Her kan du lese hele Føre Var rapporten høsten 2008 - KoRus Bergen
Her kan du lese hele Føre Var rapporten høsten 2008 - KoRus Bergen
Her kan du lese hele Føre Var rapporten høsten 2008 - KoRus Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Liv Flesland og Jane Mounteney<br />
STIfTElSEN BERGENSklINIkkENE<br />
FØRE VaR<br />
RUSTRENDER I BERGEN 02/08 01/08<br />
HOVEDFUNN VÅR - HØST <strong>2008</strong><br />
Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol<br />
Bruken av kokain er stabilisert,<br />
men tilgjengeligheten er fortsatt økende<br />
Fortsatt svak økning i bruk av heroin<br />
Stabile brukstrender for de fleste<br />
andre rusmidler
Forord<br />
Det er til dels stor oppmerksomhet knyttet til<br />
utviklingen av rusmiddelbruken i det norske samfunnet.<br />
Ikke minst skyldes det de store helsemessige<br />
og sosiale konsekvensene endringer i rusmiddelbruken<br />
får både på kort og lang sikt, i lokalsamfunn,<br />
i regioner og nasjonalt. Det er derfor av stor betydning<br />
å kunne få frem mest mulig sikre signaler for hvilken<br />
utvikling som er på gang, for at dette fortest mulig<br />
<strong>kan</strong> tas med i planlegging og nyttes som virkemiddel<br />
for å hindre en uønsket utvikling. Samordning av<br />
ulike tiltak, endret politikk, samt utvikling av tidlige<br />
intervensjoner, forebygging og behandling, <strong>kan</strong> møte<br />
tidlige varslede trender og sørge for at menneskelige<br />
og økonomiske konsekvenser blir mindre enn<br />
de ellers ville blitt.<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene er glad for at vi de siste<br />
seks årene gjennom halvårlige <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong>-rapporter har<br />
kunnet vise frem trender for rusutviklingen i <strong>Bergen</strong>sområdet.<br />
Den foreliggende føre var-<strong>rapporten</strong> har fokus på<br />
utviklingen av rustrender de siste seks månedene,<br />
vår til høst <strong>2008</strong>. Blant befolkningen som helhet, viser<br />
<strong>rapporten</strong> en fortsatt økning både i tilgjengelighet<br />
og bruk av alkohol. Kokain som har vært på fremmarsj,<br />
viser fortsatt økt tilgjengelighet, mens bruken<br />
denne perioden er registrert som stabil. I tillegg er det<br />
fortsatt registrert en svak økning i bruk av heroin.<br />
Både det faktum at kokain ser ut til å ha befestet seg<br />
som et mye brukt rusmiddel lokalt, samt at heroinbruken<br />
fortsatt øker, stiller oss overfor betydelige<br />
utfordringer. Hvordan skal vi lokalt bruke slike funn<br />
på en offensiv og god måte?<br />
Inkludert i denne føre var-<strong>rapporten</strong> er resultatene<br />
av <strong>Bergen</strong>sklinikkenes Ungdomsundersøkelse <strong>2008</strong><br />
om rusvaner blant ungdomsskoleelever i <strong>Bergen</strong>.<br />
<strong>Her</strong> er det fortsatt mye positivt å melde, slik det<br />
også var ved forrige undersøkelse i 2006. Ungdomsskoleelevers<br />
rusmiddelbruk viser ingen dramatikk.<br />
Debutalderen på alkohol er stabil, det er færre<br />
ungdommer som drikker ofte og færre som har vært<br />
tydelig beruset. Bruken av cannabis går tilbake og<br />
relativt få oppgir å ha brukt narkotika. Det nye i <strong>2008</strong><br />
er at antall skoler som deltar i undersøkelsen er doblet,<br />
noe som gir et enda mer pålitelig datamateriale.<br />
Denne <strong>rapporten</strong> er en av flere kunnskapskilder som<br />
vi ønsker skal bli tatt i bruk av fagfolk, beslutningstakere<br />
og andre interesserte som et grunnlagsdokument<br />
for kvalitet på tiltak og innsatser. vi håper at<br />
<strong>rapporten</strong> vil skape debatt og engasjement, og takker<br />
alle som har gitt bidrag og som vil bidra videre ved å<br />
ta kunnskapen i bruk.<br />
November <strong>2008</strong><br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene<br />
erling Pedersen<br />
adm. direktør<br />
1<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
Innhold<br />
<strong>Føre</strong> var – høst <strong>2008</strong> > 4<br />
Hovedfunn – vår til høst <strong>2008</strong> > 6<br />
Kommentar > 8<br />
Russpesifikke funn > 9<br />
Alkohol > 9<br />
Hallusinogene rusmidler > 12<br />
Cannabis > 12<br />
LSD > 13<br />
Fleinsopp > 13<br />
Sentralstimulerende rusmidler > 14<br />
Amfetamin > 14<br />
Kokain > 15<br />
Ecstasy > 16<br />
Opioider > 17<br />
<strong>Her</strong>oin > 17<br />
Metadon > 18<br />
Subutex > 19<br />
Suboxone > 20<br />
Temgesic > 20<br />
Dolcontin > 20<br />
Andre medikamenter og syntetiske stoffer > 21<br />
Anabole steroider > 21<br />
GHB > 22<br />
Rohypnol > 23<br />
Xanor > 23<br />
Valium > 24<br />
Konsekvenser av rusmiddelbruk > 25<br />
Spesialfokus: Ungdom og rusmidler <strong>2008</strong> > 28<br />
Spesialfokus: Unge med tilknytning til tunge rusmiljø i <strong>Bergen</strong> sentrum > 30<br />
Appendiks 1 – Analysetabeller > 33<br />
Appendiks 2 – Metodiske begrensninger – sekundærdata > 37<br />
Appendiks 3 – Datakilder som brukes i <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> > 38<br />
Litteratur > 40<br />
3<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
4<br />
<strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> – høst <strong>2008</strong><br />
Hva er <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong>?<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene, ved Kompetansesenter<br />
rus, region vest - <strong>Bergen</strong>, har siden våren 2002 drevet<br />
føre var - et system for overvåkning av rustrender. føre<br />
var har målsetting om å identifisere, overvåke og rapportere<br />
om trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler<br />
i <strong>Bergen</strong>. I denne utgaven ser vi tilbake på seks år med<br />
rapportering (2002 – <strong>2008</strong>), samt på tendenser de siste<br />
seks måneder (april – september <strong>2008</strong>), og beskriver<br />
trender for rusmiddelbruk i <strong>Bergen</strong> gjennom disse årene<br />
føre var samarbeider med mange ulike instanser og<br />
enkeltpersoner i <strong>Bergen</strong>. Dette gjør det mulig å innhente<br />
lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn<br />
av disse opplysningene lages det to oversiktsrapporter,<br />
hovedrapport og resyme’, som distribueres til politikere,<br />
fagpersoner i rusfeltet, forskere og andre som er interesserte<br />
i eller jobber med rusproblematikk.<br />
Hvorfor <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong>?<br />
Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen<br />
ved ulike instanser og hos enkeltpersoner i<br />
<strong>Bergen</strong>, men den er ofte «låst» og lite organisert. føre var<br />
tilbyr en metode for innsamling av slik informasjon, som<br />
etter grundig analyse rapporterer tilbake oppdaterte<br />
funn. føre var-systemet er tidlig ute med å formidle siste<br />
nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner<br />
gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte<br />
tiltak.<br />
Framgangsmåte<br />
<strong>rapporten</strong> baseres på mange kvalitative og kvantitative<br />
rusrelaterte data, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av<br />
rusmiddelbruken i <strong>Bergen</strong>. Kildene som benyttes er:<br />
• 34 statistiske kilder som inkluderer salgstall for<br />
alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og<br />
statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg.<br />
• 16 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms-<br />
og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader.<br />
• Spørreskjema fra nøkkelinformanter og kjentmenn.<br />
Nøkkelinformanter og kjentmenn<br />
Denne gangen har 32 anonyme nøkkelinformanter<br />
bidratt, alle utvalgt på bakgrunn av deres ekspertkunnskap<br />
om rusmiddelbruk i <strong>Bergen</strong>. Informantene<br />
består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som er<br />
tett på ulike ungdomskulturer, eksempelvis diskjockeyer,<br />
studenter eller ansatte i utelivsbransjen. Informantene<br />
rapporterer ved å besvare et spørreskjema hver<br />
sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i<br />
året. Informantene deles inn i gruppene uteliv, det generelle<br />
samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø. I tillegg<br />
har 14 kjentmenn bidratt ved å besvare et spørreskjema.<br />
Kjentmenn <strong>kan</strong> være rådgivere, inspektører, lærere<br />
eller helsesøstre ved ungdomsskoler i <strong>Bergen</strong> kommune.<br />
Dette er personer som observerer og har kjennskap til<br />
rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever.<br />
Spesialfokus<br />
Den 12. utgaven av føre var inneholder to spesialfokus.<br />
Det ene er en oppsummering av den siste ungdomsskoleundersøkelsen<br />
i <strong>Bergen</strong>, Ungdom og rusmidler<br />
<strong>2008</strong>, gjennomført av forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene. Det andre<br />
spesialfokuset er et sammendrag av Utekontakten i<br />
<strong>Bergen</strong> sin rapport om hurtigkartlegging (HKH) av unge<br />
i alderen 16 til 22 år med omfattende rusmiddelbruk.<br />
Manual – «<strong>Føre</strong> <strong>Var</strong>:<br />
Kartlegging av rustrender»<br />
I <strong>2008</strong> ble det utarbeidet en manual, «<strong>Føre</strong> <strong>Var</strong>:<br />
Kartlegging av rustrender», tilrettelagt for fagpersoner<br />
som ønsker å etablere et system for kartlegging av lokale<br />
rustrender. Kompetansesenter rus, region vest–<strong>Bergen</strong>,<br />
tilbyr opplæring i bruk av manualen. for mer informasjon<br />
om dette, kontakt jmou@bergensklinikkene.no.
aktuelt om datakilder <strong>høsten</strong> <strong>2008</strong><br />
for første gang har vi data på total alkoholomsetning ved<br />
salgs og skjenkesteder i <strong>Bergen</strong>, registrert ved Kontor for<br />
skjenkesaker, <strong>Bergen</strong> kommune. ringnes aS er ikke kilde<br />
i denne gangen.<br />
Bildet av rustrender i <strong>Bergen</strong>, presentert i denne <strong>rapporten</strong>,<br />
baseres på kilder som vist i illustrasjonen nedenfor.<br />
Nøkkel-<br />
informanter<br />
<strong>Føre</strong> <strong>Var</strong><br />
Nov. <strong>2008</strong><br />
Media<br />
Sekundær-<br />
data<br />
Kjentmenn<br />
Spesialfokus:<br />
• Ungdomsundersøkelsen i <strong>Bergen</strong><br />
• HKH: Ung tung rus i <strong>Bergen</strong><br />
5<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
6<br />
hoVedFunn Vår tIl høst <strong>2008</strong><br />
økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol<br />
Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende<br />
Fortsatt svak økning i bruk av heroin<br />
Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler<br />
Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol<br />
• Over en periode på seks år har <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> identifisert<br />
en økende trend for alkohol i <strong>Bergen</strong>.<br />
• Perioden vår til høst <strong>2008</strong> bekrefter bildet,<br />
med økning i bruk og tilgjengelighet.<br />
• Salget av alkohol har økt, når denne perioden sammenlignes<br />
med tilsvarende periode for ett år siden.<br />
• Tolletaten i <strong>Bergen</strong> hadde ingen endring i antall beslag,<br />
men økning i beslaglagt mengde alkohol.<br />
• Kjentmennene rapporterte en liten økning i tilgjengelighet,<br />
mens nøkkelinformantene rapporterte gradvis<br />
økning i bruk av alkohol.<br />
• Alkohol var det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen<br />
og i det generelle samfunn, og det nest<br />
mest brukte i risiko-/etablert rusmiljø.<br />
• Alkohol ga flest helse- og/eller sosiale problemer og<br />
aggresjon, uro, vold, helseskader, overdose og økonomiske<br />
problemer ble oftest rapportert.<br />
• Hordaland politidistrikt registrerte 857 personer i<br />
drukkenskapsarresten og 333 anmeldelser for kjøring<br />
i påvirket tilstand, som er et stabilt antall sammenlignet<br />
med halvåret før.<br />
• RUStelefonen fikk flere spørsmål om alkohol i denne<br />
perioden.<br />
• Ungdomsundersøkelsen i <strong>Bergen</strong> <strong>2008</strong> viser nedgang<br />
i alkoholbruk og stabil debutalder blant elever på åttende<br />
og tiende klassetrinn.<br />
bruken av kokain er stabilisert,<br />
men tilgjengeligheten er fortsatt Økende<br />
• Fra 2004 har det vært en økende trend for kokain,<br />
og den siste halvårsperioden bekrefter trenden med<br />
fortsatt økning.<br />
• Tolletaten og politiet hadde økning i beslag siste<br />
halvår.<br />
• Kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet<br />
av nøkkelinformantene fra utelivsarenaen.<br />
• Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men<br />
kokain ble også injisert og røykt.<br />
• Prisen varierte fra 600-1200 kroner/gram.<br />
• «Cola» og «coke» var de mest brukte slenguttrykkene.<br />
• Kokain brukes ofte i kombinasjon med alkohol, og ble<br />
rapportert å være mer akseptert brukt ute på byen.<br />
• Nøkkelinformantene relaterte problemer som<br />
aggresjon, skulk og neseblødning til bruk av kokain.<br />
• Det var økning i omtale av kokain på nettsidene til<br />
<strong>Bergen</strong>savisen og <strong>Bergen</strong>s Tidende.
fortsatt svak Økning i bruk av heroin<br />
• Trenden for heroin var stabil fram til 2007,<br />
men har det siste året vært økende.<br />
• Vår til høst <strong>2008</strong> var det en svak økning i bruk av<br />
heroin.<br />
• Kripos rapporterte økning i antall og mengde beslag<br />
av heroin og <strong>Bergen</strong> fengsel hadde økning i antall<br />
urinprøver som var positive på opiater.<br />
• Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene hadde flere pasienter<br />
som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet<br />
før innleggelse.<br />
• Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning<br />
i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet.<br />
• <strong>Her</strong>oin var det mest brukte rusmiddelet i gruppen<br />
risiko-/etablert miljø, og ble oftest injisert.<br />
• Prisen på en brukerdose heroin (1/8 g) har vært stabil<br />
over tid, cirka 250 kroner.<br />
• De mest brukte slenguttrykkene var «dop»<br />
og «smekk».<br />
• <strong>Her</strong>oin ble ofte kombinert med benzodiazepiner og<br />
amfetamin.<br />
• Psykiske vansker, dårlig sosial fungering og<br />
kriminalitet ble knyttet til bruk av heroin.<br />
• <strong>Bergen</strong>savisen, RUStelefonen og Norshroom hadde<br />
økning i omtale og spørsmål om heroin.<br />
stabile brukstrender for de fleste andre<br />
rusmidler<br />
7<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
kommentar<br />
8 Mye av det som rapporteres i den 12. utgaven av<br />
føre var, er en videreføring av tidligere identifiserte<br />
trender. Det er gledelig at vi også denne gang <strong>kan</strong><br />
rapportere stabile brukstrender for mange av<br />
rusmidlene som kartlegges, men utviklingen<br />
er bekymringsfull for noen rusmidler.<br />
Trenden for alkohol er fortsatt økende, og informantene<br />
rapporterer denne gangen om økt tilgjengelighet –<br />
på tross av sommerens reguleringer i skjenketidene.<br />
Det er interessant å registrere informantenes ulike<br />
forklarte konsekvenser av dette – at tidligere stenging<br />
har ført til mindre konsum, men også at den nedkortete<br />
skjenketiden gjør at det drikkes fortere og mer den<br />
siste timen før kranene stenges. viktig er det vel og<br />
å se konsumet i sammenheng med en sjeldent varm<br />
og solrik sommer, som sannsynligvis var med på å<br />
prege byens uteservering. Godt er det da å registrere<br />
at årets ungdomsundersøkelse viser en stabil debutalder,<br />
og at det generelle bildet av rusvanene til ungdomsskoleelever<br />
i <strong>Bergen</strong> er dempet alkoholbruk og<br />
mindre problemer, enn ved tidligere undersøkelser.<br />
Kokaintrenden er fortsatt økende. Interessant er det<br />
denne gangen å registrere at det er tilgjengelighet<br />
som har økt mest, mens bruken var mer stabil.<br />
Noe av forklaringen <strong>kan</strong> ligge i signalene vi fikk fra<br />
informanter sist, om en dalende interesse for kokain<br />
i enkelte trendsettermiljøer. en annen forklaring<br />
<strong>kan</strong> være at amfetamin brukes i stedet for kokain,<br />
i miljøer som har mindre penger mellom hendene.<br />
våre informanter sier denne gangen at kokain<br />
omsettes mer åpenlyst enn før og er blitt vanligere<br />
å bruke.<br />
Nye data fra europa tyder på at bruken av heroin er<br />
økende, og EU’s narkotikabyrå EMCDDA melder en<br />
bekymring i forhold til den økende mengden som er<br />
tilgjengelig på verdensmarkedet. Bruken av heroin<br />
i <strong>Bergen</strong> ser ut til å ha økt noe det siste halvåret.<br />
De fleste av nøkkelinformantene fra risikomiljø og<br />
etablerte brukermiljø rapporterte at heroin ble brukt<br />
i omgangskretsen. <strong>Her</strong>oin er et rusmiddel som gir<br />
problemer i forhold til helse og sosialt liv, og ofte<br />
brukes i kombinasjon med andre rusmidler, enten<br />
for å forsterke rusen eller for å dempe abstinenssymptomer.<br />
Perioden har ellers vært preget av medias fokus<br />
på byens etablerte rusmiljø. Særlig forsommerens<br />
oppslag om bystyrets planer om å flytte rusmiljøet<br />
ut av Nygårdsparken skapte debatt på flere arenaer.<br />
Byen beskrives å ha et stort og tungt rusmiljø.<br />
Beskrivelsen av rusmiljøet er nyansert og tydeliggjort<br />
i Utekontaktens kartlegging av ungdom med<br />
omfattende rusmiddelbruk. et klart funn her er<br />
at målgruppen kjennetegnes ved en rask utvikling<br />
mot et omfattende blandingsmisbruk.<br />
Statistikken over hepatitt C-smittede viser en<br />
økning, men pga nye rapporteringsrutiner <strong>kan</strong> ikke<br />
den isolert gi svar på om det er flere nysmittede.<br />
Interessant er det likevel å se dette tallet i lys av<br />
økningen av sprøyteutstyr som er delt ut i perioden, og<br />
at flere rusmidler enn før oftest inntas med sprøyte.<br />
Sett i sammenheng, er det <strong>kan</strong>skje grunn til å bekymre<br />
seg over smittesituasjonen i byen? er det tid for en<br />
ny forsterket innsats rettet mot informasjon,<br />
vaksinering og behandling av hepatittsykdom<br />
blant de injiserende brukerne?
