bønsnes kirkes orgel rapport etter restaurering - Br. Torkildsen ...

BØNSNES KIRKES ORGEL 

RAPPORT ETTER RESTAURERING 

2009-2010 

© Jann-Magnar Fiskvik og Stein Johannes Kolnes 2010 

PDF compression, OCR, web optimization using a watermarked evaluation copy of CVISION PDFCompressor DT

INNHALDSFORTEIKNING 

1. Historikk 3 

1.1 Orglets historie i Bønsnes kirke 3 

1.2 Hole kirkes første orgel 5 

1.3 Anders Gulbrandsen Gomnæs' arbeid 6 

1.4 Ei orgelarkeologisk tilnærming 7 

1.5 Samandrag 10 

2. Restaureringsrapport 11 

2.1 Orgelskapet og krakken 11 

2.2 Vindladen 11 

2.3 Spillemekanikk med anhangspedal 15 

2.4 Registermekanikk med tremulant og cymbelstjerne 17 

2.5 Belgene med betjening 19 

2.6 Kanaler, vifte og tremulant 22 

2.7 Pipeverket 23 

2.7.1 Labialpipene av metall, analyse 23 

2.7.2 Labialpipene av tre 25 

2.7.2.1 Gedakt 8' 26 

2.7.2.2 Fløyte 4' 27 

2.7.2.3 Oktav 2' 28 

2.7.3 Tungestemmen, analyse 29 

2.7.3.1 Laging av oppsatser 29 

2.7.3.2 Laging av munnstykker 31 

2.7.4 Intonasjon og stemming 32 

2.7.4.1 Fastsetting av vindtrykk 32 

2.7.4.2 Intonasjon 33 

2.7.4.3 Stemming 33 

3. Innplassering på galleriet 34 

4. Vedlegg 35 

4.1 Mensurdiagram for nye metallpiper 35 

4.1.1 Oktav 2' og Sedecima 1', utvendig diameter 35 

4.1.2 Mixtur, utvendig diameter 36 

4.2 Mensurer nye metallpiper 37 

4.2.1 Gedackt 8' og Fløite 4' 37 

4.2.2 Oktav 2' 38 

4.2.3 Sedecima 1' 39 

4.2.4 Mixtur 2' 41 

4.2.5 Mixtur 1 1/3' 41 

4.2.6 Mixtur 1' 42 

4.2.7 Mixtur 2/3' 43 

4.2.8 Mixtur 1/2' 44 

4.2.9 Krumhorn 8', redigert etter intonasjon i kirken 45 

PDF compression, OCR, web optimization using a watermarked evaluation copy of CVISION PDFCompressor DT 

2

1. HISTORIKK 

Av Stein Johannes Kolnes 

1.1 ORGLETS HISTORIKK I BØNSNES KIRKE 

Etter at Hole kirke hadde fått nytt orgel i 1888, vedtok heradet i 1890 å overdra det gamle 

til Bønsnes kirke. ”Kirkeværgen i Bønsnæs i Forening med Kirkesangeren anmodes om at 

lade undersøge, hvormeget Orgelets Flytning og Opstilling vil koste”, heiter det i vedtaket, 1 

som blei gjennomført i 1893. 2 Dette året ber da også kyrkjesongaren heradsstyret om å 

”træffe Forföininger til at Orgelet bliver benyttet”. Og heradsstyret vedtar éinstemmig å be 

kyrkjeverja sørge for å tilsette organist – ”for Kirkens Regning”. 3 

Som bruksinstrument har orglet likevel ikkje vore opplevd som tenleg særleg lenge. 

Det blei erstatta av eit harmonium i 1923: 

I Bønsnes kapell indviedes sidst søndag dets første nye orgel. Orgelet, som har en 

meget behagelig og fyldig klangfarge er indkjøpt av kirkesanger Albertsen, 

stod det å lese i Ringerikes Blad. 4 Omkring 1950 blei dette instrumentet erstatta med eit 

anna harmonium, denne gong av fabrikat Mannborg. Det hadde to manual og pedal og var 

overtatt frå eit gravkapell i Oslo. 5 

Det gamle pipeorglet blei likevel sporadisk reparert og stemt. Den unge 

orgelbyggaren Einar Gulbrandsen har skrive namnet sitt på baksida av eitt av 

sideornamenta 11. juli 1929, men det er uvisst om det var i samband med eit arbeid på 

instrumentet at han besøkte kyrkja. I alle fall blei det reparert av ein A. Hermanrud i juni 

1932, i følge innskrift på vindkanalen. 

Seinare blei det tatt initiativ til ei grundig restaurering av orglet. Gardbrukar 

Kornelius Lehne skriv i 1951 i eit brev til formannskapet at det ”for noen år siden” var blitt 

sett av kr. 8.000 til arbeidet, og at han nå har fått orgelbyggar Jørgensen til å undersøke 

instrumentet. 6 J. H. Jørgensens orgelfabrikk var nok på denne tida rekna som landets 

fremste på området etter restaureringa av Røros kirkes barokkorgel ved slutten av krigen. 

Etter besøket på Bønsnes kommenterer Hilmar Jørgensen at "orgelets bygger, Gomnes har 

været noe av en instrumentmaker og god håndverker", og sjølv om det manglar ein del 

piper, finnest det gode haldepunkt for ein klangleg rekonstruksjon. Verre er det med 

tungestemma, meiner han. 7 

1 Møtebok for formannskap/kommunestyre 1875-‐1892, s. 492. Møte 9. august 1890. 

2 Anna Lindhjem: Norges statskirkers instrumenter og organister fra 1914-‐1924. Notodden 

1926, s. 22. 

3 Møtebok for formannskap/kommunestyre 1892-‐1902, s. 35. Møte 29. april 1893. 

4 Ringerikes Blad 19. november 1923. 

5 Opplyst av Signe Berg 15. april 1991. 

6 J.nr. 1120/51. 

7 Brev frå Jørgensen til Kornelius Lehne 16. oktober 1951. Jørgensens arkiv. 


3

Tidleg i 1952 melder Lehne frå om at han trur alt er klart for igangsetting, 8 men lite 

skjer. Først på nyåret 1954 skriv Jørgensen tilbake til Lehne. Bønsnes-‐orglet er ikkje glømt, 

men den av firmaets medarbeidarar som var den rette for restaureringa, 9 blei sjuk 

halvtanna år tidlegare og etter det har Jørgensen ikkje kunna gjere noe. Nå meiner han at 

den danske orgelbyggaren Wilhelm Hemmersam, som "har specialisert seg på denslags 

miniaturorgler", er den beste som tenkast kan. 10 Ein avtale mellom Jørgensen og 

Hemmersam om å reise saman til Bønsnes sommaren 1954, 11 er det siste som finnest av 

korrespondanse om saka i Jørgensens arkiv. 

Tydelegvis skjer det framleis ingenting, for det går mange nye år før bibliotekar Ole 

Rasmus Krag og lege Rasmus Ringdal undersøker instrumentet i 1962 og gjer noen 

stemmer spelbare. 12 Menighetsrådet vedtok deretter i 1963 å sette instrumentet i full 

stand og vender seg til Krag og Ringdal. 13 Krag svarer at 

det vanskelige punkt er å finne en orgelbygger som er villig til å ta på seg et slikt 

arbeide, vel å merke på en slik måte at orgelet ikke helt mister sin egenart. 

Lenge har jeg tenkt på orgelbygger Gulbrandsen, som hittil har vært i Jørgensens 

orgelbyggeri. Det er han som har reparert det gamle orgel i Røros kirke, og etter mitt 

skjønn har han skilt seg godt fra det arbeidet. 14 

På råd frå Krag blir deretter Einar Gulbrandsen engasjert tidleg i 1965 til å førebu ei 

restaurering av instrumentet. Han har på dette tidspunktet nettopp starta opp sitt eige 

orgelbyggeri, Vestfold Orgelbygg i Sandefjord. Gulbrandsen observerer mye av det same 

som Jørgensen gjorde fleire år tidlegare, og utfører arbeidet på Bønsnes-‐orglet seinare 

same år. 

Ved dette høvet blei dei opprinnelege kilebelgane erstatta med ein magasinbelg. 

Samtlege metallpiper inne i orgelskapet blei skifta ut med nye frå Jacques Stinkens 

Orgelpijpenmakers 15 i Nederland, med unntak av fem småpiper. Tungestemma, som -‐ i 

motsetnad til Jørgensens opplysningar -‐ ikkje mangla fullstendig, men i det minste hadde 

bevart hoder og blokker, og -‐ ifølge Krag -‐ enkelte tunger, fekk nye oppsatsar, struper, 

tunger og krykker. I fasaden blei dei 30 minste pipene erstatta av nye, og det blei bygd til 

ny registermekanikk til fasadens Principal 4' knytt til tremulantens registertrekk og ny 

registermekanikk til cymbelstjerna. Dei nye blykonduktane til fasaden bestod av vanlege, 

8 Skriv frå Lehne til Jørgensen 4. februar 1952, omtalt i purring 6. mai 1952. Jørgensens 

arkiv. 

9 Truleg den dyktige tyske spelebordsmakaren Josef Mühlbauer, som emigrerte til Norge 

etter Hitlers maktovertaking, men som blei tvungen til å gjere teneste som tolk under 

krigsåra og fekk ein landssvikdom etter krigen for dette, noe som var meir enn han makta å 

bere. 

10 Brev frå Jørgensen til Lehne 6. januar 1954. Jørgensens arkiv. 

11 Brev frå Wilhelm Hemmersam til Jørgensen 18. april 1954. Brev frå Jørgensen til 

Hemmersam 26. april 1954. Jørgensens arkiv. 

12 Rapport frå Norges Organistforbunds komite for bevaring av gamle orgler, underteikna 

Ole Rasmus Krag og Rasmus Ringdal, til menighetsrådet i Hole 20. november 1963. Jnr. 

1654 -‐ A/53 -‐ 1963, Riksantikvarens arkiv. 

13 Brev frå menighetsrådsformann M. F. Strand til Krag 12. desember 1963. Brev frå 

organist Signe Berg til Ringdal 17. august 1964. Krag-‐arkivet, Riksantikvarens arkiv. 

14 Brev frå Krag til Signe Berg 27. november 1964. Krag-‐arkivet, Riksantikvarens arkiv. 

15 Opplyst av Ernst Junker. 


4

tronge pneumatikkrør. Tremulanten blei fjerna, og til cymbelstjerna blei lufta ført i 

plicarør. 

I tida etterpå har orglet hatt årleg tilsyn frå J. H. Jørgensen i 1966 og 1967, frå Einar 

Gulbrandsen i perioden frå 1971 til 1976, og frå Norsk Orgel-‐Harmoniumfabrikk i 1977 og 

1978. Ernst Junker hadde årleg tilsyn frå 1980 til 1982 og deretter i 1986, før han igjen 

hadde årlege besøk frå 1988 til 1990 og frå 1992 til 1994. Sistnemnde år monterte han 

også ny vifte i ny kasse ved sida av orglet (til erstatning for eksisterande vifte). Ved dette 

høvet blei tonehøgda målt til 432 Hz ved 17°C, og fuktigheten til 58% RF (3. juni). I 1997, 

1999 og 2001 hadde Henrik Brinck Hansen tilsynet, før Ernst Junker var tilbake igjen i 

2004. 

