate 24 med Filadelfias forsamlingssal og nybygg mot gata (NIKU 2013) 


1.1.9 St. Olavs gate 26 

Nybygg under oppføring 

1.1.10 St. Olavs gate 28/30 

Centralkirken oppført som metodistenes hovedkirke i Oslo i 1960 (ark Trygve og Ørn 

Klingenberg). Tilholdssted for metodistene siden 1920. 

Centralkirken, St. Olavs gate 28/30 (NIKU 2013) 

Verdi: Middels

1.1.11 Universitetsgata 7,9 og Pilestredet 25 

Kontor- og forretningsbygg oppført i 1987. 

Universitetsgata 7/9 og Pilestredet 25 (NIKU 2013) 

Verdi: Liten 

19 


1.1.12 Pilestredet 27 og St. Olavs gate 22 

Dette omfattende bygningskomplekset med stor frontbygning og stor verksted/ 

fabrikkbygning (mellom- og bakbygning) er tegnet av arkitekt Herman Major Backer i 1898 og 

oppført for Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider. Det representerte en 

ny fase i Christianias byutvikling fra 1890-årene, «jobbetiden», med sine store 

forretningsgårder og verkstedbygninger i gedigen huggen stein og maskintegl. Her er en 

meget moderne frontbygning i stålkonstruksjon med store glassflater. Berlin ble utbygd på 

samme tid, og paralleller i samme høye arkitekturklasse finnes i denne byens tilsvarende 

randsoner. Detaljeringsnivået på Alfheimkomplekset er for alle bygningene sjeldent og 

komplekset er rikt detaljert og framstår med stor autentisitet både arkitektonisk og 

materialmessig. Anlegget i sin helhet har utvilsomt fredningsnivå. 

Den store forsamlingssalen til Filadelfiamenigheten er nabobygning. Dennes yttervegg mot 

Alfheimkomplekset er tilpasset dettes arkitektur med sine vertikale linjer, motsatt det i 

hovedsak rådende horisontalpregede arkitekturideal i 1930-årene - og i arkitektens arbeider 

for øvrig. Man kan håpe utforming og materialbruk i et nytt kompleks kunne gi det samme til 

Alfheim.

Alfheimkomplekset, Pilestredet 27/St Olavs gate 22 (NIKU 2013) 

Verdi: Stor 

2 Verdivurdering av Tullinkvartalet 

20 


Vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er gjort med utgangspunkt i Statens 

vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. Metodikken dekker imidlertid ikke tilstrekkelig hvordan 

verdivurderingen forholder seg til kvartalet, området og byen som referanseramme, og dette er 

derfor argumentert for som et tillegg til det metodiske grepet som ligger til grunn i håndboken. 

Verdien er vurdert ut fra bybilde med tanke på hvordan Tullinkvartalet visuelt oppleves som 

kulturmiljø og hvordan tiltaket reduserer eller styrker disse verdiene. Kvartalet representerer verdier 

på bygnings- og kvartalsnivå, men også verdier for området rundt samt for byen som helhet. 

Verdivurderingen legger også til grunn at de kulturhistoriske kvalitetene kan oppfattes på 

kvartalsnivå, områdenivå og bynivå og at verdien dermed er knyttet til hvilken kontekst de oppleves 

i. Dette gir mulighet for en nyansering av verdien som varierer ettersom hvilken kontekst

21 


kulturminnene settes inn i. Tiltaket påvirker enkeltbygg og kvartalet som helhet, men også hvordan 

kvartalet inngår i og oppfattes som en del av området og bybildet. Verdivurderingen er derfor gjort 

med tanke på hvilken verdi bygninger, byrom og bebyggelsesstruktur representerer på kvartals-, 

område- og bynivå og hvilken kulturhistorisk kontekst som dermed påvirkes av tiltaket. 

