Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
Med NFP<br />
gjennom 40 år<br />
side 6<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />
side 12<br />
Nr. 1 - Mars 2011<br />
Hjelp, jeg har blitt prosjektleder. Del 8<br />
Prosjektets avslutning...<br />
side 6-7<br />
”the grand finale”<br />
Prosjektledelse<br />
i FRONT 2011<br />
Innstikk<br />
Prosjekter med nye<br />
teknologiske løsninger<br />
Side 14-16<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 1
2<br />
Fagselgere<br />
Java- og<br />
.Net-utviklere<br />
Klar <strong>for</strong> nye oppgaver?<br />
EDB ErgoGroup søker medspillere<br />
til Norges største konsulentmiljø.<br />
EDB ErgoGroup Consulting har høye ambisjoner. Vi skal skape Norges<br />
beste konsulentmiljø. Intet mindre. Der<strong>for</strong> søker vi nå rådgivere, arkitekter,<br />
testledere, endringsledere, utviklere, prosjektledere, utviklingsledere og<br />
selgere som har lyst til og ambisjoner om å utvikle seg videre.<br />
Vi har mye å tilby. Gjennom målrettet kompetanseutvikling og lærerike<br />
prosjekter <strong>for</strong> krevende kunder, kan du bli en del av det mest kompetente og<br />
utviklende konsulentmiljøet i Norge. På www.edbergogroup.com nner du<br />
mer in<strong>for</strong>masjon om de ulike stillingene vi nå søker folk til.<br />
Interessert? Send JOBB til 2258 eller registrer din søknad via vår hjemmeside<br />
og bli med på starten på den inspirerende og utviklende oppgaven vi<br />
nå tar fatt på.<br />
www.edbergogroup.com<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />
Infrastrukturrådgivere<br />
Prosjekt-<br />
og testledere<br />
Oracle- og<br />
BI-konsulenter<br />
SharePointkonsulenter<br />
IT-rådgivere, arkitekter<br />
og endringsledere
Innhold<br />
Med NFP<br />
gjennom 40 år<br />
side 6<br />
Leder s 4<br />
Fortjener DITT prosjekt en Excellence Award? s 4 - 5<br />
Hjelp, jeg har blitt prosjektleder. Del 8 s 6 - 7<br />
Kompetanse på alvor s 8 - 9<br />
Muligheter i prosjekter – Del III s 11 - 13<br />
Prosjekter med nye teknologiske løsninger s 14 - 16<br />
Pressemelding: Metier kjøper WestSoft s 18<br />
Hva skjer i <strong>Norsk</strong> <strong>senter</strong> <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> (NSP) s 19<br />
Innstikk<br />
Prosjektledelse i FRONT 2011 s 1 - 6<br />
Kurs i <strong>prosjektledelse</strong> s 7<br />
IPMA Sertifiserings-kalender høst 2011 s 8<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />
side 12<br />
Et godt år er påbegynt, og tusenvis av prosjekter er<br />
i gang over hele landet i alle bransjer. For meg er<br />
det veldig gledelig å vite at milliarder av kroner blir<br />
håndtert av sertifiserte og profesjonelle prosjektledere,<br />
og det er trist å vite at millioner av kroner blir<br />
håndtert av amatører. Som Timm Sanders i sin<br />
”grand finale” artikkel i herværende blad uttrykker<br />
det; Mye brukt jobb, energi, tid, penger, viser seg i<br />
praksis uten verdi. Prosjektet kunne like gjerne blitt<br />
lagt <strong>ned</strong> i det øyeblikket det ble påtenkt. Heldigvis<br />
har Sanders i sine artikler vist oss en vei til å komme<br />
helt i mål – som i disse VM tider.<br />
Prosjektledelse i Front<br />
Innstikket omhandler arrangementet Prosjektledelse i Front, og har tittelen Nyskapning,<br />
samfunnsansvar og varige verdier. Primus motor er NFP leder i Oslo Catherine Brun-<br />
Lie som har fått med seg erfaringsrike og dyktige prosjektledere.<br />
Politiet hviler ikke!<br />
Les om Politiets data- og materielltjenester som virkelig har tatt kompetanseheving<br />
på alvor. Faggruppeleder Torill Iversen med sine kollegaer er sterkt opptatt av å møte<br />
fremtidens krav med god kunnskap og evne til å bruke læring som et verktøy <strong>for</strong> heving<br />
av kompetanse. IPMA-sertifisering bruker de aktivt til å bygge et godt fagmiljø og<br />
videreutvikle den enkeltes kompetanse.<br />
Fordelen med vinteren er at vårløsningen er rett rundt hjørnet! God lesing.<br />
Sverre Aamodt<br />
Kjære leser<br />
Prosjektledelse<br />
Utgitt av<br />
<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse (NFP)<br />
Tilknyttet<br />
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening<br />
Postboks 2312 Solli 0201 Oslo<br />
Telefon 22 94 75 00<br />
Sekretær<br />
Lilly Kristin Langnes<br />
(lilly.kristin.langnes@tekna.no)<br />
NFPs hjemmeside<br />
www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
Redaksjonskomité<br />
Sverre Aamodt (saa@adjuvante.com)<br />
Jan Alexander Langlo(jan.a.langlo@sintef.no)<br />
Årsabonnement<br />
4 utgivelser pr.år - Kr.400,-<br />
Annonser og artikler<br />
Sverre Aamodt. Red.<br />
(post@adjuvante.com)<br />
Layout og trykk<br />
Osigraf AS avd. Oslo<br />
(www.osigraf.no)<br />
Styret 2009/10<br />
Styreleder NFP:<br />
Ernst Midtun, Sandefjord kommune<br />
(ernst.midtun@sandefjord.kommune.no)<br />
Styremedlemmer:<br />
Per Otto Moe, Siemens(per.moe@siemens.com)<br />
Per Olav Apalnes, Cogito (poa@cogito.as)<br />
Timm Sanders, Avenir (timm.sanders@avenir.no)<br />
Torill Iversen, Politiets data- og materielltjeneste<br />
(torill.iversen@politiet.no)<br />
Tom Haugstad, Ark.firmaet C.F. Møller Norge AS<br />
(toh@cfmoller.com)<br />
Knut M. Heier, COMPAS Consultants as<br />
(kheier@online.no)<br />
Leder Oslo avdeling<br />
Catherine Brun-Lie, CBL Projects<br />
(cathbl@online.no)<br />
Leder Stavanger avdeling<br />
Roar Strand, ConocoPhillips<br />
(roar.Strand@conocophillips.com)<br />
Leder Agder avdeling<br />
Oddmund Wallevik, Universitetet i Agder<br />
(oddmund.wallevik@hia.no)<br />
Leder Vestfold/Telemark avdeling<br />
Petter J Næsgaard, Naesgaard Consulting AS<br />
(petter@naesgaard.no)<br />
Redaksjonen tar ikke ansvar <strong>for</strong> det faglige<br />
innholdet i artiklene.<br />
Forsidebilde:<br />
iStockphoto.com<br />
© Copyright: Kopiering, opptrykk<br />
eller annen bruk av stoffet kun etter<br />
skriftlig samtykke fra utgiver NFP.<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 3
4<br />
Leder<br />
Hard kamp om gode prosjektledere<br />
Ernst R. Midtun, Styreleder NFP<br />
Rift om gode prosjektledere spesielt i Bygg- og anleggsbransjen og<br />
innen<strong>for</strong> oljerelatert virksomhet, men også en generell etterspørsel<br />
etter de gode prosjektlederne innen alle bransjer.<br />
Avisene har siden desember i fjor hatt store oppslag om økt<br />
etterspørsel etter Prosjektledere og prosjektmedarbeidere.<br />
Dagens Næringsliv pre<strong>senter</strong>te <strong>for</strong> kort tid siden en global<br />