1.2 HOLE KIRKES FØRSTE ORGEL 

Bønsnes-‐orglet kom altså frå Hole kirke, noe som gjer det aktuelt å sjå nærare på denne 

kyrkja si orgelhistorie, for å sjå om vi kan finne ut litt meir om instrumentets bakgrunn. 

Bokverket ”Norges Kirker” hevdar at det i 1799 blei bestilt orgel til Hole kirke frå 

Peder Christophersen på Modum for 400 rdl. "dog uden maling og forgylding". 16 Hampus 

Huldt-‐Nystrøm opplyser at instrumentet er nemnt første gongen 6. januar 1801, 17 og i 

samband med folketellinga som blei gjennomført i landet 1. februar 1801, finn vi ganske 

riktig at det bur ein organist i bygda. Det var den 39 år gamle "logerende" Peter Hammer. 18 

Dette er ganske sikkert same mannen som vi seinare finn som organist og stadsmusikant i 

Larvik. 

Noe nærmare er ikkje kjent verken om dette orglet eller om andre arbeid som vi veit 

at Christophersen utførte. I tillegg til Hole-‐orglet kjenner vi til to. Det eine gjeld bygging av 

nytt orgel i 1804 til Gjerpen kirke, der Christophersen også skal ha blitt organist i 1809, 19 

og det andre er ein orgelreparasjon i Skien kirke i 1822. 20 Men det er mulig at 

Christophersen også kan vere meister for to andre orgel i Modum: Snarum kirkes orgel frå 

omkring 1800 21 og Nykirke kirkes instrument frå 1812. 22 Aktuelt for vurdering som 

Christophersen-‐orgel er kanskje også Langesund kirkes 8-‐stemmers orgel frå same året, 23 

ettersom Peder Christophersen skal ha budd i desse traktene på denne tida. Han kan altså 

ha vore meir rutinert som instrumentmakar enn det vi kanskje skulle tru. 

Peder Christophersen kan sjå ut til å være identisk med den 46 år gamle husfaren 

som i samband med folketellinga i 1801 lever med kone, fire barn og ein tenestekar på 

garden "Braaten Søndre Under Buskerud" og som oppgir at han har følgande leveveg: 

16 Sigrid og Håkon Christie: Norges Kirker. Buskerud. Bind 2. Oslo 1986, s. 114. 

17 Hampus Huldt Nystrøm: Utbredelsen av orglet i Norge under dansketiden (1637-‐1814). 

I: Domorganist Ludvig Nielsen 1906 -‐ 3. februar -‐ 1976. Trondheim 1976, s. 107. 

18 Digitalarkivet. 1801-‐teljing for 0612 Hole. 

19 Anna Lindhjem: Norges orgler og organister til og med 1914. Skien 1916, s. 109. 

20 Opplyst av Hans Jacob Tronshaug. 

21 Anna Lindhjem: Norges orgler og organister til og med 1914. Skien 1916, s. 201; Sigrid 

og Håkon Christie: Norges Kirker. Buskerud. Bind 2. Oslo 1986, s. 338. 

22 Andreas Mørch: Sigdal og Eggedal. Bind V. Bygdehistorie. Drammen 1964, s. 829. 

23 Anna Lindhjem: Norges orgler og organister til og med 1914. Skien 1916, s. 53; E. 

Vegusdal Eriksen: Bethel kirke i Langesund 1755-‐1955, s. 52. 


5

"Agerbrug og er pottemager ved blaafarveværket". 24 I så fall var han ein smålåten mann, 

som ikkje tar kreditt for at han nettopp har ferdigstilt og selt eit (og kanskje fleire) 

kyrkjeorgel. Det er naturleg å gå ut frå at han har noe av orgelbyggarutdanninga si frå den 

dyktige Mads Henriksen Hassel, som bygde orgel til Heggen kirke i Modum i 1795/1796, 

men Christophersen må også ha vore spelekyndig, da han som nemnt blei organist i 

Gjerpen kirke i 1809. 

1.3 ANDERS GULBRANDSEN GOMNÆS' ARBEID 

Etter brannen i Hole kirke i 1943 kan vi lese følgande i Aftenposten: 25 

Orgelet, som også strøk med, var fra 1883, bygd av Olsen-‐Jørgensen i Oslo. Det avløste 

et eldre orgel fra ca. 1840, bygd av Anders Gomnæs i Hole, som også var organist. 

Hos Anna Lindhjem ein del år tidlegare finn vi dette: 26 

Hole hdk. hadde omkr. 1840 et litet orgel, bygget av Gomnæs. Dette blev 1883 

ombyttet med nyt fra Olsen-‐Jørgensen. 

Kjelda for avismeldinga kan vere den vanlegvis ganske pålitelege Anna Lindhjem, eller 

avisa og Lindhjem kan ha ei felles lokal kjelde, for begge oppgir nøyaktig dei same feila. 

Hole kirke sitt nye orgel var bygd ikkje bygd 1883, men i 1888, og namnet på firmaet var på 

dette tidspunktet ennå ikkje Olsen & Jørgensen, men stadig vekk August Nilsen etter 

firmaets grunnleggar. Dette er av ei viss betydning, for det kan innebere at heller ikkje 

opplysningane om det første orglet er heilt korrekte. 

Anders Gulbrandsen Gomnæs var fødd 3. oktober 1821 som son av organist 

Gulbrand Nilsen og hustru Mette Marie Gomnæs. 27 Ved folketellinga i 1865 blir 

næringsvegen hans oppgitt å vere "Gaardbr Selveier Bygger Orgel & musikalske 

Instrument". 28 Han ser med andre ord ved dette høvet på seg sjølv som ein etablert 

kunsthandverkar. Gomnæs døde 7. januar 1885. Da blir han bare titulert som 

"Gaardmand". 29 Anna Lindhjem opplyser at han var organist i Hole fram til 1889, noe som 

representerer enda eit eksempel på feilinformasjon frå hennar side -‐ eller rettare: frå den 

lokale informanten som ho har basert opplysningane sine på. For Anders G. Gomnæs var 

aldri organist i Hole. Det var det derimot broren Nils Gulbrandsen som var. 30 

I 1840 var Anders Gulbrandsen Gomnæs bare omkring 20 år gammal og neppe noen 

rutinert snikkar og heilt sikkert ingen fullbefaren instrumentmakar. Spørsmålet er difor 

om årstalet er korrekt, eller om det er for tidleg. Det er i denne samanhengen nyttig å lese 

omtalen av Gomnæs' orgel frå 1862 til Hønefoss kirke, for dette skal vere 

24 Digitalarkivet. 1801-‐teljing for 0623 Modum. 

25 Aftenposten, aftennummeret 25. mai 1943. 

26 Anna Lindhjem: Norges orgler og organister til og med 1914. Skien 1916, s. 130. 

27 Digitalarkivet. Hole prestegjeld. Ministerialbok nr. I 4 1814-‐1833. Statsarkivet i 

Kongsberg. 

28 Digitalarkivet. 1865-‐teljing for 0612 Hole. 

29 Digitalarkivet. Hole prestegjeld. Ministerialbok I 8 1878-‐1891. Statsarkivet i Kongsberg. 

30 Sjå for øvrig Thure Lund: Gomnæs-‐miljøet. Musikere og komponister. I: Ringerike 1980 s. 

39-‐43 og 1981 s. 50-‐56. 


6

det første Arbeide af dette Slags af en fuldstændig selvlært Kunstner med et i denne 

Retning ganske mærkværdigt Talent, som Ringeriget har den Glæde at eie. 31 

Prisen var 300 spd. 32 På eit utklipp frå ein trykksak som er kleba opp innafor døra inn til 

Bønsnes-‐orglets overskap på nordsida finn vi ei ganske tilsvarande opplysning: 

Til orgel ble der bevilget 300 spd. Dette ble bygget av A. Gomnæs og sies å være det 

første i sitt slag av en kunstner som var fullstendig selvlært, men som hadde et 

merkverdig talent i den retning. 

Men dette utklippet handlar altså ikkje om Bønsnes-‐orglet, slik ein elles lett skulle komme 

til å tru, men om Hønefoss-‐orglet (nå oppstilt i Hole kirkes gravkapell). 

Før 1862 hadde Anders Gomnæs altså ennå ikkje bygd noe nytt orgel. Anna 

Lindhjem og den lokale tradisjonen som vil ha Bønsnes-‐orglet til å bli eit Gomnæs-‐arbeid, 

tar altså feil. Ei eventuell tilknytning mellom Bønsnes-‐orglet og Anders G. Gomnæs må med 

andre ord dreie seg om noe anna og langt mindre pretensiøst enn ein nyleveranse. Men 

som vi skal sjå nedanfor, kan Gomnæs sin rolle i Bønsnes-‐orglets historie komme til å bli 

redusert enda meir. 

1.4 EI ORGELARKEOLOGISK TILNÆRMING 

Bønsnes-‐orglet er eit skaporgel av karakteristisk 1700-‐talstype. Dette er todelt og har 

underskap med belgar og overskap med pipeverk. Klaviaturet kviler på kanten framfor 

overskapet, som har dører. 

Opprinneleg har desse instrumenta stått oppstilt inntil ein vegg, og organisten har opna 

dørene når han skulle spele, for at lyden skulle kunne komme ut. Mot slutten av 1700-‐talet 

blei desse instrumenta vanlegvis snudd. Om overskapet hadde ei ryggplate, blei denne 

fjerna, og baksida blei i staden forsynt med ein fasade, som heretter kom til å utgjere den 

nye fronten ut mot kyrkjerommet, slik vi også ser det i Bønsnes-‐orglet. Men ulikt alle andre 

orgel av same type i Norge hadde Bønsnes-‐orglets fasade klingande piper frå ein Principal 

4'. Alle andre instrument fekk bare stumme kulissefasadar. 

Fasaden i Bønsnes er forsynt med rokokkoornamentikk, som gjekk ut av bruk på 

1790-‐talet. Manualklaviaturet har omfang frå C og heilt opp til f 3 , noe som slår gjennom på 

1790-‐talet, og klaviaturmåla passar også godt med ei slik datering. Pedalklaviatur var ikkje 

vanleg i det heile i slike orgel, for organisten spelte ståande. Unntaket var orgel i større 

bykyrkjer, men da hadde pedalet større omfang enn her. 

Bønsnes-‐orglet er elles av høg materialmessig og handverksmessig kvalitet, noe som 

vitnar om ein dyktig opphavsmann som kjende skaporgelstilen godt. Men 

fasadearrangementet utgjer eit pussig unntak. Orgelbyggaren har her vore på usikker 

grunn både i forhold til estetikken og i forhold til dei orgelfaglege utfordringane som den 

klingande fasaden stilte han overfor. Difor manglar fasaden visuelt sett berande element: 

31 Andreas Ropeid: Hønefoss. Tredje bind. Kirke og skole -‐ sentrum og service 1800-‐1963. 

Utgitt av Ringerike kommune 1968, s. 3. 