Verdiskalaen for bybildet er inndelt i en tredelt skala, liten, middels og stor verdi, og verdien angis på 

en glidende skala og markeres ved hjelp av en pil på en linjal. Tullinkvartalet vurderes som område i 

by og tettbygde strøk. 

Kriterier for vurdering av bybildets verdi (Fig 6.8 Håndbok 140) 

Som kulturmiljø vurderes Tullinkvartalet utfra hvordan kvartalet samlet framstår som et miljø, men 

også med tanke på hvilke kvaliteter enkeltbygg representerer og hvordan kvartalet inngår i 

historiske, funksjonelle og strukturelle sammenhenger. 

Verdiskalaen er også her liten, middels og stor og vurderes etter følgende kriterier: 

Kriterier for verdsetting i forhold til kulturmiljø og –minner (Fig 6.18 Håndbok 140) 

Verdikriteriene som ligger til grunn i håndboken for vurdering av bymiljøer dekker imidlertid ikke at 

en sammensatt bebyggelsesstruktur kan oppfattes som en kvalitet med tanke på tidsdybde og 

lesbarhet, og dette er derfor beskrevet som en mulig måte å vurdere kvartalet på. 

Byen 

Kvartalet har fragmenter fra murbyen Oslo som vokste fram i siste halvdel av 1800-tallet, men har i 

løpet av 1900-tallet blitt transformert til et mer kompakt bykvartal med bygg fra ulike stilperioder. 

Alfheimkomplekset i Pilestredet 27/St Olavs gate 22 med forbygning og bakbygninger er et sjeldent 

gjenværende eksempel i Oslo på et komplett produksjonsanlegg med utstillingsfasade mot gaten 

med godt bevarte bygningsdetaljer og utgjør samlet et tydelig lesbart og historiefortellende anlegg.

22 


Mellombygget i Kristian Augusts gate 11 og frontbyget i Kristian Augusts gate 21 er oppført på 1850tallet 

(1853 og 1856) og representer sjeldne rester av bybebyggelse fra denne perioden. Kristian 

Augusts gate 11 representerer i tillegg eksempel på bygårdsbebyggelse i tre nivåer med mellombygg 

og senere oppført frontbygg og bakbygg som viser fortetting og byutviklingsmønster i perioden 1850- 

1900. Denne type strukturer finnes det eksempel på også andre steder i byen. Blant annet i Torggata 

23, og Torggata 32-36 der også mellombygget er oppført først (1860-tallet) med forhage og 

utsmykkede fasader og forbygning og bakbygning oppført noe senere fram mot 1900. 


Området 

Området ble formelt innlemmet i byen ved utvidelsen i 1859, men kvartalet inngår som en del av 

hvordan byen tok form i perioden 1840-60 med Slottet som utgangspunkt og monumentale bygg 

planlagt langs Karl Johan i aksen fra Slottet til jernbanen. Tullinkvartalet lå i ytterkanten av denne 

byveksten hvor det opprinnelig ble oppført boliger med forhager/prydhager. 

Tullinkvartalet ca 1870 (Riksantikvaren) 

Karakteren fra den gang er lite lesbar i dagens bybilde, men med forbygningen i Kristian Augusts gate 

21 og mellombygningen i Kristian Augusts gate 11 som fragmenter fra denne perioden. Området har 

fra 1870-årene og framover blitt en stadig sterkere integrert del av Oslo sentrum med tettere 

kvartalsbebyggelse. Langs Ring 1, som avgrenser Tullinkvartalet mot nord og vest, pågår ytterligere 

fortetting med utgangspunkt i Oslo kommunes høyhusstrategi som tillater bygg på opptil 42 meter. 

Universitetet, Nasjonalgalleriet og Historisk museum er monumentale anlegg som også utgjør 

områdets mest sentrale kulturminner. Disse preger området og rammer inn Tullinløkka som et 

sentralt byrom med Tullinkvartalets fasade mot Kristian Augusts gate som en fjerde byvegg. 

