BÆRUM KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP

BÆRUM KOMMUNE 

HOVEDPLAN AVLØP 

2012 – 2021 

Januar 2012

BÆRUM KOMMUNE 

RÅDMANNEN 

Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 

17.02.2012 N-99.1 12/4925 12/21465 

Saksbehandler: Knut Bjarne Sætre 

Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. 

Sektorutvalg miljø, klima og kommunalteknikk 08.03.2012 013/12 

HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2012-2021 

VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: 

Kommunens arbeid for å sikre innbyggerne og næringslivet vann- og avløpstjenester bygger på 

vedtatt ”Hovedplan vannforsyning 2008-2017” og ”Hovedplan avløp 2008-2017” (vedtatt i 

sektorutvalg levekår februar 2008). Disse planene er nå revidert og nye hovedplaner legges med 

dette frem til politisk behandling. 

Hovedplan vannforsyning 

Hovedplan vannforsyning er kommunens styrende dokument for vannforsyningssektoren. Planen 

angir hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyningen skal oppfylle konkrete krav gitt i 

lover og forskrifter. Planen skal gi grunnlag for nødvendige beslutninger innen sektoren og være 

retningsgivende ved revisjon av kommuneplan og handlingsprogram. 

Vannforsyningen er vurdert i et perspektiv på mer enn 50 år, mens den konkrete handlingsplanen 

gjelder frem til 2021. Hovedplanen viser at kommunen langt på vei har et godt fungerende 

vannforsyningssystem. Samtidig er det påpekt en del viktige hovedutfordringer som etter 

rådmannens vurdering må løses for at kommunen også på sikt skal kunne sikre en god 

vannforsyning. Oppsummert gjelder dette følgende forhold: 

♦ Opprettholde kapasiteten på eksisterende ledningsnett (redusere forfallet og lekkasjene). 

♦ Motvirke negativ påvirkning av vannkvaliteten i ledningsnettet. 

♦ Vedlikehold av damanleggene 

♦ Sikre vannkvalitet og vannmengder fra vannbehandlingsanleggene. 

♦ Bedret kontakt mot brukerne. 

For å løse disse hovedutfordringene er det i en egen handlingsplan i hovedplanens kapittel 9 

beskrevet både driftstiltak, utredningstiltak og konkrete anleggsprosjekter. 

Ved å realisere de foreslåtte tiltakene, vil kommunen sikre en fortsatt god og trygg vannforsyning 

til sine innbyggere. For planperioden samlet (10 år) anbefales det å bruke 512 mill.kr. til

investeringer og 70 mill.kr. til driftsrelatert vedlikehold. I tillegg kommer økte driftskostnader 

knyttet til et eventuelt nytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum Vannverk (mot slutten av 

perioden). Samlet innebærer dette at gebyrgrunnlaget vil øke med omlag 7 % i planperioden. 

Hovedplanen viser at det fortsatt er store utfordringer knyttet til kvaliteten på eksisterende 

vannledningsnett. Aktivitetsnivået bør være så høyt at man klarer å demme opp for forfallet. På 

den annen side kan et for høyt aktivitetsnivå innebære at mange ledningsstrekk samtidig settes ut 

av drift i forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeider. Dette vil gi en for sårbar 

leveringssituasjon. Ambisjonsnivået i handlingsplanen tar hensyn til begge disse forholdene. Etter 

en totalvurdering mener derfor rådmannen at den anbefalte handlingsplanen har et riktig 

ambisjonsnivå. 

Hovedplan avløp 

Hovedplan avløp er kommunens styrende dokument for avløpsvirksomheten. 

Planen angir hvordan kommunen som ansvarlig for avløpshåndteringen skal oppfylle konkrete 

krav - gitt i utslippstillatelsen, lover og forskrifter, samt egendefinerte mål - med handlingsplan for 

oppfylling. Planen skal gi grunnlag for nødvendige beslutninger innen sektoren og være 

retningsgivende ved revisjon av kommuneplan og handlingsprogram. Hovedplan avløp omfatter 

hele kommunen, ikke bare de områdene som har kommunalt avløpsnett. 

Hovedplanen dokumenterer at det er mange uløste oppgaver knyttet til avløpsvirksomhetens 

ansvarsområde. Dette er oppsummert i tre hovedmål: 

• legge til rette for helsemessig betryggende sanitære forhold i utbygde områder 

• redusere faren for vannskader på eiendommer 

• bidra til å redusere forurensning av lokale vassdrag og fjorden samtidig som vannmengden 

til avløpsrenseanlegget VEAS reduseres. 

Som et førende prinsipp skal all planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver og tiltak bygge 

på kunnskap om lokale forhold og gode faglige vurderinger. Det skal tas hensyn til forventede 

klimaendringer. 

Med utgangspunkt i førende prinsipp og hovedmålene, beskriver og drøfter hovedplanen status, 

temamål og strategier knyttet til de viktigste utfordringene: 

1. Håndtering av overvann (regnvann og smeltevann) blant annet sett i lys av forventede 

klimaendringer. 

2. Tiltak for å redusere forurensningsutslipp fra avløpsnettet 

3. Begrensning i tilførsler av uønskede stoffer til avløpsnettet 

4. Tiltak knyttet til private anlegg (stikkledninger med installasjoner og separate 

avløpsanlegg i spredt bebyggelse) 

I handlingsplanen konkretiseres nødvendige tiltak for å møte hovedutfordringene. For 

planperioden samlet (10 år) anbefales det å bruke 619 mill.kr. til investeringer og 100 mill.kr. til 

driftsrelatert vedlikehold. Dette innebærer at gebyrgrunnlaget vil øke med omlag 6 % i 

planperioden. 

Etter en totalvurdering mener rådmannen at den anbefalte handlingsplanen har et riktig 

ambisjonsnivå ut i fra dagens kunnskapsnivå.

Ny tilskuddsordning 

4/52 

Når kommunen avdekker feil på utvendige private vann- og avløpsanlegge gis det pålegg 

om utbedring. Det er viktig at denne type feil blir utbedret raskt slik at vanntap og/eller 

forurensningsutslipp begrenses. Samtidig erfarer administrasjonen at det til tider er 

krevende å følge opp slike pålegg. Som et insitament til hurtig utbedring av feil, er det i 

hovedplanene foreslått en tilskuddsordning overfor abonnentene. 

I områder av kommunen hvor det er mulig for ikke-tilknyttede eksisterende boliger å 

knytte seg til offentlig vann og avløp, kan det gis pålegg om slik tilknytning i henhold til 

bestemmelsene i plan- og bygningsloven. For å øke tilknytningsgraden - og på den måte 

redusere lokalt forurensningsutslipp - er det i hovedplanene foreslått innført en 

tilskuddsordning for tilknytning til offentlig nett. 

Etter kommuneadvokatens vurdering kan ordningene slik de er foreslått dekkes innenfor 

selvkostregelverket. Tilskuddsordningene foreslås derfor finansiert over vann- og 

avløpsvirksomhetens budsjetter. Det antas at ordningen vil beløpe seg til 1-2 mill. kroner 

pr. år 

Forslag til vedtak: 

1. Handlingsplanene i ”Hovedplan avløp 2012-2021” og ”Hovedplan vannforsyning 

2012-2021” legges til grunn for kommunens årlige handlingsprogramarbeid. 

2. Det etableres en tilskuddsordning - knyttet til pålegg om utbedring av feil på 

private anlegg og tilknytning til offentlig nett - i tråd med beskrivelsene i 

hovedplanene. 

3. Hovedplanene for øvrig tas til etterretning. 

Hans Kristian Lingsom 

Fungerende rådmann 

Arthur Wøhni

Behandlingen i møtet 

Bjørn Røtnes (H) fremmet følgende tilleggsforslag: 

I forbindelse med de årlige handlingsprogramarbeider legges det opp til økt satsing på 

større separeringsprosjekter. 

Votering: 

Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 

Røtnes sitt forslag ble enstemmig vedtatt. 

MIKK-013/12 - 08.03.2012 Vedtak: 

1. Handlingsplanene i ”Hovedplan avløp 2012-2021” og ”Hovedplan vannforsyning 

2012-2021” legges til grunn for kommunens årlige handlingsprogramarbeid. 

2. Det etableres en tilskuddsordning - knyttet til pålegg om utbedring av feil på 

private anlegg og tilknytning til offentlig nett - i tråd med beskrivelsene i 

hovedplanene. 

3. Hovedplanene for øvrig tas til etterretning. 

4. I forbindelse med de årlige handlingsprogramarbeider legges det opp til økt satsing 

på større separeringsprosjekter.

INNHOLD. 

Hovedplan avløp 2012-2021 6 

6 

1. OM ”HOVEDPLAN AVLØP 2012-2021”..................................................................................................................... 7 

2. RAMMEBETINGELSER............................................................................................................................................... 8 

2.1. STATLIG REGELVERK ............................................................................................................................................ 8 

2.2. KOMMUNALT REGELVERK .................................................................................................................................... 8 

2.3. KOMMUNENS ORGANISERING AV AVLØPSVIRKSOMHETEN.................................................................................... 8 

2.4. FORHOLDET TIL VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP (VEAS).................................................................................. 10 

2.5. ØKONOMI............................................................................................................................................................ 10 

Hovedtall.............................................................................................................................................................. 10 

Finansiering - Gebyrsystemet .............................................................................................................................. 10 

3. VANNFORVALTNINGEN. AVLØPSVIRKSOMHETENS ROLLE OG AMBISJONER. .................................. 11 

3.1 HELHETLIG VANNFORVALTNING – VANNFORVALTNINGSFORSKRIFTEN. .............................................................. 11 

3.2. ARBEIDET MED MÅLSETTINGER FOR VASSDRAGENE OG FJORDEN ....................................................................... 11 

3.3. AVLØPSVIRKSOMHETENS BIDRAG FOR BEDRET VANNKVALITET I VASSDRAGENE OG FJORDEN. .......................... 12 

4. TILSTANDEN I VASSDRAG OG SJØOMRÅDER.................................................................................................. 12 

4.1 SANDVIKSVASSDRAGET ....................................................................................................................................... 13 

4.2 LYSAKERELVA..................................................................................................................................................... 16 

4.3 SJØOMRÅDENE..................................................................................................................................................... 16 

5. FORHOLDET TIL BRUKERNE ................................................................................................................................ 18 

5.1. INTRODUKSJON ................................................................................................................................................... 18 

5.2. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON................................................................................................................... 18 

5.3. KVALITETSSYSTEM – MILJØSERTIFISERING......................................................................................................... 19 

5.4. MILJØPOLITIKK................................................................................................................................................... 19 

5.5. LEVERINGSBETINGELSER/TILKNYTNINGSVILKÅR................................................................................................ 20 

6. BESKRIVELSE AV KOMMUNENS AVLØPSSYSTEM......................................................................................... 20 

6.1. HISTORISK UTVIKLING AV AVLØPSSYSTEMET I BÆRUM...................................................................................... 20 

6.2. DAGENS KOMMUNALE AVLØPSSYSTEM............................................................................................................... 21 

6.3. DRIFT AV KOMMUNENS AVLØPSANLEGG............................................................................................................. 23 

6.4. MINDRE AVLØPSANLEGG I SPREDT BEBYGGELSE (PRIVATE) ............................................................................... 25 

7. MÅL OG HOVEDUTFORDRINGER INNEN AVLØPSVIRKSOMHETEN ........................................................ 26 

7.1 MÅL FOR AVLØPSVIRKSOMHETEN........................................................................................................................ 26 

7.2 HOVEDUTFORDRING 1 FORVENTEDE KLIMAENDRINGER/OVERVANNSHÅNDTERING........................................ 26 

Vannmengder ....................................................................................................................................................... 27 

Vannkvalitet ......................................................................................................................................................... 30 

7.3 HOVEDUTFORDRING 2 FORURENSNINGSUTSLIPP FRA AVLØPSNETTET ........................................................ 32 

Introduksjon ......................................................................................................................................................... 32 

Forfall på ledningsnettet - tilstrekkelig kapasitet................................................................................................. 32 

Feilkoblinger........................................................................................................................................................ 33 

Pumpestasjoner.................................................................................................................................................... 34 

Overløp ................................................................................................................................................................ 34 

7.4 HOVEDUTFORDRING 3 TILFØRSEL AV UØNSKEDE STOFFER TIL AVLØPSNETTET......................................... 35 

7.5 HOVEDUTFORDRING 4 PRIVATE ANLEGG: STIKKLEDNINGER OG PUMPESTASJONER - MINDRE AVLØPSANLEGG I 

SPREDT BEBYGGELSE. ................................................................................................................................................ 36 

8. HANDLINGSPLAN ...................................................................................................................................................... 39 

8.1 INTRODUKSJON .................................................................................................................................................... 39 

8.2 NÆRMERE OM ANBEFALTE INVESTERINGSPROSJEKTER........................................................................................ 39 

8.3 VALG AV ANLEGGSMETODER............................................................................................................................... 41 

8.4 HANDLINGSPLAN MED TILTAK ............................................................................................................................. 42 

8.5 HANDLINGSPLANENS KONSEKVENSER FOR GEBYRNIVÅET................................................................................... 44 

9. ORDLISTE – FAGUTTRYKK/FORKORTELSER................................................................................................. 47 

VEDLEGG: RETNINGSLINJER FOR UTSLIPP AV AVLØPSVANN ..................................................................... 48 

Forsidebildet er fra Løxa rensedam

1. Om ”Hovedplan avløp 2012-2021” 


7 

Et avløpssystem med oppsamling, transport og rensing av avløpsvannet er etablert for å ivareta tre 

hovedfunksjoner: 

• legge til rette for helsemessig betryggende sanitære forhold som samtidig dekker 

brukernes behov for bekvemmelighet 

• redusere faren for vannskader 

• forhindre forurensning av lokale vassdrag og fjorden 

Hovedplan avløp er kommunens politisk styrende dokument for avløpsvirksomheten. 

Hovedplanen er en videreføring og oppdatering av planen som ble vedtatt av sektorutvalg levekår 

i februar 2008. 

Planen angir hvordan kommunen som ansvarlig for avløpshåndteringen skal oppfylle konkrete 

krav gitt i lover og forskrifter, samt definere selvvalgte mål med plan for oppfylling. Planen skal 

gi grunnlag for nødvendige beslutninger innen sektoren og være retningsgivende ved revisjon av 

kommuneplan og handlingsprogram. Hovedplan avløp omfatter hele kommunen, ikke bare de 

områdene som har kommunalt avløpsnett. 

"Hovedplan avløp 2012 - 2021" har en planhorisont frem mot 2021. 

Avløpshåndtering utgjør sammen med vannforsyning en naturlig ”verdikjede”. Figuren under 

illustrerer dette samspillet og viser samtidig hvilke deler som omhandles i hovedplanen.

2. Rammebetingelser 

Innen avløpsvirksomheten er det en rekke lover og regler man må forholde seg til.. De viktigste 

rammebetingelsene er omtalt nedenfor. 

2.1. Statlig regelverk 

Sentrale lover og forskrifter 

• Forurensningsloven 

• Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 

• Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 

• Plan- og bygningsloven 

• Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 

• Forskrift om rammer for vannforvaltningen 

• Forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheten 

(Internkontrollforskriften) 

Utslippstillatelse 

Fylkesmannen har i en egen utslippstillatelse gitt kommunen tilleggskrav til avløpshåndteringen 

utover bestemmelsene i forurensningsforskriften. 

For VEAS´ anlegg gjelder egen utslippstillatelse. 


8 

Kommunen avgir årlig rapport til fylkesmannen om vannkvalitet i vassdragene, utslippsforholdene 

og arbeidet på avløpssektoren i kommunen. 

2.2. Kommunalt regelverk 

Reglementer og retningslinjer som gjelder for avløpsvirksomheten i Bærum kommune: 

• Retningslinjer for prosjektering og bygging av vann- og avløpsanlegg (VA-norm.no) 

• Forskrifter for vann- og avløpsgebyrer. Vedtatt av kommunestyret i 2007 

• Standard abonnentsvilkår, (vedtatt av SUL 09.05.2009) regulerer det gjensidige 

ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte bruker. 

I tillegg vil handlingsprogram, kommuneplan og diverse sektorplaner i større og mindre grad ha 

innvirkning på VA - virksomhetens aktiviteter. 

2.3. Kommunens organisering av avløpsvirksomheten 

Avløpssektoren er sammen med vannsektoren organisert etter en bestiller/utfører modell i 

tjenestestedet Vann og avløp. Samlet har tjenestestedet ca 70 ansatte og består av 4 avdelinger: 

• Myndighet og service 

• Plan og drift 

• VA-nett 

• Anleggsavdeling 

Tjenestestedet har ansvaret for følgende: 

• strategisk planlegging og prioritering/bestilling/rapportering av investeringstiltak 

• bestilling/oppfølging av: 

− vannproduksjon


9 

− drift- og vedlikeholdstjenester på rørnettet for vann og avløp 

− avløpsrensing 

• sikkerhet og beredskap 

• gebyrinnkreving 

• saksbehandling overfor brukerne (byggesaksbehandling, rørleggeranmeldelser, spørsmål 

vedrørende gebyrer, klagebehandling og andre henvendelser fra publikum) 

• planlegging for å forebygge fremtidige flom- og naturskader 

• operativ oppfølging ved akutt forurensning i samarbeid med brannvesenet 

Utførerkontrakter inngås både med private og offentlige enheter. De mest sentrale er: 

• Vestfjorden avløpsselskap-VEAS (interkommunalt selskap) for rensing av avløpsvann 

• Tjenestested Prosjekt anlegg til prosjektadministrasjon. 

