Ordfører - Seniorsaken

Februar 2005 

Odd Grann i krigshumør: 

Gått ut 

på dato? 

Ordfører 

PÅ PINEBENKEN 

SIDE 8 

Nektet 

omsorgslønn 

SIDE 16

I Verdens Gang for søndag 30. Januar står det på 

side 13 en artikkel "Kan gi eldre medisin-nekt". Den 

handler om faren for at Norge kan bli rammet av en 

ekstrem epidemi, en fugleinfluensa fra Asia. Den 

kan ramme 60 prosent av folket og skrekkscenariet 

er at 50 prosent av dem kan dø. Man kan vaksineres 

mot denne pandemien for å hindre at opp mot 

1,3 millioner nordmenn dør, sier VG. Da kan det bli 

mangel på vaksine og det reiser spørsmålet om 

hvem som skal prioriteres. Spørsmålet rettes til 

seniorforsker Erik Nord ved Folkehelsa. Han referer 

til helseøkonom Alan Williams som setter 70 år som 

grense. Folk over 70 år har fått sin rettferdige del av 

leveår og kan således ikke påberope seg den 

samme rett til behandling som yngre. 

Seniorsaken Norge har fått mange reaksjoner fra 

medlemmer på disse uttalelsene, enkelte har opplevd 

VGs skriverier som ren turtur – en fradømmelse 

av livets rett. Selv er jeg ikke så forbauset over VGs 

oppslag. Tabloidjournalistikk består som kjent i å 

sette folks følelser i sving. Å fradømme mennesker 

livet, gir garantert reaksjoner med tilhørende økt 

løssalg. Vedkommende journalist har forstått ansettelseskontrakten. 

35 dager etter sunamien trenges 

det noe med virkelig trøkk. Kan man ikke skrive om 

mulighet for at Norge treffes av en kjempemeteor, 

at terrorister truer med å drepe alle nordmenn eller 

at den tredje verdenskrig bryter ut, så prøves det 

med oppslag om den nye svartedauden. 

Medlemsblad for Seniorsaken Norge 

SENIOR - medlemsblad for Seniorsaken Norge 

Konstituert redaktør: Dag Bredal 

Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning 

Larsen, John Sverre Svendsen, Dag Bredal, 

Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen 

Trykk: Merkur-Trykk, Oslo 

Adresse: Seniorsaken Norge, 

Postboks 1409 Vika, 0115 Oslo 

Tlf. 22 83 60 22 

E-post: info@seniorsaken.no 

Forsidebilder: Steinar Eggen og 

Tore Henning Larsen 

Løssalg på 

liv og død! 

Styreleder Jan G. Haanæs 

Uansvarlig journalistikk er vi vant til, men må vi også finne oss i 

uansvarlige forskere? 

3 

Selvsagt er hele historien hypotetisk. Sannsynligheten 

for at det skal bryte ut en epidemi av slike 

katastrofale følger for hele den menneskelige 

sivilisasjon er heldigvis forsvinnende liten. Det 

samme er muligheten for at Folkehelsa skal måtte 

gå dr. Mengeles ærende og dele befolkningen inn i 

de som skal dø og de som skal få leve. Poenget 

med hele artikkelen er som sagt løssalg på liv og 

død. 

Jeg har langt større problem med at en seniorforsker 

finner ut at han skal løpe løssalgsavisenes 

ærende og avgi en uttalelse som han med litt 

anstendighet ville forstått at mange måtte oppfatte 

som støtende. Selv har jeg alltid ment at tull er en 

ting og forskning noe annet. Nå innser jeg at jeg har 

tatt feil. Noe må være galt når forskerne tror de må 

delta som vettløse klovner i tabloidpressen. Det 

Erik Nord har gjort er å låne legitimitet til et oppslag 

som i virkeligheten er dypt uetisk. At 

uttalelsene fra helseøkonom Alan Williams etter all 

sannsynlighet også er i strid med FNs Menneskerettighetskonvensjon 

artikkel 2, der det heter "Et 

hvert menneskes rett til livet skal beskyttes med 

lov", tar jeg til etterretning. 

Ingen ting av dette forhindrer at – hvis det verste 

skulle skje – mange seniorer uten å nøle ville 

handlet som en god kaptein når skipet går ned: 

"Kvinner og barn går først i livbåtene!" 

Februar 2005

SENIOR 

VERVING 

Tekst: Dag Bredal 

Dette er starten på en ny 

begynnelse. Dugnadsånden 

er tilbake i Seniorsaken 

Norge. Jakten på en generalsekretær 

har begynt. 

Rådsmøtet i Seniorsaken Norge mandag 

24. januar bekreftet at tiden er inne til å se 

fremover, alt som har gått galt er historie. 

Styret arbeider nå med å få ansatt en ny 

generalsekretær. Oppgaven for den nye 

generalsekretæren er å gjøre foreningen 

synlig i mediebildet og bygge opp en 

landsdekkende organisasjon. Veien fremover 

går gjennom opprettelse av lokalavdelinger 

og målet er kontakt med samtlige 

fylker før årsmøtet i mai. I tillegg skal 

Seniorsaken Norge i fremtiden drive medlemsverving 

i egen regi. 

Styreleder Jan G. Haanæs sa at alt for 

mye arbeid har gått med til indretjeneste, 

til å rydde opp i tidligere engasjementer. 

Mesteparten av dette er nå tilbakelagt, og 

foreningen kan endelig begynne å se fremover. 

Regnskapene for 2004 er gjort opp 

med et overskudd på ca. kroner 1. 400 000, 

VI ER MANGE 

det betyr at foreningen har positiv egenkapital 

selv etter at underskuddet fra 2002 

og 2003 er dekket inn. Foreningens hovedmål 

står like fast som tidligere: Det er å 

sikre alle grupper i samfunnet retten til et 

verdig liv. 

På tide med revolt 

Seniorsaken Norge er en organisasjon for 

deg som er lei av eldrefiendtlige holdninger, 

aldersdiskriminering og uverdige forhold i 

helse- og omsorgssektoren. Det er en 

sammenslutning av mennesker som har 

besluttet seg til å gjøre Norge til et bedre 

land å bli gammel i. 

Trekk i samfunnsutviklingen tyder på at 

eldre i økende grad blir sett på som en 

gruppe med lav status. Samfunnsutviklingen 

har fremelsket det ungdommelige 

of heftige på bekostning av det modne, 

erfarne og reflekterte. Høy alder er blitt en 

kategori som assosieres med negative 

felles trekk og karakteristika. 

Med den kraftige økningen vi får i unge 

eldre og eldre, og behovet samfunnet har 

for arbeidskraft og kompetanse, må det 

omfattende holdningsendringer til i synet 

på alder og arbeid. Det hjelper ikke bare 

med nye lover og forordninger. Det er 

avgjørende at arbeidslivet kan og vil oppfatte 

eldre arbeidstagere slik politikerne 

ønsker: Folk over 60 har også noe å tilføre 

arbeidslivet, som erfaring, stabilitet, 

bransjekunnskap, omstillingsvillighet og 

nettverk. Alderdommens fortrinn er at man 

ikke lar seg lure så lett, og kan gjennomskue 

det som presenteres som nyheter, 

men bare er den samme gamle skitten. 

I 2001 gjorde de eldre revolt. Rolv 

Wesenlund stilte seg i spissen for et opprør 

som både var etterlengtet og nødvendig. 

Ingen talte de eldres sak, eldrepolitikk 

var blitt talemåter og alderdom et problemområde. 

Åpen eldrefiendtlighet var blitt 

sosialt akseptabelt. 

Oppslutningen ble formidabel, på få år 

har Seniorsaken Norge vokst frem som en 

stor, upolitisk interesseorganisasjon for 

mennesker over 50 år. 

Målet for Seniorsaken Norge er å gjøre 

eldre synlige i næringsliv, politikk og 

kultur, være med på å definere standarden 

på de tjenester som det offentlige bør og 

skal yte en aldrende befolkning - og sørge 

for at løftene holdes. 

Retten til omsorg 

Retten til omsorg er ikke selvsagt i dagens 

velferds-Norge. Seniorsaken Norge 

arbeider for at alle skal ha rett til å oppleve 

respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold 

til det offentlige tjenestetilbudet.

- VI VIL HA INNFLYTELSE 

Dine medlemsfordeler 

Det betyr blant annet at alle skal ha 

rett til selvstendighet og styring av sitt 

eget liv, rett til å få dekket fysiologiske 

behov som tilstrekkelig mat og drikke, 

variert og helsefremmende kosthold og 

rimelig valgfrihet i forhold til mat. At alle 

skal ha rett til samvær, sosial kontakt, fellesskap 

og aktivitet. At alle skal ha rett til 

å følge en normal livs- og døgnrytme, til å 

unngå uønsket og unødvendig sengeopphold 

og ha mulighet for ro og skjermet 

privatliv. At alle skal ha rett til en verdig 

livsavslutning i trygge og gode omgivelser. 

At alle skal ha rett til å få ivaretatt personlig 

hygiene og naturlige funksjoner, nødvendige 

medisinske undersøkelse og 

behandling, rehabilitering, pleie og omsorg 

tilpasset den enkelts tilstand. At alle skal 

ha rett til nødvendig tannbehandling og 

munnhygiene. At det skal tilrettelegges 

særlige tilbud for personer med demens 

og andre som selv har vanskelig for å 

formulere sine behov. At det skal tilbys 

tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og 

ro til å spise. At det skal gis tilpasset hjelp 

ved av- og påkledning. At alle skal få tilbud 

om eget rom ved langtidsopphold. At 

alle skal få tilbud om varierte og tilpassede 

aktiviteter. 

Vårt manifest 

• Vi vil arbeide for at ingen skal oppleve at 

alder virker nedverdigende. Vi vil ha en 

seniorpolitikk som ikke tillater utstøting 

og usynliggjøring av eldre arbeidstakere. 

• Vi vil arbeide for fleksible pensjonsbestemmelser 

og for et arbeidsmiljø der 

det er plass til både yngre og eldre. 

• Vi skal kjempe for å sikre de svakeste 

blant oss en verdig alderdom. 

• Vi skal være vaktbikkjer i samfunnsdebatten 

og talerør for medlemmene 

overfor offentlige organer. 

• Vi skal yte våre medlemmer råd i viktige 

spørsmål, som jus, helse, og velferd. Vi 

vil ha trivsel, livsglede, rett til intellektuell 

stimulans og personlig utvikling – i 

alle aldre! 

Seniorsaken Norge 

– en interesseorganisasjon 

for voksne mennesker! 


• Seniorsaken Norge forsvarer dine interesser. 

Som medlem i Seniorsaken Norge 

har du følgende fordeler: 

• Du er ikke alene. Bak deg står en slagkraftig 

interesseorganisasjon som taler 

din sak på overfor politikere, myndigheter 

og næringsliv. 

• Du får en mulighet til å legge frem saker 

for Seniorsaken Norges sekretariat. 

KUNNGJØRING: 

ÅRSMØTE 2005 

I henhold til Seniorsaken Norges vedtekter kunngjøres 

herved foreningens årsmøte, 

som vil finne sted i Stortingsgaten 28 i Oslo (Odd 

Fellows lokaler) 

Mandag 30. mai 2005 kl. 18.00 

Til behandling foreligger: 

1. Styrets årsberetning for det foregående kalenderår. 

2. Stadfestelse av regnskap og statsautorisert revisors beretning for det 

foregående kalenderår. 

3. Rapport fra kontrollkomiteen. 

4. Arbeidsprogram og budsjett for neste kalenderår, herunder fastsettelse av 

årskontingent 

5. Innsendte og styrets egne saker 

6. Valg – Ved valget i 2004 ble alle valgt for 2 år. Årsmøtet i 2005 vil foreta 

suppleringsvalg for utgåtte styremedlemmer 

Påmelding: 

• Du kan også be Seniorsaken Norges råd om 

uttalelser i vanskelige saker som angår juss, 

helse og omsorg, 

• Du mottar et eget tidsskrift seks ganger i året, 

fullt av nyheter om Seniorsaken Norges aktiviteter, 

debatt og nyttig informasjon. 

• Du vil få mulighet for å delta i interessante 

aktiviteter i din egen lokalforening. 

• Du får tilgang på økonomiske fordeler knyttet 

til vårt samarbeid med stadig flere firmaer 

som tilbyr produkter og tjenester til gunstig 

medlemspris. 

Årsmøtet består av styrets og rådets medlemmer og representanter 

for lokalforeninger. 

Enkeltmedlemmer kan møte med talerett, men stemmerett kreves 

at man er valgt 

som delegat fra en lokalforening. 

Frist for påmelding: 30. april 2005. Frist for innsending 

av saker: 30. mars 2005 

Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Tlf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Medl. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

✁ 

Slutt på telefonverving 

- Stor vervekampanje! 

Seniorsaken Norge har stanset telefonsalget gjennom LottCon 

Medlemsservice A/S fra 1. januar 2005. Pressens fokusering 

på avtalen har vært meget kostbar for Seniorsaken Norge, 

negativ omtale har ført til mange utmeldelser. 

Styreleder Jan G. Haanæs bekrefter at ordningen 

med telefonsalg har ført til mye kritikk 

fra medlemmene. Medlemsverving 

skal nå skje i foreningens egen regi. 

Avtalen med LottCon var riktig da den ble 

inngått, uten aktivt telefonsalg ville ikke 

Seniorsaken Norge fått så mange medlemmer 

på så kort tid. Nå er imidlertid tiden 

inne til å overta medlemsvervingen selv, 

sier Jan G. Haanæs. 

Den gjenstående del av avtalen med 

LottCon dreier seg om fornyelse, purring og 

føring av medlemsregister. Dette er ikke 

noen spesielt dyr avtale. Avtalen med 

LottCon er heller ikke til hinder for at foreningen 

oppretter et eget medlemsregister 

og medlemsservice dersom det viser seg 

mer tjenlig. 

Utfordringen går nå til deg. Hvis du vil at 

Seniorsaken Norge skal vokse seg stor og 

mektig og virkelig få innflytelse er vi 

avhengig av å få flere medlemmer. Derfor 

innbyr vi til en stor vervekonkurranse. De 

som verver flest vil være med i en trekning 

av flotte premier. Hvor flotte 

premier, avhenger av hvor mange 

nye medlemmer som verves og 

kontingenten som kommer inn. 

Vervepremiene kan dermed 

dreie seg om alt fra en tur 

verden rundt til en enveisbillett 

med Nesoddbåten. Jo flere som 

verves, jo lengre blir turen 

Meld deg inn 

i dag! 

Ring telefon 

22 83 60 22 

• Vi arbeider for en seniorvennlig 

politikk 

• Vi beskytter deg mot aldersdiskriminering 

• Vi tilbyr medlemsfordeler og 

rådgivning 

• Vi vil at Norge skal bli et bedre 

land å bli gammel i! 

VERVEKUPONG 

Ja, jeg melder meg inn! Enkeltmedlemskap: 290,- Familiemedlemskap: 360,- 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Vervet av: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 


6 

Seniorsaken Norge 

Postboks 1409 Vika 

0115 Oslo 

Frimerke 

Februar Telefon: 2005 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Medlemsblad for Seniorsaken Norge

NORSK ELDREBØLGE 

RULLER VIDERE 

Av Rolv Wesenlund 

Det har vel gått med Seniorsaken omtrent som vi som startet organisasjonen hadde forventet. 

Det var ytterst lite velkomment i media på norsk at noen begynte å røre ved den 

stadig økende diskrimineringen av landets stadig økende aldersgruppe vi over 60 eller 50. 