ussPesIFIkke Funn<br />
Rusmidlene som registreres av <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene rusmidler<br />
inkluderer LSD, fleinsopp og cannabis. Sentralstimulerende midler dekker funn relatert<br />
til amfetamin, kokain og ecstasy. Opioider dekker heroin, metadon, Subutex® 1 , Suboxone®,<br />
Temgesic® og Dolcontin®. Under andre medikamenter og syntetiske stoffer finnes data om<br />
anabole steroider, Rohypnol®, Xanor®, Valium® og GHB.<br />
For alle rusmidler presenteres funn både i et langtidsperspektiv fra 2002 til <strong>2008</strong>, samt mer<br />
detaljer fra den siste halvårsperioden, som dekker tidsrommet 1. april til 30. september <strong>2008</strong>.<br />
Data fra den siste perioden sammenlignes i hovedsak med data fra den forrige halvårsperioden,<br />
som var 1. oktober 2007 til 31. mars <strong>2008</strong>. Alkoholsalget varierer i en viss grad avhengig av<br />
sesong, og <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> sammenligner derfor alkoholsalg med samme periode hvert år (vår mot<br />
vår og høst mot høst). <strong>Bergen</strong> fengsel registrerer statistikk hvert tertial, og fengselsdata for<br />
andre tertial (mai–august <strong>2008</strong>) sammenlignes i denne <strong>rapporten</strong> med data fra første tertial<br />
(januar–april <strong>2008</strong>).<br />
tabell 1: Alkohol /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert 2<br />
SKåR<br />
Bruk + 19<br />
Tilgjengelighet + 9<br />
Interesse + 3<br />
Aggregert differanse 3 + 31<br />
aggregert differanse<br />
150<br />
120<br />
90<br />
60<br />
30<br />
0<br />
alkohol<br />
Over en periode på seks år, har <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> identifisert en økende trend<br />
for tilgjengelighet og bruk av alkohol i <strong>Bergen</strong> (figur 1, under).<br />
Perioden vår til høst <strong>2008</strong> bekrefter bildet av langtidstrenden – en<br />
økende tendens i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Oppsummeringstabellen<br />
(aggregert differanse) viser at det i denne perioden er bruk<br />
av alkohol som øker mest, mens tilgjengelighet har en litt mindre<br />
økning (tabell 1).<br />
figur 1: Alkohol /langtidstrender okt. 2002 – sep. <strong>2008</strong><br />
HøST<br />
02<br />
1 Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med ® første gang de nevnes i <strong>rapporten</strong>.<br />
2 Viser den oppsummerte trendverdien fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer økning og negative tall markerer nedgang<br />
(se appendiks 1 side 33).<br />
3 Summen av trendverdien basert på alle kilder i tabell 28 i perioden april–september 08.<br />
VåR<br />
03<br />
HøST<br />
03<br />
VåR<br />
04<br />
HøST<br />
04<br />
VåR<br />
05<br />
HøST<br />
05<br />
VåR<br />
06<br />
HøST<br />
06<br />
VåR<br />
07<br />
HøST<br />
07<br />
VåR<br />
08<br />
HøST<br />
08<br />
9<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
10<br />
alkohol ble brukt i omgangskretsen til 30 av totalt 32 nøkkelinformanter, og et<br />
flertall oppga at alkohol var det rusmiddelet de brukte mest. fordelt på de tre<br />
hovedarenaene, ble alkohol rapportert å være det mest brukte rusmiddelet på<br />
utelivsarenaen og i det generelle samfunn, mens det var det nest mest brukte i<br />
risikomiljø/etablert rusmiljø. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i<br />
bruk (tabell 2) og ingen endring i tilgjengelighet på alkohol.<br />
tabell 2: Alkohol /nøkkelinformanter – brukstrender etter gruppe<br />
uteliv generelle<br />
samfunn<br />
risiko–/<br />
etablert miljØ<br />
Sterk økning 2 0 0 2<br />
Gradvis økning 2 3 5 10<br />
Ingen endring 5 6 6 17<br />
Gradvis nedgang 1 0 0 1<br />
Ikke observert 0 1 1 2<br />
TOTAL 10 10 12 32<br />
totalt<br />
Når en ser spesifikt på de ulike alkoholsortene, ble det rapportert en økning i bruk<br />
av øl og vin, ingen endring for cider, rusbrus og brennevin og gradvis nedgang for<br />
hjemmebrent. Også i denne perioden ble det rapportert at alkohol var det rusmiddelet<br />
som ga mest helse- og/eller sosiale problemer og aggresjon, uro, vold, helseskader,<br />
overdose og økonomiske problemer ble beskrevet.<br />
Kjentmenn rapporterte at alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant skoleungdom.<br />
Det var ingen endring i bruk, men gradvis økning i tilgjengelighet. Sortert<br />
etter alkoholtype, rapporterte de ingen endring i bruk av øl, cider, vin, brennevin og<br />
hjemmebrent, mens det var gradvis nedgang for rusbrus. Over halvparten av kjentmennene<br />
hadde observert helse- og/eller sosiale problemer i tilknytning til bruk av<br />
rusmidler, og de fleste av dem var alkoholrelaterte. fravær eller skulk ble hyppigst<br />
beskrevet, mens utestengning fra eget miljø var nest hyppigst nevnte problem.<br />
Når det gjelder rusmidler som ble brukt i kombinasjon med hverandre, rapporterte<br />
halvparten av kjentmennene at alkohol ble brukt i kombinasjon med cannabis. Det<br />
var flere som kjente til kombinasjonsbruk denne gangen enn hva det var forrige<br />
periode. rusrelaterte funn på skolen var oftest tomme bokser/flasker.<br />
Salget av alkohol har økt, når en sammenligner denne perioden med tilsvarende<br />
periode for ett år siden. I tabell 3 vises totalsalget for de fire alkoholkildene på<br />
halvårsbasis. Hansa Borg bryggerier aSa hadde en økning på åtte prosent i totalsalg<br />
av alkoholholdige drikker. ved å splitte salget opp i ulike varetyper, vises et<br />
tabell 3: Alkohol /alkoholrelaterte salgstall – oktober 2002 til september <strong>2008</strong><br />
salg<br />
målt i liter<br />
april –<br />
sept 02<br />
april<br />
– sept 03<br />
april<br />
– sept 04<br />
april<br />
– sept 05<br />
april<br />
– sept 06<br />
april<br />
– sept 07<br />
april<br />
% Økning<br />
alkoholsalg<br />
– sept 08 siste år<br />
Vinmonopolet 2 054 601 2 142 428 2 069 327 2 139 689 2 239 274 2 256 460 2 305 702 2 %<br />
Vectura 72 657 72 732 79 259 93 017 80 717 77 528 93 592 24 %<br />
Hansa Borg 5 837 751 5 799 967 4 854 811 4 992 151 5 546 225 5 762 001 6 210 833 8 %<br />
Coop 1 115 276 1 239 992 1 963 738 1 105 379 1 047 448 966 702 1 065 200 10 %
mer nyansert bilde. Tre av fire alkoholsorter hadde økning, med henholdsvis syv<br />
prosent for øl, 21 prosent for cider og 26 prosent for svakvin. Salget av rusbrus<br />
var stabilt (+ 2 %), som var en endring fra den nedadgående tendensen en har<br />
registrert de siste årene. vinmonopolet i <strong>Bergen</strong> hadde ingen endring av totalsalget<br />
i perioden. Spesifisert etter alkoholtype, var det økning i salg av øl og lettvin, stabilt<br />
salg av svakvin og brennevin og nedgang i salg av sterkvin. Totalsalget til Vectura<br />
økte med 24 prosent. fordelt etter alkoholtype, økte salget av brennevin med<br />
30 prosent, sterkvin økte med 25 prosent, svakvin økte med 15 prosent og alkoholsvake<br />
varer økte med 79 prosent. Coop Hordaland hadde en økning i totalsalget<br />
på ti prosent. Salget av rusbrus økte med 14 prosent, cider hadde en økning på<br />
47 prosent og øl hadde en økning på syv prosent, sammenlignet med samme<br />
periode for ett år siden.<br />
Tolletaten i <strong>Bergen</strong> hadde ingen endring i antall beslag, men økning i beslaglagt<br />
mengde alkohol. Det ble gjort noen få beslag av alkohol på personer med postadresse<br />
i <strong>Bergen</strong> 4 , som ga økning i beslaglagt mengde. <strong>Bergen</strong> fengsel hadde ingen<br />
endring i antall og mengde beslag, når andre tertial sammenlignes med første<br />
tertial <strong>2008</strong>, og det var ingen positive urinprøver på alkohol i den perioden.<br />
Politiet i <strong>Bergen</strong> registrerte 857 personer i drukkenskapsarresten det siste<br />
halvåret. Det var et stabilt antall, sammenlignet med perioden oktober 2007 til<br />
mars <strong>2008</strong>. 333 personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand, som var en<br />
økning på fem anmeldelser, sammenlignet med forrige periode.<br />
Det var ingen endring i antall pasienter i behandling i Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene<br />
som oppga alkohol som mest brukte rusmiddel før innleggelse.<br />
LMS 5 sin hjelpetelefon hadde ingen endring i antall spørsmål om alkohol, sammenlignet<br />
med forrige halvår, mens rUStelefonen hadde en økning. Det var en nedgang<br />
i antall treff på alkohol på nettsiden til <strong>Bergen</strong>s Tidende og ingen endring hos<br />
<strong>Bergen</strong>savisen. I løpet av perioden hadde <strong>Bergen</strong>s Tidende flere innlegg som<br />
fokuserte på økt alkoholkonsum, eksempelvis med overskriftene: «vi drikker mer»<br />
(23.07.), «Flere vinflasker i bagasjen» (08.07.) og «Vi drakk 250.000 halvlitere i<br />
helgen» (13.08.). Norshrooms nettforum hadde økning i omtale av alkohol.<br />
4 Når det i <strong>rapporten</strong> skrives «andre tollregioner», menes beslag gjort andre steder i landet av andre tollregioner enn region vest, på personer med postadresse i <strong>Bergen</strong>.<br />
5 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk.<br />
11<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
12<br />
hallusinogene rusmidler<br />
(cannabis, LsD, fLeinsopp)<br />
Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk.<br />
Rusmidlenes fellesnevner er at de påvirker sentralnervesystemet, og <strong>kan</strong> framkalle<br />
sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har<br />
hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener <strong>kan</strong> også framstilles<br />
syntetisk, eksempelvis LSD. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt<br />
(www.fhi.no) og kommer dermed inn under denne gruppen.<br />
De rapporterte trendene for cannabis har variert fra en seksmåneders periode til en annen,<br />
men likevel viser langtidstrenden for <strong>Bergen</strong> en økning i bruk og tilgjengelighet. Langtidstrenden<br />
for LSD og fleinsopp, som begge er lite brukt i <strong>Bergen</strong>, har vært relativt stabil.<br />
aggregert differanse<br />
tabell 4: cAnnAbis /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk – 3<br />
Tilgjengelighet – 9<br />
Interesse + 5<br />
Aggregert differanse – 7<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
-10<br />
-20<br />
figur 2: hAllusinogene rusmidler / langtidstrender<br />
HøST<br />
02<br />
VåR<br />
03<br />
HøST<br />
03<br />
Cannabis 6<br />
VåR<br />
04<br />
HøST<br />
04<br />
VåR<br />
05<br />
HøST<br />
05<br />
Fleinsopp<br />
Cannabis<br />
Det har vært en svak nedgang i tilgjengelighet, men stabil tendens i bruk av cannabis<br />
den siste halvårsperioden (tabell 4). Det var 29 nøkkelinformanter som kjente<br />
til bruk av cannabis i denne perioden, og samlet rapporterte de ingen endring i<br />
tilgjengelighet og bruk. Cannabis var det rusmiddelet som ble nest mest brukt på<br />
alle tre arenaer, og ga nest mest helse- og/eller sosiale problemer. Depresjon ble<br />
oftest nevnt som problem i tilknytning til bruk av cannabis. Gateprisen på cannabis<br />
har vært stabil gjennom flere perioder, cirka 100-150 kroner/gram. vanligste<br />
inntaksmåte var røyking. Informantene oppga mange slenguttrykk, og de mest<br />
brukte var som sist: «G», «rev», «fjodde» og «bom». Nøkkelinformantene rapporterte<br />
videre at cannabis -generelt omsettes og brukes mer synlig utenfor utesteder i<br />
byen, og også denne gangen var det en endring mot flere yngre cannabisbrukere.<br />
11 av 14 kjentmenn rapporterte at cannabis ble brukt blant ungdomskoleelever i<br />
<strong>Bergen</strong>, og var det nest mest brukte rusmiddelet i denne gruppen. De rapporterte<br />
6 Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det<br />
aktive virkestoffet er THC (www.fhi.no).<br />
VåR<br />
06<br />
HøST<br />
06<br />
VåR<br />
07<br />
HøST<br />
07<br />
LSD<br />
VåR<br />
08<br />
HøST<br />
08
tabell 7: lsd /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet + 4<br />
Interesse + 1<br />
Aggregert differanse + 5<br />
tabell 8: fleinsopp /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet – 8<br />
Interesse + 2<br />
Aggregert differanse – 6<br />
7 LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst.<br />
ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet de siste seks månedene.<br />
av helse- og/eller sosiale problemer som kjentmennene knyttet til bruk av<br />
cannabis, var fravær og skulk oftest nevnt. Om lag en tredjedel av kjentmennene<br />
rapporterte om funn av utstyr som kunne knyttes til røyking av cannabis på eller<br />
rundt skoleområdet. Halvparten av kjentmennene rapporterte at cannabis ble<br />
brukt i kombinasjon med alkohol.<br />
Data fra Kripos viste ingen endring i antall beslag og beslaglagt mengde cannabis i<br />
denne perioden, mens Hordaland politidistrikt rapporterte en liten nedgang i antall<br />
og økning i beslaglagt mengde. Tolletaten i <strong>Bergen</strong> hadde økning i antall, men<br />
nedgang i mengde beslag. andre tollregioner hadde økning i antall beslag, men<br />
ingen endring i mengde. <strong>Bergen</strong> fengsel hadde nedgang i antall og mengde beslag,<br />
og i antall urinprøver som var positive på THC.<br />
Behandlingsdata fra Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikken viste økning i antall pasienter<br />
som oppga cannabis som mest brukte rusmiddel før innleggelse.<br />
rUStelefonen og LMS hadde økning i antall spørsmål om cannabis. <strong>Bergen</strong>s<br />
Tidende hadde ingen endring og <strong>Bergen</strong>savisen hadde økning i omtale av cannabis.<br />
Det var ingen endring i antall treff på nettsiden til Norshroom.<br />
LSD7 for inneværende periode var det ingen endring i tilgjengelighet og bruk av LSD.<br />
Kripos og Hordaland politidistrikt hadde som sist et par beslag av LSD, og økning<br />
i mengde som ble beslaglagt. Under en tredjedel av nøkkelinformantene kjente<br />
til bruk av LSD, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. <strong>Bergen</strong>s<br />
Tidende hadde nedgang, mens <strong>Bergen</strong>savisen hadde en liten økning i omtale av<br />
LSD i perioden. Norshroom sin nettside hadde økning i antall treff på LSD.<br />
Fleinsopp<br />
Det var heller ikke i denne perioden noen endring i tilgjengelighet og bruk av<br />
fleinsopp. Kripos rapporterte ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag.<br />
