fredrikke 01 06 - Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE 

Nor ske Kvinner s Sanitetsforening nr. 1 – januar 2006, årgang 91 

Fikk hjelp mot FØDSELSANGST 

Rapport fra N.K.S.-SKOLENE i Indonesia 

Lobbying er nødvendig for DEMOKRATIET

Foto: Jens Sølvberg / Samfoto 

5Mange av barna i Indonesia er så 

traumatisert etter flodbølgekatastrofen 

at de har glemt å lese 

og skrive. Nå får de hjelp til å 

bearbeide minnene og sorgen. 

Sanitetskvinnene finansierer skolebygg, 

inventar og innhold. 

10at 

du ikke kan jobbe, 

Hvordan er det å være gravid 

når angst for fødselen tar 

kontroll over livet, gjør 

unngår folk, sitter passiv 

inne? Ca 240 gravide 

kvinner får hjelp mot 

fødselsangst hvert 

år på St.Olavs 

Hospital. Den 

første norske 

studien om 

fødselsangst er 

støttet av N.K.S. 

i n n h o l d 

Ti dager på «Mekkas veranda» 5 

– Rapport fra besøk på N.K.S.-skolene i Indonesia 

Fra frydefull forventning bunnløs angst 10 

Pengar til kvinneforskning 14 

2 ½ million til medisinsk forskning 16 

Beckhamskoene gir telt i Pakistan 17 

Statsråd på Brusetkollen barnevernsenter 18 

Innvandrer jeg? 19 

Lobbying er bra for demokratiet 22 

Ingen aldersgrenser i arbeidslivet 24 

Nedprioritert kvinnehelse 26 

Modum Nord 27 

Støtter kompetansesenter i Murmansk 28 

Revmatismesjukehus utvider 29 

Sanitetens kvinnedag for helse og velvære 30 

Ymse 

N.K.S. nettbutikk åpen hele døgnet 31 

Ny leder i Norsk Osteoporoseforening 31 

På slottsball 32 

Giro bak på bladet 32 

Omsorg i praksis 33 

Fastelavnsriset 60 år 40 

Gullriset – en ny tradisjon 40 

Lobbying er viktig for demokratiet. 

Sanitetskvinner, her representert ved 

Grethe Amundsen i Stortingssalen, 

lærte bl.a. korridordronningens 

metoder på Fredrikkeseminar. 

Side 22 

Fredrikke 1-2006 3

FREDRIKKE 1/06 

Forsiden 

Ros-Mari Berre fikk hjelp mot fødselsangst. 

Nå gir N.K.S. mer penger til forskning 

på området. 

Foto: Ingrid Holst Sollie 

Utgiver 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21 

www.sanitetskvinnene.no 

Redaktør 

Ingrid Holst Sollie 

Tel: 24 11 56 37 – Mob: 95 21 41 21 

E-post: ingrid.sollie@sanitetskvinnene.no 

Generalsekretær 

Lillian E. Vilnes 

Medlemsservice 

Edel Hilstad 

Tel: 24 11 56 32 

E-post: edel.hilstad@sanitetskvinnene.no 

Redaksjonskomité 

N.K.S. leder, nestledere, informasjonssjef 

og generalsekretær 

Abonnement 

Kr 250,- pr år 

Layout 

Designerkontoret ved Solfrid Roald 

E-post: solfrid.roald@designerkontoret.no 

Repro og trykk 

Panzerprint as 

Materiellfrist nr. 2/06 

23. februar 2006 

Annonser 

Allservice as 

v/ Christen Hermansen 

Tel: 51 82 82 82 

Faks: 51 82 82 83 

Mob: 936 25 555 

E-post: christen@allservice.no 

N.K.S. er uten ansvar, og går ikke god for, 

annonsenes innhold 

ISSN 0808-3878 

4 Fredrikke 1-2006 

Nytt år, nye muligheter 

2006 ligger ubrukt foran oss. Det er vår oppgave å fylle det med noe nyttig 

og positivt. Det er vårt ansvar å få noe ut av det nye året, både for oss selv og 

for organisasjonen. 

Fra Indonesia til Frokost-tv 

Den 29. desember var vår generalsekretær Lillian Vilnes med i «God Morgen 

Norge». Jeg sto opp forholdsvis tidlig, kokte meg kaffe og satte meg ned for å 

få med meg siste nytt fra N.K.S. 

Så ble strømmen borte. 

Like før jul var generalsekretæren og informasjonssjefen i Indonesia for å se 

hvordan det går med prosjektet vårt i Banda Aceh. Det var blant annet dette 

jeg forventet å se noe fra denne romjulsmorgenen. Heldigvis var strømbruddet 

kortvarig. Like før Lillian viste seg på skjermen kom strømmen tilbake. 

Det er øyeblikk hvor man er mer stolt av å være sanitetskvinne enn andre. 

Tenk at jeg, som medlem av en liten forening i Østerdalen, har vært med på 

å gjøre det mulig å bygge skoler i Indonesia. Skoler som gir barn muligheter 

til utdanning og utvikling. Et år etter flodbølgekatastrofen står snart 5 skoler 

ferdig, skoler som er bygd takket være sanitetskvinnene i Norge. Det er jo 

helt fantastisk! 

Kvinners helse i forskning 

På Landsmøtet i Bergen ble følgende vedtatt: «Sanitetskvinnene skal jobbe 

for å bedre kvinners helse i forhold til endringer knyttet til de ulike livsfaser». 

At vi mener noe med dette vises tydelig blant annet gjennom våre 

bevilgninger. N.K.S. har bevilget penger til prosjekter som tar for seg fødselsangst, 

overvektige gravide, spiseforstyrrelser og fibromyalgi. Vi er alle opptatt 

av kvinnehelse og dette skal være et hovedsatsingsområde de kommende 

årene. 

Sammen er vi sterke 

Du, og alle de andre medlemmene, er viktige for 

organisasjonen. Sammen blir vi sterke. Vær stolt over 

å være sanitetskvinne, over at vi er til nytte og at vi 

gjør en viktig jobb både her i landet og i utlandet. 

Vi har nå endelig fått vedtatt sentral innkreving av 

kontingenten. Sammen med bladet finner du nå 

en giro for innbetaling av din kontingent til N.K.S. 

Kontingenten inneholder både en sentral del, en 

del til fylkesleddet og en lokal del. Mange andre 

organisasjoner har innført denne ordningen tidligere, 

nå er det vår tur. 

Gunvor Kjølhamar 

2. nestleder

Ti dager på «Mekkas veranda» 

– rapport fra besøk på N.K.S.-skolene i Indonesia 

Nulizar (8) går i fjerde klasse ved Blang Raya barneskole. Skolen ble fullstendig 

ødelagt av tsunamien. Nå har de 312 elevene fått ny skole takket 

være Norske Kvinners Sanitetsforening og Flyktninghjelpen. 

Tekst og foto: Mie Skarpaas og Roald Høvring 

Foto: Roald Høvring 

Tsunamien feide bort tusenvis av mennesker 

og hus i Aceh-provinsen i Indonesia 

i desember 2004. Ett år senere var generalsekretær 

Lillian Vilnes og informasjons- 

sjef Mie Skarpaas i området for å se på de 

fem skolene sanitetskvinnene finansierer. 

3,7 millioner kroner er brukt fra katastrofefondet. 

Pengene kanaliseres gjennom 

Generalsekretær Lillian Vilnes 

på besøk på Blang Raya barneskole, 

en av skolene N.K.S. 

finansierer og følger tett. 


▲ 

Mekkas veranda. Banda 

Aceh er et strengt muslimsk 

område i Indonesia og kalles 

«Mekkas veranda». 

Å utrykke seg kunstnerisk kan 

hjelpe barn å bearbeide vonde 

opplevelser. 


Flyktninghjelpen og går direkte til bygging 

av fem skoler. 

– Jeg er imponert over hvor raskt og 

effektivt arbeidet gjøres. Det er godt å se 

hvor mye vi får ut av pengene, sier Lillian 

Vilnes. – Dette er også et stort løft 

for oss. Jeg er derfor svært glad for nå å 

kunne se de konkrete resultatene. Og jeg 

er imponert over engasjementet og den 

faglige dyktigheten i Flyktninghjelpens 

stab, sier hun. 

Traumer 

Etter at flodbølgen ødela alt som kom 

i veien, har elever og lærere måttet ha 

undervisningen i ruinene av de gamle 

skolene, i telt eller ved de religiøse islam- 

skolene. Innen utgangen av mars skal alle 

skolene være ferdig bygget eller rehabilitert. 

I tillegg til at skolene utstyres med 

nye pulter, skrivebøker og annet utstyr, er 

Lillian Vilnes glad for å se at skolene fylles 

med pedagogisk innhold. Det er satt i gang 

ulike tiltak for å bearbeide barnas traumer 

og angst. Rollespill, sang og dans er noen 

av elementene. 

– Disse barna var alvorlig traumatisert. 

Mange hadde mistet evnen til å lese da de 

kom tilbake på skolebenken og de hadde 

vanskelig for å konsentrere seg og lære. 

Lærerne var ikke i stand til å takle situasjonen 

alene. Det er imponerende å se hva 

som er utrettet også på dette området, sier 

Vilnes.

Hele landsbyer borte 

Lillian og Mie landet i Banda Aceh en 

søndag formiddag i desember og ble tatt 

med til en av strendene nord-øst i området 

av Flyktninghjelpens (FH) stedlige 

representant Jon Erik Nygaard. Bare her 

døde 50 000 mennesker i tsunamien, av 

totalt ca 180 000 i hele provinsen. – En 

hel landsby er borte, det eneste som står 

igjen er den solid bygde moskeen. Selv ett 

år etter katastrofen er sårene i landskapet 

dype: Istykkerrevne hus, sammentrykket 

aluminium og knuste biler. Det siste året 

har det vært hele 300 jordskjelv i området, 

og etter et kraftig ett i mars brøt det 

ut panikk – folket strømmet inn mot byen 

lenger inn i landet, skriver Mie. 

Veien til Sigli 

I byen Sigli, to timer unna på svingete 

veier, ligger tre skoler, blant annet Blang 

Raya – skolen N.K.S. skal følge tett. Selv 

med bare et par klasserom ferdige, er skolen 

i full drift. Undervisning foregår også 

under trærne ved stranden. Den andre 

skolen, Meureuhom, ble med ruinen av 

den gamle skolen og den splitter nye et 

sterkt bilde på hva som skjedde under 

tsunamien. N.K.S. utsendte ble stående 

ved restene og se på det fredelige havet 

utenfor. Det syntes ikke mulig å se for seg 

kjempebølgen som ødela bygget. På vei til 

den nye skolen lenger inn i landet, sto den 

midlertidige skolen. Hullete tregulv skal 

erstattes av et helt nytt bygg. 240 elever 

skal få undervisning i seks klasserom. 

Kvinner i Aceh 

På Kata Hati Institute kartlegger de behovene 

etter tsunamien. De utarbeider en 

database med opplysninger fra felten som 

formidles til myndighetene og frivillige 

organisasjoner. Rett etter tsunamien bygde 

organisasjonen midlertidige brakker, og 

arbeidet blant annet med å kartlegge 

mishandling av kvinner der. 

Indonesiske kvinner har – etter 

det vi skjønner – ikke rett til 

eiendom. Assisterende leder 

Ridwan Mukthar fortalte 

om en kvinne han traff på 

et sykehus som hadde mistet 

mannen sin. Hun var 

aleneforsørger for barna, 

men måtte flytte fra huset 

sitt. Menn som har mistet 

huset, kan registrere seg på nytt, den 

rettigheten gjelder ikke kvinner i Aceh. 

Aceh Women´s Council (AWC), er en 

paraplyorganisasjon for alle kvinneorganisasjonene 

i Aceh-provinsen. I juni 

møttes 400 representanter for Acehs 

kvinneorganisasjoner til en kongress for å 

se på kvinners rolle i gjenoppbyggingen. 

Øverst på programmet som ble oversendt 

Aceh Reconstruction Agency og presidenten, 

stod bygging av kvinnemøtesteder, 

såkalte balai inong. En av medlemsorganisasjonene 

støtter kvinner som har mistet 

hjemmet sitt, blant annet med å lære dem 

ulike ferdigheter som de kan leve av. 

Sang som terapi 

I Indonesia bodde N.K.S. utsendte hos 

Flyktninghjelpens undervisningsansvarlige, 

Elin Gjertsen. Og de besøkte en av 

skolene der de bruker Gjertsens psykososiale 

opplegg med sang, dans og poesi. 