Her må vi ikke glemme at media stort sett hadde forberedt seg på å tekkes ungdommen. 

Opplagsøkningen skulle komme ved at man fikk flere unge lesere. Det er den 

satsningen vi nå kan skue i våre største aviser. De flommer over av stoff om mennesker 

vi eldre ikke er kjent med, av artister uten appell til oss og temaer vi ikke 

finner spesielt interessante. 


Nå er det vel også slik at det var 68-erne som hadde tatt mål av seg til 

å starte Den Store Eldrebølgen, men så skjedde det at initiativet 

kom fra et kull født midt på 30-tallet og under krigen, eller i 

de store etterkrigskullene. Bare det gikk nok rett på nervene 

til enkelte kommentatorer som ikke var forberedt på 

at initiativet til et forsinket ungdomsopprør var fratatt 

dem. Enda mindre var de forberedt på en bevegelse som i 

løpet av kort tid hadde fått 50 000 medlemmer. Dette forklarer 

negativiteten i media. 

Allerede på pressekonferansen da vi annonserte starten på 

Seniorsaken kom det spørsmål om medlemsvervingen og 

avtalen med LottCon Medlemsservice – avtalen som skaffet 

oss titusener av medlemmer på få uker. Jeg husker jeg 

besvarte spørsmålet med et motspørsmål: "Jo, det er 

betydelige omkostninger knyttet til hurtig medlemsverving 

pr. telefon, men så vidt jeg vet har også 

Dagbladet store utgifter til markedsføring. Hva koster 

Dagbladets markedsføring totalt per. år?" Se, det 

ville ikke medarbeideren oppgi. 

Jo, det ble dyrt for oss som ny forening, men markedsføring av et nytt produkt er alltid en 

tung omkostning, enten det handler om telefonverving eller reklameplass i TV eller avis. 

Resten var vår egen feil. Vi som hadde tatt initiativet spurte oss selv: Når kommer tilbakeslaget? 

Jo, også det kom som forventet. For det er ikke annet å vente enn at uro og noe 

uenighet også skulle ramme Seniorsaken Norge – en organisasjon som hadde samlet så 

mange seniorer med vidt forskjellig syn på mål og midler. For noen ble ikke Seniorsaken 

Norge akkurat det som var forventet og ønsket. Det kan vi bare beklage. Det meste på 

norsk deler seg i trosmenigheter. De rikspolitiske meningsnyansene er så forskjellige og 

splittende i Norge at det skulle bare mangle om ikke også vi skulle komme i befatning 

med dem. Men dette ømme punktet var forutsett. Det var gruet for, men da det ble synlig 

og høring, var det nesten som en lettelse. 

Den verste stormen med motvind og orkan i kastene ser ut til å ha løyet nå. Kan vi ikke 

igjen samle oss om mål og mening for Seniorsaken Norge? Rekk opp hånden de som ikke 

blir med på en Seniorsak som favner bredt! Det er bare én Seniorsaken Norge. Derfor får vi 

roe ned våre forskjelligheter og samle oss om det vesentlig. Seniorsaken Norge er viktig 

og nødvendig hvis vi skal sikre innflytelse og rettferdige kår til en stor og voksende 

gruppe mennesker. Lykke til med den nye vervingsaksjonen! 

7 

SENIORENE OG 

STORTINGSVALGET 

Av Liv Clemens 

Seniorsaken Norge har hatt møter med 

fire av landets mest sentrale politikere, 

Kristin Halvorsen, Åslaug Haga, Erna 

Solberg og Carl I. Hagen. Målsettingen 

var å oppnå kontakt og diskutere 

seniorenes stilling i samfunnet. Fra 

Seniorsaken Norge møtte Odd Grann, 

Bjørn Barth og Liv Clemens. 

Oppnådde vi noe? Vi fikk veldig fin 

kontakt med alle lederne. Dessverre 

var vi noe sent ute med budskapet 

vårt, at det er for dårlig representasjon 

av seniorer blant stortingsrepresentantene. 

Men Carl I.Hagen kunne 

meget stolt fortelle at han hadde fått et 

enstemmig Storting til å vedta at det 

skal utarbeides en Eldremelding som 

antagelig vil bli behandlet høsten 

2006. 

Derimot fikk vi formidlet at vi har under 

oppbygging et landsomfattende nett av 

rapportører som skal registrere hvordan 

politikere rundt i landet forholder 

seg til senior-relaterte saker og at vi 

ikke aksepterer at eldre nedprioriteres 

eller neglisjeres! 

Til de av våre medlemmer som vil være 

rapportører, dvs. å følge med hva 

politikere der du bor sier om saker som 

er av interesse for seniorer, meld fra til 

sekretariatet. Så skal dere få nærmere 

beskjed om hvordan oppgaven kan 

løses! 

Februar 2005

SENIOR JUSS 

Hvorfor lar SAS 

svenske piloter fly 

og ikke norske? 

I forbindelse med implementeringen 

av de felles europeiske flysertifikatbestemmelsene 

JAR-FCL 3060, ble 

den øvrealdersgrensen for ervervsmessig 

flysertifikat hevet fra 60 til 

65år. Endringene trådte i kraft 

7. januar 2001.Betingelsene er at 

flygerne tilfredsstiller de faglige og 

medisinske kravene som opprettholdes 

ved de halvårlige kontroller 

som alle flygere må gjennomføre. Kun 

tre land har reservert seg mot denne 

bestemmelsen, Frankrike og Italia, 

samt at Tsjekkia har en aldersgrense 

på 62 år. 

I Sverige ble lovgivningen forandret 

etter implementeringen av JAR-FCL 

3060. Dette medfører at pilotene i 

SAS Sverige kan utføre pilottjenester 

etter 60 år. Også flere andre norske 

og europeiske flyselskap tillater 

flygning etter 60 år. 

Den norske Arbeidsmiljølovens § 60 

nr 3 lyder: "Oppsigelse med fratreden 

før fylte 70 år som alene skyldes at 

arbeidstakeren har nådd pensjonsalder 

etter folketrygden, skal ikke 

anses å ha saklig grunn." Loven er 

ikke et absolutt hinder for at lavere 

aldersgrense kan avtales. Eksisterende 

juridisk teori synes å åpne for 

adgang til å praktisere en lavere 

aldersgrense under visse betingelser, 

som at ordningen er generell og 

konsekvent praktisert fra bedriftens 

side, at arbeidstakerne er gjort kjent 

med ordningen og at det foreligger en 

forsvarlig pensjonsordning. 

SAS Norge praktiserer fremdeles en 

aldersgrense på 60 år, mens svenske 

piloter skal ha fått tilbud om å fortsette 

etter fylte 60 år. Hvorfor skal det 

være forskjell mellom svenske og 

norske piloter innenfor samme selskap? 

Etter vår mening er det både 

forskjellsbehandling og aldersdiskriminering. 

UTGÅTT PÅ 

De er norske og de er flygere 

i SAS. De er født i fredsåret 

1945 og fyller 60 i unionsåret 

2005. De kunne fløyet til de 

fyller 65 dersom vi fortsatt 

hadde vært i union med 

Sverige, men i Norge er de 

utgått på dato og blir satt på 

bakken! 

Tekst og foto: Tore Henning Larsen 

Vi møter de 5 staute pilotene på Gardermoen 

en grytidlig morgen. I løpet av 

formiddagen vil de bokstavelig talt bli 

spredd for alle vinder. De tar av i sine 

respektive flymaskiner på vei til Budapest, 

Berlin, Praha og Brussel og melkeruta opp 

langs norskekysten. Alle er de furet, værbitt 

og har fløyet over landet utallige ganger. 

De har sett og opplevd det meste, og 

har en erfaring som yngre kolleger misunner 

dem. Derfor har vi passasjerer stor tillit 

til dem. De er flyveressene og ryggraden i 

norsk luftfart, men ifølge Scandinavian 

Airlines Norge er de utgått på dato. Det 

aksepterer de ikke, de både ønsker, kan, 

og vil fly. 

Felles europeisk flysertifikat 

I forbindelse med implementeringen av 

JAR.FCL 3060, det felles europeisk flysertifikatet, 

ble den øvre aldersgrensen for å 

inneha ervervsmessig flysertifikat hevet fra 

60 til 65 år. I Sverige ble lovgivningen forandret 

etter implementeringen, hvilket 

medfører at Svenske SAS piloter kan fortsette 

sitt arbeid etter 60 år. I Sverige er det 

dessuten ulovlig å si opp en arbeidstaker 

før 67 år. 

Beinharde medisinske og faglige 

tester 

Betingelsene for å kunne fly er at flygerne 

tilfredsstiller de faglige og medisinske 

kravene. Det innebærer halvårlige 

medisinske og faglige (simulator) tester 

som alle flygere må gjennomføre. 

Februar 2005 8 Medlemsblad for Seniorsaken Norge

DATO 

At våre gutter består legetestene er vi overbevist 

om. De ser ut som ”a million 

dollars”, og utfordrer hvemsomhelst til 

både halv- og helmaraton. 

Jus, politisk målsetting, og "17. mai taler" 

Advokat Merete Bårdsen er engasjert av 

pilotene. Advokat Lilly Marie Kongevold er 

nestleder i Seniorsaken og begge er sikre i 

sin sak. Dette er aldersdiskriminering! 

I Sverige har lovgiverne lagt forholdene til 

rette, i Norge er tiltak mot aldersdiskriminering, 

utstøting fra arbeidslivet, og et 

inkluderende arbeidsliv foreløpig på et 

"17. mai tale-stadium", til tross for den 

politiske målsettingen er at arbeidstakere 

skal stå lengre i jobb. I følge Pensjonskommisjonen 

må de det. 

Våre gutter vil stå i jobb, våre 

gutter ønsker å fortsette å fly. 

Seniorsaken og "halve Norge" 

vil at de skal fortsette å fly. 

Hva vil politikerne gjøre 

med det? 


Jon Hovring 

Fra venstre: Viggo Sivertsen, 

Åsmind Nordhagen, Sven 

Vidar Bottolvs, Tore Inge 

Erlandsen og Jon Hovring 

9 

Seniorer 

i mediebildet 

Gått ut på dato 

"Det er et paradoks at vi skal klare alt 

mellom 30-40 år, være på hell når vi 

fyller 45 år, og kanskje "parkert" når vi 

er 55pluss. Denne nedkortingen av 

arbeidsdyktig alder skjer i en tid der vi 

lever stadig lenger, har bedre helse, og 

aldri har vært så godt utdannet. EU har 

som politisk prosjekt å øke alderen i 

arbeidslivet. De har definert dets om 

svært viktig for å sikre konkurranseevnen. 

I Norge har Frp klart å få 

gjennomslag for en stortingsmelding 

om seniorpolitikk. Mitt håp er at dette 

blir en livsfaseutredning," 

(Anne-Grete Ellingsen, AgeLess as, 

partner i CNN Norge i Dagens 

Næringsliv.) 

Uten fremtid? 

"Gamle menn kan bli farlige, fordi de 

ikke har noen fremtid". 

(Tidligere markedsdirektør i Norges 

Gruppen, Steinar Kristiansen tar 

oppgjøret med Dagligvarebransjen. 

Sitert etter Aftenposten.) 

Uten tid til omsorg 

"Forskere mener tidspresset i hjemmehjelpen 

er alt for stort. Stadig flere 

ansatte og brukere av hjemmehjelpen 

klager på kvaliteten etter hvert som 

tjenesten effektiviseres. Nå støttes de 

av forskere". 

(Aftenposten.) 

Blideste jenta på sykehjemmet 

"Ingebjørg forteller at nå har hun vært 

på sykehjemmet i ett år. Så hun fikk bo 

hjemme på fjellro i Djupsjølia til hun 

var nesten 101 år. 

-Det vart før vanskelig å vårrå heme. 

Men her har je det godt, sier hun. 

Hun forteller at synet sviktet, og da hun 

besvimte på badet, kom hun på venteliste 

for plass på sykehjemmet." 

(Fjell-Ljom.) 

Trives med å bli eldre 

"Vi trives med økende alder først og 

fremst på grunn av erfaringene og friheten 

som følger med den. Det viser en 

omfattende svensk undersøkelse blant 

ansatte over 55 år i pleieog omsorgssektoren." 

(Senter for seniorpolitikk.) 

Februar 2005

Intervju med Arild Wold, 60+: 

Mens politikerne prater, tømmes 

Intervjuer: Dag Bredal Foto: Olav Heggø 

Arild Wold har 40 års yrkesaktiv 

erfaring fra privat og 

offentlig sektor. Etter å ha 

vært vitne til tallrike nedbemanninger 

er han moralsk 

forarget. De mest erfarne i 

landets arbeidsstokk presses 

til å forlate sin verdiskapende 

virksomhet for å bli en 

samfunnsmessig utgift. 

Er det slik vi vil ha det? 

– Paradoksalt nok sier myndighetene 

at de vil ha oss til å arbeide lenger. 

For å hjelpe oss har de laget lover og 

regler som skal hindre utstøting av 

eldre arbeidstagere, de snakker 

om seniorpolitikk og et inkluderende 

arbeidsliv. Alt dette er vel 

og bra, men når det kommer til 

realitetene ved omstillinger, endringer 

og nedbemanninger i offentlig og privat 

sektor er det fortsatt de eldre som 

presses ut. Dessuten viser det seg at det er 

svært vanskelig for arbeidstakere over 50 

år å få seg en ny jobb, sier Arild Wold. 

– Mytene vil ha det til at eldre er sykere, 

mindre omstillingsvillige og ute av stand 

til å lære? 

– Dette er direkte galt. De fleste 

organisasjoner i Norge i dag er kunnskapsorienterte. 

Folk representerer en profesjon, 

et fag eller en disiplin. Undersøkelser viser 

at eldre ikke er dårligere enn yngre til å 

tilegne seg nye metoder. Det er kun i 

industri- og håndverksfag og innen pleieog 

omsorgssektoren at arbeidsfolk faktisk 

sliter seg ut fysisk. 

Med den kraftige økningen vi får i unge 

eldre (alle mellom 62 og 66 år) og eldre, og 

behovet vi har for arbeidskraft og kompetanse, 

må det omfattende holdningsendringer 

til i synet på alder og arbeid. Det 

hjelper ikke bare med nye lover og forordninger. 

Ledere i offentlig og privat virk- 

somhet må innse at svært mange av oss er 

mennesker med erfaring, stabilitet, 

bransjekunnskap, omstillingsvillighet, 

lojalitet og nettverk. 

Folk over 60 år har mye å tilføre arbeidslivet. 

Organisasjoner som gjenspeiler 

aldersfordelingen i samfunnet vil vanligvis 

være mer robuste og gjør færre feil. De 

fleste arbeidsplasser taper hvis de får en 

skjev fordeling mellom unge og eldre. 

– Vekslende regjeringer og Pensjonskommisjonen 

har fortalt oss at 

vi må 

stå lenger 

i arbeid før vi 

pensjonerer oss. Vi 

blir for mange som står 

utenfor arbeidslivet, og som 

må forsørges av de som er i arbeid? 

– Kombinasjonen av lavere dødelighet 

og lavere fødselstall er en medvirkende 

årsak til dette. I Norge er det nå 4 personer 

i alderen 20–64 år for hver person over 65 

år. Om 30 år vil det i følge OECD være 2,5 

personer. Antallet ordinære alderspensjonister 

vil øke med 50 prosent i 

denne perioden. Det forventes også et 

stort fall i yrkesdeltagelsen. Resultatet blir 

færre yrkesaktive bak hver pensjonist. 