32 Hønefoss. Byens historie. Utgit av Hønefoss kommune. Kristiania 1915, s. 121; Andreas 

Ropeid: Hønefoss. Tredje bind. Kirke og skole -‐ sentrum og service 1800-‐1963. Utgitt av 

Ringerike kommune 1968, s. 3. 


7

Ornamentikken ser ut som om han er festa rett på fasadepipene. Orgelbyggaren har klokt 

nok funne ut at han kunne plassere sløyfe og pipestokk horisontalt på framkanten av 

vindladen, men han har totalt undervurdert luftbehovet i så pass store piper, og verken 

kansellar eller bôringar har vore i stand til å forsyne pipene med tilstrekkeleg vind. I sløyfa 

er dessutan fleire bôringar plassert så nært kanten, at lekkasjane må ha vore merkbare. 

Det har i tidlegare rapportar vore nemnt at Bønsnes-‐orglet i utgangspunktet kan 

dreie seg om Hole kirkes første orgel, bygd av Peder Christophersen i 1800 og seinare 

ombygd av Gomnæs. 33 Ganske særleg har det vore naturleg å sjå på fasaden som eit tillegg 

utført av amatøren Gomnæs. Teorien framstår etterkvart som diskutabel. 

Sjølve skaporglet i Bønsnes er ikkje noe instrument som er bygd av ein sjølvlært 

amatør. Men Peder Christophersen kan ha vore ein øvd handverkar, og som orgelbyggar 

kan han ha vore ein lærenem elev av den svært dyktige Mads Henriksen Hassel. Om han i 

tillegg har bygd noen av dei anonyme instrumenta som kom til i området etter at Hassel 

hadde bygd orgel til Heggen kirke i 1796, kan Christophersen hatt ein god del rutine. Han 

kan i så fall muligens vere den som bygde Bønsnes-‐orglet. 

Men det framstår som meir og meir uvisst kva for arbeid Anders Gomnæs kan ha 

utført på instrumentet, for det viser seg at fasaden må ha komme til på same tidspunkt som 

sjølve instrumentet, rett nok på eit seint stadium i byggeprosessen, men like fullt som ein 

del av same prosess. Grunnen til denne omvurderinga av instrumentets historikk er ikkje 

bare samsvaret i stil mellom fasadeornamentikk og instrument og heller ikkje at 

fasadestemma sitt registertrekk er identisk med dei øvrige, men først og fremst at fasadens 

sløyfe og pipestokk er bygd av nøyaktig same material som øvrige sløyfer og stokkar og 

bôra og svidd med same verktøy og av same rutinerte hand. 

Korfor skulle orgelbyggaren plutseleg ønske å levere skaporglet sitt med ein 

klingande fasade, stikk i strid med alle opprinnelege planar og godt ut over det orgelfaglege 

kompetanseområdet hans? Eit mulig svar er at han kan ha sett eit orgel med klingande 

fasade under ein bytur og hatt lyst til å bygge noe tilsvarande. I tillegg er det rimeleg å tru 

at han har fått tilgang til passande metallpiper. At desse ikkje passa mensurmessig til 

skaporglets pipeverk, som av plassmessige årsaker har vore ekstremt trongmensurert i 

bassen og gradvis blitt gjort vidare oppover mot diskanten, 34 der plassen var betre, har i 

utgangspunktet bekymra han lite. Sidan orgelhuset var fullt frå før, måtte samtlege piper 

frå Principal 4' plasserast i fasaden, noe som også er litt påfallande. 

Uansett framstår det som ei nødvendig oppgåve å undersøke nøye og dokumentere 

dei 24 gamle pipene som framleis er bevart i prospektet. 

Noe arbeid har Gomnæs likevel utført. Klaviaturbakkane ser ut til å vere frå midten 

av 1800-‐talet, så han kan ha fornya klaviaturramma med vippebjelke og bakkar. 

Tangentane er gamle, og han har måtta fjerne litt av lista bak desse for at dei skulle kunne 

bevege seg uhindra. Dessutan er det sannsynlegvis Gomnæs som har forsynt orglet med ei 

eldre cymbelstjerne. Sjølve den roterande stjerna har nok på eitt eller anna tidspunkt gått 

gjennom ei fasadepipe, men dette har ikkje vore i Bønsnes-‐orglet. Cymbelstjerna sitt 

registertrekk er også plassert litt for seg sjølv som eit asymmetrisk sjette trekk på høgre 

side av klaviaturet. Endeleg har instrumentet blitt forsynt med eit lite pedalklaviatur. Men 

nøyaktig når alt dette har skjedd, er usikkert. 

33 Stein Johannes Kolnes: Rapport frå kort synfaring 26. mai 1998. 

34 Sjå mensurdiagramma i vedlegget. 


8

Noen endringar har også komme til som eit resultat av innsettinga i Bønsnes kirke i 

1893. På grunn av den låge takhøgda over galleriet og den enda lågare opninga mellom 

galleribrystning og taket over skipet, blei orglets underskap tatt bort og plassert ved sida 

av, slik at overskapet kunne senkast, og det blei skore ut i galleriets brystningspanel, alt for 

at klangutstrålinga skulle bli best mulig. Dermed kom underskapet til å stå som ei separat 

belgkasse ved sida av orglet. 

Fasadens Principal 4' var neppe klingande da Vestfold Orgelbygg tok til med 

istandsettinga i 1965. Éin indikasjon på dette er det totale fråveret av eldre konduktar og 

registermekanikk. Teorien blir kanskje underbygd ved Hilmar Jørgensens formulering i 

1951, der han nemner "orglets zirat hvor endel av hovedstemmen Principal 4' har stått 

tonende" -‐ altså ikkje "står tonende", men enda meir ved ei udatert skisse frå Ole Rasmus 

Krag, truleg frå besøket sommaren 1962, der han har teikna inn plasseringa av 

registertrekka og skissert stemmene si plassering på laden: 

o cymbelstjerne 

(nazard) tr o o tremulant 

mixt o o tr (nazard) 

(fl 2) sedecima 1 o o mixt 

flöte 4 o o okt 2 

ged. o o ged. 

Desse tolkningane er imidlertid usikre, for Jørgensen kom til eit orgel der den 

tekniske tilstanden var slik at kanskje ingen av pipene var "tonende". Men Krags skisse 

passar godt overeins med ei gammal blyantinnskrift på baksida av notebrettet: 

6 Nazard 2fod 1/2 udtr 1 Tremulant 

7 Migstur 3 fag Do 2 Nazard 1 fod 1/2 udtræk 

8 Sedecima 1 fod 3 Migstur 1/2 Do 

9 flote 4 fod 4 Octav 2fod 

10 Gedagt 8 fod 1/2 Udtr 5 Gedagt 8 fod 1/2 udtr 

Krags oppteikning frå 1962 har interessant nok med cymbelstjerna, noe den andre 

ikkje har. Begge har interessant nok med tremulanten, som elles forsvann ut i 1965, da 

Vestfold Orgelbygg let Principal 4' overta dette trekket. Innskrifta på baksida av 

notebrettet er gammal og kan kanskje stamme frå Anders Gomnæs. I så fall kan 

fasadestemma ha forsvunne ut som klingande register på eit svært tidleg tidspunkt, eller så 

har nedskrivaren ikkje oppdaga at registertrekket sat på sørsida av orgelhuset, rett ut for 

sløyfa, der vi i dag finn eit gjenspunsa, firkanta hôl. Fasadestemma let seg opprinneleg altså 

ikkje kople inn og ut utan at organisten forflytta seg rundt hjørnet på orglet! 


9

1.5 SAMANDRAG 

Dermed kan vi konkludere med at orglet har blitt bygd rundt 1790-‐talet, og vi kan ikkje 

utelukke at det dreier seg om Peder Christophersens orgel frå 1800 til Hole kirke. Dét 

føreset da at Christophersen var ein dyktig og rutinert orgelbyggar som kjente 

skaporgelstilen godt. 

Fasaden kom til som ein del av byggeprosessen, men som eit svært seint element. 

Orgelbyggaren må ha fått tak i metallpiper, eldre eller nye, som han har brukt, men som 

ikkje passa spesielt godt til det instrumentet han hadde bygd eller stod i ferd med å fullføre. 

Elles kjende han lite til dei orgelfaglege utfordringane som ei luftforbrukande 

fasadestemme stilte han overfor. Registeret bør difor ha gått ut av bruk tidleg. 

Anders Gulbrandsens Gomnæs andel i orglet er veldig liten. Når namnet hans har blitt 

knytta så sterkt til instrumentet, skuldast det dels ei misforståing og dels kanskje eit ønske 

om å bygge opp under myten om den dyktige, sjølvlærte orgelbyggaren og 

instrumentmakaren. Det siste var heilt unødvendig; Gomnæs har ein solid plass i den 

lokale musikkhistoria uansett. 

Hole-‐orglet kom til Bønsnes kirke i 1893, gjekk ut av bruk, tapte litt etter kvart ein del av 

pipeverket sitt, mens resten av metallpipene forsvann ved den såkalte restaureringa i 

1965. Det arbeidet som er fullført nå, handlar om eit forsøk på ein klangleg rekonstruksjon 

som er basert på ei grundig kartlegging av alle dei arkeologiske spora som trass alt var 

bevart. Teknisk var instrumentet rimeleg godt bevart, men trengte til ei grundig 

istandsetting. 

Klimaet i kyrkja har gjort det mulig å reparere skånsamt, ettersom det ikkje har vore 

nødvendig å ta omsyn til så ekstreme variasjonar i relativ luftfukt som elektrisk 

oppvarming medfører. 

Forfattarane av denne restaureringsrapporten takkar i eigenskap av restaurator og 

konsulent for tilliten og håper at orglet vil bli til glede og velsigning i mange år. 


10

2. RESTAURERINGSRAPPORT 

av Jann-Magnar Fiskvik, Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri as 

Instrumentet ble demontert i Bønsnes kirke 19.-20. oktober 2009 og fraktet med skapbil opp til 

vårt verksted i Åsen i Nord-Trøndelag. Stein Johannes Kolnes deltok under demonteringen og 

dokumenterte med bilder. 

Det ble nå bestemt at den tilbygde prospektstemmen, Principal 4’, ikke skulle klinge etter 

restaureringen. Prospektet ble derfor oppbevart i kirken for senere oppmontering i 

galleribrystningen. 

2.1 Orgelskapet og krakken 

Orgelskapet består av et underskap med belger og et overskap med vindlade, mekanikk og piper. 

Som beskrevet i den historiske rapporten, ble underskapet med belgene plassert på siden av 

overskapet da orgelet kom til Bønsnes i 1893. På 1960-tallet ble kilebelgene tatt ut og erstattet av 

en parallellbelg. På befaring i kirken ble det fastslått at det var høyde nok til å restaurere orgelet 

tilbake til den opprinnelige oppstillingen det hadde hatt i Hole kirke. Det skulle enda være plass 

til cymbelstjernen oppe på taket. 