analyse utført av revisjon og rådgivningskonsernet KPMG,<br />
om Bygg- og anleggsnæringen. Dagens Næringsliv, som hadde<br />
intervjuet 140 ledere fra 25 land, deriblant Norge, viste at<br />
kvaliteten på <strong>prosjektledelse</strong> er alfa og omega om selskapene<br />
lykkes med å tjene penger på oppdragene eller ikke. Rapporten<br />
viste tydelig hvor viktig det er å ha en god prosjektleder og gode<br />
prosjektmedarbeidere. Svein Wiig, partner i KPMG bekrefter<br />
det vi har vært ”løpende” oppmerksomme på i mer enn 50 år,<br />
men som vi tross alt synes det er hyggelig å få bekreftet nok en<br />
gang.<br />
Vi skal unne oss å sitere litt fra Dagens Næringslivs artikkel<br />
over to fulle sider: ”Det som kommer tydelig frem i rapporten er<br />
hvor viktig det er å ha en god prosjektleder og <strong>prosjektledelse</strong>. Det<br />
er nøkkelen om et prosjekt blir vellykket eller ikke. Der<strong>for</strong> er gode<br />
ForTJENEr DITT proSJEKT<br />
EN ExcEllENcE aWarD?<br />
Det er lov å være god også i Norge! En <strong>for</strong>utsetning<br />
<strong>for</strong> å bli vurdert er imidlertid at man ber om å få<br />
sitt prosjekt vurdert!<br />
TEKST: JoruNN WolSTaD<br />
Med NFP<br />
IPMA administrerer et program som kalles IPMA Project Excellence<br />
Model, og gjennom deler årlig ut 40 IPMA’s år Project Excellence Award til det prosjektet<br />
som vurderes<br />
side 6<br />
å være ”verdens beste” blant søkerne. side 12For<br />
å bli best må man<br />
oppnå høyeste score blant søkerne innen de sidene ved prosjektet som vurderes.<br />
Disse er beskrevet <strong>ned</strong>en<strong>for</strong>. Denne utmerkelsen ble første gang delt ut under<br />
IPMA’s verdenskongress i Berlin i 2002.<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />
prosjektledere veldig attraktive, sier partner Svein Wiig i KPMG.<br />
Han viser til at 57 % av svarene i undersøkelsen sier at årsaken til<br />
at Bygg- og anleggsprosjekter går dårligere enn <strong>for</strong>ventet skyldes <strong>for</strong><br />
dårlig planleggingsprosesser. Selv bruker Wiig et bilde fra skisporten<br />
<strong>for</strong> å illustrere situasjonen. – Kommer man dårlig ut ved hoppkanten,<br />
går prosjektene dårlig.”<br />
Svein Wiig i KPMG fastslår nok en gang det vi vet og har visst<br />
så inderlig godt i mange mange år. Undersøkelsen er prisverdig,<br />
fokus og spalteplass i de store riksavisene omkring <strong>prosjektledelse</strong><br />
er også prisverdige. Det jeg allikevel sitter og undrer meg<br />
over, er den ofte totalt manglende kunnskapen i både privat<br />
og offentlig sektor om <strong>prosjektledelse</strong> som eget fag, selv om vi<br />
som regel flere ganger i året har oppe uheldige konsekvenser<br />
omkring dårlig prosjekthåndtering. De vellykkede prosjektene<br />
ser det ut som det bare er fagpressen som omtaler.<br />
Det skulle vært artig og spurt Bjørn Sund, som har erfaring fra<br />
virkelig komplisert <strong>prosjektledelse</strong> på alle nivåer, om hvor<strong>for</strong> vi<br />
”aldri” helt tar inn over oss at en dyktig prosjektleder, faktisk<br />
er helt avgjørende <strong>for</strong> resultatet. Bjørn Sund kan du hjelpe oss<br />
med en artikkel om hvor<strong>for</strong> vi både i privat- og spesielt offentlig<br />
sektor har så tungt <strong>for</strong> det?<br />
Prisen deles ut i tre klasser:<br />
• Prosjekter av medium størrelse<br />
-Må være avsluttet <strong>for</strong> minst<br />
tre må<strong>ned</strong>er siden<br />
-Må ha minst en subcontractor<br />
-En <strong>for</strong>del med multikulturelt prosjekt<br />
• Store prosjekter<br />
-Varighet minst 1 år<br />
-Budsjett min 5 mill Euro<br />
-Min 50 prosjektmedarbeidere<br />
-Må være avsluttet <strong>for</strong> minst<br />
tre må<strong>ned</strong>er siden<br />
-Må ha minst en subcontractor<br />
-Multikulturelt er en <strong>for</strong>del<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />
• Mega-prosjekter<br />
-Varighet minst 2 år<br />
-Budsjett min 100 mill Euro<br />
-Over 100 prosjektmedarbeidere<br />
-Må være avsluttet <strong>for</strong> minst<br />
6 må<strong>ned</strong>er siden<br />
-Må ha minst tre subcontractors<br />
-Multikulturelt er en <strong>for</strong>del
For å oppnå ekstraordinære og varige resultater,<br />
må <strong>for</strong>ventninger og krav fra alle<br />
parter balanseres. Basert på denne tankegangen<br />
er det satt opp ni kriterier <strong>for</strong> å<br />
vurdere hvordan et prosjekt er et utviklet<br />
mot å levere fremragende resultater:<br />
Project Objectives<br />
How the project <strong>for</strong>mulates, develops,<br />
checks and realizes its objectives based on<br />
extensive in<strong>for</strong>mation about the demands<br />
of the stakeholders involved.<br />
Leadership<br />
How the behavior of all managers of and<br />
within the project inspires, supports and<br />
promotes “Project Excellence”. Genuine<br />
leaders <strong>for</strong>m the culture of the organisation<br />
and steer resources and ef<strong>for</strong>ts towards<br />
excellent achievements. There<strong>for</strong>e, leadership<br />
quality is imperative.<br />
People<br />
How project team members are involved,<br />
how their potential is seen and used. The<br />
complete potential of employees can only<br />
be released in an atmosphere of confidence<br />
and openness.<br />
Resources<br />
How existing resources are used effectively<br />
and efficiently.<br />
Processes<br />
How important processes within the<br />
project are identified, checked and changed,<br />
if necessary.<br />
Activities are conducted systematically as<br />
processes and they are subject to permanent<br />
improvement. Facts and clear measurements<br />
serve as a basis.<br />
Customer Result<br />
What the project achieves concerning customer<br />
expectation and satisfaction.<br />
In well-managed companies and projects,<br />
the customer – with all his/her issues –<br />
has to be the “king”. The customer alone<br />
decides on quality perception. A company<br />
project team must completely understand<br />
customer needs and wishes.<br />
People results<br />
What the project achieves concerning<br />
expectation of the employees involved.<br />
Satisfaction of other parties involved<br />
What the project achieves concerning<br />
expectations and satisfaction of other<br />
interested parties.<br />
Key Per<strong>for</strong>mance and Project Results<br />
What the project achieves concerning the<br />
intended project results.<br />
Tidsplan<br />