– Hva er forklaringen på denne mangelen 

på sammenheng mellom ord og intensjoner 

og realitetene ute på arbeidsplassene? 

– Arbeidsgiverne må ved nedbemanninger 

foreta en rekke valg. De må forholde 

seg til størrelsen på nedbemanningen, 

utvelgelseskriteriene, forholdet til brukere 

og kunder, kompetanse og økonomi. Ofte 

blir det de rent kortsiktige økonomiske 

begrunnelsene som blir prioritert, vi kan 

også gjerne si de ordningene som det er 

enklest å organisere. Resultatet blir ut med 

de eldre, vi beholder de unge og i tillegg 

sparer vi penger. I denne sammenheng og 

når f.eks. aksjelovens krav om overskudd 

skal følges, er det mindre viktig å ha en 

Seniorpolitikk og et inkluderende arbeidsliv. 

Mange arbeidsgivere vil si at de mangler 

andre virkemidler, men det blir for lettvint. 

Det er forunderlig å observere hvordan 

man ofte i nedbemanningssituasjoner 

konsekvent følger samme oppskrift 

som andre, og også tar virkemidlene i bruk 

i nøyaktig samme rekkefølge. 

Som eksempel: Telenors Hermansen 

har i ettertid innrømmet at han brukte 

virkemidlene med å få de eldre ut på AFP 

og førtidspensjonering – gjerne i 

sammen med 


arbeidsplassene for seniorer 


sluttpakker – helt bevisst. I 

2004 viser tall at det fremdeles 

er over 1000 personer 

fra tidligere Telenor 

på statlig ventelønn (66 

% av opprinnelig lønn) 

– med en høy 

gjennomsnittsalder. 

Det er mange år 

siden Telenor ble 

omstilt. 

Men samfunnet 

taper. 

Den økonomiskeregningen 

blir i 

stor 

grad 

11 

sendt overlatt det offentlige og belastes 

andre konti. La oss heller ikke glemme at 

utvelgelseskriteriene også dreier seg om 

etikk og moral, om verdinormer i arbeidslivet, 

og evnen til å tenke langsiktig og 

annerledes. 

For meg synes det som det er et 

misforhold mellom de lover og regler myndighetene 

vedtar, og det som skjer ute på 

arbeidsplassene. Dette vil i seg selv kunne 

skape stor uro i arbeidslivet, og enda flere 

som velger å forlate arbeidslivet tidlig. 

– Hva skjer konkret med de eldre i en 

nedbemanningssituasjon? 

– De eldre som rammes ønsker å lage 

minst mulig bråk. De føyer seg og forlater 

arbeidsplassen. Presset på enkeltpersoner 

for å gå over til AFP, arbeidsledighetstrygd/ventelønn 

eller uførepensjon 

rangerer fra det meget sterke til et 

moralsk følt press. 

For de som er for 

unge til AFP 

Noen faktaopplysninger 

• Statistisk sentralbyrå bruker begrepet unge eldre om alle 

mellom 62 og 66 år. 

• En studie fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at eldre er 

mer utsatt ved omstillinger. Ikke minst rammes de eldre 

som har tilgang til gunstige tidligpensjonsordninger. 

• En fjerdedel av AFP-pensjonistene i staten oppgir at de 

går av fordi de er lei jobben, viser en FAFO-undersøkelse. 

En lederutfordring! 

• I 2002 var 30 % av alle ansatte i statlig forvaltning 50 år 

eller eldre. Dette utgjør 75 000 personer ifølge FAFO. 

• Selv innenfor departementsstrukturen, i selve politikkens 

sekretariat, viser ikke tallene noe som er noe å skryte av 

når det gjelder ansatte over 62 år. Prosenten er 3,6 % når 

vi holder UD utenfor. 

• Pilen peker nedover for gjennomsnittlig pensjonsalder. 

I 2003 var den 60,4 år. 

Forts. side 13 

Februar 2005

Intervju med Arild Wold, 60+: Forts. fra side 11 

brukes ofte en økonomisk pakkeløsning. De fleste får forhåpentligvis 

en god og ny tilværelse, men de ender også som tall i 

en statistikk og en utgiftspost. 

Mange sliter dessuten med følelsen av å tape trygghet for 

fremtidige inntekter og pensjoner. Usikkerheten i forhold til 

fremtidig status, prestisje og bortfallet av arbeidsfellesskap kan 

også være sterk. Når du stilles utenfor arbeidslivet kan du få 

problemer med tilhørighet, mening og muligheter for engasjement 

og selvutfoldelse. 

– Du har erfaring både fra privat og offentlig virksomhet. Noen 

påstår at det offentlige ofte er mer negative til seniorer enn 

privat næringsliv ved nedbemanninger og omorganiseringer? 

– Det er vanskelig å rangere, men mange hevder det. Noe av 

årsaken er selvsagt at det er innenfor det offentlige vi har hatt 

de største nedbemanningene, og i tillegg kompliserte overganger 

til statlig eide aksjeselskaper. Det bør være nok å nevne 

Telenor, Posten, NSB og Forsvaret. 

Blant de virkemidlene myndighetene har brukt ved nedbemanninger 

i det offentlige, er ordningen med ventelønn. 

Mens det i 1994 var 353 personer på ventelønn var antallet i 

2004 kommet opp i 3307 personer. De fleste av dem var over 55 

år. Ordningen med ventelønn har fungert som et sikkerhetsnett 

ved omstillinger og omorganiseringer i det offentlige – i hovedsak 

som et resultat av politiske vedtak. Går du på ventelønn, 

skal du ha fortrinnsrett til ny stilling i staten. Problemet er at 

staten sjelden ansetter folk over 50 år. Da er fortrinnsretten lite 

verd! Hvis vi ser på holdninger: I Statskonsults rapport 1993:7 

Omstillinger og tilsettinger i statsforvaltningen hevdes det at 

personer med fortrinnsrett ikke vurderes som spesielt attraktive 

på arbeidsmarkedet. Hva sier dette om det offentlige som 

arbeidsgiver og holdningsskaper! 

Engstelsen hos de ansatte øker når det samtidig kommer 

forslag fra politisk hold om forandringer i innarbeidede rettigheter, 

som for eksempel ventelønn, fortrinnsrett, arbeidsledighetstrygd 

og pensjoner. Det er ikke selve endringen som forårsaker 

engstelsen, men at politikerne vil ha tiltakene gjennomført 

raskt for å spare penger. De som er over 50 år befinner seg 

plutselig i en aldersfelle. Å skifte jobb er en umulighet. 45 år er 

for gammelt i mange yrker og 60 år er helt håpløst. 

– Hva er alternativet? 

– Vi blir flere eldre, folk lever lenger og er friskere, bare i 

staten er det 75 000 ansatte som er over 50 år. Da må samfunnet 

ha skikkelige ordninger som tillater folk å forfølge sine ulike 

karriérer. Svært mange eldre ønsker å gjøre noe nyttig, noe de 

blir betalt for. Da må vi få et langt mer fleksibelt arbeidsliv med 

hensyn til arbeidstid, kompetanseutvikling, lønn og pensjoner. 

Det må bli like naturlig med en god aldersfordeling som en jevn 

kjønnsfordeling på arbeidsplassene – om nødvendig må en slik 

ordning sikres ved lov. Vi må kunne forlange at det offentlige 

som arbeidsgiver viser vei. Strukturelle hindringer må bort. Men 

først og fremst trenger vi som tidligere nevnt en holdningsendring. 

Slike holdningsendringer er uhyre kompliserte å 

gjennomføre, og vil være en stor utfordring. 

Bare antallet av oss tilsier muligheter for stor innflytelse 

ved innvirkning på de politiske partiene og ved valg! 

– Og hvis du går ut av arbeidslivet – hva er planene? 

– Livet stopper jo ikke opp hvis man skulle velge å gå ut av 

arbeidslivet tidlig! Jeg vil vel gjøre det som de fleste gjør: Bruke 

mer tid på egne interesser, familie og venner osv. Og jeg vil skrive 

en del – artikler og kanskje en bok. Tittelen på boka er klar: 

Byråkraten, og de første linjene er skrevet. De fleste sier at det er 

de første linjene som er vanskeligst – for meg er det resten av 

boka! Dette må da også være et samfunnsnyttig arbeid? 


13 

Februar 2005

RINGERIKE: Ringerikes ordfører Kolbjørn Kværum var svar skyldig da han ble møtt 

Seniorsakens Odd Grann og aksjonskomiteen mot nedleggelser av sykehjemsplasser på 

Hønefoss. Ringerike kommune vil legge ned 30 plasser i Hønefoss, selv om det er åpenbare 

behov for absolutt alle plasser. 

Ordfører på 

Tekst og foto: Steinar Eggen 

- Flott at Seniorsaken kommer hit og støtter oss, var omkvedet 

blant et tosifret antall "aksjonister" som hadde møtte frem på rådhuset 

i Hønefoss denne februar-onsdagen. Hele byen stiller seg 

formelig bak dette som mer og mer fortoner seg som et folkekrav 

mot nedbyggingen av fundamentale behov for eldre og syke. 

Ringerike kommune sliter som mange andre med økonomien, og av 

frykt for påtale fra fylkesmannen i Buskerud velger man å legge ned 

en institusjon det er et åpenbart behov for. 

Hva sparer dere? 

Odd Grann var på rådhuset for Seniorsaken Norge, som helhjertet 

Februar 2005 

PINEBENKEN 

14 

stiller seg bak den stadig voksende folkeaksjonen mot sykehjemsnedleggelsen 

på Ringerike. Ordfører Kværum møtte en del av de 

mest ivrige i protestaksjonen, og han fikk overlevert en underskriftsliste 

som teller ikke mindre enn 2.730 innbyggere som har en 

ting felles: De reagerer alle kraftig mot kommunens forsøk på å 

legge ned virksomheten ved Heradsbygda omsorgssenter. 30 eldre 

og syke skal flyttes ut, dersom det går slik kommunen vil. 

- Når dere går til et slikt drastisk skritt, så forutsetter jeg at dere 

vet hva dere sparer på å flytte 30 mennesker til en annen institusjon. 

Hvor mye penger sparer dere på dette vedtaket? Utfordret 

Odd Grann med klar adresse til en ordfører som hadde store 

vanskeligheter med å svare for seg. 

Ordfører Kværum klarte rett og slett ikke å gi noe tilfredsstillende 

svar, og han avslørte for alle de titalls pårørende at 

Ringerike kommune har gjort dette vedtaket – uten å analysere hva 

det eventuelt måtte innebære av kostnadsreduksjoner. Ordføreren 

prøvde seg med at man vil kutte lønnskostnadene i kommunen. 

- Jeg tror kort og godt ikke dere sparer penger i det hele tatt! Ja, 

for lønnskostnadene vil jo bli de samme, enten omsorgsarbeidere 

tar seg av de eldre og syke på Heradsbygd eller på Sokna – eller 

noen andre steder, understreket Odd Grann, og gjentok spørsmålet 

til ordføreren. 

Et tosifret antall ringerikinger 

møtte frem for å overlevere 

underskriftsaksjonen mot 

nedleggelsen av 30 sykehjemsplasser 

i Hønefoss. 

Over 90 mennesker står bak 

hver eneste plass! 


Ringerikes ordfører Kolbjørn Kværum (t.h) ble skikkelig utfordret da 

rådsleder Odd Grann i Seniorsaken og folkeaksjonen møtte frem på 

rådhuset for å få gjort om vedtaket om nedleggelse av 30 sykehjemsplasser. 

Frykter fylkesmannen 

- Vedtaket fra juni i fjor ble gjort fordi vi både ønsker og må 

redusere utgiftene i kommunen. Vi kan ikke her og nå si eksakt 

hva vi sparer på å legge ned 30 plasser, og tallet ligger inne i 

våre økonomiplaner. Men det vil utvilsomt føre til en mindre 

kostnadsøkning i våre budsjetter, enn vi eller ville ha fått. Vi må 

foreta oss noe, hvis ikke risikerer vi å måtte gå den tunge veien 

til Drammen og Fylkesmannen i Buskerud, sa ordfører Kolbjørn 

Kværum. 

- Det du sier nå, vitner om at dere er mer redd for et eventuelt 

pålegg fra Fylkesmannen enn dere er opptatt av de 30 livsskjebnene 

som må gjennom en uønsket flytting. Det å flytte 

våre svakeste eldre på denne måten er å rive opp røttene deres, 

sa Odd Grann som kom stadig med velformulerte og velfunderte 

spørsmål til Ringerikes øverste folkevalgte. 

Ap-ordføreren fikk virkelig kjørt seg i nesten en time i rådhus-korridoren. 

Kværum ble utfordret til gagns, og likte definitivt 

ikke alt han ble spurt om. Ordføreren trakk langt ned i skyttergraven 

da han ble spurt om følelsen av å la medmennesker 

gå ut på dato! 

Uverdig behandling 

- Jeg aksepterer ikke den slags antydninger! Dette vedtaket har 

vi ikke gjort med lett hjerte, og jeg forstår at pårørende reagerer. 

Men vi skal sørge for at alle eldre og syke får et tilfredsstillende 

tilbud, selv om de må flytte fra Heradsbygda, svarte ordføreren. 

- Jeg syns dette er uverdig måte å behandle forsvarsløse 

gamle mennesker på. Dette handler nettopp om å behandle 

medmennesker, og vedtaket i kommunestyret er uverdig, repliserte 

Gustaf Falk-Svensen i aksjonskomiteen. 

De over 2.700 ringerikingene krever at kommunestyret tar 

opp saken til ny behandling, og det er man tvunget til å gjøre i 

forhold til kommuneloven. Ordføreren var likevel ikke villig til 

noen innrømmelser, men understreket det faktum at ingen kan 

bli flyttet med tvang. Beboerne på Heradsbygda omsorgssenter 

kan derfor bli boende på ubestemt tid – uansett hva de folkevalgte 

måtte mene. 


15 

Februar 2005

Kjæresteparet 

Anne Lise 

og Hans Sveen 

Tekst og foto:Tore Henning Larsen 

Triumph 200cc 

Til sommeren er det 53 år siden Hans 

Sveen kom kjørende til Sannidal på sin 

Triumph motorsykkel. Anne Lise tente på 

elektrikeren fra "Konvoibyen" Risør, og 

siden har de vært sammen. Tre sønner har 

de fått, og levd et godt liv i barndomshjemmet 

til Hans. 

100 prosent avhengig av sin kone 

Hans er totalt prisgitt hjelp fra medmennesker. 

Hodet fungerer, men kroppen har 

gradvis blitt svakere, og han er 100% avhengig 

av hjelp. To hjemmehjelpere 

kommer hver dag og hjelper til med å få 

ham opp av sengen, kledd på, og til sengs 

igjen om kvelden. Resten av døgnet blir 

han matet, snakket med, stelt, tatt med på 

tur – hver dag uansett vær – og ikke minst 

kjærtegnet av kjæresten sin, motorsykkelrypa 

som han snart har vært gift med i 50 

år. 

Ikke på sykehjem 

- Aldri i livet om Hans skal bli sittende i en 

krok på sykehjemmet – sier Anne Lise, og 

legger til at hun mistenker kommunens 

motiver når de avslår hennes søknad om 

Februar 2005 

Omsorgslønn 

Hans Sveen er 100 prosent avhengig av sin kone 

Anne Lise. Hun har søkt om omsorgslønn, men 

fått avslag. Nå stiller Seniorsakens medlem Nanna 

Caspersen 10.000 kroner til disposisjon for ekteparet 

Anne Lise og Hans Sveen i Risør slik at saken kan 

følges opp av advokat. 

omsorgslønn. – De ser nok helst at Hans 

flytter inn på sykehjemmet. 