Restaureringen av over- og underskapet gikk stort sett ut på å rengjøre delene på en skånsom 

måte. Ved siste restaurering i 1965 var det blitt tatt ut åpninger i underskapet for å gjøre plass til 

kanaler og pumpebetjening av magasinbelgen. På to steder ble det nå limt inn nytt treverk for å 

tette disse åpningene, ellers ble det ikke gjort noen forsøk på å fjerne spor fra tidligere inngrep. 

Sammen med pedalklaviaturet har nok krakken blitt brukt før orgelet kom til Bønsnes. Den var 

imidlertid kuttet nederst for å tilpasses oppstillingen med lavere sokkel. Det var tydelige merker 

etter utsaging av en trekant nederst som er vanlig på slike krakker. Krakken ble forhøyet slik vi 

mener sittestillingen måtte ha vært opprinnelig. I kirken viste det seg at noe av det pålimte nye 

materialet måtte fjernes for å få krakken langt nok bakover. 

2.2 Vindladen 

Vindladen ble rengjort og tilstanden bedømt. Treverket hadde krummet seg og forårsaket at 

limfuger hadde gått opp. Skinnet var utslitt. Det var uoriginale filtringer på fundamentbrettet til 

Gedakt 8’. Det var en del korrosjon på metalldelene, spesielt på ventilstiftene. Ventilene hadde 

pålimt filt som selvfølgelig ikke var original. Det var innsatt tilleggsfjærer for å få ventilene til å 

tette helt. Det var pålimt et stykt uoriginalt papir på ventilsetene, som var blitt skadet av fjærer 

som hadde hoppet av ventilene. Lærmutrene var helt utslitt. Pulpetene var ikke originale. Det var 

kunststoffpakning i stedet for lær på spunsluka. Metallskruver var brukt for å erstatte ødelagte 

treskruver. Sleidenes påheng til registermekanikken var veldig slarkete. Det var sølt mye hvitlim 

på fasadepipestokken. 

Ventilkista ble åpnet og vindladen demontert så mye som nødvendig. Skinn, papir og treobjekter 

som var blitt limt med hvitlim, ble fjernet med litt varme og damp. Åpne limfuger ble reparert 


11

ved å lime dem på nytt. I noen tilfeller var det ikke mulig å reetablere de originale limfugene 

pga. at noe av treverket hadde bøyd seg ganske mye. Da ble tynne trekiler tatt i bruk. Kansellene 

ble limdrenket i håp om å gjøre dem lufttett igjen. 

Oversiden av vindladen (fundamentbrettet) ble høvla helt plan, og nytt lær ble pålimt. Skjærte ut 

og brente nye hull i skinnet ved hjelp av piperastingsjern. La på dammene ved bruk av de 

originale trenaglene i tillegg til noen nye der det var nødvendig. La på sleidene. Avretta 

pipestokkene. Fjernet det styggeste limsølet på fasadestokken. Spunsa ødelagte stokkboringer og 

boret dem opp igjen, svidde ny fas etter å ha prøvd med pipene. Limte pappringer på undersiden 

av stokkene for å hindre gjennomstikk og for å gjøre sleidene lettere å bevege. 

La på nytt skinn på ventilsetene i stedet for papir. Laget nye skinnpakninger til spunsluka i stedet 

for kunststoffpakning. Hvitlimet som var blitt brukt på 1960-tallet, måtte strippes forsiktig. Laget 

nye skinnpulpeter. Brukte alle originale pulpettråder. (I nedre halvdel var de originale.) 

Rekonstruerte pulpetene ut fra hva vi tror kan ha vært den originale konstruksjonen. Det ble 

brukt hamp og varmlim fra både over- og undersiden for å feste skinnpulpetene til trådene. 

Fjernet hvitlim, rettet opp og limte på nytt skinn på ventilene. Vi limte på dobbelt skinn, slik vi 

tror det kan ha vært opprinnelig. Reparerte fjærstyringslista. (På 1960-tallet var denne lista blitt 

kutta av pga. den uoriginale pulpetløsningen.) Limte inn ventilene. Vi er ikke helt sikre på at 

løsningen er original, men den er bedre enn en stift i bakkant, siden den sikrer at ventilen ikke 

løfter seg bak, noe som lett kan ha skjedd, siden mekanikken trekker nesten i midten av ventilen. 

Satte inn nye styrestifter for ventilene i framkant. Laget nye treskruver til ventilkassa. En av de 

originale treskruvene var ødelagt og ble reparert. Hengte pulpettrådene på ventilene. Satte 

sammen ventilkista. Limte på nye skinntetninger til vindkanalen. 

Vindladen ble utprøvd. Vi fant tre små gjennomstikk som ble reparert ved å lage små utlasshull 

til problematiske kanseller. Utlassene har en størrelse på omtrent 1 mm. og er tatt ut i skinnet 

som er pålimt for å tette fasadestokken. Under forintonasjonen på verkstedet kom det fram flere 

gjennomstikk. Det tykke papiret som lukker kansellene på undersiden ble fjernet i 

problemområdet, og spunsene ble åpnet. Det var tydelig at vinden gikk gjennom kansellveggene 

selv om de var limdrenket. De ble ytterligere drenket og lukket med nye spunsbiter. 

Vindladen sett fra siden før restaurering. Legg merke til mørke felt rundt boringene 

som viser lekkasjer og gjennomstikk 


12

Vindladen sett forfra før restaurering. Her sees hullene i sargen på vindladen hvor 

sleiden til den mye omtalte prospektstemmen står. 

Vindladen liggende opp ned før restaurering. Legg merke til ekstrafjærene på noen 

ventiler og de sterkt korroderte ventilstiftene i forkant av ventilene. Under 

mekanikkvippene øverst på bildet ligger den uoriginale gjennomføringslisten til 

mekanikktrådene. 

Inskripsjoner på kanalen 

under vindladen. 


13

Fjerning av gammelt 

skinn og nyere 

filtringer. 

Grunnet gjennomstikk 

i diskanten måtte flere 

spunser åpnes under 

vindladen bak 

ventilkassen. 

Kansellveggene ble 

limdrenket. 

Vindladen sett forfra. 

Forberedelse til liming 

av skinn på toppen av 

laden. 


14

2.3 Spillemekanikk med anhangspedal 

Innliming av ventiler. 

Nye stifter i forkant. 

Laging av pulpeter i 

tynt geiteskinn i 

vindkassebunnen. 

Montering av sleider 

og dammer. 

Legg merke til at 

mixturboringene går 

ned i vindladen uten 

sammenkoblinger. 

Mekanikken var i rimelig god stand. Restaureringsarbeidet gikk stort sett ut på å lime fast løst 

belegg på tastene, lime inn treverk i hull der det var stor slitasje og fjerne friksjon. 


15

Pedalklaviaturet ble renset og fikk nye foringer. Den opprinnelige mekanikken mellom 

manualtastene og pedalklaviaturet var ikke bevart, men har tydelig gått direkte i vifteform. 

Abstraktene henger i messingkramper som er slått inn på undersiden av manualtastene. 

For å kunne justere mekanikken, ble abstraktene delt i to. Den øverste delen ble utført av 

messingtråd med krok øverst og et øye nederst. Den nederste delen ble laget i tre, med en krok i 

nedre ende og en gjenget tråd i den øvre. Kroken ble hektet inn i en øyeskrue på toppen av 

pedaltasten og den gjengede tråden ble ført opp igjennom øyet på den øvre abstrakten og ble 

festet med en lærmutter. 

Liming av løst belegg på tangentene. 

Pedalklaviatur og -mekanikk. 


16

2.4 Registermekanikk med tremulant og cymbelstjerne 

Med unntak av mekanikken til tremulanten og cymbelstjerna var registermekanikken komplett. 

Principal 4’ registeret ble sannsynlig opprinnelig betjent med et registertrekk plassert i 

forlengelsen av sleiden i forkant på vindladen. Dette stemmer med et kvadratisk hull som er 

spunset igjen i overskapet. I ettertid, sannsynlig på 1960-tallet, ble det satt inn en ny registervelle 

til prospektstemmen, omtrent på den plassen som kanalen opp til cymbelstjerna var. 

Registertrekket til Principal 4’ ble plassert på tremulantens plass i registertavlen. 

I og med at vi skulle restaurere instrumentet uten at prospektstemmen skulle klinge, var det 

naturlig å fjerne den uoriginale vellen og rekonstruere kanalen opp til cymbelstjerna. 

Samtidig kom tremulanttrekket på sin opprinnelige plass. Vi fant to spor i bunnen på overskapet 

som passet perfekt som lager til registervellen som behøvdes. Mekanikken kan derfor godt ha 

blitt slik den opprinnelig var. 

Cymbelstjerna var også godt bevart. Det var nødvendig å skifte papiret som var limt på vifta og 

foringer som var utslitt. 

Rekonstruert kanal og 

registermekanikk til 

tremulanten. 

Den nye vertikale 

registervellen til høyre, bak 

registertrekkene, tilhører den 

rekonstruerte 

registermekanikken til 

tremulanten. 

Restaurerte 

registertrekk. Nr. 3 fra 

toppen har gammel 

inskripsjon: 

”tremulant”, men var 

før restaureringen i 

bruk som Principal 4’. 


17

Restaurerte 

registertavler. 

Cymbelstjerne før 

restaurering. 


18

2.5 Belgene med betjening 

Utskifting av papir. 

De to kilebelgene var i rimelig god stand, men skinnet måtte skiftes da det var morkent og 

reparert ved flere anledninger. 

Belgenes plassering i underskapet mener vi har blitt riktig. Belgoppleggene var ikke til stede, 

men under utprøving fant vi flere spikerhull og delvis avbrutte spiker der vi mente oppleggene 

måtte ha vært. Dimensjonering av oppleggene ble gjort etter eksisterende konstruksjoner i 

instrumentet. 

Belgbetjeningen var gått tapt, men rullene i underskapet eksisterte. Belgbetjeningen har tydelig 

vært flyttet og har stått på begge sider. Rullenes siste plassering passet med vårt ønske om å ha 

betjeningen på bass-siden. Våre eneste holdepunkter var avstanden mellom belgspakene og 

plassering, og dimensjonering på lagerbukken til disse. Hofforgelet på Folkemuseet på Bygdøy 

(Jonas Rosendal 1723) ble brukt som forbilde for utformingen. 

Belgene før 

restaurering. Legg 

merke til kanalen på 

toppen av høyre belg. 


19

Bunnplaten er 

demontert. 

Bakerst vises 

tilbakeslagsventilen, til 

høyre er hullet til 

kanalen. 

Belg under restaurering. 

Skinnhengslene og 

vikkene er på plass. 

Skinnet på hengselsiden 

skal limes. 

Belg under restaurering. 

Skinnhengslene og 

vikkene er på plass. 

Hjørneskinnene skal 

limes. 


20

Belgbetjeningen til Hoff-orgelet på 

Folkemuseet på Bygdøy. 

De ferdigrestaurerte 

belgene er tilbake i 

sokkelen. 

Øverst til venstre i 

sokkelen synes det ene 

belgopplegget. Nederst 

til høyre synes de to 

andre oppleggene. Den 

nederste belgen ligger 

direkte på gulvet på 

den ene enden. Legg 

merke til rullene øverst 

i skapet på begge sider. 