Mie skriver: – Lærerne hadde vært på tre 

dagers workshop noen dager før, og nå 

fikk vi se hvordan de anvendte den nye 

kunnskapen i undervisningen. Lærerne 

Flyktninghjelpens prosjektleder 

for gjenoppbyggingen Ingar 

Falck Olsen og Lillian i restene 

av Meureuhom barneskole. 

Skolen lå rett ved sjøen. Nå 

ønsker innbyggerne at den 

den bygges opp i et skogholt 

lenger inn på land. 


Elin Gjertsen er lektor fra 

Trondheim. Etter noen år som 

lærer i Norge, tok hun med 

sine to tenåringsdøtre til Tanzania 

og en jobb som engelsklærer 

for Fredskorpset. Hun 

har vært i beredskapsstyrken 

for Flyktninghjelpen siden 

1993, med oppdrag blant 

annet i Kenya, Rwanda og Sri 

Lanka. Har nå permisjon fra 

stilling som rådgiver på Senter 

for voksenopplæring i Trondheim, 

der hun lærer flyktninger 

og innvandrere norsk. 


får en bag full av utstyr etter workshopen 

med blant annet instrumenter og tegne- 

og maleutstyr. Vi fikk bivåne fremføring av 

dikt med musikkfølge, blokkfløytespilling, 

kraftig sang – og glade, engasjerte barn. En 

av lærerne der hadde mistet mann og tre 

Kiosk i skolegården. Diabetes 2 er utbredt i Indonesia. 

barn i tsunamien. På workshopen hadde 

hun vært ganske stille, nå dirigerte hun 

engasjert hele klassen i sang. Rektor ved 

skolen fortalte at effekten av opplegget var 

mer kreative lærere og bedre karakter for 

barna. – Ungene var svært passive etter 

tsunamien, men kommuniserer nå bedre, 

fortalte hun. Kommuniserte med barna 

gjorde i alle fall de som satt bak disken i 

godtekiosken i skolegården. Barna tygget 

og suttet på diverse slikkerier midt i skoletiden. 

Acehneserne spiser mye sukker, de 

putter til og med sukker i søte fruktjuicer. 

Ikke rart det er stor forekomst av diabetes. 

Her kunne man hatt bruk for sanitetskvinnenes 

skolefrokoster! 

Drømmen til Elin 

– Ungene i Aceh skal ha kvalitet på utdanningen 

sin, slik at de kan få en fremtid på 

linje med andre barn. Derfor er sang, dans 

og miljøbevissthet flettet inn i undervisningen 

på alle skolene våre i provinsen, 

sier Elin Gjertsen. 

I både psyko-sosial læring og miljøbevissthet 

samarbeider hun med lokale kunstnere 

som bringer ulike virkemidler inn i 

undervisningen. 

– Forskning har vist at det å bruke 

kunstuttrykk som metode i undervisningen 

fører til at flere elever deltar, og der-

med får normalisert livet sitt, bearbeidet 

sorgen og kan ta imot læring. Man fokuserer 

på at folk har stor motstandskraft i 

stedet for på hvor håpløst alt kan virke. 

Enten barna er alvorlig traumatisert, kommer 

tilbake til normalen ganske fort eller 

trenger ekstra tiltak for å komme dit, får 

de hjelp gjennom dette, sier hun, og forteller 

om barn som har glemt å lese og 

skrive på grunn av sjokket. Slike barn må 

lærerne melde fra om, de skal ikke fungere 

som psykologer. 

Lokale kunstnere 

Elin så fort den pedagogiske virkningen av 

å bruke lokal kultur og samarbeider godt 

med det Acehnesiske kulturrådet. Det er 

viktig å fokusere på felles, lokale kunstuttrykk 

i et område som har vært herjet av 

borgerkrig i 30 år før tsunamien inntraff. 

Hun har også fått undervisningsinspektøren 

i distriktet, mr Wahab, med på laget. 

Han har deltatt på alt de har gjort, og det 

er ikke lite. Siden hun kom vinteren 2005 

har de arrangert 12 tredagers workshop 

for ca 500 lærere, med tilhørende utstyrspakke. 

En levende skole 

Gjennom kunst får barna bearbeidet traumene 

og gjennom miljøprogrammet får de 

rene omgivelser – som igjen stimulerer til 

læring. 

– Dette opplegget krever mye oppfølging, 

men det er verdt det. Acehneserne har 

vært imøtekommende og vi har fått til et 

godt samarbeid. De har et utdanningssystem 

som fungerer, samtidig som de er 

åpne og villige til å ta i mot nye ting. Og 

så har de så dyktige lærerinner, avslutter 

Elin Gjertsen, som drømmer om en 

levende skole for barna i Aceh. 

Tsunamien: Søndag morgen 26. desember 

2004 rystet et jordskjelv nordspissen av 

Sumatra i Indonesia. Skjelvet målte mer enn 

syv på Richters skala og varte i mer enn ni 

minutter. Det folk ikke visste var at skjelvet 

hadde skapt en enorm flodbølge som var på 

vei inn mot land. Mens folk ennå var i sjokk 

etter selve skjelvet, slo bølgene inn over 

land. Omlag 180 000 mennesker omkom og 

én halv million mistet sine hjem i Aceh-provinsen. 

I provinshovedstaden Banda Aceh 

gikk bølgene på det meste fem kilometer 

innover land. Store deler av sentrum ble 

vasket bort. Hardest rammet ble vestkysten, 

der hele landsbyer forsvant. 

N.K.S. finansierer fem av de 25 skolene Flyktninghjelpen bygger 

i Aceh. Pengene fra N.K.S. går til skolebygg, inventar og 

opplæring av personell. 

De fem skolene N.K.S. finansierer i Indonesia er 

• Blang Raya med 312 elever 

• Meureuhom med 120 elever 

• Muhammediyah med 62 elever 

• Pasi Rawa med 187 elever 

• Lancang Paru med 120 elever 

Konflikten: Aceh-provinsen var nærmest en krigssone 

da tunamien rammet. Partene i konflikten innså 

at det var meningsløst å fortsette stridighetene 

etter at tsunamien inntraff. Etter mer enn 30 år med 

væpnet konflikt undertegnet regjeringen i Jakarta i 

august en fredsavtale med opprørshæren GAM. 

I dag: Livet i Aceh er i ferd med å vende tilbake. 

Gjenoppbyggingsarbeidet er kommet i gang. Ett år 

etter katastrofen er 13 000 hus bygget opp igjen. Et 

stort antall humanitære organisasjoner bidrar på 

ulike områder, men omlag 450 000 mennesker er 

fortsatt hjemløse. De fleste bor hos vertsfamilier, 

mens nærmere 200 000 bor i midlertidige brakke- 

eller teltleirer. 


Når frydefull forventning blir til bunnløs angst 

Ros-Mari Berre fikk lille Malea 

i mai. Hun er overbevist om 

at det hadde blitt født flere 

barn hvis flere hadde hatt 

samme tilbud som henne. Hvis 

det kan hjelpe andre, er hun 

glad for å kunne fortelle om 

hvordan fødselsangstteamet 

hjalp henne å takle angsten 

for fødselen. 


Ros-Mari Berre har hoppet i fallskjerm og hun er barnehagestyrer med stort 

personalansvar. Hun er psykisk sterk og vanligvis modig, men graviditeten 

gjorde at hun forandret seg fra en tøff ledertype til ei lita skremt jente. 

Tekst og foto: Ingrid Holst Sollie 

Men Ros-Mari Berre var heldig. Hun bor i 

Trondheim og der finnes et team som hjelper 

kvinner med å bearbeide fødselsangst. 

Teamet er støttet av midler fra N.K.S. 

Jordmødrene Raija Dahlø og Ingebjørg 

Laache startet et tilbud om samtaler til 

kvinner med fødselsangst i 1999 fordi de 

oppdaget et behov. Ellers friske raske kvinner 

kunne be om keisersnitt uten noen 

spesiell medisinsk grunn, men etter et par 

spørsmål kom det fram at angst for fødselen 

var grunnen. Raija og Ingebjørg forteller 

at da de startet tilbudet, hadde de ikke 

mer å tilby enn interesse, sunn fornuft og 

erfaring som jordmødre. I 2001 søkte de 

og fikk, sammen med legene Runa Heim- 

stad og Berit Schei, for første gang penger 

av N.K.S., og det gikk til studier, veiledning 

og kompetanseheving. 

Tall viser at 5,5% av gravide i Trondheimsregionen 

har fødselsangst. Av de gravide 

som fødte på St. Olavs Hospital, ble 7,9% 

henvist til teamet i 2004. Mange vil tenke 

at det er naturlig å grue seg til en fødsel. 

– Ja, det er helt vanlig å grue seg til en 

fødsel, men når gruingen styrer livet, kaller 

vi det fødselsangst, og da trenger den 

gravide hjelp, sier Ingebjørg Laache. 

Ble folkesky 

– Angsten ødela livet. Det var som å være 

på vei mot det store svarte hullet. Det

var som om en tung sky hang over meg. 

Jeg klarte ikke å gjøre jobben min. Klarte 

ikke forholde meg til andre. Jeg ble en einstøing. 

Slik beskriver Ros-Mari Berre den 

bunnløse angsten for fødselen. Hun er 31 

år, og i mai 2005 fødte hun sitt første barn. 

– Ofte tok jeg ikke telefonen hvis jeg ikke 

visste hvem som ringte. Jeg tenkte på fødselen 

hele tiden. Angsten overskygget alt. 

Jeg unngikk dem som ikke viste forståelse 

for angsten. Kommentarer som «Det går 

så bra. Millioner kvinner har født før deg» 

hjalp ikke. Dette veit jeg, og det handler 

ikke om det. Noen trodde jeg bare ville 

ha oppmerksomhet, at jeg var pysete. Jeg 

merket at fødselsangst er ikke akseptert 

ennå, og hvis det at jeg står fram nå, kan 

hjelpe andre, så gjør jeg det gjerne. Jeg 

er sikker på at mange kvinner velger bort 

barn, nettopp på grunn av angst for fødselen, 

sier Ros-Mari engasjert. 

Legeskrekk 

Hvorfor blir en tilsynelatende frisk og tøff 

jente rammet av fødselsangst? Ros-Mari 

har legeskrekk. Det forklarer hun med 

erfaringer fra barndommen. Hun hadde 

cøliaki, og lå mye på sykehus som barn. På 

70-tallet var det ikke like vanlig som i dag 

at foreldrene var til stede på sykehus, og 

ved flere anledninger opplevde hun at personalet 

på sykehuset sa en ting og gjorde 

noe annet. 

– De lovte for eksempel at de skulle vente 

med å ta blodprøven til mamma kom, 

men så tok de den likevel – med makt. Det 

passet vel bedre med tidsskjemaet og rutinene 

på sykehuset. Som førskolelærer veit 

jeg hvor viktig det er for barn med trygghet 

og tillit, og hvor mye det ødelegger når 

det ikke er der. 

Med en barndom hvor hun var prisgitt 

sykehuspersonalet, og hvor hun flere ganger 

opplevde tillitsbrudd, er det å miste 

kontroll det hun er aller mest redd for 

med fødselen. At noen skal gjøre noe hun 

ikke vil selv. 

Ville ikke bli gravid 

– Jeg ser egentlig på meg selv som psykisk 

sterk, men med en gang jeg kommer på et 

legekontor, er det som å slå på en bryter. 

Jeg blir som et aspeløv. Gråter, skjelver, 

blir liten og redd. Stort sett har jeg unngått 

legekontor og sykehus, men når man er 

gravid er det ikke til å unngå. Derfor ville 

jeg ikke bli gravid. Men samboeren og jeg 

ønsket oss likevel barn, og jeg tok en samtale 

med fastlegen min, en mann uten hvit 

frakk, men med olabukse og genser. Jeg 

snakket med ham om muligheten til å få 

keisersnitt, for ellers ville jeg ikke ha barn. 

Han forsikret meg om at jeg kunne få keisersnitt 

og at jeg skulle få det på min måte. 

Legen henviste Ros-Mari rett til teamet på 

St.Olavs Hospital der hun kom i samtale 

med Ingebjørg Laache allerede fire uker 

ute i svangerskapet. Hun var der jevnlig 

helt fram til fødselen. 

– Der følte jeg meg trygg, og jeg stolte på 

henne. Jeg gråt og gråt, men jeg ble tatt 

vare på samtidig. 

Tillit 

– Hva gjorde at du stolte på Ingebjørg? Du som 

hadde opplevd så mange tillitsbrudd tidligere. 

– Hun var ærlig, for eksempel med hensyn 

til smerte. Hun prøvde ikke å dekke over 

at en fødsel gjør vondt. Hun prøvde ikke 

å skjønnmale, og det gjorde at jeg fikk tillit 

til henne. Hun fikk meg bort fra tanken 

om keisersnitt ganske fort. Keisersnitt er 

ikke løsningen for ei med legeskrekk – det 

ville jo heller bety mer kontakt med leger 

og mindre kontroll. 