• Asker og Bærum vannverk IKS) som produsent av drikkevann 

Organiseringen er illustrert på figuren under: 

Asker og Bærum vannverk 

IKS 

Vannbehanlingsanleggene på 

Kattås og Aurevann 

VEAS 

Myndighet og 

service 

Innbyggere 

Bærum kommune 

Tjenestested Vann og 

avløp 

Bestillerfunksjon 

Plan og drift 

Utførerfunksjon 

VA-nett 

Anleggsavdeling 

Prosjekt 

enheten 

Det forretningsmessige forholdet reguleres ved avtaler / kontrakter. 

Konsulent 

Entreprenør 

Leverandør 

VA-virksomheten i kommunen er medlem i NORSK VANN som er en landsdekkende interesse- 

og kompetanseorganisasjon innen vann- og avløpsvirksomheten. NORSK VANN eies av norske 

kommuner og VA-verk og organiserer blant annet samarbeid mellom vann- og avløpsverkene i 

tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Videre er VA-virksomheten i kommunen med i 

Fagrådet, som er et organ for vann- og avløpsteknisk samarbeid for kommunene rundt indre 

Oslofjord. 

Utover dette legger VA-virksomheten også vekt på å ha gode samarbeidsrutiner med andre 

kommunale enheter og andre kommuner.

2.4. Forholdet til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) 

Kommunen eier sammen med Oslo og Asker kommuner det interkommunale avløpsselskapet 

Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). VEAS har ansvar for renseanlegget på Bjerkås i Asker og 

tilførselstunnelen med påslippspunkter og overløp. Forholdet til VEAS er regulert gjennom en 

overenskomst og vedtekter. 


10 

Hovedplanen omfatter ikke VEAS´ ansvarsområde. 

2.5. Økonomi 

Hovedtall 

Regnskap 2010 Budsjett 2011 

Driftsutgifter 

Oppsamling og transport 27 417 26 770 

Rensing 42 225 43 360 

Andre driftskostnader 13 896 17 134 

Sum driftsutgifter 83 538 87 264 

Inntekter 

Tilknytningsgebyr 16 876 13 480 

Årsgebyr 91 093 103 600 

Andre inntekter 2 384 2 122 

Sum driftsinntekter 110 353 119 202 

Netto driftsutgifter -26 815 -31 938 

Finansutgifter/inntekter 

Avskrivinger 20 033 21 637 

Renter 14 487 16 564 

Bruk (-)/avsetning(+) fond -7 705 -6 263 

Sum finansutg/inntekter 26 815 31 938 

Netto utgift -0 0 

Alle beløpene er i tusen kroner. Kommunen har separate budsjett og regnskap for vann og avløp 

Finansiering - Gebyrsystemet 

Avløpstjenesten er et selvkostområde og finansieres via gebyrinntekter fra abonnentene. 

Kommunestyret har vedtatt en egen forskrift for beregning av vann- og avløpsgebyrer. 

Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet 

gebyrnivået for kommende år. 

Til grunn for gebyrfastsettelsen er en selvkostberegning av avløpsvirksomheten. Dette innebærer 

at kommunen via gebyrene kan kreve inn det tjenesten koster. Inntektene kan ikke finansiere andre 

deler av kommunens virksomhet. Det finnes to typer avløpsgebyr: 

Tilknytningsgebyret er et engangsgebyr. Gebyrgrunnlaget fastsettes på grunnlag av bebyggelsens 

areal og belastes i forbindelse med oppføringen av bygg. 

Årsgebyret påløper årlig og beregnes på grunnlag av vannforbruk. Vannforbruket fastsettes enten 

ved bruk av vannmåler eller stipulert etter boligens areal. Det legges til grunn at mengde 

avløpsvann er lik vannmengde inn. Boligabonnenter kan velge om vannforbruket skal fastsettes 

etter boligareal eller etter målt forbruk. Næringsabonnenter avregner etter målt vannforbruk.

3. Vannforvaltningen. Avløpsvirksomhetens rolle og ambisjoner. 


11 

3.1 Helhetlig vannforvaltning – vannforvaltningsforskriften. 

Vannrammedirektivet ble vedtatt av alle EUs medlemsland i 2006. Direktivet er gjennom EØS - 

avtalen gjort gjeldende for Norge i vannforvaltningsforskriften (gjeldende fra 1.1.2007). 

Vannforvaltningsforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal 

sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. 

Forskriften skal videre sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med 

tilhørende tiltaksprogrammer. Tiltaksprogrammene skal være med på å oppfylle miljømålene og 

sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. 

Bærum er med i vannregion Glomma/Indre Oslofjord og omfattes av vannområde Indre Oslofjord 

Vest inklusive Lysaker/Sørkedalsvassdraget 

Figuren under illustrerer at det er mange forhold som påvirker en helhetlig vannforvaltning – og at 

kommunens avløpsvirksomhet kun er en av aktørene som påvirker vannmiljøet. 

3.2. Arbeidet med målsettinger for vassdragene og fjorden 

Som det fremgår av kap.4 viser overvåkningsprogrammene at vassdragene og fjorden nå har en 

mye bedre kvalitet enn for 20 - 30 år siden med hensyn til nitrogen og fosfor. Det viktigste 

bidraget til denne forbedringen er kommunens arbeid med å bygge ut et omfattende 

transportsystem og renseanlegg for avløpsvannet. Likevel er det et mål at vannkvaliteten fortsatt 

må bli bedre og mer stabil over året.


12 

Det er derfor viktig å definere nye mål i tråd med forutsetningene for en helhetlig vannforvaltning. 

Lysaker/Sørkedalsvassdraget inngikk i første planperiode for vannforvaltningen. 

Forvaltningsplanen med tiltaksprogram ble vedtatt av kongen i statsråd i 2011. 

Videre er det nå viktig å få på plass en forvaltningsplan med tiltaksprogram også for de øvrige 

vassdrag i kommunen. Arbeidet er startet opp og Bærum kommune er vertskommune for 

prosjektet (jfr. formannskapssak 14/11 Vannforvaltningsforskriften – vannområde Indre Oslofjord 

Vest – organisering). 

3.3. Avløpsvirksomhetens bidrag for bedret vannkvalitet i vassdragene og fjorden. 

Avløpsvirksomheten har et begrenset ansvarsområde, og har verken myndighet eller kapasitet til å 

løse alle utfordringer knyttet til vannkvaliteten i vassdragene og fjorden. For å nå målet om 

ytterligere bedret vannkvalitet ønsker avløpsvirksomheten å være en aktiv bidragsyter og pådriver 

for de planprosesser som en god vannforvaltning krever. Videre skal avløpsvirksomheten 

gjennomføre nødvendige tiltak innen sitt ansvarsområde. Denne forpliktelsen gjenspeiles i de 

hovedutfordringer, mål og strategier som er beskrevet i kapittel 7 og i handlingsplanen med tiltak i 

kapittel 8. Det er naturlig at handlingsplanen justeres i henhold til de tiltaksplaner som en helhetlig 

vannforvaltning konkluderer med. 

4. Tilstanden i vassdrag og sjøområder. 

Kommunens vassdrag har kontinuerlig blitt overvåket siden 1969 og Fagrådet for indre Oslofjord 

har overvåket sjøen siden 1973. Tradisjonelt har overvåkingen basert seg på kjemisk analyse, men 

det siste ti år har overvåking av biologiske parametere fått større plass. Dette er overvåking i tråd 

med vanndirektivet. 

Dessverre har Sandvikselva flere ganger vært utsatt for alvorlige utslipp. To utslipp til vassdraget 

har blitt politianmeldt. Begge disse, ammoniakkutslippet til Sandvikselva i 2005 og glansevoksen 

til Tanumbekken i 2008 har ført til bøter. 

Publikum er en viktig hjelp til raskt å oppdage forurensningsutslipp til elvene. Alle meldinger som 

kommer inn til kommunen blir fulgt opp (primært via driftssentralen for vann og avløp) og 

registrert inn i en kartdatabase. 

Av større vassdragsundersøkelser fra de siste årene kan nevnes: 

2007: Bunndyr og fisk som indikatorer på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med 

Øverlandselva. Rapport 248-2007. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, 

UiO 

2009: Sandviksvassdraget 

Del 1: Bunndyr og fisk som indikatorer på vannkvaliteten 

Del 2: Overlevelse av rogn fra laksefisk 

Rapport nr 271-2009. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, UiO 

2010: Kartlegging av miljøgifter som tilføres Bærumsbassenget / indre Oslofjord fra overvann og 

Sandviksvassdraget (rapporten er ferdig høsten 2011)

Kartet viser Sandviksvassdraget og dets nedbørfelt 


13 

4.1 Sandviksvassdraget 

Sandviksvassdraget har et nedbørsfelt på 225 km 2 og får bidrag fra Lomma (110km 2 ), Isielva 

(70km 2 ), Dælibekken (6km 2 ) og Øverlandselva med Engervann og Rønneelv (30km 2 ). 

Nedbørsfeltet består i øvre deler av barskog og i nedre deler av dyrket mark, boligområder og 

industri. Vannføringen i elva varierer mye. I tørre perioder om sommeren kan vannføringen være 

under 1 m 3 /sek (målt i Bjørnegårdsvingen) mens den ved en middelsflom, som statistisk opptrer 

hver annet år, er på 63 m 3 /sek. Flommene opptrer oftest om høsten som regnflom og om våren i 

kombinasjonen med snøsmelting og regn. 

Siden 2008 har Bærum sluppet minstevannføring til Vesleelva (tilførselsbekk til Lomma). Med 

dette tiltaket har man sikret at ingen av vannforekomstene i Sandviksvassdraget er sterkt 

modifisert når det gjelder vannføring. Reguleringen av vassdraget setter dermed ingen 

begrensning på å oppnå god økologisk tilstand som er et krav i vanndirektivet. 

Sandvikselva regnes som den viktigste laks- og sjøørettelva i Oslo og Akershus, og det har vært 

aktiv kultivering i elva i 155 år. I 2010 ble det tatt 388kg laks og 268kg ørret. 

Bunndyr har vist seg å være egnet for overvåking av vannkvalitet i vassdrag og gir informasjon 

om forholdene over lengre tid. Ved å artsbestemme og kvantifisere de ulike bunndyrene kan man 

si noe både om type og mengde forurensning ut fra de ulike artenes toleransegrense.


14 

Det ble gjort bunndyr- og fiskeundersøkelse i Sandviksvassdraget tre år på rad fra 2006-2009 av 

Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Universitet i Oslo (LFI). Vassdraget ble bl. 

a klassifisert etter ASPT - indeksen (Average Score per Taxon) som benyttes i vanndirektivet. 

ASPT verdier er en indeks som er bygd opp på toleransegrensen for ulike grupper og arter av bunndyr. Verdiene går fra 1-10 der naturtilstander er 

over 7 og grensen mellom god og svært god økologisk tilstand er 6. I hht vanndirektivet er målet at alle verdier skal være over 6. LOM-1-2-3 er 

angivelse av prøvetakingspunkt i Lomma. 

De fleste observasjonene i Lomma viste god til svært god økologisk tilstand selv om 

vannkvaliteten ble noe dårligere nedover i vassdraget. 

Den økologiske tilstanden i Isielva fra samløpet med Rustanbekken varier både mellom 

målestasjonen og mellom år der spesielt 2007 kommer dårlig ut. Dette var et år med stor bygg og 

anleggsvirksomhet i nedbørsfeltet. 

Vannkvaliteten i Sandvikselva endres fra god øverst til moderat/dårlig nederst. Forskerne mener 

dette skyldes et mer eller mindre jevnt tilsig av ulike typer forurensing som sporadisk tilføres fra 

industri, avrenning fra tette flater, kloakk ovs. Dette er ikke akutte dødelig utslipp av 

forurensninger, men man antar at dette jevnlig tilsiget av små utslipp fører til at større bestander av 

følsomme arter aldri klarer å vokse opp (se fig på neste side).

Man har observert en markant dårligere vannkvalitet i 2007 enn årene 2006 og 2008. Dette mener mann skyldes den store grave og 

anleggsvirksomheten i forbindelse med utbygging av E-16. 


15 

Øverlandselva har god økologisk tilstand i øvre del, den varierer mellom god og dårlig i midtre 

del og er dårlig i nedre del. Den dårlige vannkvaliteten i nedre del skyldes primært tilførsel fra 

Nadderudbekken som er mer forurenset og i hovedsak lukket. Det arbeides nå aktivt med dette 

vassdraget for å bedre kvaliteten både med kildesporing for å finne feilkoblinger, og med 

utbedringer på ledningsnettet slik at det skal være mer robust mot større nedbørmengder. 

Nadderudbekken, som har mye av østre Bærum som nedslagsfelt, har mye AF-ledninger (felles 

ledning for spillvann og overvann) noe som gjør området svært nedbørpåvirket. 

LFI-undersøkelsen tok også for seg fiskebestanden av laks og ørret. Tettheten av laks- og 

ørretunger er lavere enn forventet. Det er spesielt årsungen som har vanskelig for å vokse opp i 

elva. Man er usikker på årsaken, men antyder de samme årsakene som for bunndyr. 

Målingen av næringssaltene viser at kvaliteten bedret seg dramatisk ved etableringen av VEAS. 

Vannkvaliteten har siden bedret seg sakte i riktig retning. 

Norsk institutt for vannforskning (Niva) har hatt ansvar for å kartlegge utvalgte miljøgiftene i 

vassdraget og beregnet tilførsel av disse til indre Oslofjord. Undersøkelsen viste lave nivåer av 

metallene (klasse I og II i Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) klassifiseringssystem, 1997) 

i sedimenter, men noe forhøyede konsentrasjoner av kobber og sink i vannmassene. Kobber er 

spesielt skadelig for fisk og derfor uheldig. Nivået i noen stikkprøver tilsvarer tilstandsklasse III, 

moderat forurenset.

Det ble påvist organiske miljøgifter i nivåer tilsvarende andre urbane elver i Norge. Nivået av 

PAH (polyaromatiske hydrokarboner) og noen klorerte pesticider i Øverlandselva kan synes å 

være noe forhøyede i forhold til andre vassdrag målt i Norge. Ved beregninger av den totale 

tilførsel til sjøen er denne betydelig redusert sammenliknet med tidligere beregninger. 


16 

Badevannskvaliteten på Kadettangen og store og lille badebukta på Kalvøya er uakseptabel ved 

store nedbørmengder. Vann og avløp samarbeider i dag med miljørettet helsevern for på beste 

måten å få varslet publikum ved slike hendelser. Det jobbes kontinuerlig med å prøve å kartlegge 

kildene. 

4.2 Lysakerelva 

Lysakerelva ligger på kommunegrensen mellom Oslo og Bærum og har et nedslagsfelt på 178 km 2 

fra Krokskogen. 

Det er Oslo kommune som har ansvaret for overvåkningen av Lysakerelva. Vannkvaliteten har 

vært god og stabil siden 1990-tallet og fortsatt er det nedgang i næringssaltinnhold. 

Badevannskvaliteten er ikke tilfredsstillende etter nedbørshendelser så vassdraget er påvirket av 

overløpsdrift ved nedbør. 

4.3 Sjøområdene 

En foraminanaferundersøkelse * av sedimentkjerner i Bærumsbassenget, tyder på at de dypere 

delene av Bærumbassenget har vært oksygenfrie siden 1700 tallet. Dette var før den generelle 

forurensningssituasjonen i indre Oslofjord begynte å gjøre seg gjeldene. Det dypeste lag av 

Bærumsbassenget antas derfor som naturlig anoksiskt. Anoksisk vil si at vannet er fritt for 

oksygen og det dannes derfor hydrogensulfid i vannmassene. Hydrogensulfid er giftig for de fleste 

høyere marine organismer dvs at det normalt ikke er noe dyreliv på bunnen. Man kan derfor bare 

forvente en forbedring på dyp mellom 10-20 m, i dag er det anoksisk minst under 15 m. 

En sedimentprøve fra 25 m dyp i Bærumsbassenget ble undersøkt for miljøgifter for å se hvordan 

utviklingen har vært. Man så tydelig i hvilke tidsperioder de ulike miljøgiftene ble introdusert som 

PAH (polysykliske hydrokarboner), kobber og kvikksølv fra 1800tallet, DDT 

(diklordifenyltrikloretan) og andre utvalgte pesticider på 1960-70 tallet, PCB fra 1970 og 

tinnorganiske forbindelser fra 1973. Det positive er at man ser en klar og betydelig reduksjon av 

alle de analyserte giftene i sedimenter avsatt etter 2005. For de fleste forbindelsene ligger nivået 

på overflatesedimentene under den grensen som antas gir effekt på bunnfaunaen. 

