Skolebruksplan 2004-2013 hoved.pdf - Fronter

Skolebruksplan 2004-2013 – Fredrikstad kommune 2003 

Skolebruksplan 2004-2013 

Fredrikstad kommune


Innhold 

1. SAMMENDRAG ........................................................................................................................................... 4 

2. INNLEDNING ............................................................................................................................................... 6 

3. PLANFORUTSETNINGER ........................................................................................................................ 7 

GENERELLE BETRAKTNINGER ................................................................................................................... 7 

ENDRINGER I PLANFORUTSETNINGER ................................................................................................................... 7 

INNTAKSOMRÅDER .............................................................................................................................................. 7 

DELINGSTALL ...................................................................................................................................................... 8 

SKOLESTØRRELSE ................................................................................................................................................ 8 

SKOLEVEI/SKYSS ................................................................................................................................................. 8 

UNDERVISNINGSTID ............................................................................................................................................. 8 

MILJØRETTET HELSEVERN ................................................................................................................................... 8 

ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV .............................................................................................................................. 8 

4. STANDARDER FOR SKOLEANLEGG. ................................................................................................... 9 

5. SITUASJONSBESKRIVELSE .................................................................................................................... 9 

UTEAREAL ......................................................................................................................................................... 10 

FUNKSJONELL UTFORMING ................................................................................................................................ 10 

INNEMILJØ ......................................................................................................................................................... 10 

BOLIGBYGGEPROGRAMMET ............................................................................................................................... 11 

PROGNOSEGRUNNLAGET.................................................................................................................................... 12 

BEFOLKNINGSUTVIKLING I FREDRIKSTAD KOMMUNE. ....................................................................................... 12 

6. OMRÅDEVISE VURDERINGER ............................................................................................................ 13 

ØSTSIDEN........................................................................................................................................................... 13 

Kjølberg barneskole ...................................................................................................................................... 13 

Begby barne- og ungdomsskole..................................................................................................................... 13 

Nabbetorp barneskole ................................................................................................................................... 14 

Borge barneskole .......................................................................................................................................... 14 

Gudeberg barne- og ungdomsskole ............................................................................................................... 15 

Borge ungdomsskole ..................................................................................................................................... 15 

Torsnes skole ................................................................................................................................................. 15 

Torp skole ...................................................................................................................................................... 16 

Årum .............................................................................................................................................................. 16 

7. SENTRUM ................................................................................................................................................... 16 

Cicignon barne- og ungdomsskole ................................................................................................................ 16 

Trara barneskole ........................................................................................................................................... 17 

Trosvik barneskole ........................................................................................................................................ 17 

Ambjørnrød skole .......................................................................................................................................... 17 

Kvernhuset ungdomsskole ............................................................................................................................. 17 

8. KRÅKERØY ............................................................................................................................................... 18 

Rødsmyra barneskole .................................................................................................................................... 18 

Rød skole - Kråkerøy ..................................................................................................................................... 18 

Lunde barneskole .......................................................................................................................................... 18 

Kråkerøy ungdomsskole ................................................................................................................................ 19 

9. ONSØY ........................................................................................................................................................ 19 

Hurrød barneskole ........................................................................................................................................ 19 

Rød barneskole (Onsøy) ................................................................................................................................ 19 

Slevik barneskole ........................................................................................................................................... 20 

Manstad barneskole ...................................................................................................................................... 20 

Gressvik ungdomsskole ................................................................................................................................. 20 

Gaustad ungdomsskole.................................................................................................................................. 20 

2


10. ROLVSØY/LISLEBY............................................................................................................................. 21 

Nylende skole ................................................................................................................................................ 21 

Rekustad barneskole ..................................................................................................................................... 21 

Hauge barneskole ......................................................................................................................................... 21 

Nøkleby barneskole ....................................................................................................................................... 21 

Haugeåsen ungdomsskole ............................................................................................................................. 22 

Lislebyveien skole (voksenopplæring) ........................................................................................................... 22 

11. SAMMENSTILLING INVESTERINGSFORSLAG. .......................................................................... 23 

INVESTERINGSFORSLAG. ............................................................................................................................ 24 

Investeringsforslag A .................................................................................................................................... 24 

Paviljongplan investeringsforslag A ............................................................................................................. 25 

Beskrivelse - ikke igangsatte/nye prosjekter – investeringsforslag A ............................................................ 27 

Investeringsforslag B .................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. 

Paviljongplan investeringsforslag B ............................................................................................................. 29 

BESKRIVELSE - IKKE IGANGSATTE/NYE PROSJEKTER – INVESTERINGSFORSLAG B ............................................. 30 

12. SPESIALPEDAGOGISKE TILBUD .................................................................................................... 31 

13. TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE .................................................................... 31 

14. INNEMILJØ............................................................................................................................................ 31 

15. DRIFTSKOSTNADER ........................................................................................................................... 32 

16. VEDLEGG ............................................................................................................................................... 33 

3


1. Sammendrag 

Fredrikstad har i dag 29 grunnskoler fordelt på 20 barneskoler, 6 ungdomsskoler og 3 kombinerte 

barne/ungdomsskoler. I tillegg har Fredrikstad kommune en spesialskole (Råkollen skole) og skole for 

voksenopplæring (Lislebyveien skole). Skolene har utnyttet all ledig kapasitet ved alle skolene hvor 

den geografiske plassering gjør dette mulig. Ungdomstrinnet har hatt den største økningen de siste 

årene. Denne trenden ser ut til å fortsette de kommende årene. 

Fredrikstad kommune har i dag 6000 kvm med paviljonger som brukes i hovedsak til to områder. 

Erstatningsbygg ved rehabilitering og for å ta klassetallstopper ved enkelte skoler. Frem til 2004 har 

kommunen alle 6000 kvm i bruk. Etter dette vil flere og flere paviljonger frigjøres til annet bruk. Egen 

fremdriftsplan er skissert senere i denne planen. 

Fredrikstad bruker flytende skolekretsgrenser/inntaksområder i alle områder. Kriteriene som ligger til 

grunn for områdeinndelingene er bostedets nærhet til skolen, skolens kapasitet og trafikksikker 

skolevei. At skolekretsgrensene/inntaksområdet er flytende innebærer at elever kan plasseres på en 

annen skole enn de i utgangspunktet tilhører. Kommunen gir foreldre mulighet til å ønske annen skole 

enn det barnet er skrevet inn ved, og ønsket oppfylles normalt dersom skolen har plass. 

Det er mange nye føringer som vil kunne få betydning for organisering av skolehverdagen, 

ressursbruk og innhold som igjen stiller nye eller andre krav til skolebyggene. De mest markante er 

signaler som opphevelse av klassebegrepet for å kunne gi en større fleksibilitet ved organisering ved 

den enkelte skole. I tillegg vurderes endring i arbeidstidsavtalen for lærer som igjen vil gi større krav til 

tilstedeværelse. Selv om disse føringene ikke er vedtatt på nåværende tidspunkt, er dette en viktig 

referanse i planleggingen. 

Innføring av faste kretsgrenser, maksimal skolestørrelse, klassestørrelse, begrensninger på flytting 

innad i skolekretsene osv, vil medføre endrede forutsetninger i Skolebruksplanen. 

Boligbyggeprogrammet påvirker det interne flyttemønsteret i kommunen. Endringer tidsmessig av 

vedtatte boligbyggeprogram er den største usikkerhetsfaktoren ved beregning av sonevise prognoser. 

Boligbyggingen i Fredrikstad har de siste årene vært lavere enn prognostisert. Likevel er det større 

optimisme og interesse enn noen gang for å sette i gang nye felt boligfelt i kommunen. I regelen er det 

slik at ingen nye boligfelt tillates om ikke skolens i inntaksområdet har kapasitet. Det er i dag ikke 

samsvar med ønsket om igangsettelse av nye felt og kommunens økonomiske muligheter for å bygge 

ut den sosiale infrastrukturen. Av den grunn har kommunestyret vedtatt å benytte utbyggingsavtaler 

med utbyggerne hvor finansiering av skole også dekkes av utbygger. 

I tillegg skjer det årlig mange internflyttinger i kommunen i den etablerte boligmassen. I flere områder 

har man de siste årene opplevd omfattende generasjonsskifter og økt press på skolene selv om det 

ikke er vesentlig boligutbygging i samme område. 

På Østsiden er det planlagt omfattende boligutbygging i planperioden. Store felt som Sorgenfri, 

Huseby, Ekeberg/Braathen, Torp og Kjølbergskogen vil medføre ett omfattende press på 

skolekapasiteten i området. 

På bakgrunn av forventet boligbygging vil skoler som Nabbetorp skole, Kjølberg skole og på sikt 

Begby barne- og ungdomsskole stå overfor betydelig elevtallsøkning. Spesielt vil økningen være 

kraftig i Nabbetorpområdet. Kjølberg skole har de siste årene hatt en kraftig elevtallsøkning og har i 

dag store kapasitetsproblemer. Skolen leier eksterne lokaler for 5 av klassene, noe som gjør 

skoledriften svært vanskelig. I tillegg er det forventet en økning i antall elever i Torsnesområdet. 

Østsiden området har 6 barneskoler, to kombinerte 1-10 skole og en ungdomsskole. Det er viktig at 

fordelingen av elever mellom disse skolene blir optimal de kommende årene for å avhjelpe den 

vanskelige situasjonen ved bl.a Kjølberg skole. I tillegg bør det iverksettes trafikksikkerhetstiltak for å 

sikre skolevei mellom Borge barneskole og tilstøtende skoler for å utnytte ledig kapasitet ved Borge 

barneskole. Nabbetorp barneskole har omfattende behov for rehabilitering av dagens skolelokaler. 

I sentrumsområdet er det planlagt rundt 1100 boenheter som vil medføre et økt press på elevtallet i 

sentrale deler av sentrum. Dette gjelder spesielt Cicignon barne- og ungdomsskole som vil få økt 

kapasitetsproblem i årene som kommer. I tillegg er det forventet økt press på skoler som Trosvik 

4


barneskole og Kvernhuset ungdomsskole de kommende årene. Cicignon barne- og ungdomsskole har 

omfattende behov for rehabilitering av dagens skolelokaler. 