Blir tatt på alvor 

– Hos oss blir de tatt på alvor. Vi sier ikke 

«Nei da, det gjør litt vondt, men det er 

ingenting å være redd for». Vi starter med 

et åpent spørsmål: Hvordan er din historie? 

Ofte begynner de da historien på et 

tidligere tidspunkt enn vi hadde trodd. Det 

kan være opplevelser i barndommen som 

ligger bak, sier Ingebjørg Laache. 

Fødselsangstteamet på St. 

Olavs hospital f.v. Ingebjørg 

Laache, Runa Heimstad og 

Raija Dahlø med en for anledningen 

lånt baby. Teamet fikk 

første gang forskningsmidler av 

N.K.S. i 2001 for å bygge opp 

kompetanse og gjøre en forekomststudie 

av fødselsangst, 

og i 2006 har teamets veieleder 

og professor i sosialmedisin 

Berit Schei fått midler til 

å videreføre og utvide studien 

om grunner til fødselsangst. 


Nøktern informasjon, ingen 

skjønnmaling eller bagatellisering 

og følelsen av å bli 

tatt på alvor av fødselsangstteamet 

gjorde at Ros-Mari 

turte føde datteren på vanlig 

måte. 


– Vi må skape trygghet, så den gravide 

skjønner at hun ikke blir avfeid av oss. 

Så vi bruker hennes egen historie som 

utgangspunkt, når vi går videre, supplerer 

Raija Dahlø. 

– Samtidig prøver vi å få henne til å være 

så konkret som mulig. Hva er hun redd 

for? For å dø? For smertene? For å miste 

barnet eller for å miste kontrollen? Det er 

mange varianter, fortsetter Runa Heimstad. 

Vi er på et lite kontor i underetasjen under 

den gamle fødeavdelingen på St.Olavs Hospital. 

I en liten sofakrok møter de kvinner 

som er deprimerte og livredde for det de 

skal gjennom. De fleste kan de hjelpe. De 

gravide som blir henvist til temaet har 2,3 

samtaler i gjennomsnitt. For noen er det 

nok å bare komme en gang. Andre kommer 

jevnlig gjennom hele svangerskapet. 

Det er ulike grunner, ulike mennesker og 

det er ulik måte å løse det på. 

– Når man får snakke, så kommer alle historier 

til et punkt som viser sårheten, og 

det er da gråten kommer. Det er ofte her vi 

finner grunnen til angsten, sier Ingebjørg. 

– Noen ganger finner vi det punktet, andre 

ganger ikke, legger Runa nøkternt til. 

Overgrep 

Av de gravide som kommer til fødselsangstteamet 

rapporterer mellom 8 og 9% 

at de er utsatt for fysiske eller seksuelle 

overgrep. Studien på St. Olavs Hospital 

viste at halvparten av dem som har vært 

utsatt for overgrep som barn får komplikasjoner 

i forbindelse med fødselen. For alle 

fødende er det tilsvarende tallet 25%. Fødselsangstteamet 

mener at man kan forebygge 

flere inngrep under fødsel hvis man 

tidlig i svangerskapet fanger opp dem som 

har vært utsatt for overgrep. – Disse kvinnene 

foreslår selv at spørsmål om overgrep 

bør komme inn som et vanlig spørsmål 

under svangerskapsomsorgen på lik linje 

med «Røyer du?» og «Drikker du?», forteller 

Raija. 

Avtaler 

En viktig del av opplegget til teamet er å 

hjelpe den gravide med å lage en avtale 

som skal legges ved fødejournalen. Avtalen 

er skriftlig og en garanti for at de ansatte 

på fødeavdelingen er informert og følger

avtalen. Der kan det stå detaljer som kan 

virke ubetydelige for andre, men som for 

den fødende er avgjørende for tryggheten. 

– De inneholder ulike ting. Noen ønsker 

for eksempel en ung jordmor, noen en 

gammel jordmor, noen vil ikke at det 

skal være studenter tilstede, noen ønsker 

stillhet, mens andre vil ha småprat. Det 

er alt fra a til å. For dem som har vært 

utsatt for overgrep er det ofte avgjørende 

å få styre tiden selv, og at personalet vet 

det og tar hensyn til det. At en undersøkelse 

for eksempel blir varslet litt på 

forhånd, så den fødende selv kan gi 

klarsignal. Det er viktig at de vet at dette 

blir tatt alvorlig når de kommer for å 

føde. For noen kan det å få dette skriftlig 

lagt ved journalen være nok til å takle 

angsten. Men samtaler med teamet hjelper 

ikke alltid. For noen blir keisersnitt 

eneste løsning, forteller Runa. 

– Det er viktig å si at vi ikke er keisersnittmotstandere, 

men vi leter etter bakgrunnen 

for at de gravide vil ha det. Det 

viktigste er ikke keisersnitt eller ikke, 

men at den gravide har det godt i svangerskapet, 

og at fødselen blir en positiv 

og trygg opplevelse, legger Ingebjørg til. 

– Glad de slipper 

Teamets arbeid har stort sett blitt godt 

tatt i mot. Ingebjørg forteller at fødeavdelingen 

har en felles policy om å ta 

vare på disse kvinnene. – Vi opplever at 

alt personell i avdelingen prøver å ivareta 

disse kvinnene på en respektfull og 

hensynsfull måten, sier Ingebjørg. – Vi 

er takknemlige for det gode samarbeidet, 

og vi får gode tilbakemeldinger fra jordmorkolleger. 

De setter pris på arbeidet vi 

gjør, smiler Raija. 

– De fleste er lettet over at de slipper 

dette arbeidet selv. Denne pasientgruppen 

er ressurskrevende, og du må bruke 

mye av deg selv i omgang med kvinner 

med fødselsangst. Det er lettere å måle 

blodtrykk, supplerer Runa. 

Ros-Maris avtale 

Kravene Ros-Mari fikk nedfelt i journalen 

var at hun skulle få epidural og at 

hun aldri skulle være alene. Etter utallige 

sykehusbesøk i barndommen var 

hun livredd for kanyle i hånda. Det er 

noe epiduralbedøvelse krever. Derfor ble 

det bestemt at hun skulle få bedøvelseskrem 

på hånda før de satte kanylen. 

Leste rapporten nøye 

– Det jeg opplevde da jeg kom på fødeavdelingen 

var at de leste rapporten 

fra Ingebjørg nøye. Jeg ble sittende på 

venterommet lenge, men det var fordi 

de ville gjøre alt klart, så de ikke skulle 

gjøre noe feil i forhold til det som var 

nedfelt i rapporten. Jeg følte meg som ei 

lita jente, og jeg følte også at de tok meg 

på alvor. 

– Fødselen gikk plutselig fortere enn 

tenkt, så de rakk ikke å vente på at 

bedøvelseskremen skulle virke. Dermed 

fikk jeg valget om jeg ville ha epidural 

med en gang eller å føde uten epidural. 

Det gikk likevel greit, for det var åpenhet 

og jeg hadde valget selv. Dessuten var jeg 

aldri alene. Når samboeren min måtte 

gå å putte penger på parkometeret, var 

noen andre hos meg. 

En seier 

– For meg er det en seier det at jeg kom 

gjennom det. Jeg har fremdeles legeskrekk, 

men jeg har fått litt mer tillit til 

sykehusvesenet. Panikken er borte. Nå 

er jeg glad jeg har født, selv om jeg ikke 

vil gå gjennom det igjen. Jeg vil ikke bli 

det mennesket jeg var da jeg gikk gravid. 

Alt var svart. Jeg var lei meg hele tida og 

var redd for kontakt. Jeg brukte mange 

timer i sofaen hvor jeg bare gråt. Men til 

andre som er redde vil jeg si: Gjør det! 

Jeg er overbevist om at hvis flere visste 

om teamet og fikk hjelp mot fødselsangst, 

ville det blitt født flere barn. 

Fødselsangst 

Kvinner som opplever angst for å føde, har tidligere ikke blitt 

tatt på alvor av helsevesenet. Den første norske studien om 

fødselsangst ble gjennomført ved hjelp av midler fra N.K.S. 

Undersøkelsen ble gjennomført av en gruppe på St. Olavs Hospital 

i Trondheim. Studien viste at fødselsangst ikke er uvanlig. 

En annen og viktig ting studien viste, var at bare halvparten 

av kvinnene som har vært utsatt for overgrep i barndommen, 

fødte normalt til termin. Hele 75% av dem som ikke rapporterer 

overgrep føder normalt til termin. Om første del av 

studien er det skrevet en artikkel som publiseres i det vitenskapelige 

tidsskriftet ACTA (Acta Obstetricia et Gynecologica 

Scandinavica). 

Fødselsangstteamet på St. Olavs Hospital startet opp i 1999, 

og får nå henvist nesten 8% av de som føder på sykehuset 

(ca 240 av 3000 i året) Her får de gravide kvinnene tilbud 

om å bearbeide angsten slik at de blir i stand til å føde normalt. 

Teamet v/professor Berit Schei ved NTNU, er nå tildelt 

215 000 kroner for 2006 fra Hovedstyrets fond for å videreføre 

og utvide prosjektet. Pengene skal brukes til å finne ut hvordan 

man på et tidlig stadium kan identifisere også andre kvinner 

som vil komme til å be om keisersnitt eller bli forløst med 

operative metoder. For å få et større grunnlag skal studien 

utvides til å gjelde flere sykehus. 

Kilde: Søknad om midler fra Hovedstyrets fond 


Pengar til kvinneforsking 

N.K.S. Troms har gitt 1,5 millionar kroner til Klinisk forskingssenter ved Universitetssykehuset 

Nord-Norge. Dermed kan dei som ynskjer det, søkje ei stipendiatstilling om kvinnehelse. 

N.K.S. Troms har gitt Klinisk 

forskingssenter ved Universitetssykehuset 

Nord-Norge 1,5 

millionar kroner til ei stipendiatstilling 

som skal forske på 

kvinnehelse. På forskningssenteret 

er avdelingssjukepleier 

Elin Hanssen (til høyre), 

sjukepleiar Anne-Sofie Sand 

og sjukepleiar Eva Fredriksen 

og avdelingsleiar Bjørn Odvar 

Eriksen klar til å bidra. 

Tekst og foto: 

Hilde Sander Meling 

14 Fredrikke 1-2006

– Det er ikkje vanleg at me får pengar til 

forsking frå frivillige organisasjonar, så 

dette er sjølvsagt ekstra gledeleg, seier 

avdelingsleiar Bjørn Odvar Eriksen ved 

Klinisk forskningssenter. 

Når forskingsmidlane frå Helse Nord er 

delt ut, er det erfaringsmessig alltid igjen 

gode prosjekt som ikkje får midlar til å 

setje i gong arbeidet sitt. 

– Då er det gledeleg at nokon utanfrå kan 

bidra med pengar, slik at me kan komme i 

gang med meir forsking, seier Eriksen. 

Unntak 

– Norske Kvinners Sanitetsforening gjer 

mykje pengar til forsking på landsbasis, 

men det er første gong fylkeslaget i Troms 

gjer forskingsmidlar til Universitetssykehuset 

Nord-Norge (UNN), seier fylkesleiar 

i N.K.S. Troms, Hildgunn Hammer. 

Grunnen til at N.K.S. Troms kan gje så 

mykje pengar, er overskotet dei har fått 

etter salet av institusjonen Kløvertun på 

Storsteinnes. 

– Det vart einstemmig vedteke på årsmøtet 

at me skulle gje 1,5 millionar kroner 

til forsking på kvinnehelse. For oss var det 

naturleg at desse pengane gjekk til UNN, 

men sjølv om dei administrerer det heile, 

skal me ha ein framdriftsplan frå forskaren 

kvart år. På den måten ser me nytta 

av midlane me har gitt, seier Hildgunn 

Hammer. 

Gode søkere 

Søknadsfristen var 1. desember og totalt 

sju søknader har kommet inn. 

– Det er veldig gode og spennande søknader 

og dei kjem frå forskjellige forskningsmiljøer 

her på sjukehuset. Prosjekta spenner 

seg frå svangerskapskomplikasjoner 

til lav beintetthet, opplyser Bjørn Odvar 

Eriksen. 

N.K.S. Troms skal vurdere søknadene 

og ta stilling til kven som skal få jobben. 

Hildgunn Hammer har tru på at forskaren 

kan starte opp like over nyttår. 