Tullinkvartalet framstår i dette bildet som et noe ”presset”/uforløst og uryddig kvartal mellom Ring 1 

og Universitetet med mulighet for fornyelse, men med åpenbare bygningsmessige kvaliteter som kan 

og bør utnyttes videre og som er viktige for kvartalets møte med byen rundt. Dette gjelder i første 

rekke hjørnebyggene i Pilestredet 27/St. Olavs gate 22 (Alfheimkomplekset), Universitetsgata 11 

(Savoy) og Kristian Augusts gate 23 (NAF/NKF).

Sentrale hjørnebygg for Tullinkvartalets møte med byen rundt (NIKU 2013) 

23 


Byveggen mot Tullinløkka er den mest eksponerte i bybildet med fasadene i Kristian Augusts gate 11 

og 21 som de kulturhistorisk viktigste elementene med henvendelse mot Tullinløkka. Denne 

«byveggen» er for områdets del robust med tanke på høyder og gesimslinjer mot gata og Tullinløkka 

som preges av de monumentale byggene rundt. Kristian Augusts gate 11 og 21 danner en viss 

symmetri som lave bygg i husrekken, og denne symmetrien bør vektlegges også i en eventuell endret 

utnyttelse av kvartalet. Bevaring av nr. 21 forsterker dermed verdien av nr. 11 som en del av 

fasaderekken mot Tullinløkka for å opprettholde denne symmetrien. 

Tullinkvartalets byvegg mot Tullinløkka (NIKU 2013) 

Verdi: Middels 

Kvartalet 

Kvartalet er fragmentert med bebyggelse fra ulike tidsperioder og med varierende volumer og 

stiluttrykk. Dette gjør at kvartalet ikke framstår som et helhetlig kulturmiljø i dag, men representerer 

også derfor 150-års bygningshistorie og byutvikling i samme kvartal og består av bygninger med 

arkitektoniske kvaliteter og kulturhistorisk betydning. Dette gjelder i første rekke det samlede

24 


Alfheimkomplekset, med for- og bakbygninger, i Pilestredet 27/St. Olavs gate 22, Kristian Augusts 

gate 11 (som representativ for byutviklingen mellom 1850- og 1900) og Kristian Augusts gate 23 som 

en eksteriørmessig godt bevart 1850-tallsbygning og med strukturelle elementer og rominndeling 

intakt. 


Influensområde 

Byen 

Området 

Kvartalet 

Verdi 

Verdi 

Verdi 

Verdi 

Liten Middels Stor 

 


 


Tabell 1: Verdivurdering av influensområdet som blir berørt av tiltaket 

 

Sammenstilling 

Kvartalet inneholder bygninger med stor kulturhistorisk 

verdi som er sjeldne i bybildet, men kvartalet som 

helhet er fragmentert og framstår ikke samlet som et 

enhetlig kulturmiljø. 

Området preges av monumentalbygg som 

Universitetet, Nasjonalgalleriet og Historisk museum 

som også utgjør områdets mest verdifulle kulturminner. 

Hjørnebyggene i Universitetsgata 11, Pilestredet 27/St. 

Olavs gate 22 og Kristian Augusts gate 23 utgjør de 

viktigste kulturhistoriske verdiene i kvartalet på 

områdenivå. 

Fragmentert kvartal med bebyggelse fra ulike epoker i 

perioden 1850-1987, men samtidig med spor fra hele 

kvartalets (og sentrale deler av byens) historie. 

Enkeltbygninger med arkitektoniske kvaliteter og 

kulturhistorisk verdi i kraft av å være sjeldne, 

representative for ulike byggeepoker og del av Oslos 

gryende bydannelse på1850-tallet. 

3 Påvirkning av planlagte tiltak 

For hvert utredningsalternativ vurderes påvirkning for enkeltbygg, kvartalet som helhet samt 

området og bybildet. Påvirkningen er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det 

aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for verdiene som er representert gjennom de ulike 

tilnærmingene til å forstå områdets kulturhistoriske verdier. Påvirkningen vurderes i forhold til 0alternativet 

som referanse. 