Fagrådet for indre Oslofjord har et overvåkingsprogram for indre Oslofjord som gjennomføres av 

NIVA. Dette programmet tar for seg så vel overgjødslingseffekter som miljøgiftssituasjonen. 

Tilførselen av næringssalter nådde et minimum i 2003-2004 og har siden økt noe, men har vært 

stabilt de senere årene. Reduksjonen av de menneskeskapte tilførsler (kommunale utslipp) av 

fosfor og nitrogen til fjorden fra 1985 til 2009 er beregnet til hhv. 57 % og 62%. Til tross for de 

tiltak som er gjort fører også dagens tilførsel av næringssalter til økt primærproduksjon, noe som 

igjen har negativ effekt på bunnfaunaen. 

*)Benetiske foraminiferer er skallbærende encellede organismer. Skallene fra disse organismene finner man igjen i 

sedimenter som er flere millioner år fram til sedimenter fra i dag.

Menneskeskap tilførsel av fosfor og nitrogen (tonn/år) til indre Oslofjord 1990-2009 - sammenliknet med tilførselen i 1985. 


17 

Bløtdyrsundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 viste at arts- og individantall har økt relativt 

mye siden 1993. Dette oppfattes som en klar miljøforbedring. God økologisk status er langt fra 

oppnådd mht fauna, fjorden har fortsatt et stort forbedringspotensial. I Bærumsbassenget ble det 

funnet svært fattig fauna, som nok er naturtilstand for de største dypene. I de øvrige vannmassene 

er det et forbedringspotensial. 

Oksygenforbruket i indre Oslofjord har blitt forbedret grunnet rensetiltakene på renseanleggene 

Vestfjordens dypvann er betydelig forbedret siden forurensningstilførslene var som størst på 1970tallet. 

Det lavere forbruket viser at belastningen av oksygenforbrukende stoffer (direkte utslipp av 

organisk stoff og sedimenterende planteplankton) har blitt betydelig mindre og ligger nå omtrent 

på samme nivå som på 1950-tallet. I Lysakerfjorden har oksygenkonsentrasjonene de senere år 

vært bedre enn tidligere. Konsentrasjonen 2008 ligget over middels mål (mål som ble satt av 

Baalsrud et al i 1986) både for Vestfjorden og Lysakerfjorden. 

Mattilsynet har i flere år gitt kostholdsrådene: ”Konsum av lever fra fisk fanget i Oslofjorden 

innenfor Horten og Jeløya frarådes.” og ”Konsum av ål fanget innenfor Drøbak frarådes.”

5. Forholdet til brukerne 


18 

5.1. Introduksjon 

For VA-virksomheten er det viktig at brukerne er fornøyde med standarden på avløpstjenestene 

både med hensyn til omfang, kvalitet og pris. Samtidig er det viktig at de også er fornøyd med 

den behandlingen de får når de møter organisasjonen med spørsmål. Brukerbegrepet omfatter både 

tilknyttede abonnenter og profesjonelle kunder slik som rørleggere, entreprenører og utbyggere. 

For å kunne gi den rette servicen kreves blant annet: 

• Gode informasjonssystemer 

• Nok personell med riktig kompetanse 

• Hensiktsmessig organisasjon med effektive rammevilkår 

5.2. Informasjon og kommunikasjon 

Det er flere kanaler som brukes i kontakten med brukerne og abonnentene. 

Driftssentralen for vann og avløp mottar daglig henvendelser med feilmeldinger og spørsmål om 

tjenesten. Disse besvares direkte eller legges inn i et system for videre oppfølging. Kommunen har 

også tatt i bruk et system med automatisk talemelding via telefon og SMS for å informere aktuelle 

abonnenter om driftshendelser. 

På kommunens internettside er det lagt ut omfattende informasjon om vann og avløp i Bærum. 

Her kan brukerne finne virksomhetens sentrale planer og generell informasjon om kommunens 

avløpsvirksomhet. Eksempler på dette er hovedplaner for vann og avløp, informasjon om flom og 

overvann, kjelleroversvømmelser, vann- og avløpsforhold i byggesaker, retningslinjer for 

prosjektering, utførelse og kontroll av vann- og avløpsledninger, vassdragsovervåking, gebyrnivå 

mv. 

Kommunen har utarbeidet en serviceerklæring for vann- og avløpstjenestene. 

Serviceerklæringen gir informasjon om kommunens tjenester og abonnentenes rettigheter og 

ansvar. Serviceerklæringen ligger tilgjengelig på kommunens internettside og er i tillegg 

distribuert til alle kommunens abonnenter. 

NORSK VANN har i samarbeid med kommunene utviklet informasjonsmateriell beregnet på 

skoleelever. Dette er materiell som skal lære og bevisstgjøre barn og ungdom hva som skjer med 

vannet før det kommer i vannkrana hjemme og hva som skjer med avløpsvannet etter at det har 

blitt trukket ned i toalettet. Dette materiellet er å finne på nettsidene til NORSK VANN. 

Kommunen arbeider også – i samarbeid med nabokommunene – med informasjonskampanjer 

overfor brukerne.

Illustrasjon fra kampanje i desember 2011 


19 

5.3. Kvalitetssystem – miljøsertifisering 

Vann- og avløpsvirksomheten har utarbeidet et eget kvalitetssystem. Formålet med systemet er å 

sikre at aktiviteter og arbeidsoppgaver innen vann- og avløpsvirksomheten utføres entydig og 

definert og at myndighets- og ansvarsgrenser fremstår som klare. 

Med utgangspunkt i kvalitetssystemet er vann- og avløpsvirksomheten miljøsertifisert i henhold til 

miljøstandarden NS-EN ISO 14001. 

5.4. Miljøpolitikk 

Som en konsekvens av miljøsertifiseringen har VA – virksomheten utformet følgende 

miljøpolitikk: 

VA – virksomheten i Bærum kommune skal levere rent og godt drikkevann i tilstrekkelig mengde 

og ta hånd om avløpsvannet uten unødige ulemper for miljøet. 

VA – virksomheten skal fremstå som en miljøbevisst enhet som kontinuerlig arbeider for å 

redusere/forbedre den miljømessige påvirkningen ved sin virksomhet. Dette gjøres ved at ledelsen 

forplikter seg til å: 

• Verne om og utnytte drikkevannsressursene på en miljøeffektiv måte 

• Ha fokus på sikkerhet for mennesker, ytre miljø og eiendom 

• Kartlegge og vurdere miljømessige konsekvenser foran oppstart av nye prosjekter 

• Gjennom planlegging og konkrete tiltak redusere konsekvensene ved klimaendringer

Videre er ledelsen ansvarlig for å: 


20 

• Vise åpenhet i miljøspørsmål 

• Stimulere miljøbevisstheten blant alle ansatte 

• Påvirke samarbeidspartnere for å oppnå et høyere miljønivå 

• Forbedre vannkvaliteten i Bærum kommunes resipienter 

• Til enhver tid ha en god beredskap 

• Drive virksomheten med tanke på effektiv bruk av energi og råvarer – og en sikker og 

ansvarlig håndtering av restavfall 

• Benytte varer og tjenester som ikke gir unødig uheldige miljøpåvirkninger 

• Støtte forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi innen vann- og avløpsområdet, og 

støtte tiltak for å minimalisere miljøpåvirkninger knyttet til drift og nyanlegg 

• Etterleve relevante lover og regler innenfor miljø 

5.5. Leveringsbetingelser/tilknytningsvilkår. 

Som ledningseier kan kommunen stille betingelser for tilknytning til offentlige vann- og 

avløpsledninger. Standard abonnementsvilkår er utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund for å 

ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse 

med tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg. Reglementet skal sikre at sanitæranlegg blir 

utført på en betryggende måte med hensyn til ansvarsomfang, funksjonalitet og anleggs- og 

utstyrskvalitet. 

Gjennom byggesaksbehandlingen vurderes vann- og avløpsforholdene ved alle byggeprosjekter, 

og nødvendige krav og forholdsregler blir ivaretatt. 

6. Beskrivelse av kommunens avløpssystem 

6.1. Historisk utvikling av avløpssystemet i Bærum 

Frem til 2. verdenskrig skjedde det meste av utbyggingen av kloakkledninger i kommunen relativt 

tilfeldig. Bortsett fra i en del områder langs aksen Sandvika-Lysaker og langs Bærumsbanen, var 

bebyggelsen relativt spredt. 

På 20-30 – tallet ble vannklosett vanlig. Dette førte til en betydelig forurensningsøkning i bekker 

og vassdrag. Imidlertid ble det ikke satt inn noen store grep for å bedre dette da folketallet var lavt 

og bebyggelsen fremdeles var relativt spredt. Etter andre verdenskrig kom det imidlertid en 

befolkningseksplosjon. Det skulle da skaffes bolig til 40.000 nye innbyggere i kommunen. 

I underkant av 15 000 boenheter med full sanitærteknisk standard ble bygget. 

Fortsatt var rensetiltakene enkle med slamavskiller/septiktank. Resultatet ble en dramatisk økning 

av forurensning av bekker, elver og sjøområder. 

I 1965 ble Kloakkplankontoret opprettet. Dette førte til en mer planmessig og helhetlig utbygging 

av kommunens avløpsssystem. Samme år ble kommunens første samlede plan for utbygging av 

hovedkloakknettet med renseanlegg vedtatt. I grove trekk gikk denne planen ut på å føre alt 

spillvann fra hele Bærum til to sentrale kloakkrenseanlegg, ett på Frantzebråten ved 

Lysakerfjorden og ett ved østre ende av Engervannet. Det ble også slått fast at det skulle benyttes 

separate ledninger for spillvann og overvann så langt dette var praktisk mulig. 

I 1972 kom det en ny hovedplan avløp og der gikk man bort fra to store renseanlegg for Bærum. I 

stedet ble det slått fast at Bærum kommune skulle delta i et interkommunalt avløpsprosjekt for 

kommunene på vestsiden av indre Oslofjord. Sommeren 1976 gikk kommunene Oslo, Bærum og 

Asker inn i et forpliktende samarbeid om å bygge et felles kloakkrenseanlegg i fjellet ved Bjerkås 

i Asker. Prosjektet var basert på undersøkelser som ble utført av Norsk institutt for vannforskning


21 

(NIVA) i 60-årene. NIVA anbefalte å føre kloakken fra vestsiden av Oslofjorden i tunnel fra 

Akerselva til Slemmestad hvor kloakken skulle renses før utslipp 750 meter fra land på 50 meters 

dyp. 

For å løse de praktiske oppgavene ved planlegging, bygging og drift av renseanlegg og tunneler 

opprettet kommunene i september 1976 Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). 

Anlegget er det største interkommunale samarbeidsprosjektet i landet. De tre kommunene ble i 

fellesskap enige om å satse 850 mill.kr. til dette første grunnleggende arbeidet for å få tilbake en 

ren fjord. Anleggsarbeidene ble påbegynt i 1977 og anlegget stod ferdig i 1982. 

Byggingen av VEAS-anleggene er det enkelttiltak som har hatt desidert størst betydning for 

bedring av vannmiljøet i Bærum og er i dag ryggraden i kommunens avløpssystem. 

Etter at VEAS-anlegget stod ferdig og frem mot årtusenskiftet har utviklingen på 

avløpsvirksomheten i hovedsak vært knyttet til følgende tiltak: 

• Alle utbyggingsområder er tilrettelagt med moderne avløpsløsninger 

• Effektivisering av avløpsnettet gjennom separering av bekkelukninger. Disse prosjektene 

reduserer fremmedvannmengden til VEAS. 

• Utvidelse av offentlig anlegg for å øke tilknytningsgraden og sanere direkte utslipp. Dette 

gjelder særlig områder i Lommedalen, på Snarøya og langs fjorden. 

• Sollihøgda er utbygd som eget avløpsområde. 

• Rehabilitering/fornying av eksisterende nett. 

Etter at forrige hovedplan ble behandlet høsten 2007 har følgende hovedtiltak blitt gjennomført: 

• Hovedfokuset har vært fornying av gamle ledninger. Hver år fornyes i overkant av 5 km 

ledning. 

• Avløpsledningene over Ballerudjordene er separert 

• Det er etablert datamodell for deler av avløpsnettet i kommunen slik at 

kapasitetsforholdene i rørene kan simuleres. 

• To større separeringsprosjekter (Sarbuvollen og Storengveien) er igangsatt 

Totalt er det i perioden 2008-2011 investert 154 millioner kroner innen avløpssektoren. 

6.2. Dagens kommunale avløpssystem 

Det kommunale hovedledningssystemet er bygget ut etter to systemer; fellessystem og 

separatsystem. Fellessystem er en ”gammel” systemløsning og innebærer at spillvann (kloakk) og 

regnvann/smeltevann/drensvann transporteres i samme rør. For å unngå overbelastninger på 

systemet ved nedbør, avlastes systemet via overløp til lokale bekker og vassdrag. I et 

separatsystem blir spillvann og overvann (regnvann og smeltevann) håndtert hver for seg. 

Spillvannet føres til renseanlegg, mens overflatevann/drensvann føres til nærmeste vassdrag eller 

fjorden. 

Pumpestasjoner brukes for å løfte avløpsvann fra lavereliggende områder slik at det kan 

videreføres til renseanlegg. Totalt i Bærum kommune er det 62 avløpspumpestasjoner i drift. 

Funksjonsfeil eller nødvendig stans i forbindelse med reparasjon og vedlikehold kan føre til 

forurensningsutslipp til vassdrag eller sjø. Imidlertid har kommunens pumpestasjoner god 

standard og driftsstabilitet. Derfor er det små utslipp fra disse. 

I et overløp avlastes vannet til vassdrag når ledningsnettet blir overbelastet, for eksempel under 

perioder med sterk nedbør. Et overløp vil derfor alltid være et potensielt forurensningspunkt i 

avløpsnettet. I dag er det 60 regnværsoverløp i kommunen. De fleste overløpene er i forbindelse

med at et nytt separatsystem er sammenkoblet med et eldre fellessystem. I tillegg har VEAS – 

renseanlegget utslipp fra sitt driftsoverløp lokalisert på 25 meters dyp 400 meter fra land i 

Lysakerfjorden. Driftsoverløpet trer i funksjon ved kraftig nedbør. Overløpsutslippene herfra er 

redusert betydelig etter at VEAS bygde ut sin rensekapasitet i 2008. 

Tabellen og diagrammet nedenfor viser aldersfordeling for avløpsnettet i Bærum pr. 2007 og er 

satt opp på bakgrunn av data fra ledningsdatabasen Gemini. 

Tabell. Aldersfordeling avløpsledninger 

Anleggsår Før 1965 1965-1985 Etter 1985 Total sum 

SP (km) 11,8 165,8 135,8 313,4 

betong 11,0 111,9 15,1 138,0 

plast 0,6 46,2 108,5 155,3 

støpjern 0,2 7,7 12,2 20,1 

AF (km) 99,6 19,1 71,4 190,0 

betong 99,2 14,5 3,9 117,7 

plast 0,3 4,3 67,5 72,1 

støpjern 0,1 0,3 0,0 0,4 

OV (km) 36,0 162,3 105,5 303,8 

betong 35,8 125,2 30,6 191,6 

plast 0,1 36,0 73,7 109,8 

støpjern 0,1 1,1 1,2 2,4 

SP = spillvann, AF = fellesledning, OV = overvann 

Diagram. Aldersfordeling avløpsledninger 

Ledningslengde (km) 

180,0 

160,0 

140,0 

120,0 

100,0 

80,0 

60,0 

40,0 

20,0 

0,0 


22 

Aldersfordeling avløpsledninger (2007) 

Før 1965 1965-1985 

Anleggsår 

Etter 1985 

Spillvann 

Fellessystem 

Overvann 

Fellessystem lagt etter 1985 er i all hovedsak opprettholdelse av eksisterende system i forbindelse med rehabilitering 

av gamle ledninger. 

Materialbruk 

Til kommunale hovedledningsanlegg er det benyttet betong- eller plastrør. Ledninger fra før 1965 

er i hovedsak (99 %) lagt med betongrør. Betongrør produsert fram til midten av 60 - tallet hadde 

generelt lave styrkekrav. Betongen var porøs og dårlig. Dette har ført til mye tæring på rørveggen 

som gir ytterligere svekkelse. Moderne betongrør har imidlertid god kvalitet. 

Plastrør har vært i bruk siden slutten av sekstitallet. Materialkvaliteten har vist seg å være 

tilfredsstillende, og er stadig blitt forbedret. Riktig anleggsutførelse er spesielt viktig for styrken til 

plastrør.


23 

Et viktig skille kom rundt 1965 da gummitettingsringer ble tatt i bruk i rørskjøtene. 

Anlegg fra før 1965 vil alltid ha utette rørskjøter som fører til ut- og innlekking. Anlegg lagt etter 

1965 vil når anlegget er riktig utført, være tette i hele anleggets levetid. 

Anleggsutførelse 

I mange tilfeller skyldes feil som har ført til at avløpssystemet ikke fungerer etter hensikten svikt i 

anleggsutførelsen. Det finnes imidlertid få registreringer av hvorledes den anleggsmessige 

utførelsen er gjort. Rundt 1950 gikk man over fra håndgravde til maskingravde grøfter. Dette førte 

i de første tiårene til en dårlig anleggsutførelse, med store punktbelastninger og skader på rørene 

som følge. 