I Kråkerøyområdet vil utbyggingsfelt som Langøyåsen og Hamax medføre behov for 

kapasitetsutvidelse tilsvarende 4 klasser ved Rød barneskole. Det er antydet oppstart av Lundefeltet i 

slutten av planperioden (2010), men det må knyttes stor usikkerhet til forventet oppstartstidspunkt til 

dette feltet. 

I Onsøy området vil kapasitetsutvidelsen ved Rød skole gjøre at området total har kapasitet. 

Ungdomstrinnet må likevel følges nøye ettersom det fremover er forventet at elevtallet vil ligge tett 

opp til kapasiteten. 

I Rolvsøy/Lislebyområdet har Rekustad barneskole god kapasitet. Nylende skole er forventet å ligge 

stabilt på dagens elevtall. Ved Hauge barneskole er elevtallet forventet å falle litt, mens Nøkleby 

barneskole vil ha full kapasitetsutnyttelse hele perioden. Haugeåsen ungdomsskole vil ligge tett opp til 

kapasiteten hele perioden. Det er behov for omfattende rehabilitering ved Hauge barneskole. 

I denne skolebruksplanen er det vurdert to ulike investeringsprogram. Det ene programmet er 

beregnet på bakgrunn av utbygging/ombygging/rehabilitering basert behov for kapasitetsutvidelse som 

følge av elevtallsutvikling og/eller bygningsteknisk standard på skolebygg. Det andre alternativet 

forutsetter en stor grad av permanent paviljongbruk i årene som kommer og at skolebyggene kun 

tilrettelegges tilstrekkelig for å imøtekomme nødvendig godkjenning etter gjeldene forskrifter. 

Gjenstående prosjekter på den vedtatte inneklima prioriteringslisten er: 

Virksomhet Prioritering omfatter 

Rødsmyra barneskole Svømmehallen 

Årum barneskole 

Gressvik ungdomsskole Klokkebygg + vestbygget 

Når disse virksomhetene er gjennomført foreslås følgende prioritering: 


Rødsmyra barneskole Hovedbygget 

Borge barneskole 1956 bygget + M-klasse lokaler 

Slevik barneskole 1967+1980 bygget (forsøkes koordinert med 

utvidelse/rehab av gymsal) 

Gaustad ungdomsskole Hele bygget 

Når disse fire prosjektene er gjennomført, videreføres tilrettelegging av innemiljø ved følgende skoler 

(listen har ingen innbyrdes prioritert rekkefølge – ny prioritering settes opp ved senere rullering av 

skolebruksplanen): 

Manstad barneskole 

Rød barneskole (Kråkerøy) 

Torp barneskole 

Trara barneskole 

5


2. Innledning 

Skolebruksplanen skal gi grunnlag for kommunen til å planlegge og prioritere bruk og utbygging av 

skolebygg i tråd med kommunens og nasjonale målsetninger. I handlingsplan 2003-2006 ble det 

vedtatt å rullere gjeldende skolebruksplan med følgende føringer for planarbeidet: 

Gjennomgang av prosjekterte tiltak for å vurdere omfang og form av utbygging. 

Vurdere skolenes inntaksområder med sikte på bedre utnyttelse av lokalene. 

Vurdere reduksjon av standarder/normer ved utbyggingsprosjekter. 

Tempo i utbyggingen må skje i samsvar med kommunens økonomi. 

Skolebruksplanen skal også være et verktøy for å få frem effektiv og riktig arealbruk i skolene. 

Fremtidsrettede og funksjonsriktige løsninger skal legges til grunn ved planlegging av ulike 

utbyggingsprosjekter. I tillegg skal skolebruksplanen synliggjøre alternative løsninger hvor det 

langsiktige perspektivet skal ha fokus slik at skolekapasiteten i de enkelte områdene blir best mulig 

utnyttet. 

Som i gjeldende skolebruksplan vil denne rulleringen legge frem forslag for følgende områder: 

Omfanget av rehabilitering/nybygg/tilbygg 

I hvilke områder rehabilitering/nybygg/tilbygg bør komme 

Tidsplan for utbygging 

Organisering av inntaket til skolene 

Gi råd om hvordan nybygg/tilbygg bør være for å tilfredsstille krav etter læreplanen 

Rulleringsarbeidet har vært delt i to faser hvor ulike prosjektgrupper har medvirket i planarbeidet. 

Fase 1: Revidering av sonevise prognoser basert på revidert boligbyggeprogram. 

Prosjektgruppe: 

Pål Strand, Økonomiavd, sentraladm. 

Ole Petter Finess, Arealplan - Plan&miljø, 

Tor Ivar Strand, fagetat skole, OO-seksjonen 

Fase 2: Vurdere behov og konsekvens vurdering av ulike løsningsalternativ. 

Prosjektgruppe: 

Prosjektleder: Tor Ivar Strand, fagetat skole, OO-seksjonen. 

Thor Arne Marthinsen, Virksomhetsleder, Kjølberg skole, 

Trond Børresen, Utdanningsforbundet, 

Elin Andreassen TD – utbyggingsavd. 

Terje Spydevold , 

TD- vedlikehold og drift 

Forslag til investeringsprogram er utviklet i samarbeid med TD-utbygging som har vurdert kostnadene 

knyttet til de ulike tiltakene. 

Ledergruppe i OO-seksjonen har fungert som styringsgruppe ved rullering av skolebruksplanen. 

Alle virksomhetene er konsultert i forhold til elevtallsutvikling og kapasitetsvurderinger som ligger til 

grunn ved denne rulleringen av skolebruksplanen. 

6


3. Planforutsetninger 

GENERELLE BETRAKTNINGER 

Innføringen av L –97 har stilt nye krav til de fysiske forholdene i skolene. Disse endringene begrunnes 

i stor grad av endrede arbeidsformer og metoder som er klarere nedfelt i forskriftene som gjelder for L- 

97. Gjennom læreplanen og programutredninger som har forsøkt å ta opp læreplanens grunntanker 

har de nye skolebyggene fått en annen karakter enn man kjenner fra de tradisjonelle skolene. De nye 

skolebyggene har blitt mer fleksible, men også mer arealeffektiv enn de tradisjonelle skolene ved at 

korridorarealer og lignende har blitt minimalisert. 

Ettersom Fredrikstad kommune har vært en kommune med økende befolkningstall, har også 

utbygging av skoler fulgt denne utviklingen. Kommuneplanen legger opp til mer sentralisering av 

boligbyggingen som igjen medfører større press på skoler innen for ”kjøttbeinet”. Gjennom 

kommunens vedtak om ikke å godkjenne igangsettelse av nye prosjekter før skolekapasiteten er løst, 

har kommunen ett viktig styringsverktøy for å unngå en praksis med å bygge boligene først for så å 

tenke på skole. Dette har medført at enkelte skoler har vært svært presset i perioder. 

Fra behandlingen av skolebruksplanen i 2000 til i dag har det vært gjort både sentrale og lokale 

vedtak som har gitt føringer for hvordan skolestrukturen i Fredrikstad kommune vil bli seende ut i 

årene som kommer. Det er viktig å poengtere at skolebruksplanen bygger på et sett av politiske 

vedtak, administrative anbefalinger og demografiske utviklingstrekk. Det vil hele tiden forekomme 

lokale vedtak som f.eks deling av klasser av andre hensyn som denne planen ikke har mulighet til å 

ivareta. Planen gir et teoretisk bilde av en forventet utvikling, og all planlegging utover 4 år vil 

inneholde større og større usikkerhet. 

Fra sentralt hold har bl.a vedtak om to lærere pr 1.klasse, arbeidsmetoder og innføring av SFO for 

småskoletrinnet medført en annen organisering av skolehverdagen og økning i personalet ved skolen. 

Dette har igjen medført behov for flere arbeidsplasser for lærere og annet personale. I den nye 

opplæringsloven er det kommet føringer om at grunnskoler ikke bør overskride 450 elever. 

Endringer i planforutsetninger 

Skolebruksplanen bygger på et sett av forutsetninger. Flere av disse er valg gjort av politiske organer. 

Endringer i forutsetninger kan også endre tilrådninger. 

Det er mange nye føringer som vil kunne få betydning for organisering av skolehverdagen, 

ressursbruk og innhold som igjen stiller nye eller andre krav til skolebyggene. De mest markante er 

vedtaket om opphevelse av klassebegrepet for å kunne gi en større fleksibilitet ved organisering ved 

den enkelte skole. I tillegg vurderes endring i arbeidstidsavtalen for lærerne som igjen vil stille større 

krav til tilstedeværelse. 

Innføring av faste kretsgrenser, maksimal skolestørrelse, klassestørrelse, begrensninger på flytting 

innad i skolekretsene osv, vil medfører endrede forutsetninger i Skolebruksplanen. 

Boligbyggeprogrammet påvirker det interne flyttemønsteret i kommunen. Endringer tidsmessig av 

vedtatte boligbyggeprogram er den største usikkerhetsfaktoren ved beregning av sonevise prognoser. 

Inntaksområder 

Opplæringslovens normalbestemmelse er i dag at kommunen har inntaksområder, Fredrikstad 

kommune har denne ordningen. Elevene har da rett til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller 

den skolen de sokner til. Inntaksområdene kan da være fleksible og foresatte vil kunne søke elever 

inn på andre skoler enn den hvor de naturlig sokner til. Ordningen åpner for fleksibilitet både for 

kommune og foresatte. 

Vi ser at ordningen virker tilfredsstillende for kommunen og dens innbyggere i dag. Vi har kun ett 

område i kommunen hvor det kan være problematisk. Det er i grenseområdet mellom Lunde skole og 

7


Rødsmyra skole på Kråkerøy. Her er nye Holte/Buskogen- feltet definert inn under Rødsmyra skoles 

inntaksområde. Dette oppleves som kunstig så lenge Blåveisåsen og Barkedalsskogen er definert 

innunder Lundes opptaksområde. Det er kunstig for elevene å ” krysse” hverandre på skolevei. Dette 

området foreslås omdefinert, slik at: 

Hele Holte/Buskogen defineres innunder Lunde skoles opptaksområde 

Blåveisåsen og Barkedalsskogen defineres innunder Rødsmyra skoles inntaksområde. Dette gjøres 

gjeldende fra skoleåret 2004 - 2005. 