Kriteriene som benyttes for å vurdere påvirkningen på område og kvartalsnivå er tiltakets skala og 

dimensjon, tiltakets utforming og tilpasning til omgivelsene og byområdet rundt. For vurdering på 

bygnings- og bynivå vurderes den direkte påvirkning på enkeltbygg samt hvordan tiltaket påvirker 

lesbarheten av byen som helhet.

Kriterier for vurdering av tiltakets påvirkning på kulturmiljøer og –minner (Fig 6.19 Håndbok 140) 

Påvirkningen vurderes på en glidende skala fra svært negativt til svært positivt: 

Påvirkning 

Svært 

negativt 

Negativt Lite/intet Positivt 

 

Svært 

positivt 

25 


3.1.1 Alternativ 1: Entras alternativ 

Hovedintensjonen i forslaget er å gi mulighet til å utvikle universitet og undervisning, primært i nye 

bygg, men også gjennom mulig endret bruk av eksisterende bygg. 

• Formål i utredningsalternativet: Undervisning, øvrige eksisterende formål (kontor, 

forsamlingslokale, kultur, hotell, forretninger, bevertning) 

• Utnyttelse: Inntil %-BRA = 700 % 

• Maksimal gesimshøyde mot gate: 30 meter 

• Ikke angitt maksimal byggehøyde inne i kvartalet

Planskisse alternativ 1 (Rambøll/MAD Arkitekter 2013) 

Byen 

26 


Tiltakets hovedprinsipp, som er å gi rom for utvidelse av Universitetet, vil for byen være positivt med 

tanke på hvordan dette befester Universitetet som en sentral institusjon i bybildet og framhever den 

kulturhistoriske posisjonen Universitet har som del av Oslo framvekst som by på midten av 1800tallet. 

I alternativ 1 forutsettes enkelte bygg med stor kulturhistorisk verdi revet (Alfheimkompleksets 

bakbygninger og Kristian Augusts gate 11) for å oppnå ønsket utnyttelse/arealbehov samt 

tilstrekkelig rom for passasjer og tilgjengelighet inne i kvartalet. Ønsket utnyttelse i kvartalet (700%) 

tas ut i byggehøyde eller areal, noe som enten påvirker kvartalets silhuett eller økt byggeareal som 

tilsier riving. Silhuetten til kvartalet vil nødvendigvis påvirkes sterkere jo høyere det bygges, men sett 

i bybildet er det få utsiktspunkter fra hvor Tullinkvartalet framstår som spesielt eksponert. Kvartalets 

henvendelse mot Ring 1 gjør at også at en viss høyde kan tåles uten at dette framstår som et 

fremmedelement. Med tanke på den eksisterende bebyggelsesstrukturen i Alfheimkomplekset 

framgår det ikke av forslaget tydelig hvorfor dette må fjernes for å oppnå ønsket kvalitet og 

utnyttelse. Snarere kan Alfheimkomplekset bidra til å skape en romlig og urban kvalitet i kvartalet 

ved at eksisterende bebyggelse bevares som ramme for ønsket bevegelse gjennom kvartalet. 

Passasjene mellom byggene mot naboeiendommer kan eventuelt åpnes for å knytte byrommet 

sammen med resten av kvartalets indre rom. 

Området

27 


På områdenivå utgjør Universitetet, Nasjonalgalleriet, Historisk museum og de nevnte 

hjørnebyggene i Tullinkvartalet de mest sentrale kulturhistoriske kvalitetene. Muligheten for å styrke 

Universitetets forankring i sentrum vurderes derfor å være positivt. Tiltaket vil i liten grad påvirke 

disse kvalitetene negativt med tanke på hvordan området oppfattes som helhet. 