5000 nye medlemmer 

5051 personer meldte seg inn i N.K.S. i løpet av 2005. I en 

tid hvor store medlemsorganisasjoner sliter med rekrutteringen, 

er det ikke dårlig at stadig flere ønsker å bli sanitetskvinner. 

Samfunnsforsker og foredragsholder på Landsmøtet 

i Bergen, Ove Bjarnar, mener vår mer skjerpede helsepolitiske 

profil tiltrekker seg oppmerksomhet og dermed 

også flere medlemmer. – Organisasjonen er mer tilbake i 

rollen som kvinnepolitisk organisasjon, og det ser ut til å gi 

uttelling, sier han. 

Moro med organisasjonsarbeid. Fra Landsmøtet i Bergen. 

Konfliktrådet 

På Landsmøtet ble det vedtatt hva Konfliktrådet skulle ha 

for slags funksjon, men det ble ikke vedtatt hvilke personer 

som skulle være med. Hovedstyret bestemte derfor på 

møtet i november hvem som skal sitte i rådet, og følgende 

personer har også sagt seg villig. 

En ekstern person med juridisk kompetanse: Advokat 

Kjersti Trøbråten. En person fra vedtektsutvalget: Fylkesleder 

Ingrid H Ødegård. En ansatt fra N.K.S.: Fagkonsulent 

Jorunn Sjølie. 

Advokat Kjersti Trøbråten kommer fra Wiersholm, Mellbye 

og Bech advokatfirma AS. Den juridiske kompetansen vil 

også kunne bistå med å lage retningslinjer for Konfliktrådet. 

Det var også de som foreslo å erstatte generalsekretæren 

med en annen ansatt i N.K.S. (det sto generalsekretær 

i Fredrikke etter Landsmøtet), blant annet fordi det ofte 

er ønskelig at den administrative ledelsen ikke er direkte 

representert i et slikt råd. 

Sammenslåing av komiteer 

Hovedstyret vedtok på sitt møte 22.-23. september 2005 

å slå sammen BUPH (Barn og unge / psykisk helse) og 

HEOK (Eldreomsorg) til Hovedstyrets velferdskomité. Velferdskomiteen 

har ansvarsområde eldre, barn/unge, psykisk 

helse. Mer om komiteene i neste Fredrikke. 


To en halv million til medisinsk forskning 

Det er bevilget 1 520 000 kroner til forskning innen kvinnehelse 

og en million til revmatismeforskning for 2006. I år har rådet for kvinnemedisinsk 

forskning bevilget flere mindre beløp til hele 16 ulike prosjekter. 

Fra fond for forskning innen kvinnehelse: 

Førstelektor Berit Rostad ved Institutt for samfunnsmedisin 

ved NTNU i Trondheim får 25 000 til prosjektet 

Kvinners helse – endringer i kvinners helse relatert til 

endringer i livsløp og levekår i et generasjonsperspektiv. 

Professor Anne Ørbo ved medisinsk fakultet ved Universitetet 

i Tromsø får 35 000 til prosjektet Ny behandling 

av forstadier til livmorkreft. 

Cand. polit. Ragnhild Johanne T. Sekse ved Helse Bergen 

får 25 000 for prosjektet Livet etter underlivskreft. 

Korleis opplever kvinnene den nye kvardagen som langtidsoverlevar 

fem år etter? 

Dr.philos. Peter Fedorcsak ved Rikshospitalet har fått 

35 000 til prosjektet Hvite blodcellers rolle ved dannelse av 

eggstokkens gule legeme. 

Lege Ritsa Storeng ved Rikshospitalet får 35 000 til 

prosjektet Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk av ubefruktede 

egg. 

Lege Mona Nielsen Fenstad ved Lundamo legesenter 

har fått 25 000 til prosjektet Preeklampsi (svangerskapsforgiftning), 

hjerte/karsykdommer og type 2-diabetes – genetiske 

fellesnevnere. 

Jordmor Nanna Voldner ved Rikshospitalet har fått 

25 000 til prosjektet STORK – Maternelt metabolsk syndrom, 

store barn og svangerskapskomplikasjoner. 

Biokjemiker Hege Vefring ved Stavanger universitetssykehus 

har fått 25 000 for prosjektet Mors og barnets 

bidrag til preeklampsi; analyse av genetiske risikofaktorer. 

Lege Per E. Børdahl ved Haukeland universitetssykehus 

har fått 25 000 for prosjektet Preeklampsi – en klinisk-biokjemisk 

studie. 


Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Reimers Kardel ved 

Universitetet i Oslo har fått 485 000 til prosjektet Kondisjon, 

ernæring og fødsel. 

Høgskolelektor, fysioterapeut og sosiolog Eva Haukeland 

Fredriksen ved Høgskolen i Bergen har fått 

245 000 til prosjektet Gravid: syk/frisk/sterk/svak? 

Lege Eszter Vanky ved St.Olavs Hospital i Trondheim 

har fått 35 000 til prosjektet Metforminbehandling av gravide 

kvinner med polycystisk ovarial syndrom. 

Lege Grete Alræk Iversen ved Hammerfest sykehus har 

fått 25 000 til prosjektet En undersøkelse av graviditetsbetinget 

intrahepatisk kolestase i Finnmark. 

Fra fond for revmatologi: 

LegeAnita Kåss ved Betanien Hospial i Skien ha fått 

190 000 til prosjektet Hormonbehandling i revmatiod artritt, 

systemisk lupus erythematosus og Sjögrens sykdom. 

Ylva Helland ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo har 

fått 140 000 til prosjektet Sykdomsrelaterte seksuelle problemer 

og seksuell funksjon blant pasienter med revmatoid 

artritt og Bekhterews sykdom. 

Lege Barbara Slatkowsky-Christensen ved Diakonhjemmet 

sykehus i Oslo har fått 240 000 til prosjektet Funksjonstap 

ved håndartrose. 

Cand.scient Gry Beate Namløs ved Rikshospitalet har 

fått 240 000 til prosjektet Kartlegging av genetiske risikofaktorer 

i revmatiske sykdommer med henblikk på klinisk 

betydning. 

Alle disse prosjektene er nye prosjekter. 

Dette er bevilgninger fra de medisinske fondene. 

I forrige Fredrikke ble de prosjektene som fikk 

dele de 10 millionene fra Hovedstyrets fond 

presentert.

Penger for Beckhams sko gir telt i Pakistan 

I fjor innbrakte fotballskoene til 

David Beckham en million til Tsunamiofrene. 

I år er skoene solgt videre 

for nok en million. Disse pengene går 

til de jordskjelvrammede i Pakistan. 

Fredrikke nr 1/2005 

Norske Kvinners Sanitetsforening forundret 

hele Norge ved å kjøpe et par fotballsko 

for en million kroner under Idrettsgallaen 

til inntekt for tsunamiofrene i januar 

2005. 

Nå er skoene solgt videre til Chess-gründer 

Idar Vollvik, som på TV2s frokost-tv i 

desember fortalte at han var glad for å 

kunne være med å hjelpe. Kjøpesummen 

på en million kroner går uavkortet til 

Flyktninghjelpens arbeid i Pakistan, hvor 

tre millioner mennesker har mistet hjemmene 

sine i jordskjelv. 

Telt med varmeovner 

Dermed går to millioner kroner fra N.K.S. 

til de jordskjelvrammede områdene i 

Pakistan. 

Før jul bestemte Hovedstyret at sanitetskvinnene 

skulle gi 1 million kroner til 

Pakistan. For disse pengene, som også 

kanaliseres via Flyktninghjelpen, er det 

kjøpt inn telt med varmeovner. Disse teltene 

er beregnet på kulde og dårlig vær. 

Foto: Astrid Sehl, Flyktninghjelpen 

Flere steder i fjellene i Kashmir er vinteren 

like kald som her i Norge, så vi nordboere 

kan lett tenke oss hvordan det er for dem 

å leve uten husly. 

Selv om salget at Beckhams fotballsko har 

gjort at enda en million kroner kan gå til 

de jordskjelvrammede, oppfordrer organisasjonsleder 

Sølvi Lundgaard alle til å 

sende inn penger til N.K.S. sitt katastrofefond 

med kontonummer 8101 05 64646. 

Merk innbetalingen «Pakistan». 

Generalsekretær i N.K.S. Lillian Vilnes 

mener det er viktig at katastrofen i Pakistan 

forblir på dagsorden. Nå håper hun at 

salget av fotballskoene kan være innledningen 

til en innsamlingsstafett for gode 

formål. 


Statsråd på barnevernsenter 

Da barna på Brusetkollen barnevernsenter hadde sin vanlige juleavslutning 

fikk de i år besøk av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellom. 



Karita Bekkemellom hadde med julegaver til barna på Brusetkollen. Institusjonssjef Kristian Bredby til høyre. 

Brusetkollen barnevernsenter har 30 plasser 

og eies av Oslo sanitetsforening. Barna 

på Brusetkollen er fra 7 til 18 år, og for 

tiden er det bare gutter som bor her. Brusetkollen 

har et tilbud både innen barnevern, 

barn på korttidsopphold i påvente 

av endelig plassering i fosterhjem eller 

lignende, og utredningsplasser for barn 

med problemer i skolen. I det siste har det 

også kommet flere og flere mindreårige 

enslige asylsøkere til Brusetkollen. Fra 1. 

januar 2006 overføres asylsøkerbarna fra 

Utlendingsdirektoratet til barnevernet, og 

ledelsen ved Brusetkollen vil øke kompetansen 

innen dette feltet for å kunne ta i 

mot flere. 

I stua på det 150 år gamle hovedhuset 20. 

desember satt barn, ansatte, gjester fra 

N.K.S. og de to i institusjonens driftsstyre 

fra Oslo sanitetsforening, Lillian Saxegaard 

og Berit Bredesen, benket rundt bordet, 

med kaker og gløgg. 

Karita Bekkemellom roste arbeidet som 

blir gjort for de svakeste barna, og hun 

presiserte at det fortsatt er et offentlig 

ansvar. – Men det betyr ikke at vi ikke 

trenger de frivillige, sa hun. – Selv om det 

offentlige er ansvarlig, og må stille strenge 

krav til de private institusjonene, er det 

viktig at de frivillige organisasjonene gjør 

denne innsatsen. Vi er ikke motpoler, men 

både og, sa hun før hun delte ut gaver til 

hver av avdelingene på Brusetkollen. Etter 

en omvisning rundt på institusjonen, hvor 

flere av barna stolt viste fram sine nyryddete 

rom, drog statsråden av gårde til 

neste møte. 

Grunnen til at statsråden valgte nettopp 

Brusetkollen var at hun hadde besøkt 

mange statlige institusjoner, og ville gjerne 

oppleve mangfoldet ved å se en barneverninstitusjon 

drevet av en frivillig organisasjon. 

Dessuten syntes hun det var et 

koselig opplegg.

Safia Yusuf Abdi – Den globale brobyggeren: 

Innvandrer jeg? 

Jeg føler meg ferdig vandra 

– Jeg blir klassifisert som innvandrer, men jeg er kommet for å bli, så jeg 

betrakter meg som ferdig vandra, sier Safia Yusuf Abdi, somalieren som kom 

til Harstad i 1992. Hun regner kystbyen som sin norske «fødeby», har gjort 

den nordnorske dialekten til sin egen. Fra dette ståstedet har hun i alle år 

brukt mye krefter på å skape forståelse og bygge bro mellom seg og det 

norske. At hun får offentlig anerkjennelse – som da sanitetskvinnene ga 

henne Dørsjøs minnepris – gir henne enda mer krefter til å fortsette. 

Tekst og foto: Anne Hjort-Larsen 

En gruppe kvinner har gått 

sammen i Kenya for å få startet 

et barnehjem for Somalias 

foreldreløse barn. Safia Abdi 

til høyre. 

Fredrikke 1-2006 19 

▲


▲ 

– Takk for at dere ser meg, sa en beveget 

Safia Yusuf Abdi i sin takketale i januar 

2005. Det var da hun mottok Unni og Jon 

Dørsjøs minnepris, som er et legat N.K.S. 

har disponert siden 2001. Og det er mange 

som har sett henne. 

Som medarbeider i regjeringens prosjekt 

mot omskjæring har hun reist land og 

strand rundt for å spre kunnskap til norsk 

helsepersonell, norsk allmennhet og til 

innvandrer- og flyktningmiljøer om denne 

skadelige tradisjonen. 

Når staten ikke eksisterer – som den ikke gjør i Somalia – eller når staten ikke strekker til, er det 

ofte kvinner som mobiliserer og organiserer omsorg og velferd for dem som trenger det. Et av FNs 

1000-årsmål er å sikre like muligheter for jenter og gutter. En gruppe kvinner i Nairobi har gått 

sammen om å skape et barnehjem for mange av Somalias foreldreløse. De vil prioritere jenter – for 

de blir altfor ofte nedprioritert. Håpet er at et barnehjem for 48 jenter skal stå ferdig i 2006. Fullfinansieringen 

er enda ikke sikret, så kanskje det først blir i 2007.