Norshroom hadde økning i antall treff på nettsiden, mens rustelefonen og avisene<br />
i <strong>Bergen</strong> hadde lite omtale av fleinsopp. Nøkkelinformantene rapporterte ingen<br />
endring i tilgjengelighet og bruk av fleinsopp det siste halvåret.<br />
13<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
14<br />
aggregert differanse<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
-20<br />
-40<br />
-60<br />
sentralstimulerende rusmidler<br />
(amfetamin, kokain, ecstasy)<br />
Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og <strong>kan</strong> blant annet undertrykke<br />
søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet (www.fhi.no).<br />
I årene 2002 til 2003 var det et relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy.<br />
Fra 2004 har kokain derimot hatt en økende trend. Amfetamin hadde en økning fra 2004 til<br />
2007, men har hatt en mer stabil trend det siste året. Tilgjengelighet og bruk av ecstasy hadde<br />
en nedadgående trend i 2005 og 2006, men har igjen stabilisert seg de to siste årene.<br />
figur 3: sentrAlstimulerende rusmidler / langtidstrender<br />
HøST<br />
02<br />
VåR<br />
03<br />
HøST<br />
03<br />
VåR<br />
04<br />
HøST<br />
04<br />
VåR<br />
05<br />
tabell 7: AmfetAmin /<br />
differanse april – sept. <strong>2008</strong><br />
spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet – 1<br />
Interesse + 6<br />
Aggregert differanse + 5<br />
HøST<br />
05<br />
VåR<br />
06<br />
HøST<br />
06<br />
VåR<br />
07<br />
HøST<br />
07<br />
amfetamin<br />
Kokain<br />
Amfetamin<br />
Ecstasy<br />
Det har vært en stabil trend for amfetamin det siste halvåret (tabell 7).<br />
Tolletaten i <strong>Bergen</strong> og Hordaland politidistrikt hadde et stabilt antall beslag av<br />
amfetamin. Det var økning i mengde tollbeslag og nedgang i politibeslag lokalt.<br />
Kripos 8 hadde derimot en svak økning i antall, men ingen endring i mengde beslag<br />
av amfetamin. <strong>Bergen</strong> fengsel hadde nedgang i antall positive urinprøver. Det<br />
var også nedgang i antall pasienter i Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene som oppga<br />
amfetamin som mest brukte rusmiddel før innleggelse.<br />
Det var circa to tredjedeler av nøkkelinformantene som hadde kjennskap til<br />
amfetamin, og de rapporterte gradvis økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet.<br />
amfetamin var det tredje mest brukte rusmiddelet i gruppen generelle<br />
samfunn, mens det var det fjerde mest brukte på utelivsarenaen og i gruppen<br />
risiko-/etablert miljø. I den sistnevnte gruppen rapporterte alle informantene at<br />
amfetamin var blitt brukt i omgangskretsen. Noen få av nøkkelinformantene<br />
rapporterte at kvaliteten på amfetamin var blitt «dårligere» siste halvår. Injeksjon<br />
var den vanligste inntaksmåten i det tunge miljøet, mens sniffing var vanligst blant<br />
utelivsinformantene. amfetamin tas også som tabletter, som var den tredje mest<br />
brukte inntaksmåten. Prisen på amfetamin ble oppgitt til å være circa 200 kroner<br />
8 <strong>Var</strong>iasjonen hos politikildene <strong>kan</strong> være et resultat i etterslep av analyser hos Kripos av innsendt materiale fra Hordaland politidistrikt.<br />
VåR<br />
08<br />
HøST<br />
08
tabell 8: kokAin /<br />
differanse april – sept. <strong>2008</strong><br />
spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet + 15<br />
Interesse + 2<br />
Aggregert differanse + 17<br />
for en brukerdose (0,25 g) og 400-600 kroner for ett gram. «Speed», «fart» og<br />
«joggesko» var de oftest rapporterte slenguttrykkene. av helse-/sosiale problemer<br />
som informantene relaterte til amfetaminbruk, ble angst og endret personlighet<br />
oftest rapportert.<br />
Det var noen få av kjentmennene som kjente til at amfetamin var blitt bruk blant<br />
ungdomsskoleelever det siste halvåret, og de rapporterte en liten økning i bruk,<br />
men ingen endring i tilgjengelighet.<br />
LMS og rUStelefonen hadde begge økning i antall henvendelser om amfetamin.<br />
Antallet treff på <strong>Bergen</strong>s Tidenes og <strong>Bergen</strong>savisens og Norshrooms nettsider var<br />
stabilt.<br />
Kokain<br />
I denne perioden viser tendensen nok en gang økning av kokain. Oppsummeringstabellen<br />
(tabell 8) nyanserer bildet, og viser størst økning i tilgjengelighet, mens<br />
bruk og interesse var mer stabilt.<br />
Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av kokain<br />
de siste seks månedene. Halvparten av informantene rapporterte at kokain var<br />
blitt brukt i deres omgangskrets, og det var flest fra utelivsarenaen. Kokain ble<br />
rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet av informantene fra utelivsarenaen<br />
og det femte mest brukte i gruppen generelle samfunn. I gruppen risiko-/<br />
etablerte miljø er det sjeldnere brukt. Tabell 9 viser hvordan informantene fordelte<br />
seg på brukstrender.<br />
tabell 9: kokAin /nøkkelinformanter - brukstrender etter gruppe<br />
uteliv<br />
generelle<br />
samfunn<br />
risiko–/<br />
etablert miljØ totalt<br />
Gradvis økning 1 4 3 8<br />
Ingen endring 6 2 4 12<br />
Gradvis nedgang 1 0 0 1<br />
Ikke observert 2 4 5 11<br />
TOTAL 10 10 12 32<br />
Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men kokain ble også injisert og røykt.<br />
Prisen på kokain varierte en del, fra circa 600-1200 kroner/gram. «Cola» og «coke»<br />
var de oftest brukte slenguttrykkene. Kokain ble rapportert å være mer akseptert<br />
brukt ute på byen. Nøkkelinformantene relaterte problemer som aggresjon, skulk<br />
og neseblødning til bruk av kokain, og det brukes ofte i kombinasjon med alkohol.<br />
15<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
16<br />
tabell 10: ecstAsy /<br />
differanse april – sept. <strong>2008</strong><br />
spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet – 4<br />
Interesse + 1<br />
Aggregert differanse – 3<br />
Tolletaten i <strong>Bergen</strong> og Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde<br />
beslag siste halvår. Kripos hadde økning i antall beslag, men nedgang i mengde.<br />
Behandlingsdata fra Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene viste at det var ingen pasienter<br />
innlagt i denne perioden som hadde oppgitt kokain som det mest brukte rusmiddelet<br />
før innleggelse.<br />
rUStelefonen hadde ingen endring i antall innringninger om kokain. Det var<br />
økning i antall treff på nettsidene til <strong>Bergen</strong>savisen og <strong>Bergen</strong>s Tidende.<br />
24. september hadde <strong>Bergen</strong>s Tidende en notis fra en rettssak der det kom fram at<br />
kokain og amfetamin ble bestilt via e-post. Interessen for kokain på Norshroom sin<br />
nettprat var mindre.<br />
ecstasy 9<br />
Det har vært en nedadgående trend for ecstasy gjennom de siste tre årene, men de<br />
to siste periodene har den stabilisert seg (tabell 10).<br />
Hordaland politidistrikt hadde nedgang i antall beslag, men økning i beslaglagt<br />
mengde ecstasy. Dette begrunnes med ett stort enkeltbeslag. Kripos hadde nedgang<br />
både i antall og mengde beslag.<br />
Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene hadde kjennskap til bruk av ecstasy,<br />
og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte<br />
inntaksmåten for ecstasy var å svelge tabletter. Cirkaprisen var den samme som<br />
sist, circa 150-200 kroner for en tablett. «e’er» og «knips» var de oftest brukte<br />
sleng-uttrykkene. Uttrykk som «fraværende» ble brukt om problemer tilknyttet<br />
ecstasybruk.<br />
<strong>Bergen</strong>savisen hadde nedgang, mens <strong>Bergen</strong>s Tidende hadde økning i omtale av<br />
ecstasy den siste perioden. Norshroom hadde nedgang i nettprat. LMS og<br />
rUStelefonen hadde økning i antall samtaler om ecstasy.<br />
9 Ecstasy <strong>kan</strong> klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel. Ruseffekten <strong>kan</strong> ligne det en får ved bruk av amfetamin, men <strong>kan</strong> også ligne en LSD-rus.<br />
Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong>.
aggregert differanse<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
-20<br />
-40<br />
opioider (heroin, metaDon, subutex,<br />
suboxone, temgesic, DoLcontin)<br />
Opioider er en fellesbetegnelse på ulike stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er<br />
kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Vanlige opioider er heroin, morfin,<br />
og metadon. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider. Stoffene <strong>kan</strong><br />
misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet (www.fhi.no). Opioider som Subutex, Suboxone<br />
og metadon brukes som substitusjonsbehandling i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).<br />
Medikamentene Subutex, Suboxone og Temgesic innholder buprenorfin, som binder seg<br />
sterkt til opiatreseptorene i hjernen og gir en langvarig virkning. Gitt i høye doser (over 8 mg)<br />
er det egnet til substitusjonsbehandling, ved at buprenorfin blokkerer for virkningen av bl.a.<br />
morfin og heroin. Medikamentene foreskrives til pasienter i henhold til Helsedirektoratets<br />
anbefalinger 10 . <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidler.<br />
Med unntak av Subutex, viste femårstrenden for bruk av opioider i <strong>Bergen</strong> en relativt stabil<br />
situasjon fram til 2007. Subutex hadde derimot en jevnt økende trend fram til sommeren<br />
2007. Suboxone viste en økning den første perioden <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> registrerte medikamentet våren<br />
2007, men har siden hatt en stabil trend. Tilgangen på Temgesic i det illegale markedet økte i<br />
2003 – 2004, deretter var det en nedgang fram til 2007, som ser ut til å ha flatet ut det siste<br />
halvåret. <strong>Her</strong>oin hadde en stabil trend fram til 2007, men har siden hatt en økende trend.<br />
figur 4: opioider / langtidstrender<br />
120 Subutex<br />
HøST<br />
02<br />
VåR<br />
03<br />
HøST<br />
03<br />
VåR<br />
04<br />
Temgesic<br />
Metadon Subuxone<br />
HøST<br />
04<br />
VåR<br />
05<br />
HøST<br />
05<br />
VåR<br />
06<br />
HøST<br />
06<br />
<strong>Her</strong>oin<br />
Dolcontin<br />
tabell 11: heroin /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk + 8<br />
Tilgjengelighet + 4<br />
Interesse + 7<br />
Aggregert differanse + 19<br />
<strong>Her</strong>oin<br />
10 Buprenorfin skal vanligvis være førstevalg i subtistusjonsbehandling og bør forskrives i form av Suboxone. Pasienters eget ønske skal ilegges betydelig vekt og stabile<br />
rusfrie pasienter som behandles med buprenorfin, hvor det ikke er mistanke om salg/misbruk, skal kunne beholde Subutex.<br />
VåR<br />
07<br />
HøST<br />
07<br />
VåR<br />
08<br />
HøST<br />
08<br />
for inneværende periode har det vært økning for<br />
heroin. Oppsummeringstabellen (tabell 11) viser en<br />
økende tendens i bruk og interesse, mens tilgjengelighet<br />
har vært mer stabil. Halvparten av nøkkelinformantene<br />
kjente til bruk av heroin. fra gruppen risiko-/etablert<br />
miljø rapporterte de fleste at heroin var blitt brukt<br />
i omgangskretsen, og var fortsatt det mest brukte<br />
17<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
18<br />
tabell 13: metAdon /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet – 5<br />
Interesse + 3<br />
Aggregert differanse – 2<br />
rusmiddelet på denne arenaen. fra gruppen generelle samfunn kjente circa halvparten<br />
av nøkkelinformantene til bruk av heroin, mens det fra utelivsarenaen var<br />
et fåtall. Samlet rapporterte nøkkelinformantene gradvis økning i bruk (tabell 12)<br />
og ingen endring i tilgjengelighet.<br />
tabell 12: heroin /nøkkelinformanter - brukstrender etter gruppe<br />
Sterk økning 0 0 2 2<br />
Gradvis økning 0 1 2 3<br />
Ingen endring 2 3 6 11<br />
Ikke observert 8 6 2 16<br />
TOTAL 10 10 12 32<br />
Det var ingen forandring i inntaksmåter, og heroin ble oftest injisert. røyking var<br />
nest mest og sniffing tredje mest brukte inntaksmåte. Prisen på en brukerdose<br />
heroin (1/8 g) har vært stabil over tid, og ble oppgitt til å være cirka 250 kroner.<br />
Prisen for ett gram varierte, fra 1200 til 2000 kroner. Det var noen få nøkkelinformanter<br />
som hadde kjennskap til kvaliteten på heroin, som ble rapportert å<br />
være svingende, men også at den var blitt mindre ren. De oftest nevnte sleng-<br />
uttrykkene for heroin var «dop» og «smekk». <strong>Her</strong>oin ble rapportert å være det<br />
rusmiddelet som ga tredje mest helse- og/eller sosiale problemer. Nedsatt sosial<br />
fungering, kriminalitet og psykiske vansker ble oftest nevnt. <strong>Her</strong>oin ble brukt i<br />
kombinasjon med andre rusmidler, og oftest blandet med ulike typer benzodiazepiner,<br />
men ble også ofte kombinert med amfetamin.<br />
Kripos rapporterte en svak økning i antall beslag og sterk økning i mengde.<br />
Hordaland politidistrikt og tolletaten i <strong>Bergen</strong> hadde ingen endring i antall og<br />
mengde beslag av heroin, mens andre tollregioner hadde et stabilt antall og økning i<br />
mengde beslag. I <strong>Bergen</strong> fengsel var det økning i antall urinprøver som var positive<br />
på opiater. Behandlingsdata fra Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene viste økning i antall<br />
pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse.<br />
Det var ingen endring i hvor ofte <strong>Bergen</strong>s Tidende omtalte heroin siste halvår,<br />
mens <strong>Bergen</strong>savisen hadde økning. rUStelefonen hadde økning i antall spørsmål<br />
til deres hjelpetelefon, mens LMS ikke hadde noen endring. Nettpraten til Norshroom<br />
hadde økning i antall treff på heroin.<br />
Metadon<br />
uteliv<br />
generelle<br />
samfunn<br />
risiko–/<br />
etablert miljØ totalt<br />
Metadon brukes blant annet i behandling av opiatavhengige. Metadon har lignende<br />
egenskaper som heroin, ved at det demper abstinenssymptomer ved heroinavbrudd,<br />
og trangen til inntak av heroin og andre opioider re<strong>du</strong>seres (www.shdir.no). Metadon<br />
blir foreskrevet til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (Lar) i <strong>Bergen</strong>.<br />
Det var en stabil tendens i tilgjengelighet og misbruk av metadon den siste halvårsperioden<br />
(tabell 13).