Belgbetjeningen til Bønsnes-orgelet 

bygd etter forbilde fra Hoff-orgelet. 

Lagerbukken ble laget etter merker i 

kassen. 


21

2.6 Kanaler, vifte og tremulant 

Kanalene fra kilebelgene og bakover til samlekanalen eksisterte og gav et godt bilde av hvordan 

samlekanalen måtte ha vært. 

Det var en klar forutsetning at viften skulle gjenbrukes. Det ble derfor laget en kanal som går 

mellom vifta på diskantsiden til innsugsventilen på undersiden av den øverste belgen. I 

underkant av denne kanalen ble det laget en innsugsventil som gjør at ikke all luft må dras 

gjennom vifta ved manuell betjening. Kanalen er rektangulær og er plassert mellom 

galleribrystningen og underskapet. 

Tremulanten var ikke bevart. Registertrekket og andre kilder forteller at instrumentet har vært 

utstyrt med tremulant. Det var naturlig å bruke tremulanten i Hofforgelet som forbilde. Den er en 

utlasstremulant som slipper ut luft støtvis og som er styrt av en lang pisk som kommer i 

bevegelse. Vi valgte å plassere tremulanten på den vertikale kanalen mellom belgene og 

vindladen. Under konstruksjon av registermekanikken til tremulanten, fant vi to spor i bunnen i 

overskapet som passet perfekt som lagerbukker til registervellen som behøvdes. 

Belgene og vindladen 

er på plass. 

Den vertikale 

samlekanalen fra 

belgene er 

rekonstruert slik vi 

mener den må ha vært. 

Nærmest ligger 

kanalen som forsyner 

den øverste belgen 

med vind fra viften via 

innsugsventilen. Den 

er montert under den 

øverste belgen til 

høyre for kanalen. 


22

2.7 Pipeverket 

2.7.1 Labialpipene av metall, analyse 

Det ferdigrestaurerte 

skaporgelet uten dører 

og fyllinger. 

Legg merke til innfelt 

nytt treverk nederst i 

underskapet og på 

krakken. 

Alle metallpipene som ble satt inn i orgelet under siste restaurering, skulle erstattes av nye piper. 

Disse skulle mensureres etter grundig analyse av hull i pipebrett og pipestokk. 

Hullene i pipestokken, sleiden og vindladen ser ut til å være boret og svidd med konisk dor mens 

delene lå sammen. Det kan tyde på at det er svidd med tre forskjellige dorer. Med unntak av 8’registeret 

er store oktav svidd med den spisseste doren, lille oktav med mindre konus og fra 

enstrøken og oppover nesten sylindrisk. Bassoktaven i 8’ har større hull. 


23

Alle hull i pipestokker og pipebrett ble målt opp. Pipeføttene har gått ned i pipestokken uten 

noen form for forsenking. Dette gav godt utgangspunkt for å fastsette diameteren på pipene. De 

fem mindre blypipene som er bevart, har alle samme fotlengde og ble brukt som utgangspunkt 

for å bestemme pipekroppen. Et møysommelig arbeid med å konstruere pipeføtter av målene vi 

hadde, gav oss ved hjelp av tegneprogrammet utvendig diameter på pipene. Alle mål ble satt inn 

i et mensurprogram og viste en noe ujevn, men svært stigende mensurkurve. Resultatene er i 

samme progresjon som de bevarte trepipene er bygd i og må derfor sies å være troverdig. 


24

Bildet viser de fem opprinnelige blypipene som ble brukt som forbilder. Pipene ble lagt 

sammen, og metallanalysen ga følgende resultat: Bly 83%, tinn 8,81%, paladium 0,26%, 

vismut 5,65% og kopper 0,5%. 

Pipene, som bærer preg av mange endringer, ble besluttet ikke gjenbrukt, men er lagret. 

Ny piper ble laget i samme legering og byggemåte som forbildene. Mensurkurvene ble laget etter 

måleresultatene fra vindladen, men linjene ble rettet ut på en slik måte at ingen pipe ble større 

enn målte verdier. Vedlagt finnes alle verdier som pipemaker trengte, samt diagram med 

mensurkurver for de nye pipene. 

2.7.2 Labialpipene av tre 

Trepipene før 

restaurering. 

Oktav 2’ 

nærmest, 

deretter Fløyte 

4’ og fremst 

Gedakt 8’ med 

de største 

pipene 

konduktert opp 

i taket. 


25

2.7.2.1 Gedakt 8' 

Dette registeret besto av originale trepiper fra store C til c 2 . Pipene var i god stand og ble blåst 

rene med trykkluft. Det var i liten grad nødvendig å lime åpne fuger. Alle stemmetoppene fikk 

ny skinnpakning etter samme utførelse som den opprinnelige. Fra c# 2 til f 3 var det ved siste 

restaurering satt inn dekte piper i metall som opplagt ikke var tilpasset resten. I og med at Fløyte 

4’ i sin helhet består av trepiper, har gedaktdiskanten også bestått av trepiper. Nye trepiper ble 

laget etter forbilde av de originale pipene og med samme mensurprogresjon.Vedlagt er tabell for 

de nye pipene. Under viser tabellen mensurene samt bemerkninger notert under intonasjonen. 

Gedakt 8’ 

Tone Utv.fot ø / Brett-‐ Labie-‐ Inv.dybde Oppsnitt bemerkninger 

hull i stokk hull bredde 

C 15 20,5 57,5 71 19,5 C –G er utkonduktert og ligger under tak 

Cs 14 20,5 52 62 18,5 

D 12,5 20,5 49,8 60,9 17,5 

Ds 12,5 20,5 46 59 18 

E 13,5 20,5 46 57 18 

F 13,5 19,5 43 53 20 Svært dårlig tone. Øvre del av kjerne ny 

Fs 13,5 20 42,5 52,5 17,5 Åpnet forslag, renset spalt. 

G 13 19,5 38,4 49,6 17,5 Usikkert oppsnitt 

Gs 12,5 20 35,6 47,9 19,5 Svak tone. Tok ut metalldrosling I fot. 

A 12,5 19,2 35 44,7 18 

B 12,5 18,5 34,8 45,6 17,5 

H 11,5 18,5 31,4 41,1 18 

c 11,8 18 31,5 41 16,2 

cs 11,5 17,5 30,3 40,2 14,5 Lavt oppsnitt 

d 11,5 17,5 28,3 38,5 15,5 

ds 11 17,5 27 36,5 12,5 Svært lavt oppsnitt 

e 11 17,1 26 36 15,5 

f 10,5 17,2 26,1 35,8 14,5 

fs 11,5 16 24 33 13 

g 11,5 16,5 23,4 34,2 13,5 

gs 11,5 16,5 24,7 32,4 12,5 

a 11 15,2 24,6 32,4 12,5 

b 11 15,8 24,6 32,5 11,5 

h 11 15,6 24,3 32 12,5 

c’ 10,5 14,2 25,2 30,5 10,5 

cs’ 10,5 14,5 24,9 31 10 

d’ 10 14,5 22,4 30,6 10 

ds’ 10 14,2 20,4 28,8 11 

e’ 10 14 19,3 26,2 10 Åpnet forslag, renset spalt. 

f’ 9,7 14,5 18 24,6 10 

fs’ 10 12,8 18 25 7,7 

g’ 10 12,8 15,9 24,2 8 

gs’ 9,5 12,6 17 24,3 9 

a’ 9 13 16,8 24,2 8,5 

b’ 8,5 13 16,1 23,6 6,5 

h’ 8,5 13,3 15,5 22 7,7 

c’’ 7,5 12 15,3 22,7 8 

cs’’ 7,5 12 15,4 21,8 7,3 Ny pipe. Stipulert stokk-‐ og bretthull 

d’’ 7,5 12 15,5 21,2 7 

ds’’ 7,5 12 14,6 20,9 7 

e’’ 7,5 12 14,6 20,6 6,8 


26

f’’ 7,5 12 14 20,3 6,5 

fs’’ 7,5 12 14 19,8 6,5 

g’’ 7,5 12 13,7 20,1 6,4 

gs’’ 7,5 12 13,9 18,4 5,5 

a’’ 7,5 12 13,2 18,4 5,7 

b’’ 7,5 12 13,1 18,2 5,5 

h’’ 7,5 12 12,5 18,3 5,5 

c’’’ 7,5 12 12,7 17,7 4,2 

cs’’’ 7,5 12 13,2 17,7 5,6 

d’’’ 7,5 12 12,2 17,3 4,8 

ds’’’ 7,5 12 12,2 17,1 4,2 

e’’’ 7,5 11,5 11,8 16,6 4 

f’’’ 7,5 11,5 11,9 16,6 3,5 

2.7.2.2 Fløyte 4’ 

Hele registeret er laget i tre og er dekt. Med unntak av fem mindre piper var alle tilstede. Pipene 

var i god stand og ble blåst rene med trykkluft. Det var i liten grad nødvendig å lime åpne fuger. 

Alle stemmetoppene fikk ny skinnpakning etter samme utførelse som den opprinnelige. Nye 

trepiper ble laget etter forbilde av de originale pipene. Vedlagt er tabell for de nye pipene. Under 

viser tabellen mensurene samt bemerkninger notert under intonasjon. 

Fløyte 4’ 

Tone Utv.fot ø / Brett-‐ Labie-‐ Inv.dybde oppsnitt bemerkninger 


C 12,5 15,5 28,8 37,3 16,2 Bretthull usikkert. 

Cs 11,5 15 25 36,5 14,5 For lang. Skrudd inn kloss i stemmetopp. 

D 11,3 14,5 25 35,5 14 

Ds 11 13,8 23,4 33,8 14,5 For lang. Skrudd inn kloss i stemmetopp. 