Fasaderekken langs Kristian Augusts gate utgjør en sentral byvegg som del av den historiske 

plassdannelsen som utgjør Tullinløkka. Byveggen kan artikuleres ytterligere uten at dette reduserer 

områdets kulturhistoriske kvaliteter, men kontrasten mellom Kristian Augusts gate 21 og et eventuelt 

nybygg øker med byggehøyden. Visuelt vil en viss symmetri mot Tullinløkka oppfattes som positivt. 

Dette medfører at Kristian Augusts gate 11 og 21 bør ses i sammenheng med tanke på hvordan 

tiltaket griper inn i fasaderekken. Riving av Kristian Augusts gate 11 oppfattes derfor som en uheldig 

påvirkning av tiltaket slik det er skissert i alternativ 1. 

Kvartalet 

Kvartalet er i dag fragmentert med bygninger fra ulike tidsperioder og vil dermed kunne tåle tilførsel 

av nye elementer uten at sentrale kulturhistoriske kvaliteter går tapt. Som en kulturhistorisk kvalitet i 

kvartalet kan framheves den store tidsdybden som er representert gjennom bygninger fra 1850-tallet 

og fram til vår tid og at kvartalet dermed formidler en fortettet byhistorie i seg selv. Denne historien 

er imidlertid ikke over og kan tilføres nye kapitler. Nye elementer bør imidlertid ikke bidra til at de 

viktigste elementene som formidler denne tidsdybden forringes/fjernes. Byggene fra 1850-tallet 

utgjør dermed sentrale elementer tross endringer og ombygging samt at de tre byggene i Kristian 

Augusts gate 11 samlet utgjør en større verdi enn enkeltbyggene. 

Influensområde Påvirkning Sammenstilling 

Byen 

Området 

Kvartalet 

Påvirkning 

Påvirkning 

Påvirkning 

Svært 

negativt 

Svært 

negativt 

Svært 

negativt 


 


 


Tabell x: Påvirkning - Vurdering av endringer tiltaket antas å medføre 

 

Svært 

positivt 

Svært 

positivt 

Svært 

positivt 

Positivt med tanke på å befeste 

Universitetet som en sentral institusjon 

i bybildet, men negativt med tanke på 

riving av bakbyggene i Alfheimkvartalet 

spesielt. 

Positivt med tanke på å styrke 

Universitetets forankring i sentrum, 

men negativt med tanke på et 

usymmetrisk inngrep i fasaderekken 

mot Tullinløkka. 

Negativt med tanke på riving av 

bakbyggene i Alfheimkvartalet og 

Kristian Augusts gate 11.

28 


3.1.2 Alternativ 2: Eksisterende gesims, 42 m inne i kvartalet 

Alternativet skal vise lavere høyder enn alternativ 1, og skal ha fokus på å få til gode, romlige 

passasjer gjennom kvartalet. 

• Formål i utredningsalternativet: Undervisning, kontor, øvrige eksisterende formål 

(forsamlingslokale, hotell, forretninger, bevertning) 

• Maksimal gesimshøyde mot gate: 22 meter mot Tullinløkka, 25 meter for øvrig. 

• Maks byggehøyde i kvartalet: 42 meter. 

Planskisse alternativ 2 (Rambøll/MAD Arkitekter 2013) 

Byen/Området/Kvartalet 

Alternativ 2 vurderes i begrenset grad å skille seg fra alternativ 1 med tanke på konsekvens for 

kulturminnene i området. Volumet inne i kvartalet (42 m) vil i noen grad påvirke kvartalets silhuett, 

men ikke skille seg fra byggehøydene langs Ring 1. Kontrasten mellom eksisterende lave bygg og et 

eventuelt nybygg vil reduseres noe ved lavere byggehøyde, men vil uansett framstå som svært ulike 

volumer både i alternativ 1 og 2. Passasjene gjennom kvartalet er de samme. Riving av Kristian 

Augusts gate 11 er uheldig for symmetrien mot Tullinløkka.