Delingstall 

Klassedelingstallet på 28 på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet ble opphevet ved 

Odelstingsbeslutning nr.127 12.juni 2003. Dette vil ut fra signaler gitt fra departementet og Fredrikstad 

kommune få liten betydning for skolearealer. Ved enkelttilfeller kan det få noe betydning, slik at det 

kan være klasserombesparende. Arealmessig vil elevtallet ved skolen være den mest styrende faktor 

uavhengig av klassedelingstallet. 

Skolestørrelse 

Fredrikstads skoler er i dag stort sett mellomstore skoler. Det er anbefalt 450 elever som rådgivende 

maksimaltall for en skole, og Fredrikstad kommune bør unngå å få flere skoler med over 450 elever. 

Fredrikstad har i dag 2 skoler med rundt 500 elever, det er Nøkleby skole og Begby barne- og 

ungdomsskole. 

Skolevei/skyss 

Fredrikstad kommune kan i all hovedsak tilby sine elever en trygg skolevei, men ved enkelte skoler må 

enkelte elever skysses fordi skoleveien er ”særlig farlig”. Det er viktig at videre planlegging av 

skoletilbudet ivaretar hensynet til trygg skolevei. Opplæringsloven har klare regler for skyssordning, 

slik at de som har lang skolevei eller særlig farlig skolevei tilbys skoleskyss. 

Undervisningstid 

Gjeldende forskrift for grunnskolen sier følgende om undervisningstiden: ”Undervisninga må i regelen 

ikkje ta til før kl.08.00 eller slutte etter kl. 15.30” Dette innebærer at det ikke er aktuelt å løse 

kapasitetsproblemer ved å legge betydlige deler av undervisningen til ettermiddagstid. Departementet 

signaliserer også i kvalitetsmeldingen at timetallet vil øke ytterligere på småskoletrinnet. Dette vil 

forsterke behovet for egne basearealer for alle klasser. 

Miljørettet helsevern 

Denne forskriften skal bidra til at miljøet i barnehager, grunnskoler og videregående skoler fremmer 

helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Den stiller krav 

til utforming og innredning, rengjøring og vedlikehold, inneklima og luftkvalitet, belysning, drikkevann, 

sanitære forhold, avfallshåndtering, måltider, psykososiale forhold, sikkerhet og helsemessig 

beredskap, førstehjelp, smittevern, røyking og lydforhold. Det kreves at virksomhetene skal 

godkjennes etter bestemmelsene i denne forskriften. Mange skoler har gjennomført betydelige 

utbedringer for å kunne tilfredstille bestemmelsene i forskriften. Flere skoler har i dag tidsbegrensede 

dispensasjoner fra forskriften. De fleste dispensasjonene utgår innen kort tid. 

Elevenes arbeidsmiljølov 

1 april 2003 trådde ny § 9a i opplæringsloven om elevenes sitt skolemiljø i kraft. Den nye loven slår 

fast at ”Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø 

som fremmer helse, trivsel og læring”. Loven fremhever viktigheten av at kommunen jobber 

forebyggende og at retten til eleven innebærer at skoleiers økonomi ikke er relevant hvorvidt retten 

skal oppfylles eller ikke. Loven fastslår også at det fysiske miljøet skal være i samsvar med de faglige 

normene som fagmyndighetene til hver tid anbefaler. 

8


4. Standarder for skoleanlegg. 

I forrige skolebruksplan ble området standarder for skoleanlegg behørig vurdert og beskrevet. Som 

grunnlag for dimensjonering vil disse standardene også for de fremtidige skolene være et 

utgangspunkt for diskusjonen rundt planlegging av skolebygg. Det er likevel viktig å poengtere at de 

siste programutredningene som er gjennomført i Fredrikstad kommune har sitt utgangspunkt i en 

pedagogisk plattform som er utviklet i stor grad av skolene i samarbeid med det kommunale nivået 

(fagsjef). Gjennomgående i disse programutredningene er behovet for fleksible skolebygg som gir stor 

grad av mulighet for fleksibel organisering av elever og personale, samt muligheter for variasjon i 

arbeidsmetode. Ved å sette fokus på funksjon og aktivitet som dimensjonerende for skolearealene 

viser det seg at man klarer å planlegge mer effektive arealer. Å planlegge arealer som skal benyttes til 

ulike typer organiseringer og arbeidsmetoder i en tidsperiode på 30-40 år fremover stiller store krav til 

at arealene er ”riktige” dvs ikke så spesielle at de kun kan benyttes til en ting og heller ikke for 

generelle til at de begrenser mulighetene for organiseringen. Med tanke på at klassebegrepet om kort 

tid kan være historie, vil dette gi skolene mye større frihet i forhold til organisering enn tidligere. 

I forslaget til standarder i forrige Skolebruksplan fremheves flere områder som spesielt viktig å være 

oppmerksom på ved planlegging av nye skoler. Dette er områder som: 

- Skolefritidsordning 

- Variasjon i arbeidsmetoder 

- Sterkt innslag av team- og prosjektarbeid 

- Skolebibliotek 

- IKT 

- Spesialundervisning som ledd i en inkluderende skole. 

I tillegg er det viktig å ta spesielt hensyn til følgende områder som bør ha spesiell fokus: 

- Mulighet for tilrettelagt undervisning 

- Større behov for lærerarbeidsplasser som følge av evt. endringer i arbeidstidsavtalen. 

- Tilrettelegging for funksjonshemmede. 

Behovet for arealer som gir mulighet for tilrettelagt undervisning er viktig for å kunne ivareta elevenes 

behov. Det har de siste årene vært satt fokus på dette området for å kunne gi alle som har behov for 

det en tilrettelagt undervisningssituasjon. 

Det gjeldene overordnede prinsipp om at store deler av skolebygget bør kunne brukes i det meste av 

av SFO’s åpningstid videreføres (s.13 skolebruksplan 2000) 

Arealtyper og nærmere beskrivelser rundt arealprinsipper vises til forrige skolebruksplan pkt.3 med 

arealtabeller. 

5. Situasjonsbeskrivelse 

Fredrikstad har i dag 29 grunnskoler fordelt på 20 barneskoler, 6 ungdomsskoler og 3 kombinerte 

barne/ungdomsskoler. I tillegg har Fredrikstad kommune en spesial skole (råkollen) og skole for 

voksenopplæring (Lislebyveien skole). Ungdomsstrinnet har hatt den største økningen de siste årene 

samt at denne trenden ser ut til å fortsette de kommende årene. 


Erstatningsbygg ved rehabilitering og for å ta klassetallstopper ved enkelte skoler. Frem til 2004 har 

kommunen alle 6000 kvm i bruk. Etter dette vil flere og flere paviljonger frigjøres til annet bruk. Egen 

fremdriftsplan er skissert senere i denne planen. 

9


Fredrikstad bruker flytende skolekretsgrenser/inntaksområder i alle områder. Kriteriene som ligger til 

grunn for områdeinndelingene er bostedets nærhet til skolen, skolens kapasitet og trafikksikker 

skolevei. At skolekretsgrensene/inntaksområdet er flytende innebærer at elever kan plasseres på en 

annen skole enn de i utgangspunktet tilhører. Kommunen gir foreldre mulighet til å ønske annen skole 

enn det barnet er skrevet inn ved, og ønsket oppfylles normalt dersom skolen har plass. 

Uteareal 

I L-97 er det lagt stor vekt på å benytte natur og utearealer aktivt i skolens opplegg. Det er viktig at 

uteanleggene ved utbygging/ombygging ikke blir salderingsposten i trange budsjettrammer, men blir 

vurdert som like viktige som øvrige skolearealer. I dette ligger også ønsket om å utforme uteanlegget 

som et åpent nærmiljøanlegg også for fri leik og utfoldelse ut over skoletiden. 

Ved etablering av større skoler må en også gjennom byggenes utforming vektlegge behovet for å dele 

opp elevenes uteareal i rimelig oversiktlige områder. 

Det er viktig å ha i mente at skoleanlegget bl.a. kan hindre 

eller fremme: 

utvikling av undervisningsopplegg, samarbeid, arbeidsformer, faglig integrering, samspillet med 

lokalmiljøet 

friere oppdeling av skoledagen/brukssamordning 

sosialt liv og aktiviteter for alle skolens brukere og lokalmiljøet. 

Forebygge mot mobbing 

I de siste årene har det kommet strengere krav til utearealer gjennom forskrift om lekeplassutstyr 

utarbeidet av produkt- og elektrisitetstilsynet. Selv om flere skoler har fått sitt uteområde tilrettelagt, 

gjenstår mye arbeid før alle skolegårder tilfredstiller dagens krav. 

Kommunen har de siste årene satt av noe midler for tilrettelegging av uteområdet ved skoler og 

barnehager. Planlegging, prioritering og gjennomføring av disse prosjektene ivaretas av en tverrfaglig 

sammensatt prosjektgruppe. Tilbakemeldingen fra de skolene som har blitt prioritert innenfor disse 

midlene, så langt har vært svært positiv siden uteområdet er en viktig del av skoleanlegget. Det er 

viktig at dette arbeidet videreføres også de kommende årene. 

Funksjonell utforming 

En bør bestrebe seg på å velge løsninger som gjennom fleksibilitet og sambruk gir rasjonelle og 

økonomiske driftsopplegg for skole- og bygningsdrift. Det er også avgjørende for driftsopplegg og 

driftsøkonomi at bygningene gis funksjonell utforming og tilpasning til bruk utenom skoletid. Det vil 

også være god driftsøkonomi å utforme bygningene slik at begrensede arealer og bygningsdeler kan 

benyttes uten å "åpne hele skolen". 

Innemiljø 

Alle elever som oppholder seg i skolen har krav på et arbeids- og lekemiljø som ” fremmer helse, 

trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade” ( jfr § 1 i Forskrift om 

miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ). 

I kommunen er det Plan og miljø, avdeling for miljørettet helsevern som jevnlig gjennomgår og 

godkjenner alle skoler i forhold til krav i forskriften. 