E 10,8 14 22,9 33 15 

F 9,6 13,6 21,5 31,6 11,5 

Fs 9,8 13,5 21,3 28,4 12,2 

G 10,5 13,2 20,1 28,8 13 

Gs 10,5 13 19,3 27,3 10,5 

A 10 13,5 18,3 25 12 

B 10 13,3 16,5 23,5 11 

H 10 12,8 17 23,8 10,8 

c 9,5 13 16,5 22 11,5 Åpnet forslag, renset spalt. 

cs 9,5 12,6 15,7 21,8 10,5 Åpnet forslag, renset spalt. 

d 9,5 13 15,4 22 11 

ds 9,5 12,2 15,1 21,3 10,5 

e 9,5 12,5 14,7 21 10,5 

f 9 12 13,8 20,7 9,5 Åpnet forslag, renset spalt. 

fs 8,5 11,8 13,6 21 9 For lang. Limt inn kloss i stemmetopp. 

g 8,5 12 14,7 20,2 10 Åpnet forslag, renset spalt. 

gs 8,5 11,8 14,5 18,7 10 

a 8,5 12,6 14,3 18,5 8 

b 8,5 12 14,3 18,5 10 

h 8,5 12 13 17 6,5 

c’ 7 11,5 13,9 18,5 7 

cs’ 6,5 12,8 13,5 18,1 6 

d’ 6,5 11,2 13,3 18,6 6,5 

ds’ 6,5 12,5 12,7 17,5 7 


27

e’ 6,5 11,5 12,8 17,5 6,5 

f’ 6,5 13 11,9 15,8 5,5 

fs’ 6,5 11 12 17,5 6 

g’ 6,5 10,5 12 17,7 6,5 

gs’ 6,5 10,5 11,7 16,8 5 Hadde innlimt oppsnitt. Mulig originalt 

a’ 6,5 11,8 11,7 17 6 Dårlig tone. Fikk innlimt lavere oppsnitt. 

b’ 6,5 11,5 11 16 5 Stipulert. Bretthullet var utvidet. 

h’ 6,5 11 11 16 4 

c’’ 6,5 11,2 11 16 5 Dårlig tone. Fikk innlimt lavere oppsnitt. 

cs’’ 6,5 11 10,9 15,9 4,5 

d’’ 6,5 11,6 11 16 4,5 

ds’’ 6,5 11,6 10,6 15 4,5 

e’’ 6 12,5 9,7 14,4 4 

f’’ 6 11,8 9,5 14,2 3,8 

fs’’ 6 11,6 9,4 14 3,5 

g’’ 6 11,5 9,2 14,5 4 

gs’’ 6 11 9,3 13,8 3,5 Åpnet forslag, renset spalt. 

a’’ 6 11,5 8,8 13,9 3 

b’’ 6 10,8 7,8 12,2 3 Ny pipe 

h’’ 6 10,8 7,6 13 2,8 Åpnet forslag, renset spalt. 

c’’’ 6 10,2 7,7 11,9 2,8 Ny pipe 

cs’’’ 6 10 7,3 13 2,5 

d’’’ 6 11,5 7,5 10,9 2,5 

ds’’’ 6 10,5 7,2 10,7 2,5 Ny pipe 

e’’’ 6 10,5 7 10,4 2,5 Ny pipe 

f’’’ 6 10,2 7 10,2 2,5 Ny pipe 

2.7.2.3 Oktav 2’ 

Bassoktaven i dette registeret består av åpne trepiper som har samme utførelse som gedaktene. 

Pipene var dessverre kappet og utstyrt med stemmeblikk. Vi valgte å forlenge pipene for å kunne 

stemme dem på riktig lengde. Ellers var pipene i god stand og ble blåst rene med trykkluft. 

Tabellen under viser mensurene. 

Oktav 2’ 

Tone Utv.fot ø / Brett-‐ Labie-‐ Inv.dybde oppsnitt bemerkninger 


C 10 18,5 23 33,7 11 Alle pipene var kappet og utstyrt med 

Cs 10 17,6 21,3 31,7 11 stemmeblikk på toppen. 

D 9,5 16 19,4 30,2 11 Pipene ble nå forlenget og kappet på 

Ds 9,5 16 18,7 27,7 10 riktig lengde. 

E 9,5 14,5 18,5 27 9,5 

F 9,5 14,5 18,4 27,8 10 

Fs 9,5 14 17,5 26,3 8 

G 9 15 15,5 24 8,5 

Gs 9 14,5 14,3 23,3 8,2 

A 9 14,5 14,8 23 8,7 

B 9 14 13,5 23,1 8 

H 9,5 14,5 13,5 21 7 


28

2.7.3 Tungestemmen, analyse 

På baksiden av notebrettet er tungestemmen kalt Nazard. Bare blokkene og trehodene var gamle. 

Ved siste restaurering ble det satt inn munnstykker og oppsatser som klart ikke var etter gamle 

forbilder. For å få plass til oppsatser og munnstykker ble det dessverre boret større hull i 

trehodene. Heldigvis fantes i stor grad de opprinnelige svidde hullene slik at 

munnstykkediameter kunne fastsettes. I flere hoder var det klare spor etter et svidd konisk hull i 

toppen for en opprinnelig metalloppsats. 

Det ble laget en analyse av blokken for å se hvor store diametre oppsatsene kunne ha hatt. Flere 

oppsatstyper ble vurdert. Ved et besøk på Folkemuseet på Bygdøy sist vinter, ble Hofforgelets 

krumhorn målt opp. Vi har ingen sikre indikasjoner på at det har vært et krumhorn i Bønsnes, 

men krumhornet i Hoff-orgelet passet godt inn og ville gi den kraften i bassen som 

Bønsnesorgelet ville trenge. Vi valgte derfor å bruke Hofforgelets krumhorn som forbilde. 

2.7.3.1 Laging av oppsatser 

Tabellen under viser alle mål for oppsatsene, som ble laget av samme legering som de nye 

labialpipene. 

Krumhorn 8’ , redigert etter intonasjon i kirken 

Tone Svidd hull i 

trehode = 

utv Ø for 

munnstykke 

og oppsats 

Største 

mulige 

oppsats 

utvendig Ø 

(blokkdeling) 

Innvendig 

øvre 

oppsats Ø, 

etter 

Hofforgelet 

Spor etter et svidd, konisk hull. 

Oppsats 

konus-‐ 

lengde, 

inkl. innst. 

I hode. 

Oppsats 

sylinder-‐ 

lengde, 

etter Hoff, 

men kappet 

Platetykkelse 

C 11,5 43 25,8 103 472 0,7 

Cs 11,5 43 25,6 103 438 0,7 

D 11,5 43 25,4 103 409 0,7 

Ds 11,5 43 25,2 103 404 0,7 

E 11 43 25 103 375 0,7 

F 11 43 24,8 102 358 0,7 

Fs 11 40 24,6 102 345 0,7 

G 11 40 24,4 102 318 0,7 

Gs 11 40 24,2 102 312 0,7 

A 10,5 40 24,1 101 298 0,7 

B 10,5 40 23,9 101 281 0,7 


29

H 10,5 40 23,7 101 266 0,7 

c 10 40 23,5 101 252 0,7 

cs 10 40 23,2 100 236 0,7 

d 10 40 22,9 100 219 0,7 

ds 9,5 40 22,6 100 204 0,7 

e 9,3 38 22,3 100 190 0,7 

f 9,3 38 22 100 185 0,7 

fs 9,2 38 21,7 100 173 0,7 

g 9,2 38 21,4 99 159 0,7 

gs 9 38 21,1 99 150 0,7 

a 8,7 38 20,8 99 140 0,7 

b 8,7 34 20,5 99 130 0,7 

h 8,7 34 20,3 98 123 0,7 

c’ 8,5 32 20 98 100 0,7 

cs’ 8,2 32 19,8 97 93 0,7 

d’ 8 32 19,6 96 83 0,7 

ds’ 8 32 19,3 96 76 0,7 

e’ 8 32 19,1 95 75 0,7 

f’ 7,7 32 18,9 94 68 0,7 

fs’ 7,3 32 18,7 93 63 0,7 

g’ 7 28 18,5 93 53 0,7 

gs’ 7 28 18,3 92 49 0,7 

a’ 6,6 28 18,1 91 42 0,7 

b’ 6,6 28 17,9 90 33 0,7 

h’ 6,6 28 17,7 89 28 0,7 

c’’ 6,6 26 17,5 88 20 0,6 

cs’’ 6,5 26 17,3 87 18 0,6 

d’’ 6,2 26 17,1 86 12 0,6 

ds’’ 6,2 24 16,8 85 8 0,6 

e’’ 6 24 16,6 83 5 0,6 

f’’ 6 22 16,4 80 0,6 

fs’’ 6 22 16,2 77 0,6 

g’’ 5,7 22 16 73 0,6 

gs’’ 5,7 22 15,8 64 0,6 

a’’ 5,7 22 15,6 78 0,6 

b’’ 5,5 20 15,4 75 0,6 

h’’ 5,5 20 15,2 73 0,6 

c’’’ 5,5 20 15 70 0,6 

cs’’’ 5,3 20 14,7 68 0,6 

d’’’ 5,3 20 14,5 66 0,6 

ds’’’ 5,3 20 14,3 65 0,6 

e’’’ 5,3 20 14 61 0,6 

f’’’ 5,3 20 13,8 61 0,6 


30

2.7.3.2 Laging av munnstykker 

Spunsing av nyere 

kileutsparing. 

Spunsing av nyere 

oppsatsboringer. 

Munnstykkene ble laget i messing med blyende etter forbilde fra Hofforgelet, men med utvendig 

diameter etter hull i hodene. Vedlagt er tabell med alle mål for laging av munnstykker. 

Laging av munnstykker 

i messing. 


31

2.7.4 Intonasjon og stemming 

2.7.4.1 Fastsetting av vindtrykk 

Ferdigrestaurert pipeverk. 

Ferdig munnstykke 

montert i trehodet. 

Tunge laget i messing 

og filt til riktig 

tykkelse. 

Stemmekrykke laget i 

messing. Kile laget i 

bjørk. 

Under utprøving av Gedakt 8’ og Fløyte 4’ på verkstedet kom vi frem til at et vindtrykk på i 

underkant av 60 mm. vannsøyle ville være det riktige. Et lavere trykk gav særlig de 


32

utkondukterte basspipene i gedakten en dårlig tone. Høyere trykk fikk enkelte piper med lavere 

oppsnitt til å kvintere. Under intonasjonen i kirken ble belgene justert inn på 57 mm. 

2.7.4.2 Intonasjon 

Intonasjonen av de gamle trepipene har i sin helhet gått ut på å sørge for at spalter og pipeføtter 

ikke har senere tilførte begrensninger. Pipene står svært trangt og har i stor grad redusert 

klangutstråling. Spaltene var store nok og bare unntaksvis ble forslagene løsnet. Dette er 

dokumentert i tabellene ovenfor. 

Intonasjon av de nye pipene har stort sett gått ut på å tilpasse klangen til de gamle pipene. Særlig 

gjelder dette metallpipene i Oktav 2’. For å gjøre overgangen mellom de gamle trepipene og de 

nye metallpipene så liten som mulig, måtte oppsnittet på de nye pipene økes utover det som var 

tenkt. 

Med en så bratt mensurkurve som pipene har, var det ingen overraskelse at diskanten ville virke 

sterk. Pipeføttene er fullt åpne, så enhver demping måtte foregå med spalten. Å spille på fullt 

verk med dørene åpne er nok i overkant av hva man finner behagelig. I Bønsnes spilles det 

naturlig nok med dørene lukket, men så lenge orgelet sto inn mot vegg var det vel naturlig å åpne 

dørene. Nede fra kirken oppleves ikke instrumentet som påtrengende. 

Intonasjonen av krumhornet var utfordrende, men svært interessant. Det ble umulig å beholde 

lengden på oppsatsene i diskanten slik som de er i Hofforgelet. Dette kan selvsagt ha flere 

årsaker. Ønsket om å beholde styrke oppover, kombinert med intonatørens fasinasjon av 

begerlengder og kritisk punkt er vel hovedårsaken. Ellers gikk arbeidet ut på å åpne spaltene i 

munnstykkene, smalne av tungene, gjøre tungene tynnere og som sagt tilpasse begrene. Tabellen 

ovenfor for oppsatsene og vedlagte tabell for munnstykkene er justert etter intonasjon i kirken. 