Byen 

Området 

Kvartalet 

Påvirkning 

Påvirkning 

Påvirkning 

Svært 

negativt 

Svært 

negativt 

Svært 

negativt 

Påvirkning 


 


 


Tabell 2: Påvirkning - Vurdering av endringer tiltaket antas å medføre 

 

29 

Svært 

positivt 

Svært 

positivt 

Svært 

positivt 




Universitetet som en sentral 

institusjon i bybildet, men negativt 

med tanke på riving av bakbyggene i 

Alfheimkvartalet spesielt. 


Universitetets forankring i sentrum, 

men negativt med tanke på et 

usymmetrisk inngrep i fasaderekken 

mot Tullinløkka. Noe mindre kontrast 

mellom høy og lav bebyggelse enn i 

alternativ 1 der byggehøyde er 

uspesifisert og dermed kan være 

høyere. 

Negativt med tanke på riving av 

bakbyggene i Alfheimkvartalet og 

Kristian Augusts gate 11. 

3.1.3 Alternativ 3: Bevaringsalternativet 

Alternativet skal vise mulighetene for og konsekvensene av å bevare hele Alfheimkomplekset. 

• Alternativ 3a: Som alternativ 1, men med bevaring av hele Alfheimkomplekset. 

• Alternativ 3b: Som alternativ 2, men med bevaring av hele Alfheimkomplekset

Planskisse alternativ 3a (Rambøll/MAD Arkitekter 2013) 

Byen 

30 


På bynivå er Alfheimkomplekset vurdert som et sjeldent og godt bevart helhetlig anlegg med 

arkitektonisk og kulturhistorisk stor verdi. Ved å unngå at dette berøres direkte vil tiltaket i liten grad 

påvirke anleggets kvaliteter og lesbarhet, men oppfatningen av anleggets dimensjon vil til en viss 

grad være påvirket av byggehøyden inne i kvartalet og mot Kristian Augusts gate. Tiltaksområdet for 

Universitetet berører ikke Alfheimkomplekset direkte, og det vil dermed tilsynelatende være nok 

plassbehov for Universitetet uten at Alfheimkompleksets bakbygninger rives. Kristian Augusts gate 

11 og 21 er framhevet som sentrale verdier knyttet til byens framvekst på 1800-tallet. Det er få 1850tallsbygg 

igjen i byen og ved å unngå at disse berøres direkte vil byggene bevare sin verdi som 

historiefortellende elementer tross ombygginger og endringer underveis. Begge disse byggene vil 

imidlertid bli visuelt og delvis funksjonelt påvirket av tiltaket (både alternativ 3a og 3b), men vil på 

bynivå kunne bidra til at Tullinkvartalet utvider tidsdybden gjennom å beholde den tidlige 

bebyggelsen og samtidig bygge nytt. Symmetrien mot Tullinkvartalet ved at både Kristian Augusts 

gate 11 og 21 bevares vurderes som positivt. 

Området 

For områdets del oppfattes tiltaket som positivt med tanke på at kvartalet artikuleres mot Tullinløkka 

og tilknyttes Universitetet. Alternativ 3 foretrekkes framfor alternativene 1 og 2 på bakgrunn av at 

Kristian Augusts gate 11 bevares og dermed opprettholder den visuelle symmetrien mot Tullinløkka. 

For områdets mest sentrale kvaliteter, som er hjørnebyggene i Tullinkvartalet samt Universitetet,

31 


Nasjonalgalleriet og Historisk Museum, skiller ikke alternativ 3 (både a og b) seg nevneverdig fra 

alternativene 1 og 2. 

Kvartalet 

Kvartalet vil fortsatt framstå som et historiefortellende kvartal med stor tidsdybde med elementer 

fra tidlig byvekst på 1850-tallet og byutvikling i 2013. Byggene som rives i Kristian Augusts gate 13, 15 

og 19 utgjør også en del av denne historien som representanter for 1930-tall og 1950-tall og innehar 

arkitektoniske kvaliteter, men er vurdert å ha begrenset kulturhistorisk verdi. 