- Der har de imidlertid verken tid, eller 

anledning til å mate ham. Selv moser jeg 

maten hans og bruker flere timer hver dag 

til å mate ham som et spedbarn, og hver 

eneste dag er vi på tur. 

Hele Risør kjenner Hans, og fra rullestolen 

hilser han arbeidskamerater, lærlinger 

og andre han har møtt på sin livsvei. 

Han er riktignok en "tung" pasient, men 

han har sin gode forstand i behold, og er 

livredd for tanken på sykehjemmet. 

Omsorgslønn 

- Hva i Herrens navn er omsorgslønn? – 

svarte Anne Lise da hun ble spurt om hun 

fikk det. I likhet med veldig mange i hennes 

situasjon visste hun lite om sine rettigheter 

og muligheter. Anne Lise er en typisk 

representant for sin generasjon; ærekjær, 

stolt, tofast og lojal. 

Sangen "Stand by your man" er som 

skrevet for henne, og jeg fikk nesten 

hakaslepp da Tammy Wynette traff meg 

midt i trynet med sangen, på P4, på hjemvei 

i bilen fra Risør. 

Frivillighetssentralen 

Nanna Caspersen syr kjoler. Det har hun 

16 

til Anne Lise. 

Nå! 

gjort i hele sitt liv. Som sin mor før henne, 

og farmoren, som kom fra Russland. 

Hennes farmor var en venn av den russiske 

tsar, og de måtte rømme landet, via 

Sverige, til Danmark da bolsjevikene kom. 

Nanna kom til verden for snart 84 år siden 

og vokste opp i Århus. Kjærligheten brakte 

henne til Norge, og i Risør fant hun sin 

havn. – Her blir jeg til jeg dør – sier Nanna 

med røde roser i kinna, og varme i blikket. 

- Min første mann ble begravd på vår 

sølvbryllupsdag, og med min neste store 

kjærlighet, krigsseileren Halvor fikk jeg 10 

gode år, forteller sydamen, og legger siste 

hånd på en dåpskjole som skal loddes ut 

til inntekt for Frivillighetssentralen i Risør. 

- Tenk at den ville politikerne legge ned, 

vårt samlingssted som hver tirsdag samler 

40-50 seniorer. Et samlingssted for godt 

voksne hvor kaffe og vafler inntaes med 

stor appetitt, og avtaler inngåes om 

skifting av lyspærer og klipping av hekk. 

Det er ille om Frivillighetssentralen ikke får 

bestå. Sier hun vred. 

Frivillighetshuset arrangerer datakurs, 

matkurs og kurs i mobiltelefon. Det 

snekres og snakkes og daglig leder Ola 

Sigmundstad, som kunne vært barnebarn 

til samtlige, har sin fulle hyre med å holde 

tritt med seniorene. – Våre data og mobil- 


Ola Sigmundstad og Nanna Caspersen på 

trappa foran Frivillighetshuset i Risør. 

telefonkurs er spesielt populære – forteller 

han - og arbeidsoppgavene som blir utført 

gjør at folk føler seg nyttige. Frivillighetssentralen 

bidrar også med "Frokostverter" 

på sykehjemmene i kommunen. Tid, som er 

mangelvare på sykehjemmene har seniorene 

i Risør nok av, og stiller opp for å hjelpe 

til under måltidende. Om ikke annet for 

å sitte ned, og snakke med beboerne. 

10.000 kroner og en Dåpskjole 

Nanna Caspersen pleiet krigsseileren 

Halvor hjemme til han døde. Først etterpå 

fikk hun vite at hun skulle ha søkt om, at 

hun hadde krav på, og ville ha fått 

omsorgslønn. 

Hun er rimelig sikker på at mange 

andre har vært, og er i samme situasjon og 

blir arg, vred og vanskelig og ha med å 

gjøre når urett blir begått. Som i tilfellet 

med Anne Lise og Hans. 

Derfor har hun gitt 10.000 kroner og en 

dåpskjole til prosjekt "Omsorgslønn til 

Anne Lise" hvor midlene skal brukes til 

juridisk bistand for ekteparet. 

By derfor på dåpskjolen, den er aldeles 

praktfull, og selges til høystbydende. 

Seniorsaken spanderer kjøretur fra 

Oslo til Risør med overnatting og middag 

for 2 personer i Risør på vedkommende 

som får tilslaget. Ring 22 83 60 22 og by 

på dåpskjolen i dag! 

By på dåpskjolen og få 

en tur til Risør på kjøpet! 

Dåpskjolen selges til høystbydende. 

Ring 22 83 60 22 i dag. Den som byr høyest får 

en tur med Seniorsaken fra Oslo til Risør med 

middag og overnatting for 2, besøk hos Nanna 

Caspersen i hennes koselige "Skipperhus", 

kaffe og vafler i Frivillighetssentralen, og en 

opplevelse for livet! 


Nanna Caspersen med en drøm av en dåpskjole. 

17 

Februar 2005

Offentlig hjemmesykepleie og hjemmehjelp fungerer ikke for alle. Stadig flere 

velger å kjøpe tjenester privat. Motivene kan være mange, noen synes de offentlige 

tjenestene ikke fungerer i forhold til sitt behov, andre at de har for dårlig 

kvalitet eller er for upersonlige. Ikke sjelden er det pårørende som kjøper 

omsorgstjenester som de selv mangler tid eller mulighet eller tid til å utføre. 

Marita Lorentzen og Bjørg Myre 

fra ”Sykepleiehjelpen”. 

Et voksende marked for 

Privat sykepleie og assistanse 

Februar 2005 


"Privat sykepleie og hjemmehjelp er 

tjenester vi kommer til å se mer av", sier 

organisasjonssekretær Tore Henning Larsen 

i Seniorsaken Norge. "Det er en direkte 

funksjon av at det offentlige tilbudet både 

kan være dyrt og dårlig og at mange har 

penger til å betale det kvalitetstjenester 

koster." 

Seniorsaken Norge har i den senere tid 

blitt kontakte av flere små, nystartede 

firmaer som har hjemmesykepleie eller 

hjemmehjelp som forretningsidé. Innenfor 

hjemmesykepleie dreier det seg gjerne om 

offentlig godkjente sykepleiere som har 

hoppet av karrieren i det offentlige helsevesenet 

for å tilby en mer personlig tjeneste 

av høy kvalitet. Hjemmehjelperne kan ha 

ulik bakgrunn, gjerne praktiske mennesker 

som liker å ordne opp. Felles for begge 

grupper er At drivkraften er en blanding av 

idealisme og et ønske om å drive noe selv. 

Privat sykepleie 

"Sykepleiehjelpen" i Oslo, er et godt 

eksempel på hva privat sykepleie innebærer. 

Firmaet er drevet av tre sykepleiere, alle 

med lang erfaring fra sykehus, eldreomsorg 

og hjemmesykepleie. Tilbudet er omfattende 

og strekker seg fra medisinsk tilsyn til 

tilsyn og sosialt samvær og assistanse og 

rådgivning. 

Blant tjenestene fra Sykepleiehjelpen er 

oppfølgning av personlig hygiene, stell, dusj 

og påkledning, medisinoppfølgning, setting 

av injeksjoner, sårstell, blodsukkermåling, 

blodtrykksmåling og katererisering. Det kan 

også være matlaging, handling, følge til 

butikk, lege eller frisør og sosialt samvær, 

prat, tur og museumsbesøk. "Vi er til for 

deg som ønsker en personlig tjeneste, et 

profesjonelt menneske som du kan bli kjent 

med og stole på," sier Bjørg Myre, som er 

daglig leder for "Sykepleiehjelpen". 

Privat hjemmehjelp 

Et annet nystartet firma er "Den Lille 

Hjelperen A/S" i Rygge. Stifterne er Hilde 

Hatterud og Gunn Grøtan, to damer som 

etter har vært ute av arbeidslivet noen år, 

men som nå ønsker å bruke sin livserfaring 

til noe meningsfylt knyttet til menneskelig 

kontakt og omsorg. Slik oppsto ideen om et 

privat firma som gir en ekstra hånd i hverdagen 

der den offentlige hjemmehjelpstjenesten 

ikke strekker til. 

"Det er kunden som bestemmer hva 

som skal gjøres," sier Hilde Hatterud. "Ulike 

tjenester avtales med den enkelte kunde og 

bekreftes i skriftlig kontrakt." 

Tilbudet omfatter alle former for 

tjenester innenfor husholdningen som 

husvask, pussing av vinduer, skifting av gardiner, 

småreparasjoner som ikke krever 

autoriserte fagfolk, rydding av kjeller, loft og 

uthus og bortkjøring av søppel. I tillegg 

kommer alle salgs sosiale tjenester som kjøring 

til lege, kafebesøk, og turer i skog og 

mark. 

"Hvorfor benytte oss?" sier Gunn 

Grøtan. "Vi kan avlaste pårørende når disse 

ikke har tid eller bistå med sin hjelp. Våre 

tilbud kan også passe godt som en gave til 

personer som ellers har alt av materielle 

goder." 

18 

TØNSBERG: En iherdig gruppe 

i Tønsberg nekter å gi opp 

kampen for nærmere 700 sjøfolk 

som føler seg lurt av 

myndighetene. Sjømenn som 

fylte 67 år etter 2001 ble 

dramatisk fratatt rettigheter 

de hadde opparbeidet. 

Kjemper 

Tekst og foto: Steinar Eggen 

- De dette gjelder er gjennom et langt 

yrkesliv blitt holdt for narr, sier pensjonert 

skipsfører Tore Løken, en av dem som 

arbeider ufortrødent videre for å få omgjort 

det enstemmige stortingsvedtaket fra 2000. 

Da ble loven om pensjonstrygden for 

sjømenn endret i vår lovgivende forsamling, 

og den innebærer at flere hundre sjøfolk 

mister rettigheter til sjømannspensjonen de 

hadde opparbeidet før folketrygden ble innført 

i 1967. Beløpene det handler om er ikke 

store, og fortoner seg særdeles overkommelig 

for verdens rikeste nasjon. Men for 

den enkelte sjømann handler det mest om 

prinsipper, og den vonde følelsen det er å 

bli fratatt rettigheter de i sin tid ble lovet å 

få på livstid.

Tilbakevirkende kraft 

- Vi snakker enkelt og greit om at våre 

folkevalgte har frarøvet sjøfolkene pensjoner 

vi allerede har betalt inn til, og som vi 

med tilbakevirkende kraft mister. Mange 

sjøfolk er gjennom dette vedtaket holdt 

direkte for narr, og mange av oss føler at 

beslutningen er veldig feil og blodig urettferdig, 

sier Tore Løken, som har gått i bresjen 

for de pensjonerte sjøfolkene sammen 

med Arne Christophersen og Irene Nordmo. 

Christophersen representerer Tønsberg 

Sjømannsforening som har utfordret alle 

landets sjømannsforeninger om saken, 

mens Irene Nordmo er frontfigur i aksjonskomiteen 

for offentlig ansattes pensjonsrettigheter. 

- Myndighetene har gjennom denne lovendringen 

endret pensjonsvilkårene underveis. 

Det blir akkurat det samme som at forsikringsselskapet 

endret forsikringsvilkårene 

etter at huset ditt har brent ned, 

bedyrer Irene Nordmo. 

Wesenlund på banen 

Trioen arbeider ufortrødent videre, men 

sliter med å få de øverste folkevalgte på 

banen. Det at lovendringen for fem år 

siden ble gjort enstemmig, gjør det ikke 

lettere å nå gjennom muren rundt 

Løvebakken. 

- Det har ikke vært lett å få stortingsrepresentantene 

i tale om denne saken, men 

vi gir oss absolutt ikke. Nå har vi kontakt 

med advokater som er villige til å ta saken 

for oss, og det vederlagsfritt så lenge den 

videre for 

SJØMENNENE 

STÅR SAMMEN: Tore Løken (t.v.), Irene Nordmo og Arne Christophersen i 

Tønsberg går i spissen for å gi pensjonerte sjøfolk utbetalingene de har 

rett til, men som de ble fratatt gjennom et stortingsvedtak fra 2000. 

ikke er løst, sier Tore Løken. 

Også Seniorsaken Norge har engasjert 

seg i denne saken, først og fremst gjennom 

æresmedlem og initiativtaker Rolv 

Wesenlund. Seniorsakens første og en av 

de aller viktigste frontfigurer har sterke 

følelser for sjøfolkene, ikke minst som sønn 

av en krigsseiler og sjømann. 

- Brevet fra Tore Løken var rystende. 

Denne saken krever en ekspressbehandling, 

mener Rolv Wesenlund. 

- Stortinget 

er suverent 

Advokat og styremedlem i Seniorsaken 

Lilly Marie Kongevold levner ikke sjømennene 

all verdens håp om at rettferdigheten 

vil skje fyllest i pensjonssaken. 

Kongevold sier tvert imot at stortingsvedtaket 

neppe blir overprøvd av 

domsstolene. 

- Når Stortinget har vedtatt en lov, 

kan du regne med at domstolene ikke 

vil overprøve denne beslutningen. Det 

ligger i ryggmargen hos hver enkelt 

dommer, sier Lilly Marie Kongevold, 

som ser klare likhetstrekk mellom 

saken om sjømannspensjonen og to 

høyesterettsdommer fra 1996 – 

Thunheimsaken og Borthensaken. 

- Min vurdering er at lovgiver sannsynligvis 

har hatt disse dommene i 

mente da endringsloven til 

sjømannspensjonstrygden ble foreslått 

og vedtatt. Og det er nok mer sannsynlig 

at staten vinner enn at sjømennene 

vil gjøre det – i en eventuell rettssak, 

mener Kongevold. 

Hennes klare inntrykk er at dommerne 

følger det som er vedtatt i vår 

øverste lovgivende forsamling. 

Grunnloven blir tolket slik at vernet mot 

tilbakevirkende lover eller ekspropriasjon 

uten full erstatning ikke er til hinder 

for lovendringer. Tidligere dommer 

har altså bekreftet at staten kan endre 

ordninger dersom man mener den ikke 

lenger har råd til å ha den – uansett 

hva folkemeningen måtte være. 

Kongevold siterer likevel dommer 

Becker, som har uttalt et syn hun 

mener bør forfektes i fortsettelsen av 

sjømennene og Seniorsaken. Becker 

har påpekt det rimelige i at når man har 

betalt for sin tilleggspensjon, bør ikke 

"beregningen kunne endres til ens 

ugunst". Becker mener det består et 

kontraktslignende forhold som innebærer 

at den trygdedes rettigheter er 

beskyttet av grunnlovens paragraf 97 – 

reglen om at en lov ikke skal gis 

tilbakevirkende kraft. 

- At man kan spore denne typen 

uenighet blant dommerne, burde inspirere 

til nettopp en politisk vinkling av 

denne saken. Ikke minst nå som vi står 

foran viktige forslag fra pensjonskommisjonen 

og Sigbjørn Johnsen om hvordan 

våre pensjoner skal fastsettes i 

fremtiden, understreker Lilly Marie 

Kongevold. 

