Nasjonal marin verneplan – oppstartsmelding for Transekt Skagerrak

Nasjonal marin verneplan – oppstartsmelding for Transekt
Skagerrak
Transekt Skagerrak (tidl. kalt Transekt fra Tromøya) er ett av 36 kandidatområder som skal
utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf.
føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet,
Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Transekt Skagerrak er
ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom
forvaltningsplanen for Norskehavet.
Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret
høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Aust-Agder
er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning.
Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for
arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga.
Området inngår i kategori 6 – Transekter kyst-hav og sokkelområder, og ligger i Skagerrak
subprovins.
Areal, geografisk plassering og avgrensning
Kandidatområdet Transekt Skagerrak består av en sektor eller et transekt som går ut fra
Skagerrakkysten mellom nordspissen av Tromøya i Arendal kommune og sørover til
Ruakerkilen på Fevik i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke. Transektet strekker seg fra
kystlinjen utaskjærs, stedvis inkludert tidevannssona, og ut forbi 12 nautiske mil grensen, til
områder med dyp på ca 600 m i Norskerenna. Samlet areal er på 692 km 2 , hvorav 628 km 2
er utenfor grunnlinjen, 467 km 2 er utenfor 4 nautiske mil, og 114 km 2 er utenfor 12 nautiske
mil (territorialgrensen).
Foreslått avgrensning for Transekt Skagerrak følger kysten utaskjærs langs Tromøya og
Hisøya. Ved Galtesund, mellom Tromøya og Hisøya og mellom Hisøya, Gjærvollsøy og
fastlandet fremgår foreslått beskyttelsesgrense av vedlagte kart. I Grimstad kommune følger
grensen fastlandet.
Avgrensningen inn mot kystlinjen varierer avhengig av om kystlinjen allerede er vernet eller
ikke. Der hvor eksisterende verneområder går ned til eller ut i sjø, foreslås grensen mot land
lagt slik at tidevannssona inkluderes. For alle andre områder foreslås det å legge grensen
utenfor privat grunn (marbakken, 2 meters dyp).
Verneverdier og –formål
Formålet med planen på landsbasis er å ta vare på marine naturverdier og økosystemer.
Områdene skal dekke variasjonsbredden i norsk marin natur.
Verneformålet for Transekt Skagerrak er å ta vare på det undersjøiske landskapet
(sjøbunnen) med tilhørende plante- og dyreliv, som et representativt utvalg for Skagerrak, og
med den store spennvidden i naturtyper og særegne kvaliteter som finnes.
Geologiske, fysiske og biologiske forhold
Transekt Skagerrak utgjør et representativt tverrsnitt av Skagerrakkysten fra tidevannssona
og ut til dyprenna i Skagerrak, og inkluderer en stor spennvidde i naturforhold. Kystområdene
varierer fra lune farvann inne mellom øyer og skjær og i beskyttede viker, til sterkt eksponert
ytre kyst i den relativt smale skjærgården her. Nidelva munner ut med tre utløp til
skjærgården sørvest i området. Raet går stort sett under vann, men stikker enkelte steder
opp som lave rullesteinsøyer som Tromlingene og Jerkholmen. Utenfor Tromøya er det
langsgående geologiske strukturer med sedimentfylte renner skilt av hardbunnsrygger.
Området omfatter tidevannssona, tangbeltet, bløtbunn og hardbunn.
Fylkesmannen i Aust-Agder/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
1

Transektet går ut over Arendal-terrasse som er et platå dannet av løsmasseavsetninger som
ikke ble skrapt bort under siste istid. Dette platået ligger på ca. 350-450 m dyp. Utenfor dette
er det en skråning ned til den flate bunnen i det dypeste partiet av Skagerrak.
Kulturminner
I hele området finnes spor etter en sterk sjøfartstradisjon. Det er registrert ca. 40 vrak rundt
Tromøya og potensialet for at det finnes flere vurderes som meget høyt. Kulturminner vil
være vernet iht. kulturminneloven uavhengig av planen for marine verneområder. Det skal
tas hensyn til kulturminner i planarbeidet.