Årets søknadsrunde er allerede kommet<br />
langt, men det er bare tiden og vegen <strong>for</strong><br />
å kunne delta neste.<br />
WHAT’S IN IT FOR ME??<br />
For alle søkere:<br />
Vi ønsker ikke å bruke tid og penger på<br />
noe som ikke gir noe tilbake. Så hva gir<br />
dette oss?<br />
PE Award er en helt unik benchmarking<br />
<strong>for</strong> prosjektarbeid. Alle søkere mottar en<br />
individuell, detaljert, skriftlig benchmark<br />
rapport fra en gruppe kvalifiserte og erfarne<br />
prosjektdeltakere i ledende stillinger.<br />
Benchmark rapporten viser ikke bare<br />
søkerens styrke innen <strong>prosjektledelse</strong>,<br />
men indikerer også hvilke områder hvor<br />
det er et <strong>for</strong>bedrings-potensiale, og som<br />
dermed kan lede til enda bedre resultater<br />
i framtiden. Benchmark-rapporten viser<br />
også en sammenligning av prestasjonen<br />
mellom de beste prosjekt-teamene.<br />
For finalistene:<br />
Prestisje<br />
The IPMA International Project<br />
Excellence Award har høy prestisje.<br />
Finalister, prisvinnere og vinneren blir<br />
synlige på ulike måter. Logoen <strong>for</strong> the<br />
IPMA International Project Excellence<br />
Award kan benyttes av firmaet og på<br />
firmaets documenter og publikasjoener.<br />
Dette bistår prosjekt-teamet til å vise at de er<br />
ett av de mest suksess-rike og internasjonalt<br />
anerkjente prosjekt-teamene i verden.<br />
Utveksling av erfaring:<br />
Award og prisvinnere inviteres til å dele<br />
erfaringer innen “Project Excellence” i<br />
den årlige IPMA verdenskongressen <strong>for</strong><br />
<strong>prosjektledelse</strong>.<br />
Vinner-teamet:<br />
Dette er en utmerket anledning til å vise<br />
sin status som ledende prosjekt-team og å<br />
utveksle erfaring med andre vinnere.<br />
IPMA verdenskongress: Det gis anledning<br />
til å pre<strong>senter</strong>e seg gjennom publiseringer<br />
i fbm IPMA’s verdenskongress. Her vil<br />
man kunne promotere både prosjektteamet<br />
og eier-organisasjon, og vise hva<br />
man har oppnådd innen <strong>prosjektledelse</strong>.<br />
IPMA Award Winners Club: Alle<br />
finalister er invitert til å bli medlem<br />
av IPMA Award Winners Club. Denne<br />
ble etablert under verdenskongressen i<br />
Helsinki i 2009.<br />
The Winners Club er en ekslusiv gruppe<br />
av finalister, vinnere og IPMA Award<br />
Management Board og et utvalg fra<br />
ledende assessorer <strong>for</strong> ordningen.<br />
Ms Ewa Bednarczyk<br />
IPMA Award Office<br />
Manager<br />
Email:<br />
award@ipma.ch<br />
Phone number:<br />
+48 508 49 69 86<br />
skype: award-office<br />
Kontakt the Award Office dersom du<br />
har spørsmål rundt the IPMA Project<br />
Excellence Award.<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 5
Hjelp,<br />
jeg har blitt prosjektleder. Del 8<br />
Prosjektets avslutning... ”the grand finale”<br />
Det har vært en lang reise <strong>for</strong> vår prosjektleder. Fra han <strong>for</strong> første gang fikk prosjektet i hendene, hvor han<br />
knapt nok visste hvordan han skulle begynne, har han nå jobbet seg gjennom alle fasene og nærmer seg<br />
slutten. Det har vært en reise hvor veien mot målet har ikke alltid vært som boklærdommen skulle tilsi.<br />
Han har fått følt hva det vil si å ”lede”, han har fått prøvd seg på gode (og mindre gode) metoder <strong>for</strong> å<br />
nærme seg prosjektets mål. Målet er nå i sikte, prosjektets avslutning er innen rekkevidde. All den harde jobbingen,<br />
motgangen, den tøffe lærdommen, gleden ved å lykkes – alt kulminerer nå mot det store øyeblikk ved<br />
å ferdigstille oppdraget. ..eller ikke….!<br />
TEKST: TIMM SaNDErS<br />
Hvor<strong>for</strong> svikter det?<br />
Bemerkelseverdig nok, så er det dessverre<br />
mange prosjekter som ikke avsluttes på<br />
den måten de <strong>for</strong>tjener. Etter en lang og<br />
ofte god reise, dør prosjektet like før målstreken<br />
eller renner ut som vann i sand etter<br />
målgang.<br />
Mye brukt jobb, energi, tid, penger, viser<br />
seg i praksis uten verdi. Prosjektet kunne<br />
like gjerne blitt lagt <strong>ned</strong> i det øyeblikket<br />
det ble påtenkt.<br />
Det er mange årsaker til at det blir slik.<br />
Når prosjektet startes, er det ofte en lang<br />
vei frem til målet. Det er lett å <strong>for</strong>skyve<br />
tanken på hva som skal skje om flere<br />
må<strong>ned</strong>er. Prosjektet kan også endre innhold<br />
og mål under gjennomføringen. Det<br />
kan medføre at den målsetningen prosjektet<br />
opprinnelig hadde, ikke lenger er reell<br />
og prosjektleder ikke tilpasser de opprinnelige<br />
mål til den nye virkelighet.<br />
Grunnen kan også være at prosjektleder,<br />
eier, deltagere etc. er så lei hele prosjektet<br />
og at de vil bare avslutte prosjektet raskes<br />
mulig, uten tanke <strong>for</strong> en styrt og god avslutning.<br />
6<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />
Alikevell, den mest vanlige årsaken er at det<br />
ønskes å spare penger eller tid. Det er dessverre<br />
en mis<strong>for</strong>stått oppfatning at det er i<br />
avslutningen at det er enklest å spare. Det<br />
kan vise seg å bli en dyrkjøpt oppfatning.<br />
Avslutningen<br />
Hensikten med en styrt og god prosjektavslutning<br />
er tredelt.<br />
• Måle prosjektets mål mot oppnådd mål<br />
• Overføre resultatet og ansvar over til<br />
oppdragsgiver, eier, linjen etc<br />
• Erfaringservervelse<br />
Det å gjennomføre prosjekter er kostbart,<br />
og noen ganger svært kostbart. Intet kan<br />
ha en mer øderleggende effekt på miljø,<br />
kultur og økonomi, enn et prosjekt som<br />
mislykkes eller ingen ser hensikten av.<br />
Dette gjelder spesielt om mange har hatt<br />
eierskap til prosjektet.<br />
Der<strong>for</strong> må en avslutning planlegges allerede<br />
i prosjektets begynnelse. Hele hensikten<br />
med et prosjekt er jo at den investeringen<br />
(tid, penger, ressurser) som er gjort, skal<br />
på en eller annen måte lønne seg. Dette<br />
betyr at prosjektet må ha et klart mål, en<br />
hensikt. Resultatet av prosjektet må måles<br />
opp mot prosjektmålet.<br />
Prosjektleder og hans interes<strong>senter</strong> har<br />
naturlig nok under prosjektets gang hatt<br />
et eierskap til t mål og resultat. Når prosjektet<br />
avsluttes opphører dette eierskapet.<br />
Om man ikke har en styrt og god overføring<br />
av resultatet til avtalt mottaker vil<br />
ansvaret <strong>for</strong> resultatet dø, og med den<br />
hele hensikten <strong>for</strong> prosjektet. Dermed<br />