Afrikansk pris 

I november mottok hun en anerkjennelse 

hun setter umåtelig stor pris på. African 

Forum – Nordic tildelte henne «Ambassadorial 

Award 2005» for hennes bidrag til 

det afrikanske samfunnet i Norge. 

– Det å bli akseptert av mine afrikanske 

medborgere, er av stor verdi, sier Safia 

Abdi. Det gir meg trygghet for mitt fortsatte 

arbeid i de norsk-afrikanske miljøene 

så vel som med de sakene jeg brenner for 

når det gjelder null-toleranse for vold mot 

kvinner. 

Samarbeid med sykepleierforbundet 

Forespørslene om foredrag og undervisning 

bare fortsetter å komme til Safia 

Abdi, og fra neste år vil reisevirksomheten 

omfatte et arbeid mot omskjæring i Somalia. 

Takket være midler fra TV-aksjonen 

«Drømmefanger» går Safia Abdi nå inn i 

et treårig prosjekt og et formalisert samarbeid 

mellom Norsk Sykepleierforbund og 

Mogadishu Universitet. 

Et av formålene var å oppnå kontakt med 

sykehus i Kenya slik at norske sykepleierstudenter 

– gjennom praksis – kan få innblikk 

i afrikanske sykdommer, men også til 

det å forholde seg til muslimske pasienter. 

Her vil Høgskolen i Harstad være et viktig 

bindeledd og Safia deres internasjonale 

koordinator. 

Verdensborger 

Om Safia Abdi slutter å vandre, gjenstår å 

se. Fremover vil hun ha base i Oslo, blant 

annet siden døtrene gjennom sin utdanning 

holder til der. Kanskje heller er hun 

en typisk borger av dagens globale virkelighet 

med røtter på to kontinent, i de tre 

landene Somalia, Kenya og Norge, og som 

mange av dagens verdensborgere, med 

slekt og venner i enda flere land på mange 

kontinent. 

Den flerkulturelle mønstringen 

«Multikultura» i Harstad kom 

til på Safia Abdis initiativ på 

90-tallet. I år ble den markert 

for 11. gang med storslått 

mønstring på Kulturhuset i 

tilknytning til FN-dagen og 

årets TV-aksjon. En av gjestene 

var forfatter og parlamentsmedlem 

Miriam Arif. (t.h.), som 

kom direkte fra Mogadishu og 

appellerte til de norske om «å 

se dem» og til somalierne om 

å bidra positivt til fredsarbeidet 

i hjemlandet. 


– Lobbying er bra for demokratiet 

Tekst: Mie Skarpaas 


Preget av stundens alvor: 

Fredrikkeseminar er et kurs 

om samarbeid med offentlige 

myndigheter og politikere. 

Omvisning på Stortinget og 

møte med stortingsrepresentanter 

er en del av kurset, som 

er et tilbud til alle medlemmer 

i N.K.S. 


Når sanitetskvinner går i Korridordronningens fotspor i Stortinget, blir de 

tatt godt i mot av de folkevalgte. Jo bedre informert politikerne er, jo bedre 

virker demokratiet. 

Dette presiserte de to stortingsrepresentantene 

Berit Brørby fra Arbeiderpartiet og 

Sonja Sjølie fra Høyre, da Fredrikkeseminarets 

deltakere møtte dem på Stortinget 

10. november. 

– Lobbying, som er godt forberedt, ser jeg 

på som ren informasjon som er nødvendig 

for beslutningsgrunnlaget, og dermed 

demokratiet, sa Berit Brørby, som har 

representert Oppland på Stortinget i 20 år. 

Og som et eksempel nevner hun to saker 

som kommer opp i Stortinget til våren. To 

nye lover, som hun synes en helsepolitisk 

organisasjon som N.K.S. bør mene noe 

om, kommer opp; bioteknologiloven og 

lov om funksjonshemmedes rettigheter. 

– Frivillige organisasjoner fyller hullet mellom 

det sivile samfunn og staten, sa Sonja 

Sjølie, som representerer Akershus. 

N.K.S. er politisk 

Fredrikkeseminaret er et tilbud til sanitetskvinner 

som er interessert i å samarbeide 

med kommuner og fylkeskommuner. Høsten 

2004 ble det første Fredrikkeseminaret 

arrangert som en prøveordning. Det ble en 

suksess. Fast innslag har vært omvisning 

på Stortinget og et møte med kvinnelige 

stortingspolitikere. 

Begge ganger har politikerne presisert 

at sanitetskvinner ikke må være tilbakeholdne 

med å ta kontakt. Ellers innholder

kurset aktuelle foredrag og diskusjoner. 

Mye praktisk informasjon om hvordan 

man går fram for å vinne gehør hos politikere. 

– Det er viktig å vite forskjell på 

politikere og fagfolk i kommunene, sa 

generalsekretær Lillian Vilnes, som selv 

har vært lokalpolitiker. Hennes tips er at 

gruppelederne i de politiske partiene er 

nyttige å få i tale. 

Kvinnelige ordførere – en sjelden rase 

Bare 16,8% av landets ordførere er kvinner. 

Fremskrittspartiet er en versting: Ikke 

en eneste av partiets ordførere er kvinner. 

Lokaldemokrati i et kvinneperspektiv var 

temaet i foredraget til Beret Bråten fra 

Kilden (dokumentasjons- og informasjonssenter 

for kvinne- og kjønnsforskning i 

Norge). Hun refererte til Maktutredningen 

som har undersøkt folks holdning til 

lokaldemokrati. Det viser at folk er interessert 

i politikk, men bare 1 av 10 er med 

i politiske partier. Kvinner deltar på andre 

måter: De er medlem i fagforening, deltar 

på innsamlingsaksjoner, underskriftskampanjer, 

mens menn er hyppigere i kontakt 

med lokalpolitikere. Halvparten tror de 

kan påvirke lokalpolitikken. 

Bråten understreket at folket selv må 

informere politikerne for at demokratiet 

skal fungere. Og dermed bekrefter hun 

det politikerne selv sier om at lobbying er 

viktig. 

På seg selv kjenner man ingen andre 

Denne overskriften kaster vrak på et 

munnhell, for kjenner man egentlig 

andre på seg selv? Det betyr jo at alle 

andre tenker likt som en selv, og det er 

jo slett ikke riktig. Vi er alle forskjellige, 

også inni. – En organisasjon må fungere 

like bra på innsiden som utsiden, var 

kursleder Anne Gammes introduksjon 

av organisasjonspsykolog Ingvild Sagberg 

som snakket om hvordan vi i en organisasjon 

skal forholde oss til hverandre 

og inkludere nye. Her er viktige punkter 

som kom fram gjennom foredraget hennes 

og diskusjonen etterpå. 

• Del (taus) kunnskap og erfaring med 

den nye, for eksempel gjennom fadderordning. 

• Den nye må få oppgaver og ansvar, konstruktive 

og støttende tilbakemeldinger. 

• Vi må være åpne for nye innspill og 

måter å se ting på 

• Det må være en åpen tone og utveksling 

av synspunkter for å unngå misforståelser. 

• Delegering og tydeliggjøring av ansvar er 

viktig for å definere roller 

• Informasjon må være tilgjengelig (å 

holde tilbake informasjon er effektiv 

maktmisbruk red.anm) 

Det er lov å gjøre noe helt annet 

Direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner as, 

et utviklingsselskap for sanitetseide institusjoner, 

Mette Kalve driver mye lobbyvirksomhet 

på vegne av institusjonene i 

selskapet. Hun har disse rådene: 

Ha en god sak, vær godt forberedt, bygg 

opp kompetanse, bruk nettverk, vær til 

stede der det skjer, ta kontakt og vær åpen 

for omstilling. Det kan hende det offentlige 

har behov for noe annet enn det vi 

har. Da er det en fordel å være fleksibel og 

kunne tilby det som etterspørres. 

Eksempel på det siste er Kløverinstitusjonen 

Grefsenlia i Oslo, som hadde mistet 

kontrakten og følte de sto i stampe. De 

ønsket å tilby det offentlige plasser som 

tok i mot pasienter fra akuttavdelinger, 

men ble ikke hørt. Gjennom å bruke nettverket 

sitt, fikk Mette Kalve greie på at det 

offentlige ønsket alderspsykiatrisk tilbud i 

stedet. – Staben på Grefsenlia omstilte seg 

og ny avtale ble underskrevet for 3-4 år. 

Omstillingsdyktighet og å være i forkant 

er avgjørende for selskapet, og heldigvis 

har alle Kløverinstitusjonene staber med 

omstillingsevne, avsluttet Mette. 

Fredrikkeseminar 

Stortingspolitikerne Berit 

Brørby (t.v.) og Sonja Sjølie 

møtte sanitetskvinnene på 

Fredrikkeseminaret. 

30 sanitetskvinner deltok på seminaret, og tilbakemeldingen 

var enstemmig: Dette vil vi ha mer av! 

Kurset er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie 

Qvam, som fikk tilnavnet «korridorenes dronning», fordi hun 

var en fremragende lobbyist, særlig i saker angående kvinners 

rettigheter. Boka Korridorenes dronning kom ut i 2002 

og kan kjøpes hos N.K.S. Nord-Trøndelag. 


– Ingen aldersgrenser i arbeidslivet 

Tekst og foto: Ingrid Holst Sollie Seniorsaken har engasjert seg i aldersdiskriminering 

– særlig i arbeidslivet. Befolkningen 

blir eldre. I følge generalsekretær 

i Seniorsaken Steinar Mediaas blir vi 

som samfunn gjennomsnittlig ett år eldre 

hvert tiende år. Men det gjenspeiles ikke i 

arbeidslivet, i media eller i regjerningsapparatet. 


Seniorsaken går inn for å oppheve alle aldersgrenser innen arbeidslivet, 

og har nå foreslått dette for Stortinget i et høringsnotat. 

– Er du kvalifisert og oppegående, skal du 

få jobbe. Der har vi mye å lære av blant 

annet USA. Der er aldersdiskriminering 

ulovlig, og man skal ikke oppgi fødselsalder 

i CV-en, forteller Mediaas. 

En til en-samfunn 

– Vi har en kjempeutfordring når 700 000 

mennesker i arbeidsfør alder er utenfor 

arbeidslivet. Når vi legger disse sammen 

med landets 600 000 pensjonister, kommer 

vi til 1,3 millioner mennesker. Vi vet 

at svært mange arbeider deltid, og fortsetter 

denne utviklingen går vi mot et samfunn 

der vi blir en til en. (En som jobber 

for hver person som ikke jobber. red. anm). 

Det må vi stoppe, og da må de som vil 

jobbe også få lov til å jobbe. Mediaas lener 

seg litt framover. 

Eldrefientlig 

– Vi lever i et eldrefientlig samfunn. Bare 

se på Stortinget. De skal representere den 

norske befolkning, hele aldersspennet, 

men det er bare tre stortingsrepresentanter 

som er over 65 år. Når store bedrifter 

innskrenker, føler eldre arbeidstakere seg 

presset til å ta i mot sluttpakke. Mange, 

f.eks. VG, tilbyr alle sine medarbeidere 

«pakka» (AFP, avtalefestet pensjon red. 

anm) når de fyller 60 år. Det er en enorm 

skjevhet, som ikke henger sammen med 

hvordan samfunnet ellers utvikler seg. Nå 

Generalsekretær i Seniorsaken Steinar Mediaas. 

jobber vi med en «seniorgaranti» som skal 

sikre eldre arbeidstakere rett til å jobbe, 

forteller han. 

IPod og blog 

Rett til å arbeide er Seniorsakens fanesak. 

Men Steinar Mediaas ser også positive 

sider ved å trappe ned og bruke tiden på 

annet enn jobb. – Det er for eksempel fint 

å få tid til å reise, eller å studere noe nytt. 

Han snakker om livslang læring, forteller 

at SMS er sterkt økende blant eldre, og

at datakurs for seniorer er en 

suksess. – P4 hadde en test 

de tok på meg da jeg var gjest 

der. De spurte om jeg visste 

hva Ipod og blog er? Det er en 

test for å sjekke om du henger 

med. 

– Vet du hva det er, da? 

– Ja, smiler Mediaas. 

Godt å være gammel 

i Danmark 

– Vi har mye å lære av Danmark. 

Der er Ældresagen en 

formidabel folkebevegelse 

som påvirker seniorpolitikken. 