Det er tidligere gjort en omfattende kartlegging av luftutskiftingssystemene i alle kommunens skoler og 

barnehager. Skolene og barnehagene er delt opp i tre ulike kategorier, alt etter hvordan ventilasjonen 

er i de forskjellige bygg : 

1. prioritet : Alle virksomheter som mangler ventilasjon eller kun har mekanisk avtrekk, og / eller 

har et nedslitt sentralvarmeanlegg. 

2. prioritet : Alle virksomheter hvor anlegget kjøres med omluft. 

10


3. prioritet : Utbedring av eksisterende balansert ventilasjon. 

Innemiljø er et videre begrep enn bare ventilasjon, men vi har pr. i dag valgt å 

kategorisere og prioritere skolene ut i fra ovennevnte oppdeling. 

Kommunen har fra perioden 2000 ( forrige Skolebruksplan ) og frem til i dag planlagt / utført forbedring 

av innemiljøet ved følgende virksomheter : 

Virksomhet Investeringen omfatter Fremdrift 

Gudeberg skole Hele skolen Ferdigstilles medio 2004 

Begby skole Mediatek, u-skolefløy og 

spesialromsfløy 

Ferdigstilt 

Hurrød skole 1967-bygg og gymsalsbygg Ferdigstilles primo 2004 

Nabbetorp barnehage Hele barnehagen Ferdigstilt 

Kjølberg skole Murbygget Ferdigstilt 

Rødsmyra skole Svømmehallsbygg Ferdigstilles primo 2004 

Det er fremdeles et stort behov for rehabiliteringer knyttet til forbedring av innemiljø i kommunens 

skoler. Tiltak knyttet til innemiljø må imidlertid sees i sammenheng med øvrig rehabilitering, da inngrep 

i eksisterende bygninger kan utløse krav i hele bygningen i henhold til Plan- og bygningsloven. Det er 

også ofte nødvendig å oppgradere deler av innvendig bygningsmasse som en konsekvens av øvrig 

teknisk oppgradering. 

I dette arbeidet er det viktig å se utviklingen av skolebygget i relasjon til forebygging av plager knyttet 

til dårlig innemiljø. 

Boligbyggeprogrammet 

Boligbyggingen i Fredrikstad har de siste årene vært lavere enn prognostisert. Likevel er det større 

optimisme og interesse enn noen gang for å sette i gang nye boligfelt i kommunen. I regelen er det slik 

at ingen nye boligfelt tillates om ikke skolens i inntaksområdet har kapasitet. Det er i dag ikke samsvar 

mellom ønsket om igangsettelse av nye felt og kommunens økonomiske muligheter for å bygge ut den 

sosiale infrastrukturen. Av den grunn har kommunestyret vedtatt å benytte utbyggingsavtaler med 

utbyggerne hvor finansiering av skole også dekkes av utbygger. 

I tillegg skjer det årlig flere tusen internflyttinger i kommunen i den etablerte boligmassen. I flere 

områder har man de siste årene opplevd omfattende generasjonsskifter og økt press på skolene selv 

om det ikke er vesentlig boligutbygging i samme område. 

Boligbyggingen styrer i stor grad interne flyttinger i kommunen. Boligbyggingsprogrammet påvirker 

dermed bosettingsmønsteret og endringer vi kan forvente i planperioden. 

I etterfølgende tabell framgår sammendraget av boligbyggingen det neste tiår ut fra klarerte arealer i 

kommuneplanen og planlagte arealer jfr plan- og miljø 

Soner 

Boligbygging 

2004-2007 

11 

Boligbygging 

2008-2013 

SUM boligbygging 

2004-2013 

Sentrum 452 539 991 

Østsiden 473 817 1290 

Kråkerøy 223 335 558 

Rolvsøy/Lisleby 83 190 273 

Onsøy 238 369 607 

SUM Fredrikstad Kommune 

Pr. år i perioden 

1469 

367 

2250 

375 

3719 

372


Prognosegrunnlaget 

Skolebruksplanen er bygget opp rundt to selvstendige statistikker/materiale. 

1. statistikk pr.31.12.01 utviklet på bakgrunn av SSB’s tall. 

2. Kompas prognoser for den enkelte kommunesone og skolekrets. 

Denne statistikken registrerer endringer i elev/barnetallet, og den er meget viktig for å kontrollere 

prognosene. 

Ved å overvåke denne statistikken vil man fange opp 

- generasjonsutskifting i et bomiljø 

- inn/utflytting av småbarnsfamilier 

- hvor mange klasser som må opprettes ved den enkelte skole. 

Prognosen bygger på: 

- SSB’s prognose MMMM. 

Befolkningsutvikling i Fredrikstad kommune. 

Aldersgrupper 

2002 

Prognose 

2007 

12 

Endring 

2002-2007 

Prognose 

2013 

Endring 

2002-2013 

Førskole, 0-5 år 5049 4646 -403 4500 -549 

B-skole, 6-12 år 6341 6275 -66 5976 -365 

U-skole, 13-15 år 2510 2741 231 2778 268 

16-29 år 11128 11412 284 12139 1011 

30-49 .år 20348 20591 243 20499 151 

50-66 år 13765 14994 1229 15953 2188 

67-79.år 6872 6962 90 7744 872 

80.år+ 3314 3449 135 3360 46 

SUM 69327 71070 1743 72949 3622 

Av tabellen ser vi bl.a.: 

Folketallet i kommunen øker med 3622 personer (5,2%) til utgangen av planperioden 

Antallet barn på førskoletrinnet 0-5 år ser ut til å ned med 10% 

Antall barn på barneskoletrinnet flater ut i planperioden og det er forventet en nedgang i slutten av 

perioden på ca 5% 

Antall elever på ungdomstrinnet øker kraftig i begynnelsen av perioden og flater deretter ut. Totalt 

er det forventet en økning på ca 10%


6. Områdevise vurderinger 

Østsiden 

På Østsiden er det planlagt omfattende boligutbygging i planperioden. Store felt som Sorgenfri, 

Huseby, Ekeberg/Braathen, Torp og Kjølbergskogen vil med føre ett omfattende press på 

skolekapasiteten i området. 

På bakgrunn av forventet boligbygging vil skoler som Nabbetorp skole, Kjølberg skole og på sikt 

Begby barne- og ungdomsskole stå overfor betydelig elevtallsøkning. Spesielt vil økningen være 

kraftig i Nabbetorpområdet. Kjølberg skole har de siste årene hatt en kraftig elevtallsøkning og har i 

dag store kapasitetsproblemer. I tillegg er det forventet en økning i antall elever i Torsnesområdet. 

Østsiden området har 6 barneskoler, to kombinerte 1-10.kl skole og en ungdomsskole. Det viktig at 

fordelingen av elever mellom disse skolene blir optimal de kommende årene for av hjelpe den 

vanskelige situasjonen ved bl.a Kjølberg skole. I tillegg bør det iverksettes trafikksikkerhetstiltak for å 

sikre skolevei mellom Borge barneskole og tilstøtende skoler for å utnytte ledig kapasitet ved Borge 

barneskole. 

Kjølberg barneskole 

Skolen har 17 klasser i dag. Rehabilitering av eksisterende bygninger stod ferdig til skolestart 

2002/03. I de rehabiliterte byggene disponerer skolen 9 klasserom og har sambruk av 

undervisningslokaler og SFO. I tillegg har skolen 3 klasser i paviljonger og 5 klasser i leide lokaler i 

Borgehallen og Selbakk stadion. Det har vært gjennomført en omfattende fordeling av elever fra 

Kjølberg til Begby de siste årene. Skolen har dispensasjon fra pålegg etter lov om miljørettet 

helsevern ved bruk av leide lokaler som utgår pr.31.12.04. Den omfattende bruken av leide lokaler 

gjør skoledriften svært vanskelig og medfører stor slitasje for ansatte. Dette er en løsning som bør 

erstattes så snart som mulig. Med utgangspunkt i dagens inntaksområde vil klassetallsutviklingen 

kunne bli som følger: 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 

Klasse antall 17 17 17 18 18 18 18 17 16 15 14 14 

Kapasitet 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 

Avvik 8 8 8 9 9 9 9 8 7 6 5 5 

Alternativ 1: Kjølberg skole utbygges som en to paralleller skole innen utgangen av 2005. Det 

søkes dispensasjon om bruk av leide inntil utvidelse er ferdigstilt. Paviljonger som skolen har i dag 

benyttes frem til elevtallet er nede på to paralleller skole og/eller skolekapasitet/utvidelse for 

Nabbetorp området er på plass. 

Alternativ 2: Kapasitetsproblemet ved Kjølberg skole løses ved bruk av paviljonger. 

Begby barne- og ungdomsskole 

Skolen har i dag 20 klasser fordelt på to paralleller. Skolen har i dag svært høyt elevtall på enkelte 

trinn, men elevtallet på barnetrinnet vil synke de kommende årene. Skolen må i stor grad avlaste 

Kjølberg barneskole de kommende årene. 

Elevtallet på ungdomstrinnet vil være høyt de første årene, og skolen vil på kort sikt stort sett bare 

kunne ta elever som går ved skolen i dag. Dette medfører at Begby barne- og ungdomsskole på kort 

sikt kan gi liten avlastning for Borge ungdomsskole. 

I slutten av perioden er det usikkert hvor omfattende elevtallsveksten vil være som følge av utbygging 

av Ekeberg/braathen- feltet. Skal skolen avhjelpe Kjølberg på kort sikt, har ikke skolen samtidig 

kapasitet til å ta i mot økt boligbygging i området. På bakgrunn av dette er det viktig at boligbygging i 

dette området skjer i siste halvdel av planperioden. Skolen har meldt behov for økt gymsal kapasitet 

på grunn av det høye elevtallet og time behov på ungdomstrinnene. 

Med utgangspunkt i dagens inntaksområde vil klassetallsutviklingen kunne bli som følger: 

13



Klasse antall 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 

Kapasitet 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 

Avvik - - - - - - - - - - - - 

Elevtallsutviklingen følges nøye. Utvidelse av eksisterende gymsal til to saler vurderes. 

Nabbetorp barneskole 

Skolen har i dag 11 klasser hvorav to klasser og SFO i paviljonger. Skolen har omfattende 

rehabiliteringsbehov og ved utbygging av Sorgenfriområdet, vil skolen har stort behov for 

kapasitetsutvidelse. En rehabilitering av eksisterende bygningsmasse er beregnet til ca 40.mill. Da er 

ingen kapasitetsutvidelse med beregnet. 