Byen 

Området 

Kvartalet 

Påvirkning 

Påvirkning 

Påvirkning 

Svært 

negativt 

Svært 

negativt 

Svært 

negativt 

Påvirkning 


 


 


Tabell 3: Påvirkning - Vurdering av endringer tiltaket antas å medføre 

 

Svært 

positivt 

Svært 

positivt 

Svært 

positivt 



Universitetet som en sentral institusjon 

i bybildet samtidig som kvartalet 

revitaliseres uten å gå på bekostning av 

sentrale kulturhistoriske kvaliteter. 


Universitetets forankring i sentrum, og 

ellers i liten berøring med områdets 

kulturhistoriske verdier. 

Positivt med tanke på revitalisering av 

kvartalet og fortsatt bruk av 

eksisterende kvaliteter, men med en 

noe større kontrast i volum og 

utnyttelse.

32 


4 Konsekvens for områdets kulturhistoriske verdier 

Konsekvensen er vurdert ut fra hvordan tiltaksalternativene påvirker kulturminneverdiene på by-, 

område- og kvartalsnivå sett opp mot 0-alternativet. 

Alternativ 1 

Tiltaket forutsetter riving av Kristian Augusts gate 11-19 samt bakbygningene i Pilestredet 27/St. 

Olavs gate 22 (Alfheimkomplekset). Av disse er Kristian Augusts gate 11 og Pilestredet 27/St. Olavs 

gate 22 vurdert å ha stor kulturhistorisk verdi, og en riving vil dermed få meget stor negativ 

konsekvens for disse byggene og stor negativ konsekvens for kvartalet. Vurdert på områdenivå 

vurderes disse byggene som mindre sentrale for den kulturhistoriske konteksten og lesbarheten av 

området, og konsekvensen vurderes dermed som mindre negativ. På bynivå vurderes verdien på 

disse anleggene som større enn på områdenivå med tanke på sjeldenhet og representativitet i det 

totale bybildet, og den negative konsekvensen vil dermed bli større. 

Byggehøyden i alternativ 1 er ikke fastsatt og utgjør dermed et usikkerhetsmoment i forhold til å 

vurdere visuell og indirekte påvirkning og dermed konsekvens av tiltaket. Denne konsekvensen 

vurderes imidlertid å være underordnet den direkte påvirkningen ved riving. 

Samlet tilsier vurderingen av alternativ 1 negativ konsekvens. 

Alternativ 2 

Tiltaket skiller seg fra alternativ 1 kun ved angitt byggehøyde på 42m inne i kvartalet. Dette medfører 

en forutsigbar påvirkning knyttet til silhuettvirkning og kontrast i kvartalet, men som i alternativ 1 

vurderes dette som mindre utslagsgivende for samlet konsekvens enn den direkte påvirkningen ved 

riving. Også i dette alternativet vil dermed riving av Alfheimkompleksets bakbygninger og Kristian 

Augusts gate 11 være mest utslagsgivende for konsekvensen. 

Alternativ 3a og 3b 

Alternativ 3 a og b tar utgangspunkt i alternativene 1 (3a) og 2 (3b) når det gjelder byggehøyder, men 

med bevaring av Alfheimkompleksets bakbygninger som forutsetning. I tillegg bevares Kristian 

Augusts gate 11 i sin helhet. 

Med dette alternativet ivaretas kvartalets mest verdifulle enkeltbygg samtidig som symmetrien mot 

Tullinkvartalet opprettholdes ved at Kristian Augusts gate 11 og 21 rammer inn den nye bebyggelsen. 

Konsekvensen av tiltaket vurderes dermed å være liten positiv for bynivå og områdenivå med tanke 

på at kvartalet knyttes til Universitetet og aktiveres samt at sentrale kulturminner for lesbarheten av 

byens utvikling ivaretas. På kvartalsnivå vurderes tiltaket å ha ubetydelig effekt på bakgrunn av 

kvartalets mest sentrale kulturminner i liten grad berøres av tiltaket.