tabell 14: subutex /<br />
differanse april – sept. <strong>2008</strong><br />
spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk + 3<br />
Tilgjengelighet + 11<br />
Interesse + 6<br />
Aggregert differanse + 20<br />
Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk av<br />
metadon. Det var omtrent en tredjedel av informantene som kjente til illegal bruk,<br />
og de fleste var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Metadon ble vanligvis drukket,<br />
men injeksjon ble også nevnt som inntaksmåte av et fåtall informanter. Prisen på<br />
metadon var cirka 500 kroner/flaske (ca 90 mg), en liten økning fra sist.<br />
Hordaland politidistrikt hadde ingen beslag av metadon, mens Kripos hadde økning<br />
i antall og mengde beslag i rapporteringsperioden. LMS hadde økning, mens<br />
rUStelefonen hadde nedgang i antall samtaler relatert til metadon. Nettpraten til<br />
Norshroom hadde en liten økning i antall treff. <strong>Bergen</strong>savisen hadde ingen endring,<br />
mens <strong>Bergen</strong>s Tidende hadde økning i omtale av metadon.<br />
Subutex<br />
Subutex er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen.<br />
Subutex brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng<br />
med medisinsk, psykologisk og sosial behandling (www.felleskatalogen.no).<br />
Subutex har denne gangen en økende tendens. Oppsummeringstabellen (tabell 14)<br />
viser at bruk og interesse er relativt stabil, mens tilgjengeligheten har økt.<br />
Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Subutex. <strong>Bergen</strong> fengsel hadde<br />
nedgang i antall positive urinprøver på buprenorfin 11 fra andre til tredje tertial.<br />
vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Subutex. Nøkkelinformantene<br />
rapporterte også denne gangen en gradvis økning i tilgjengelighet (tabell 15) og<br />
bruk av Subutex. De fleste av informantene som kjente til Subutex, kom fra<br />
gruppen risiko-/etablert miljø.<br />
tabell 15: subutex /nøkkelinformanter – endring i tilgjengelighet etter gruppe<br />
uteliv<br />
generelle<br />
samfunn<br />
Sterk økning 0 1 0 1<br />
Gradvis økning 0 0 5 5<br />
Ingen endring 0 1 4 5<br />
Gradvis nedgang 0 0 1 1<br />
Vet ikke 10 8 2 20<br />
TOTAL 10 10 12 32<br />
Nøkkelinformantene i gruppen risiko-/etablert miljø rapporterte, som sist, at<br />
Subutex var det femte mest brukte rusmiddelet. Injisering var fortsatt den vanligste<br />
inntaksmåten, og den nest vanligste inntaksmåten var å legge tabletten under<br />
tungen. Subutex ble også sniffet. Gateprisen på Subutex var omtrent som ved forrige<br />
rapportering, 350-400 kroner for en 8 mg tablett. ”Sub” var det eneste slenguttrykket<br />
som ble rapportert.<br />
<strong>Bergen</strong>s Tidende og <strong>Bergen</strong>savisen hadde økning i antall ganger det ble skrevet<br />
om Subutex. rUStelefonen hadde økning i antall innringninger med spørsmål om<br />
Subutex.<br />
11 Buprenorfin er virkestoffet i Temgesic, Subutex og Suboxone og prøvene <strong>kan</strong> ikke skille mellom inntak av disse medikamentene.<br />
risiko–/<br />
etablert miljØ totalt<br />
19<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
20<br />
tabell 16: subuxone /<br />
differanse april – sept. <strong>2008</strong><br />
spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk – 3<br />
Tilgjengelighet 0<br />
Interesse 0<br />
Aggregert differanse – 3<br />
tabell 17: temgesic /<br />
differanse april – sept. <strong>2008</strong><br />
spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk + 3<br />
Tilgjengelighet + 8<br />
Interesse 0<br />
Aggregert differanse + 11<br />
tabell 18: dolcontin /<br />
differanse april – sept. <strong>2008</strong><br />
spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet + 5<br />
Interesse 0<br />
Aggregert differanse + 5<br />
Suboxone<br />
Suboxone er et preparat med samme virkestoff som Subutex, men det inneholder<br />
også nalokson, som gjør det vanskeligere å misbruke. Det har vært en stabil<br />
tendens for Suboxone den siste perioden. Tabell 16 viser fordelingen i bruk,<br />
tilgjenglighet og interesse. vitusapotek Nordstjernen rapporterte gradvis nedgang i<br />
salg av Suboxone.<br />
Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Suboxone<br />
i inneværende periode. Det var få informanter som kjente til illegal bruk, og de var<br />
alle fra gruppen risiko-/etablert miljø. Inntaksmåten for Suboxone var like ofte<br />
injisering som tablett lagt under tungen. Dette er en endring fra sist, da tablett<br />
var mest vanlig. Gateprisen på Suboxone var circa 200 kroner for en tablett på 8 mg.<br />
Ingen av mediekildene eller hjelpetelefonene hadde treff på Suboxone i<br />
inneværende periode.<br />
Temgesic<br />
Temgesic er et syntetisk opioid som inneholder buprenorfin. Temgesic brukes ved<br />
behandling av sterke smerter, eksempelvis kreft (www.felleskatalogen.no). Det<br />
har ikke vært noen endring i bruk, men svak økning i tilgjengelighet på Temgesic<br />
i perioden april til september <strong>2008</strong> (tabell 17).<br />
Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Temgesic. Vitusapotek Nordstjernen<br />
rapporterte økning i salg av Temgesic. <strong>Bergen</strong> fengsel hadde nedgang i<br />
positive urinprøver på buprenorfin 12 .<br />
Omtrent en fjerdedel av nøkkelinformantene kjente til Temgesic, og rapporterte<br />
ingen endring i bruk og tilgjengelighet. alle observasjonene var fra gruppen<br />
risiko-/etablert miljø. Mest brukte inntaksmåte for Temgesic var injeksjon og nest<br />
mest brukte var inntak av tabletter. Dette var en endring fra sist, da tablettinntak<br />
var vanligst. Sniffing ble også rapportert som inntaksmåte i noen få tilfeller.<br />
Slenguttrykk var ”temmere” og ”temmiser”. Gateprisen på Temgesic var som før,<br />
cirka 50 kroner for en tablett på 0,4 mg. Hjelpetelefonene hadde ingen samtaler og<br />
de øvrige mediekildene hadde ikke data på Temgesic.<br />
Dolcontin<br />
12 Som <strong>kan</strong> være både Temgesic, Subutex og Suboxone.<br />
Dolcontin er morfintabletter med lang virketid. Medikamentet brukes mot sterke<br />
smerter, spesielt kreftsmerter. I den siste perioden har det vært en stabil trend for<br />
Dolcontin (tabell 18).<br />
Kripos hadde en svak økning i mengde, men ingen endring i antall beslag av<br />
Dolcontin. Det var ingen endring i salg av Dolcontin hos vitusapotek Nordstjernen.<br />
Nøkkelinformantene rapporterte økning i tilgjengelighet, men ingen endring i<br />
bruk av Dolcontin de siste seks månedene. Inntak av Dolcontin i tablettform var<br />
vanligste inntaksmåte. Cirkaprisen ble rapportert å være 100-200 kroner for en<br />
tablett på 100 mg, som var en liten nedgang fra sist. ”Dolkis” og ”dolkiser” var slenguttrykk<br />
som ble nevnt for dette preparatet. Det har ikke vært registrert omtale av<br />
Dolcontin hos hjelpetelefoner, nettsteder eller mediekilder.
aggregert differanse<br />
aggregert differanse<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
40<br />
20<br />
0<br />
-20<br />
-40<br />
-60<br />
-80<br />
-100<br />
-120<br />
andre medikamenter og syntetiske stoffer<br />
(anaboLe steroiDer, ghb, rohypnoL, xanor, VaLium)<br />
figur 5: AnAbole steroider og ghb / langtidstrender<br />
HøST<br />
02<br />
figur 6: benzodiAzepiner / langtidstrender<br />
HøST<br />
02<br />
VåR<br />
03<br />
VåR<br />
03<br />
HøST<br />
03<br />
HøST<br />
03<br />
VåR<br />
04<br />
VåR<br />
04<br />
HøST<br />
04<br />
HøST<br />
04<br />
VåR<br />
05<br />
VåR<br />
05<br />
tabell 19: AnAbole<br />
steroider /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk + 5<br />
Tilgjengelighet + 5<br />
Interesse – 2<br />
Aggregert differanse + 8<br />
HøST<br />
05<br />
HøST<br />
05<br />
VåR<br />
06<br />
VåR<br />
06<br />
HøST<br />
06<br />
HøST<br />
06<br />
VåR<br />
07<br />
VåR<br />
07<br />
HøST<br />
07<br />
Steroider<br />
Xanor<br />
GHB<br />
VåR<br />
08<br />
Valium<br />
Rohypnol<br />
HøST<br />
07<br />
VåR<br />
08<br />
HøST<br />
08<br />
HøST<br />
08<br />
anabole steroider<br />
Trenden for anabole steroider har generelt<br />
vært økende fra 2002 til <strong>2008</strong>, men med<br />
periodevis stabilitet i tidsrommene 2004 til<br />
2005 og siste halvår 2006 til første halvår<br />
<strong>2008</strong>. For GHB har trenden vært forholdsvis<br />
stabil gjennom <strong>hele</strong> perioden fra 2002 til<br />
<strong>2008</strong> (figur 5).<br />
Tilgjengelighet og bruk av Rohypnol nådde<br />
en topp i <strong>Bergen</strong> i perioden 2001 til 2002.<br />
Fra 2004, da preparatet ble trukket fra salg<br />
i Norge, har det vært en tydelig nedadgående<br />
trend. Trenden for Xanor, som første gang ble<br />
registrert av <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> i 2005, har til en viss<br />
grad gått motsatt vei. Xanor hadde en økende<br />
trend fram til forrige halvår, da det var nedgang.<br />
Denne gangen ser vi derimot igjen en<br />
svak økning. Valium har vist en stabil trend<br />
gjennom alle seks årene, men med nedgang<br />
siste halvår (figur 6).<br />
anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske stoffer som har de samme<br />
biologiske virkninger som androgener (mannlige kjønnshormoner). Det finnes<br />
ulike typer av anabole steroider, og virkninger og bivirkninger varierer avhengig<br />
av innholdsstoffer og inntaksmåte. Det har vært en forholdsvis stabil situasjon i<br />
tilgjenglighet og bruk av anabole steroider de siste seks månedene. Tabell 19 viser<br />
fordelingen i bruk, tilgjengelighet og interesse.<br />
Hordaland politidistrikt hadde nedgang i antall og mengde beslag av anabole<br />
steroider. Kripos hadde økning i antall, men ingen endring i mengde beslag. Tolletaten<br />
i <strong>Bergen</strong> hadde økning i antall og mengde beslag av dopingpreparater. andre<br />
tollregioner hadde nedgang i beslaglagt mengde, men ingen endring i antall beslag.<br />
<strong>Bergen</strong> fengsel hadde ingen endring i antall urinprøver som var positive på dopingmidler.<br />
21<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
22<br />
tabell 20: ghb /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet + 9<br />
Interesse 0<br />
Aggregert differanse + 9<br />
13 GBL er kjemikalier som brukes i tilvirkning av GHB<br />
Noen få kjentmenn rapporterte om anabole steroider, og meldte gradvis økning<br />
i bruk og tilgjengelighet. Blant nøkkelinformantene var det litt over en tredjedel<br />
som rapporterte at anabole steroider var blitt brukt siste halvår. Det var flest fra<br />
risiko-/etablert miljø og færrest fra utelivsarenaen som kjente til bruk. Det var en<br />
endring fra sist, da det var nesten likt fordelt i de tre gruppene. Samlet rapporterte<br />
nøkkelinformantene gradvis økning i bruk og tilgjengelighet. Noen få informanter<br />
rapporterte at bruk av anabole steroider hadde gitt helsemessige og/eller sosiale<br />
problemer. aggresjon, nedsatt impulskontroll, konsentrasjonsvansker og seksuelle<br />
problemer ble beskrevet. Injisering var den mest brukte inntaksmåten og tablettkurer<br />
var nest mest brukt. Det ble ikke rapportert noen spesifikk gatepris på<br />
anabole steroider, men at prisen varierte avhengig av preparattype og lengden<br />
på kurer. «Bol» ble oftest nevnt som slenguttrykk for anabole steroider.<br />
<strong>Bergen</strong>s Tidende hadde nedgang i omtale av anabole steroider de siste seks<br />
månedene, mens <strong>Bergen</strong>savisen ikke hadde noen endring. Pratesidene til Norshroom<br />
hadde ingen treff på anabole steroider. Nettpraten til Dopingtelefonen hadde<br />
jevn aktivitet gjennom <strong>hele</strong> rapporteringsperioden. rustelefonen hadde en svak<br />
økning i antall spørsmål om dopingpreparater.<br />
GHB<br />
GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har<br />
vært brukt som legemiddel, først og fremst som beroligende middel og sovemiddel.<br />
GHB finnes tilgjengelig som farmasøytisk framstilt preparat, men er også relativt<br />
lett å lage illegalt. GHB finnes både som pulverstoff eller som oppløsning i en væske<br />
(www.shdir.no).<br />
Det har vært en stabil situasjon i bruk og interesse, men svak økning i tilgjengelighet<br />
på GHB i rapporteringsperioden (tabell 20).<br />
Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde beslag av GHB. Kripos<br />
hadde økning i antall beslag, men mengden var ikke spesifisert. Tolletaten i <strong>Bergen</strong><br />
hadde nedgang både i antall og mengde beslag. Tolletaten i andre regioner hadde<br />
ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av GBL 13 .<br />
Nøkkelinformantene meldte gradvis økning i tilgjengelighet og ingen endring<br />
i bruk av GHB. Det var omtrent en tredjedel av informantene som kjente til at<br />
GHB var blitt brukt i det miljøet de rapporterte fra. Det var flest fra gruppen<br />
risiko-/etablert miljø som hadde kjennskap til GHB, og færrest fra utelivsarenaen.<br />
GHB/GBL ble rapportert som et nytt rusmiddel i miljøet til flere av informantene.<br />
Drikking var vanligste inntaksmåte for GHB. <strong>Bergen</strong>s Tidende hadde økning, mens<br />
<strong>Bergen</strong>savisen ikke hadde noen endring i omtale av GHB. Nettpraten til Norshroom<br />
hadde nedgang i antall treff, mens rUStelefonen ikke hadde noen endring i antall<br />
henvendelser på GHB.
tabell 21: rohypnol<br />
/differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk – 1<br />
Tilgjengelighet –11<br />
Interesse 0<br />
Aggregert differanse – 12<br />
tabell 22: xAnor /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk – 1<br />
Tilgjengelighet + 15<br />
Interesse 0<br />
Aggregert differanse + 14<br />
rohypnol<br />
Rohypnol er et innsovningsmiddel i gruppen av benzodiazepiner. I denne perioden<br />
ser vi at den nedadgående tendensen for Rohypnol fortsetter. Oppsummeringstabellen<br />
(tabell 21) nyanserer bildet og viser at det var tilgjengeligheten som gikk<br />
ned, mens bruk og interesse var stabil.<br />
Tolletaten i <strong>Bergen</strong> rapporterte stabilt antall og nedgang i mengde, mens Kripos<br />
rapporterte nedgang i både antall og mengde beslag av rohypnol. <strong>Bergen</strong> fengsel<br />
hadde nedgang i positive urinprøver. vitusapotek Nordstjernen hadde ingen<br />
endring i salg av flunipam® 14<br />
Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene kjente til bruk av Rohypnol, og de<br />
rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. De fleste representerte risiko-/<br />
etablert miljø, men noen få informanter fra de to andre arenaene kjente også til<br />
bruk. Den vanligste måten å innta rohypnol på var å svelge tabletter, og den nest<br />
vanligste var å løse opp tabletter og injisere dem. Cirkaprisen ble oppgitt til å være<br />
50-60 kroner for en tablett, som var en liten økning fra forrige rapportering.<br />
«rypper» var det mest brukte slenguttrykket.<br />
Nettsidene til <strong>Bergen</strong>s Tidende og <strong>Bergen</strong>savisen hadde ingen endring i antall treff<br />
på rohypnol. Det var heller ingen endring i antall treff på nettpraten til Norshroom<br />
eller antall henvendelser til rUStelefonen og LMS.<br />
Xanor<br />
14 Flunipsam har samme virkestoff (flunitrazepam) som Rohypnol.<br />
15 Alprazolam er virkestoffet i medikamentene Xanor og Alprazolam.<br />
Xanor er et legemiddel i benzodiazepinklassen med virkestoffet alprazolam 15 ,<br />
og har en dempende effekt på sentralnervesystemet. Indikasjon for bruk er<br />
behandling av panikksyndrom (www.felleskatalogen).<br />
Tilgjengeligheten på Xanor viste denne gangen en økning, mens bruk og interesse<br />
hadde en stabil tendens (tabell 22).<br />
Kripos hadde økning i antall beslag av alprazolam, mens beslaglagt mengde var<br />
mindre. Tolletaten i <strong>Bergen</strong> hadde økning både i antall og mengde beslag av Xanor/<br />
Alprazolam®. Andre tollregioner hadde en tilsvarende økning. <strong>Bergen</strong> fengsel<br />
hadde nedgang i antall urinprøver som var positive på alprazolam. Vitusapotek<br />
Nordstjernen hadde et stabilt salg av Xanor.<br />
Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene rapporterte om tilgjengelighet og<br />
bruk av Xanor, og de fleste var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Samlet rapporterte<br />
nøkkelinformantene ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte<br />
inntaksmåten for Xanor var å svelge tabletter, nest mest brukte var injisering.<br />
Prisen har vært stabil over tid, og ble oppgitt å være 50–75 kroner for en tablett.<br />
Som tidligere, har media vært lite interessert i Xanor, mens rUStelefonen hadde en<br />
økning i antall henvendelser om preparatet. Norshroom hadde ingen treff på Xanor<br />
i siste periode.<br />
23<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
24<br />
tabell 23: vAlium /differanse<br />
april – sept. <strong>2008</strong> - spesifisert<br />
SKåR<br />
Bruk 0<br />
Tilgjengelighet – 14<br />
Interesse 4<br />
Aggregert differanse – 18<br />
Valium<br />
Sammenlignet med den stabile trenden som har vært observert for valium de siste<br />
årene, har det i siste periode vært en nedgang i tilgjengelighet (tabell 23).<br />
Kripos hadde ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av valium.<br />
Tolletaten i <strong>Bergen</strong> hadde nedgang i antall og mengde beslag. Det samme hadde<br />
andre tollregioner på personer bosatt i <strong>Bergen</strong>. <strong>Bergen</strong> fengsel hadde ingen endring<br />
i antall urinprøver som var positive på diazepam 16 . vitusapotek Nordstjernen hadde<br />
ingen endring i salg av valium.<br />
Litt over en tredjedel av nøkkelinformantene oppga at valium var blitt brukt i deres<br />
omgangskrets, og de rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk. De<br />
fleste av informantene representerte gruppen risiko-/etablert miljø. Den vanligste<br />
inntaksmåten for valium var også denne gangen å svelge tabletter, og nest mest<br />
brukte var injisering. Prisen ble oppgitt å være 25 kroner for en tablett.<br />
Det var ingen endring i hvor ofte Valium ble omtalt i <strong>Bergen</strong>s Tidende, men en svak<br />
nedgang i <strong>Bergen</strong>savisen. På nettpraten til Norshroom var det økning i antall treff.<br />
LMS hadde ingen endring i antall henvendelser om valium, mens rUStelefonen<br />
hadde nedgang i denne perioden.<br />
16 Diazepam er virkestoffet i medikamentene Valium, Vival og Stesolid, og positive prøver <strong>kan</strong> være inntak av all disse preparatene.