2.7.4.3 Stemming 

Det var enighet om at orgelet skulle ha en historisk temperering. Det eneste som kunne ha gitt 

oss noen retningslinjer om tempereringen, var bassoktaven i oktav 2’, men i og med at disse 

pipene var kappet, var denne muligheten tapt. Dekte piper gir i liten grad holdepunkt. 

Werckmeister III ble valgt da denne tempereringen ikke er mer ekstrem enn at samspill med 

andre instrumenter går bra, samtidig som den har rimelig rene treklanger i seg som kjennetegner 

epoken pipeverket i Bønsnesorgelet har sine mensurforløp fra. 

Stemmehøyden er 432 Hz ved 18° C. 

Å stemme instrumentet er en utfordring og må gjøres med største forsiktighet. I og med at 

metallpipene er tilpasset stokkhullene vil de ved hard banking med stemmehorn kunne feste seg i 

stokken. Gedakt 8’ stemmes/tempereres alene. Videre blir 4’ stemt etter 8’. Kansellene er så små 

at dersom en spiller på 4’ alene vil den være høyere enn 8’. Oktav 2’ , Sedecima 1’, Mixtur og 

Krumhorn 8’ stemmes alle etter Gedakt 8’ og Fløyte 4’. 


33

3. Innplassering på galleriet 

Overskapet hadde siden 1893 vært 

oppmontert på et rammeverk som i sin tur 

hvilte på bjelkelaget på galleriet. Galleriets 

undergulv var imidlertid ikke sterkt nok til å 

bære det rekonstruerte orgelet, og det var 

ikke plass nok i høyden til å rekonstruere 

gulvet. Det måtte derfor lages en plattform, 

som hengtes opp på galleriets framre og bakre 

tverrbjelker ved hjelp av flatjern. 

Orgelfasaden er ikke lenger fastgjort i 

selve orgelskapet, men hviler nå løst oppå 

galleribrystningen og støttes i overkant 

mot takkonstruksjonen. Orgel og fasade 

kan altså tas ned uavhengig av hverandre. 


34

4. Vedlegg 

4.1 Mensurdiagram for nye metallpiper 

4.1.1 Oktav 2’ og Sedecima 1’, utvendig diameter 


35

4.1.2 Mixtur, utvendig diameter. 


36

4.2 Mensurer nye metallpiper 

4.2.1 Gedackt 8' og Fløyte 4' 

G 

E 

D 

A 

K 

T 

8’ 

Fløyte 

4’ 

Kjernemål Materialmål 

Tone Høyde Bredde 

g’ 

Dybde 

side 

Front 

bord 

Tykk Lengde Oppsnitt 

Max utv. 