Februar 2005


Med Seniorsaken til Norsk Høstfest 

(Dølagampen til høyre var der fra før) 

Seniorsakens Amerikareise resulterte i tidenes overraskelse for 


Bonden fra Bardu 

Da han landet på flyplassen i 

Minot i Nord Dakota fikk 

Oddvar Løkstad fra Bardu sitt 

livs overraskelse. Der ventet 

"tjukke slekta" fra Alberta, 

Canada. De hadde kjørt i 21 

timer for å treffe sine slektninger, 

som var på tur med 

Seniorsaken Norge. Det ble 

en sterk opplevelse! 


Fra Bardu til Canada 

I 1917 reiste Ingeborg til Canada. Ingeborg 

var søster av Leonard. Leonard ble bestefar 

til Bonden i Bardu, Ingeborg ble bestemor 

til Bonden i Alberta. 

I Bardu produserer Oddvar Løkstad 

melk og kjøtt, i Alberta produserer Tarril 

Rosvold hvete. Gjett om de hadde mye å 

snakke om. 

I dag høster vi like mye på en dag, som 

våre besteforeldre gjorde under hele høstonna 

forteller bonden fra Alberta, og 

legger til at mens han er på slektstreff i 

Minot har guttungen hjemme høstet 450 

mål med hvete. 

Aldri møtt hverandre 

Selv om det har vært kontakt mellom 

Bardu og Alberta i alle år, har denne 

generasjonen aldri møtt hverandre. Det 

måtte en Seniortur til for å få Bonden fra 

Bardu til å sette seg på flyet. Da han leste 

om turen bestemte han seg, men drømte 

aldri om å treffe slektningene som bor 

Oddvar og Laila Løkstad flankerer 

Tarril og Karen Rosvold på flyplassen 

i Minot 

Bonden fra Bardu vurderer 

å kjøpe seg ny traktor 

2.100 km nord for Minot. Det han 

ønsket var å se kontinentet, og den 

endeløse prærien som hans bestefars 

søster hadde beskrevet i utallige 

"Amerikabrev" . Heldigvis hadde han også 

sendt et brev, og fortalt at de skulle til 

Norsk Høstfest, og Tarril og Karen var aldri i 

tvil. Dette var sjansen de hadde ventet på! 

Norsk jul 

Hver julaften klokken 17.00 er det lutefisk 

og kalkun hjemme på gården i La Glace. I 

fjor smakte den ekstra godt, etter å ha 

deltatt i VM i Lutefiskspising på Norsk 

21 

Høstfest sammen med tjukke slekta fra 

Norge. Dertil glødet telefonledningene på 

begge bondegårdene for planer skal 

legges, for så vel Norgestur for Tarril og 

Karen, og bondegårdsferie i Alberta for 

bonden fra Bardu 

Gikk du glipp av Den Store 

Amerikaturen i fjor? 

Fortvil ikke, ring Reiselyst på tlf. 05055, 

de planlegger ny tur i år! 

Februar 2005

En hånd å holde i 

Kommer det alltid til å finnes 

en hånd vi kan gjøre regning 

med å holde i? 

Tekst: Liv Clemens 

Barn vil som regel alltid finne en hånd, - ja, 

ikke bare EN hånd, men mange, mange 

hender. Og fra tenårene og fram til vi er 

godt voksne er de fleste av oss så heldige 

at vi alltid vil ha mennesker rundt oss som 

gir oss god fysisk nærhet, mao. gir oss 

bekreftelse på at vi er elsket, at noen er 

glad i oss. Det kan være en kjæreste, 

ektefelle, partner, barn, barnebarn, eller 

andre som bare ønsker å uttrykke sympati, 

trøst, eller andre former for samhørighet. 

En varm klem, noen som stryker deg beroligende 

over ryggen når du har det vondt 

med verden og deg selv. Alle har vi sikkert 

erfart at dette kan virke både lindrende og 

oppløftende. 

Men straks det er snakk om noe så 

enkelt som å holde i en hånd, -ja, da tenker 

vi som regel på det å skulle bli gammel, bli 

alene, ha som siste adresse et rom på et 

sykehjem. Når du kanskje har mistet din 

ektefelle, de fleste av dine nærmeste 

venner og kanskje har redusert syn, hørsel 

og fysisk bevegelighet? Hvor er denne 

hånden da? 

Når du er f.eks. 85 år og har barn som 

kanskje er rundt de femti, og disse igjen er 

blitt besteforeldre, med alt dette medfører 

av hjelp og støtte til voksne barn i tidsklemme-fasen. 

Tidligere falt mye av omsorgen 

på gamle foreldre på kvinnen i 

HANDELSHØYSKOLEN BI MOBBER ELDRE 

Rektor Torger Reve ved Handelshøyskolen 

BI synes å tro at han får flere betalende 

studenter ved å appellere til forakt for 

eldre. 

I en ny reklamefilm for den kjente 

blårussfabrikken blir vi vitner til at et 

styre med høy gjennomsnittsalder diskuterer 

en ny reklamekampanje. I BIs versjon 

minner det om en guidet tur i et 


familien. Det var hun som hadde hatt 

omsorgs-funksjonen i alle år. Hun hadde 

nemlig vært hjemmeværende husmor! Det 

var hun som hadde hatt oppgaven med å 

opprettholde familie- og slektssamværet, 

sørget for at de store høytidsdager innen 

familien ble feiret på behørig måte, med full 

oppdekking og gaver. 

Slik er det dessverre/heldigvis ikke 

lenger i dag. Kvinner på rundt de femti er 

ikke lenger kommende minste-pensjonister. 

De er yrkesaktive i stadig økende grad. De 

har som regel voksne barn, barnebarn, 

jobb, - samtidig med at de også har foreldre 

– som regel en mor – som trenger nærvær 

og omsorg. 

Hva skjer da? Jo, nemlig at mor eller far 

får omsider plass på et sykehjem, med eller 

mot sin vilje. For det er ikke bare-bare å 

komme inn på et sykehjem i en alder hvor 

evnen til bråraske omstillinger er sterkt 

redusert. Hvor alt er ukjent og fremmed, 

kanskje skremmende? Vi må også innrømme 

at foreløpig har de færreste av de 

eldre et reellt valg mellom enten en 

omsorgs-bolig, eller et sykehjem. Når vi i 

tillegg vet at det stadig blir kuttet i budsjettene 

for eldre-omsorg, personell blir 

gradvis nedbemannet, - ja, da har vi stor 

forståelse for at mange eldre er skremt ved 

tanken på at de skal tilbringe sine siste år 

på et sykehjem. 

"En hånd å holde i" – er et vakkert og 

fromt ønske. Men det er avhengig av at de 

eldre HAR HATT en hånd å holde i før de 

kom på et sykehjem. Personlig var jeg så 

heldig å ha en mor som var både fysisk og 

mentalt meget oppegående fram til hun ble 

egyptologisk museum: Mumier over alt. 

Slagordet som avslutter seansen er da 

også "Det er mye å ta fatt i." Underforstått: 

"Er du gammel, er du en dust!" 

Kjære rektor Reve, dette er ikke bare 

dårlig folkeskikk, det er økonomisk feilinformasjon. 

Det er ikke ungsauer som 

tilbys styreplass i de store multinasjonale 

konsernene, likevel snakker vi om noen 

23 

90 år. Det siste halvåret ble hun bare så 

trett, og døde rolig i sin egen seng. Men det 

falt mange tunge og til dels slitsomme tak 

på meg som var hennes eneste datter. Etter 

en lang dag på jobb skulle jeg etterpå 

handle for henne, rydde, vaske, lage mat, 

m.m. Ikke så ofte, kanskje bare en dag i 

uken. Men uten egen bil, - hun bodde slik 

at jeg måtte ta buss og T-bane for å komme 

til henne – og med tunge handleposer – må 

jeg bare innrømme at dette var noe jeg opplevde 

som meget slitsomt. Dette forduftet 

straks jeg kom til henne. For hun var jo den 

eneste som hadde kjent meg fra 9. 

Måneder før jeg ble født – hun kunne fortelle 

fra en fjern fortid som var eventyrlig for 

meg. Spanskesyken, 1.verdenskrig, forelskelsen 

i min far, de "harde 30-åra", krigstiden, 

m.m. Derfor ble mitt samvær med 

mor en vilter miks av slit og glede, men 

mest det siste. 

Vi i Seniorsaken må derfor ha som ett 

av våre fremste satsningsområder å kjempe 

politisk mot enhver antydning til nedskjæringer 

vedrørende eldreomsorg. Den 

mer private siden av det å ha "en hånd å 

holde i", - det er noe hver enkelt av oss må 

forholde oss til. Men vi kan kreve at man 

ikke foretar nedbemanninger på sykehjem. 

Vi kan kreve at personell kan få støtte til tiltak 

som gjør dem bedre i stand til å ivareta 

de eldres behov, ikke minst å kunne gi dem 

"en hånd å holde i" - når de nærmeste ikke 

er fysisk og geografisk tilstede. 

av verdens mest lønnsomme selskaper. 

Sannsynligvis er det en sammenheng. 

For din neste reklamefilm kan vi foreslå 

følgende opplegg: La Warren E. Buffett 

(74) fortelle litt om investeringer og Alan 

Greenspan (77) litt om pengepolitikk. 

Avslutt med slagordet: "Det er mye å 

lære!". 

DB 

Februar 2005

– Årets 

største 

musikalske 

begivenhet! – 

Aksel O. Hillestad proklamerer NRKveteranen. 

I juryen sitter 

primus motor for arrangementet Kjell 

Karlsen, Norges første discjockey (og beste 

plateprater) Vidar Lønn-Arnesen, kordirigenten 

Martin Alfsen, og Audun Tylden 

som skal signere platekontrakt med vinneren. 

Det er tid for finale. I går var de tyve, i 

dag er de ti. Finalister i SeniorStjerner som 

har sunget seg til Oslo, om bord i 

Hurtigruta. Fra nord til sør. 

Fiskeskipperen frå Ulsteinvik 

Atle Remøy er 53 år og skipper på 

Ringnotsnurperen M/S Sjøbris. Den 70 

meter lange farkosten befant seg på 

Haltenbanken da kona Oddveig meldte 

gubben på i SeniorStjerner, som skulle 

finne sted om bord i Hurtigruta i Ålesund. 

”Eg vil ikkje synga” sa hardhausen – eg vil 

heim, - eg he vore på feltet i long tid – eg 

vil heim å kvila, og sova, - men ingenting 

hjalp. M/S Sjøbris hadde så vidt lagt til kai 

i Florø før Oddveig dro Atle med seg, i hui 

og hast til Ålesund, hvor Hurtigruta lå klar 

for audition. 

Med seg til Oslo har han ”halve” 

Ulsteinvik. Svigermor og kjerringa, og 

Evensen på tur! 

Februar 2004 

SeniorStjerner 

– Finalen 2005 

Prismekronene henger tunge og andektige i Sonja Henies Ballroom 

på Oslo Plaza. Bordene er duket med hvit damask, og Landslaget 

i Musikk er på plass. Musikerne er håndplukket for anledningen. 

De har bl.a. over 300 Dacapo-forestillinger bak seg, og ifølge 

konferansier Knut Bjørnsen burde dagens Idol deltakere være 

tilstede for å høre hvordan musikk skal låte. 

Tekst og foto: Tore Henning Larsen og Steinar Eggen 

- Når du står på dekk og det blåser 

storm fra alle kanter gjelder det å kunne 

rope høyt – sier skipperen som forklaring 

på sin gode stemme – og når du bare har 

sett blått hav i ukevis, får sangteksten 

”Green, green gras of home” en spesiell 

betydning, når M/S Sjøbris stevner inn 

mot kai i Ulsteinvik, og de eviggrønne 

gresslettene på hjemstedet. Atle Remøy 

synger sangen med en innlevelse som 

gjør at tilskuerne får gåsehud på ryggen, 

og tårer i øynene! Oddveig smiler fra øre 

til øre, og tar bølgen sammen med fanklubben 

Sjøbris. 

Høyesterettsadvokaten fra Oslo 

Aksel O. Hillestad (57) het han, og 

ville heller spille gitar og bli popstjerne, 

enn å vaske opp ifølge 

storesøstrene Gro Hillestad Thune 

og Margrete Hoff som leder Aksels 

heiagjeng. – Han fikk lurt vår tante til 

å låne seg og bandet sitt kjelleren 

hvor de dundret løs 

med Beatles og Rolling 

Stones – forteller de 

og legger til at Aksel 

med gitar, er Aksel 

på sitt beste. Da er 

han barnas onkel 

Aksel med stjerne. 

Nå satser Gro og 

søsteren på at han 

skal bli 

SeniorStjerne, med 

platekontrakt og greier. 

Kontrakten synes 

Gro det er en men- 

24 

neskerett at hun forhandler frem på hans 

vegne, siden menneskerett er hennes fagområde 

innen jussen, og hennes daglige 

dont. Margrete er til daglig dommer i Oslo 

Tingrett og priser seg lykkelig for at hun 

ikke skal dømme i dag. Nivået er himmelhøyt, 

her er det bare vinnere. 

Aksel fremfører ”San Fransisco Bay 

Blues” med glimt i øyet, og lengsel i blikket. 

Han får stemningen i taket og gamle rockebein 

til å våkne. Eric Clapton kan bare gå å 

legge seg. Aksel the Lawyer, is in Town! 

Helsesøstera fra Lillestrøm 

Fire år gammel satt Ragnhild 

Andersen (56) på mamma 

Norma Rommen (83) sitt fang 

og fortalte moren hvordan 

det skulle synges- - Mamma, 

ikke sånn, men såååån – 

sang hun og siden har hun 

sunget. I 1965 lanserte hun 

Jenkaen på 

Universitetsplassen i 

Oslo. På Omnia 

Medisinske Senter 

på Strømmen synger 

hun skjorta av 

pasientene, og på 

Plaza tar hun 

pusten fra alle 

med sin versjon 

av ”Goody, 

goody”. 

Heiagjengen 

fra Omnia og 

hele slekta fra 

Ragnhild Andersen

Lillestrøm tar nesten av i ellevill begeistring 

når fyrverkeriet ”Rannie Rommen” går 

på scenen. 

”Ta vel i mot ei smellfeit 

dame fra Kristiansand” 

- Sa konferansier Knut Bjørnsen, og inn 

kom Elaine Lesley (50) i en cocktail av en 

kjole som satt som et skudd på dama, som 

allerede som niåring dro på turne med sin 

bestemor i England. På bøljane blå, som 

sangerinne om bord i cruiseskipet M/S 

Empress of the Seas 

drømte hun 

seg 

Elaine Lesley 


Vinneren Frank Bentsen intervjues 

av konferansier Knut Bjørnsen 

Aksel O. Hillestad med sine søstre Margrete Hoff og Gro Hillestad Thune. T.h. Vidar Lønn Arnesen. 

Både Gro Hillestad Thune og Vidar Lønn-Arnesen sitter i Seniorsakens Råd 

bort i kaptein Yngvar Knutsen (og han 

i henne), og har siden sunget kun for 

han. På Plaza fremføret hun ”Makin’ 

Woopey” til ellevill jubel, og 

trampeklapp, fra gutta! 

Kris Kristoffersons 

kamerat fra Setesdal 

Vidar Frøysnes (50) frå Bygland i 

Setesdalen har sunget sammen med 

Kris Kristofferson. Nå synger han sammen 

med kona, Mona Ida (51). Sammen 

tar de pusten av publikum med ”Help me 

make it through the Night” og Vidars fetter 

Thor Fuglevik, gammel plateprater i NRK 

får ståpels av stolthet. 