Fra tidlig på syttitallet antas det at anleggsutførelsen har vært på et akseptabelt nivå. I dag finnes 

gode systemer som skal sikre en riktig anleggsutførelse (plangodkjenninger, arbeidsbeskrivelser 

og anleggskontroll). Vi erfarer likevel svikt - og fokus på videreutvikling av gode kontrollrutiner 

er en nødvendighet. 

Ledningenes levealder 

En lednings levealder er vanskelig å forutsi eksakt. Variasjonene kan være flere tiår. Til tross for 

dette, og på bakgrunn av erfaringer, synes gjennomsnittlig levealder for ledninger fra før 1965 å 

være 50-60 år. Gjennomsnittlig restlevetid på ledninger lagt før 1965 er anslått til fra 0 til 20 år. 

For anlegg fra perioden mellom 1965 og om lag 1985 er forventet levetid 80-100 år. For nye 

ledninger er levealder forventet til mer enn 100 år. 

6.3. Drift av kommunens avløpsanlegg 

Omfang 

Bærum kommunes driftsansvar omfatter i hovedsak rørledningsnett med kummer, 

pumpestasjoner, regnværsoverløp og bekkeinntak til kommunale avløpsledninger. Av 

avløpsrenseanlegg er det bare et på Sollihøgda som er kommunens ansvar. 

Driftssentralen på Rud 

Driftssentralen har løpende oppfølging og kontroll med driftssituasjonen på ledningsnett for vann 

og avløp med tilhørende stasjoner, bestilling av driftstiltak og formidling av informasjon. 

Hovedoppgaver: 

• Motta og behandle henvendelser som er relevante for driften av ledningsnettet. Kanalisere 

øvrige henvendelser videre 

• Bestille og følge opp tjenester og leveranser 

• Betjene driftskontrollanlegg 

• Dokumentere driftstiltakene 

Driftskontrollanlegg 

Driftskontrollanlegget er utviklet gjennom de siste 20 år. Systemet innhenter informasjon og 

formidler alarmer fra ca 150 driftspunkter på vann- og avløpsnettet og i elvene. 

Viktigst i forhold til miljø er overvåkingen av avløpspumpestasjonene. Ved kritiske driftsfeil gis 

alarm via sentral/server til mobiltelefon som SMS-melding. Driftsbilder og trendkurver på PC gir 

verdifull informasjon for feilsøking og feilretting. System for langtidslagring og presentasjon av 

data er under utvikling. 

Selve driftskontrollanlegget krever kontinuerlig service, vedlikehold og videreutvikling både i 

forhold til software og hardware. Til dette benyttes hovedsakelig ekstern spesialkompetanse. Ved 

å legge hovedstrukturen i kommunikasjonen fra konvensjonell kobberkabel over på fiber, 

forventes større hastighet og bedre stabilitet på systemet. 

Dette gjennomføres i samarbeid med IKT-avdelingen i kommunen.


24 

Drift av avløpspumpestasjoner 

Den spesielle sammensetningen av kloakkvannet medfører at pumpestasjonene krever mye tilsyn 

og vedlikehold for å forebygge driftsproblemer. Fett og fremmedlegemer som klumper seg i 

avløpsvannet og forårsaker tilstoppinger i rør og pumper er et økende problem. Driftsbesøk på 

stasjonen omfatter renhold av sump og viktige komponenter samt funksjonskontroll på ventiler, 

ventilasjon og automatikk. 

Godt renhold reduserer luktproblemer ved pumpestasjonene. Spyling av pumpesumpene 

automatiseres derfor mer og mer. Noen stasjoner har installert spesielt utstyr for å fjerne 

sjenerende lukt etter klage fra naboer. 

På grunn av de korrosive forholdene som er i pumpestasjonene er tilsyn og vedlikehold av 

elektriske installasjoner avgjørende både for sikkerheten og for funksjonen til stasjonen. Til dette 

benyttes kommunens egne elektrikere supplert med innkjøpte tjenester. 

Dersom det oppstår driftsstans registreres det i driftskontrollsystemet hvor lenge stasjonen har gått 

i overløp. Disse dataene inngår i den årlige rapporten til forurensingsmyndighetene. Retting av feil 

på pumpestasjoner som gir overløpsdrift har høy prioritet. Til reparasjon av pumper benyttes 

hovedsaklig leverandørenes verksteder. 

Drift av regnværsoverløp 

Overløpene skal ved nedbør slippe ut fortynnet avløpsvann som avløpsnettet ikke har kapasitet til 

å transportere videre til renseanlegg. 

Tilsyn med overløpene går ut på å sikre mot tilstopping med unødvendige utslipp som følge. Ved 

driftsbesøk leses eventuelle timetellere av som registrerer driftstid på overløpet siden sist besøk. 

Nødvendig renhold utføres. Alle driftsbesøk på overløpene loggføres. 

Drift av bekkerister 

Mange bekker i Bærum er ført inn i rørledninger som inngår i Bærum kommunes avløpsnett. 

Inntaksarrangementet benevnes ofte som bekkerist. Ved sterk nedbør og flom vil risten lett gå tett 

av kvist, løv og fremmedlegemer som blir ført med vannstrømmen. Tette bekkerister kan medføre 

flomskader som kommunen kan bli ansvarlig for. Rensk av ristene er periodevis en meget 

krevende oppgave for driftspersonellet. 

Spyling av ledninger 

Avløpsledninger skal normalt prosjekteres og bygges slik at de er selvrensende og skulle derfor 

ikke ha behov for spesielle driftstilstak. Allikevel oppstår ca 40-50 kloakkstopper på det offentlige 

nettet hvert år. Disse oppdages ved at kloakk siger opp fra kumlokk, som kloakkutslipp i vassdrag 

eller ved at private eiendommer får tilbakeslag av avløpsvann i kjelleren. Ledningen må åpnes 

igjen ved bruk av spyle- og sugebil. Snarest mulig etterpå inspiseres ledningen rutinemessig med 

kamera for om mulig å avdekke årsaken til kloakkstoppen. Dersom det viser seg at årsaken f. eks 

er dårlig fall eller andre feil som det tar tid å utbedre, blir ledningen spylt med spylebil med fast 

frekvens til den er utbedret eller omlagt. Til en hver tid er ca 25 – 30 ledningstrekk på fast 

spylefrekvens. Bærum kommune har egen spyle- og sugebil men de fleste år er det også 

nødvendig å kjøpe noe kapasitet i tillegg. 

Rørinspeksjon 

Inspeksjon av rørledninger med selvgående kamera er det viktigste verktøyet for kartlegging og 

feilsøking i avløpsledninger. Dataene gir grunnlag for evaluering og planlegging ved rehabilitering 

og fornyelser. Utstyret er også mye brukt til å lokalisere tilkoblinger og eventuelle feilkoblinger 

som forårsaker utslipp. Bærum kommune har egen rørinspeksjonsbil som i hovedsak dekker 

behovet for denne type tjenester på det eksisterende nettet.


25 

Sporingsgruppe 

Hovedoppgaven er å avdekke feil og mangler ved offentlige eller private avløpsanlegg som 

forårsaker skadelige utslipp eller andre miljøulemper. Sporingsgruppa består av 2 mann som rår 

over et bredt spekter av hjelpemidler. Det er forventninger til at gruppas arbeid vil gi et vesentlig 

bidrag blant annet når det gjelder å lokalisere feilkoblinger. Gruppa driver kildesporing ved akutte 

utslipp og utfører systematiske undersøkelser i prioriterte avløpsfelt. 

Vakt og beredskap 

Feilmeldingstelefon for offentlige vann- og avløpsanlegg 67506060 er betjent for henvendelser fra 

publikum hele døgnet. For å sikre at kommunen ivaretar sine forpliktelser også utenom arbeidstid, 

er det etablert en vaktordning som er dimensjonert for å sikre vann- og avløpsnettets funksjon og i 

nødvendig grad utbedre normalt forekommende feil. Vakten består av en vaktleder og 2 

vaktmannskaper som sammen dekker et bredest mulig faglig spekter. 

I tillegg er det en overordnet vakt som avgjør hvilke feil som krever umiddelbar aksjon og hvilke 

som kan utsettes til normal arbeidstid. Overordnet vakt har også ansvar for om nødvendig å 

iverksette vann- og avløpsvirksomhetens beredskapsplaner. Overordnet vakt og vaktleder har 

mulighet for trådløs tilgang til driftskontrollanlegget via bærbar PC. En del supplerende 

beredskapstjenester er basert på avtaler med private firmaer. 

6.4. Mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse (private) 

Totalt er nærmere 99 % av kommunens innbyggere i dag tilknyttet kommunalt avløpssystem. 

Private avløpsløsninger finnes i all hovedsak i områder hvor det ikke er bygd ut offentlig 

avløpsnett. Dette er vist på kartet nedenfor. I tillegg er det enkelte hus i området hvor det finnes 

offentlig avløpsnett som heller ikke er tilknyttet. 

Områder med 

offentlig avløp 

Områder med private 

avløpsløsninger som ikke er 

tilknyttet offentlig nett 

Det er ca 420 mindre avløpsanlegg i kommunen som til sammen betjener ca 1500 personer. De 

fleste av disse (ca. 85%) er enkle anlegg av ukjent kvalitet og etablert før 1990. Det er overveiende 

sannsynlig at de fleste av disse anleggene ikke tilfredsstiller dagens krav til rensing, noe som igjen 

fører til unødvendig forurensning i lokale vassdrag. 

I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 12 er kommunen forurensningsmyndighet ved 

utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og liknende med utslipp framindre enn 50 

personer.

7. Mål og hovedutfordringer innen avløpsvirksomheten 


26 

7.1 Mål for avløpsvirksomheten 

Kommunens avløpsvirksomhet har følgende hovedoppgaver: 

• legge til rette for helsemessig betryggende sanitære forhold 

• redusere faren for vannskader på eiendommer 

• bidra til å redusere forurensning av lokale vassdrag og fjorden samtidig som vannmengden 

til VEAS reduseres 

I tillegg har både plan og bygningsloven, forurensningsloven og forurensningsforskriften 

bestemmelser som gir føringer for virksomheten. 

All planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver og tiltak skal bygge på kunnskap om lokale 

forhold, samt gode faglige vurderinger. Det skal tas hensyn til forventede klimaendringer. 

Med bakgrunn i dette er det definert følgende hovedmål for avløpsvirksomheten: 

Avløpsvannet fra utbygde arealer skal samles, transporteres og renses i et funksjonssikkert og 

helsemessig betryggende avløpssystem slik at det ikke oppstår skadelige oversvømmelser, lokal 

forurensning eller andre miljøulemper. Avløpsnettet skal bygges, driftes og vedlikeholdes med 

utgangspunkt i den best tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. 

7.2 Hovedutfordring 1 

Forventede klimaendringer/Overvannshåndtering 

Introduksjon 

Overvannshåndtering dreier seg om hvordan overflatevann, dvs. regnvann og smeltevann ledes og 

behandles på sin vei mot sjøen. Utfordringene er knyttet både til vannmengder og vannkvalitet. 

Vannmengder fordi toppbelastninger fører til lokale vannulemper og i noen tilfeller alvorlige 

skader – og vannkvalitet fordi overflatevannet i enkelte tilfeller vasker ut forurensninger i et slikt 

omfang at lokale bekker og elver, men også sjøområdene påvirkes negativt. 

Håndtering av overvann er ikke et nytt tema - og oversvømmelser som skyldes for dårlig kapasitet 

på kommunens avløpsledniger har forekommet med jevne mellomrom så lenge vi har hatt 

offentlig avløpshåndtering. Det har derfor i mange år vært jobbet systematisk med tiltak for å 

bedre situasjonen. 

Forventede klimaendringer fordrer imidlertid et enda sterkere fokus på hvordan overvannet 

håndteres. Forskningen peker på både høyere temperaturer og mer nedbør, slik det er vist i 

tabellen under. Dette - kombinert med en stadig økende andel tette flater (som i seg selv bidrar til 

økt avrenning) - gjør at vannmengdene som skal håndteres blir større og vil kunne skje hyppigere.

Temperatur 

(endring o Nedbør 

C) (endring %) 

2050 2100 2050 2100 


27 

Kommentarer 

Vinter 2,4 4,5 15,8 28,9 Kan føre til hyppigere regn på frossen 

mark – gir kraftig avrenning. 

Vår 1,7 3,2 7,6 1,4 

Sommer 1,3 2,5 -2,4 -4,4 Selv om det er forventet mindre nedbør 

om sommeren, kan det bli kraftigere 

styrtregn enn vi har i dag 

Høst 1,9 3,6 8,2 15,1 

Tabellen viser framtidig temperatur- og nedbørendringer for østlandet i 2050 og 2100. Tallene angir temperatur- og 

nedbørendringer med middels framskriving i forhold til perioden 1961-90 (normalperioden). Framskrivingene 

kommer fra rapporten “Klima i Norge 2100”. Framskrivingene er basert på klimamodeller og er derfor usikre 

Mye av overflatevannet som transporteres via avløpsnettet blir tilført VEAS. Dette er en 

utfordring fordi fremmedvannsmengdene fører til unødvendig høye rensekostnader og fordi store 

mengder ”rent” vann har negativ innvirkning på renseprosessene på VEAS. 

Fylkesmannen har i et særskilt brev til kommunene i desember 2011 vektlagt utfordringene 

kommunene står overfor når det gjelder klimatilpasninger innenfor avløpssektoren – og poengtert 

viktigheten av å legge klimahensyn inn i sin avløpsplanlegging. 

I det følgende er det satt opp en oversikt over de mest sentrale områdene man må ha fokus på når 

det gjelder å møte forventede klimaendringer. Hvert område er beskrevet med status, temamål 

samt strategier for å nå målene. 

Vannmengder 

Status 

Innlekking av fremmedvann til spillvannsførende nett er et problem som spesielt ved større 

nedbørshendelser medfører kapasitetsproblemer i ledningene. Dette kan føre til overløpsdrift som 

gir uønsket forurensning til vassdragene. 

I kommunen har det de siste årene blitt gjennomført flere tiltak både for å få ned mengden 

overvann ført til offentlig nett og fordrøye vannet før påslipp til nett. Som eksempel kan prosjektet 

Store Stabekk nevnes. Tidligere ble alt overflatevann ført inn i en felles avløpsledning og videre til 

VEAS, mens overflatevannet nå er ført delvis via åpen bekk frem til Holtekilen.

Et annet eksempel er et fordrøyningsanlegg som tar hånd om overvannet fra baneområdet på 

Øvrevoll galloppbane før det via et regulerbart utløp føres til Nadderudbekken. Tiltaket bidrar 

både til redusert belastning på avløpsnettet og mindre fremmedvannmengder til VEAS. 

Et siste eksempel er Solvikområdet der det også er etablert fordrøyningsløsninger for å redusere 

faren for oversvømmelser og overløpsdrift lengre ned i nettet. 


28 

Stabekken er etter 60 års tilværelse i 

rør igjen blitt et positivt 

landskapselement. Åpen bekk er 

samtidig en god løsning for å møte 

forventede klimaendringer. 

Tidligere var dette en årviss situasjon i 

krysset Sandviksveien – Sonja Henies 

vei. Nytt avløpsanlegg i området har 

fjernet denne flaskehalsen i 

avløpsnettet. 

Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert slik at det kan ta hånd om de mest ekstreme 

flomsituasjonene. Dette fordi det ikke vil være samfunnsøkonomisk riktig å bygge ut et nett med 

så store ledninger


29 

Kommunen bruker nå følgende stegvise metodikk for å løse utfordringene med overvann: 

Steg Metode Utdyping 

1 Lokal overvannsdisponering (LOD) Alt overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt, dvs. 

gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte 

utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp 

opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. 

2 Separering av kommunale 

fellesledninger 

ELLER 

Fordrøyning knyttet til kommunalt 

nett 

3 Det skal ikke etableres nye 

bekkelukkinger. 

Følgende prinsipper ligger til grunn for dimensjonering: 

Steg Metode Utdyping 

Kommunen krever i dag at den enkelte utbygger selv må 

finne løsninger for å ta hånd om sitt overvann lokalt. I all 

hovedsak vil det da være snakk om enten infiltrasjon eller 

fordrøyning. Også i eksisterende bebyggelse vil det kunne bli 

stilt krav om lokal overvannshåndtering dersom ledninger 

nedstrøms er overbelastet 

Valg av teknisk løsning gjøres på grunnlag av lokale forhold 

og en teknisk/økonomisk vurdering. Tiltak som innebærer 

lokal håndtering foretrekkes. 

Det er videre en god strategi både med hensyn til kapasitet 

og vannkvalitet/biologisk mangfold å gjenåpne eksisterende 

bekkelukkinger. Det er begrensninger i hvilken grad 

avløpsgebyrene kan brukes til denne type tiltak. VAvirksomheten 

ønsker imidlertid å bidra til denne type 

prosjekter innenfor det handlingsrommet programområdet 

har. 