fot 

16,7 24,2 26,1 4,7 225 7,5 15 9 

cs’’ 23,5 15,5 22 24,5 4,5 172 7,5 15 7,5 

d’’ 23 15,5 21,5 24,5 4,5 164 7 15 ‘‘ 

ds‘‘ 

22,5 15 21 24 4,5 156 7 

14,5 ‘‘ 

e‘‘ 22 15 21 24 4,5 149 6,5 14,5 ‘‘ 

f‘‘ 21,5 14,5 20,5 23,5 4,5 142 6,5 14,5 ‘‘ 

fs’’ 21 14,5 20 22,5 4 135 6 14 ‘‘ 

g’’ 21 14 20 22 4 129 6 14 ‘‘ 

gs’’ 20,5 14 19 22 4 123 5,5 14 ‘‘ 

a’’ 20,5 13,5 19 21,5 4 117 5,5 13,5 ‘‘ 

b’’ 20 13,5 18,5 21,5 4 112 5 13,5 ‘‘ 

h’’ 20 13 18,5 21 4 107 5 13,5 ‘‘ 

c’’’ 19,5 13 18 20 3,5 101 4,5 13 ‘‘ 

cs’’’ 19,5 13 18 20 3,5 97 4,5 13 ‘‘ 

d’’’ 19 12,5 17,5 19,5 3,5 92 4 13 ‘‘ 

ds‘‘‘ 

19 12,5 17,5 19,5 3,5 88 4 

12,5 ‘‘ 

e‘‘‘ 18,5 12 17 19 3,5 84 3,5 12,5 ‘‘ 

f‘‘‘ 18,5 12 17 19 3,5 80 3,5 12,5 ‘‘ 

b’’ 16,5 8 13 13 2,5 58 2,5 11,5 6 

c’’’ 16,5 7,5 12,5 12,5 2,5 52 2,4 ‘‘ ‘‘ 

ds’’’ 16,5 7,5 11,5 12,5 2,5 49 2,3 ‘‘ ‘‘ 

e’’’ 16,5 7 11,5 12 2,5 48 2,2 ‘‘ ‘‘ 

f’’’ 16,5 7 11 12 2,5 47 2,1 ‘‘ ‘‘ 

Stokk 

boring 


37

4.2.2 Oktav 2’ utvendig kropp = utvendig kropp justert – 0,8 mm 

utv. fotspiss = stokkboring + 0,3mm 

fotlengde = 108 mm 

tonehøyde: a’ = 430 Hz 

Tone Målt Beregnet Nye piper 

Stokk Raster Utv. Utv. kropp Utv. Utv. Plate 

boring boring kropp justert kropp fotspiss tykkelse 

c 6,8 18,5 23,4 22,1 21,3 7,1 0,65 

cs 6,8 17,8 22,4 

d 6,8 17 21,3 

ds 6,8 17 21,3 

e 6,8 17 21,3 20 19,2 7,1 

f 7,2 16,5 20,4 

fs 7,2 15,8 19,4 

g 7,2 15,3 19 

gs 7,2 15 18,3 17,8 17 7,5 

a 7,2 14 16,7 

b 7,2 13,5 16 

h 6,8 13,2 16,6 

c’ 6,8 15,8 19,6 16,3 15,5 7,1 0,6 

cs’ 6,5 15 18,6 

d’ 6,5 14,5 17,6 

ds’ 6,5 14 17,1 

e’ 6,5 13,5 16,4 15,7 14,9 6,8 

f’ 6,5 14 17,1 

fs’ 6,5 13,5 16,4 

g’ 6,5 12,8 15,4 

gs’ 6,5 12,5 15 14,4 13,6 6,8 

a’ 6,5 11,8 14 

b’ 6,5 11 12,9 

h’ 6,5 11,5 13,6 

c’’ 6 11,5 13,8 13,2 12,4 6,3 0,5 

cs’’ 6 10,8 12,8 

d’’ 6 12 14,5 

ds’’ 6 10,3 12,1 

e’’ 6 10,5 12,4 12,1 11,3 6,3 

f’’ 6 10,5 12,4 

fs’’ 6 9,8 11,4 

g’’ 6 10,2 12,1 

gs’’ 6 9,2 10,5 10,9 10,1 6,3 

a’’ 6 9 10,3 

b’’ 6 9,2 10,5 

h’’ 6 8,5 9,8 

c’’’ 5,5 8,2 9,3 9,5 8,7 5,8 0,4 

cs’’’ 5,5 9 10,5 

d’’’ 5,5 8,5 9,8 

ds’’’ 5,5 7,5 8,3 

e’’’ 5,5 7 7,6 

f’’’ 5,5 7,5 8,3 8,2 7,4 5,8 


38

4.2.3 Sedecima 1’ utvendig kropp = utvendig kropp justert – 0,8 mm 







C 10 23,5 29,2 28 27,2 10,3 0,65 

Cs 10 22 27 

D 10 22 27 

Ds 10 21 25,6 

E 10 20,5 22,7 24 23,2 10,3 

F 9,5 19,5 23,7 

Fs 9,5 19 23 

G 9,5 19 23 

Gs 9,5 18,5 22,3 21,7 20,9 9,8 

A 9 18,5 22,5 

B 9 17,5 21,1 

H 9 (10) 17 20,4 

c 8,5 16,5 19,9 19 18,2 8,8 0,6 

cs 8,2 15 17,9 

d 8,2 15 17,9 

ds 8,2 14,8 17,6 

e 8,2 14,8 17,6 16,4 15,6 8,5 

f 8,2 13,8 16,2 

fs 8,2 13 15 

g 8,2 13 15 

gs 8,2 12,8 14,7 14,4 13,6 8,5 

a 8,2 12,5 14,3 

b 8,2 12 13,6 

h 8,2 11,8 13,6 

c’ 7,2 11,8 13,7 12,7 11,9 7,5 0,5 

cs’ 6,7 11,6 13,7 

d’ 6,7 10,8 12,5 

ds’ 6,7 12,2 14,5 

e’ 6,7 11,8 14 11,1 10,3 7 

f’ 6,7 9,8 11 

fs’ 6,7 9 10 

g’ 6,7 9 10 

gs’ 6,5 9 10 9,7 8,9 6,8 

a’ 6 9 10,3 

b’ 6 8,5 10 

h’ 6 8,5 10 

c’’ 6 8 8,8 8,7 7,9 6,3 0,4 

cs’’ 6 8 8,8 

d’’ 5,5 7,6 8,5 

ds’’ 5,5 7,6 8,5 

e’’ 5,5 7,5 8,4 8,4 7,6 5,8 

f’’ 5,5 7,5 8,4 

fs’’ 5,5 (6) 7,5 8,4 

g’’ 5,5 (6,5) 7,5 8,4 

gs’’ 5,5 (6,5) 7 7,6 7,8 7 5,8 0,35 


39

a’’ 5,5 7 7,6 

b’’ 5,5 7 7,6 

h’’ 5,5 7 7,6 

c’’’ 5,5 6,5 7 7 6,2 5,8 

cs’’’ 5,5 6,5 7 

d’’’ 5,5 6,5 7 

ds’’’ 5,5 6,5 7 

e’’’ 5,5 6,5 7 

f’’’ 5,5 6,5 7 6,6 5,8 5,8 


40

4.2.4 Mixtur 2’ utvendig kropp = utvendig kropp justert – 0,8 mm 







c’’ 4,6 11 13,7 12,7 11,9 5 0,5 

cs’’ 4,6 10,2 12,5 

d’’ 4,6 10 12,3 

ds’’ 4,6 9,6 11,7 

e’’ 4,6 9,6 11,7 11,6 10,8 5 

f’’ 4,6 9,6 11,7 

fs’’ 4,8 9,6 11,6 

g’’ 4,6 9,2 11,1 

gs’’ 4,4 9 11 10,6 9,8 4,7 

a’’ 4,4 8,5 10,2 

b’’ 4,4 9 11 

h’’ 4,4 8,5 10,2 

c’’’ 4,4 8,3 10 9,7 8,9 4,7 0,4 

cs’’’ 4,4 8,1 9,7 

d’’’ 4,4 8,1 9,7 

ds’’’ 4,4 7,8 9,2 

e’’’ 4,4 7,8 9,2 

f’’’ 4,4 7,8 9,2 8,8 8 4,7 

4.2.5 Mixtur 1 1/3' utvendig kropp = utvendig kropp justert – 0,8 mm 







c’ 4,9 11,8 14,7 13,7 12,9 5,2 0,5 

cs’ 4,8 11,3 14,4 

d’ 4,6 10,8 13,4 

ds’ 4,8 10,3 12,6 

e’ 4,6 10,1 12,4 12,1 11,3 5 

f’ 4,6 10 12,3 

fs’ 4,6 9,5 11,6 

g’ 4,6 9,5 11,6 

gs’ 4,7 9,8 12 11,1 10,3 5 

a’ 4,8 9,2 11 

b’ 4,5 9 10,9 

h’ 4,8 9 10,8 

c’’ 4,6 8,8 10,6 10,2 9,4 5 0,4 

cs’’ 4,6 9 10,8 

d’’ 4,6 8,8 10,6 

ds’’ 4,6 8,5 10,1 

e’’ 4,6 8 9,4 9,1 8,3 4,8 

f’’ 4,4 8 9,6 


41

fs’’ 4,9 7,5 8,6 

g’’ 4,5 7,5 8,8 

gs’’ 4,5 7 8,1 8,1 7,3 4,8 0,35 

a’’ 4,5 7 8,1 

b’’ 4,4 7 8 

h’’ 4,5 6,8 6,8 

c’’’ 4,5 6,5 7,3 7,2 6,4 4,8 

cs’’’ 4,6 6,5 7,3 

d’’’ 4,6 6,2 6,8 

ds’’’ 4,6 6,2 6,8 

e’’’ 4,6 6 6,6 

f’’’ 4,4 6 7 6,5 5,7 4,8 

4.2.6 Mixtur 1' utvendig kropp = utvendig kropp justert – 0,8 mm 







C 7 21,2 20,4 7,3 0,65 

Cs 7 17 21,2 

D 6,5 16 19,8 

Ds 6,6 

E 6,6 18,5 17,7 6,9 

F 7 

Fs 6,5 

G 6,3 

Gs 6,4 16,5 15,7 6,7 

A 6,4 

B 6,5 13 15,5 

H 6,2 12,5 15,1 

c 5 12 15 14,5 13,7 6,2 0,6 

cs 5 11,8 14,7 

d 5 12 15 

ds 5 11,3 14 

e 5,2 10,8 13,2 12,6 11,8 5,5 

f 5,2 10,5 13 

fs 5 9,8 11,8 

g 4,8 9,5 11,5 

gs 4,6 9,8 12 11,4 10,6 5 

a 4,8 9,5 11,5 

b 4,6 9,2 11,1 

h 4,6 8,8 10,6 

c’ 4,4 9,6 11,8 10,1 9,3 5 0,5 

cs’ 4,4 9 11 

d’ 4,6 9 11 

ds’ 4,6 8,1 9,5 

e’ 4,6 8 9,4 9,1 8,3 5 

f’ 4,6 8,5 10,1 

fs’ 4,6 7,8 9,1 

g’ 4,6 7,4 8,6 


42

gs’ 4,6 7,4 8,6 8,2 7,4 5 

a’ 4,6 7,4 8,6 

b’ 4,4 6,5 7,1 

h’ 4,6 7,2 8,3 

c’’ 4,6 8,3 9,9 8,2 7,4 5 0,4 

cs’’ 4,6 8 9,4 

d’’ 4,6 8 9,4 

ds’’ 4,6 7,6 8,9 

e’’ 4,6 7,9 9,2 7,5 6,7 5 

f’’ 4,6 7,1 8,2 

fs’’ 4,6 7,1 8,2 

g’’ 4,6 7,1 8,2 

gs’’ 4,6 7,1 8,2 7 6,2 5 0,35 

a’’ 4,6 6,2 6,8 

b’’ 4,6 6,2 6,8 

h’’ 4,6 6,1 6,7 

c’’’ 4,6 6 6,6 6,6 5,8 5 

cs’’’ 4,6 6 6,6 

d’’’ 4,6 6 6,6 

ds’’’ 4,6 6 6,6 

e’’’ 4,6 5,8 6,4 

f’’’ 4,6 6 6,6 6 5,2 5 

4.2.7 Mixtur 2/3’ utvendig kropp = utvendig kropp justert – 0,8 mm 







C 7 14,5 17,6 16,7 15,9 7,3 0,6 

Cs 6,8 

D 6,6 

Ds 6,6 

E 6,6 12 14,3 14,3 13,5 6,9 

F 6,6 

Fs 6,3 11,5 13,7 

G 6,3 11 13 

Gs 6 10,8 12,8 12,5 11,7 6,5 

A 6 10,8 12,8 

B 6,3 10 11,6 

H 5,2 9,8 11,7 

c 4,9 10 12,1 11,1 10,3 5,6 0,5 

cs 4,9 9,5 11,4 

d 5 9,1 10,8 

ds 4,9 8,8 10,4 

e 5 8,8 10,4 10,1 9,3 5,3 

f 4,9 8,2 9,6 

fs 4,6 8,5 10,1 

g 4,6 7,8 9,1 

gs 4,6 8 9,4 8,9 8,1 5 

a 4,6 7,2 8,3 


43

4,7 7 8 

h 4,4 6,8 7,8 

c’ 4,6 8,5 10,1 8,5 7,7 5 0,4 

cs’ 4,6 8,1 9,5 

d’ 4,6 8,8 10,6 

ds’ 4,6 7,8 9,1 

e’ 4,6 7,5 8,7 8,2 7,4 5 

f’ 4,6 7,2 8,3 

fs’ 4,6 7,2 8,3 

g’ 4,8 7 8 

gs’ 4,8 7 8 7,2 6,4 5 

a’ 4,6 6,8 6,7 

b’ 4,6 6,4 7,2 

h’ 4,6 6,6 7,4 6,9 6,1 5 

4.2.8 Mixtur ½’ utvendig kropp = utvendig kropp justert – 0,8 mm 




Tone målt beregnet Nye piper 

Stokk Raster Utv. Utv.kropp Utv. Utv. Plate 


C 6,8 11,8 13,9 13,2 12,4 7,1 0,5 

Cs 6,8 11 12,8 

D 6,4 10,5 12,2 

Ds 6,2 10,5 12,3 

E 6,4 10,5 12,2 11,7 10,9 6,7 

F 6,4 10 11,5 

Fs 6,4 10,2 11,7 

G 5,8 9,8 11,5 

Gs 6 9,4 10,9 10,7 9,9 6,3 

A 6 9 10,3 

B 5,6 9,1 10,6 

H 5,2 8,8 10,3 

c 4,6 8,4 10 9,7 8,9 5,5 0,4 

cs 4,6 8,2 9,4 

d 5 8,4 9,8 

ds 4,8 7,8 9 

e 4,8 7,5 8,6 8,6 7,8 5,2 

f 4,8 7,5 8,6 

fs 4,6 7,6 8,9 

g 4,6 7,1 8,2 

gs 4,6 7 8 7,8 7 5 

a 4,6 6,9 7,9 

b 4,6 6,6 7,4 

h 4,6 6,4 7,2 7,2 6,4 5 


44

4.2.9 Krumhorn 8', redigert etter intonasjon i kirken 

Tone Svidd hull i 

trehode = 

utv Ø for 

munnstykke 

og oppsats 

Munnstykke 

platetykkelse 

Munnstykke 

utvendig 

dybde 

Munnstykke 

slissbredde 

Tunge 

bredde 

Tunge 

tykkelse 

Tunge-‐ og 

munnstykke 

lengde 

C 11,5 1 8,2 8,3 11,5 0,4 115 

Cs 11,5 1 8,2 8,3 11,5 0,4 112 

D 11,5 1 8,2 8,2 11,5 0,4 108 

Ds 11,5 1 8,2 8,1 11,5 0,4 105 

E 11 1 7,9 8,0 11 0,4 102 

F 11 1 7,9 7,8 11 0,4 99 

Fs 11 1 7,9 8,2 11 0,4 96 

G 11 1 7,9 7,7 11 0,4 93 

Gs 11 1 7,9 8,5 11 0,4 90 

A 10,5 1 7,5 7,2 10,5 0,4 87 

B 10,5 1 7,5 7,2 10,5 0,4 85 

H 10,5 1 7,5 7,2 10,5 0,4 82 

c 10 0,9 7,1 6,9 10 0,3 80 

cs 10 0,9 7,1 6,9 10 0,3 77 

d 10 0,9 7,1 6,9 10 0,3 75 

ds 9,5 0,9 6,8 7,0 9,8 0,3 72 

e 9,3 0,9 6,6 6,8 9,3 0,3 71 

f 9,3 0,9 6,6 7,0 8,4 0,3 68 

fs 9,2 0,9 6,6 6,5 8,4 0,25 66 

g 9,2 0,9 6,6 7,0 8,4 0,25 64 

gs 9 0,9 6,4 6,2 8,3 0,25 62 

a 8,7 0,9 6,2 6,1 8,3 0,25 60 

b 8,7 0,9 6,2 6,0 8,2 0,25 58 

h 8,7 0,9 6,2 5,9 8,1 0,25 56 

c’ 8,5 0,8 6,1 6,3 7,9 0,2 55 

cs’ 8,2 0,8 5,9 6,2 7,5 0,2 54 

d’ 8 0,8 5,7 6,3 7,6 0,15 52 

ds’ 8 0,8 5,7 6,2 7,2 0,15 51 

e’ 8 0,8 5,7 6,1 7,2 0,15 50 

f’ 7,7 0,8 5,5 5,3 7,1 0,15 49 

fs’ 7,3 0,8 5,2 5,0 6,9 0,15 48 

g’ 7 0,8 5,0 4,7 6,8 0,15 47 

gs’ 7 0,8 5,0 5,5 6,6 0,15 46 

a’ 6,6 0,8 4,7 4,2 6,4 0,15 45 

b’ 6,6 0,8 4,7 4,2 6,3 0,15 44 

h’ 6,6 0,8 4,7 5 6,1 0,15 43 

c’’ 6,6 0,7 4,7 4,4 6,1 0,15 42 

cs’’ 6,5 0,7 4,6 4,6 5,9 0,15 38 

d’’ 6,2 0,7 4,4 4,5 5,7 0,15 37 

ds’’ 6,2 0,7 4,4 4,8 5,8 0,15 36 

e’’ 6 0,7 4,3 4,7 5,8 0,15 35 

f’’ 6 0,7 4,3 4,6 5,8 0,1 33 

fs’’ 6 0,7 4,3 4,0 5,7 0,1 32 

g’’ 5,7 0,7 4,1 3,6 5,7 0,1 32 

gs’’ 5,7 0,7 4,1 4,2 5,1 0,1 37 

a’’ 5,7 0,7 4,1 3,6 5,3 0,1 36 

b’’ 5,5 0,7 3,9 3,5 5,2 0,1 36 


45

h’’ 5,5 0,7 3,9 3,5 5,2 0,1 35 

c’’’ 5,5 0,7 3,9 3,5 5,2 0,1 35 

cs’’’ 5,3 0,7 3,8 3,3 5,1 0,1 34 

d’’’ 5,3 0,7 3,8 3,3 5,1 0,1 34 

ds’’’ 5,3 0,7 3,8 3,3 5,1 0,1 30 

e’’’ 5,3 0,7 3,8 3,3 5,1 0,1 29 

f’’’ 5,3 0,7 3,8 3,3 5,1 0,1 27 


46

bønsnes kirkes orgel rapport etter restaurering - Br. Torkildsen ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?