Skolen har i dag en plassering som er ugunstig i forhold til den fremtidige boligbyggingen i området. 

Skole ligger nært Gudeberg barne- og ungdomsskole og har av den grunn liten mulighet for avlastning 

mot sørlig del av område. En mer sentral plassering vil gi området større fleksibilitet i forhold til 

fordeling av elever mellom Kjølberg barneskole, Begby barne- og ungdomsskole og Gudeberg barne- 

og ungdomsskole. Denne fleksibiliteten vil være viktig for håndtere den omfattende boligbyggingen 

som er planlagt i området. 


Klasse antall 11 11 11 12 12 13 14 14 14 15 17 20 

Kapasitet 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 

Avvik 2 2 2 3 3 4 5 5 5 6 8 11 

Alternativ 1: På bakgrunn av skolebyggets store behov for rehabilitering i dag, fremtidig behov for 

kapasitetsutvidelse og behov for annen plassering av skolen i Sorgenfri området anbefales å 

sanere eksisterende skole og starte planleggingen av en ny 2 paralleller 1-10.kl Nabbetorp skole 

lengre nord i det fremtidige Sorgenfriområdet. 

Alternativ 2: Nabbetorp skole rehabiliteres og kapasitetsutvidelse løses ved bruk av ledige 

paviljonger etter hvert som disse frigjøres fra andre prosjekter. 

Alternativ 3: Det gjennomføres kun mindre bygningsmessige tiltak for å få nødvendig godkjenning 

av eksisterende bygningsmasse. Ingen rehabilitering utover dette. 

På bakgrunn av de vanskelige forhold som er ved skolen i dag og kostnader knyttet til rehabilitering av 

eksisterende bygg samt behov for en bedre lokalisering av skolen anbefales alternativ 1. 

Borge barneskole 

Skolen har i dag 7 klasser med et elevtall mellom 15-20 elever pr. klasse. Skolen har mulighet til å ta 

rund 60-80 elever flere enn i dag. Skolen har i tillegg en forsterket avdeling – M-klassen – som har 8 

elever i dag. Skolen benytter paviljonger for å løse behov for arbeidsplasser som ikke dekkes innenfor 

eksisterende arealer. Skolen har løst dette ved å flyttet en klasse ut i paviljong for å frigjøre arealer i 

eksisterende bygning til arbeidsplasser. Skolen har behov for ny ventilasjon i deler av 

bygningsmassen. 

Østsiden vil de kommende årene få en stor elevtallsøkning. Det er av den grunn viktig å utnytte ledig 

kapasitet i området. En bedre utnyttelse av Borge barneskole vil kunne løses ved en 

overgang/undergang under riksvei 110. Da vil skolen kunne avlaste Kjølberg barneskole som igjen 

kan avlaste Torp, Nabbetorp osv. 


Klasse antall 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 

Kapasitet 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 

Avvik - - - - - - - - - - - - 

14


Alternativ 1:Det må snarest planlegges og bygges en overgang/undergang under riksvei 110 for å 

kunne utnytte ledig kapasitet ved Borge barneskole. 

Alternativ 2: Ledig kapasitet løses ved å skysse elever fra andre områder. 

Gudeberg barne- og ungdomsskole 

Skolen har i dag kapasitet til 20 klasser hvorav 4 klasser har sitt skoletilbud i paviljonger som er 

bygget med tanke på langsiktig bruk. Skolen vil høsten 2004 være ferdig med en omfattende 

rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Skolen vil få en liten nedgang i elevtallet på 

barnetrinnene i perioden, men en merkbar økning på ungdomsskoletrinnene fra 2006. 

Kapasitetsutvidelse som følge av elevtallsøkning på ungdomsskoletrinnet løses ved hjelp av 

paviljonger. Permanent kapasitetsutvidelse på ungdomstrinnet vurderes lagt til en ny 1-10.kl 

Nabbetorp skole. 


Klasse antall 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 

Kapasitet 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 

Avvik - - - - - - - - - - - - 

Borge ungdomsskole 

Skolen har i dag kapasitet til 16 klasser hvorav 4 i paviljonger. Ved bruk av dagens paviljonger og 

avlasting fra andre ungdomsskoler i området skal Borge ungdomsskole ha tilstrekkelig kapasitet i 

perioden. Skolen har behov noe for rehabilitering av fasade, uteanlegg, spesialrom og gymsal. 


Klasse antall 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 

Kapasitet 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 

Avvik - - - - - - - - - - - - 

Elevtallsutviklingen følges nøye. Behov for rehabilitering vurderes og kostnadsberegnes. 

Torsnes skole 

I Torsnes området er det forventet elevtallsøkning som følge av boligfelt som Glosi vest. Skolen har i 

dag svært begrensede skolelokaler. Skolen har bl.a lærerarbeidsplasser i landskap i korridoren. 

Skolen har kun to rom i med normal klasseromstørrelse som gjør den spesielt sårbar for økt elevtall. 

Skolen har i tillegg behov for innvendig rehabilitering. 

Torsnes skole lå inne i foregående handlingsplan, men tatt ut av handlingsplanen sammen med andre 

prosjekter. Skolens behov for lærerarbeidsplasser må løses raskt og paviljonger må vurderes inntil 

utbygging og rehabilitering står ferdig. 


Klasse antall 7 7 8 9 9 9 8 8 8 8 8 8 

Kapasitet 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 

Avvik - - 1 2 2 2 1 1 1 1 1 1 

Mrk: kapasitet og behov vurdert utfra dagens størrelse på klasserom sett opp mot forventet elevtallsøkning. 

Alternativ 1: Torsnes skole rehabiliteres, ombygges og utvides slik at skolen kan ta imot inntil 8 

ordinære klasser. Kan ikke dette løses på kort sikt må paviljonger vurderes for å avhjelpe den 

vanskelige situasjonen knyttet til lærerarbeidsplasser. 

Alternativ:2: Kapasitetsproblemer løses ved bruk av paviljonger. 

15


Torp skole 

Skolen har i dag full kapasitetsutnyttelse og elevtallsprognosen for Torp skole er noe usikker på 

bakgrunn av det store boligutbyggings potensialet som finnes innenfor skolens inntaksområde. 

Prognosene viser at elevtallet vil forholde seg stabilt, men ligge nært opp til klassedeling i enkelte 

årskull. 


Klasse antall 12 12 12 12 12 12 12 12 11 12 11 12 

Kapasitet 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 

Avvik 1 1 1 1 1 1 1 1 - 1 - 1 

Elevtallsutviklingen følges nøye. Eventuelt behov kapasitetsutvidelse løses ved hjelp av ledige 

paviljonger. 

Årum 

Skolen har i dag et elevtall som varierer mellom 14-22 elever fordelt på 7 klasser. Skolene har små 

klasserom, men det er ikke forventet at elevtallet vil overstige 26 elever på noen av klassetrinnene i 

planperioden. Skolen er prioritert i forholdt til gjeldende inneklimaplan. 


Klasse antall 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 

Kapasitet 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 

Avvik - - - - - - - - - - - - 

7. Sentrum 

Cicignon barne- og ungdomsskole 

Cicignon barne- og ungdomsskole har i dag 20 klasser hvorav 4 klasser i paviljonger. I tillegg vil 

skolen fra skoleråret 2003/04 ha to innføringsklasser. Skolen har stort behov for rehabilitering av 

bygningsmassen hvor den eldste delen er fra 1867. I gjeldende skolebruksplan ble prosjektet prioritert 

og av den grunn ble det i løpet av 2001 og våren 2002 ble det gjennomført en omfattende 

programutredning og arkitektkonkurranse. 

Ved behandling av handlingsplan 2003-2006 ble prosjektet tatt ut av investeringsplanen til kommunen. 

Skolen har omfattende rehabiliteringsbehov samt behov for kapasitetsutvidelsen for å møte den 

planlagte boligutbyggingen i området. I tillegg er uteområdene begrenset og lite tilrettelagt. 

Det er gjennomført vurderinger om hvilke minimums tiltak (kun luft, temp, og heis) som må 

gjennomføres for å få skolen godkjent etter miljørettethelsevern. 70% av disse tiltakene vil være 

bortkastet dersom skolen skal rehabiliteres i nær fremtid. Derfor vil en slik løsning ikke være å 

anbefale. 


Klasse antall 20 20 20 20 20 20 20 21 22 23 23 22 

Kapasitet 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 

Avvik 4 4 4 4 4 4 4 5 6 7 7 6 

Alternativ 1: Skolen utbygges og rehabiliteres i to faser. Fase 1 inneholder rehabilitering og ombygging 

av eksisterende bygningsmasse og utbygging av spesialromsavdeling og ”verkstedhall”. Fase 2 er 

utbygging av småskolebygningen. Småskolen løses i paviljonger inntil fase 2 er ferdigstilt. 

Alternativ 2: Minimumstiltak løses umiddelbart, kapasitetsutvidelse løses ved hjelp av paviljonger og 

hovedrehabilitering utsettes, men mindre oppussingsarbeider gjennomføres. 

16


På bakgrunn av de vanskelige forholdene ved skolen i dag og forventet elevtallsøkning anbefales en 

to-delt utbygging av Cicignon barne- og ungdomsskole som beskrevet i alternativ 1. 


Skolen har i dag full kapasitetsutnyttelse. Hvert år gjennomføres en fordeling av elever mellom Trara, 

Cicignon og Trosvik skole. Ved videreføring av denne praksisen vil Trara skole ikke ha behov for 

kapasitetsutvidelse. I tillegg har skolen svært begrensede arealer som begrenser muligheter for 

eventuell utvidelse av skolen. 


Klasse antall 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 

Kapasitet 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 

Avvik - - - - - - - - - - - - 

Trosvik barneskole 

Skolen vil stå ferdig rehabilitert i løpet av 2004. Skolen får da en kapasitet på 18 klasser. 

Elevtallsprognosen viser at skolen nå står overfor en topp i elevtallet som medfører at skolen må 

overføre flere elever mot andre skoler eller alternativt løse elevtallstoppen ved hjelp av paviljonger. I 

slutten av perioden må de knyttes stor usikkerhet til prognostisert nedgang siden området har hatt stor 

nettoinnflytting selv ved liten boligbygging de siste årene. 