1 Lokal overvannsdisponering (LOD) Kommunen har utarbeidet informasjonsskriv der mulige 

løsninger på lokal overvannshåndtering er beskrevet. I noen 

tilfeller gis det tillatelse til påslipp av begrenset mengde 

overvann til offentlig nett. 

2 Dimensjoneringsregler for 

avløpsledninger 

Ved konstruksjon av nye anlegg skal det benytter de nyeste 

anbefalinger vedrørende dimensjonering. NORSK VANN 

(kommunenes interesse- og kompetanseorganisasjon innen 

vann og avløp) har utarbeidet en overvannsveileder som skal 

benyttes. Det legges til 20-50 % på dimensjonerende 

intensiteter når man dimensjonerer nyanlegg i henhold til 

tabellene i veilederen. 

3 Dimensjonering av bekkeinntak Dårlig utformede bekke- og kulvertinntak vil begrense 

kapasiteten og kan føre til oversvømmelser. Eksisterende 

bekkeinntak må bygges om på en slik måte at inntaket ikke 

blir begrensende for vannmengden som transporteres 

gjennom bekkelukkingen.


30 

Temamål 

Overvannet skal håndteres slik at infrastruktur, eiendommer og andre verdier sikres på en 

tilfredsstillende måte. Overvannet skal videre søkes benyttet som et positivt landskapselement og 

som bruk til rekreasjonsformål. 

Kommunen skal jobbe målrettet for å begrense mengden overvann ført til kommunalt nett både fra 

etablerte områder og i forbindelse med nybygging. I de tilfeller der overvann tillates tilført 

kommunalt nett skal det iverksettes tiltak som reduserer toppbelastningen og begrenser total 

vannmengde. Mengden overvann til VEAS skal reduseres. 

Strategier 

Gjeldende metodikk presentert i tabellen over skal videreføres og videreutvikles som kommunens 

politikk. Vesentlig i videreutviklingen er tiltak som tar nødvendig hensyn til forventede 

klimaendringer. Det vil derfor være særlig fokus på følgende områder fremover: 

• Kunnskapsnivået knyttet til klimaendringer er foreløpig relativt overordnet og grovmasket. 

Kommunen bør bidra med kompetanse og økonomisk støtte til nødvendig FoU for 

utvikling av verktøy som kommunen kan bruke i fremtidig planlegging og utbygging. Det 

er aktuelt å bidra til prosjekter i regi av Norsk Vann og Fremtidens byer, men også til 

prosjekter initiert av næringslivet. 

• Kommunen skal påse at lokale løsninger for håndtering av overvann (såkalt LOD) utnyttes 

i størst mulig grad. Det vil bl.a. være aktuelt med flere pålegg om tiltak på privat grunn for 

å redusere vannmengden som tilføres kommunalt nett. Det er også viktig at de VAansvarlige 

i kommunen kommer tidlig inn i planfasen med sine uttalelser ved nye 

utbyggingsprosjekter slik at overvannshåndtering blir tatt hensyn til i en tidlig fase av 

prosjektet. 

• Alle nye områder må planlegges med sekundære flomveier - flomveier som trer i funksjon 

når primærsystemet når sin kapasitetsgrense. Sekundære flomveier skal etableres for å 

minimalisere skadeomfanget ved ekstreme værforhold. Også eksisterende områder bør 

sikres med sekundære flomveier, eventuelt i kombinasjon med 

LOD/fordrøyningsløsninger. 

• Det må også utredes hvilke sekundære åpne flomveier det må tilrettelegges for i allerede 

utbygde områder. 

• Arbeidet med å separere større fellesledninger skal videreføres. 

• I områder hvor separering har liten nytte/kost- verdi skal alternativ med fordrøyning 

utredes. 

Vannkvalitet 

Status 

Overvann som kommer fra sterkt trafikkerte eller tettbygde områder og næringsområder, kan 

inneholde miljøgifter og andre forurensninger. Dette er stoffer man ikke ønsker å sende direkte ut i 

følsomme vannforekomster eller til renseanlegg. Overvannets forurensningsgrad vil blant annet 

være avhengig av nedbørsmengder, saltinnhold i nedbør og snø, trafikkintensitet, type næring og 

annen aktivitet i området.


31 

Statens vegvesen har utarbeidet anbefalinger for estimering av total forurensningsproduksjon fra 

veien. Disse viser at det ikke er en ubetydelig forurensning fra veinettet i Bærum. Utover dette er 

kunnskapen om problemomfanget i Bærum mangelfull. Nedenstående tabell hentet fra Stockholm 

kommune illustrerer forventet forurensningsnivå fra forskjellige områdetyper. 

Områdetype Forurensningsnivå i overvannet 

Småhusområde 

Lokalgater med ÅDT < 8.000 

Parker, naturmark 

Lavt forurensningsinnhold 

Ytre byområde (tettere boligområde) Lavt til middels 

Veger med ÅDT 8.000-15.000 forurensningsinnhold 

Bykjerne (bo-/arbeidsområde) Middels forurensningsinnhold 

Store parkerings- og terminalområder Middels til høyt 

Veger med ÅDT 15.000 - 30.000 forurensningsinnhold 

Trafikkområder med ÅDT > 30.000 Høyt forurensningsinnhold 

Som beskrevet over er det mange kilder og aktører som bidrar til forurensninger til overvannet. 

Samtidig er ikke lovverket tydelig på hva som er akseptable forurensningsnivåer. En helhetlig 

vannforvaltning med fastsetting av lokale miljømål og tiltaksprogram vil derfor være et viktig 

verktøy i arbeidet med å forbedre vannkvaliteten. Et viktig fokusområde i denne sammenheng vil 

bli verifisering av forurensningsnivået fra hovedveier og nødvendige tiltak for å bedre situasjonen. 

VEAS er ikke bygget for å rense miljøgifter, og høyt innhold av dette i slammet vil være med på å 

begrense bruken av slam til for eksempel jordforbedring. 

Det finnes i dag kjente teknologier for behandling av overvann. I forbindelse med utbyggingen av 

Fornebu benyttes disse teknologiene i stor utstrekning. I tillegg har kommunen bygget en 

rensedam for å behandle overvannet fra Rud industriområde. Renseløsninger for overvann er 

forholdsvis arealkrevende. Det kan derfor være vanskelig å få til optimale løsninger i tett bebygde 

områder. 

Rensedammen ved Løxa reduserer faren for at forurenset overvann tilføres Sandvikselva. 

Temamål 

Overvannet skal håndteres slik at vannkvaliteten i lokale bekker og elver ikke påvirkes negativt i 

nevneverdig grad. Forurensninger skal primært fjernes ved kilden eller renses før utslipp til 

resipient. Gjennom infiltrasjon, bruk av åpne vannveier og dammer skal det biologiske mangfoldet 

fremmes.


32 

Strategi 

VA-virksomhetens ansvar er knyttet til kvaliteten på vannet som transporteres i – og slippes ut av 

kommunens overvannsnett. For å bedre kvaliteten på vannet i det kommunale overvannsnettet har 

kommunen etablert en sporingsgruppe. Gruppen har som oppgave å finne kilden til de 

forurensningene som måtte finnes i overvannet. VA-virksomheten skal så langt lover og forskrifter 

tillater, gi pålegg om å fjerne forurensningen ved kilden. I tilfeller hvor det påvises uønskede 

nivåer av forurensning og hvor kilden er vanskelig å identifisere, vil det være aktuelt at 

VA-virksomheten selv etablerer lokale renseløsninger. 

I og med at VEAS ikke er bygget for å rense miljøgifter, er det ikke ønskelig å belaste VEAS med 

forurenset overvann utover det som allerede tilføres via fellesledningene. 

VA-virksomheten skal videre i forbindelse med utarbeidelsen av vannforvaltningsplaner og 

miljømål være en aktiv bidragsyter når det gjelder overvannskvalitetens betydning for 

vannmiljøet. 


Forurensningsutslipp fra avløpsnettet 

Introduksjon 

Store deler av kommunens ledningsnett har en tilfredsstillende transportevne og styrke. Likevel er 

situasjonen den at en vesentlig del av forurensningstilførslene til vassdrag og fjord kommer fra 

kommunalt og privat avløpsnett. Disse forurensningene tilføres vannforekomstene via utslipp fra 

overløp, feilkoblinger, lekkasjer fra utette private eller kommunale ledninger og ved 

ekstraordinære forhold som for eksempel flom. Dette gjør at det også i tiden fremover vil være 

behov for betydelig innsats når det gjelder vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet. 

Et annet forhold som på litt sikt kan bli en utfordring for avløpshåndteringen, er 

befolkningsveksten rundt indre Oslofjord. Dette er det orientert om i sak til sektorutvalg levekår 

våren 2011 (sak 22/11). Utfordringene er både knyttet til avløpsnettet som transportsystem og 

kapasiteten ved avløpsrenseanleggene i regionen. 

I det følgende er det satt opp en oversikt over de mest sentrale områdene man må ha fokus på når 

det gjelder å få ned forurensningsutslipp fra avløpsnettet. Hvert område er beskrevet med status, 

temamål samt strategier for å nå målene. 

Forfall på ledningsnettet - tilstrekkelig kapasitet 

Status. 

Med forfallet på ledningsnettet forstås at rørene mister sin styrke og bryter sammen. Dette fører til 

redusert kapasitet eller full blokkering som igjen fører til lokal forurensning og/eller tilbakeslag i 

kjellere. Det er videre viktig å ha et funksjonssikkert avløpssystem i forhold til sikker 

vannforsyning. Ved svikt i vannforsyningen kan det oppstå undertrykk og fare for innsug av 

forurenset vann. Et tett avløpsnett reduserer faren for forurenset vann rundt vannledningen. 

Samlet finnes det om lag 540 km spillvannsførende ledninger og 11000 avløpskummer i 

kommunen. Pr 2007 er 22 % eller omlag 111 km av ledningsnettet eldre enn 40 år. Denne andelen 

vil øke til 60 % om 20 år dersom ikke fornyingsprogrammet videreføres. Med dagens 

investeringstakt fornyes ca 1 % (5 km) av det kommunale ledningsnettet årlig. Behovet for tiltak 

er fortsatt stort. Statistiske undersøkelser viser at behovet er særlig stort blant ledninger lagt før

1965. Mange av ledningene er skadet pga dårlig anleggsutførelse samtidig som kvaliteten på 

rørmaterialet også var dårligere før. 


33 

Bilde fra rørinspeksjon som viser sammenrast avløpsrør hvor det er prekært behov for fornying 

Temamål. 

Ledningsnettet skal driftes, vedlikeholdes og fornyes slik at transportevne og nødvendig styrke og 

tetthet ivaretas. 

Gjentatte episoder med sjenerende lukt fra ledningsnettet skal forhindres. 

Kummer og de hydrauliske forholdene i kummene skal være slik at de ikke er med på å skape 

ulemper/problemer på avløpsnettet. 

Strategier. 

For å nå målsettingen, må det satses videre på fornying av eksisterende ledninger. ”No-dig” – 

metoder (redusert graving) skal benyttes der dette er hensiktsmessig. Kummene fornyes etter 

behov samtidig som ledningsnettet utbedres. Fornyingsprosjekter prioriteres gjennom egen 

saneringsplan og årlige tiltakslister. Som beslutningsgrunnlag for prioriteringer og metodevalg 

brukes først og fremst informasjon fra rørinspeksjon, men driftserfaringer og informasjon om 

alder, materialtype og lokale forhold vektlegges også. I tilfeller hvor det er større områder hvor det 

er problemer med for eksempel stor grad av fremmedvann eller kapasitetsproblemer er etablering 

av datamodeller aktuelt. Datamodeller simulerer avrenningsforhold og er et verktøy i 

tiltaksplanleggingen. I tillegg er det viktig med tilstrekkelig ressurser til vedlikehold og drift. 

Avskjærende avløpsledninger langs vassdragene skal vurderes særskilt med hensyn til lekkasjer og 

kapasitet. Ledningene utbedres og oppdimensjoneres slik at de kan ivareta avløpsmengdene som 

skal transporteres 

I områder med fellessystemer skal det gjennomføres tiltak som bidrar til reduksjon av 

forurensning til vassdragene. Fokus vil bli satt på separering av rent overflatevann som kan føres 

direkte til vassdrag, samt fordrøyningstiltak som fordeler vannmengdene bedre over døgnet. 

Feilkoblinger 

Status 

I områder med separatsystem vil det kunne være feilkoblinger ved at privat spillvannsledning er 

koblet til kommunal overvannsledning. Feilkoblinger er ikke lette å oppdage og det er derfor 

vanskelig å si noe sikkert om omfanget, men senere års erfaringer indikerer at omfanget er 

uakseptabelt høyt. For å få ned antallet eksisterende feilkoblinger ble det i 2007 opprettet en 

sporingsgruppe som blant annet skal jobbe med å avdekke denne type feil på avløpsnettet. 

Sporingsgruppen har systematisk undersøkt avløpsnettet ved Rud industriområde, området langs 

Dælibekken og Lysakerelva i tillegg til sporing på grunnlag av rapporterte forurensningsutslipp. 

Totalt er det funnet om lag 35 feilkoblinger og 15 lekkasjer.


34 

Temamål 

Det skal sikres at nye tilknytninger ikke blir feilkoblet og at allerede eksisterende feilkoblinger blir 

avdekket og utbedret. 

Strategier 

Ved enhver ny tilknytning til kommunalt avløpsnett er det viktig at det blir foretatt en 

funksjonstest av ansvarlig rørlegger slik at det kontrolleres at stikkledningene er korrekt tilkoblet. 

For å få ned antallet eksisterende feilkoblinger videreføres sporingsgruppens arbeid med 

systematisk undersøkelse av avløpsnettet – denne gang etter følgende prioriteringer: 

1. Områdene langs Nadderudbekken 

2. Områdene langs Sandviksvassdraget 

3. Områdene langs Øverlandselva 

4. Områdene langs fjorden 

5. Områdene langs Dælibekken 

6. Områdene langs Lysakerelva 

I tillegg vil det alltid være aktuelt å prioritere områder hvor det kommer meldinger om 

forurensnings-utslipp. Det vil også være viktig å følge opp området hvor det har blitt gjennomført 

separeringstiltak. 

Pumpestasjoner 

Status 

Det er totalt 62 avløpspumpestasjoner i kommunen. Totalt var det 735 timer med nødoverløpsdrift 

i 2010 og beregnet utslippsmengde var omlag 48 kg fosfor. Av dette var 308 timer nødoverløp 

som følge av driftsstans. Driften av pumpestasjonene er fjernovervåket og det utløses alarmsignal 

ved driftsstans. Generelt er det en god driftsstabilitet på pumpestasjonene. 

Temamål 

Pumpestasjonene skal driftes, vedlikeholdes og fornyes slik at funksjonen ivaretas og energibruk 

minimaliseres. Omfanget av nødoverløpsdrift skal reduseres. Gjentatte episoder med sjenerende 

lukt fra pumpestasjonene skal forhindres. 

Strategier 

Det er viktig at dagens gode drifts- og vedlikeholdsrutiner videreføres. Videre er det viktig å 

videreføre program for oppgradering av stasjonenes styringssystem. Det skal også satses på 

prosjekter for oppgradering av gamle stasjoner og tiltak som kan redusere stasjonenes driftstid. 

Eventuell nedleggelse av enkelte stasjoner skal vurderes. 

Overløp 

Status 

Det er 60 regnværsoverløp i kommunen i tillegg til nødoverløp i pumpestasjoner. Driftstid 

registreres på de viktigste overløpene. 

Overløpene er sortert i 4 kategorier: 

Kategori Tilsynsnivå Antall 

A Viktige overløp. Ukentlig 7 

B Nødvendige driftssikre overløp Månedlig 21 

C Antatt nødvendige, driftssikre overløp Halvårlig 24 

D Overløpsmulighet som normalt ikke er i drift. Intet 16


35 

I kommunens utslippstillatelse har fylkesmannen stilt krav om at ingen overløp skal ha mer enn 

150 driftstimer pr. år. Overløpenes driftstid og årlige utslippsmengde er sterkt avhengig av 

nedbørsmengde. Tabellen under viser situasjonen de siste 9 årene og ut av tabellen er det tydelig at 

det er behov for fortsatt fokus på overløp og tiltak for å redusere driftstiden på disse. 

Overløpene må sees i sammenheng med nettet. I de aller fleste tilfeller må det gjøres tiltak i nettet 

for å få redusert overløpsdrift. 

År Antall overløp 

med driftstid over 

100 timer 

Utslipp 

(kg P) 

Nedbør 

(mm) 

2002 15 573 926 

2003 13 420 905 

2004 15 527 970 

2005 16 260 851 

2006 20 684 1166 

2007 31 625 1095 

2008 30 503 1139 

2009 18 401 1046 

2010 14 315 779 

Nedbørstallene fra 2006 er fra Dønski 

Konsekvensene av overløpsdrift avhenger av hvor i vassdraget utslippspunktet fra overløpet 

ligger. Små bekker er mer sårbare for lokale utslipp enn større bekker og elver. Samtidig har sjøen 

større evne til å takle utslipp enn det ferskvann har. Det er særlig viktig å ha fokus på de lokale 

ulempene et overløpsutslipp medfører. Ved fylkesmannens revisjon av vann- og avløpsvirksomheten 

sommeren 2011, ble det påpekt at utslippstilatelsens krav i forhold til driftstid av 

regnværsoverløp ikke er overholdt for 9 overløp i 2010. Spesielt 2 overløp ble trukket frem og 

som fylkesmannen ønsker oppfølging av. I tillegg ble det påpekt at noen overløp ikke har installert 

timeteller. 