– E dei ikkje gode? spør Thor som for 30 år 

siden vikarierte for Vidar Lønn-Arnesen i 10 

i Skuddet da melodien 

og Kris 

Kristoffersen 

var på topp. 

25 

Lastebilsjåføren 

og Strilen fra Straume 

Frank Bentsen (51) går stille og rolig opp 

på scenen, tar mikrofonen og får det til å 

gå et sukk gjennom Sonja Henies Ballroom 

når han synger ”Some times when we 

touch”. Han sender et kjærlig blikk ned til 

kona som har tårer i øynene og klump i 

halsen. 

Salen er i ekstase. A star is born! 

Stemmen er klokkeren, og vinneren er 

kåret. 

Frank går til topps i året SeniorStjerner, 

vinner Drømmereise for to med SOLIA og 

platekontrakt med Tylden & Co. 

På annenplass følger Elaine Lesley, og på 

delt tredjeplass kommer Atle Remøy og 

Astrid Aabel Haugen. 

Sponsorene står i kø 

Senior-Idol vil helt sikkert bli en 

tradisjon etter storsukessen med den 

første grand-finalehelg på Oslo Plaza 

i midten av februar. Primus motor 

Kjell Karlsen er allerede i gang med 

å forberede neste Seniorstjernekonkurranse. 

- Responsen vi har fått er helt 

overveldende. Denne gangen kunne 

vi ikke realisert prosjektet uten 

Hurtigruta og de andre sponsorene, 

nå opplever vi at enda 

flere tunge bedrifter vil være 

med oss i fortsettelsen. Det 

er veldig hyggelig, sier Kjell 

Karlsen, som kan puste ut 

etter en hektisk finalehelg. 

Februar 2004

Februar 2005 

Sponser Senior 

Seniorer liker å reise. ColorLine 

har et tilbud som oppfattes som 

meget attraktivt av mange. 

Derfor har Color Line og 

Seniorsaken Norge inngått en 

avtale som skal gjøre det rimeligere 

og enda mer interessant 

for seniorer å unne seg et hyggelig 

cruise til Tyskland eller 

Danmark. 

Bli med på en sjøreise til Kiel med Kronprins Harald! Nyt en herlig avbrekk fra hverdagen: 

Du kjenner feriefølelsen lenge før skipet legger fra kai. 

Gled deg til maten: Skipet er medlem av chaine des rotisseurs, et kvalitetsstempel for 

mat og service. Hygg deg med shopping: På flere seilinger denne våren vil du kunne 

møte representanter fra de forskjellige parfyme- og makeupleverandørene i butikken. 

Opplev Tyskland: Du er i Kiel i fire og en halv time, akkurat passe til å føle litt på 

stemningen og den tyske kulturen, spise en griseknoke og ta en øl, eller undersøke 

vareutvalget i butikkene. Nyt sjølivet: 

På enkelte seilinger er det underholdning om ettermiddagen med quiz, sang og 

musikk. I tillegg er det hver kveld fengende dansemusikk med eget husorkester – og i 

puben er det god stemning både sent og tidlig. 

Ja takk, jeg ønsker å tegne ett års gratis medlemsskap i Color Lines fordelsklubb, Color Club 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 


Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Medlemsnummer i Seniorsaken Norge: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Send inn kupongen innen utgangen av april 2005. Merk konvolutten: Seniorsaken Norge. 

26 

Gjennom avtalen ønsker partene å bidra til 

en aktiv tilværelse for norske seniorer. Det 

skal blant annet skje gjennom utvikling av 

felles prosjekter for Seniorsaken Norges 

medlemmer. Konkret dreier det seg om reiser 

med Color Lines stolte skip, Kronprins 

Harald, der det festlige kombineres med 

interessante foredrag og opplevelser. 

Temaene for seminarene er ennå ikke 

endelig valgt, men "den aktive senior", 

økonomi, helse og reiselyst, er foreslått. 

Etter planen vil det bli gjennomført to 

seminarer i vår og to til høsten. 

Seminarene vil på forhånd utførlig bli presentert 

i "Senior". 

Gratis medlemsskap i Color Club i 1 år 

Avtalen gir alle Seniorsaken Norges medlemmer 

anledning til å tegne ett års gratis 

medlemsskap i Color Lines fordelsklubb, 

Color Club. Forutsetningen er at du sender 

Color Line 

Postboks 200 

3202 SANDEFJORD 

SETT PÅ 

FRIMERKE 


saken 

inn kupongen nedenfor innen utgangen av 

april 2005. Gratis-medlemsskapet er gyldig 

ett kalenderår. Som alle Color Clubs medlemmer 

vil du få tilbud om billigere reiser, 

rabatter i Taxfree, ulike fordeler og bonuspoeng 

som kan benyttes som delbetaling 

på nye reiser. Vanligvis koster medlemsskapet 

150 kroner i året. 

Et meget hyggelig skip 

Color Line opererer fem internasjonale fergelinjer 

mellom åtte havner i Norge, 

Tyskland, Danmark og Sverige. Selskapet 

er Norges største cruisefergerederi med en 

flåte på ni skip 

Særlig aktuelt for seniorer og avtalen 

med Seniorsaken Norge er M/S Kronprins 

Harald. Skipet ble første gang satt inn i 

rute mellom Oslo og Kiel i 1987. Det har en 

kapasitet på 1444 passasjerer og 750 biler. 

M/S Kronprins Harald har en tonnasje på 

31 914 bruttotonn. De fire motorene gir 

nesten 27 000 HK, noe som gir en maksimal 

fart på 23,5 knop. Overfarten til Kiel 

tar 20 timer. 

Lugarene om bord er av høy standard, 

og det er flere varianter å velge mellom. 

Spanderer du en 4-stjerneslugar, er TV, 

minibar og frokost med i prisen. 

Fly og Cruise: Color Line tilbyr i samarbeid 

med SAS Braathens rimelige tilslutningsbilletter 

fra de fleste byene i Norge til sine 

reiser. 

Parkering: Parkering om bord eller i parkeringshuset 

på kaia er mulig ved forhåndsbestilling. 

Prisen er 150 kroner. 

Tips om Tema og 

vinn gratistur til Kiel! 

I samarbeid med Color Line skal Seniorsaken 

arrangere "Tematurer" til Kiel. 

Hvilke temaer bør vi ta opp? 

Hvilke foredragsholdere bør være med? 

Hvilke underholdningsinnslag bør vi ha? 

Det første (og beste) mottatte forslaget 

vil bli premiert med en gratistur for to, 

det nestbeste med en alkoholfri drink 

(eller to) og det dårligste med en gratis 

fottur i Kiel. 


Pensjonist – JEG?? 

Hva i all verden skal jeg gjøre med all den 

tiden jeg får?? Helt fra jeg begynte å tenke 

på å gå av, har jeg lurt på nettopp dette? 

For når du har hengt i klokkestrengen i 50 

år så er det nesten uanstendig å ikke 

skulle fortsette med det. 

Men man venner seg jo til det meste, 

og den dagen jeg kom på at jeg nå kunne 

se litt nærmere på alle de tingene som jeg 

har tenkt på, og som alltid begynte med 

ordene: det skulle vært moro å ……, ja, da 

åpnet det seg litt av en verden, bokstavelig 

talt. 

Ikke at jeg er noen globetrotter, men 

hvor mange ganger har jeg ikke tenkt at 

det kunne vært moro å krysse USA på tvers 

– fra østkysten til vestkysten med massevis 

av "utstikkere" i alle retninger. Eller toge 

og busse gjennom Skottland og Irland med 

et par ukers opphold på Isle of Man før 

nesa ble satt hjemover. Men det er ikke 

gjort på en 3-ukers ferie, så dermed ble 

de ideene skrinlagt. 

Jeg har mange venner som allerede er 

pensjonister, eller er i ferd med å bli det. 

Så optimistisk som jeg er, snakket jeg om 

disse tankene mine. Skal vi øyhoppe på de 

greske øyene? Hva med et halvt år på 

veien i USA?? Sør-Afrika og Cape Town 

eller tulipanblomstring i Amsterdam?? 

Enten skranter helsa, og tenk om man 

ikke finner en lege som er kompetent dit 

man kommer! Eller så har man dårlig råd 

fordi man nettopp har kjøpt ….!! Eller så har 

man hund. Eller katt. Eller noe annet som 

ingen kan/vil passe mens man er borte. 

Det er klart at mye kan man gjøre 

alene. Høsten 2004 var jeg på Sri Lanka og 

reiste med buss eller tog over hele øya. Og 

det var selvfølgelig helt OK. Jeg traff masse 

forskjellige mennesker, og mange trodde 

tydeligvis at jeg var en sånn overvintra hippie 

fra 60-tallet – noe jeg gladelig lot dem 

tro. Men det er da mye morsommere å 

reise sammen med noen, og enkelte steder 

mye fornuftigere også. Man er litt 

modigere når man er to eller flere, og man 

27 

Mary blir 65 i mai. Hun er fra Svolvær i Lofoten 

og kom til Oslo som datidens "pakistaner" 

(nordlending) Har tre sønner og et vidunderlig 

barnebarn, men nå vil hun ut på tur! Bli med 

Mary på tur da vel! 

kan hjelpe hverandre hvis noe skulle skje. 

Vi er vel dessuten blitt så runde i kantene 

at vi tåler å tilbringe tid sammen uten at 

det blir for store gnisninger. 

Jeg er ganske sikker på at det finnes 

mange slike som meg rundt i landet – folk 

som har lyst på nye opplevelser, men som 

synes det er kjedelig å gjøre alt alene. Vi 

trenger rett og slett reisekompiser! Man 

trenger ikke engang å være sammen hele 

tiden. En har kanskje noen venner som 

skal besøkes mens den eller de andre gjør 

noe annet. Og så møtes man etter noen 

dager igjen. Mulighetene er mange. 

Viktigst er det at vi får mot til å utforske 

mulighetene. 

Så ….. hvem kan tenke seg å overvintre 

i Florida denne vinteren? Eller kjøre fra 

coast to coast i stor amerikaner?? Eller 

utforske Napoleons øy?? Kanskje drikke 

vin og spise ost i Syd-Frankrike? 

Mary Haukland 

REISELYST? 

Har du lenge hatt lyst til å reise, men 

mangler noen å reise sammen med? 

Send noen ord om deg selv og dine 

reiseønsker til Seniorsaken Norge, så 

skal vi forsøke å formidle kontakt. 

Merk konvolutten "Ut på tur". 

Februar 2005

Kjerringa 

mot strømmen 

Sidsel Mørck 

Starten på det nye året ble fylt av tragiske og dramatiske 

hendelser. Over 260.000 mennesker er 

som kjent omkommet etter flodbølgen i Sørøst- 

Asia, og hele næringsgrunnlaget er borte for enda 

flere tusen. 

Snu deg mot øst! 

Nordmenn ble også rammet av 

katastrofen, men de aller fleste av 

oss var passive observatører 

gjennom mediene. 

I etterkant har mediene selv 

fått stor oppmerksomhet. Var de 

for påtrengende? Var de for nærgående? 

Eller var det nettopp denne 

nærheten publikum ville ha? Var 

det nettopp medienes skarpe fokus 

som skapte engasjement og giverglede 

hos oss alle? Svaret er ikke 

gitt, men dekning av katastrofen vil 

ganske sikkert bli analysert av 

medieforskere. 

Nå er det et faktum at ulykke 

skaper større og ”bedre” nyheter 

enn lykke, både i mediene og i vår 

alminnelige konversasjon. Lykken, 

gleden eller den jevne tilfredshet, 

er sjelden noe vi skriver eller 

snakker om i store bokstaver. Det 

er som kjent ingen nyhet at det 

hver dag fødes sunne og friske 

barn, eller at flyene lander der de 

skal. Nyhet er det først hvis barnet 

har abnorme skader eller dør, flyet 

nødlander eller styrter. 

På alle våre møteplasser blir 

det fortsatt snakket om flombølgen: 

I kantiner og korridorer, i 

barer og kafeer, ved middagsbord 

og kaffebord. Men tiden går, og 

snart er vi tilbake til langt mindre 

katastrofer – våre små private. 

Samtalene kan ofte dreie seg om 

ergrelser og skuffelser, sårhet og 

fornærmelser. Og ikke minst 

sykdom! 

Sykdom er et populært tema, 

både egne og andres. De fleste har 

en og annen gang sittet på kafe og 

lyttet (for det gjør vi jo) til sykdomsprat 

ved nabobordet. Kanskje det 

også er vi selv som har ”sittet ved 

nabobordet!”. Men hva er grunnen 

til at alle slags plager er så takknemlige 

samtaleemner? 

Selvfølgelig kan vi lære av hverandres 

erfaring, gi støtte og 

kanskje råd. Men det kan ikke være 

hele forklaringen. Kanskje det er 

slik her også - at ulykke er mer 

interessant enn lykke? 

Hvis din sol går ned, så snu 

deg mot øst, ikke mot vest, sier et 

gammelt ordtak. 

Ja, vi trenger kanskje å bli 

bevisst på hva vi snakker om og 

hva vi bruker tiden til, når vi ikke 

hjemsøkes av katastrofen – verken 

den store eller den lille. Med andre 

ord når vi lever trygt og godt i det 

daglige. Kanskje vi trenger en 

metode som hjelper oss å verne 

om det postive, verne om gleden? 

Individ og samfunn har naturlig 

nok til alle tider kjempet mot 

døden, men minst like viktig er det 

å kjempe for livet! 

Og så er det jo mye glede som 

blir oversett, rett og slett fordi den 

ikke koster noe. 

Sidsel Mørck 

E-borgerskap og 

- 800.000 

Digital ditten, og digital 

datten. Ikke nok med at vi er 

skrevet inn i manntall, nå 

skal hver enkelt av oss ha 

vår egen hjemmeside – "Min 

side" på www.norge.no/minside 

innen 1. juli 2005 


Når politikerne snakker om den døgnåpne 

stat, mener de ikke at det skal sitte noen i 

departementer og direktorater og svare på 

spørsmål hele natten. De mener selvbetjening. 

At du og jeg skal bruke vår 

personlige datamaskin til å hente 

informasjon fra offentlige databaser. 

Modernisering av stat og kommuner 

betyr at vi i stedet for å sitte i telefonen og 

vente på at noen skal svare, henter 

nødvendige skjemaer, fyller dem ut på data 

og returnerer dem samme veien. 

Moderniseringsministeren 

Ifølge Moderniseringsdepartementet skal 

enhver kunne nå frem til hele det offentlige 

apparatet via data. Her skal man få tilgang 

til sin egen fastlege for å få en resept, 

Direktør Turid Kjølseth, Vox flankert av Politisk 

sekretær Eldbjørg Torsøe, UFD og Statssekretær 

Eirik Lae Solberg, Moderniseringsdepartementet. 


digital hverdag 

nordmenn kan bli satt utenfor 

sende flyttemelding, fornye pass, eller 

søke om hjemmehjelp. For å nevne noe. 

Stat, fylkeskommune eller kommune skal 

bare være et tastetrykk eller to unna. I 

mange tilfeller vil svar komme automatisk, 

så sant vi har matet inn de riktige dataene. 

Dermed vil vi alle spare tid, både vi og 

staten. De som sitter igjen med svarteper, 

er de som ikke kan bruke datamaskin og 

blir desperate bare de ser et tastatur. 

Det eneste man trenger er en god PC 

og bredbånd. Problemet er bare at ca. 

800.000 nordmenn ikke aner hva bredbånd 

er, og tror at PC er navnet på en rockeartist. 