Klasse antall 16 16 17 19 20 20 19 18 18 17 16 16 

Kapasitet 16 16 16 18 18 18 18 18 18 18 18 18 

Avvik - - 1 1 2 2 1 - - -1 -2 -2 

Elevtallsprognosen viser at skolen nå står overfor en topp i elevtallet som medfører at skolen må 

overføre flere elever mot andre skoler eller alternativt løse elevtallstoppen ved hjelp av 

paviljonger. 

Ambjørnrød skole 

Det er forventet en markant nedgang i antall nybegynnere på kort sikt, men det er planlagt flere nye 

boligfelt i området som vil stabilisere elevtallet. Skolen har i dag en klasse mer enn beregnet kapasitet, 

men skolen vil ha 14 klasser fra 2007. Det er ikke forventet at Ambjørnrød skole vil overskride 14 

klasser i skolebruksplanperioden etter 2007. 


Klasse antall 15 15 15 15 15 14 14 14 14 14 14 14 

Kapasitet 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 

Avvik 1 1 1 1 1 - - - - - - - 

Kvernhuset ungdomsskole 

Den nye Kvernhuset ungdomsskole stod ferdig i januar 2003. Skolen har en kapasitet på 17 klasser 

og vil ha full kapasitetsutnyttelse fra 2004. Hvert år gjennomføres en fordeling av ungdomsskoleeleven 

mellom Kvernhuset ungdomsskole, Cicignon barne- og ungdomsskole og Haugeåsen ungdomsskole. 

Med den kraftige økningen som har vært og er forventet på ungdomsskoletrinnene i området er det 

viktig at eventuell ledig kapasitet ved disse tre skolene utnyttes maksimalt for å unngå at skolene 

overskrider kapasiteten. 


Klasse antall 15 16 17 17 18 18 17 17 16 16 17 17 

Kapasitet 15 17 17 17 17 17 17 17 17 17 17 17 

Avvik - -1 - - 1 1 - - -1 -1 - - 

17


8. Kråkerøy 

Rødsmyra barneskole 

Skolen ble ferdig utbygget 2000 og har etter utbyggingen en kapasitet på 17 klasser. Skolen ser ikke 

ut til å overskride 14 klasser de kommende årene. Skolen har hatt 2 innføringklasser de siste årene 

disse klassene flyttes til Cicignon barne- og ungdomsskole fra skoleåret 2003/04. T-klassen om i dag 

er lokalisert ved Trara barnesskole er vurdert flyttet til Rødmyra fra skoleåret 2003/04. Skolen har 

likevel kapasitet til å ta mot flere elever. Det vil av den grunn være nødvendig å se på inntaksområdet 

til skolen for å avhjelpe tilstøtende skoler. På bakgrunn av nåværende inntaksområde ved skolen er 

en annen fordeling av inntaksområdet mot Lunde barneskole vurdert. 


Klasse antall 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 

Kapasitet 17 17 17 17 17 17 17 17 17 17 17 17 

Avvik -3 -3 -3 -3 -3 -3 -3 -3 -3 --3 -3 -3 

Inntaksområdet til Rødsmyra barneskole bør innbefatte Blåveisåsen og Barkedalsskogen. Hele 

Holte/Buskogen defineres innunder Lunde skoles opptaksområde Dette gjøres gjeldende fra 

skoleåret 2004 - 2005 

Rød skole - Kråkerøy 

Som følge av bolig utbygging av felt som Langøyåsen og Hamax området vil skolen har behov for 

kapasitetsutvidelse med 4 klasser. 2 av klassene knyttes til utbygging av Langøyåsen området og de 

resterende to til de etterfølgende boligfeltene (Hamax++), Kapasitetsutvidelsen vurderes løst enten 

ved å bygge på skolen tilsvarende 4 klasserom + SFO eller å flytte ut barnehagen som er lokalisert 

ved skolen i dag og bygge om disse lokalene til skoleformål/SFO og bygge på to klasserom/SFO 


Klasse antall 10 10 10 12 12 12 12 13 14 14 14 14 

Kapasitet 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 

Avvik - - - 2 2 2 2 3 4 4 4 4 

Utvidelse av kapasiteten ved Rød skole (K) løses ved at det skaffes erstatningslokaler til 

barnehagen som flytter ut av nåværende lokaler. Nåværende barnehagelokaler ombygges til 

undervisningsarealer/SFO tilsvarende 2 klasser. 

Skolen utvides med ytterligere 2 klasser når videre boligutbygging i området igangsettes (Hamax). 

Eventuelt kapasitetsproblemer inntil skolen er ferdig utbygget med kapasitet for 14 klasser løses 

ved hjelp av paviljonger. 

Lunde barneskole 

Lunde barneskole er prioritert i gjeldende handlingsplan med rehabilitering og utvidelse av 

administrasjon og lærerarbeidsplasser. Skolen disponerer i dag 2 klasserom i paviljonger. Skolen har i 

tillegg behov for arealer til SFO, heimkunnskap og data. Dette er det ikke avsatt midler til i gjeldende 

handlingsplan. Denne utvidelse er kostnadsberegnet til 6,3 mill utover vedtatt ramme. Alternativ må 

behov utover rammer avsatt i gjeldende handlingsplan løses ved hjelp av paviljonger. Det er ikke 

planlagt boligfelt i området på kort sikt etter ferdigstillelse av Holte/Buskogen feltet. Det er antydet 

oppstart av Lunde feltet i slutten av planperioden (2010), men det må knyttes stor usikkerhet til 

forventet oppstartstidspunkt til dette feltet. 


Klasse antall 8 9 9 9 9 9 9 9 9 11 11 12 

Kapasitet 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 8 

Avvik - 1 1 1 1 1 1 1 1 3 3 4 

Elevtallsutviklingen og boligbygging av Lunde feltet følges nøye. Paviljonger som står ved skolen i 

dag disponeres av skolen i hele planperioden. 

18


I foregående skolebruksplan var det forslag om at skolen skulle avlastes ved å føre elever fra 

Holte/buskogen til Rødsmyra barneskole. Etter nærmere gjennomgang av området viser det seg at 

nye Holte/Buskogen feltet er definert inn under Rødsmyra skoles inntaksområde. Dette oppleves som 

kunstig så lenge Blåveisåsen og Barkedalsskogen er definert innunder Lundes opptaksområde. Det er 

kunstig for elevene å ” krysse” hverandre på skolevei. Det forslås av den grunn følgende: 

Hele Holte/Buskogen defineres innunder Lunde skoles opptaksområde 

Blåveisåsen og Barkedalsskogen defineres innunder Rødsmyra skoles opptaksområde. Dette 

gjøres gjeldende fra skoleåret 2004 - 2005. 

Kråkerøy ungdomsskole 

Skolen vil få en elevtallsøkning de nærmeste årene tilsvarende to klasser i forhold til dagens 

klassetall. Økningen løses gjennom en begrenset ombygging innenfor eksisterende skolelokaler. 


Klasse antall 10 11 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 

Kapasitet 10 11 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 

Avvik - - - - - - - - - - - - 

Klassetallsøkning løses ved mindre ombygginger innenfor eksisterende lokaler. Kostnader knyttet 

til ombygging prioriteres i 2004. 

9. Onsøy 

Hurrød barneskole 

Hurrød barneskole har i dag en klasse mer enn kapasitet og skolen vil på kort sikt få et økende press 

på elevtallet. Kapasitetsutvidelsen i området kommer ved Rød skole (O). Av den grunn er det viktig at 

ved fordeling av elever mellom Hurrød barneskole og Rød barneskole må det tilstrebes at Rød 

barneskole avlaster Hurrøds barneskole for å unngå ytterligere klassesprekk ved Hurrød barneskole. 


Klasse antall 15 15 15 15 15 15 15 14 14 14 14 14 

Kapasitet 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 

Avvik 1 1 1 1 1 1 1 - - - - - 

Rød barneskole (Onsøy) 

Skolen vil være ferdig utbygget i løpet av 2005 og da kunne ta imot inntil 19 klasser. Skolen må i 

tillegg avlaste Hurrød barneskole de første årene som medfører at skolen vil ha full 

kapasitetsutnyttelse hele perioden. 


Klasse antall 18 18 18 18 18 18 18 18 19 19 19 19 

Kapasitet 18 18 18 18 19 19 19 19 19 19 19 19 

Avvik - - - - -1 -1 -1 -1 - - - - 

19


Slevik barneskole 

Slevik barneskole har i dag 13 klasser. Elevtallet er forventet å holde seg stabilt, men det må påpekes 

stor usikkerhet til enkelte aldersgrupper som ser ut til å ligge nært ytterligere klassedeling. Dette må 

følges nøye i årene som kommer. Skolen er den eneste gjenværende med en liten gymsal. Denne har 

vært forsøkt tatt inn i handlingsplanen tidligere uten å bli prioritert. Gymsalen ved Slevik barneskole er 

på lit over 100p kvm, noe som stiller store begrensninger for hvilke aktiviteter skolen kan drive. I tillegg 

har skole behov for en ”storstue” for ulike arrangementer. 


Klasse antall 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 

Kapasitet 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 13 

Avvik - - - - - - - - - - - - 

Utvidelse av gymsal inkl. rehabilitering av eksisterende garderobeanlegg prioriteres. 


Skolen har i dag kapasitet på 18 klasser. Det er forventet en liten nedgang i elevtallet de første årene, 

men denne trenden vil snu og øke og skolen vil ha full kapasitetsutnyttelse fra 2010. 


Klasse antall 18 18 18 16 16 16 17 17 18 19 19 18 

Kapasitet 18 18 18 18 18 18 18 18 18 18 18 18 

Avvik - - - -2 -2 -2 -1 -1 - 1 1 - 

Gressvik ungdomsskole 

Skolen har i dag en kapasitet på 15 klasser. Det er forventet en økning i elevtallet i perioden og skolen 

ser ut til å ligge 1 klasse over kapasitet fra 2008-2010. I tillegg har skolen behov for støttearealer for å 

kunne organisere den tilpassede opplæringen. Noe av dette behovet ser ut tiul å dekkes gjennom 

mindre ombygginger som er planlagt i sammenheng med inneklima tiltak (ventilasjon) som iverksettes 

de nærmeste årene. Skolen ønsker i tillegg en paviljong så snart som mulig for å avlaste skolens 

behov for støttearealer. 