Brukerinteresser
Fiskeri og akvakultur
Hele det foreslåtte området er oppgitt å være fiskeområde. Flere ulike fiskerier finnes og
disse overlapper delvis arealmessig i sonen. Eksempler på ulike fiskerier er hummer- og
krabbefiske, fiske etter ål og leppefisk, garn- og linefiske etter diverse fisk, makrellfiske,
laksefiske, tråling etter reke og kreps, samt tråling etter fisk som skolest, vassild eller flyndre.
Det er en rekke kaste- og låssettingsplasser innenfor den foreslåtte grensen.
Fritidsfisket har økt i omfang og man regner nå med at dette fisket har en viktig
rekreasjonsmessig verdi i området. Fritidsfisket er også en viktig bidragsyter for å bevare
kystkulturen på Sørlandet.
Det er pr i dag ingen kommersielle havbrukslokaliteter i området. Havforskingsinstituttet sin
marinbiologiske stasjon på Flødevigen har tillatelse til havbruk til forskningsformål.
Farleier
Stamleia går gjennom det foreslåtte området. Hovedleia går ut Galtesund, gjennom det
området og sørvestover mot kontinentet. Biled går langs kysten i ytre skjærgård. Det finnes
34 navigasjonsinstallasjoner innenfor området som er foreslått beskyttet. Det er nødhavn i
området, lokalisert i Revesandsfjorden. I tillegg finnes det flere ankringsplasser. Det er et
losbordingssted utenfor store Torungen. Kystverket har ansvar for å sørge for sikker og
effektiv ferdsel langs kysten.
Kabler og ledninger
To telekommunikasjonskabler fra Hisøy til Danmark, eies av Telenor. Det går strømkabler fra
land og ut til de største øyene i skjærgården som har bebyggelse eller fyrlykter. Det går
ledning for vannforsyning fra Revesand til Brattholmen og Merdø.
Avløpsledning fra Arendals hovedrenseanlegg på Utnes går ut forbi Ærøya til 40 m dyp (ca.
40 000 personer). Avløpsledning går fra Ruaker på Fevik (ca. 4 000 personer) til Arendals
renseanlegg på Utnes. Diverse små private avløpsledninger finnes i området.
Havforskningsinstituttet Flødevigen har vanninntak nordøst for Ærøya på 19 m dyp.
Forsvaret
Forsvaret har et skyte- og øvingsfelt som overlapper det foreslåtte verneområdet utenfor
Arendal (feltnavn ”END 153 Skagerrak”). Feltet disponeres av Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
En vurdering av eventuelle konflikter mellom Forsvarets virksomhet og verneinteresser må
avklares nærmere i den videre planprosessen.
Fylkesmannen i Aust-Agder/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
2

Andre aktiviteter
Tromøysund, området innenfor Tromøya, er et viktig havneområde. Området langs kysten
har stor verdi som rekreasjonsområde knyttet til båtbasert friluftsliv. Det er flere
småbåthavner innenfor området.
Eksisterende vern/beskyttelse
Innenfor foreslåtte Transekt Skagerrak er det per i dag flere områder som allerede er vernet
etter naturvernloven. De to viktigste verneområdene er Raet og Hasseltangen
landskapsvernområder. Førstnevnte strekker seg fra og med Tromlingene i øst til og med
Jerkholmen i vest – en strekning på 15 km, hvorav 18,4 km 2 av det vernede området er
sjøareal. Hasseltangen landskapsvernområde har felles punkter med Raet
landskapsvernområde i øst, mens det i vest strekker seg ned til Kvennebekken. Om lag 0,5
km 2 av dette landskapsvernområdet er sjøareal. For begge landskapsvernområder er
formålet med verneområdene å bevare det egenartende natur- og kulturlandskapet med
kvartærgeologiske forekomster, jfr. § 2 i de respektive verneforskriftene. De kvartærgeologiske
forekomstene er vernet også på sjøbunnen. I verneforskriftene er områdene
vernet mot inngrep som vesentlig kan virke inn på landskapets art eller karakter, jfr. § 3.