Hvordan skal disse bli e-borgere, og 

ta del i den digitale hverdagen? 

Datalappen 

Bernt Nilsen er administrerende direktør i 

Datakortet a.s. - og tilbyr "førerkort" på 

data. – Et godt hjelpemiddel å ha, for å 

finne frem i dataverdenen, sier styremedlem 

Nils Høeg i Seniornett Norge. Begge 

var hjertelig til stede da Vox (senter for 

læring i arbeidslivet) nylig hadde sin 

konferanse om Digital kompetanse og 

E-borgerskap. 

Høeg, som blir omtalt som Datakortets 

"far" påpeker at ca. 800.000 av 1.200.000 

nordmenn over 55 per dags dato ikke datakyndige, 

og at mange av disse står i fare 

for å falle utenom et digitalt samfunn. Han 


er ikke i tvil om at vi er på vei mot et 

digitalt samfunn, men han svarer nei på 

spørsmålet om alle blir E-borgere. 

Høeg er styremedlem i Seniornett 

Norge, en frivillig organisasjon, stiftet i 

1997. Formålet med Seniornett er å fremme 

seniorers deltakelse i informasjons- og 

kommunikasjonssamfunnet, og foreningen 

har i fem år arrangert SeniorSurf-dagen" 

på i alt 630 møteplasser over hele landet. 

Cirka 30.000 eldre har deltatt og fått møte 

IKT, men som Høeg påpeker – dette er ikke 

nok, behovet for opplæring er enormt, og 

Seniornett Norge har nye og ambisiøse mål 

for sin virksomhet. 

Datakortet snakker han gjerne varmt 

om, og anbefaler Datakortet, eller det 

enklere eBorger, som presang til foreldre, 

besteforeldre, og andre seniorer som man 

ikke aner hva man skal gi i presang. 

Gi en "kompetansegave" sier han samstemt 

med Bernt Nilsen som man finner på 

www.datakortet.no telefon 78 97 35 00, 

eller kontakt Vox på tlf. 800 84 804 – 

www.vox.no De sender deg gratis et opplæringsprogram 

for data som er utviklet på 

oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. 

Datakortet a.s kan vise til 

lærebøker for eBorger, et nivå som passer 

meget godt for seniorer som ikke har blitt 

PC-brukere ennå. 

Adm. Direktør Bernt Nilsen i Datakortet a.s., og Datakortets 

"far" Nils Høeg, nå styremedlem i Seniornett Norge. 

29 

FAKTA 

E-government: Opptil 50 % av BNP går til 

offentlig sektor. 95 % av ressursene 

brukes på 95 % av de letteste brukerne. 

Bare 5 % brukes på de 5 % som virkelig 

trenger tjenestene. Med E-government kan 

man snu pyramiden. 80 % av tjenestene 

kan gjøres selvbetjente, 15 % delvis selvbetjente. 

De resterende 5 % er intensive 

tjenester, som med en E-governmentmodell 

kan nyte godt av 80 % av 

ressursene. 

Altinn: Altinn er næringslivets E-kanal for 

selvangivelser, momsoppgaver og andre 

skjemaer staten krever utfylt. Pilotdriften 

startet i desember 2003. I januar 2004 ble 

de første skjemaene levert via Altinn. En ny 

versjon av løsningen var klar 15. desember 

2004. Denne versjonen åpner for alle typer 

nettlesere. 

Min Side: Moderniseringsdepartementet 

har satt i gang arbeidet med en web-portal 

for alle norske borgere, Min Side. Denne 

vil bli knyttet opp mot Altinns infrastruktur. 

norge.no: Internettportalen www.norge.no 

ble lansert 24. januar 2000, etter at 

Regjeringen og styret i Kommunenes 

Sentralforbund (KS) hadde besluttet at det 

skulle etableres en felles inngang til all 

offentlig informasjon på Internett. 

Tjenesten skal bidra til at forvaltningen 

framstår som helhetlig. Både borgerne og 

forvaltningen er målgrupper for tjenesten. 

Seniornett Norge: finner du på 

www.seniornett.no. Seniornett er i ferd 

med å bygge opp seniornettklubber over 

hele landet, det langsiktige mål er å ha 

minst en klubb i hver kommune. Hvis du er 

interessert i å vite mer, se på Seniornetts 

hjemmeside, eller ring 22 42 96 26. 

eBorger: eBorger er en test levert av 

Datakortet som brukes for å sikre seg at 

man har en grunnleggende kompetanse 

innen bruk av PC og Internett. Testen kan 

tas overalt hvor man har tilgang til 

Internett. Hvis man får over 75% riktig får 

man tilsendt en eBorger-nål og kan kalle 

seg medlem av informasjonssamfunnet. 

Datakortet: er et høyere nivå enn eBorger. 

Tas som en eksamen på godkjent testsenter. 

150.000 personer i Norge har tatt 

en eller flere moduler i Datakortet. 

Februar 2005

Gjennom en 

oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

Risikosamfunn og RISIKOVERDEN 

Den internasjonalt kjente tyske sosiologen Ulrich Beck 

lanserte for mange år siden et begrep som har fått uhyggelig 

aktualitet i vår tsunami-tid, om enn på en annen måte enn 

han forestilte seg. "Risikogesellschaft – Auf der Weg in eine 

Moderne" (Risikosamfunnet) kalte han sin første bok om 

temaet. Beck skrev om hvordan såkalte ikke-politiske 

faktorer mer og mer overtok politikernes rolle. Den primære 

beslutningsmakt lå ifølge Beck stadig mer i bedriftene og i 

forskningsmiljøene, mens parlamentene ble fiktive 

beslutningssentra. Et grådig næringsliv tok ikke hensyn til 

bivirkningene av ny teknologi. Det ble overlatt til politikerne 

å rydde opp. Dermed skulle beslutninger som ikke var tatt på 

demokratisk måte, men som fikk uanede konsekvenser for 

millioner av mennesker, gis demokratisk legitimitet. I realiteten 

abdiserte politikerne og vitenskap og teknologi overtok 

scenen. 

I det enkelte menneskes og i klodens sjanseseilas ligger 

det risikoer som både er naturgitte og menneskeskapte. 

Flodbølgen i det indiske hav var en naturkatastrofe. Et 

varslingssystem slik man har i Stillehavet og nå skal få også 

andre steder, kunne ha reddet menneskeliv, men ikke avverget 

tsunami-katastrofen. Ved å legge hoteller og bungalower 

høyere i terrenget kan man begrense skadene, men det 

kreves rimelig varslingstid for å få solhungrige turister opp 

fra badestranden. 

Flodbølgen på slutten av 2004 skapte en følelse av 

hjelpeløshet som forsterket fornemmelsen at vi ikke bare 

lever i et risikosamfunn, men på en risikoklode. De dramatiske 

fjernsynsbildene forsterket dette. Andre naturkatastrofer 

som ikke har hatt den samme TV-dekning og der ikke 

vestlige liv gikk med, gjorde ikke det samme inntrykk. 

Enorme naturkatastrofer 

Vi er blitt minnet om at det fra tid til annen inntreffer enorme 

naturkatastrofer. Neste gang kan det komme et stort jordskjelv 

som raserer store deler av California eller legger 

Teheran, som har like mange innbyggere som Los Angeles, 

øde. Forkskjellen er at i California bygger man slik at skadene 

av et jordskjelv begrenses, mens det meste av det 

fattige Teheran blir jevnet med jorden. En risiko er det i 

begge tilfelle. Et jordskjelv av styrke 7,5 ville kanskje kreve 

50 000 menneskeliv i Los Angeles, mens over en million ville 

dø i Teheran. 

Forskere og samfunnskritikerer peker også på en annen, 

om enn for de fleste høyst teoretiske risiko – nemlig at jorden 

kan bli truffet av en astroide som legger alt menneskelig 

liv øde. Det ville i så fall være en naturgitt risiko som vi ikke 

har mulighet til å gjøre noe særlig med, selv om 

amerikanerne med falkeøyne følger astroidenes bane i 

universet. Ingen kan til daglig gå rundt å tenke på en slik 

Apokalypse. 

Menneskeskapte katastrofer 

Men vi kan og bør ta inn over oss alle de risikoer som er 

menneskeskapt – klimaforandringer på grunn av global oppvarming, 

kugalskapen (BSE) som skyldes kjøttindustriens 

profitthungrige spill med skjebnen ved å produsere fòr av 

sauehjerner og ryggmarg fra døde dyr. Dette tillot de britiske 

myndigheter vel vitende om den risiko de løp. 

Amerikanske apokalypseskribenter som Richard A. 

Posner ( i den nye boken "Catastrophe. Risk and Response) 

peker på den risiko som eksperimenter med den såkalte 

"High-energy particle accelerator" kan medføre. Føy så til 

hva bio-terrorister kan tenkes å gjøre. HIV/AIDS-trusselen er 

om ikke menneskeskapt, i hvert fall forsterket av menneskers 

risikovillige liv. Katastrofekatalogen fra tsunami på våre 

populære feriesteder til ulykker vi kan bli utsatt for i vår grå 

hverdag, er lang som et ondt år. 

Men la meg avslutte med å minne om at Ulrich Becks 

konklusjoner ikke er ensidige negative. Risikosamfunnet gir 

også frihet og muligheter. Tar man en risiko, får man en 

sjanse. Gjør man ikke det, får man heller ingen sjanse. Det 

hele koker – i hvert fall hva angår menneskeskapte risikoer 

– ned til et spørsmål om ansvar, et ansvar den enkelte borgere, 

nasjonens politikere og verdenssamfunnet må ta. 


Eldre parkerer bilen for tidlig 

Markant økning av antall kvinnelige bilister 



- Eldre bør gis støtte og oppmuntring til å fortsette bak rattet så 

lenge som mulig, så fremt helsekravene innfris. En undersøkelse 

fra Finland viser at spesielt eldre kvinner setter fra seg bilen for tidlig. 

Med tanke på de positive effektene bilkjøring kan innebære for 

en person er det åpenbart fordelaktig for samfunnet å støtte fortsatt 

bilkjøring selv når alderen er høy, sier senioringeniør Klaus 

Ottersen i Statens vegvesen til "Senior". 

- Det transportarbeidet eldre bidrar med er betydelig, blant 

annet henting og bringing av familie, venner og naboer, mener 

Klaus Ottersen som er ansvarlig for Statens vegvesens kommunikasjon 

med eldre bilførere på landsbasis. – Derfor er det viktig å 

legge forholdene til rette for mobilitet. 

De siste to årene har antallet eldre bilførere økt med ca. 42 

prosent. Særlig har det skjedd en markant økning av kvinnelige 

bilister over 65 år, som de siste seks år har økt med 37 prosent. En 

del av forklaringen kan være at mange kvinner tok førerkort i voksen 

alder. Spesielt på 1970- og 80-tallet skaffet mange kvinner seg 

førerkort. Over halvparten av alle over 65 år i Norge har førerkort. 

Ved inngangen til 2004 var tallet 393 413. 

Landsdekkende kurstilbud 

Statens vegvesen har utviklet et felles kurskonsept Bilfører 65+ 

over hele landet. Det er et tilbud om oppdatering av trafikkunnskaper 

i hyggelige omgivelser. Kursmetodikken involverer deltakerne, 

og de er selv med på å bestemme innholdet i kurset. Kurset holdes 

av lokale trafikklærere med spesialopplæring for undervisning av 

godt voksne, mennesker. I februar hvert år sendes det personlig 

kursinvitasjon til alle 70-åringer med førerkort i Norge. Brevet 

informerer om at gyldig legeattest må medbringes førerkortet fra 

70 år. Kurset har ingen førerprøve og ingen mister førerkortet. Over 

4000 personer deltok på kurs i fjor. 

Gode råd til eldre bilførere 

Senioringeniør Klaus Christian Ottersen har følgende råd til eldre 

bilførere: 

• Har du anledning, bør du delta på et oppfriskningskurs for eldre bilførere 

"Bilfører 65+". 

• Hold deg fysisk aktiv. Gå gjerne en spasertur hver dag. Da fungerer 

du også bedre som bilfører. 

• Kvinner med førerkort bør sørge for å holde kjøringen ved like, ved 

for eksempel prøve å kjøre litt hver uke, ikke å overlate all kjøring til 

mannen. Hvis ektemannen mister førerkortet, kan kvinnen da lettere 

overta rattet. 

• Mange eldre får etter hvert stadig dårligere syn. Derfor bør du med 

jevne mellomrom få sjekket synet hos optiker og, eventuelt, justert 

brillene dine. En øyeoperasjon kan av og til være nødvendig. 

• Når du kjører på lengre strekninger, bør du sørge for å få i deg nok 

væske. Da opprettholder du konsentrasjonen lengre. Husk at kaffe er 

meget vanndrivende. Også søtsaker blir du trett av. 

• Når du kjører lengre avstander, sørg for å ta hyppige pauser. Den 

siste pausen kan du for eksempel ta når du begynner å nærme deg 

ankomststedet. 

• Når du nærmer deg et veikryss, bør du sette ned farten ved å flytte 

foten fra gass til brems (ta bremseberedskap). Da får du bedre tid til 

å se deg for og du unngår ulykker. 

• Vær særlig oppmerksom på fotgjengerovergangene. 

• Som fotgjenger må du bruke refleks både i dagslys og mørke. Ikke 

stol på at føreren har sett deg. Vent med å gå til bilen stopper for deg 

og du har øyekontakt med føreren!

Økonomihjørnet 

Dagfinn Hopsdal 

I rentemarkedet observeres det for tiden en økende "beredskap" 

i USA, hvor sentralbanken 2. februar vedtok sin sjette renteøkning 

siden i fjor sommer. I løpet av et godt halvår har styringsrenten 

dermed økt fra et historisk lavmål på 1,0 % til dagens 

mer "anstendige" 2,5 %, og den vil ikke stoppe her. Den offisielle 

begrunnelsen ligger i behovet for å motvirke inflasjonsfaren 

og stabilisere dollaren. 

Økende beredskap 

på rentesiden? 

Også her hjemme startet det nye 

året med økende fokus på rentekurvene, 

og i begynnelsen av januar var 

det nærmest kappløp mellom makroøkonomene 

om å være først ute med 

spådommer om stigende renter, ledsaget 

av anbefalinger om rentebinding 

av boliglån etc. Da styret i 

Norges Bank møttes 2. februar, valgte 

de å holde renten uendret på 

rekordlave 1,75 %, til tross for at 

kjerneinflasjonen i det siste har 

doblet seg fra en årlig stigningstakt 

på 0,5 % i oktober til 1,0 % i november/desember. 

Det er imidlertid 

langt igjen til det offisielle inflasjonsmålet 

på 2,5 prosent, og billig 

Kina-produksjon fortsetter å holde 

prisstigningen nede. Dette inntrykket 

gjør seg også gjeldende i obligasjonsmarkedet, 

hvor den lange fastrenten 

(10 års stat) faktisk har falt 

fra 4,05 til 3,80 % siden årsskiftet. 

Enda viktigere er hensynet til kronekursen, 

som de facto griper direkte 

inn i sentralbanksjef Gjedrems 

manøvreringsmuligheter i rentepolitikken. 

En særnorsk renteøkning 

nå vil uvilkårlig måtte føre til uønsket 

kronekurs-oppgang, så lenge 

oljeprisen holder seg høy og den 

europeiske sentralbanken ikke har 

funnet tiden inne for å øke sin styringsrente. 