Mens Norge er kåret til 

verdens beste land å bo i, er 

Danmark av OECD kåret til 

verdens beste land å bli gammel 

i. Mediaas lener seg litt 

fram og forteller at Danmarks 

Ældresagen er Seniorsakens 

forbilde. 

Ikke gretne gamle gubber 

Her i landet kom Seniorsaken 

litt skjevt ut med krangler, 

rot og høyt profilerte frontfi- 

Seniorsaken 

gurer. Da Seniorsaken startet 

i 2001 fikk de raskt 55 000 

medlemmer, men de forsvant 

ettersom kranglingen økte, troverdigheten 

dalte og inntykket 

av sutreklubben ble festet i 

befolkningen. Nå vil Seniorsaken 

bli flinkere til å profilere 

kvinner for å komme bort 

fra stempelet om at de er en 

sutreklubb for gamle gubber. 

Det sier Mediaas etter at vi har 

påpekt at de få kvinnene vi 

finner i medlemsbladet stort 

sett er ofre, mens mennene er 

mange og handlekraftige. 

– Du peker på noe viktig 

her, og her har jo N.K.S. en 

bevissthet rundt kvinner vi 

kan lære mye av, sier Mediaas 

som håper de nå klarer å 

stoppe medlemsflukten. 

– Hvordan skal dere gjøre det? 

– Vi skal først og fremst starte 

opp lokalforeninger. Og her 

har vi mer å lære av N.K.S., 

smiler han. 

25 000 medlemmer 

– Seniorsaken er en organisasjon for dem som er lei av 

eldrefiendtlige holdninger, aldersdiskriminering og uverdige 

forhold i helse- og omsorgssektoren. Seniorsaken 

arbeider for å gjøre Norge til et bedre land å leve og bli 

gammel i. 

– Seniorsaken vil bidra til et samfunn der alle – også 

eldre – kjenner seg verdsatt og ivaretatt hele livet. Foreningen 

skal være en organisasjon for seniorpolitikk, for 

eldres interesser og verdier i full bredde. 

– Seniorsaken vil bidra til å gjøre eldre synlige i næringsliv, 

politikk og kulturliv. Seniorsaken vil være med på å 

definere standarden på de tjenester som det offentlige 

bør og skal yte en aldrende befolkning – og overvåke at 

løftene holdes. 

– Seniorsaken vil arbeide for en aktiv seniorpolitikk 

som ikke tillater utstøting og usynliggjøring av eldre 

arbeidstakere. 

Kilde: www.seniorsaken.no 

Hei alle 

sanitetskvinner 

i Osloområdet 

ANNONSE 

Home-Start Familiekontakten er et 

familiestøtteprogram basert på frivillig 

innsats til familier med små barn. 

Home-Start Familiekontakten Oslo 

sanitetsforening har nå dette tilbudet 

i bydelene Frogner, St.Hanshaugen, 

Sagene og Grünerløkka. 

Vi søker deg som føler at du har lyst 

og anledning til å bruke noe av din tid 

sammen med en småbarnsfamilie som 

bor i en av disse bydelene. Sammen 

kan vi være med på å trygge og berike 

hverdagen til små barn og deres foreldre. 

Du har: 

Foreldreerfaring/erfaring med barn 

Lyst og tid til å besøke en småbarnsfamilie 

en gang i uken, 2 – 4 timer 

Du får: 

• 30 timer forberedelseskurs med oppstart 

i februar 

• Veiledning og oppfølging 

• Delta i et meningsfylt og givende 

arbeid 

• Fellesskap med andre frivillige 

Er dette noe for deg, så ta kontakt 

med Home-Start Familiekontakten 

Oslo sanitetsforening v/Britt Nordhagen 

eller Kristin By Adeler, 

tel 22 98 39 00. 

e-post: britt.nordhagen@osf.no 

eller kristin.by.adeler@osf.no 

www.home-start-norge.no 

www.osf.no 

VI GLEDER OSS TIL Å HØRE FRA DEG ! 


Nedprioritert kvinnehelse 

Kvinner behandles som annenrangs borgere i helsevesenet. 

Hva vil helseministeren gjøre for å stoppe denne diskrimineringen? 


«Kvinner i hjertekø blir diskriminert», kunne vi lese i Aftenposten 

3. november. En undersøkelse viser at hele 82 prosent av de kvinnelige 

hjertepasientene fikk billigere og dårligere medisin, mens bare 58 prosent 

av mennene fikk det. Overlege Tor Melberg mener det ligger et 

element av mannsjåvinisme bak forskjellsbehandlingen. 

Dette er dessverre ikke noen ny problemstilling. En landsomfattende 

undersøkelse foretatt av N.K.S. i 2002 viste at nordmenn 

mener politikerne prioriterer menns helse høyere enn 

kvinners. Hele 24 prosent av de spurte svarte at de var enige i 

utsagnet om at norske politikere prioriterer saker som er viktige 

for menns helse fremfor saker som er av betydning for kvinners 

helse. Den gang tok Helsedepartementet undersøkelsen til etterretning. 

Hva har skjedd siden da? 

I Soria Moria-erklæringen slår vår nye regjering fast at de vil bekjempe 

all diskriminering, og at de vil igangsette et landsomfattende program for 

forskning på kvinnehelse. Dette er gledelig nytt. 

N.K.S. har arbeidet for velferd i 110 år. Når vi nå har kvinnehelse som 

hovedsatsingsområde, er vi opptatt av at kvinners erfaringer og innsikt 

skal legges til grunn for helsepolitikken i Norge. Vi kan 

være stolte av å ha medvirket til større oppmerksomhet 

rundt kvinnehelse blant annet gjennom jentekonferanser, 

utforming av det nasjonale handlingsprogrammet mot 

benskjørhet som ble lansert i år, årlig utdeling av pris til 

Norges mest familievennlige arbeidsplass, samt gjennom 

årvisse bevilgninger til forskningsprosjekter. For 2006 

har vi bevilget 10 millioner kroner til forskningsprosjekter 

hovedsaklig innen kvinnehelse, nettopp fordi vi 

erkjenner at dette er et nedprioritert område. Og det 

er penger sanitetskvinner landet over har samlet inn. 

Omsorg i nærmiljøet er vårt motto, og vi bidrar med 

glede der det offentlige ikke strekker til. Men systematisk 

diskriminering må bekjempes sentralt. Når 

skal vi få likestilling innen helse? 

Vi oppfordrer helseminister Sylvia 

Brustad til å ta tak i uvesenet. 

Det burde være en selvfølge 

i dagens Norge at kvinner 

blir like godt ivaretatt 

som menn når de blir syke. 

Lillian Vilnes 

Generalsekretær 

Foto: Karin Smeds / Gorilla / Samfoto

Viken senter for psykiatri og sjelesorg 

Modum Nord 

N.K.S. Troms har gitt en halv million 

kroner til det som skal bli 

Nord-Norges svar på Modum Bad, 


i Bardu. Pengene er øremerket 

badeanlegget på senteret, og siden 

N.K.S. var de første som startet 

med folkebad, er det helt i tråd med 

vår tradisjon at gaven blir brukt til 

badeanlegg. 

Tekst og foto: Turi Bruun, informasjonskontakt 

og medlem av fylkesstyret i N.K.S. Troms. 

Tilrettelagt av Ingrid H. Sollie 

Det er salget av den psykiatriske institusjonen 

Kløvertun i Balsfjord som gjør at 

N.K.S. Troms har mulighet til å støtte den 

private institusjonen på denne måten, noe 

som ble enstemmig vedtatt på årsmøtet i 

2005. Senteret er under bygging på Viken 

i Bardu. 

Fredag 4. november var fylkesstyret i 

Troms invitert til Viken for å overrekke 

sjekken og samtidig få omvisning på byggeplassen. 

På Viken senter var det full byggevirksomhet. 

Fordi det er en byggeplass ble vi 

utstyrt med hjelmer. Et av de tre tunene 

var kommet under tak, og vi kunne 

komme inn. Vi fikk en anelse av hvordan 

pasientrommene kom til å bli. 

Da fylkesstyret var blitt vist gjennom 

tunene på Viken kom vi til slutt til Barduelva. 

Da var klokka blitt 14. Det regnet og 

det var kaldt, men ingen av oss hadde lyst 

å dra derfra. Så nydelig. Med tiden skal 

det anlegges molo og badstu. Det skal også 

anlegges noen kilometer med stier rundt 

Viken senter. Jeg tror at det må bli godt for 

et slitent menneske å komme dit. Det må 

bli godt både for sjel og sinn og øye. 

Fylkesleder i N.K.S. Troms Hildgunn 

Hammer (foran) på befaring 

på Viken senter sammen 

med (f.v.) Britt Flengstad, Grete 

Hansen og Hallfrid Nyrud. 


Viken senter for psykiatri og sjelesorg er en utvidelse av det 

nasjonale tilbudet ved Modum Bad Nervesanatorium. Institusjonen 

vil være åpen for de samme typer lidelser og behov 

slik de kommer til uttrykk i angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser 

og samlivsproblemer. 

Viken senter vil ha ca 40% av Modum Bads kapasitet, og vil 

jobbe spesielt med etniske forhold og minoritetsproblematikk, 

tilbud tilpasset Forsvarets personell og deres familier, 

og et utvidet familietilbud til enslige med barn. 

Viken senter skal ha 55 årsverk og 40 døgnplasser. De skal 

drive klinikk med individual- og familieavdeling, poliklinikk, 

sjelesorg, kurs og forskning. Den totale kostnaden er 140 millioner. 

I april 2006 skal man ta i mot de første pasientene. 

Kilde: Viken senter 


Støtter kompetansesenter i Murmansk 

N.K.S. skal som 

partner av SOSbarnebyer 

være 

med på å støtte et 

kompetansesenter 

for familiebasert 

omsorg i barentsregionen. 

Å hjelpe 

hele familier er nye 

tanker i Russland, 

hvor tradisjonen er 

å overta omsorgen 

for barna og plassere 

dem på store 

institusjoner. 

Tekst: Hilde Haukeland 

Foto og tilrettelegging: 

Ingrid H. Sollie 


Den rosa sovesalen på et stort barnehjem i Murmansk. Her var også en grønn sovesal, en beige sovesal etc. Rent, 

pent og upersonlig. Nå samarbeider N.K.S. og SOS-barnebyer om å styrke kompetansen på omsorg i familien. 

Dette er vedtatt av Hovedstyret etter flere 

møter mellom N.K.S. og SOS-barnebyer. 

Fosterhjem 

N.K.S. har samarbeidet med SOS-barnebyer 

siden 1999. Så langt har N.K.S. stått 

for fagstillinger til fosterhjemsprosjektet i 

Murmansk. Prosjektet har gitt fosterhjemsfamilie 

til 90 barn. I løpet av de siste fem 

årene har SOS-barnebyer og deres offentlige 

samarbeidspartnere i Murmansk startet 

flere prosjekter: 

• SOS-barnebyen i Kandalaksha 

• Barn i fosterhjem 

• Ungdomshjem 

• Nye barnevernfaglige metoder (PRIDE, 

Family Group Conferences og Multisystemisk 

terapi) 

• Et kompetansesenter som skal videreføre 

PRIDE, et treningsprogram for fosterfamilier 

Kompetansesenter 

for familiebasert omsorg 

Det er dette kompetansesenteret for hele 

Barentregionen N.K.S. nå skal støtte ved å 

tre inn som partner i samarbeidet, og bidra 

med kr 500 000 årlig i en treårsperiode. 

Ut av institusjoner 

Kompetansesenteret skal bygge barnevernfaglig 

kompetanse i Russlands nordlige 

fylker med det formål å bidra til en 

bedre oppvekst for barn under det russiske 

barnevernet. Prosjektet skal jobbe for å 

få flere barn ut av institusjoner og inn i 

kvalifiserte fosterhjem. De barnevernfaglige 

metodene som skal brukes er PRIDE, 

Family Group Conferences og Multisystemisk 

terapi. 

Avtale N.K.S. og SOS-barnebyer 

Kompetansesenteret skal ikke selv drive 

prosjekter, men være tilrettelegger for 

kompetansebygging i eksisterende prosjekter, 

institusjoner, fosterhjem, ungdomshjem 

og de som jobber med grupper av 

barn. N.K.S. og SOS-barnebyer utformer i 

disse dager en avtale om samarbeid. Kompetansesenteret 

støttes også av Nordisk 

Ministerråd og Helse- og omsorgsdepartementet.

Foto:Tone Lütcherath, Haugesunds avis 

Revmatismesjukehus utvider 

Revmatismesjukehuset i Haugesund skal utvides for 200 millioner kroner 

og få 100 nye senger og 70 nye stillinger. 