Klasse antall 15 15 15 15 15 15 16 16 16 15 15 15 

Kapasitet 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 

Avvik - - - - - - 1 1 1 - - - 

Behov for kapasitetsutvidelse som følge av elevtalls topp løses ved hjelp av paviljonger. Det 

vurderes å plassere evt. ledig paviljong (ett klasserom) ved skolen fra skolestart 2005. 

Gaustad ungdomsskole 

Gaustad ungdomsskole har gjennom enkle tilrettelegginger i 2003 en kapasitet på 7 klasser. Elevtallet 

bil ikke overskride denne kapasiteten i hele perioden. I sammenheng med elevtallsøkningen ved 

Gressvik ungdomsskole må det vurderes om flere elever kan overføres til Gaustad ungdomsskole 

uten at dette medfører klassetallsøkning som overskrider kapasiteten ved Gaustad ungdomsskole. 


Klasse antall 6 7 7 7 6 6 6 7 7 7 6 6 

Kapasitet 6 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 7 

Avvik - - - - -1 -1 -1 - - - -1 -1 

20


10. Rolvsøy/Lisleby 

Nylende skole 

Skolen er nylig rehabilitert både bygg og uteanlegg. Elevtallet er forventet å holde deg stabilt på 

nåværende nivå. 

Rekustad barneskole 

Skolen har i dag en kapasitet på 16 klasser etter utbyggingen. Skolen vil ligge jevnt på 14 klasser hele 

perioden og skolen ser ut til å få lavt elevtall i alle klassene. Ledig kapasitet vurderes i forhold til 

avlasting av tilstøtende skoler som Nylende barneskole, Hauge barneskole og Nøkleby skole. 


Klasse antall 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 

Kapasitet 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 16 

Avvik -2 -2 -2 -2 -2 -2 -2 -2 -2 -2 -2 -2 

Hauge barneskole 

Skolen har i dag en kapasitet på 9 klasser og benytter i tillegg to klasserom i paviljonger og spesialrom 

for å få plass til de 13 klassene skolen har i dag. Det er forventet en nedgang i elevtallet ved skolen de 

kommende årene og klasse tallet vil variere mellom 9-12 klasser gjennom perioden. Skolen har et 

meget stort behov for rehabilitering og tilrettelegging av lærerarbeidsplasser/undervisningsareal 

(grupperom oa.). Skolen har flere bygningsmessige pålegg som må løses innen kort tid. 


Klasse antall 12 11 10 11 10 10 9 10 10 12 11 13 

Kapasitet 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 9 

Avvik 3 2 1 2 1 1 - 1 1 3 2 4 

Alternativ 1: Det gjennomføres et nytt skisseprosjekt ved skole som vurderer total rehabilitering av 

eksisterende bygningsmasse og nødvendig ombygging for å løse lærerarbeidsrom og 

støttearealer. I tillegg vurderes paviljonger for å løse kapasitetsutfordringer som ikke løses 

gjennom ombygging av eksisterende arealer. 

Alternativ 2: Nødvendige bygningsmessige tiltak gjennomføres for å tilfredstille bygningsmessig 

godkjenning av eksisterende bygg. Ingen ombygging eller tilrettelegging utover dette. 

På bakgrunn av de vanskelige forhold som er ved skolen i dag anbefales alternativ 1. 

Nøkleby barneskole 

Skolen stod ferdig rehabilitert og utbygget i 2000. Skolen har kapasitet på 21 klasser og vil i perioden 

overskride 500 elever. Skolen vil har full kapasitetsutnyttelse hele perioden og det må vurderes om 

skolen kan avlastes av tilstøtende skoler med ledig kapasitet (Hauge barneskole, Rekustad 

barneskole, Trara barneskole og Cicignon barne- og ungdomsskole). Kan ikke dette løses ved 

avlasting fra andre skoler, må paviljonger vurderes. 


Klasse antall 21 21 21 22 21 22 22 21 21 21 21 20 

Kapasitet 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 21 

Avvik - - - 1 - 1 1 - - - - -1 

21


Haugeåsen ungdomsskole 

Skolen har en kapasitets på 12 klasser og vil ha full kapasitetsutnyttelse fra hele perioden. Hvert år 

gjennomføres en fordeling av ungdomsskoleeleven mellom Kvernhuset ungdomsskole, Cicignon 

barne- og ungdomsskole og Haugeåsen ungdomsskole. Med den kraftige økningen som har vært og 

er forventet på ungdomsskoletrinnene i inntaksområdet til disse skolene, er det viktig at eventuell ledig 

kapasitet ved disse tre skolene utnyttes maksimalt for å unngå at skolene overskrider kapasiteten. 


Klasse antall 12 12 13 13 12 12 12 13 12 12 11 12 

Kapasitet 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 12 

Avvik - - 1 1 - - - 1 - - - - 

Lislebyveien skole (voksenopplæring) 

Lislebyveien skole flyttet ut av uegnede skolelokaler i tidligere Lahellemoen skole sommeren 2002 til 

leide lokaler i kasernen i gamlebyen som eies av forsvarsbygg. Det forhandles med forsvaret om en 

oppsigelig 5 års leiekontrakt som vi gi skolen en mer forutsigbar fremtid enn i dag. I tillegg vurderes 

eventuelle ledige kommunale lokaler som permanent løsning for skolen. Bruk av tidligere Seiersten 

ungdomsskole er en mulighet som bør vurderes nærmere. Dette i sammenheng og kombinasjon med 

det planlagte Startbo prosjektet som er skissert tidligere. Kostnader knyttet til et slikt skisseprosjekt 

anbefales prioritert innenfor bevilgning til prosjektering 2003 eller 2004. 

22


11. Sammenstilling investeringsforslag. 

I denne skolebruksplanen er det vurdert to ulike investeringsprogram. Det har vært en forutsetning at 

investeringer i skoleutvidelse skal ta hensyn til kapasitetsutvidelse på kort og lang sikt. Imidlertid har 

arbeidet konsentrert seg om behovene i nær framtid. Det vil for noen prosjekter være nødvendig å 

avvente og se an elevtallsutviklingen og reell fremdrift i boligbyggeprogrammet. 


Erstatningsbygg ved rehabilitering og for å ta klassetalls topper ved enkelt skoler. Frem til 2004 har 

kommunen alle 6000 kvm i bruk. Etter dette vil flere og flere paviljonger frigjøres til annet bruk. 

Investeringsforslag A er beregnet på bakgrunn av utbygging/ombygging/rehabilitering basert behov for 

kapasitetsutvidelse som følge av elevtallsutvikling og/eller bygningsteknisk standard på skolebygg. 

Det andre alternative investeringsforslag B forsøkes det også å ivareta behov for kapasitetsutvidelse, 

men forutsetter en stor grad mer permanent bruk av paviljong bruk i årene som kommer og at 

skolebyggene kun tilrettelegges tilstrekkelig for å imøtekomme nødvendig godkjenning etter gjeldene 

forskrifter. Det er viktig å merke seg at rehabiliteringsforslagene som ligger i dette 

investeringsforslaget vil medføre at en evt. senere ombygging rehabilitering av gjeldene skolebygg vil 

medføre at tiltakene i storgrad må gjøres på nytt. 

Til de enkelte investeringsforslag er det vurdert paviljong behov gjennom en egen plan for disponering 

av paviljonger. Her er behov knyttet til enkelt prosjekter enten kapasitetsutvidelse eller 

erstatningslokaler ved rehabilitering. Kostnader knyttet til flytting av paviljonger i de ulike alternativene 

er også lagt inn i investeringsplanene. 

23


Investeringsforslag. 

Investeringsforslag A 

Bev. bto Bev.nto 2004 2005 2006 2007 Bev. Bto 

Oppvekst 04-07 04-07 Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto 08 --> 

Cicignon skole, rehab. og utbygging fase I 72,0 72,0 0,0 0,0 0,0 8,0 0,0 8,0 32,0 0,0 32,0 32,0 0,0 32,0 30,0 

Cicignon skole utbygging fase II 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 60,0 

Ny Nabbetorp barneskole 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 10,0 190 

Kjølberg skole -utbygging til 2.paralleller skole 17,0 17,0 1,8 0,0 1,8 15,2 0,0 15,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Hauge skole - rehabilitering/ombygging 41,0 41,0 4,8 0,0 4,8 18,1 0,0 18,1 18,1 0,0 18,1 0,0 0,0 0,0 0,0 

Trosvik skole, rehabilitering / ventilasjon 11,9 11,9 11,9 0,0 11,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Gudeberg skole, rehabilitering 10,0 10,0 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Hurrød gymsal - ny - til 2004 13,9 13,9 13,9 0,0 13,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Torsnes skole nybygg/rehabilitering 35,0 35,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 15,0 0,0 15,0 20,0 0,0 20,0 0,0 

Rød (O) skole, rehabilitering og utvidelse 40,0 40,0 40,0 0,0 40,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Rød skole (K) - utvidelse med 4 klasserom + SFO 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Inneklima 61,3 61,3 1,3 0,0 1,3 20,0 0,0 20,0 20,0 0,0 20,0 20,0 0,0 20,0 ? 

Lunde skole, rehabilitering/pav. 3,6 3,6 3,6 0,0 3,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Utvidelse gymsal Slevik barneskole 3,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Undergang Borge barneskole 3,0 3,0 3,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Uteareal 7,8 7,8 1,5 0,0 1,5 2,1 0,0 2,1 2,1 0,0 2,1 2,1 0,0 2,1 ? 

Prosjektering 10,4 10,4 3,1 0,0 3,1 3,1 0,0 3,1 2,1 0,0 2,1 2,1 0,0 2,1 ? 

Paviljonger 11,5 11,5 2,5 0,0 2,5 4,0 0,0 4,0 3,0 0,0 3,0 2,0 0,0 2,0 ? 

Bygn.m tilpasninger for funksjonshemmede 4,0 4,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 ? 