Temamål 

Overløp skal driftes, vedlikeholdes og utbedres slik at utslippstillatelsens krav til driftstid 

overholdes. Utslipp til særlig sårbare resipienter, det vil si små bekker, skal ikke skje oftere enn 

hvert 2. år. 

Strategier 

Det er lite trolig at man helt kan unngå overløpsinstallasjoner i avløpsnettet. Tiltak for å redusere 

overløpsdrift skal vurderes områdevis etter samme program som for feilkoblinger/kildesporing. 

For hvert enkelt overløp skal det ses på tiltak for å få driftstiden ned og eventuelt kunne legge 

overløpet helt ned. Det viktigste tiltaket vil da være separering eller mer bruk av lokal 

overvannsdisponering (LOD). Ombygging av overløp for å redusere utslipp av partikler kan også 

være aktuelt, men vil bare i mindre grad gi redusert driftstid. Eventuelle nye overløp skal alltid 

bygges med partikkelseparasjon. For overløp med hyppig overløpsdrift er det særlig viktig med 

gode drifts- og vedlikeholdsrutiner. 


Tilførsel av uønskede stoffer til avløpsnettet. 

Status 

Enkelte av kommunens næringskunder har avløpsvann som krever forbehandling før påslipp til 

kommunalt nett. Dette er blant annet bedrifter som har olje- eller fettholdig avløpsvann, eller 

avløpsvann med spesielle kjemiske eller biologiske egenskaper som er uheldige for driften av 

avløpsnett og renseanlegg. Flyktige væsker kan i tillegg avgi gasser som er en fare for

driftsmannskapene. 


36 

I henhold til forurensningsforskriftens § 15 er kommunen forurensningsmyndighet i forhold til 

utslipp av oljeholdig avløpsvann og skal føre tilsyn med dette. I tillegg kan kommunen i henhold 

til § 15 A kreve særlige påslippsavtaler. Per i dag har kommunen oversikt over virksomheter med 

oljeutskiller, men når det gjelder annet næringsavløp er kunnskapen noe manglefull. Det er 

imidlertid grunn til å tro at det kun er et lite antall virksomheter som har denne typen avløpsvann. 

Temamål 

Kommunen skal arbeide for å redusere tilførslene av tungmetaller, organiske miljøgifter og andre 

uønskede stoffer til avløpsnettet. Kommunens myndighet og ansvar i henhold til 

forurensningsforskriften skal ivaretas. 

Strategier 

For å oppnå målsettingen må det legges opp til rutiner for kontroll av påslipp fra aktuelle 

virksomheter. Det kan være aktuelt å samarbeide med Asker kommune når det gjelder dette 

tilsynet. Videre skal det – primært i samarbeid med Asker, Oslo og VEAS – arbeides med 

informasjonskampanjer for å redusere tilførsler av uønskede stoffer. 

Det må også kartlegges hvilke virksomheter som har påslipp av uønskede stoffer til avløpsnettet 

og eventuelt gi pålegg om tiltak. Særlig aktuelt er det å definere hvilke krav som skal stilles til 

sigevann fra avfallsdeponier før tilførsel til avløpsnettet. 

Et annet område hvor det vil være aktuelt å stille vannkvalitetskrav og krav til behandling, er 

avløp fra større anleggsvirksomhet. Dersom avløpet tilføres offentlig avløpsledning, er det VAvirksomhetens 

ansvar å håndtere et slikt krav. 


Private anlegg: 

Stikkledninger og pumpestasjoner - 

Mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. 

Stikkledninger og pumpestasjoner 

Status 

Med stikkledning forstås ledninger fra og med påkoblingspunkt til offentlig ledning og inn til 

bygningens grunnmur. Stikkledningen er den enkelte abonnents eiendom og ansvar. Den totale 

lengden av stikkledninger tilsvarer omtrent lengden av kommunale hovedledninger. Da 

stikkledningene i all hovedsak har samme alder som hovedledningene er det grunn til å tro at på 

samme måte som utlekking fra offentlige ledninger kan føre til forurensning, vil utlekking fra 

private stikkledninger gjøre det samme. 

I en del tilfeller har det vært nødvendig med etablering av privat pumpestasjon for å kunne bli 

kvitt avløpsvannet. Slike stasjoner kan være spesielt sårbare med hensyn til forurensningsutslipp. 

Kommunen mangler imidlertid en samlet oversikt over private pumpestasjoner og 

forurensningspotensialet fra disse. 

Kommunen har heller ikke oversikt over private stikkledninger og pumpestasjoner mht. tilstand, 

ledningslengder, materialbruk og beliggenhet. Erfaringer viser at det private ledningsnettet anlagt 

før plastledningene inntok markedet rundt 1970, har et stort forbedringspotensial. Ett av de største 

problemene på dette området er at den private ledningseieren ikke har kunnskaper om sine egne 

ledninger og heller ikke har kjennskap til hvordan dette skal forbedres. De er i stor grad avhengige 

av å kjøpe tjenester fra profesjonelle aktører.


37 

Ofte er stikkledningene felles samleledninger for flere eiendommer. Ved reparasjoner har slike 

ledninger ved flere anledninger skapt problemer, ved at rettighetene ikke er tilstrekkelig beskrevet 

og avtalt. I slike tilfeller kan det da ta uforholdsmessig lang tid før ledningen blir reparert. 

Temamål 

Private stikkledninger og installasjoner skal være i en slik tilstand at de ikke fører til forurensning 

eller tilfører uønsket fremmedvann til avløpsnettet 

Strategier 

• Private stikkledninger skal fornyes i takt med fornying av tilknyttet kommunal 

avløpsledning i den grad det vurderes nødvendig i forhold til kvaliteten. Kommunen kan 

med hjemmel i lovverket gi pålegg om utbedring av privat stikkledning for avløp. Dette vil 

særlig være aktuelt dersom det viser seg at stikkledningene har sprekker eller dårlige 

skjøter som kan gi utlekking. 

• Oversikt over private pumpestasjoner 

Det skal utarbeides en samlet oversikt over private pumpestasjoner som grunnlag for 

kommunens oppfølging av disse. 

• Tilskuddsordning for utbedring av feil på stikkledning. 

For å gi et insitament for en hurtig reparasjon av stikkledninger anbefales det etablert en 

tilskuddsordning basert på følgende regler: 

Tilskudd: Feil på stikkledning – pålegg om utbedring 

Det gis et grunntilskudd på kr 5.000,- inkl mva. pr. punkt ved punktreparasjoner. 

Dersom 1 ledning rehabiliteres gis et tilskudd på kr 250,- inkl mva pr m. rehabilitert 

ledning. Dersom det er 2 ledninger som rehabiliteres, økes tilskuddet til kr 400,- inkl 

mva pr m. grøft og dersom det er 3 ledninger som rehabiliteres, økes tilskuddet til kr 

500,- inkl mva pr m. grøft. 

Vilkår: 

Det forutsettes at ledningens tilstand gir grunnlag for pålegg om utbedring og at 

utbedringen er gjennomført innen fristen som er gitt i et eventuelt pålegg. Videre må 

ledningene være eldre enn 30 år. Det skal dokumenteres at utførende entreprenør er et 

godkjent foretak i henhold til abonnementsvilkårenes punkt 1.3. 

Overvann skal være dokumentert frakoblet kloakkholdig avløp. Tilskuddet utbetales 

når utførelsen er godkjent. Det settes et tak på tilskuddet til kr 100.000,- inkl. mva 

• Tilskuddsordning for omlegging av hovedledning i privat regi. 

I tilknytning til utbygging i privat regi oppstår det fra tid til annen behov for omlegging av 

offentlige ledninger. Ved slike omlegginger stiller kommunen tilsvarende krav til utførelse 

og dokumentasjon som for øvrig ved gjennomføring av prosjekter. Som regel innsendes 

forenklede planer som i liten grad gjenspeiler anleggenes kompleksitet, samt at det i tillegg 

ofte er kritikkverdig utførelse. Planer som fremlegges før arbeidene starter, skal være godt 

gjennomarbeidet og bidra til en god og profesjonell anleggsutførelse 

For å gi et insitament til gode planleggingsrutiner og god gjennomføring, anbefales det at 

det innføres en tilskuddsordning etter følgende regler (sees i sammenheng med tilsvarende 

for vann):


38 

Tilskudd: Privat omlegging av hovedledningsanlegg 

Nødvendige planer med beskrivelse fremlegges via kommunens prekvalifiserte 

rådgivere. Tilskuddet er begrenset oppad til kr 50.000,- inkl mva. Ordningen gjelder 

kun for utbyggingsprosjekter med et totalt bruksareal på mindre enn 500m2 

Vilkår: 

Utbygger inngår direkte avtale med rådgivende ingeniør og får 

prosjekteringskostnadene uten påslag refundert etter overtakelse av anlegget. 

Kommunen setter som krav at utbygger stiller bankgaranti på anleggskostnaden for 

omleggingen av ledningene basert på rådgiverens kostnadsoverslag. Bankgarantien 

slettes når anlegget formelt er overtatt av kommunen. 

Endringer i plangrunnlaget skal dokumenteres og være avklart før det utføres. 

Det stilles krav om 5 års garantitid på omlagte ledninger og det vil være 

hjemmelshaver til eiendommen som ovenfor kommunen er ansvarlig dersom 

mangler oppdages i ettertid. 

Mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. 

Status. 

Det vises til omtale under punkt 6.4. 

I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 12 er kommunen forurensningsmyndighet ved 

utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og liknende med utslipp mindre enn 50 

personer. Kommunen er også pålagt å holde tilsyn med avløpsanleggene. 

Temamål 

Alle mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse skal ha en egen utslippstillatelse som dokumenterer 

eiers rettigheter og sikrer minst mulig forurensning av lokale resipienter. 

Strategier 

• Utslippstillatelse for nye utslipp. 

Alle nye utslipp eller utvidelser av eksisterende utslipp fra separate avløpsanlegg krever 

egen søknad om utslippstillatelse. Søknadene skal behandles i henhold til forskriftens krav 

og egne retningslinjer for Bærum kommune. Retningslinjene bygger på forskriftens krav 

og er ment som en veileder for søker. Retningslinjene ligger vedlagt hovedplanen. For 

anlegg som mangler egen utslippstillatelse, skal det gis slik tillatelse på de vilkår som 

forurensningsforskriften stiller. 

Utslippstillatelse for eksisterende utslipp 

Mange eksisterende utslipp mangler en egen tillatelse. Det er derfor behov for en 

opprydding i disse forholdene. En slik opprydding i eksisterende anlegg bør skje 

områdevis. Det er naturlig at dette arbeidet sees i sammenheng med arbeidet som gjøres i 

sammenheng med vannforvaltningsforskriften. 

Arbeidet er omfattende og det må avklares hvordan kommunens innsats skal finansieres. 

Det mest vanlige i andre kommuner er et eget gebyrregulativ for godkjenning og tilsyn 

med private avløpsanlegg.


39 

• Tilskuddsordning ved tilknytning til offentlig nett. 

I områder av kommunen hvor det er mulig å knytte seg til offentlig avløp, skal det gis 

pålegg om slik tilknytning i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningslovens kapittel 

27. For å gi et insitament for tilkobling av eiendommer til offentlige ledningsnett, 

anbefales det etablert en tilskuddsordning hvor det satses på følgende strategier/tiltak 

Tilskudd: Pålegg om tilknytning til offentlig nett. 

Det gis et tilskudd tilsvarende 25% av anleggets totalkostnad inkl mva. For de som 

har fått pålegg om tilkobling, dekker kommunen alle kostnader som overstiger 

300.000,-. 

Vilkår: 

Det skal dokumenteres at utførende entreprenør er et godkjent foretak i henhold til 

abonnementsvilkårenes punkt 1.3. Tilskuddene skal dokumenteres med minst 2 

konkurrerende anbud fra entreprenører og gjennomgås av kommunen saksbehandler 

for kontroll. Overvann skal være dokumentert frakoblet kloakkholdig avløp. 

Tilskuddet utbetales når utførelsen er godkjent. Der det ikke er gitt pålegg om 

tilknytning, settes et tak på tilskuddet til kr 75.000,- inkl. mva 

8. Handlingsplan 

8.1 Introduksjon 

I dette kapittelet gjøres det en totalvurdering og prioritering av tiltak som er presentert og drøftet 

tidligere i planen. Tiltakene vil i noen tilfeller bidra til å nå ett mål, i andre tilfeller til å nå flere 

mål. Prioriteringene er foretatt på bakgrunn av en vurdering av grad av måloppnåelse og 

ressursbehov. Investeringsbehov og konsekvenser for vanngebyret blir også drøftet. 

Tiltakene i handlingsplanen er delt i fire grupper: 

F - Forvaltningsrettede tiltak 

Saksbehandlingsrutiner, håndheving av lover og regler 

D - Driftstiltak 

Direkte drift- og vedlikeholdsrettede aktiviteter 

U - Utredningsoppgaver 

Planarbeid og større utredninger som grunnlag for videre beslutninger 

I - Investeringssprosjekter 

8.2 Nærmere om anbefalte investeringsprosjekter 

I handlingsplanen er det prioritert 3 hovedtemaer for investeringsprosjekter. Disse er det nærmere 

orientert om i det følgende. 

Fornying og effektivisering av eksisterende nett 

For å nå målsettingen om en fornyelsestakt på årlig 1%, må det satses videre på fornying og 

effektivisering av eksisterende ledninger. Typiske prosjekter er utskifting av gamle rør, separering 

av fellesledning, etablering av fordrøyningsanlegg/rensedammer, utbedring av overløp, økning av 

rørdimensjon der dette er nødvendig mv.


40 

Prosjekter prioriteres gjennom egen saneringsplan og årlige tiltakslister. Som beslutningsgrunnlag 

for prioriteringer og metodevalg brukes først og fremst rørinspeksjoner og loggførte 

driftsproblemer med spesielt fokus på kvalitet og kapasitet i ledningene. I tillegg til 

driftserfaringer, vektlegges informasjon om alder, materialtype og lokale forhold. 

I handlingsplanen og handlingsprogram er denne type prosjekter ført opp som løpende prosjekter 

med en fast bevilgning pr. år. Aktivitetsnivået bør være så høyt at man klarer å demme opp for 

forfallet. Hovedplanen er en overordnet og langsiktig plan. Enkeltprosjekter knyttet til 

fornying/forsterking er derfor ikke spesifisert i planen. 

Separering/kapasitetsøkning av større avløpsledninger 

For prioriterte områder skal det utføres en egen tiltaksanalyse. Det vil bli lagt vekt tiltak langs 

vassdragene for å hindre uønsket forurensningsutslipp, redusere fremmedvann til VEAS, samt 

møte klimautfordringene. Likeledes vil tiltak som bedrer badevannskvaliteten i fjorden prioriteres. 

Tiltaksanalysene vil vise hvilke arbeider som er nødvendig, men separering, kapasitetsøkning og 

ombygging av overløp vil være sentrale temaer. I det følgende omtales de prioriterte områdene. 

Område Øverlandselva/Nadderudbekken 

Nadderudbekken, som delvis er lagt i rør, har sitt utspring i Eiksmarkaområdet og renner 

diagonalt gjennom hele kommunen og har sitt utløp i Øverlandselva noen hundre meter oppstrøms 

Engervannet. Sammen med Øverlandselva har denne bekken stor påvirkning på 

badevannskvaliteten i Sandvikaområdet. Bekken er i store trekk lagt i rør og har sitt nedslagsfelt 

stort sett i bebygde arealer. Det er flere overløp til bekken og det har vært registrert en god del 

feilkoblinger. Videre har deler av spillvannsledningene i området begrenset kapasitet, noe som 

medfører overløpsdrift til bekken. Spesielt har strekningen mellom Bærumsveien og Kirkeveien 

begrenset kapasitet, slik at tiltak på denne strekningen er nærliggende. Søk etter uønskede 

forurensningskilder og nødvendige tiltak vil derfor bli priorietert i dette nedbørsfeltet. 

Område Lysakerelva 

Dette vassdraget er med i første planfase ihht. vannforvaltningsforskriften. Det er dermed viktig 

med en oppfølging fra kommunens side. Den avskjærende ledningen langs elva har en rekke 

overløp til elva. Overløpet i krysset Ruglandsveien/Nordjordet er spesielt belastet og påpekt i 

fylkesmannens revisjon sommeren 2011. Det tenkes derfor igangsatt prosjektering av konkrete 

anleggstiltak langs vassdraget. 