Revmatismesjukehuset vil satse på rehabilitering 

og opptrening, i første rekke av 

pasienter med revmatiske lidelser. 

– Denne pasientgruppen har ventet lenge 

på flere rehabiliteringsplasser, sier leder i 

Haugesund sanitetsforening Wenche Karlsen, 

og hun legger til at planen vil bli mottatt 

med jubel blant revmatikerne. 

Revmatismesjukehuset i Haugesund 

– Bygget er om lag 50 år gammelt og 

trenger en omfattende modernisering, 

sier styreleder for sjukehuset, Hallvard N. 

Sveen til Stavanger Aftenblad. – Behovet 

for rehabiliteringsplasser er stort og vil øke 

framover. 

– Prosjektet er stort og dristig, men jeg 

frykter ikke at risikoen blir for stor, legger 

Wenche Karlsen til. 

Eier: Haugesund sanitetsforening 

Alder: 50 år 

Antall senger: 44 

Tilbud: Kirurgi for revmatikere, opptrening og rehabilitering. 

Ansatte: 130 

Styreleder Halvard Sveen (t.v), sykehusdirektør 

Jan Birger Medhaug og 

leder av Haugesund sanitetsforening, 

Wenche Karlsen med tegning av 

utvidelsen. 


Sanitetens kvinnedag 

for helse og velvære 

I Verdal var de først ute med å arrangere lokal Jenterkonferanse. Nå har også de 

samme 15 lokallagene gått sammen om en kvinnedag. De ville gjøre noe for seg 

selv for en gangs skyld, og finne på noe annet i Sanitetens uke 2005. 

Tekst og foto: Ingvild 

Gregersen Myhre, leder 

i arrangementskomiteen, 

N.K.S. Nord-Trøndelag 

Ble ny: 

Inger Lise Brakstad 


– I mange år har vi sittet og solgt lodder 

til inntekt for et formål i nærmiljøet. Vi 

har omsorg for alle andre, men kanskje 

glemmer vi oss selv til tider. Derfor skulle 

vi denne dagen gi noe til sanitetskvinnene 

som står på hele tiden. Vi solgte lodd i tre 

dager hvor inntekten gikk til Krisesentret i 

Nord Trøndelag. Men i år avslutta vi uka 

med en sanitetens kvinnedag for helse 

og velvære på Stiklestad nasjonale kultursenter. 

Kvinnedagen var bygget opp nesten 

som en Jentekonferanse med 

noe for hodet og noe for kroppen. 

Det var underholdning, 

hilsningstaler av ordfører og 

fylkesleder, forskjellige stands, 

foredrag og matservering. 

Helse og historie 

Første foredrag handlet 

om spiseforstyrrelser blant 

voksne. Overlege Sigrid 

Bjørnelv ved Sykehuset 

Levanger snakket om at 

mange voksne kvinner lider av 

tvangsspising og andre former for 

spiseforstyrrelser. 

Andre foredrag handlet om å 

bygge helse hele livet. – Det er 

enkle knep i hverdagen vi kan 

gjøre for å ha en god helse, sa 

Mari Benum som driver Helseklinikken 

i Verdal til forsamlingen. 

Etter lunsj snakket Gerd Søraa om 

Fredrikke Marie Qvam og kvinnenes 

stemmerettskamp. Fredrikke selv 

dukket også opp. Nåtidens kvinner hadde 

god tid, mente hun, for hun hadde oppservert 

at de hadde sittet og drukket kaffe og 

mesket seg med frukt og annen god mat. 

Fredrikke hadde med seg underskriftslister, 

men hun oppdaget at hun ikke hadde 

bruk for dem denne dagen og la dem bort. 

Bli ny 

På forhånd hadde sanitetskvinnene i Verdal 

trukket lodd om hvem som skulle få 

en bli-ny-dag, og Astrid Duvsete og Inger 

Lise Brakstad var trukket ut. De ble presentert 

først på dagen, så sendt ut for å bli 

frisert, sminket og kledd opp før de kom 

tilbake på slutten av dagen og viste fram 

tre ulike antrekk. Før og etter-bilder, samt 

bilder fra «oppussingen» ble vist på storskjerm 

i salen. 

I programmet var det lagt inn god tid til 

utstillinger og stands. Lokale bedrifter i 

Verdal som har helse og velværeprodukter 

stilte opp med sine produkter og ga informasjon, 

prøver på behandling og salg av 

kremer, smykker, oljer og lignende. 

Vellykket kvinnedag 

Kvinnedagen var vellykket. Særlig erfarte 

vi det positivt at det var satt av så god tid 

til å myldre omkring på utstillingsområdet. 

Så kommersielle utstillinger hadde nok 

ikke gått an å ha på en Jentekonferanse, 

men så var det voksne fornuftige sanitetskvinner 

som var målgruppen på kvinnedagen 

i Verdal.

N.K.S. nettbutikk er åpen hele døgnet 

Almanakker til 

sterkt redusert pris 

På nettbutikken kan du også 

bestille N.K.S.-almanakken for 

2006. Siden vi nå er et stykke 

ut i 2006, selges almanakkene 

for kun kr 25,- (Minste bestilling 

3 stk.) 

Jenter og seksualitet 

gjennom 100 år 

Endelig kan vi handle 

sanitetskvinnenes egne 

varer direkte fra Internett. 

På www@sanitetskvinnene. 

no er det en lenke til venstre. 

Klikk der og du er inne 

i nettbutikken. Vet du ikke 

hvordan du skal gjøre det, så 

står det forklart både på nettet 

og i Fredrikke nr 5/2005. 

På nettbutikken kan du kjøpe boka 

N.K.S. ga ut sist sommer. Det rare 

– boka om jenter og seksualitet 

gjennom 100 år er en bok for alle 

som er eller har vært jenter. 

– Mitt håp er et boka vil vekke 

gjenkjennelse hos jenter som har 

levd en stund, og at den for yngre 

jenter vil vise at tenårene har en 

historie, skriver forfatter Kari Telste 

i forordet til boka. 

Pris hvis du kjøper den gjennom 

N.K.S. er kr 249,- 

Alle varene i nettbutikken kan også bestilles på tel 24 11 56 20 eller e-post: post@sanitetskvinnene.no 

Ny leder i Norsk Osteoporoseforening 

Ingjerd Mestad er utnevnt til ny leder i 

Norsk Osteoporoseforening. 

Mestad er avdelingssykepleier på geriatrisk 

poliklinikk ved Stavanger universitetssjukehus. 

Hun leder et tverrfaglig 

osteoporoseteam, og hun var med på å 

starte osteoporoseskole ved lærings- og 

mestringssenteret på sjukehuset. 

Tidligere leder Bjørg Brinchmann takket 

av som leder av NOF på siste rådsmøte. 


På slottsball 

Overhodene møttes 

i et fast håndtrykk 

på slottsball før jul. 

I tillegg til at organisasjonsleder 

Sølvi 

Lundgaard ble invitert 

som leder av 

Norges største kvinneorganisasjon, 

var 

fylkesleder i N.K.S. 

Nord-Trøndelag 

Anne P. Husby invitert 

av fylkesmannen 

i Nord- Trøndelag. 

Innbetalingsgiro I 1906 var kontingenten noen steder 2 kroner. En gjen- 

«Vi er ikke medlemmer i Norske Kvinners 

sanitetsforening fordi det er billig!» 

Dette er et sitat fra debatten om kontingent 

på Landsmøtet i Bergen. Det ble diskutert hva 

organisasjonen trenger for å holde aktivitetsnivået 

oppe. 

Rettelse 

I forrige nummer av Fredrikke skrev vi at Oslo 

sanitetsforening sponset draktene til jentefotballaget 

på Korsvoll. Det stemmer ikke. Det 

er N.K.S. Oslo som sponser draktene. En kort 

begrepsavklaring: Oslo sanitetsforening er 

en lokalforening i Oslo. N.K.S. Oslo er fylket 

(tidligere kretsen), nivået over lokalforeningen 

– akkurat som N.K.S. Hedmark og N.K.S. 

Finnmark. Lett å blande når det gjelder Oslo. 

Julekrusrettelse 

Annonsen for julekrus i forrige Fredrikke viste 

merkelige tegn. Det beklager vi. Julekruset 

koster kr 250,-. 


nomsnittlig årsinntekt for en hel familie den gang var 

1000 kroner. Gjør vi det om til dagens pengeverdi, 

skulle kontingenten nå vært 600 kroner. Vi betaler 

omtrent halvparten. 

Bak på dette bladet er det festet en giro. Det er 

innbetalingsblanketten for medlemskontingenten. 

Vi gratulerer... 

50 år 

år 

75 år 

Bevergrenda sanitetsforening Buskerud 15.02 

75 år 

Sørvær sanitetsforening Nordland 22.02 

Skåtøy sanitetsforening Telemark 5.03 

Øvre Melhus sanitetsforening Sør-Trøndelag 16.03 

Åsgårdstrand sanitetsforening Vestfold 18.03 

Utskarpen sanitetsforening Nordland 29.03 

90 år 

Lundenes sanitetsforening Troms 24.03 

90 år 

Ronglan sanitetsforening Nord-Trøndelag 23.03 

100 år 

år 

Vartdal sanitetsforening Møre og Romsdal 26.03

Fullt hus på mannekengoppvisning 

Sanitetsforeningene i Østre Gaulsdal 

arrangerte mannekengoppvisning 6. 

november og drog fullt hus rundt «catwalken». 

Seks personer skulle «bli ny» 

og det ble vist før-bilder på skjermen 

samtidig som de viste sin nye look på 

Catwalken. – Enten de var gartnere, 

vaktmestere eller kontordamer til daglig, 

de lokale modellene kunne når som 

helst vandret ut på de internasjonale 

motemesser – med sikre skritt og profesjonell 

mine. Variasjonen og utvalg 

i klesplagg skulle tilsi at det slett ikke 

er nødvendig å dra ut av Gausdal for 

å fornye vintergarderoben. Det var vel 

også noe av hensikten med moteshowet. 

Aller størst oppmerksomhet fikk nok 

Pernille Skurdal fra Gudbrands Døtre 

med sine modeller som viste festantrekk 

i ulike varianter. Alt inspirert av dølatradisjon 

og farger i samme stil, skriver 

Olav Iverslien i lokalavisa Gausdøl’n. 

Studietur til konsentrasjonsleire 

I tillegg til besøk i 

konsentrasjonsleire, 

ble det også tid til 

kultur. Bildet av deltakerne 

er fra Saltgruvene 

i Wieliczka i 

Polen. 

48 sanitetsmedlemmer ble med på turen våren 2005 da 

Hovedstyrets beredskapskomité inviterte til studietur til 

konsentrasjonsleire i Polen, Tsjekkia og Tyskland. Med 

var reiseleder og guide Petter Sanderberg og tidsvitne 

Tollef Larsson. – Sanderberg var en formidabel reisele- 

Foto: Olav Iverslien 

der og Larsson hadde, i tillegg til at han kunne fortelle 

om livet i konsentrasjonsleirene, unik kunnskap om 

steder vi passerte, skriver fagkonsulent i N.K.S. Jorunn 

Sjølie, som var koordinator og hadde lagt opp turen i 

samarbeid med Aktive Fredsreiser. 

O m s o r g i p r a k s i s 

Takk for alle fine bidrag. Innlegg som er kommet til redaksjonen før jul er vurdert brukt i dette bladet. 


Skolefrokost i Halsa 

Skolefrokost for 220 

Her er et bilde av første-, andre-, og 

tredjeklassingene på Solberg skole som 

fikk frokost av Solbergelven sanitetsforening 

i oktober. 

Skaffet byen et sykehus 

Fra overleveringen av maleriet. F.v. Lovise Johnsen, Brita Hveding i Narvik sanitetsforening 

og sykehusdirektør Bjørn Bremer. 


– 700 brødskiver smurte sanitetskvinnene i Halsa på Nordmøre til elevene 

på Blekken barneskule og Halsa barne- og ungdomsskule. 

Damer fra Blekken sanitetsforening møtte opp på Blekken barneskule, 

mens kvinner fra både Vullumstranda, Reiten og Skålvikfjorden sanitetsforening 

troppet opp på Halsa skule for å lage lunsj til elevene. På Blekken 

barneskole var det stående buffet og maten falt i smak, for elevene spiste 

seg både mette og mer til. – I år har jeg spist 9 brødskiver. I fjor spiste jeg 

bare 7 da…, var det en stolt gutt som sa. 24 brett og over 700 påsmurte 

brødskiver fikk de 80 elevene Halsa barne- og ungdomsskule servert. Det 

var brødskiver med hamburgerrygg og tomat, egg og tomat, kvitost og 

brunost. Til dessert og knask fikk elevene gulrøtter og kålrabi. 