kan plutselig et godt gjennomført prosjekt<br />
over lang tid, på kort tid få en totalt motsatt<br />
effekt enn den som var tiltenkt.<br />
Overleveringen<br />
Det finnes mange og gode metoder og<br />
sjekklister <strong>for</strong> å sikre en god overlevering.<br />
I sin enkleste <strong>for</strong>m bør en ta med følgende<br />
ansvars<strong>for</strong>hold (i sjekklistene) og hva disse<br />
ansvarsområdene (punkter i sjekklistene)<br />
skal avklare.<br />
• Prosjektleders ansvar<br />
• Prosjekteiers ansvar (avtaleansvarlig)<br />
• Linjeleders ansvar (ressursansvarlige)<br />
• Prosjektdeltagers ansvar<br />
(utviklere, testere etc)<br />
• Resultatmottakers ansvar
Prosjektresultatets interes<strong>senter</strong> og hva<br />
de skal avsjekke og <strong>for</strong>ta seg ved prosjektets<br />
slutt og ved overlevering, kan lett bli<br />
meget uklart og uryddig om man ikke har<br />
gjort øvelsen på <strong>for</strong>hånd.<br />
Der<strong>for</strong> kan jeg ikke presisere sterkt nok<br />
at dette må planlegges tidlig i prosjektet.<br />
Disse sjekklistene kan bli <strong>for</strong>ferdelig lange<br />
og kompliserte, men de behøver ikke være<br />
det. Alt avhenger av god <strong>for</strong>ståelse av oppgaven,<br />
prosjektets mål og edruelighet i<br />
<strong>for</strong>hold til kompleksitet.<br />
poenget med en god overlevering<br />
og det <strong>for</strong>arbeidet som<br />
er gjort, er i sin enkelhet at<br />
partene skal være enig om<br />
fremgangsmåte, innhold og<br />
godtatt resultat.<br />
Et viktig poeng som ikke må glemmes<br />
er at sjekklistene må signeres av berørte<br />
parter. Overleveringsdokumentet som<br />
beskriver at resultatmottaker godkjenner<br />
resultatet av prosjektet, signeres følgelig<br />
av ansvarlig <strong>for</strong> både leveranse og mottak.<br />
Dette varierer følgelig veldig på hvem som<br />
er oppdragsansvarlig og mottaker, poenget<br />
er like fullt at prosjektleder må overlevere<br />
leveransen til noen og at prosjektleder skal<br />
ha en bekreftelse på overlevert leveranse.<br />
Erfaringservervelse<br />
Et prosjekts interes<strong>senter</strong> bør alltid ha et<br />
sterkt ønske om å lære av et prosjekt. Dette<br />
<strong>for</strong> å kunne ta denne kompetansen med<br />
seg videre og <strong>for</strong>håpentligvis bidra til god<br />
verdiskapning også i andre prosjekter. Og<br />
så er det slett ikke dumt å lære av hva en<br />
har gjort riktig og hva en har gjort feil, så<br />
en slipper å gjøre feilene strengt tatt oftere<br />
enn nødvendig og gjøre det en gjorde bra,<br />
oftere.<br />
Her kommer sluttrapporten inn. Sluttrapporten<br />
er et fantastisk verktøy i så måte.<br />
Hovedhensikten er å beskrive et prosjekts<br />
liv og død. Se så objektivt som mulig på<br />
hva som har skjedd i prosjektet, å trekke<br />
lærdom av det.<br />
Det er viktig at så mange parter (interes<strong>senter</strong>)<br />
som mulig får komme med<br />
synspunkter, slik at rapporten ikke blir en<br />
egotripp av prosjektleder.<br />
Det er viktig å sette av tid til denne rapporten.<br />
Dette er den sjansen prosjektlederen<br />
får til å se på prosjektet fra alle<br />
synsvinkler, selvreflektere og å lære.<br />
Med NFP<br />
I motsetning til det meste jeg anbefaler om<br />
å gjøre ting så enkelt som mulig, vil jeg her<br />
anbefale å bruke tid og grundighet <strong>for</strong> å få<br />
med alle aspekter av prosjektet.<br />
Dette <strong>for</strong>di den kunnskap og erfaring som<br />
er ervervet gjennom prosjektet er det som<br />
du tar med deg videre og vil ha nytte av<br />
lenge etter at prosjektet er avsluttet.<br />
Jeg pleier å dele opp sluttrapporten i all<br />
hovedsak i 10 deler.<br />
1. Bakgrunn<br />
2. Resultat i <strong>for</strong>hold til mål<br />
3. Prosjektorganisasjon<br />
4. Ressursbruk<br />
5. Suksesskriterier/risiko – vurdering<br />
6. Delprosjektene<br />
7. In<strong>for</strong>masjon /kommunikasjon<br />
8. Personalhåndtering<br />
9. Veien videre<br />
10. Kriterier <strong>for</strong> avslutning<br />
Hvert av punktene innholder en rekke underpunkter<br />
som beskriver på en strukturert<br />
måte mer detaljene i hovedpunktene.<br />
Sluttrapporten tilpasses selvfølgelig det<br />
unike prosjekt og kan variere, men stort<br />
sett dekker hovedpunktene over mye av<br />
hva en sluttrapport skal innholde.<br />
Sluttrapporten gis til alle interes<strong>senter</strong> av<br />
prosjektet og det er ikke uvanlig at denne<br />
rapporten er prosjektets siste leveranse og<br />
at den signeres av både leverandør og mottaker<br />
av prosjektets leveranse.<br />
Der hvor jeg har vært personalansvarlig <strong>for</strong><br />
prosjektlederen, fungert som mentor eller<br />
coach, har jeg ofte bedt prosjektlederen<br />
sette opp et punkt til.<br />
11.Refleksjon<br />
Dette er et personlig punkt hvor prosjektlederen<br />
har mulighet til å gå dypere inn<br />
hva han har lært, hva som er gjort bra og<br />
hva som kunne ha blitt gjort bedre på det<br />
personlige plan.<br />
Dette punktet er ikke beregnet <strong>for</strong> andre<br />
enn han selv og hans leder. Men det er<br />
ikke til hinder <strong>for</strong> at øvelsen burde gjøres<br />
av alle som har gleden av å lede prosjekter.<br />
Om du virkelig ønsker å gjøre en god prosjektevaluering,<br />
kan det være svært effektfullt<br />
å gjennomføre en evalueringsworkshop<br />
med en fasilitator som ikke har vært<br />
deltaker i prosjektet. På den måten vil<br />
både prosjektdeltakerne og prosjektleder<br />
kunne delta i en felles objektiv evaluering.<br />
En siste påminnelse<br />
Når du estimerer ditt prosjekt. Ikke glem<br />
å sette av tid til å ”rydde opp”. Det tar tid<br />
å arkivere dokumenter, rydde bort møbler,<br />
fjerne nettverk, levere tilbake maskiner, ta<br />
farvel med alle som du har hatt kontakt<br />
med under tiden i prosjektet, ta de siste<br />
samtalene, styrke dine nye sosiale bånd etc.<br />
Forlat prosjektet med den samme profesjonalitet<br />
og stolthet som du gikk inn i det,<br />
slik at du før du begynner å se <strong>for</strong> langt<br />
frem mot nye spennende oppgaver, kan se<br />
deg tilbake med et smil og vite at du har<br />
gjort så godt du kan…<br />
Timm Sanders divisjonsdirektør i EDB Consulting<br />
Group AS og er leder <strong>for</strong> en av de største<br />
fagmiljøer innen <strong>prosjektledelse</strong> i Norge. Han<br />
er flittig brukt <strong>for</strong>eleser i ledelse, motivasjon<br />
og kommunikasjon.<br />