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
konsekVenser aV<br />
rusmIddelBruk<br />
En del informasjon som innhentes til <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> er relatert til rusmiddelbruk, men sier ikke noe<br />
spesifikt om de enkelte rusmidlene. Likevel inneholder denne type data viktig informasjon,<br />
som <strong>kan</strong> belyse konsekvenser av rusmiddelbruk. Innhentede data presenteres nedenfor.<br />
Overdosedødsfall og overdoseutrykninger<br />
I denne perioden ble det registrert ni overdosedødsfall i <strong>Bergen</strong> kommune, åtte menn og en kvinne. Det var tre<br />
dødsfall mer enn halvåret før (figur 7).<br />
akuttmedisinsk seksjon, Helse-<strong>Bergen</strong>, hadde totalt 220 overdoseutrykninger i perioden april til september<br />
<strong>2008</strong>. Det var en økning i antall utrykninger sammenlignet med halvåret før, men omtrent like mange som i<br />
samme periode for ett år siden. Det har generelt vært rapportert sesongvariasjoner, med flest<br />
overdoseutrykninger i sommerhalvåret (figur 8).<br />
figur 7: AntAll overdosedødsfAll / bergen april 2002 – september <strong>2008</strong><br />
apr – sep<br />
02<br />
apr – sep<br />
02<br />
okt – mar<br />
03<br />
okt – mar<br />
03<br />
apr – sep<br />
03<br />
apr – sep<br />
03<br />
okt – mar<br />
04<br />
okt – mar<br />
04<br />
apr – sep<br />
04<br />
apr – sep<br />
04<br />
okt – mar<br />
05<br />
apr – sep<br />
05<br />
apr – sep<br />
05<br />
okt – mar<br />
06<br />
figur 8: AntAll overdoseutrykninger / bergen april 2003 – september <strong>2008</strong> 17<br />
17 <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> har ikke data for perioden oktober 2004 – mars 2005.<br />
okt – mar<br />
05<br />
okt – mar<br />
06<br />
apr –sep<br />
06<br />
apr –sep<br />
06<br />
okt – mar<br />
07<br />
okt – mar<br />
07<br />
apr – sep<br />
07<br />
apr – sep<br />
07<br />
okt – mar<br />
08<br />
okt – mar<br />
08<br />
apr – sep<br />
08<br />
apr – sep<br />
08<br />
25<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
26<br />
Sprøyteutdeling<br />
<strong>Her</strong>oin, amfetamin, anabole steroider og et utvalg medikamenter blir ofte injisert. antallet sprøyteutstyr som<br />
brukes, <strong>kan</strong> derfor være en indikator på bruk av illegale rusmidler. På bakgrunn av dette, innhentes data over<br />
utdeling og salg av sprøyter og <strong>kan</strong>yler (spisser) i <strong>Bergen</strong>. Straxhuset, Utekontakten i <strong>Bergen</strong> og Omsorgsbasen<br />
for kvinner, er tiltak som deler ut sprøyteutstyr gratis. vitusapotek Nordstjernen selger sprøyteutstyr.<br />
Nedenfor (tabell 24) vises utdeling og salg av sprøyter og <strong>kan</strong>yler de seks siste periodene.<br />
Utekontakten hadde litt nedgang i utdeling av sprøyter og <strong>kan</strong>yler sammenlignet med forrige periode.<br />
Omsorgsbasen og Straxhuset hadde økning i utdelt sprøyteutstyr. Salget av pakker med sprøyter og <strong>kan</strong>yler<br />
hos vitusapotek Nordstjernen var forholdsvis stabilt, mens enkeltsalg av sprøyter og <strong>kan</strong>yler hadde litt større<br />
økning. Samlet var det en økning på 15 prosent i utdeling og salg av sprøyteutstyr i <strong>Bergen</strong> i perioden april<br />
til september <strong>2008</strong>.<br />
tabell 24: utdeling og sAlg Av sprøyter og kAnyler /oktober 2005 – september <strong>2008</strong><br />
Utdeling av <strong>kan</strong>yler (Straxhuset) 206 080 202 870 205 373 218 147 218 140 233 359<br />
Utdeling av sprøyter (Straxhuset) 194 897 190 871 185 805 199 041 198 259 245 430<br />
Utdeling av <strong>kan</strong>yler (Utekontakten) 18 200 16 821 25 759 11 569 14 400 11 848<br />
Utdeling av sprøyter (Utekontakten) 9 300 7 864 14 823 6 029 7 072 6 045<br />
Utdeling av pakke med<br />
sprøyter og <strong>kan</strong>yler (Omsorgsbasen)<br />
Salg av <strong>kan</strong>yler<br />
11 756 14 227 9 632 10 436 8 692 18 774<br />
(Vitusapotek Nordstjernen)<br />
Salg av sprøyter<br />
6750 7532 7906 7213 3058 3489<br />
(Vitusapotek Nordstjernen)<br />
Salg av pakke med sprøyter og <strong>kan</strong>yler<br />
2 800 2 950 3 279 2 961 9 195 11 422<br />
(Vitusapotek Nordstjernen) 11 645 12 288 12 339 12 228 14 463 15 111<br />
Smittsomme sykdommer<br />
okt 05 –<br />
mars 06<br />
april –<br />
sept 06<br />
okt 06 –<br />
mars 07<br />
april –<br />
sept 07<br />
okt 07 –<br />
mars 08<br />
april –<br />
sept 08<br />
I følge folkehelseinstituttets registreringer (MSIS), var det ingen personer i Hordaland som fikk diagnosen aids<br />
i løpet av siste halvår, men det var åtte personer som ble registrert smittet av hiv. Det er ett tilfelle mer enn i<br />
forrige periode (figur 9, neste side).<br />
I samme periode ble det registrert 88 nye tilfeller av hepatitt C i Hordaland, som var en sterk økning sammenlignet<br />
med halvåret før. I <strong>Bergen</strong> kommune var det 51 personer som ble registrert smittet med hepatitt C, som også var<br />
en økning sammenlignet med perioden før. Sprøytebruk var den vanligste smittekilden. Årsaken til økningen i<br />
hepatitt C-smitte, <strong>kan</strong> dels forklares med at det fra <strong>2008</strong> ble innført nye melderutiner. Da ble både påvising av<br />
anti-HCV og/eller HCV nukelinsyre meldingspliktige, mot tidligere bare anti-HCV (MSIS <strong>2008</strong>). En er blitt mer<br />
opptatt av å vite noe om sykdommens prevalens, dvs antall eksisterende infeksjoner, fremfor kunnskap om<br />
insidens, som viser antall nysmittede personer. at det nå meldes inn to tester mot tidligere en, medfører et<br />
høyere antall registreringer i MSIS-statistikken. Det foreligger ingen entydige data på at det er en økende<br />
forekomst av hepatitt C-smitte siste halvår. Helsevernetaten i <strong>Bergen</strong> kommune antar at circa 90 prosent av<br />
injiserende rusmiddelbrukere i <strong>Bergen</strong> har hepatitt C-antistoff i kroppen. Noen personer vil ha et velfungerende<br />
immunsystem, som hjelper kroppen å bekjempe viruset, men det anslås at 50-60 prosent av injiserende<br />
rusmiddelbrukere i <strong>Bergen</strong> har en kronisk smitteførende hepatitt C-infeksjon.
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
figur 9: Aids, hiv, hepAtitt c / antall nysmittede personer i hordaland april 2002 - september <strong>2008</strong><br />
apr – sep<br />
02<br />
okt – mar<br />
03<br />
AIDS<br />
HIV<br />
Hepatitt C<br />
apr – sep<br />
03<br />
okt – mar<br />
04<br />
apr – sep<br />
04<br />
Legemiddelassistert rehabilitering<br />
antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (Lar) i Hordaland, ved Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene, har<br />
økt årlig fra oppstart i 1998. Antall personer i behandling pr 31.desember 2007 var 507 pasienter. I løpet av<br />
2007 startet 100 nye pasienter i behandling, flere av disse var ved reinntak. De fleste av pasientene, 60 prosent,<br />
ble behandlet med buprenorfin, henholdsvis 121 med Subutex og 183 med Suboxone. 40 prosent ble behandlet<br />
med metadon.<br />
alkoholomsetning i <strong>Bergen</strong> kommune<br />
– innmeldte data fra salgs- og skjenkesteder<br />
Kontor for skjenkesaker, <strong>Bergen</strong> kommune, registrerer årlig alkoholomsetning i kommunen. Totalomsetningen<br />
ved salgs- og skjenkestedene var stabil fra 2006 til 2007. Øl var den mest solgte varetypen, og salget var stabilt<br />
fra 2006 til 2007. Vin var den nest mest solgte varetypen, og hadde en økning på fire prosent. Brennevinsomsetningen<br />
gikk derimot ned med 21 prosent i samme periode (tabell 25). ølsalg fra butikk økte med 11 prosent fra<br />
2006 til 2007 (tabell 26).<br />
tabell 25: skjenke– og sAlgssteder /årlig omsetning i bergen, antall liter<br />
2006 4 432 079 495 071 103 001 5 030 151<br />
2007 4 468 468 514 972 81 827 5 065 267<br />
Endring i salg + 36 389 + 19 901 – 21 174 + 35 116<br />
Prosentvis endring + 1 % + 4 % – 21 % +1 %<br />
Salgs- og skjenkebevillinger<br />
Kontor for skjenkesaker, <strong>Bergen</strong> kommune, registrerte 311 skjenkebevillinger i <strong>Bergen</strong> i 2007. Sammenlignet<br />
med året før, var det en nedgang på to. Ser en de tre siste årene i sammenheng, har det vært en nedgang på ni<br />
skjenkebevillinger fra 2005 til 2007. Antallet salgsbevillinger i <strong>Bergen</strong> kommune i 2007 var 164, som var en<br />
mindre enn i 2006.<br />
Salgs- og skjenkekontroller<br />
okt – mar<br />
05<br />
apr – sep<br />
05<br />
okt – mar<br />
06<br />
apr –sep<br />
06<br />
Øl vin brennevin totalt<br />
okt – mar<br />
07<br />
apr – sep<br />
07<br />
okt – mar<br />
08<br />
tabell 26: butikksAlg<br />
årlig omsetning i bergen,<br />
antall liter<br />
åR LITER øL<br />
2006 10 338 464<br />
2007 11 524 475<br />
Endring i salg + 1 186 011<br />
Prosentvis endring + 11 %<br />
apr – sep<br />
08<br />
Antallet skjenkekontroller utført i <strong>Bergen</strong> kommune i 2007 var 1474, mot 1044 i 2006, en økning på 40 prosent.<br />
Antallet salgskontroller i 2007 var 437, mot 564 i 2006, en nedgang på 23 prosent.<br />
27<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
28<br />
SPESIALFOKUS<br />
ungdom og rusmidler <strong>2008</strong> – oppsummering av en<br />
undersØkelse i bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold<br />
til rusmidler<br />
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen<br />
ved Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene har på<br />
oppdrag fra Byrådsavdeling for helse og<br />
omsorg i <strong>Bergen</strong> kommune gjennomført en ny<br />
undersøkelse blant skoleungdommer fra ulike<br />
bydeler i <strong>Bergen</strong>. Tilsvarende undersøkelser<br />
har vært gjennomført på de samme skolene<br />
i 1999, 2002, 2004, og 2006. Vi vil derfor se<br />
på noen utviklings-trekk de siste ni årene.<br />
I år er antallet skoler som deltok doblet,<br />
og datagrunnlaget er dermed større og mer<br />
representativt, noe som gjør oss sikrere på<br />
at bildene som fremkommer er riktige.<br />
alkohol<br />
Gjennomsnittlig debutalder for pils har holdt seg<br />
stabilt på cirka 14 år. andelen unge som var avholdende<br />
fra alkohol eller bare hadde smakt noen ganger<br />
er fremdeles høy, og uforandret fra 2006. andelen som<br />
bruker alkohol hver uke er gått ned for begge kjønn<br />
på både 8. og 10 trinnet. andelen som har drukket to<br />
til tre ganger i måneden eller oftere er uforandret for<br />
guttene, men gått klart ned for jentene på begge klassetrinn.<br />
Når det gjelder bruk av de enkelte alkoholtyper,<br />
ser vi et nokså uforandret bilde for gutter på begge<br />
trinn. Blant jenter i 8. klasse er det en større andel<br />
som ikke drikker, og en mindre andel som drikker ofte<br />
både pils, rusbrus/cider, vin og brennevin. Blant jenter<br />
i 10. klasse er det nedgang i ukentlig bruk av alle alkoholtypene,<br />
og en sterk økning i andelen som ikke har<br />
drukket brennevin.<br />
øl er den alkoholtypen som brukes oftest, og<br />
blant 10. klassingene var det 12 prosent jenter og 24<br />
prosent gutter som hadde drukket to liter eller mer<br />
siste gang de drakk øl.<br />
en mye større andel av både gutter og jenter, på begge<br />
klassetrinn, hadde ikke vært tydelig beruset siste<br />
halvår. for begge kjønn og i begge aldersgrupper ser<br />
vi også en nedgang i andelen som hadde vært tydelig<br />
beruset. Denne utviklingen har vært svært tydelig når<br />
vi ser i forhold til bildet i 1999.<br />
Omfanget av alkoholrelaterte vansker var<br />
nesten halvert sammenlignet med situasjonen i 2006.<br />
Dette funnet gjenspeiler nedgangen andelen tydelig<br />
berusede ungdommer.<br />
tobakk<br />
Det er nå 96 prosent av ungdommene i 8. klasse som<br />
ikke røyker, i 1999 var det tilsvarende tallet cirka 74<br />
prosent. Denne positive utviklingen sees også på 10.<br />
klassetrinnet der 82 prosent er ikke-røykere, mot<br />
cirka 57 prosent i 1999. Andelen dagligrøykere er<br />
halvert nesten to ganger i løpet av ni år. Tidligere har<br />
det vært et flertall av jenter blant dagligrøykerne,<br />
denne kjønnsforskjellen er nå borte.<br />
Sammenhengen mellom røyking og rusing er fortsatt<br />
meget tydelig. Blant 10. klassingene som har vært<br />
tydelig beruset mer enn ti ganger siste halvår, er 45<br />
prosent dagligrøykere. Blant de som ikke har ruset seg<br />
på dette trinnet, er andelen dagligrøykere en prosent.<br />
Bruk av snus blant 8. klassinger har holdt seg<br />
relativt lav (< 10%) siden 1999. På 10. klassetrinnet<br />
har det derimot vært en betydelig økning siden 1999,<br />
fra 20 til 31 prosent blant guttene og fra to til 20<br />
prosent blant jentene. andelen dagligsnusere blant<br />
gutter i 10. klasse har gått opp fra fire prosent 1999<br />
til nesten 18 prosent i <strong>2008</strong>, nesten en dobling fra for<br />
to år siden. Blant jenter har andelen som bruker snus<br />
daglig økt fra en til sju prosent.<br />
andre rusmidler<br />
På 8. klassetrinnet er det ca 16 prosent av ungdommene<br />
som har prøvd andre typer rusmidler eller
stoffer, inkludert beroligende/søvnfremmende<br />
og sterke smertestillende medikamenter, mens<br />
dette gjaldt 27 prosent av guttene og 28 prosent av<br />
jentene på 10. trinnet. De høye tallene skyldes bruk<br />
av medikamenter, hvor 80 prosent er gitt de unge på<br />
resept av lege, eller av foreldrene. en av fem som har<br />
brukt slike medikamenter oppgir altså at de ikke<br />
har fått dem fra lege eller foreldre.<br />
for illegale narkotiske stoffer ser vi en nedgang<br />
fra 2006 for begge kjønn på 8. trinnet og jenter på<br />
10. trinnet, men en liten økning for gutter på 10.<br />
trinnet. Cannabis (hasj eller marihuana) er det illegale<br />
rusmiddelet som størst andel oppgir å ha brukt<br />