Flere av elvene lurte på når sanitetskvinnene skulle komme igjen neste 

gang. – Neste uke? spurte en håpefull elev…, skriver Irene Røe Vaagan. 

Margit Røe smurte brødskiver til den store gullmedaljen. Hele 700 brødskiver ble det smurt under 

skolefrokosten. 


– I oktober fylte Narvik sykehus 

100 år, og i den anledning var 

Narvik sanitetsforening sentral. 

Vår forening ble stiftet i 1904 

med det formål «at skaffe byen et 

sygehus». Året etter, i 1905, var 

sykehuset i drift i leide lokaler i 

den såkalte Regine Jensen-gården. 

Så hvis noen kan kalle seg 

«jordmor» for et sykehus, må 

det være Narvik sanitetsforening. 

Foreningen sto for drift av sykehuset 

i 20 år inntil kommunen 

overtok i 1925. Vår gave til sykehuset 

i anledning jubileet var et 

maleri fra den gaten hvor sykehuset 

holdt til de første årene. Vi 

hadde gitt oppdraget til en lokal 

kunstner, Vera Steine. Maleriet 

har nå fått en sentral plass på 

sykehuset, skriver leder i Narvik 

sanitetsforening Brita Hveding. 

Digitale bilder må være i så høy oppløsning som mulig. Hvis ikke blir de bittesmå på trykk.



Takk for alle bidrag. Innlegg som er kommmet til redaksjonen før jul er vurdert brukt i dette bladet. 

Vennesla sanitetsforening 

feiret 100-års jubileum 

5. november ved 

å utgi et jubileumsskrift. 

100-årsdagen ble 

feiret i Venneslastua med 

gjester. Ordfører Torhild Bransdal var invitert 

sammen med representanter fra flere av bygdas 

lag og foreninger. Naboforeningene i Kristiansand 

og Øvrebø var også representert. Foreningens 

leder gjennom flere perioder, Helga Lie, ble 

utnevnt til æresmedlem. 

Sørgårdene 90 år 

Vennesla 100 år 

– Sørgårdene sanitetsforening 

ved Harstad 

feiret 90-årsjubileum 

21. oktober hvor fylkesleder 

Hildgunn 

Hammer og jeg var invitert. 

Foreningen har 

10 medlemmer. 10 

veldig kreative 

damer. De 

hadde laget 

en sketsj 

som viste oss 

et møte for 90 

år siden og en 

sketsj som viste 

hvordan møtene 

deres foregår i dag. 

Medlemmene kommer 

hastende fra kjøring av 

unger eller jobb eller hva 

det nå måtte være. Sørgårdene 

sanitetsforening 

har siden 1999 arbeidet 

med 4 tepper i japansk 

lappeteknikk. De 4 teppene ble for første gang vist 

fram på jubileumsmarkeringen. Dagen etter skulle 

de vises hos Breistrand kunstforening. Sørgårdene 

sanitetsforening er også så heldig å ha ei lokal Mossa 

(bildet). Sanitetskvinne i Sørgården jobber jevnt og 

trutt for bygda si. Juleverksted for ungene, deltakelse 

ved skidager, skolefrokost og jeg vet ikke hva, 

skriver inforkontakt i Troms Turi Bruun. 

Da Singsås sanitetsforening feiret 100-årsjubileet 

sitt sist sommer fikk de Per Ingmar 

Kosberg til å skrive jubileumsbok. 

Om jubileumsboka står det: «Boka gir 

et interessant blikk inn i tider som var og 

er ei verdifull utfylling av bygdehistorien. Den forteller 

om foreninga og arbeidslaga, og også om enkeltpersoner, 

både om dem som gav og om noen av dem som 

fikk hjelp.» – Boka er vi veldig stolte av, skriver styremedlem 

i Singsås sanitetsforening Bjørg Ellen Buseth 

og legger ved bilde av de medlemmene over 90 år som 

var med på jubileet. Det er f.v. Klara Talsnes, Marie 

Dahl, Kirsti Forseth og Anne Grytdal. 

Holstad 50 år 

Holstad sanitetsforenings 

første leder 

Olga Pedersen ble 

hedret og overrakt 

et smykke 

av dagens 

leder Bjørg 

Singsås 100 år 

Holstad sanitetsforening feiret sin 50-årsdag med medlemmer 

og gjester, gratulasjoner og taler på grendehuset 

i gamle Holstad skole 20. oktober. Leder i foreningen 

fortalte om foreningens arbeid, og en av medlemmene 

hadde skrevet sang, som vi gjengir et vers av her. 

For sanitetens kvinner har ideer, med felles løft kan de få mangt i stand. 

Som mange sykehus og helseheimer rundt omkring i hele Norges land. 

Og i vårt nærmiljø så var vi med på å få i stand et prektig bygg på Ski. 

Vi tenker alle da på Finstadtunet som også vi har lagt no’n kroner i.

Foto: Inger Marie Krog 

Korridordronning til alle 8. klassinger 

Namsos og Klinga sanitetsforeninger overrakte 

bøker om Fredrikke Marie Qvam til 8. klassingene 

i kommunen. Bøkene var en gave fra 

N.K.S. Nord-Trøndelag som en markering av 

100-årsjubileet for unionsoppløsingen. De to 

foreningene inviterte ungdommene til å skrive 

en beretning om Fredrikke Marie og saniteten 

med frist 20. april. Premieutdelingen vil 

bli foretatt under fylkesårsmøtet, skriver Petra 

Fuglår. (Og vi lurer på om kanskje vinnerhistorien 

kan være noe for Fredrikkes lesere. Red. 

anm.) 

Hundreårsmarsj 

100-åring 

– Sender eit bilde av 

Mina Steinsta som 

feira 100-årsdag i juli. 

Hun er grendakona og 

mangeårig medlem av 

Fykse sanitetslag, skriver 

Hanne Steinsta. 


Melleby og Rødenes sanitetsforeninger arrangerte 

14. august en felles «hundreårsmarsj» i forbindelse 

med 1905-2005-markeringen. Ca 60 deltakere gikk 

i hyggelig terreng i skogen, hvor det var lagt inn 

poster med spørsmål om unionsoppløsningen m.m. 

I tillegg var det salg av pølser, kaffe og vafler. Alle 

deltakere fikk utdelt «100-årsmerket» for innsatsen, 

og det var premieutdeling til slutt for de beste i 

kultur-sti-konkurransen, skriver sekretær i Rødenes 

sanitetsforening Inger Marie Krog. 

Marsjen startet ved Myrås i Hærland som var et flott utgangspunkt 

for arrangementet med idrettslagets klubblokale som base for både 

start og salg. 

æresmedlemmer... 

... i Viker 

– Astrid Smerud 

er nytt 

æresmedlem i 

Viker sanitetsforening. 

Leder 

Ragnhild Viker, 

nestleder Inger 

Lise Ringerud, 

Else Krokvik og 

Lovise Elsrud besøkte Astrid på hennes 

80-årsdag og overrakte henne 

diplom, flagg, blomster og kransekake 

for hennes medlemskap 

gjennom 50 år, og for hennes 

særdeles aktive arbeid for sanitetsforeningen, 

skriver sekretær Lovise 

Elsrud i Viker sanitetsforening. 

... i Solbergelven 

Her er tre nye æresmedlemmer i Solbergelven 

sanitetsforening. F.v. Liv Sørensen, 

Synnøve Jensen og Marit Norbom. 

Marie Louise Jørgensen var ikke til stede 

da bildet ble tatt. 


Husk at avisutklipp ikke kan brukes. Be journalisten/avisa sende bilde på e-post. De vil selvsagt bli kreditert.

Til deg som ennå ikke er medlem: 

Ønsker du å støtte vårt arbeid? 

N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon med rundt 95 000 medlemmer over hele 

landet. I løpet av de siste 110 år har vi startet opp helsestasjoner, utdannet sykepleiere, 

opprettet revmatismesykehus, omsorgsberedskapsgrupper, sykehjem, barnehager, 

arrangert Jentekonferanse, Gullriset og finansiert en rekke forskningsprosjekter. 

Omsorg der du bor 

N.K.S. gir omsorg der du bor. Vi har rundt 1600 lokalforeninger som setter i gang tiltak 

under mottoet «Omsorg i Nærmiljøet». Lokalforeningene har kunnskap om lokalmiljøet, 

og setter inn en innsats der de ser det trengs. 

For fortsatt å være betydningsfulle i helse-Norge, trenger vi din hjelp. Ta oppfordringen 

og fyll ut skjemaet nedenfor for å melde deg inn i N.K.S. 

JA, jeg ønsker å bli medlem i N.K.S. 

Dette koster kr 325,- pr år, jeg kan delta på kurs og seminarer i regi av N.K.S., stemme og 

stille til valg og motta medlemsbladet «Fredrikke» fem ganger i året. 

JA, jeg ønsker å bli støttemedlem i N.K.S. 

Dette koster kr 225,- pr år, og jeg mottar medlemsbladet 

«Fredrikke» fem ganger i året. 

JA, jeg ønsker å gi en gave til N.K.S. 

Pålydende kr ____________ 

Jeg ønsker å motta giro En gang Månedlig Hvert halvår Årlig 

Navn: _________________________________ Telefonnr.: _____________________ 

Adresse: ______________________________________________________________ 

Fødselsdato: ___________________________________________________________ 

Personnummer ved skattefradrag: __________________________________________ 

Underskrift: ___________________________________________________________ 

Husk at du får skattefradrag på inntil kr 12 000 pr år for gaver til frivillige organisasjoner. 

Ønsker du skattefradrag må du oppgi personnummer. 

Alle foto: Annelise Jackbo 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Svarsending 2279 

0091 Oslo

Fastelavnsriset 60 år 

I år er det 60 år siden sanitetskvinnene begynte å selge fastelavnsris. N.K.S. 

tok opp tradisjonen med fastelavnsris i 1946, og salget har etter hvert blitt 

lokalforeningenes største inntektskilde. Rundt 260 000 ris selges på landsbasis. 

Informasjonskontakt i N.K.S. 

Troms Turi Bruun sanker ris en 

kald januardag. 

«Det fine ved riset er dens brogede pynt 

– på toppen av hver gren er det anbrakt 

en bukett fjær i alle regnbuens farger. Det 

er hønsefjær som gjennom en kjemisk 

forvandling i et fargeri nå minner mer om 

kolibriens henrivende ynde enn en alminnelig 

norsk tuppe..» 

Gullriset – en ny tradisjon 

I år er det tredje gang vi pynter et gullris og 

kårer Norges mest familievennlige arbeidsplass i 

forbindelse med fastelavn. Gullriset og kåringen 

skal sette søkelys på arbeidende småbarnsforeldres 

situasjon. Mange arbeidsgivere har varierende 

grad av forståelse for f.eks. stengte barnehager 

og syke barn. Gullriset hedrer arbeidsgivere 

som viser fleksibilitet og kreativitet i møtet 

N.K.S. 110 år 

2006 

Slik var beskrivelsen av Oslo sanitetsforenings 

første fastelavnsris i Folkehelsen i 

1946. (Folkehelsen er det gamle navnet på 

medlemsbladet Fredrikke). 

Skikken med fastelavnsris kom fra Sverige, 

der «myrorna» hadde solgt ris pyntet med 

reklamesedler og papir i over femti år. 

Hedensk og katolsk 

Å pynte bjørkeris med fjær har hedensk 

opprinnelse. Man trodde at bjørkeris som 

ennå ikke hadde fått blader, kunne vekke 

til live fruktbarheten hos kvinner, dyr og 

på markene. 

Ellers har fastelavnsfeiringen røtter i middelalderen. 

I den katolske tro markerte 

fastelavn inngangen til den 40 dager lange 

fasten fram mot påske. Ordet fastelavn 

stammer fra det tyske ordet «Faste Abend» 

og betyr kvelden før fasten. Fastelavnssøndag 

ble også kalt fleskesøndag, for da 

kunne man unne seg god og feit mat før 

fasten begynte. Våre fastelavnsboller henger 

sammen med denne gamle skikken. 

Men den mest synlige og kanskje mest 

kjente skikken er nå fastelavnsriset, da. 

med ansatte som har barn, arbeidsgivere som 

viser omsorg i praksis. En person med full jobb, 

tilbringer nesten halvparten av sin våkne tid på 

jobb. Derfor er arbeidsmiljø og praktisk tilrettelegging 

forebyggende helsearbeid. 

AFJ-forlaget (som gir ut KK) og produksjonsbedriften 

Ullkorga har mottatt gullriset. Hvem som 

får årets Gullris, blir kunngjort rundt fastelavn.

fredrikke 01 06 - Norske Kvinners Sanitetsforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?