Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten - Nova

14 Gir gjennomsnitt og diskrettids
analyser like resultater?
I denne rapporten har vi beskrevet avgangsalder på to litt forskjellige måter.
Vi har beskrevet variasjonen i gjennomsnittlig avgangsalder blant de som har
pensjonert seg, og vi har beskrevet sannsynligheten for at folk pensjonerer seg
i løpet av en observasjonsperiode på noen år ved hjelp av diskrettids forløpsmodeller
og proporsjonale odds (logistisk regresjon).
Et hovedfunn er at avgangsalderen økte i observasjonsperioden 2001/
2002 til 2006/2007 (figur 6.1). Det er en mulighet for at endringer i
alderssammensetningen blant de statsansatte også kan ha påvirket dette
resultatet, for eksempel ved at det ble relativt flere i 50-årene og relativt færre
i 60-årene i denne perioden. Vi kan undersøke denne mulige feilkilden ved å
sammenligne resultatene fra for eksempel figur 6.1 med tilsvarende diskrettids
forløpsmodeller som korrigerer statistisk for individenes alder. Figur 14.1
viser resultatene av en slik analyse. Figuren anvender to typer statistisk
kortreksjon for alder: alder lineært (på logaritmen av oddsene) og dummyvariabler
for hvert år fra 50 til 69 års alder. Figuren viser at resultatene blir
nokså like om vi korrigerer for alder ved hjelp av en enkel lineær
aldersvariabel (lyse stolper) og en serie med dummyvariabler (mørke stopler).
Også førløpsmodellene (figur 14.1) indikerer at folk pensjonerte seg
senere gjennom observasjonsperioden 2001/2002 til 2006/2007. I likhet
med analysen av gjennomsnittlig avgangsalder blant de som pensjonerte seg
(figur 6.1) viser også forløpsmodellene nokså like resultater for de to første
årene (2001/2002 og 2002/2003), samt for de to neste årene (2003/2004 og
2004/2005). Men forløpsmodellen indikerer en noe sterkere økning fra
2005/2006 til 2006/2007 enn gjennomsnittlig avgangsalder i figur 6.1.
– Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten –
51