noen gang. Dette gjelder i under<strong>kan</strong>t av tre prosent<br />
for guttene og i under<strong>kan</strong>t av to prosent for jentene<br />
i 8. klasse, og nesten 13 prosent av guttene og sju<br />
prosent av jentene i 10. klasse.<br />
rus, fritid og skole<br />
Det er vanskelig å finne en generell og entydig<br />
sammenheng mellom det å ha en organisert fritidsaktivitet<br />
og omfanget av beruselse.<br />
Nesten 90 prosent av guttene, og mer enn 90<br />
prosent av jentene, på begge klassetrinn, liker seg på<br />
skolen, enten ganske godt eller veldig godt. Ungdom<br />
med ruserfaring finner vi både blant de som trives,<br />
og blant de relativt få som mistrives. Blant de som<br />
liker seg dårligst på skolen i 10. klasse er det 42<br />
prosent gutter og 29 prosent jenter som har vært<br />
tydelig beruset mer enn ti ganger siste halvår, mens<br />
dette gjelder fem prosent av guttene og tre prosent<br />
av jentene som liker seg best.<br />
Hva venner gjør har stor betydning for om en<br />
selv drikker seg beruset eller ikke. 97 prosent av<br />
de som har ingen eller nesten ingen venner som<br />
har vært beruset, har selv ikke vært beruset. Blant<br />
de som har en venneflokk hvor nesten alle har<br />
vært beruset, har 83 prosent selv vært beruset.<br />
flertallsmisforståelsen gjelder også fremdeles:<br />
Mange tror at andre ruser seg mer enn det de gjør,<br />
og er en medvirkende forklaring til egen rusing.<br />
foreldre<br />
Det er en klar sammenheng mellom hvilke regler og<br />
praksis foreldrene har for sine barns bruk av alkohol,<br />
og hvor ofte barna ruser seg. Blant ungdommer<br />
som mener deres foreldre aldri noen gang vil la dem<br />
få bruke alkohol, har 12 prosent vært beruset i løpet<br />
av de siste seks månedene, mens blant de som mener<br />
foreldrene lar dem gjøre som de vil, har 74 prosent<br />
vært beruset siste seks måneder. De fleste får aldri<br />
eller bare sjeldent alkohol hjemme eller med seg på<br />
fest. Men: Blant ungdom på 10. trinn som får servert<br />
alkohol hjemme av sine foreldre, har en større<br />
andel vært beruset siste halvår, enn de som ikke får<br />
servert alkohol hjemme. Også blant de få som får<br />
med seg alkohol til fest, har flere vært tydelig<br />
beruset enn de som ikke får med alkohol hjemmefra.<br />
spill<br />
Over 90 prosent av begge kjønn, på begge klassetrinn,<br />
har spilt et eller annet dataspill, de aller fleste<br />
web-/onlinespill av ulike slag. Omfanget av spill<br />
øker med alderen, og gutter tilbringer mer tid foran<br />
skjermen enn jentene. Sytten prosent av 10. klasse<br />
gutter bruker mer enn fire timer daglig på denne<br />
aktiviteten, mot kun tre prosent av jentene på<br />
samme alder. Denne kjønnsforskjellen bekreftes i<br />
det som er beskrevet over om nærmiljøet og ønske<br />
om fritidsaktiviteter: Det er stort sett gutter som<br />
ønsker spillehall/automater. Cirka halvparten av<br />
guttene og noe færre av jentene på begge klassetrinn<br />
har spilt pengespill av en eller annen type, enten<br />
online (eks. nettpoker) eller offline (alt fra skrapelodd<br />
til tipping). Pengespill forekommer relativt<br />
sjeldent, men igjen er det de eldste guttene som<br />
spiller mest og oftest. Cirka 15 til 20 prosent av<br />
dem spiller månedlig, ukentlig eller daglig. Det er<br />
veldig få som spiller pengespill daglig (< 2%). Når det<br />
gjelder å ha opplevd problemer på skolen på grunn<br />
av data- eller pengespill, i form av mistet timer eller<br />
dager på skolen, eller fått dårligere karakterer, var<br />
kjønns- og aldersforskjellen stor: atten prosent av<br />
gutter i 10. klasse bekrefter slike problemer, mot<br />
bare tre prosent av jentene på dette trinnet. I 8.<br />
klasse var tilsvarende prosenter ni prosent for<br />
guttene og tre prosent for jentene.<br />
skulk<br />
Noe større andel gutter enn jenter hadde skulket, og<br />
forskjellen var tydeligst i 10. klasse. Det var en klar<br />
sammenheng mellom skulking og å ha vært tydelig<br />
beruset, både når det gjaldt skulking siste måned<br />
og skulking siste år. en mye større andel av de som<br />
hadde skulket ofte hadde vært tydelig beruset.<br />
29<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
30<br />
SPESIALFOKUS<br />
unge med tilknytning til tunge rusmiljø<br />
i bergen sentrum – oppsummering av en kartleggings-<br />
rapport fra utekontakten i bergen om ungdom fra 16 til 22 år<br />
med omfattende rusmiddelbruk<br />
v/ marit sagen grung, utekontakten i bergen<br />
bakgrunn for kartleggingen<br />
I februar <strong>2008</strong> meldte Utekontakten i <strong>Bergen</strong> til<br />
Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) at en de<br />
siste årene hadde registrert et økende antall unge<br />
som synes å ha tette bånd til aktører på den etablerte<br />
arenaen for omsetning av rusmidler i <strong>Bergen</strong> sentrum.<br />
Noen av disse unge møtte feltarbeiderne i<br />
Nygårdsparken, andre observerte en jevnlig i samhandling<br />
med etablerte rusere på arenaer i geografisk<br />
nærhet. registreringene fra Utekontaktens oppsøkende<br />
arbeid sammenfalt med signaler fra bl.a. fra føre<br />
var, som tydet på en økning i bruk av opiater blant<br />
unge.<br />
I etter<strong>kan</strong>t av bekymringsmeldingen ga kommunaldirektør<br />
finn Strand Utekontakten mandat<br />
til å foreta en HKH-kartlegging av det unge, tunge<br />
rusmiljøet i <strong>Bergen</strong> sentrum. Målgruppen skulle<br />
være unge fra 16 år og opp til tidlig i 20-årene som<br />
var relativt nyetablerte på den åpne rusarenaen, og<br />
som enten hadde utviklet eller ble betegnet som en<br />
høyrisikogruppe ift. å utvikle opiatavhengighet.<br />
Mandatet var å belyse ungdommenes livsvilkår,<br />
herunder sentrale temaer som rusmiddelbruk, rusbehandling,<br />
helse og bolig, samt hvordan ulike instanser<br />
i dag møter behovene knyttet til disse områdene.<br />
målgruppen<br />
Oppfatninger om eventuell økt tilstrømning til<br />
det åpne rusmiljøet varierer avhengig av kilde.<br />
Målgruppen er ikke en enhetlig, samlet gruppe,<br />
men består heller av enkeltungdommer som opptrer<br />
på ulike arenaer og i ulike tiltak til ulike tider.<br />
Likevel er spesielt de miljøeksponerte instansene,<br />
lavterskel og politi, tydelige på at de ser en foruroligende<br />
utvikling i forhold til målgruppens størrelse.<br />
Når det gjelder kjønnsfordeling innad i miljøet, vari-<br />
erer tilbakemeldingene: det er absolutt flest jenter i<br />
behandlingssystemet, mens det for lavterskeltiltakene<br />
er en jevnere fordeling. Informantene er i hovedsak<br />
samstemte på at målgruppen er etnisk norske.<br />
Hjelpeapparatet er entydige på å mene at jenter<br />
intro<strong>du</strong>seres gjennom eldre kjærester og gutter<br />
gjennom eldre venner. De unges selv peker på tidlig<br />
kontakt med miljøet, for eksempel gjennom familie,<br />
eller kontakt via vennekrets, som viktige kilder for<br />
rekruttering. De relevante instansene beskriver<br />
videre målgruppen som marginalisert allerede som<br />
barn; de omtales gjerne som «generasjonsklienter».<br />
Mye tyder også på at flertallet i målgruppen faller inn<br />
under termen «skole“dropouts”».<br />
rusmidler<br />
Tilbakemeldinger fra de unge selv, barneverns-<br />
institusjonene så vel som politiet, lavterskeltilbudene<br />
og behandlingsapparatet, tyder entydig på at målgruppen<br />
synes å debutere tidlig på rusmidler for så<br />
å utvikle et omfattende blandingsmisbruk. Der debutalder<br />
på tobakk/alkohol er oppgitt, har alle debutert<br />
i barneskolealder 12-13 år gamle, for så å prøve<br />
cannabis og benzodiazepiner innen ett til to år. Hovedtyngden<br />
har så misbrukt et utvalg av alkohol, cannabis,<br />
benzodiazepiner, hallusinogener, amfetamin og<br />
Subutex i ungdomskolealder, før fylte 16 år. et klart<br />
funn i kartleggingen er følgelig at målgruppen kjennetegnes<br />
ved en svært rask progresjon mellom ulike<br />
ruskategorier. Selv om det vises til variasjon i brukermønstre<br />
og rekruttering til miljøet, er alle relevante<br />
instanser imidlertid samstemte i forhold til de<br />
negative konsekvensene de ser hos den enkelte unge,<br />
og hvilke utfordringer omsorgsgivere og hjelpe-<br />
apparat står overfor.<br />
Når det gjelder tilgang til rusmidler, er nøkkelinformanter<br />
og annen ungdom kartleggingsteamet har
hatt kontakt med, tydelige på at de ulike rusmidlene<br />
er utbredt og lett tilgjengelig. I den grad det er forskjeller<br />
i tilgang på stoffene, <strong>kan</strong> det synes som om<br />
tilgangen på reseptbelagte medikamenter er noe mer<br />
ujevn enn tilgangen på rene illegale substanser.<br />
et foruroligende trekk som går igjen i kartleggingen,<br />
er den relativt store andelen av den yngste delen av<br />
gruppen som oppgir salg av rusmidler til andre unge,<br />
som inntektskilde. Bekymringen er i særlig grad<br />
knyttet til de endringene i distribusjon av illegale<br />
stoffer som flere rapporterer om. Ifølge miljøeksponerte<br />
nøkkelinformanter, er omsetningen også<br />
mer profesjonalisert enn tidligere. Den styres i stor<br />
grad av nettverk som selv ikke er brukere. I forhold<br />
til behandlingstilbudet, rapporteres det om en klar<br />
økning i antall yngre brukere som ønsker, etterspør<br />
og søker Lar-behandling.<br />
tjenestenes vurdering<br />
av hjelpebehov<br />
antall plasser i rusbehandling er underdimensjonert<br />
i forhold til behovet. for unge mellom 18 og 25 år, er<br />
det nødvendig å tenke tilpasninger i behandlingen<br />
som tilbys. Behandlingsapparatet løfter selv problemstillingen<br />
og det foreligger planer om egen ungdomsklinikk<br />
i regionen.<br />
Problemene synes størst og planene færrest i<br />
forhold til den yngste delen av målgruppen, som ennå<br />
ikke har nådd myndighetsalder. Dette står i kontrast<br />
til målet om tidlig intervensjon.<br />
alle deler av barnevernet etterlyser mer spesifikk<br />
kompetanse på rus. Kommunalt barnevern etterlyser<br />
strategier og verktøy for tidlig avdekking av rusproblemer.<br />
Lite kunnskap om den enkeltes tiltagende<br />
rusproblemer medfører at barnevernet ser plassering<br />
under tvang som det mest tilgjengelige tiltaket når<br />
problemet avdekkes.<br />
Statlig barnevern, representert ved institusjonene,<br />
etterlyser generell kompetanse på rus, så vel som<br />
tilgang på behandlingsplasser og systemer for mer<br />
planmessig ivaretakelse av unge som har, eller er i<br />
ferd med å utvikle rusproblemer. Det problematiseres<br />
at unge med rusproblemer ivaretas i et system, som<br />
juridisk er underlagt krav om høy grad av autonomi,<br />
og at dette <strong>kan</strong> stå i konflikt med omsorgsrollen.<br />
I materialet pekes det også på manglende<br />
koordinering mellom ulike forvaltningsnivåer og<br />
instanser. Dette <strong>kan</strong> i seg selv medføre ventetid og<br />
lite sammenheng mellom de ulike fasene i behandlingsforløpet.<br />
Overgang mellom kommunalt og<br />
statlig barnevern, fra barnevern til sosialtjeneste, fra<br />
ungdomsskole til videregående skole, fra fengsel til<br />
kommune og fra behandling til rehabilitering, omtales<br />
alle som sårbare overganger hvor den unge «glipper».<br />
De mangler nettverk som <strong>kan</strong> støtte dem i krise, og<br />
følge opp møter og avtaler med hjelpeapparat.<br />
helse<br />
Det er enighet om at de yngre i målgruppen har en<br />
relativ normal, god fysisk helsetilstand. Imidlertid<br />
påpekes det at mange re<strong>du</strong>seres helsemessig i svært<br />
ung alder og at den unge selv ikke synes å være<br />
bevisst dette. Målgruppen er underforbrukere av alle<br />
ordinære helsetjenester, også tjenester etablert for<br />
ungdom som skolehelsetjeneste, PPT/OT og helsestasjon<br />
for ungdom. De unge selv gir i liten grad uttrykk<br />
for behov eller prioritering av egen helse. Det er et<br />
utvetydig funn, at de fleste avbryter behandling<br />
selv etter at helseproblemer eller akutte skader er<br />
avdekket. en oppfatning av at gruppen preges av<br />
psykisk sårbarhet er gjennomgående i <strong>hele</strong> materialet.<br />
Selv de instansene som arbeider med og har<br />
omsorg for den yngste delen av gruppen, beskriver<br />
nedstemthet, selvskading, store tilpasningsvansker<br />
og fysiske stressymptomer, manifestert ved diffuse<br />
magesmerter og søvnproblemer, som vanlig. representanter<br />
fra <strong>Bergen</strong> legevakt, fengselshelsetjenesten,<br />
lavterskel helsetilbud ved Strax-huset og aIK, <strong>Bergen</strong>sklinikkene<br />
gir alle klart uttrykk for at en økende<br />
grad av pasienter i denne gruppen fremviser et<br />
alvorlig psykiatrisk sykdomsbilde i tillegg til rusmisbruket.<br />
et annet tema som gjentas, er synlig forverring<br />
av helsetilstanden i tidsrommet fra begynnende<br />
rusmiddelbruk avdekkes til rusbehandling og psykisk<br />
helsehjelp evt. er tilgjengelig. erfaringsmessig vil den<br />
destruktive livsførselen i mellomtiden eskalere, slik<br />
at prognosen i vesentlig grad forverres. Pasienten<br />
befinner seg da et helt annet sted fysisk, mentalt og<br />
motivasjonsmessig.<br />
Det <strong>kan</strong> fastslås at det er en betydelig overdødelighet<br />
i gruppen.<br />
målgruppen og bolig<br />
en relativt sikker hjemmesituasjon og en stabil bolig,<br />
er en forutsetning for å utvikle og opprettholde en<br />
grunnleggende opplevelse av trygghet. Målgruppen<br />
beskrives av flere som ustabile, flyktige i kontakt og<br />
følgelig umotiverte for endring. funn i kartleggingen<br />
31<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
32<br />
knyttet til målgruppens boerfaring, bidrar til å belyse<br />