EDB Consulting Group AS er en del av EDB<br />
konsernet og er ledende på <strong>for</strong>bedring og<br />
nyskapning gjennom teknologi og <strong>for</strong>retnings<strong>for</strong>ståelse.<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.n<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 7
KoMpETaNSE<br />
på alvor<br />
Politiets data- og materielltjeneste tar kompetanseheving<br />
på alvor. Over tid har orga-<br />
nisasjonen satset på å bygge opp et godt fagmiljø<br />
<strong>for</strong> prosjektledere og videreutvikle den enkeltes<br />
kompetanse. Målet er å hele tiden være oppdatert<br />
på de krav som stilles til profesjonelle prosjektledere.<br />
Nylig kunne fire av dem markere at<br />
de nå er sertifisert gjennom IPMA.<br />
TEKST oG FoTo: ESpEN STraI<br />
– Sertifisering gir oss ikke bare en<br />
bekreftelse på at vi har nødvendig<br />
faglig kompetanse. Vi får samtidig<br />
en bevisstgjøring på områder som<br />
vi kan <strong>for</strong>bedre oss på som ledere,<br />
sier Lill Burås Hesthaug i Politiets<br />
data- og materielltjeneste (PDMT).<br />
Sammen med tre kolleger ble hun<br />
i høst sertifisert etter den internasjonale<br />
standarden IPMA <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong>.<br />
– Jeg ønsket å få dokumentert den<br />
erfaringen og kompetansen jeg har<br />
opparbeidet meg gjennom mange år<br />
som prosjektleder, <strong>for</strong>teller Lill.<br />
Fokus på læring<br />
– Hva fikk du igjen <strong>for</strong> kurset?<br />
– I tillegg til nytten av den <strong>for</strong>melle<br />
anerkjennelsen som ligger i at jeg er<br />
kvalifisert som prosjektleder på høyt<br />
internasjonalt nivå, har jeg gjennom<br />
prosessen lært mer om <strong>prosjektledelse</strong>.<br />
Jeg er også blitt mer oppmerksom<br />
på egne styrker og svakheter. Så<br />
dette har vært en kjempenyttig erfaring,<br />
sier hun.<br />
PDMT har i dag en prosjektledergruppe<br />
på 12 medarbeidere. Flere<br />
av dem er allerede sertifisert på ulike<br />
nivå innen fagfeltet. Faggruppeleder<br />
8<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />
Torill Iversen mener det er viktig å<br />
ha en slik bekreftelse på nødvendig<br />
fag- og atferdskompetanse.<br />
– Vi streber hele tiden etter å<br />
<strong>for</strong>bedre oss og ha fokus på læring.<br />
På den måten kan vi virkeliggjøre<br />
visjonen til faggruppen: ”Brukerfokusert<br />
<strong>prosjektledelse</strong> – <strong>for</strong> fremtidens<br />
politi”.<br />
Sterk vekst<br />
Omfanget av komplekse prosjekter<br />
i PDMT vokser raskt. Bare i fjor<br />
ble det kjørt prosjekter <strong>for</strong> flere<br />
hundre millioner kroner. Dette er<br />
varierte prosjekter som ofte har stor<br />
offentlig interesse, både nasjonalt<br />
og internasjonalt. Et eksempel er<br />
utvikling og implementering av<br />
Schengen In<strong>for</strong>mation System. Og<br />
snart skal PDMT i gang med å lage<br />
ny straffesaksløsning <strong>for</strong> hele justissektoren.<br />
Et enormt prosjekt som vil<br />
gå over flere år.<br />
For å styrke PDMT som prosjektorganisasjon<br />
blir det nå etablert et<br />
eget prosjektkontor. Hensikten er<br />
å kunne gi bedre støtte til prosjektene,<br />
bistå i gjennomføring og sikre<br />
kvalitet i alle ledd. Og når stadig<br />
flere av prosjektlederne nå blir sertifisert<br />
viser det at PDMT er på god
vei til å bli en stor prosjektorganisasjon i<br />
markedet.<br />
Komplekse krav<br />
Men det er ingen lettvint sak å bli sertifisert<br />
gjennom IPMA. Kandidatene blir<br />
veid og vurdert på ulike måter. Først<br />
blir de målt på selvevaluering, der nære<br />
kolleger er sparringspartnere som kan gi<br />
tilbakemelding på egen kompetansevurdering.<br />
To personer oppgis som referanse<br />
<strong>for</strong> vurderinger. Så gjenstår en skriftlig<br />
eksamen og en praktisk heldagsprøve før<br />
et sluttintervju med sensorene, som oppsummerer<br />
måloppnåelsen.<br />
– Vi fire som gikk gjennom prosessen i<br />
høst var enige om at planleggingsfasen i et<br />
prosjekt er noe vi alle må jobbe mer med,<br />
sier Lill. – Før et prosjekt starter opp bør<br />
det <strong>for</strong>egå grundigere planlegging av ledelsesaktiviteter.<br />
Erfaringen viser at vi<br />
ofte hopper bukk over enkelte av disse<br />
<strong>for</strong> å komme raskt i gang med prosjektet.<br />
Her skal vi utvikle oss videre.<br />
– Nå vet vi altså mer om hvilke områder<br />
vi trenger å styrke oss på, supplerer Torill.<br />
Samtidig er det hyggelig å få bekreftelse<br />
på at PDMTs prosjektprosess holder<br />
nivået som kreves internasjonalt. Svært<br />
verdifullt, sier Torill.<br />
Med NFP<br />
gjennom 40 år<br />
side 6<br />
IPMA<br />
International Project Management Association<br />
• Sertifiseringsstandard <strong>for</strong> prosjektledere<br />
• Gir dokumentasjon på at egen kompetanse er i henhold til prosedyrer og innhold<br />
som er utviklet og validert av IPMA.<br />
• Formidles i Norge av <strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse (NFP) og<br />
Teknisk-naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening (Tekna)<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />
side 12<br />
Synne Nygaard, Torill Iversen, Gry Lundiin og Lill Burås Hesthaug er denne høsten blitt sertifisert som prosjektledere i henhold til den internasjonale standarden IPMA. Her<br />
sammen med andre prosjektledere i PDMT.<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 9
PRINCE2 ® - e-læring på norsk<br />
PRINCE2 er den prosjektsertifiseringen som vokser<br />
raskest på verdensbasis. Metier gjennomførte 1 800<br />
sertifiseringer i 2010.<br />
Metiers e-læringskurs gir deg:<br />
• En grundig gjennomgang av PRINCE2 som metode<br />
• Gode eksempler, sjekklister, fallgruver, praktiske caseoppgaver og tester<br />
som støtter effektiv læring og <strong>for</strong>ståelse<br />
• En samlet oversikt over PRINCE2s temaer, prosesser og aktiviteter<br />
• Full fleksibilitet til å studere når og hvor du vil<br />
• Veiledning fra kompetent PRINCE2 nettmentor<br />
VIL DU VITE MER?<br />
TA KONTAKT PÅ WWW.PRINCE2.NO<br />
PRINCE2® is a Registered Trade Mark of the Office of Government Commerce in the United Kingdom and other countries.<br />
The Swirl logo is a Trade Mark of the Office of Government Commerce. Ownership of PRINCE2® belongs to the OGC and is managed by the APMG.<br />
The PMI Logo is a trademark of the Project Management Institute, Inc. which is registered in the United States and other nations.