Innenfor det aktuelle transektet ligger også tre naturreservater som er vernet for å ta vare på
sjøfugler; deler av Store Torungen, Indre Halvorsholmen og Spærholmene naturreservater.
Disse reservatene innbefatter mellom- og omkringliggende sjøarealer i en avstand av ca 50
m fra land. Formålet med fredningen er å bevare livsmiljøet for plante og dyrelivet i området,
særlig ut fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. Vegetasjon, også under
havoverflaten, er vernet mot skade og ødeleggelse som ikke følger av lovlig ferdsel. I
perioden fra og med 15. april til og med 15. juli er det ferdselsforbud i reservatene
Fra juli 2006 er det etablert bevaringsområde for hummer i et avgrenset sjøområde utenfor
Havforskningsinstituttet Flødevigen. Området er forskriftsfestet av Fiskeri- og
kystdepartementet i medhold av saltvannsfiskeloven § 4. I medhold av samme lov er det
opprettet et generelt tråleforbud i områder som er grunnere enn 60 m for beskyttelse av
ungfisk.
Andre pågående verneprosesser
Det pågår ikke andre verneprosesser etter naturvernloven innenfor eller inntil
planavgrensningen.
Plansituasjon
Både Arendal og Grimstad kommuner har rullert sine kommuneplaner nylig, og i begge
kommuneplanenes arealdel er også sjøarealene inkludert. Arendal kommuneplan ble vedtatt
21.06.2007. Et par steder har kommunen åpnet for akvakulturaktivitet, men ingen av disse
ligger innenfor foreslåtte Transekt Skagerrak. Hele arealet er satt av som natur-, ferdsel-,
fiske,- og friluftsområde (NFFF). Kommuneplanen for Grimstad ble vedtatt 24.09.2007. Hele
området som berøres er merket av som NFFF område
Grimstad og Arendal kommuner har innført egne vedtekter om forbud mot midlertidige eller
transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, for eksempel husbåter, i 100metersbeltet
på vann gjennom plan- og bygningsloven § 85.
Fylkesdelplan for kystsonen i Aust-Agder, utarbeidet av Aust-Agder fylkeskommune, har
vært ute på høring. Denne skal legge grunnlag for arealforvaltningen i kystkommunene i
fylket.
Innenfor det aktuelle området ligger Skjærgårdsparken som omfattes av friluftslivsområder
sikret ved statlig eller kommunalt erverv, eller ved servituttavtaler med grunneierne.
Fylkesmannen i Aust-Agder/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
3

Referanseområder
Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede
områder med områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin
verneplan har foreslått Transekt Skagerrak som et generelt referanseområde for
langtidsovervåkning og forskning som ett av seks områder i marin verneplan. Slik
langtidsovervåkning og forskning kan være knyttet til klimaendringer, introduserte arter,
forurensning, fysisk påvirkning eller høsting av levende ressurser.
Deler av transektet vil i tillegg tjene som spesielle referanseområder hvor det legges
restriksjoner på fiske med bunntrål etter reke, kreps og fisk. De foreslåtte områdene utgjør
ca. 25 % av det totale området, og dekker både indre og ytre deler av transektet.
Referanseområdene skal tjene som referanse og kontroll av tillatt aktivitet innenfor og utenfor
referanseområdene i verneområdet. Områdene er valgt ut med bakgrunn i at de skal være
mest mulig urørte, at de er representative i forhold til forskning og overvåkning, samt at
områdene innehar den variasjon i dyp- og bunnforhold som finnes innenfor trålfisket område.