en årsakssammenheng for adferden som utvises.<br />
Hele fagfeltet er likelydende i oppfatningen av at<br />
stabilitet må prioriteres høyere når unge plasseres<br />
utenfor hjemmet etter lov om barnevern. De finner<br />
det uheldig at ungdom utsettes for hyppige omplasseringer<br />
innenfor statlig barnevern. Problemet er<br />
knyttet til unge som har behov for akuttplassering<br />
utenfor hjemmet, hvor kartleggingen viser til at<br />
antall akuttplasser er underdimensjonert i forhold<br />
til behovet. Det rapporteres også om unge som<br />
sendes til andre deler av landet i akuttfase.<br />
alternativet er å flytte dem rundt i systemet der det<br />
måtte være ledig sengekapasitet. Inntrykket som<br />
gis er at løsninger velges ut fra kapasitet fremfor<br />
indivi<strong>du</strong>elle hensyn til barn og unge i krise.<br />
Tilsvarende melder ungdomshjemmene i<br />
regionen om overbelegg. Det vises til at det har vært<br />
en endring i forhold til gruppen unge som plasseres<br />
utenfor hjemmet. De unge fremviser i dag mer<br />
sammensatte behov og er en svært utfordrende<br />
gruppe å ivareta på en god måte.<br />
Til tross for tilbud om videre oppfølging fra<br />
barnevernet etter fylte 18 år, velger mange unge å<br />
la seg overføre fra barnevern til sosialtjeneste ved<br />
myndighetsalder. Sosialtjenesten har begrenset<br />
tilgang til egnede boliger for gruppen. Privat boligmarked<br />
ansees som å ikke være aktuelt for unge<br />
med omfattende rusproblemer.<br />
I mangel på alternativer, må sosialtjenesten<br />
plassere den unge i midlertidig botilbud. Dette er<br />
særlig aktuelt i forbindelse med overgang mellom<br />
barnevern og sosialtjeneste, eller mellom fengsel<br />
og kommune. Tjenestene fremholder plassering i<br />
midlertidig botilbud som en lite ønskelig løsning<br />
for målgruppen, og ønsker økt tilgang på et mer<br />
tilpasset botilbud. Unge i begynnelsen av tyveårene<br />
er alltid i mindretall blant eldre etablerte rusere i de<br />
midlertidige botilbudene. Det hevdes at usikkerhet<br />
og lav kontroll medfører ytterligere eskalerende<br />
rusmiddelbruk.<br />
Boligfremskaffelse er en utfordring i flere<br />
deler av tjenestene. Boligetaten i kommunen<br />
arbeider i den forbindelse med planer som vil kunne<br />
medføre at det bygges 400 nye kommunale boliger<br />
innen en tiårs-periode. Om boligtilgangen bedres,<br />
er instansene likevel entydige på at gruppen trenger<br />
oppfølging i boligen for å forebygge utkastelse.<br />
Kopi av <strong>hele</strong> <strong>rapporten</strong> finnes på nettsiden til Utekontakten i <strong>Bergen</strong><br />
https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/utekontakten
appenDiks 1<br />
analysetaBeller<br />
Få av datakildene som benyttes i <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> er direkte sammenlignbare, derfor brukes en «felles analyseenhet»<br />
(common unit of analysis) - en trendverdi, slik at en <strong>kan</strong> trekke ut mønstre, sammenhenger og motsetninger. De<br />
følgende tabellene sammenfatter ulike indikatorer, slik at mønstre for hvert enkelt rusmiddel <strong>kan</strong> identifiseres.<br />
Tabell 27 (a-c) inneholder materiale fra sekundærdata, medieovervåkning, kjentmenn og nøkkelinformanter.<br />
Funn fra den forrige perioden, oktober 2007 til mars <strong>2008</strong>, inkluderes i analysen og er satt i parentes i tabellen.<br />
Analysetabellene inneholder verdier på en skala fra en til fem, og tallene angir ulike tendenser for hvert av<br />
rusmidlene fra forrige halvårsperiode til nåværende halvårsperiode. Tallet 1 viser at det er en sterk økning,<br />
mens tallet 2 indikerer en gradvis økning. Hvis det ikke foreligger noen endring, vises dette med tallet 3.<br />
Tallet 4 viser en gradvis nedgang, mens 5 markerer en sterk nedgang. Tegnet * brukes der det foreligger et lite<br />
antall eller numre, for eksempel små beslag.<br />
Det brukes ulike skalaer for kildene for omregning til en trendverdi, som blir brukt i analysetabellene (tabell<br />
27-28). Disse skalaene ble utviklet på bakgrunn av dataenes utviklingsmønster, etter erfaringsutveksling med<br />
kontaktpersoner tilknyttet datakildene.<br />
Skala for beslag, apotek, prøver, internettsider og hjelpetelefoner<br />
1 = sterk økning dvs. fra +75 % og oppover<br />
2 = gradvis økning dvs. fra +25 % til +74 %<br />
3 = ingen endring dvs. fra +24 % til -12 %<br />
4 = gradvis nedgang dvs. fra -13 % til -37 %<br />
5 = sterk nedgang dvs. fra -38 % og nedover<br />
Skala for alkoholsalg<br />
1 = sterk økning dvs. fra +11 % og oppover<br />
2 = gradvis økning dvs. fra +5 % til +10 %<br />
3 = ingen endring dvs. fra +4 % til -4 %<br />
4 = gradvis nedgang dvs. fra -5 % til -10 %<br />
5 = sterk nedgang dvs. fra -11 % og nedover<br />
Skala for behandlingsdata<br />
1 = sterk økning dvs. alt fra +30 % og oppover<br />
2 = gradvis økning dvs. alt mellom +29 % til +10 %<br />
3 = ingen endring dvs. alt mellom +9 % til -9 %<br />
4 = gradvis nedgang dvs. alt mellom -10 % til -29 %<br />
5 = sterk nedgang dvs. fra –30 % og nedover<br />
Skala for nøkkelinformanter og kjentmenn<br />
1 = gjennomsnittet ligger fra 2.3 og nedover<br />
2 = gjennomsnittet ligger mellom 2.4 og 2.6<br />
3 = gjennomsnittet ligger mellom 2.7 og 3.3<br />
4 = gjennomsnittet ligger mellom 3.4 og 3.6<br />
5 = gjennomsnittet ligger fra 3.7 og oppover<br />
Skala for tallmateriale under 5<br />
Når begge tall er 5 eller mindre indikeres dette med tegnet * bak oppgitt tendens.<br />
Når tallmaterialet er 5 eller mindre, brukes ikke sterke endringer (1 eller 5).<br />
Da brukes bare ingen endring eller gradvis økning/nedgang (2*, 3*, 4*).<br />
Dersom tallmaterialet går fra 0 til 0, indikeres dette med tegnet “-” og ikke med 3*.<br />
Endres tallmaterialet kun med 1, utgjør dette ingen endring = 3*.<br />
Endres tallmaterialet med 2, utgjør dette enten en gradvis økning = 2*, eller en gradvis nedgang = 4*.<br />
33<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
34<br />
tabell 27(a): sammenfatning av rutinedata, informantenes opplysninger og media på tendenser i tilgjengelighet og bruk av rusmidler<br />
for perioden 1. april til 30. september <strong>2008</strong><br />
rusmidler<br />
tolletaten<br />
(i bergen)<br />
beslag<br />
antall – mengde<br />
tolletaten<br />
(utenfor bergen)<br />
beslag<br />
antall – mengde<br />
hordaland politidistrikt<br />
beslag<br />
antall – mengde<br />
kripos<br />
beslag<br />
antall – mengde<br />
bergen fengsel<br />
beslag<br />
antall – mengde – prøver<br />
Anabole steroider 1 (4*) 1 (5) 3 (2) 4 (3) 4 (3) 4 (4) 2 (4) 3 (5) - (4*) -(4*) 3*(3*)<br />
Alkohol 3 (4) 2 (5) 2* (4*) 1 (5) 3*(2) 3* (2) 4*(4*)<br />
Cannabis 2 (3) 5 (1) 2 (4) 3 (4) 4 (2) 2 (2) 3 (3) 3 (1) 5(3*) 5 (3) 5 (1)<br />
Amfetamin 3* (3*) 1 (5) 3* (3*) 4* (5) 3 (3) 5 (5) 2 (4) 3 (5) 5 (4)<br />
Ecstasy 4* (2*) 5 (1) 4 (3) 1 (2) 5 (4) 5 (1) - (2*)<br />
Kokain 2* (-) 1 (-) 1 (3) 1 (5) 1 (4) 5 (2) - (2*)<br />
Fleinsopp - (4*) - (5) 3* (3*) 5 (1) 3* (3*) 5 (5) 3* (2*) 5 (3)<br />
LSD 3* (2*) 1 (1) 3* (3*) 1 (3*)<br />
GHB 4* (2*) 4* (2*) 3* (4*) 2* (5) 1 (2) 2*(4*) 2 (3) - (5)<br />
<strong>Her</strong>oin 3* (3*) 3* (3*) 3* (-) 1 (-) 3 (2) 3 (5) 2 (3) 1 (5) - (3*) 2 (2)<br />
Metadon 4* (3*) 5 (2) 1 (4*) 1 (5) - (1)<br />
Subutex 1 (5) 2 (5) 5 (2)<br />
Suboxone<br />
Temgesic 1 (5) 2 (2)<br />
Xanor 1 (3*) 1 (5) 2* (3*) 1 (4) 1 (5) 5 (1) 4*(2*)<br />
Valium 5 (1) 5 (3) 5 (1) 5 (1) 3 (4) 2 (5) 3*(2*)<br />
Rohypnol 3* (3*) 5 (5) 4 (3) 5 (1) 4*(2*)<br />
Dolcontin 3 (2) 2 (1)<br />
tabell 27 (b)<br />
fortsettelse<br />
rusmidler<br />
sbk –<br />
mest brukte<br />
rusmiddel<br />
rustelefonen<br />
innringinger<br />
lms<br />
innringinger<br />
nøkkelinformanter<br />
brukstrender – tilgjengelighet<br />
kjentmann<br />
brukstrender –<br />
tilgjengelighet<br />
Anabole steroider 2* (4*) 2 (3) 2 (2) 2* (2*) 2* (2*)<br />
Alkohol 3 (4) 2 (4) 3 (1) 2 (3) 3 (3) 3 (3) 2 (2)<br />
Cannabis 2 (5) 2 (4) 2 (4) 3 (3) 3 (3) 3 (3) 2 (3)<br />
Amfetamin 4 (3) 1 (5) 2 (3) 2 (2) 3 (2) 2* (-) 3* (-)<br />
Ecstasy 2* (4*) 2 (4) 3 (3) 3 (3)<br />
Kokain 3* (3*) 3 (4) 3 (1) 3 (1)<br />
Fleinsopp 3* (4*) 3 (-) 3 (4*)<br />
LSD 3* (2*) 3(4*) 3* (4*)<br />
GHB 3* (2*) 3 (3) 2 (3*)<br />
<strong>Her</strong>oin 1 (2) 1 (5) 3 (1) 2 (2) 3 (3)<br />
Metadon 4* (3*) 2 (3) 3 (3) 3 (3)<br />
vitusapotek<br />
nordstjernen<br />
medíkamentsalg<br />
Subutex 1 (5) - (1) 2 (2) 2 (2) 2 (4)<br />
Suboxone 3 (3) 3 (4) 4 (2)<br />
Temgesic 3* (3*) 3 (3) 3 (4) 2 (3)<br />
Xanor 2* (-) 3 (3) 3 (3) 3 (4)<br />
Valium 5 (4) 3 (1) 3 (3) 3 (3) 3 (3)<br />
Rohypnol 3* (3*) 3 (2) 3 (5) 3 (5) 3 (4)<br />
Dolcontin 3 (5) 2 (5) 3 (3)
tabell 27 (c) fortsettelse<br />
rusmidler<br />
norshroom<br />
antall treff<br />
bergensavisen<br />
antall treff<br />
bergens<br />
tidende<br />
antall treff<br />
Anabole steroider 4* (2*) 3 (3) 5 (1)<br />
vectura<br />
salgstall<br />
hansa borg<br />
salgstall<br />
coop<br />
salgstall<br />
vinmonopolet<br />
salgstall<br />
Alkohol 1 (-) 3 (3) 4 (3) 1 (1) 2 (2) 2 (3) 3 (3)<br />
Cannabis 3 (4) 2 (3) 3 (3)<br />
Amfetamin 3 (5) 3 (4) 3 (3)<br />
Ecstasy 5 (5) 4 (1) 2* (3*)<br />
Kokain 4 (3) 1 (3) 2 (3)<br />
Fleinsopp 1 (5) 3* (-) 3* (3*)<br />
LSD 1 (5) 2* (5) 5 (1)<br />
GHB 5 (3) 1 (5) 3* (4)<br />
<strong>Her</strong>oin 1 (5) 2 (3) 3 (3)<br />
Metadon 2* (4*) 3* (2*) 2 (5)<br />
Subutex - (4*) 2* (2*) 2 (3)<br />
Suboxone 3* (3*) 3* (3*)<br />
Temgesic<br />
Xanor 4* (3*)<br />
Valium 2 (4) 4* (3*) 3 (4)<br />
Rohypnol 3* (4*) 3 (4) 3 (3*)<br />
Dolcontin - (4*)<br />
1 = sterk økning<br />
2 = gradvis økning<br />
3 = ingen endring<br />
4 = gradvis nedgang<br />
5 = sterk nedgang<br />
* = dette viser et lavt antall<br />
() = verdier fra oktober 2007 til mars <strong>2008</strong> er satt i parentes.<br />
35<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
36<br />
vekting av kildene<br />
Informasjonskildene blir kategorisert og vektet avhengig av hvor pålitelige de er med<br />
henblikk på å indikere tilgjengelighet og bruk av rusmidler.<br />
Størst vekt (ganger fire) er gitt alkoholsalg og informasjon fra<br />
nøkkelinformanter om brukstrender. Disse dataene gir relativt<br />
gode indikasjoner på faktisk bruk av rusmidler.<br />
Nest størst vekt (ganger tre) er gitt antall beslag fra lokalt politi,<br />
Kripos og fengsel, salgsdata fra apoteket og informasjon fra<br />
nøkkelinformanter om tilgjengelighet.<br />
Medium vekt (ganger to) er gitt alle data fra tolletaten, mengde<br />
beslag fra lokalt politi, Kripos og fengsel, samt urinprøver fra<br />
fengsel, funn fra hjelpetelefoner og informasjon fra kjentmenn.<br />
Minst vekt (ganger en) er gitt behandlingsdata, medier og lave<br />
forekomster av funn uavhengig av kildeopphav (funn som er markert<br />
med stjerne i tabellen).<br />
tabell 28: vektede og ikke-vektede verdier<br />
ikke vektet rusmiddel vektet sum aggregert<br />
differanse<br />
1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 + -<br />
(x2) (x1) (0) (x1) (x2)<br />
2 5 3 4 1 Anabole steroider 4 10 4 8 1 18 10 +8<br />
3 7 9 2 - Alkohol 7 19 17 2 - 33 2 +31<br />
- 8 6 1 4 Cannabis - 14 13 3 9 14 21 -7<br />
2 3 8 2 2 Amfetamin 4 7 12 2 4 15 10 +5<br />
1 3 2 3 2 Ecstasy 2 4 7 5 3 8 11 -3<br />
4 2 4 1 - Kokain 8 2 10 1 - 18 1 +17<br />
1 - 7 - - Fleinsopp 1 - 12 - 4 2 8 -6<br />
2 1 4 - 1 LSD 3 1 7 - 1 7 2 +5<br />
2 3 4 2 1 GHB 4 5 7 2 1 13 4 +9<br />
4 3 8 - - <strong>Her</strong>oin 6 7 14 - - 19 0 +19<br />
- 3 3 2 1 Metadon - 4 8 2 2 4 6 -2<br />
2 6 - - 1 Subutex 5 14 - - 2 24 4 +20<br />
- - 4 1 - Suboxone - - 9 3 - 0 3 -3<br />
1 2 3 - - Temgesic 3 5 8 - - 11 0 +11<br />
4 2 3 2 1 Xanor 9 2 10 2 2 20 6 +14<br />
- 1 7 1 5 Valium - 3 17 1 10 3 21 -18<br />
- - 9 2 2 Rohypnol - - 18 4 4 0 12 -12<br />
- 2 3 - - Dolcontin - 5 10 - - 5 0 +5<br />
Sammendrag av trendverdier<br />
– ikke vektet og vektet for<br />
spesifikke rusmidler<br />
For å identifisere mønstre av de ulike rusmidlene,<br />
sammenfatter tabell 28 trendverdiene fra<br />
tabell 27, før og etter de er vektet. I den vektede<br />
tabellen får vi en aggregert differanse for hvert<br />
rusmiddel, basert på summering av positive<br />
og negative verdier. Data fra Hordaland politidistrikt<br />
blir brukt for rusmidler fra toppen av<br />
tabell 27 og nedover t.o.m. metadon. Data fra<br />
Kripos er inkludert f.o.m. Subutex og ned resten av<br />
tabellen. Dette gjøres for å unngå dobbeltelling<br />
av data som registreres av begge politikilder.<br />
Oppdeling av «aggregert differanse»<br />
For å få et mer detaljert bilde av hva som ligger<br />
bak de vektede trendverdiene i tabell 28, har vi<br />
delt opp den aggregerte differansen i tre nye<br />
kategorier: bruk, tilgjengelighet og interesse/<br />
bekymring. Bruk dekker kildene brukstrender fra<br />
nøkkelinformanter og kjentmenn, urinprøver fra<br />
fengsel, behandlingsdata, apotek- og alkoholsalg.<br />
Tilgjengelighet baseres på tilgjengelighetstrender<br />
fra nøkkelinformanter og kjentmenn, antall<br />
og mengde beslag fra lokalt politi, Kripos og toll,<br />
og antall og mengde funn av rusmidler i fengselet.<br />
Interesse/bekymring bygger på kildene LMS,<br />
RUStelefonen, <strong>Bergen</strong>s Tidende, <strong>Bergen</strong>savisen<br />
og Norshroom.<br />
For hvert rusmiddel lages det et skjema<br />
(Mounteney et. al, 2007: 44). Det blir tatt utgangspunkt<br />
i enkeltkildenes trendverdi (se tabell 27).<br />
Denne multipliseres med en vektet endringsverdi<br />
(som i tabell 28). Denne verdien summeres for<br />
alle kildene, sortert under henholdsvis bruk,<br />
tilgjengelighet og interesse. Hvert rusmiddel vil<br />
da få en verdi for bruk, tilgjengelighet og interesse,<br />
som summert vil tilsvare totalverdien, dvs.<br />
den verdien som benevnes aggregert differanse<br />
i tabell 28.