7. APRIL 2011<br />
HOTEL CONTINENTAL, OSLO<br />
TEMAER:<br />
7. APRIL 2011 HOTEL CONTINENTAL, OSLO<br />
Prosjektledelse i i Front 2011<br />
1 CSR (Corporate social responsibility)<br />
- Samfunnsansvar i prosjekter<br />
2 BASECAMP-Ideell partner i CSR-<br />
prosjekter<br />
3 Follobanen - Et prosjekt <strong>for</strong> fremtiden<br />
4 Kultur<strong>for</strong>ståelse som en del av<br />
<strong>prosjektledelse</strong><br />
5 Kvalitet i smidig utvikling<br />
6 Tett samarbeid – nøkkel til suksess?<br />
7 Effektorientert prosjektutvikling<br />
8 LEAN- Organisering og ledelse<br />
9 Omvendt voldsalarm<br />
10 IPMA, PMP eller PRINCE2?<br />
Nyskapning,<br />
samfunnsansvar og<br />
varige verdier er temaet<br />
<strong>for</strong> Prosjektledelse i Front<br />
2011<br />
NFP gjentar suksessen<br />
Prosjektledelse i Front har i mange år vært den naturlige møteplass <strong>for</strong><br />
utveksling og nettverksbygging <strong>for</strong> prosjektledere.<br />
Etter et lite opphold er konferansen nå tilbake på plakaten!<br />
Årets arrangement har fått tittelen:<br />
Nyskapning, samfunnsansvar & varige verdier<br />
Vi har fått med oss et spennende knippe av høyt profilerte prosjektledere<br />
innen<strong>for</strong> sine felt.<br />
Er du usikker på hvilken sertifiseringsordning som passer deg best? I år tilbyr vi<br />
en paneldebatt <strong>for</strong> å hjelpe deg i denne vurderingen.<br />
Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, vil lose oss trygt gjennom dagen.<br />
Benytt denne anledningen til å øke din kunnskap og få nye impulser!<br />
Velkommen til årets møteplass <strong>for</strong> prosjektledere!<br />
<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse - NFP<br />
NFP er et <strong>for</strong>um <strong>for</strong> prosjektledere og andre som deltar i prosjektarbeid.<br />
Gjennom <strong>for</strong>eningen er du med å dele kunnskap og erfaringer i<br />
lokalavdelinger, fagseminarer, konferanser, temakvelder og medlemsblad<br />
etc.<br />
Foreningens <strong>for</strong>mål er å:<br />
• bidra til et samlet fagmiljø <strong>for</strong> faget <strong>prosjektledelse</strong> i Norge<br />
• fremme en utvikling av faget på tvers av skillelinjer i samfunnet<br />
(bransjer, miljøer, geografi etc.)<br />
• påvirke myndigheter, utdanningsinstitusjoner, næringslivet,<br />
internasjonale <strong>for</strong>a og andre organisasjoner til fremme av faget<br />
• holde medlemmene løpende orientert innen faget<br />
Du er også velkommen som medlem!<br />
Besøk oss på www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
NFP er tilknyttet
Programmet<br />
08.30 09.30 Kaffe og registrering<br />
09.00 09.10 Åpning ved Catherine Brun-Lie, styreleder NFP Oslo<br />
09.10 09.50 CSR – Samfunnsansvar i prosjekter<br />
v/ Stine Lise Hattestad Bratsberg, Pure CSR<br />
10.00 10.40 BASECAMP – Ideell partner i CSR-prosjekter<br />
v/ Hans Christian Magnus, Basecamp Foundation<br />
Strøm 1 Strøm 2<br />
10.50 11.30 Follobanen - Et prosjekt <strong>for</strong> fremtiden<br />
v/ Anne K. Kalager, Jernbaneverket<br />
11.30 12.30 Lunsj<br />
12.30 13.10 Kultur<strong>for</strong>ståelse som en del av <strong>prosjektledelse</strong><br />
v/ Thorolf Huus, Wilh. Wilhelmsen <br />
13.20 14.00 Effektorientert prosjektutvikling<br />
v/ Petter Abrahamsen, Sjø<strong>for</strong>svaret<br />
14.10 14.50 Foredrag (kommer)<br />
v/ NN, NN<br />
15.00 15.45 Paneldebatt – hvilke sertifisering skal jeg velge?<br />
15.45 16.00 Avslutning ved Catherine Brun-Lie<br />
PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011<br />
Tett samarbeid- nøkkelen til suksess?<br />
Odd Ingebretsen, Mattilsynet<br />
Organisering og ledelse av LEAN-innføring i<br />
Skatteetaten<br />
v/ Lucie Aunan/Øyvind Roseth, Skatteetaten<br />
Kvalitet i smidig utvikling<br />
v/ Mette Gjertsen, Statens pensjonskasse<br />
Omvendt voldsalarm<br />
v/ Arild Hagen, PDMT<br />
NB! Du har mulighet til å skifte mellom strøm 1 og 2 etter eget ønske<br />
Presentasjon av <strong>for</strong>edragene<br />
CSR – Samfunnsansvar i prosjekter!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
-------------------------------------------------------------------------------<br />
BASECAMP – Ideell partner i CSR-prosjekter<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
2 \ <strong>prosjektledelse</strong>.org
PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
--------------------------------------------------------------------------<br />
Follobanen - Et prosjekt <strong>for</strong> fremtiden<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
--------------------------------------------------------------------------<br />
Tett samarbeid med leverandøren og<br />
prosjektdeltakere fra fagsiden er nøkkelen til<br />
suksess<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<strong>prosjektledelse</strong>.org / 3
Kultur<strong>for</strong>ståelse som en del av <strong>prosjektledelse</strong><br />
<br />
Kultur<strong>for</strong>ståelse som en del av <strong>prosjektledelse</strong><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Organisering og ledelse av LEAN-innføring i<br />
Skatteetaten<br />
Organisering <br />
og ledelse av LEAN-innføring i<br />
Skatteetaten<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
4 \ <strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011<br />
PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011<br />
Hva må vi gjøre <strong>for</strong> å<br />
levere med god kvalitet<br />
uten Hva at må det vi går gjøre på <strong>for</strong> tvers å<br />
levere av med smidigheten god kvalitet i<br />
uten at prosjektet?<br />
det går på tvers<br />
av smidigheten i<br />
prosjektet?
PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011<br />
Effektorientert prosjektutvikling<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Kvalitet i smidig utvikling<br />
Kvalitet i smidig utvikling<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
-------------------------------------------------------------------<br />
-------------------------------------------------------------------<br />
Omvendt voldsalarm<br />
Omvendt voldsalarm<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Paneldebatt<br />
– hvilke sertifisering skal jeg velge?<br />
<br />
<br />
Paneldebatt <br />
– hvilke sertifisering skal jeg velge?<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<strong>prosjektledelse</strong>.org / 5<br />
SIDE 5
Praktisk in<strong>for</strong>masjon om konferansen<br />
Konferansen avholdes i år sentralt i Oslo sentrum på Hotel Continental i<br />
Stortingsgaten 7. april. kl 9-16.<br />
Prisene er som følger:<br />
Medlemmer (Tekna/NFP)/ikke-medlemmer: kr. 2500/2900<br />
Dokumentasjon av <strong>for</strong>edragene kan lastes <strong>ned</strong> i etterkant av konferansen.<br />
Påmeldingsfrist: 17. mars<br />
Påmelding skjer via NFPs nettsider: www.<strong>prosjektledelse</strong>.org eller via Teknas<br />
sider: www.teknakurs.no/<strong>prosjektledelse</strong><br />
Arrangør av konferansen er <strong>Norsk</strong> <strong>for</strong>ening <strong>for</strong> Prosjektledelse (NFP)<br />
avdeling Oslo, som er en tilknyttet <strong>for</strong>ening til Tekna – Teknisknaturvitenskapelig<br />
<strong>for</strong>ening.<br />
Mer in<strong>for</strong>masjon på www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
Konferansier<br />
Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse. Han har tidligere vært direktør<br />
i avisen Vårt Land, adm.dir. på Lovisenberg sykehus, <strong>for</strong>lagssjef i Verbum<br />
og Genesis og daglig leder <strong>for</strong> Internasjonalt Massemedieinstitutt og har<br />
styreerfaringer fra bedrifter og frivillige organisasjoner. Han er teolog med<br />
studier i bedriftsøkonomi og Master of Management fra BI.<br />
Programkomité<br />
Leder:<br />
Catherine Brun-Lie, CBL Projects<br />
Medlemmer:<br />
Kirsti Møglestue, LOS-programmet i Forsvaret<br />
Torill Iversen, Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)<br />
Lilly Kristin Langnes, Tekna – Teknisk–naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening<br />
Arrangør<br />
6 \ <strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
PROSJEKTLEDELSE I FRONT 2011<br />
Påmelding skjer via NFPs nettsider:<br />
<strong>prosjektledelse</strong>.org eller teknakurs.no/<strong>prosjektledelse</strong>
Kurs i <strong>prosjektledelse</strong><br />
ARRANGERES I FLERE BYER!<br />
ARRANGERES I FLERE BYER!<br />
Tekna arrangerer en rekke kurs som tar <strong>for</strong> seg prosjektlederrollen, prosjektstyring og<br />
Tekna <strong>for</strong>skjellige arrangerer prosjektmetodikker. en rekke kurs som Kursene tar <strong>for</strong> avholdes seg prosjektlederrollen, i flere byer. Målet prosjektstyring er å styrke din og<br />
<strong>for</strong>skjellige evne til å lede prosjektmetodikker. og gjennomføre prosjekter! Kursene avholdes i flere byer. Målet er å styrke din<br />
evne til å lede og gjennomføre prosjekter!<br />
8.-9. mars Oslo Moderne prosjektarbeid og smidige metoder<br />
8.-9. 14.-15. mars mars Oslo Stavanger Moderne Praktisk prosjektarbeid <strong>prosjektledelse</strong> og smidige metoder<br />
14.-15. 16.-17. mars mars Stavanger Oslo Praktisk Praktisk <strong>prosjektledelse</strong> prosjektøkonomi<br />
16.-17. 31.-1. mars april Oslo Oslo Praktisk Praktisk prosjektøkonomi<br />
<strong>prosjektledelse</strong><br />
31.-1. 27.-28. april april Oslo Trondheim Praktisk Praktisk <strong>prosjektledelse</strong> <strong>prosjektledelse</strong><br />
27.-28. 3.-4. mai april Trondheim Bergen Praktisk Praktisk <strong>prosjektledelse</strong> <strong>prosjektledelse</strong><br />
3.-4. 19. mai Bergen Oslo Praktisk Prosjektarbeid <strong>prosjektledelse</strong> med SCRUM<br />
19. 6.-7. mai juni Oslo Oslo Prosjektarbeid Kontraktsrettmed<br />
SCRUM<br />
6.-7. 21.-22. juni juni Oslo Tromsø Kontraktsrett Praktisk <strong>prosjektledelse</strong><br />
21.-22. juni Tromsø Praktisk <strong>prosjektledelse</strong><br />
Medlemmer av <strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse får kr 1.000,– i rabatt på kursavgiften.<br />
Medlemmer av <strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse får kr 1.000,– i rabatt på kursavgiften.<br />
PÅMELDING 22 94 75 60 / 61 kurs@tekna.no www.teknakurs.no<br />
PÅMELDING 22 94 75 60 / 61 kurs@tekna.no www.teknakurs.no<br />
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening<br />
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig <strong>for</strong>ening
The association promotes<br />
project management professionalism<br />
in all types of projects<br />
The association has world-wide<br />
its vast membership network<br />
IPMA SERTIFISERINGS-KALENDER HØST 2011<br />
<strong>Norsk</strong> Forening <strong>for</strong> Prosjektledelse<br />
Kalenderen blir oppdatert medio mai<br />
Sertifiseringstrinn Nivå A Nivå B Nivå C Nivå D<br />
Åpent orienteringsmøte i Oslo 25.08.2011 25.08.2011 25.08.2011<br />
Påmeldingsfrist 02.09.2011 02.09.2011 02.09.2011<br />
Introduksjonsseminar 13.09.2011 13.09.2011 13.09.2011<br />
Søknad med CV og egenvurdering 05.10.2011 05.10.2011 05.10.2011<br />
Skriftlig prøve 18.10.2011 18.10.2011 18.10.2011<br />
Assessorvurdering 02.11.2011 02.11.2011 02.11.2011<br />
Workshop 22.11.2011<br />
Muntlig eksaminering 23.11.2011<br />
Innlevering av <strong>prosjektledelse</strong>srapport 30.11.2011<br />
Muntlig eksaminering 08.12.2011<br />
09.12.2011<br />
Assessorevaluering 19.12.2012 12.12.2012 30.11.2012<br />
Utstedelse av sertifikat 10.01.2012 10.01.2012 10.01.2012<br />
- sertifisering etter IPMAs internasjonale standarder med 4 sertifiseringsnivåer<br />
Nivå A: Sertifisert Prosjektdirektør Nivå B: Sertifisert Senior Prosjektleder<br />
Nivå C: Sertifisert prosjektleder Nivå D: Eksaminert i <strong>prosjektledelse</strong><br />
www.<strong>prosjektledelse</strong>.org<br />
Teknisk-naturvitenskapelig<br />
<strong>for</strong>ening
MulIGhETEr I proSJEKTEr<br />
– DEl III<br />
Ut<strong>for</strong>skning av muligheter i prosjekter krever at man må akseptere ubalanse nå og da, og også akseptere at<br />
det ikke alltid er mulig å <strong>for</strong>utsi fremtiden. Gjennom våre studier har vi sett at det er mer fokus på trusler<br />
enn på muligheter når det gjelder å håndtere usikkerhet i prosjekter. Vi har valgt å fokusere på muligheter<br />