Område Isielva/Lomma 

Det er gjennomført en rekke avløpsmålinger i ledningsnettet samt utarbeidet egen digital 

avrenningsmodell for å simulere vannmengdene i dette området. Alle målinger og simuleringer 

viser at eksisterende ledning mellom Tangen bru og ”Nybrua” har for dårlig kapasitet. Spesielt 

gjelder dette sterkningen mellom Vøyenenga og ”Nybrua”. Det er igangsatt to skisseprosjekter for 

å avhjelpe situasjonen: 

• Ny avskjærende ledning langs Isielva 

• Ny dykkerledning under Isielva fra Brennefeltet for å avlaste Brenne pumpestasjon 

Det tas sikte på at prosjektene gjennomføres fra 2012.

Område Stabekk sentrum 


41 

Dette er et større separeringsprosjekt som tar sikte på å ta i bruk uvirksomme separatsystemer i 

områder oppstrøms Stabekk sentrum. En utfordring blir å planlegge fremdriften i forhold til 

NSB’s planer om oppgradering av Høvik stasjon. Gjennom prosjektutredningen må også den eldre 

overvannsledningen ned mot fjorden kontrolleres og evt. tiltak tas med i prosjektet. 

Område Store Stabekk mot Bekkestua 

Dette er videreføring av separeringsprosjektet som ble avsluttet sommeren 2011 over 

Ballerudjordene. Prosjektets hensikt er å binde sammen uvirksomt separatsystem langs 

Kolsåsbanen vest for Bekkestua sentrum og dermed redusere mengden fremmedvann som føres til 

VEAS via påslipp Søråsen. 

Område Stabekk-Markalleen 

Dette er et separeringsprosjekt mellom Påslipp Stabekk i krysset prof. Kohts vei/Markalleen og 

Høvik stasjon/ E-18. prosjektets hensikt er å separere ut overvann fra lavereliggende områder 

langs jernbanen samt deler av E18. Mesteparten av overvannet tenkes ført til Holtekiltunnelen og 

ut i fjorden. 

Øvrige prosjekter 

Andre store prosjekter som foreløpig har en lavere prioritet 

• Område Skytterdalen 

• Område Solvik 

• Område Lomma-Lommedalen 

Diverse tiltak for å utvide tjenesten 

Tiltakene retter seg mot utvidelser i avløpsnettet til områder som ikke er tilknyttet offentlig 

ledningsnett. Et av de mest aktuelle tiltakene vil være å legge offentlige ledninger frem til området 

Solhaug-Bonna i Lommedalen. 

8.3 Valg av anleggsmetoder 

No-dig løsninger 

. 

Utskifting og forsterkning av vann- og avløpsledninger vil i større eller mindre grad medføre 

gravemessige inngrep på offentlige veier, plasser og privat eiendom. Fornyelse med konvensjonell 

graving av grøfter for utskifting av ledningene, vil medføre miljømessige belastninger og ulemper 

for publikum og næringsliv. Det er viktig at det i valget av metoder tas hensyn til at slike 

belastninger har en samfunnsmessig kostnad, selv om det ikke fremgår av selve 

prosjektkostnaden. Et siktemål må derfor i stor grad være å kunne benytte gravefrie 

utskiftingsmetoder, noe som kan både redusere ulempene for publikum og samtidig redusere


42 

investeringskostnadene. Slike alternative renoveringsmetoder må imidlertid ikke skape fremtidige 

drifts- og vedlikeholdsmessige problemer. 

Bruk av No-dig løsninger har et miljøaspekt som i større grad enn tidligere bør fremheves. No-dig 

er et samlebegrep på fornyelsesmetoder som innebærer lite eller ingen graving. 

Det er gjennomført en ekstern (Asplan-Viak) studie ” NoDig versus åpen grøft” som gjennomgår 

miljømessige, økonomiske og juridiske betraktninger. Rapporten konkluderer med at dersom 

Nodig – løsninger benyttes på rett sted, oppnås besparelser i forhold til å grave åpne grøfter. 

Besparelsene ligger i reduserte kostnader i tilknytning til anlegget, men også indirekte i form av 

reduserte samfunnskostnader. Publikum og næringsvirksomhet forskånes for langvarige 

anleggsarbeider, som kan ha innvirkning på helse, sikkerhet, boforhold og inntekter for 

næringsdrivende. 

Gjennom eksempler i rapporten er det også belyst at gravefrie løsninger gir en betydelig reduksjon 

i CO2 utslipp, opp mot 90%. 

8.4 Handlingsplan med tiltak 

I kapittel 7 er hovedutfordringer med mål og strategier presentert. I dette kapittelet konkretiseres 

og prioriteres aktuelle tiltak med administrative og økonomiske behov samt konsekvenser for 

avløpsgebyret. 

Tiltakene er delt i fire grupper: F - Forvaltningsrettede tiltak, D - Driftsrelaterte tiltak, 

U – Utredningsoppgaver, I – Investeringssprosjekter. 

Nr Beskrivelse av tiltak 

F1 

F2 

F3 

F4 

FORVALTNINGSRETTEDE TILTAK 

Rekruttering av nytt personell. Styrke bemanningen samt 

sørge for kontinuitet i administrasjonen som følge av 

naturlig avgang 

Fremdrift: Fortløpende 

Alle nye utbyggingsområder skal tilknyttes offentlig 

avløpsnett. P&B-lovens kapittel 27 legges til grunn for 

utbyggingen av avløpsnettet. 

Fremdrift: fortløpende 

Behandling av utslippssøknader skal sikre at separate 

avløpsanlegg bygges med en standard som sikrer 

miljøet på en tilfredsstillende måte. 


Kommunens tilsynsoppgave knyttet til tilførsler til 

avløpsnettet skal tilfredsstille kravet i 

forurensningsforskriften. Dette innbefatter oppfølging av 

virksomheter med olje/bensinutskiller i tillegg til 

kartlegging og eventuelle påslippsavtaler med 

virksomheter med spesielt avløpsvann (særlig krav til 

sigevann fra avfallsdeponier). 


F5 Private stikkledninger – utvikle tilskuddsordninger 

Bidrar til 

hovedutfordring 

1 - Overvannshåndtering 

2 - Forurensningsutslipp 

4 - Separate avløpsanlegg 

3 - Tilførsel av uønskede 

stoffer til avløpsnettet 

Administrative- 

/økonomiske behov 

Dekkes innenfor 

eksisterende 

bemanning og rammer 


eksisterende 



eksisterende 



eksisterende 

bemanning og rammer

Nr Beskrivelse av tiltak 

F6 

D1 

D2 

D3 

D4 

D5 

D6 

D7 

D8 

D9 

U1 

U2 


43 

Private stikkledninger kan med hjemmel i 

forurensningslovens § 22.2 /plan og bygningslovens 

kapittel 31 pålegges fornyes i takt med fornying av 

tilknyttet kommunal avløpsledning. 


DRIFTSREALTERTE TILTAK 

Videreføre satsingen på egen sporingsgruppe for å 

avdekke feilkoblinger og forurensningsutslipp fra 

avløpsnettet. 


Program for fornying av avløpspumpestasjoner for å 

sikre driftsstabilitet, redusere energibruk, nødoverløp og 

eventuelle luktulemper. 

Fremdrift: Fortløpende. 

Overløpene skal gjennomgås og tiltak gjennomføres for 

å redusere overløpsdriften ytterliggere. Overløpene som 

prioriteres er overløpene i områdene hvor 

sporingsgruppen arbeider, og overløp med driftstid mer 

enn 150 timer pr. år. 


Akutte saneringstiltak. Punktutbedringer og fornying av 

kortere ledningsstrekk med akutte driftsproblemer 


Økt satsing på rørinspeksjon av avløpsnettet. Prioriteres 

med bakgrunn i driftserfaringer og områdevis satsing på 

sporing av forurensning (jfr. D1) 

Fremdrift: forløpende 

Internett skal videreutvikles som informasjonskanal mot 

brukerne. 


Sammen med Oslo, Asker og VEAS skal det 

gjennomføres informasjonskampanje for å redusere 

tilførsler av uønskede stoffer til avløpsnettet. 


Videreføre satsingen på driftskontrollanlegg. Dette 

innbefatter bl.a. teknologisk modernisering og utvidet 

bruk av data. 


Driftsrelatert vedlikehold- strømpeforinger i 

avløpsledninger 


UTREDNINGSTILTAK 

VA-virksomheten skal være en aktiv pådriver og 

bidragsyter i arbeidet med helhetlig vannforvaltning i 

henhold til vannforvaltningsforskriften. 


Det skal kartlegges hvilke sekundære flomveier som 

finnes for hovedstrengene i avløpsnettet (dvs. rør med 

dimensjon over 400 mm) og hvilke forbedringstiltak 

inklusive fordrøyning som bør gjennomføres. Med 

sekundær flomveier menes hvordan vannet avledes på 

Bidrar til 

hovedutfordring 





2 – Forurensningsutslipp 

2 – Forurensningsutslipp 

2 – Forurensningsutslipp 3 mill/år 



















1 – Overvannshåndtering 

Administrative- 

/økonomiske behov 


eksisterende 



eksisterende 



eksisterende 



eksisterende 


Trolig behov for å leie 

inn tjenester i tillegg til 

eksisterende 

bemanning 


eksisterende 



eksisterende 


Behov for styrket 

bemanning 

Økes fra 5 til 7 mill/år 

fra 2012 


eksisterende 



eksisterende 

bemanning og rammer

U3 

I1 

I2 

I3 

overflaten dersom rørnettets kapasitet overskrides 


44 

Det skal gjennomføres en studie for å kartlegge 

muligheten for redusert tilrenning til Solvik pumpestasjon 

slik at overløpsdrift til Solvikbukta kan reduseres. Det 

tenkes utredet mulighet for en ny avskjærende ledning i 

borehull mellom Solvik og VEAS- tunellen ved 

Engervannet 

INVESTERINGSPROSJEKTER 

Fornying og effektivisering av eksisterende nett. Dette 

innbefatter bl.a. utskifting av gamle rør, separering av 

fellesledning, etablering av fordrøyningsanlegg, 

utbedring av overløp mv. 

Aktivitetsmål: 1) 

Fornye 6-7 km avløpsledning/år 

Tiltak knyttet til overløp (separering, fordrøyning, 

ombygging) 

Diverse tiltak for å utvide tjenesten (utvidelse av 

avløpsnettet, mottaksanlegg for båtseptik, rensedammer 

for overvann, nye bekkeinntak mv.) 


Separering/kapasitetsøkning av større avløpsledninger 

(Nadderudbekken, Lysakerelva, Isielva, Stabekk 

sentrum, Markalleen v). Forundersøkelser pågår. 

Endelig prosjektprioritering tas senere 










1% fornyelse 

32 mill. kr/år i 2012. 

Deretter 32 mill/år 

Gradvis økende til 36 

mill/år i 2021 

5 mill/år 

15 mill/år til 2017 

20 mill/år fra 2018 

1) Tiltak innen denne type investeringer prioriteres fortløpende med utgangspunkt i eksisterende saneringsplan i 

tillegg til kontinuerlige og systematiske undersøkelser av avløpsledninger (jfr. D5), overløp og pumpestasjoner. 

Styrende for prioritering av konkrete tiltak må være det enkelte tiltaks nytteverdi. Dette innebærer at fordelingen 

mellom punkttiltak og utbedringslengder kan variere noe fra år til år. I tillegg vil samhandling med tiltak på 

vannledningsnettet påvirke prioriteringene. 

Etter hvert som den helhetlige vannforvaltningen fastsetter målformuleringer og tiltaksprogram, er det naturlig at 

disse blir førende ved valg av tiltak innen eksisterende avløpsnett. Denne prosessen vil også avklare nærmere om 

investeringsnivået må økes utover hovedplanens ambisjonsnivå. 

8.5 Handlingsplanens konsekvenser for gebyrnivået 

I tabellen under har vi satt opp årsproduksjon basert på dagens erfaringspriser med ulike 

fornyelsestakter. Tabellen er delt opp i investeringsprosjekter og driftsprosjekter (strømper). 

Forholder vi oss til en målsetning om 1% årlig fornyelse av spillvannsledninger, felles 

avløpsledninger og overvannsledninger (totalt 885km). Dette innebærer totalt en årskostnad på 39 

mill. kr. (I Kostra rapporteres kun årlig fornyelse av AF og SP ledninger) 

Fornying og forsterkning 

Årlig Årskostnad Årlig Årskostnad 

1 % 1,15 % 

mpris 

Investering Drift Investering Drift 

Konvensjonelle grøfter 300 15000 730 kr 11 000 000 840 Kr12 650 000 

Belegg/Strømper 2500 5600 Kr 7 000 000 kr 7 000 000 6440 Kr 7 700 000 kr 7 700 000 

Rehabilitering kummer/diverse kr 3 000 000 kr 4 000 000 

Sum fornying og forsterkning kr 32 000 000 kr 7 000 000 Kr 37 000 000 kr 7 700 000

Realisering av hovedplanen med 1% fornyelse vil kreve et investeringsnivå (ekskl. 

driftskostnader) i henhold til tabellen under (alle tall i millioner kroner): 

Tiltak 

1 % Fornying og 

effektivisering av 

eksisterende nett 1) 

Føres til Sum 1 

Alternativ 1,15% 

Fornying/forsterking av 

eksisterende nett 

Føres til Sum 2 

Utvidelser 

fordelingsnettet 

Større 

separeringsprosjekter 

Før 

11 


45 

11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 SUM 

25 32 32 33 33 34 34 34 35 35 36 36 399 

25 37 37 38 38 39 39 39 40 40 41 41 454 

3 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 58 

15 15 15 15 15 15 20 20 20 20 20 190 

SUM 1 28 52 52 53 53 54 54 59 60 60 61 61 647 

SUM 2 Alternativ 28 57 57 58 58 59 59 64 65 65 66 66 702 

1) Det er lagt inn en liten økning over tid som kompensasjon for antatt økte anleggskostnader 

For planperioden 2011-2022 samlet anbefales det å bruke 667 mill.kr. til investeringer (basert på 

1% fornyelse) og 82 mill.kr. til driftsrelatert vedlikehold. Det må påregnes at dette 

investeringsnivået må opprettholdes etter 2022. Utviklingen av ny E18 gjennom kommunen vil 

medføre omlegging av vann- og avløpsledninger. Det er uklart hvor store konsekvenser disse 

planene vil medføre på vårt ledningsnett, og kostnader for dette er ikke medtatt i denne oversikten. 

Alle kommunens direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts- vedlikeholds- og 

kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpsvirksomheten skal ligge til grunn for en 

selvkostberegning av gebyrgrunnlaget. 

Kapitalkostnadene i gebyrgrunnlaget skal være summen av lineære avskrivingsbeløp og 

kalkulatoriske renter. Den foreslåtte investeringsplanen vil gi en utvikling i kapitalkostnadene for 

avløpsvirksomheten som vist i tabellen under. 

Kapitalkostn. AVLØP År 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Sum 

Alt.1 (føres til sum 1) 

Fornying/effektivisering 

av eksisterende nett. 

Alt.2 (føres til sum 2) 

Fornying/effektivisering 

av eksisterende nett. 

Utvidelser 

fordelingsnett 

Større 

separeringsprosjekter, 

redusere overløpsdrift 

1,5 3,4 5,2 7,1 8,9 10,8 12,7 14,5 16,3 18,5 18,6 117,4 

1,5 3,6 5,8 8,0 10,1 12,2 14,4 16,5 18,6 20,7 22,8 134,2 

0,2 0,5 0,8 1,0 1,3 1,6 1,9 2,1 2,4 2,7 2,6 17,1 

- 0,9 1,8 2,6 3,5 4,3 5,1 6,2 7,3 8,4 9,5 49,6 

Investeringer tom 2010 37,3 37,0 30,7 28,9 27,1 25,3 23,5 21,6 19,5 17,4 15,0 13,0 296,2 

Kapitalkostnader 

sum 1 

Kapitalkostnader 

sum 2 

Tallene i tabellen er i millioner kroner. 

37,3 38,7 35,4 36,7 37,8 39,0 40,2 41,3 42,3 43,4 44,5 43,7 480,3 

37,3 38,7 35,7 37,2 38,7 40,2 41,7 43,0 44,3 45,7 46,8 47,9 497,1


46 

Det totale gebyrgrunnlag er summen av driftsutgifter og kapitalkostnader. Som figuren under 

viser, vil det totale gebyrgrunnlaget for avløpsvirksomheten variere noe i planperioden. Totalt vil 

det stige med i overkant av 5 % fra ca. 124,5 mill. kroner i 2011 til ca. 131 mill. kroner i 2022. 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 

Driftsutgifter Kapitalkostn. Investering før 2011 Kapitalkostn. Investering etter 2011 

I tillegg til investeringer innen avløpssektoren, vil det også være behov for investeringer på 

vannsektoren. "Hovedplan vann 2011-2022" fremmes parallelt med denne planen. I planen legges 

det opp til at det totale gebyrgrunnlaget for vannsektoren vil stige med omlag 6,5 % fra ca. 107 

mill. kroner i 2011 til ca. 114 mill. kroner i 2022.