Endelig avgrensing vil avklares i samråd med Fiskerlaget Sør etter at det er gjennomført
biologisk kartlegging av bunnen i de foreslåtte referanseområdene.
Rådgivende utvalg for marin verneplan har påpekt at områdene som er anbefalt valgt ut for
langtidsovervåking og forskning egner seg for å overvåke den regionale vannkvaliteten i
kyststrømmen, inklusiv bidrag fra den norske havbruksnæringen. Deler av disse områdene
med få eller ingen oppdrettsanlegg vil også kunne brukes som referanseområder i forhold til
lokal påvirkning fra havbruk. På denne bakgrunn tar en sikte på å utrede konsekvensene av
å holde deler av området Transekt Skagerrak fritt for havbruk, fortrinnsvis deler av området
som ligger opp mot kyststrømmen.
Aktuelle virkemidler
Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin
verneplan mht. verneverdier og –formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og
direktoratsgruppen. Det ble foreslått at naturvernloven og vernekategoriene naturreservat og
landskapsvernområde vurderes for indre deler med utgangspunkt i eksisterende
verneområder. Bruk av naturvernloven utover dette må ses i forhold til den omfattende
trålaktiviteten. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven, som inneholder
en egen bestemmelse (§ 39) om rene marine verneområder.
Det er ikke avklart hvilke lovverk det marine verneområdet Transekt Skagerrak vil bli
opprettet i henhold til. Naturmangfoldloven er aktuell å vurdere for arealer innenfor 12
nautiske mil (territorialgrensen) inkl. de spesielle referanseområdene. De eksisterende
verneområdene vil bli vurdert, og eventuelt verneforskriftene justert, med hensyn til å ivareta
naturlandskapet på sjøbunnen tilstrekkelig sett i forhold verneformålet for marin verneplan.
Arter og artsgrupper vil også kunne beskyttes gjennom redskapsreguleringer og andre
fiskerireguleringer etter havressursloven. Dette vil gjelde både generelt og i de spesielle
referanseområdene. Dette vil være et viktig virkemiddel utenfor 12 nautiske mil der § 39 i
naturmangfoldloven ikke gjelder. Beskyttelseshensynet kan bygges inn i forvaltnings- og
konsesjonspraksis etter havressursloven og akvakulturloven m.fl. Det er også aktuelt å
vurdere bruk av havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen.
Den såkalte ”Skagerrakavtalen” av 1966 mellom Norge, Danmark og Sverige gir fiskere fra
de tre landene adgang til å fiske inntil fire nautiske mil fra grunnlinjene. Det er enda ikke
klarlagt hvordan norske myndigheters utøvelse av beskyttelse av områder skal stille seg i
forhold til dette avtaleverket eller annet gjeldende lovverk. Dette vil bli vurdert gjennom det
videre planarbeidet.
Fylkesmannen i Aust-Agder/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
4

Mulige virkninger av verne-/beskyttelsesforslaget
Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen
med utgangspunkt i tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan.
Generelt for planen foreslås en liberal verneform hvor en beskytter det undersjøiske
landskapet med sitt mangfold av habitater, samtidig som en tillater næringsvirksomhet som
ikke er i strid med verneformålet. Aktuelle rådighetsbegrensninger innenfor Transekt
Skagerrak vil bl.a. kunne være knyttet til: utfylling/byggevirksomhet, mudring og dumping av
masse, undervannspregning, kabellegging, utslipp av kjølevann og ballastvann, omrøring av
vannmasser, utnyttelse av mineraliske ressurser og installasjoner for energiutnyttelse. Når
det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik
aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. Det legges
ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger.
Transekt Skagerrak omfattes av ”Midlertidige retningslinjer for saker som kan berøre
kandidatområder for plan for marine beskyttede områder”, fastsatt av
Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet
og Olje- og energidepartementet den 6. april 2005. I henhold til disse retningslinjene bør en
være varsom med å legge rørledninger og kabler. Dersom samfunnsmessige hensyn tilsier
at rørledninger og kabler allikevel bør tillates lagt gjennom områdene, bør dette skje i
utvalgte korridorer og med teknologi som sikrer at eventuell påvirkning på verneverdiene blir
minst mulig.