Alternativ 


1 Byen Negativ 

Konsekvens 

33 


Konsekvensscore 

Området Negativ-Liten negativ Negativ 

Kvartalet Stor negativ 

2 Byen Negativ 

Området Negativ-Liten negativ Negativ 

Kvartalet Stor negativ 

3a Byen Liten positiv 

Området Liten positiv Liten positiv 

Kvartalet Ubetydelig 

3b Byen Liten positiv 

Området Liten positiv Liten positiv 

Kvartalet Ubetydelig 

Tabell 4: Sammenstilling av permanente konsekvenser for kulturminner og verneinteresser 

5 Konklusjon/Anbefaling 

Utvidelse og etablering av Universitetet i Tullinkvartalet vurderes som positivt, og som en overordnet 

vurdering med tanke på konsekvensen for kulturminner og kulturmiljøer som påvirkes av tiltaket 

synes utviklingsønske og kulturminneinteresser å være mulig å forene. 

Alternativene 1-3 som er utredet opererer med ulike byggehøyder og volum for utbygging og ulike 

grad av direkte berøring med kulturhistoriske verdier. Volum og byggehøyde oppfattes å være 

mindre i konflikt med kulturminneverdiene enn riving av viktige elementer selv om byggehøyde i 

noen grad påvirker kvartalets silhuett og kontrast mellom den eldste bebyggelsen og et eventuelt 

nytt bygg.

34 


Alternativene er vurdert opp mot 0-alternativet (ingen bygging), og rangering av tiltakene er som 

følger med Alternativ 3b som det foretrukne: 

1) Alternativ 3 b 

2) Alternativ 3 a 

3) Alternativ 2 

4) Alternativ 1 

Hovedbegrunnelsen for denne rangeringen er at Alfheimkomplekset og Kristian Augusts gate 11 

bevares i alternativene 3a og 3b samtidig som dette ikke oppfattes å gå på bekostning av 

Universitetets plassbehov. Alternativ 1 og 2 antas å skille seg i liten grad fra hverandre, men med 

alternativ 2 rangert foran på grunn av spesifisert byggehøyde og dermed en mere forutsigbar 

konsekvens for kulturminnene som berøres. 

Når det gjelder byggene i Kristian Augusts gate 13, 15 og 19 som rives i alle alternativene anbefales at 

disse dokumenteres/fotograferes før eventuell riving. 

6 Kilder/Litteratur 

Bruun, Ole Daniel (1999) Arkitektur i Oslo – En veiviser til byens bygningsmiljø, Kunnskapsforlaget, 

Oslo 

Helle, Knut mfl (2006) Norsk byhistorie – Urbanisering gjennom 1300 år, Pax Forlag, Oslo 

Tvedt, Knud Are red. (2010) Oslo Byleksikon, Kunnskapsforlaget Oslo

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig 

forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og 

internasjonale kulturminner. 

Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig 

forvaltning og private aktører på felter som by- og 

landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. 

Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, 

geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere 

og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og 

kulturminner. 

www.niku.no 


NIKU hovedkontor 

Storgata 2 

Postboks 736 Sentrum 

0105 OSLO 

Telefon: 23 35 50 00 

NIKU Tønsberg 

Farmannsveien 30 

3111 TØNSBERG 

Telefon: 934 66 230 

NIKU Bergen 

Dreggsallmenningen 3 

Postboks 4112 Sandviken 

5835 BERGEN 

Telefon: 922 89 252 

NIKU Trondheim 

Kjøpmannsgata 25 

7013 TRONDHEIM 

Telefon: 922 66 779 / 

405 50 126 

NIKU Tromsø 

Framsenteret 

Hjalmar Johansens gt. 14 

9296 TROMSØ 

Telefon: 77 75 04 00

niku oppdragsrapport 40/2013 tullinkvartalet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?