9. Ordliste – faguttrykk/forkortelser. 


47 

- ABV: Asker og Bærum vannverk 

- Anaerobt: Oksygenfritt 

- Anoksisk: Oksygenfritt og det dannes derfor hydrogensulfid i vannmassene 

- Avløps-fellesledning (AF-ledning): Ledning i fellessystem 

- Bioforsk: Forskningsinstitutt organisert under Landbruks- og matdepartementet 

- BVAS: Bærum Vann AS 

- Fagrådet: Et organ for vann- og avløpsteknisk samarbeid for kommunene rundt indre 

Oslofjord 

- Feilkobling: Privat spillvannsledning er feilaktig koblet til kommunal overvannsledning i 

stedet for spillvannsledning 

- Fellessystem: Avløpssystem der alt avløpsvann (spillvann fra boliger, nærings- og annen 

virksomhet, overvann og drensvann) transporteres i samme ledning 

- Forurensningsregnskap: En oversikt for en kommune, et avløpsområde eller lignende som 

viser hvilken forurensingsproduksjon en har i området og hvor denne tar veien 

- Fremmedvann: Overvann, drensvann eller grunnvann som er tilført spillvannsledning på 

grunn av innlekking eller feilkopling. Brukes også ofte om alt overvann, drensvann eller 

grunnvann som føres til renseanlegg, selv om den delen som har sin opprinnelse fra 

fellessystemet egentlig ikke er "fremmed" vann 

- Fordrøyning: Vannet ”bremses” på sin vei fra oppsamlingspunkt til offentlig ledning 

- Infiltrasjon: Vannet trenger ned i underliggende grunn. 

- LOD: Lokal overvannsdisponering 

- NIVA: Norsk institutt for vannforskning 

- NORSK VANN: Norsk landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon i vann- og 

avløpsvirksomheten. Eies av norske kommuner og VA-verk. 

- Overløp: innretning som under kraftig nedbør eller ulike driftsforstyrrelser leder fortynnet 

avløpsvann ut i resipientene 

- Overvannsledning (OV-ledning): Ledning for overvann/drensvann i separatsystem. 

- PCB: Polyklorerte bifenyler. Gruppe av giftige syntetiske klorforbindelser 

- Personenhet (pe.): Enhet for forurensningsbelastning eller hydraulisk belastning for et 

avløpsanlegg. 1 pe. er ment å tilsvare belastningen fra 1 person 

- Prosessvann: Avløpsvann fra industrielle prosesser 

- Pumpestasjon: Løfter avløpsvannet fra et område opp på et høyere nivå for at det derfra kan 

pumpes videre eller renne med selvfall 

- Påvekstalger: Alger som vokser på fast substrat (stein eller fjell) i rennende vann 

- Resipient: Område, elv, fjord e.l. som mottar utslipp 

- Separat avløpsanlegg: Anlegg som behandler avløpsvannet uten tilknytning til offentlig 

anlegg. 

- Separatsystem: Avløpssystem der spillvann og overvann/drensvann transporteres i hver sin 

ledning. 

- KLIF: Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) 

- Slamavskiller: Enkel renseinnretning for avløpsvann som fjerner synlige forurensninger og 

partikler. En liten slamavskiller kalles også septiktank. 

- Spillvannsledning (SP-ledning): Ledning for spillvann i separatsystem. 

- Termostabile koliforme bakterier (TKB): Mål for forventet innhold av tarmbakterier. 

Indikerer tilstedeværelse av sykdomsframkallende bakterier. Måleenhet: antall/100ml. 

- Turbiditet. Mål for uklarhet i vannet, spesielt med henblikk på finpartikulært materiale. 

Måleenhet FTU (Formazin Turbidity Unit). 

- Vannbalanse: En oversikt for eksempel for et avløpsledningnett som viser hvor mye vann av 

ulik type som tilføres og hvor dette tar veien. 

- VEAS: Vestfjorden avløpsselskap 

- ÅDT: Gjennomsnittlig antall kjøretøy som passerer i løpet av et døgn.

VEDLEGG: Retningslinjer for utslipp av avløpsvann 

fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse 


48 

Januar 2012 

1. Virkeområde 

Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært avløpsvann fra fritids-, bolig- og annen 

bebyggelse med innlagt vann der det ikke er ført frem offentlige ledninger og hvor utslippet ikke 

overstiger 50 pe. Det vises til forurensningsforskriftens kapittel 12 om krav til utslipp av 

sanitært avløpsvann fra denne type bebyggelse 

Retningslinjene er ment som hjelp for aktuelle tiltakshavere i Bærum kommune som ledd i 

søkeprosessen og kommunens saksbehandling. 

Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva Bærum kommune som forurensningsmyndighet vil 

kreve ved etablering og oppgradering av denne typen renseanlegg. 

Utslipp det må søkes tillatelse for er: 

- Alle utslipp av avløpsvann til grunn eller vassdrag. 

- Vesentlig utvidelse/endring av eksisterende utslipp 

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte. 

2. Definisjoner 

Sanitært avløpsvann: Samlet avløp fra husholdningsaktiviteter. Dette kan deles opp i svart- og 

gråvann. 

Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. 

Gråvann: Avløpssvann fra kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. 

Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom 

ledning er ført innendørs. 

Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et 

biokjemisk oksygenforbruk målt over 5 døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. Normalt kan 

man regne at 1 person vil bidra med 1 pe. 

Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, 

stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septikktømming. Fremkommelighet må 

være ivaretatt året rundt. 

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient kan være 

jord/grunnvann eller overflatevann (bekk, elv, innsjø, fjord). 

Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av 

naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. 

ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av utvendig ledningsanlegg for vann og avløp. 

3. Søknadsprosedyre 

Utslippet er søknadspliktig i medhold av forurensningsforskriften § 12-4, §§12-7 til 12-13. Selve 

anlegget er søknadspliktig i medhold av plan- og bygningsloven. Dette må avklares med 

kommunens byggesaksavdeling. Kommunen skal samordne utslipps- og byggetillatelsen. 

Ved søknad om utslippstillatelse skal kommunens søknadsskjema benyttes; Søknad om 

utslippstillatelse forbolig-, fritids- og annen bebyggelse. Skjemaet finnes blant annet på Bærum 

kommunes internettside (http://www.--”ikke ferdig”--.baerum.kommune.no/)


49 

Fullstendig søknad, i samsvar med disse retningslinjer og kravene i forurensningsforskriften, skal 

som hovedregel avgjøres av Bærum kommune innen 6 uker. Saksbehandlingstiden løper fra 

søknaden er mottatt Vann og Avløp plan. Det vil varsles om utvidet saksbehandlingstid dersom 

fristen på seks uker ikke er utløpt og dersom det foreligger særlige forhold som protester, 

brukerkonflikter eller lignende. 

Søknad som avviker fra ovennevnte krav skal behandles uten ubegrunnet opphold, men 

behandlingen vil da kunne ta mer enn 6 uker. 

Naboer og andre som spesielt berøres av det aktuelle utslippet må varsles tidlig i 

søknadsprosessen. Kopi av varsel skal sendes Vann og Avløp plan samtidig med at varsel 

sendes til naboer. Forurensningsforskriften krever at varslede parter minst skal få en frist på fire 

uker til å uttale seg. Endelig utslippsøknad skal således ikke sendes kommunen før fristen er 

utløpt. 

Ansvarlig søker skal stå for koordinering av hele søknadsprosessen og påse at prosjekterende og 

utførende har de nødvendige kvalifikasjoner, se pkt 6. 

4. Godkjente renseløsninger 

Der forholdene ligger til rette for det, skal det benyttes følgende renseløsning: 

Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr.59 og Norvar-rapport 

49/1994, ”Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg”. Filteret må støtbelastes 

og det skal monteres peilerør for kontroll av eventuell oppstuvning i anlegget. I spesielle 

tilfeller kan nedstrøms prøvetakingspunkt bli krevd. 

Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende 

renseløsninger: 

Våtmarksfilter med forfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr.49. Det skal være kum for 

prøvetaking etter anlegget. 

Minirenseanlegg. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 eller 

tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. 

Det må dokumenteres at rensekravene for fosfor (Tot-P) og organisk stoff (BOF5) oppfylles. 

Vi viser i tillegg til VA-Miljøblad 52, som tar for seg praktiske forhold som ikke blir dekket 

av NS-EN 12566-3. For å tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften §12-8 om 

følsomme områder gis det kun tillatelse til renseanlegg konstruert for fjerning av organisk 

stoff og fosfor. 

Biologisk filter. Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til 

VA/Miljøblad nr.60. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Det må benyttes 

filtermedier med høy kapasitet for binding av løst fosfor. Inspeksjonskum må etableres for 

prøvetakning av renset vann. 

Der det etter kommunens vurdering er spesielle forhold, som viktige brukerinteresser eller 

vanskelige resipientforhold, tillates følgende renseløsning: 

Tett tank. Gjelder bare for toalettavløp, og godkjennes bare i kombinasjon med godkjent 

renseløsning for gråvann. Tanken skal være utført og testet i henhold til norsk standard. 

Tanken skal være utstyrt med alarm som varsler ved høyt nivå og ha tilstrekkelig størrelse 

for 1 års bruk. Kun vannbesparende toalett skal være tilknyttet tanken. Det skal være


50 

godkjent helårs atkomstvei med tømmeutstyr til tanken. Tett tank skal plasseres maks. 25 

meter fra kjøreveg og bunnen av tanken skal ligge maks. 5 meter lavere enn vegnivå. 

Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr.48. Det skal være godkjent helårs 

atkomstvei med tømmeutstyr til slamavskilleren. Den skal plasseres maks. 25 meter fra kjøreveg 

og bunn slamavskiller skal ligge maks. 5 meter lavere enn vegnivå. For gråvannsanlegg kan 

prefabrikert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller, der det ikke er mulighet for 

tømming av slamavskiller. 

Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. 

Avløpsfrie toalettløsninger, som biologisk toalett, er ikke søknadspliktig etter 

forurensningsforskriften kapittel 12. 

5. Etterpolering og utslippssted 

Etterpolering 

Etterpoleringsanlegg er ekstra rensetrinn plassert etter hovedrensetrinn og flere løsninger er 

utviklet. Dokumentert driftsusikkerhet av en del etterpoleringsmetoder, gjør at kommunen vil 

vurdere krav i hvert enkelt tilfelle. Dersom det ikke er mulig å infiltrere vann fra minirenseanlegg 

er det prinsipielt ønskelig å la utslippsvannet få lengre oppholdstid / rensing i rensetrinn beskrevet 

i f.eks VA miljøblad 60. 

Dersom stedlige løsmasser skal inngå som rensemedium i forbindelse med etterpolering må 

infiltrasjon skje etter vilkår beskrevet i VA miljøblad nr. 59 (lokalitet og jordsmonnets renseevne 

må vurderes). 

Når et utslipp går til vassdrag kun via prefabrikkerte etterpoleringsenheter med kort oppholdstid 

vil bakteriekravet kommunen setter (se pkt. 7) sees i lys av den teknologiske utvikling og 

begrensningene denne kan medføre. 

Utslippsted 

Generelt 

Resipientkapasiteten skal tillegges vekt. Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt 

med nedstrøms brukerinteresser, se også pkt 6. Ved valg av teknisk løsning skal robuste 

driftegenskaper vektlegges. 

Spesielt om utslipp av renset vann fra minirenseanlegg, våtmarksfilter, biofilter m.fl: 

Der løsmassene har tilstrekkelig hydraulisk kapasitet skal utslippet etter rensing infiltreres i 

grunnen. Utslipp fra minirenseanlegg og våtmarksfilter skal infiltreres hvis dette er mulig, se 

VA/Miljø-blad nr.59, punkt 4.9. Tilsvarende gjelder utslipp fra biofilter, se VA/Miljø-blad nr.60, 

punkt 4.7.5. Som hovedregel skal det etableres en enhet eller sikring mot igjentetting av 

filtergrøfter i forbindelse med infiltrasjon. Dersom sikring ikke etableres skal leverandør av 

minirenseanlegg garantere for at slamflukt ikke oppstår. Overløpsanordninger kan vurderes tillatt i 

spesielle tilfelle. 

Dersom det av faglige hensyn ønskes utslipp til vassdrag er kravet at denne skal være 

helårsvannførende. Bruk av jordbruksdren o.l før utslipp til resipient kan vurderes tillatt. 

Dersom det søkes om et utslipp til bekk med svak vannføring skal utslippet arrangeres til gruslagt

grøft eller kum. Ved gruslagt grøft skal overdekningsmasser og grus skilles med masseseparasjonssperre. 

Utslippspunktet må være funksjonelt ved frost og sikres mot overvann / flom. 

6. Krav til planlegging og utførelse 


51 

Planlegging 

Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til 

plan- og bygningsloven. 

De som utreder utslipp til jordsmonn eller til vassdrag skal være nøytral fagkyndige og må ha 

nødvendig avløpsteknisk og hydrogeologisk kompetanse. All utredning skal sammenfattes i en 

rapport som danner grunnlag for søknad om utslippstillatelse. 

Ved utslipp til grunnen må det alltid gjøres grunnundersøkelser. Brukerinteresser som antas å bli 

berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og 

næringsvirksomhet, skal beskrives (fysiske avstander, avløpsvannets oppholdstid m.m) og 

inntegnes på kart. Det skal innhentes opplysninger om type og tilstand for drikkevannskilder som 

kan tenkes å bli berørt av utslippet. 

Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet avløpsplan for et område. Ved nyanlegg eller 

utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. 

Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad 

om utslipp. Erklæringen skal tinglyses før at tillatelse er gitt. 

Utførelse. 

Foretak som utfører avløpsanlegg skal ha dokumentert kunnskap innen bygging av mindre 

avløpsanlegg, samt være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og -klasser i henhold til plan- 

og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant 

kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse 

i form av ADK-1 kurs og andre relevante kurs. I tillegg skal vedkommende kunne dokumentere 

erfaring fra tilsvarende arbeider. 

Innsendelse av sluttdokumentasjon 

Sluttdokumentasjonen skal inneholde situasjonskart med målsatt plassering av avløpsanlegget på 

eiendommen. Dette skal sendes inn til Bærum kommune, avd. Vann og Avløp når arbeidet er 

utført. Utslippstillatelsen regnes ikke som oppfylt før kommunen har mottatt sluttdokumentasjon. 

7. Krav til drift. 

Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at 

omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Avløpsvann skal ikke være på avveie i naturen. 

Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi 

(gjennomsnittsverdi): 

Parameter: Utslippskonsentrasjon: 

Tot-P (Total fosfor) 90%) 

BOF5 (Biokjemisk oksygenforbruk) 90%) 

TKB (Termostabile koliforme bakterier)


52 

Eiere av alle anlegg bortsett fra lukkede infiltrasjonsanlegg skal inngå drifts- og 

vedlikeholdsavtale med leverandør eller firma som etter Bærum kommunes vurdering har 

tilstrekkelig kompetanse. Kopi av avtalen skal oversendes Bærum kommune før anlegget settes i 

drift. 

Firma som har drifts- og vedlikeholdsavtale skal: 

- Foreta driftsbesøk på anlegget minimum 2 ganger pr. år. Driftsbesøkene skal skje med ca. ½ 

års mellomrom. Ved driftsbesøket skal anlegget gjennomgås i nødvendig grad, det skal utføres 

nødvendig servicearbeid og eventuelle utløpsprøver skal tas. 

- Utarbeide årsrapport for anlegget. Årsrapport oversendes Bærum kommune innen 01. februar 

etterfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: 

a, Kort beskrivelse av anlegget. 

b, Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. 

c, Resultater fra eventuelle vannanalyser. 

Ved alvorlige driftsproblemer skal firma som er ansvarlig for serviceavtale ha en maks. 

utrykningstid på 24 timer. 

Varighet 

Serviceavtalene gjelder for ubestemt tid. Kommunen skal til enhver tid ha kopi av gjeldene avtale 

og skal godkjenne firma ved bytte av leverandør. Ved salg av eiendom skal avtalen overføres til 

ny eier, slik at anlegget blir fulgt opp tilstrekkelig. 

8. Anleggseiers kontroll. 

For alle renseanlegg skal det lages en tilstandrapport minimum hvert 5. år. Denne skal evaluere 

anleggsfunksjon som innbefatter analyse på representativ utløpsprøve for Tot-P, BOF5 og TKB. 

Ved avvik i forhold til utslippstillatelse skal tiltak forslås. Rapporten innsendes til Bærum 

kommune, avd. Vann og avløp. 

Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. 

Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. 

Pålagt ekstern kontroll og prøvetaking skal utføres av det firmaet som har drifts- og 

vedlikeholdsvtale eller annet firma som etter Bærum kommunes vurdering har tilstrekkelig 

kompetanse, og bekostes av eier. 

9. Kommunens tilsyn. 

Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å foreta tilsynsbesøk til 

anleggene, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. 

Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av renovatør ved hver tømming i henhold til 

kontrollskjema. 

10. Endring eller omgjøring av tillatelse 

Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og 

om nødvendig kalle tillatelsen tilbake. 

11. Klage 

Bærum kommunes klagenemd er klageinstans. Klagefristen er 3 uker fra vedtak er mottatt. Klagen 

sendes via avd. Vann og avløp.

BÆRUM KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?