God merking av farleder og riktig vedlikehold av navigasjonsinstallasjonene vil bidra til å
ivareta beskyttet område, og drift og vedlikehold av eksisterende navigasjonsinstallasjoner
foreslås å ikke bli berørt av vernet.
Fiske med passive redskaper (garn, line, teine, ruse, snøre) som ikke skader sjøbunnen
foreslås tillatt brukt innenfor hele området, inkludert de spesielle referanseområdene. Fiske
med aktive redskaper (tråling), såfremt dette fisket ikke er i strid med verneformålet, foreslås
tillatt i hele området (dog kun der annet regelverk tillater slikt fiske) med unntak av fiske med
bunntrål etter reke/kreps og fisk innenfor de spesielle referanseområdene.
På bakgrunn av verneverdiene og konsekvensutredningen av beskyttelsesforslaget (se
nedenfor) vil behovet for restriksjoner for brukerinteressene begrunnes, samt eventuelle
avbøtende tiltak vurderes.
Forvaltning
Forvaltningsplan
Så snart som mulig etter vernevedtak vil det bli utarbeidet forvaltningsplan for området. I
forvaltningsplanen vil en avklare og ta stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal
håndteres og det vil bli gitt konkrete retningslinjer for bruk av områdene innenfor rammene
som trekkes opp i vedtak om vern (forskrifter og kart). Retningslinjer for oppfølging ved
eventuell påvirkning av verneverdiene eller ved brudd på bestemmelsene vil også inngå.
Den liberale tilnærmingen til bruk av området som er skissert betinger at det gjennomføres
overvåking og kontroll for å sikre at verneverdiene ikke gradvis påvirkes og forringes over tid.
Opplegg og rutiner for dette vil søkes tatt inn i forvaltningsplanen. Bruk av referanseområder
kan inngå i den overvåking og kontroll som vil være en nødvendig del av forvaltningen av
områdene. Dette bør nedfelles i forvaltningsplanen med sikte på å oppnå en samordning
som gir mest mulig synergieffekter både i forhold til økonomi og resultater.
Det pågår prosesser med utvelgelse av marine referanseområder også i andre
sammenhenger enn marin verneplan, bl.a. i forbindelse med norsk oppfølging av EUs
rammedirektiv for vann og nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i kystsonen. I
disse prosessene er det overlapping med områdene i marin verneplan og det er her behov
Fylkesmannen i Aust-Agder/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
5

for samordning. En naturlig arena for samordning vil i slike tilfeller være forvaltningsplanene
for de marine verneområdene.
Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter
naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven og
akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig
myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010).
Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og
næringsutøvere i forvaltningen av områdene.
Konsekvensutredning
I tilknytning til beskyttelsesforslaget for Transekt Skagerrak, skal det i den videre prosess
gjennomføres konsekvensutredning (KU). Det ønskes innspill fra berørte parter på forslag til
utredningsprogram.
Bestemmelser om KU følger plan- og bygningslovens (PBL) regler. Forskrift om
konsekvensutredninger ble fastsatt 26. juni 2009 med hjemmel i PBL. I forskriftens kapittel II,
§ 2 h) sies det at ”planer for nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km 2 , eller
større enn 250 km 2 dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for
primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet” skal konsekvensutredes.
Planleggingsområdet overstiger denne grensen på 500 km 2 . Miljøverndepartementet har i
brev av 23.06.06 avgjort at arealer utenfor grunnlinjen skal inkluderes i
beregningsgrunnlaget. Dette medfører utarbeiding av KU for Transekt Skagerrak.
Tiltakshaver skal da i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kapittel III utarbeide
melding med forslag til utredningsprogram, jf. forslaget nedenfor. Fylkesmannen er
tiltakshaver. Direktoratet for naturforvaltning er ansvarlig myndighet.