appenDiks 2<br />
metodIske BegrensnInger<br />
– sekundærdata<br />
Dataene som benyttes i <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> er i stor grad indikatorer på tilgjengelighet og bruk av rusmidler,<br />
de er ikke et mål på faktisk bruk. Det foreligger en del usikkerhet i datamaterialet i forhold til<br />
tilgjengelighet og bruk av rusmidler, og årsakene til dette <strong>kan</strong> være flere, for eksempel:<br />
Politiets, Kripos’ og tolletatens data tilknyttet beslag:<br />
Endringer i politiets og tolletatens arbeid og prioriteringer<br />
<strong>kan</strong> ha forskjellige utslag fra måned til måned, eller fra<br />
halvår til halvår, og <strong>kan</strong> få betydning for hvilke beslag som er<br />
gjort. Etatenes beslagstall sier ikke nødvendigvis så mye om<br />
hvilke mengder som kommer ut på markedet og blir brukt<br />
illegalt. I tillegg <strong>kan</strong> beslagstallene påvirkes av lovendringer.<br />
Kriminalomsorgens/fengselets testing/beslag:<br />
I samsvar med de ovenfor nevnte punktene, vil fengselets<br />
egeninnsats innvirke på dataene. I tillegg vil også de ulike<br />
narkotiske stoffenes «lagringstid», dvs. hvor lenge stoffet<br />
<strong>kan</strong> spores i urinen, påvirke hvilke stoffer som gir positive<br />
testresultat. Noen medikamenter har ulikt preparatnavn,<br />
men samme virkestoff, og <strong>kan</strong> derfor ikke skilles fra<br />
hverandre i analyser.<br />
alkoholsalg: Salgstallene dekker kun det Vinmonopolet,<br />
Vectura, Coop og Hansa selv selger, og omfatter ikke legal<br />
eller illegal import eller hjemmebrygging/-brenning av<br />
alkohol.<br />
Behandlingsdata: Behandlingsdata dekker kun innleggelser<br />
i Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene. Antall registrerte tilfeller<br />
er ikke antall nye personer i behandling, men antall<br />
innleggelser. Dette <strong>kan</strong> medføre at det forekommer<br />
dobbeltellinger, fordi en person <strong>kan</strong> ha vært innlagt flere<br />
ganger og er blitt registrert ved hver innleggelse.<br />
Behandlingsdata sier kun noe om de som er i behandling,<br />
men ikke noe om den faktiske bruken av rusmidler.<br />
Medikamentsalg: Salgstall dekker legalt foreskrevne<br />
medikamenter fra vaktapoteket i <strong>Bergen</strong>, Vitusapotek<br />
Nordstjernen, som ett av flere apotek i byen. Svingninger<br />
i kundemarkedet vil påvirke endringer i salg.<br />
37<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
38<br />
appenDiks 3<br />
datakIlder som Brukes I <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong><br />
sekundærdata:<br />
akuttmedisinsk seksjon, antall overdoseutrykninger:<br />
Registrerte overdosetilfeller som Ambulansetjenesten i<br />
<strong>Bergen</strong> har rykket ut til.<br />
andre tollregioner, antall og mengde beslag på<br />
personer med postadresse i <strong>Bergen</strong>: Data fra andre<br />
tollregioner, som rapporteres til tollregionen Vest-Norge,<br />
avdeling <strong>Bergen</strong>, er sammensatt av beslaglagt mengde og<br />
antall beslag gjort via postforsendelse som fortolles i Oslo,<br />
eller ved grenseoverganger.<br />
<strong>Bergen</strong> kommune, Kontor for skjenkesaker: årlige<br />
data over antall salgs- og skjenkebevillinger, antall utførte<br />
salgs- og skjenkekontroller og totalsalg av alkohol i <strong>Bergen</strong><br />
kommune.<br />
<strong>Bergen</strong> fengsel, prøver og funn: Data fra <strong>Bergen</strong> fengsel<br />
baseres på urinprøver, antall funn og mengde funn av rusmidler<br />
i fengselet. <strong>Bergen</strong> fengsel rapporterer tre ganger i året.<br />
Coop Hordaland, salgstall: Coop Hordaland er en av dagligvarekjedene<br />
i <strong>Bergen</strong>. Data over antall solgte enheter for øl,<br />
cider og rusbrus.<br />
Folkehelseinstituttet, smittsomme sykdommer som hiv,<br />
aids og hepatitt C: Data fra internettsidene til Folkehelseinstituttet,<br />
MSIS, legges til grunn for innhenting av hepatitt<br />
C, hiv- og aids-smitte. Det registreres antall nye hvert halvår.<br />
Antall nye hiv-smittede og aidsdiagnoser registreres på<br />
fylkesnivå. Hepatitt C registreres også på fylkes- og<br />
kommunenivå.<br />
Hansa Borg Bryggerier aS, salgstall: Data over salg av<br />
øl, rusbrus, cider og svakvin til butikker, restauranter og<br />
utesteder i <strong>Bergen</strong>.<br />
Hordaland politidistrikt, antall og mengde beslag,<br />
arrester og overdosedødsfall: Data over antall beslag<br />
og beslaglagt mengde gjort innenfor grensene til <strong>Bergen</strong><br />
kommune. Hordaland politidistrikt registrerer antall personer<br />
i drukkenskapsarresten og antall promillesaker hvor<br />
det har vært personlige og/eller materielle skader, samt<br />
antall overdosedødsfall relatert til bruk av narkotiske midler.<br />
Kirkens Bymisjon, Omsorgsbasen for kvinner, utdeling<br />
av sprøyter: Omsorgsbasen for kvinner deler ut sprøyter,<br />
primært til kvinner i gateprostitusjon, som benytter<br />
overnattingstilbudet deres eller som kommer innom for<br />
å få nytt brukerutstyr.<br />
Kripos, antall og mengde beslag:<br />
Data basert på innsendt datamateriale fra Hordaland<br />
politidistrikt.<br />
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS),<br />
antall henvendelser: LMS har en nasjonal hjelpetelefon.<br />
Vi bruker data over antall innkomne samtaler om spesifikke<br />
rusmidler, registrert i <strong>Bergen</strong>sregionen.<br />
rustelefonen, antall henvendelser: Rustelefonen er en<br />
nasjonal hjelpetelefon, der innringere stiller spørsmål som<br />
omhandler rus. Analysene baseres på antall spørsmål om<br />
spesifikke rusmidler.<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene, behandlingsdata:<br />
Data hentes ut fra journalsystemet Rusdata på pasienter<br />
i poliklinikk og døgnbehandling, og bygger på opplysninger<br />
fra pasienter om mest brukte rusmiddel før innleggelse. I<br />
tillegg brukes årlige data på pasienter i legemiddelassistert<br />
behandling (LAR).<br />
Straxhuset, utdeling av sprøyter, <strong>kan</strong>yler: Straxhuset<br />
deler ut sprøyter og <strong>kan</strong>yler (sprøytespisser) til brukere<br />
av tiltaket.<br />
Tollregion Vest-Norge, <strong>Bergen</strong> regiontollsted, antall<br />
og mengde beslag: Data fra tolletaten er sammensatt av<br />
beslaglagt mengde og antall beslag gjort i <strong>Bergen</strong> distriktstollsted.<br />
Tolletatens narkotikabeslag blir rapportert til<br />
politiet og kommer inn i politiets statistikker. For å unngå<br />
dobbelrapportering, har vi skilt politiets og tolletatens data<br />
fra hverandre.<br />
Utekontakten, utdeling av <strong>kan</strong>yler, sprøyter:<br />
Utekontakten deler ut <strong>kan</strong>yler og sprøyter til kvinner<br />
i gateprostitusjon i <strong>Bergen</strong>.<br />
Vectura aS, salgstall: Vectura er en grossist i <strong>Bergen</strong> som<br />
selger vin, brennevin og andre alkoholholdige drikkevarer til<br />
serveringsnæringen, andre grossister og dagligvarebutikker.<br />
Vinmonopolet, salgstall: Data fra alle utsalgssteder<br />
i <strong>Bergen</strong> over salg av alkoholholdige varer.<br />
Vitusapotek Nordstjernen, salg av medikamenter,<br />
sprøyter og <strong>kan</strong>yler: Vitusapotek Nordstjernen er<br />
vaktapotek i <strong>Bergen</strong>. Data over salg av sprøyter og <strong>kan</strong>yler,<br />
samt salg av pakker med sprøyter og <strong>kan</strong>yler. Apoteket gir<br />
også data over salg av medikamenter som har et misbrukspotensial.
mediekilder:<br />
Ba.no: Nettsiden til <strong>Bergen</strong>savisen – utfører søk på rusmiddelnavn<br />
BT.no: Nettsiden til <strong>Bergen</strong>s Tidende – utfører søk på<br />
rusmiddelnavn<br />
Blikk: Et magasin for homofile og lesbiske, utgis nasjonalt<br />
en gang i måneden.<br />
Dopingtelefon: En informasjonstjeneste som tar i mot<br />
spørsmål om doping enten via telefon eller via hjemmesiden:<br />
www.dopingtelefonen.no.<br />
Fitnessprat: Norsk chatteside der personer utveksler<br />
kunnskap og opplevelse om trening, kosthold og doping.<br />
HiBiscus: Studentavis for Høgskolen i <strong>Bergen</strong>.<br />
Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave.<br />
K7 Bulletin: Studentavis for Norges Handelshøyskole.<br />
Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave.<br />
Megafon: Gatemagasin som selges av mennesker som er<br />
sosialt utstøtte, der inntekter fra salget skal gi selgeren en<br />
mulighet til å skaffe seg inntekt på en verdig måte.<br />
Utgis hver 4. uke.<br />
Motgift.no: Fagblad og internettside til Norsk Narkotikapolitiforening.<br />
Natt og Dag: Gratis trendavis som utgis i Oslo, Trondheim<br />
og <strong>Bergen</strong>. Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave.<br />
Norshroom.org: En norsk nettpratside der personer blant<br />
annet utveksler kunnskap og erfaringer om ulike rusmidler –<br />
utfører søk på rusmiddelnavn.<br />
Pillreports.com: internasjonal nettside med norsk avdeling<br />
der en utveksler erfaringer om ecstasypiller.<br />
plan B: Gratis ungdomsmagasin som gis ut i Oslo, Trondheim<br />
og <strong>Bergen</strong>. Utgis en gang i måneden.<br />
rus&samfunn: Et norsk fag- og debattblad for alle som er<br />
interessert i arbeidet med rusproblemer. Utgis fire ganger i<br />
året.<br />
Spirit: Et ungdomsmagasin som gis ut ni ganger i året.<br />
Bladet distribueres til videregående- og høyskoler over <strong>hele</strong><br />
landet, samt diverse butikker og møtesteder.<br />
Studvest: Studentavis for Universitetet i <strong>Bergen</strong>.<br />
Utgis en gang i uken i papir- og nettutgave.<br />
informanter:<br />
Nøkkelinformanter: anonyme informanter utvalgt på bakgrunn<br />
av deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i <strong>Bergen</strong>.<br />
De svarer på et spørreskjema hver 6. måned og rapporterer<br />
om bruk, tilgjengelighet, helseskader, pris, slenguttrykk, osv.<br />
Kjentmenn: ansatte ved ungdomsskoler i <strong>Bergen</strong> med<br />
spesialoppgaver knyttet til rusmiddelspørsmål. De svarer på<br />
et spørreskjema hver sjette måned og rapporterer om bruk,<br />
tilgjengelighet, pris, funn osv.<br />
39<br />
føre var<br />
02-<strong>2008</strong>
40<br />
lItteratur<br />
Bryhni, A. (Red.) (2007) Rusmidler i Norge 2007<br />
Statens institutt for rusmiddelforskning.<br />
Hibell, B., Andersson, B., Ahlstrøm, S., Balakireva, O.,<br />
Bjarnasson, T., Kokkevi, A. & Morgan, M. (2000)<br />
The 1999 ESPAD report. The European School Survey<br />
Project on Alcohol and Other Drugs.<br />
Hibell, B., Andersson, B., Bjarnasson, T., Ahlstrøm, S.,<br />
Balakireva, O., Kokkevi, A. & Morgan, M. (2004) The ESPAD<br />
Report 2003. The European School Survey Project on Alcohol<br />
and Other Drugs.<br />
Mounteney, J og Leirvåg, S-E (2003).<br />
<strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> rapport nr 1, 2003. Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene.<br />
Mounteney, J og Leirvåg, S-E (2005). Tidligere rapportering av<br />
fremvoksende rusmiddeltrender: <strong>Føre</strong> <strong>Var</strong>-systemet i Nordisk<br />
alkohol- & narkotikatidsskrift Vol. 22, 2005.<br />
Mounteney, J. & Leirvåg, S.E. (2006)<br />
<strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> rapport, nr. 1, 2006. Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene.<br />
Mounteney, J., Flesland, L. og Leirvåg, S-E. (2007)<br />
<strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> rapport nr 2, 2007. Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene.<br />
Flesland, L. & Mounteney, J. (<strong>2008</strong>)<br />
<strong>Føre</strong> <strong>Var</strong> rapport, nr. 1, <strong>2008</strong>. Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene.<br />
Skretting, A. & Bye, E. (2003) Bruk av rusmidler blant<br />
norske 15-16 åringer - Resultater fra den norske delen av<br />
de europeiske skoleundersøkelsene - ESPAD 1995, 1999<br />
og 2003. SIRUS-rapport nr 5, 2003.<br />
Skutle, A., Iversen, E. & Sletteland, N. (1999) Ungdom og<br />
rusmidler juni 1999. En undersøkelse i <strong>Bergen</strong> kommune<br />
om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler.<br />
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene.<br />
Skutle, A., Bolstad, A. & Iversen, E. (2002) Ungdom og<br />
rusmidler 2002. En undersøkelse i <strong>Bergen</strong> kommune<br />
om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler.<br />
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene.<br />
Skutle, A., Iversen, E. & Bolstad, A. (2004) Ungdom og<br />
rusmidler 2004. En undersøkelse i <strong>Bergen</strong> kommune om<br />
8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler.<br />
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene.<br />
Skutle, A., Iversen, E., Bolstad, A. & Knoff, R.V. (2006)<br />
Ungdom og rusmidler 2006. En undersøkelse i <strong>Bergen</strong><br />
kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av<br />
rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen,<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene.<br />
Iversen, E., Skutle, A., Bolstad, A. & Knoff, R. V. (<strong>2008</strong>)<br />
Ungdom og rusmidler <strong>2008</strong>. En undersøkelse i <strong>Bergen</strong><br />
kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.<br />
Forsknings- og dokumantasjonsavdelingen,<br />
Stiftelsen <strong>Bergen</strong>sklinikkene<br />
NETTSIDER:<br />
Felleskatalogen: www.felleskatalogen.no<br />
Folkehelseinstituttet: www.fhi.no<br />
Helsedirektoratet: www.shdir.no