Den har siden midten av 

2003 vært fastholdt på 2 %, og de 

store kontinental-europeiske økonomiene 

går fortsatt på lavgir. I 

Tyskland ble det registrert hele 5 

millioner arbeidsledige i desember, 

tilsvarende nærmere 11 prosent av 

arbeidsstyrken, og konkurransen fra 

de nye EU-medlemmene i øst blir 

stadig mer nærgående. Flere tyske 

prognosebyråer nedjusterte nylig 

den forventede bnp-veksten til fattige 

0,5 % i 2005, og i denne situasjonen 

vil en europeisk renteøkning 

nærmest være utenkelig. 

Til tross for en langt sterkere utvikling 

i norsk økonomi, vil norske låntakere 

dermed kunne nyte godt av 

det lave rentenivået i overskuelig 

fremtid. For de mer velbeslåtte seniorene 

vil lave renter fortsatt kunne 

fortone seg som et luksusproblem. I 

den grad man ikke er avhengig av 

høy løpende avkastning til livets 

opphold, vil også seniorer kunne tillate 

seg å tenke langsiktig, og på 

lang sikt vil aksjemarkedet fortsette 

å gi bedre avkastning enn rentemarkedet. 

Etter en ekstremt sterk utvikling 

på Oslo Børs de to siste årene, 

kan tiden være moden for å tenke 

mer internasjonalt når midlene skal 

plasseres. 

Dagfinn Hopsdal er 

Investeringsdirektør i 

Landkreditt Forvaltning as 

Frankrike 

venter på 

ELDRE- 

OPPRØRET 

Mishandling av eldre er et aktuelt debatttema 

i Frankrike. Nyhetsmeldinger tyder på 

en økende eldrefiendtlighet. Reportasjer 

forteller om tortur, vanstell og voldtekt av 

eldre. Noen samfunnsforskere hevder at de 

har materiale som tyder på at 15 prosent av 

alle over 75 år har vært offer for overgrep. 

Selv om tallene er høyst usikre, blir det 

politikk av slikt. Ministeren for eldresaker, 

Philippe Douste-Blazy, har lovet en plan for 

å komme de eldre til unnsetning. 

Nyhetsmagasinet LÈxpress stiller 11. 

oktober 2004 spørsmålet om hvorfor de 

eldre ikke gjør opprør. Hvorfor de finner seg 

i overgrep og politisk sommel? Hva som 

mangler, skriver LÈxpress, er en felles sak. 

Menneskene fordeler seg gjennom livet 

politisk til høyre eller venstre, og når de 

endelig har en felles sak – er det ofte for 

sent. Da er man for gammel og mangler 

kraften til å organisere. I Frankrike mangler 

en lobby som kan forsvare seniorenes felles 

sak, fortsetter nyhetsmagasinet, til tross for 

innsatsen til Renate Gossard, damen bak 

Panthères grises – de Grå pantere. 

Men en dag i en ikke fjern fremtid, spår 

LÉxpress, vil de eldre samle seg om sin 

egen organisasjon. Kanskje allerede i 2005, 

når de første babyboomere fyller 60 år. 68erne 

vil ikke finne seg i trakassering. Så når 

25,5 prosent av den franske befolkning er 

over 60 år, som statistikken sier vil inntreffe 

i 2015, vil den tiden være forbi da det kan 

lønne seg for politikere eller andre å opptre 

som gerontofob – gresk for eldrefiendtlig. 

DB 


GAMMEL AKTIVIST VIL STARTE SENIOROPPRØR 

Den franske forfatter og aktivist Régis Debray ble først 

kjent som Che Gueveras venn og medkjemper i 

Bolivias jungler. Siden har det kommet en rekke spennende 

bøker fra hans hånd. For Seniorsaken Norges 

medlemmer peker den siste seg ut: I en alder av 63 år 

vil erke-68-eren starte et senioropprør. 

Med 60 sider er dette mer en pamflett enn en bok. Tittelen "Le 

plan Vermeil" sier oss ikke så mye, den henspiller på en ny fransk 

plan for pensjonistreform som Debray misliker intenst. Men innholdet 

er sterkt: Debray beskylder den franske politiske og økonomiske 

elite for bevist å satse på ungdommen på bekostning av de 

eldre. Han ser heller ikke bort fra at de eldre i en ikke for fjern 

fremtid vil bli anbrakt i såkalte "bioland", hvor de medisinsk vil 

bli avlivet etter visse kriterier som alle har med økonomisk innsparing 

å gjøre. 

"Denne spådommen er ikke ment som en makaber spøk", 

skriver Debray. "Vi må se realitetene i øynene: Alderdom og død, 

rynker og svakhet er bannlyst i dagens samfunn. Ungdommen, 

støttet av kommersielle interesser, bestemmer alt. Vi befinner oss 

i et kommunikasjonssamfunn med en arbeids- og fritidskultur, 

hvor det ikke er plass til noen eldrekultur. Vi snakker om en sivilisasjon 

som har mistet sin hukommelse." 

Debray minner om at det ikke er lengre siden enn den andre 

verdenskrig, at det franske legekorps utryddet 40 000 mentalt 

handikappede som "unyttige for samfunnet". Seg selv ser han 

som et daglig offer for "ungdomsfascisme", når han på sine 

sykkelturer stadig trues av påkjørsel fra unge motorsyklister. 

"Den fagre nye verden, hvor det er forbudt å bli gammel, er 

allerede begynt", skriver han. Hør, hør! 

DB 


33 

Februar 2005

Advokat 

Lillys hjørne 

Lilly Marie Kongevold 

Betaling PÅ SYKEHJEM 

Vederlag (egenandel) for å bo på institusjon skal beregnes 

individuelt. Utgangspunktet er alltid beboerens inntekt 

etter at skatt er betalt. Med inntekt menes all pensjon, 

renter på innskudd i banken, aksjeutbytte, overskudd ved 

utleie av fast eiendom og andre løpende inntekter. 

I gitte eksempel legger jeg til grunn at Mor har en pensjon 

på kr. 142.000,- etter at skatt er betalt og i tillegg har hun 

en renteinntekt på kr. 15.000,-. 

Sykehjemmet tar 75% av inntekt opp til folketrygdens 

grunnbeløp som i skrivende stund er kr. 58.778,-. For inntekt 

over grunnbeløpet tar sykehjemmet 85%. Formuen 

skal ikke røres. 

Mors egenandel blir da: 

75% av grunnpensjon 

minus fribeløp (58.778 – 6000) kr. 39.584,- 

85% av netto pensjon minus 

grunnpensjon (142.000 - 58.778) kr. 70.738,- 

85% av renteinntekt (15.000) minus 28% skatt kr. 9.180,- 

Årlig betaling til sykehjemmet kr.119.502,- 

Betaling pr. måned kr. .9.958,- 

Betaler mor rett egenandel på institusjon? - 

Og hvorfor får man noen ganger krav om innbetaling 

av egenandel lenge etter mors død? 

Typiske feilgrep: Den vanskelige skatten 

Hvis mor har kr. 15.000,- i renteinntekt, må hun betale skatt av 

pengene. 

Egenandelen skal alltid beregnes av inntekt etter at skatt er 

betalt, og skatt på kapitalinntekter er alltid 28%. Det beløpet 

som skal inn i egenandelen er da kr. 9.180 (15.000 minus 

28%)x85%. Her syndes det så ofte at helsetilsynet har funnet 

det nødvendig å presisere reglene i eget rundskriv. 

Øvre tak 

Vederlaget må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Dette 

betyr at når velhavende onkel Skrue skal på institusjon, så er 

det en grense også for hva han må betale. 

Egenandel: Beregnet etter mors død 

Noen arvinger opplever at de lenge etter Mors død, mottar restkrav 

for opphold i institusjon. Dette kan føles krenkende – man 

har vært gjennom en sorgprosess og kanskje har man vært 

gjennom en mer eller mindre opprivende deling. Men restavregning 

er riktig. Det er først etter at det er foretatt likning (forhåndslikning) 

av avdøde at kommunen har det endelige beregningsgrunnlaget 

og kan foreta korrekt avregning. En god regel 

kan derfor være at man selv kontakter kommunen med forespørsel 

om eventuelle krav før boet avregnes.

Bokstavleken 

Andreas Lunnan 

Slik løser du oppgaven: 

1. Finn løsningen på stikkordene og skriv denne inn i øverste diagram. 

2. Overfør bokstavene til ruter med tilsvarende tall i nederste diagram. 

Hvert tall har kun én og samme bokstav - men de enkelte bokstaver har ofte flere tall….. 

3. I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du finner 

svar på stikkordene og fyller ut "gaten" nedenfor. 

HUN SPRINTER IFRA ALLE SINE MEDSØSTRE 

66 41 6 26 60 35 16 17 57 48 70 20 

BAKTERIER SOM FRAMKALLER TARMINFEKSJON 

37 8 14 61 5 20 56 27 71 41 

ROGALANDSK VASSDRAG 

45 16 65 22 9 30 36 26 51 7 44 42 68 

MATAUK SOM BESKATTER TOLV DYREARTER I NORGE 

34 25 21 6 58 13 40 60 16 49 9 38 70 11 

REKVED 

43 18 4 55 23 5 31 37 

FYLL UT – OG FINN FREM TIL SLAGORDET: 

ORDRE TIL TOGPERSONALE 

9 16 17 57 2 37 70 63 67 32 53 

USJARMERENDE VESEN MED TRYNE OG HUGGTENNER 

69 21 30 38 52 1 55 13 3 

DRESSURPERSON 

40 17 69 10 25 24 50 66 29 57 

MATRETT SOM BYGGER PÅ MUSLING 

17 1 60 62 57 37 23 18 41 25 59 33 48 

SOMMERSPORT FOR SJØ- OG BALANSESTERKE 

35 57 19 25 60 7 29 47 64 54 42 15 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 

25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 

48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 

61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 

Send løsningen innen 20. mars 2005 og vinn praktisk beautybag! 

Navn: 

Adresse: Tlf.: 

Send løsningen til: Seniorsaken Norge, Postboks 1409 Vika, 0115 Oslo 

Merk konvolutten “Bokstavleken” 

BORTIMOT RETTSLØST OMRÅDE "OVER THERE" 

12 54 46 40 19 28 39 34 60 65 11 

Vinneren av bokstavleken i desember: 

Kjell Thore Larsen 

Linddalsv. 11, 

4950 Risør 

Vinneren ble trukket ut blant en 

kjempebunke med riktige løsninger. 

Etter at vi gjentatte ganger forsøkte 

å ringe vinneren for å spørre hva han 

hadde tenkt å gjøre med beautybaggen, fikk vi til slutt fikk 

svar på telefonen: "Den har han tenkt å gi til meg," 

- sa kona Vigdis, som Kjell Thore snart har vært gift med i 

40 år. Beautybaggen er på vei til Risør. 

Vi gratulerer! 

Riktig løsning var: "Vi bør sørge for at det blir en 

mer rettferdig alderssammensetning på Stortinget. 

Flere seniorer." 


BREV TIL REDAKSJONEN Drift av dagsentra 

Jeg har inntrykk av at myndigheter og yngre 

mennesker oppfatter det sterkt økende 

antall eldre mennesker som en belastning 

for samfunnet, ved at det fører til store 

økonomiske utlegg og økende press på 

pleieog sosialomsorgen. Vi har imidlertid 

en rekke oppegående organisasjoner og 

pensjonistforeninger som gir sine medlemmer 

anledning til å yte en innsats. For 

mange er det imidlertid en terskel å tre over 

å melde seg som frivillig. 

Derfor utfordrer jeg alle oss funksjonsfriske 

til å gjøre en samfunnsoppgave, det 

være seg i eldreomsorgen som omsorgen for 

barn og unge. Det er på tide å snu denne 

negative holdningen til eldrebølgen. Kan 

ikke våre myndigheter legge opp til eldrestyrte 

og driftede dagsentra i tilknytning til 

eksisterende syke- og omsorgsinstitusjoner? 

Å legge ned dagavdelinger er for dårlig! 

Kjell Thoresen 

Sykehjemsbetalingen 

Hvorfor interesserer ikke politikerne seg for 

sykehjemsbetalingen men bare for barnehagebetalingen? 

Å ha ett eller flere familiemedlemmer 

i barnehage er imidlertid ikke 

noe større inngrep i en familieøkonomi enn å 

ha et familiemedlem på sykehjem. Når du får 

plass på sykehjem i Norge er det fordi du er 

svært syk. Det som videre skjer er at kommunen 

konfiskerer mesteparten av 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å 

forkorte og redigere alle innlegg. 

pensjonen - du har ikke penger igjen til julegaver 

til familien en gang. Slik jeg har oppfattet 

politikerne skulle det vært gratis å 

være syk i Norge. Vi har tross alt betalt vår 

trygd i alle år som en forsikring mot sykdom. 

Men er du uføre- eller alderstrygdet, er det 

dyrt å ende på sykehjem. 

Samtidig fortsetter alle utgiftene i 

hjemmet som før. Det blir ikke billigere å 

leve fordi ett familiemedlem er borte. Bolig, 

strøm, TV, aviser, fyringsolje, forsikringer og 

telefon og bilhold, koster det samme. Men 

nå skal det betales av én inntekt! 

Går Seniorsaken Norge inn for gratis 

sykehjem til alle? Dette må være en av de 

viktigste sakene i velferds-Norge i dag – 

både for nåværende og blivende seniorer! 

Kristin Borg, Oslo 

Nord og ned 

De som måtte ha undret seg over opprinnelsen 

til uttrykket "nord og ned", kan finne 

forklaringen ved å lese at seniorforsker Nord 

i Folkehelsa mener at nordmenn over 70 år 

ikke kan forvente å få vaksine mot en dødelig 

influensaepidemi. Denne varianten av 

"Nord og ned" blir da at de over 70 dømmes 

"Ned av Nord". Ikke vet jeg hvem som 

finansierer seniorforsker Nords forskning, 

men jeg har en mistanke om at også seniorer 

over 70 år bidrar til forkortelsen av eget 

liv. 

Svein Ribe-Anderssen, Oslo. 

Norsk høstfest i USA 

Ettersom jeg selv var en av deltakerne må 

jeg kunne tillate meg å karakterisere 

Seniorsaken Norges USA-tur i 2004 som 

svært vellykket. I ledige stunder har jeg i 

mine tanker sett tilbake på det vi opplevde 

der borte, og krotet ned noen vers. 

På tur til USA og Nord Dakota, 

Med sytti personer tok vi av. 

Fra Gardermoen til byen New York, 

Med åtte timers flytid var nok. 

Sightseeing til Frihetsstatuen, Ellis Island, 

Et høydepunkt for oss fra et annet land. 

Vi knapt kan glemme fra fortid til nåtid, 

Det savn våre forfedre måtte se var forbi. 

Den Norske Høstfesten som var målet, 

En bussreise så lang vi måtte tåle. 

Til konserten med Kenny Rogers 

Med dans i den tid som ble til overs. 

Kanskje vi kan møtes igjen på ny, 

Hele gjengen men da i en annen by. 

Med sightseeing og Danse Cruise, 

Til Hawaii – eller new Orleans. 

Sivert J. SchevigTrondheim 

Redaksjonen beklager 

I forrige nummer bragte vi et innlegg om 

AFP-pensjon, som riktignok var både velskrevet 

og til poenget, men som ikke var 

ment til offentliggjørelse. Adressaten var 

sekretariatet. Vi beklager feilen. 


B-blad 

Returadresse: 

Seniorsaken Norge, Postboks 1409 Vika, 0115 Oslo

Ordfører - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?