Formålet med KU er ifølge forskriften § 1 å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i
betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på
hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Innholdet i konsekvensutredningen skal
utarbeides etter vedlegg III i konsekvensutredningsforskriften. Det skal gjøres rede for
tiltaket, vise aktuelle alternativer, tiltakets virkning og hva som kan gjøres for å avbøte
eventuelle skader og ulemper.
Forslag til konsekvensutredningsprogram
Konsekvensutredningen skal omfatte følgende alternativer:
- Null-alternativet der dagens situasjon opprettholdes
- Ett eller flere beskyttelsesalternativer der restriksjonsnivået kan variere
Følgende tema skal utredes for alle alternativene:
Miljø
Naturmiljø
Det skal beskrives hvilke naturverdier som finnes i området, og hvilke verdier som er
spesielle for dette området. Geologi, sjøbunnslandskap, bunnvegetasjon og -dyreliv skal
vurderes. Det skal vurderes hvilke konsekvenser null-alternativet (ikke vern) og
beskyttelsesalternativene vil få for disse verdiene.
Fylkesmannen i Aust-Agder/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
6

Kulturminner
Kjente, undersjøiske kulturminner skal dokumenteres, og det skal vurderes hvilke
konsekvenser null-alternativet (ikke vern) og beskyttelsesalternativene vil få for
kulturminnene. Det skal ikke gjøres nye, undersjøiske kartlegginger.
Samfunnsinteresser
Fiske
Dagens bruk av området for ulike fiskerier og annen utnytting av marine, biologiske
ressurser, må utredes. Konsekvensene for utenlandske fiskere skal utredes, jf. også
”Skagerrakavtalen” av 1966. Det må redegjøres for konsekvensene for fiskeriene ved ulike
alternativer for beskyttelse, herunder vern. Virkningen for fisket ved null-alternativet skal
utredes.
Akvakultur
Dagens bruk av området til havbruk og havbeite skal dokumenteres. Det må redegjøres for
konsekvensene for den lokale havbruksnæringa ved de ulike alternativene.
Masseuttak og -deponering
Dagens uttak og utfylling av skjellsand og andre masser må utredes. Det må redegjøres for
konsekvensene ved de ulike alternativene.
Forsvaret
Det må redegjøres for konsekvensene for Forsvarets drift og anlegg av de ulike
alternativene.
Friluftsliv
Dagens friluftsliv må beskrives. Det må utredes hvilke konsekvenser forslaget vil ha for
friluftslivet og -aktiviteter i området.
Reiseliv
Dagens reiselivsvirksomhet må beskrives. Det må utredes hvilke konsekvenser forslaget vil
ha for reiselivsanlegg og -aktiviteter i området.
Farleier, havner, tekniske installasjoner og Kystverkets aktiviteter
Det skal gis en oversikt over dagens farleder og havneanlegg i planleggingsområdet. Dette
gjelder også oppankring av skip i opplag. Behovet for mudring og dumping skal utredes
sammen med drift, vedlikehold og fornyelse av Kystverkets anlegg. Virkningen for
oljevernarbeid og forurensningshindrende tiltak skal vurderes. Dette skal gjøres for alle
alternativene.
Industri og energi
Dagens bruk av området for industri, energiproduksjon og -distribusjon må utredes. Det kan
finnes petroleumsreserver i ytre del av transektet. Det må redegjøres for konsekvensene for
disse interessene ved de ulike alternativene. Viktige temaer blir utslipp av faste stoffer og
væsker fra industri, drift og utlegging av kabler og rørledninger.
Fastsatt utredningsprogram vil danne grunnlag for utarbeidelse av KU, som sammen med et
konkret forslag til beskyttelse av kandidatområdet Transekt Skagerrak vil bli sendt på høring
til berørte parter.
Fylkesmannen i Aust-Agder/Direktoratet for naturforvaltning august 2009
7