355,4 355,4 98,4 0,0 98,4 71,5 0,0 71,5 96,3 0,0 96,3 89,2 0,0 89,2 280,0 

V) = Vedtatt i gjeldende handlingsplan 03-06 - forslag etter 2006


Paviljongplan investeringsforslag A 

25


Beskrivelse - ikke igangsatte/nye prosjekter – investeringsforslag A 

Cicignon fase I: 

Rehabilitering og ombygging av Den gule bygningen, den grå bygningen og gymsalen. I tillegg 

utbygging av verkstedhallen med tilstøtende arealer til spesialrom. Forutsetter videre bevilgning i 2008 

med 30 mill jfr. Forslag til investeringsplan. 

Cicignon fase II: 

Utbygging av småskolefløy (piren) 

Ny Nabbetorp skole : 

Ny 2 paralleller 1-10.kl skole. Oppstart utbygging fase I 2008. Avsettes midler til 

programutredning/skisseprosjekt, prosjektering i handlingsplan perioden. 

Utvidelse av Kjølberg barneskole: 

Utvidelse av skolen til 2 paralleller skole. (utvidelse med 5 klasserom+SFO). 

Hauge barneskole: 

Total rehabilitering og nødvendig ombygging av eksisterende skolebygg. 

Torsnes barneskole 

Rehabilitering og utvidelse jfr. Tidligere skisseprosjekt (utsatt i handlingsplan 2003-06) 

Utvidelse av Rød barneskole (Kråkerøy) 

Utvidelse av skolen til 2 paralleller (utvidelse med 4 klasserom + SFO). Behov for kapasitetsutvidelse 

finansieres i sin helhet av boligutbyggere gjennom utbyggingsavtaler. 

Undergang Borge barneskole 

Bygging av undergang for sykkelvei under riksvei 110 ved Borge barneskole. 

Utvidelse gymsal Slevik barneskole. 

Mindre utvidelse av gymsal (ca 150 kvm) og rehabilitering av eksisterende garderober. 

Paviljonger. 

Det settes av tilstrekkelig midler for å flytte ledige paviljonger til skoler som har behov for 

kapasitetsutvidelse/avlastning ved rehabilitering o.a.


Investeringsforslag B 

Bev. bto Bev.nto 2004 2005 2006 2007 Bev. Bto 

Oppvekst 04-08 04-08 Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto 08 --> 

Cicignon skole - tilrettelegging eks. skole 13,0 13,0 13,0 0,0 13,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Nabbetorp skole - tilrettelegging eks. skole 20,0 20,0 3,6 0,0 3,6 16,4 0,0 16,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Hauge skole - tilrettelgging eksisterende skole 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 3,6 0,0 3,6 16,4 0,0 16,4 0,0 0,0 0,0 0,0 

Trosvik skole, rehabilitering / ventilasjon 11,9 11,9 11,9 0,0 11,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Gudeberg skole, rehabilitering 10,0 10,0 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Hurrød gymsal - ny - til 2004 13,9 13,9 13,9 0,0 13,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Torsnes skole - rehabilitering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Rød (O) skole, rehabilitering og utvidelse 40,0 40,0 40,0 0,0 40,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Rød skole (K) - utvidelse med 4 klasserom + SFO 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Inneklima 61,3 61,3 1,3 0,0 1,3 20,0 0,0 20,0 20,0 0,0 20,0 20,0 0,0 20,0 0,0 

Lunde skole, rehabilitering/pav. 3,6 3,6 3,6 0,0 3,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 

Uteareal 5,7 5,7 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 2,1 0,0 2,1 2,1 0,0 2,1 0,0 

Prosjektering 10,4 10,4 3,1 0,0 3,1 3,1 0,0 3,1 2,1 0,0 2,1 2,1 0,0 2,1 0,0 

Paviljonger 16,0 16,0 4,0 0,0 4,0 7,5 0,0 7,5 2,5 0,0 2,5 2,0 0,0 2,0 40,0? 

Bygn.m tilpasninger for funksjonshemmede 4,0 4,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 0,0 

229,8 229,8 106,9 0,0 106,9 51,6 0,0 51,6 44,1 0,0 44,1 27,2 0,0 27,2 0,0 

V) = Vedtatt i gjeldende handlingsplan 03-06 - forslag etter 2006


Paviljongplan investeringsforslag B 

29


Beskrivelse - ikke igangsatte/nye prosjekter – investeringsforslag B 

Cicignon barne- og ungdomsskole tilrettelegging 

Tilrettelegging for heis i gul bygning og ventilasjon/temperatur i eksisterende bygninger jfr. pålegg etter 

miljørettet helsevern 

Nabbetorp barneskole 

Kun nødvendig tiltak i eksisterende bygningsmasse for å få skolen godkjent etter gjeldende forskrifter. 

(Total rehabilitering u/større ombygging kostnadsberegnet til ca 40 mill). Nødvendig 

kapasitetsutvidelse løses ved hjelp av paviljonger. 

Hauge barneskole. 

Kun nødvendig tiltak i eksisterende bygningsmasse for å få skolen godkjent etter gjeldende forskrifter. 

(Total rehabilitering m/ombygging kostnadsvurdert til ca 40 mill) Nødvendig kapasitetsutvidelse løses 

ved hjelp av paviljonger. 

Kjølberg barneskole 

Behov for kapasitetsutvidelse løses ved å bruke ledige paviljonger fra 01.01.05. 

Torsnes barneskole 

Behov for kapasitetsutvidelse løses ved hjelp av paviljonger. 

Rød barneskole (K) 

Utvidelse av skolen til 2 paralleller (utvidelse med 4 klasserom + SFO). Behov for kapasitetsutvidelse 

finansieres i sin helhet av boligutbyggere gjennom utbyggingsavtaler. 

Paviljonger. 

Det settes av tilstrekkelig midler for å flytte ledige paviljonger til skoler som har behov for 

kapasitetsutvidelse/avlastning ved rehabilitering o.a. I tillegg avsettes midler til innkjøp av nye 

paviljonger etter 2008 for å imøtekomme økt klassetall tilsvarende minst 15 nye klasserom + andre 

funksjoner. Dette tallet er usikkert siden paviljong innkjøp i stor grad følger den reelle 

boligutbyggingstakten og antall ledige paviljonger i perioden. Det er likevel et klart behov for innkjøp 

av flere paviljonger etter 2007 bl.a for å dekke økt behov for kapasiteten som følge av utbygging av 

Sorgenfriomådet..


12. Spesialpedagogiske tilbud 

Fredrikstad kommune har i dag disse spesialpedagogiske tilbudene: 

- Råkollen skole 

- Råkollen skole avd. Fredenlund 

- Pynten (Kråkerøy ungdomsskole) 

- T-klassen (Trara skole) 

- Audioavdelingen (Trara skole) 

- ATT (Hurrød skole) 

- M-klassen (Borge barneskole) 

I sammenheng med SAMTAK satsingen har det vært nedsatt en prosjektgruppe som skal vurdere de 

spesialpedagogiske tilbudene i kommunen. Denne prosjektgruppa vil legge frem sin anbefaling om 

hvilke spesialpedagogiske tilbud kommunen bør satse på fremover som igjen vil gi grunnlag for 

vurdering av den fremtidige organiseringen av disse tilbudene. Siden prosjektgruppas anbefaling ikke 

er klar vil dette området ikke bli vurdert ved denne rulleringen av skolebruksplanen. 

13. Tilrettelegging for funksjonshemmede 

I de siste årene er det iverksatt en del tiltak for å bedre tilgjengeligheten på skolene for 

funksjonshemmede. Fortsatt er det behov å iverksette tiltak som sikrer denne gruppen tilgang til 

barnehager og skoler. Målet er å inkludere disse elevene, og å legge tilrettelegge forholdene slik at de 

kan inkluderes i undervisningen. I nye utbyggingsprosjekter skal denne elevgruppen ivaretas i 

planleggingen og nødvendige tilrettelegging gjennomføres. 

De siste års erfaringer er at det årlig dukker opp behov for bygningsmessige tilretteleggingen på skoler 

som følge av at eksisterende skolebygninger ikke er godt nok tilrettelagt. Det er viktig at det også i 

årene fremover settes av midler for tilrettelegging for denne elevgruppen. 

14. Innemiljø 

Prosjektgruppa har brukt mye tid for å komme frem til en prioriteringsliste for innemiljø. Prosjektgruppa 

har gjennomført befaring ved alle de virksomhetene som prosjektgruppa har vurdert som aktuelle. 

Gjenstående prosjekter på den vedtatte prioriteringslisten er: 


Rødsmyra barneskole Svømmehallen 

Årum barneskole 

Gressvik ungdomsskole Klokkebygg + vestbygget 

Når disse virksomhetene er gjennomført foreslår prosjektgruppa følgende prioritering: 


Rødsmyra barneskole Hovedbygget 

Borge barneskole 1956 bygget + M-klasse lokaler 

Slevik barneskole 1967+1980 bygget (forsøkes koordinert med 

utvidelse/rehab av gymsal) 

Gaustad ungdomsskole Hele bygget


Når disse fire prosjektene er gjennomført videreføres tilrettelegging av innemiljø ved følgende skoler 

(listen har ingen innbyrdes prioritert rekkefølge – ny prioritering settes opp ved senere rullering av 

skolebruksplanen): 


Rød barneskole (kråkerøy) 

Torp barneskole 


15. Driftskostnader 

Nedenfor presenteres akkumulert antatt behov for økning i driftskostnader som følge av areal 

utvidelse for alternativ A eller alternativ B utover vedtatte prosjekter i handlingsplan 2003-06: 

Drift som følge av 

skoleutbygging 

Driftskostnader alternativ A 

2004-2007 2004 2005 2006 2007 2008 

200.000 5.000.000 

Driftskostnader alternativ B 

2004-2007 2004 2005 2006 2007 2008 

Drift som følge av 

240.000 560.000 700.000 3.000.000* 

skoleutbygging 

* Anslag etter 2007 i alternativ B er vanskelig å beregnet siden dette alternativet forutsetter i stor grad 

bruk av ledige og/eller kjøp av nye paviljonger. Her vil den reelle fremdriftsplanen i 

boligbyggeprogrammet fra år til år være styrende for paviljong bruken og behov for arealutvidelse. 

32


16. Vedlegg 

33

Skolebruksplan 2004-2013 hoved.pdf - Fronter

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?