– fokuset som temaet muligheter i prosjekter <strong>for</strong>tjener.<br />
av: aGNar JohaNSEN, olE JErMSTaD oG SIva EKaMbaraM<br />
Vi skrev 2 artikler om muligheter i prosjekter<br />
i bladet Prosjektledelse (nr.3 og 4<br />
i 2009) hvor vi diskuterte håndtering av<br />
muligheter i <strong>for</strong>bindelse med usikkerhetsstyring<br />
i prosjekter. Vi nevnte da bl.a.<br />
at muligheter kan identifiseres og skapes<br />
i prosjekter ved hjelp av et aktivt engasjement<br />
fra og et godt samarbeid mellom<br />
prosjektleder og prosjekteier. I denne artikkelen<br />
skal vi <strong>for</strong>tsette med vårt fokus på<br />
samarbeid mellom prosjekteier og prosjektleder,<br />
og pre<strong>senter</strong>e en kobling mellom<br />
muligheter i prosjekter og innovativ tenkning<br />
/ kreativitet.<br />
Håndtering av muligheter (identifisere og<br />
utnytte muligheter som byr seg og skape<br />
muligheter) i prosjektløpet kan sees i<br />
<strong>for</strong>bindelse med 1., 2. og 3. ordens konsekvenser.<br />
Hva er disse konsekvensene og<br />
hvordan kan en prosjektleder håndtere<br />
muligheter effektivt i denne sammenhengen?<br />
Først skal vi pre<strong>senter</strong>e kort 1., 2. og 3.<br />
ordens konsekvenser med eksempler.<br />
Figur 1: Muligheter avhengig av effekt og<br />
nytte <strong>for</strong> interes<strong>senter</strong> – 1., 2. og 3. ordens<br />
konsekvenser<br />
Tabell 1: Eksempel på konsekvenser<br />
Prosjektledere fokuserer på å oppnå resultatmål<br />
som skal være i samsvar med<br />
<strong>for</strong>håndsdefinerte parametere: tid, kostnader<br />
og kvalitet (1. ordens konsekvenser),<br />
mens prosjekteiere fokuserer på å<br />
sikre effektmål samt samfunnsmål (2. og<br />
3. konsekvenser).<br />
Prosjektledere og prosjekteiere tradisjonelt<br />
sett jobber med to typer in<strong>for</strong>masjon;<br />
prosjektledere med detaljert in<strong>for</strong>masjon<br />
(hovedsakelig, prosjektets interne <strong>for</strong>hold<br />
– operasjonelle), og prosjekteiere med<br />
overordnet in<strong>for</strong>masjon (hovedsakelig,<br />
prosjektets eksterne <strong>for</strong>hold – taktiske og<br />
strategiske). Etablering av en felles <strong>for</strong>ståelse<br />
– en helhetlig <strong>for</strong>ståelse – ved å<br />
kombinere og studere disse to in<strong>for</strong>masjonstypene<br />
kan føre de involverte partene<br />
til å identifisere / skape muligheter effektivt<br />
i prosjekter.<br />
Samarbeid mellom prosjektledere og<br />
prosjekteiere kan generere flere positive<br />
resultater (selv om samarbeidet kan være<br />
ut<strong>for</strong>drende til tider). Noen positive resultater<br />
er:<br />
• Opprette bedre / bredere <strong>for</strong>ståelse av<br />
prosjektet (og muligheter) ved å sammenligne<br />
og studere operative, taktiske og<br />
strategiske <strong>for</strong>hold knyttet til prosjektet.<br />
• Bidra til å sikre at mulighetene er i tråd<br />
med prosjektets resultatmål, effektmål og<br />
samfunnsmål (1., 2. og 3. ordens konsekvenser).<br />
• Implementere tiltak (med ansvar og<br />
myndighet) <strong>for</strong> å identifisere, skape og utnytte<br />
muligheter.<br />
Innovativ tenkning og muligheter i<br />
prosjekter<br />
Det finnes flere definisjoner av begrepet<br />
innovasjon. I denne artikkelen velger vi<br />
en generell definisjon: Vi anser innovasjon<br />
som noe nytt og kreativt som gir ønskede<br />
resultater.<br />
Vi ser at det er en klar sammenheng mellom<br />
innovasjon og temaet muligheter i<br />
prosjekter. Det kan sies at innovativ tenkning<br />
kan fremme identifisering og skapning<br />
av muligheter i prosjekter. I denne<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 11
<strong>for</strong>bindelse er det relevant å nevne hva<br />
Hillson sier (2004, side 256):<br />
“[…] techniques desig<strong>ned</strong> to stimulate or<br />
support creativity and innovation are well<br />
suited to encouraging organizations to think<br />
positively, see opportunities, and develop<br />
strategies to capture benefits”<br />
Denne koblingen sammen med samarbeid<br />
mellom prosjekteier og prosjektleder vises<br />
i Figur 2.<br />
Figur 2: Kobling mellom helhetlig <strong>for</strong>ståelse,<br />
innovativ tenkning og muligheter<br />
i prosjekter<br />
Det finnes også en annen måte å se på sammenhengen<br />
mellom muligheter i prosjekter<br />
og innovasjon / kreativitet. Identifisere<br />
12 Prosjektledelse nr. 4 -2010<br />
og skape muligheter, materialisere dem<br />
og høste <strong>for</strong>delene av dem kan også opp<strong>for</strong>dre<br />
innovativ tenkning i organisasjoner.<br />
Det kan være flere metoder / mekanismer<br />
som kan brukes <strong>for</strong> å fremme innovativ<br />
tenkning som kan føre til å identifisere<br />
og skape muligheter i prosjekter. Noen av<br />
dem er:<br />
• Brainstorming<br />
• Scenario tenkning<br />
• Skape kunstige kriser<br />
• SWOT-analyse (analysere styrker,<br />
svakheter, muligheter og trusler)<br />
• Belønningssystemer<br />
Disse metodene har blitt anvendt av organisasjoner<br />
som er involvert i våre studier<br />
knyttet til temaet usikkerhet i prosjekter.<br />
De involverte aktørene har understreket<br />
den betydelige rollen organisasjonskultur<br />
(holdninger, verdier, osv.) spiller i anvendelsen<br />
av disse metodene og viktigheten av<br />
kunnskapsoverføring i organisasjoner.<br />
Prosjektledelse i fremtiden<br />
Fokus på innovasjon med hensyn til prosjekter<br />
og å håndtere usikkerhet i prosjekter<br />
er et relevant tema <strong>for</strong> <strong>prosjektledelse</strong> i<br />
fremtiden.<br />
Det var en diskusjon på den 8. konferansen<br />
i International Research Network<br />
of Organizing by Projects (INROP VIII)<br />
i Brighton, Storbritannia i september<br />
2007 vedrørende spørsmål om fremtiden<br />
<strong>for</strong> prosjekter og koblingen mellom prosjekt<br />
og innovasjon. I denne <strong>for</strong>bindelsen<br />
var det en artikkel som ble publisert<br />
i tidsskriften International Journal of Project<br />
Management. Artikkelen omhandler<br />
viktigheten av å fokusere på den kaotiske<br />
virkeligheten og den kreative siden av<br />
prosjekter snarere enn å begrense prosjekter<br />
innen en smalere ramme av struktur og<br />
disiplin (Geraldi et al., 2008). Artikkelen<br />
<strong>for</strong>eslår også <strong>for</strong>bedring av <strong>prosjektledelse</strong><br />
som en <strong>for</strong>skningsdisiplin slik at den kan<br />
føre til omfattende bidrag til organisasjon<br />
og ledelse i en bredere sammenheng.<br />
Vi tror at temaet muligheter i prosjekter<br />
kan bidra til å skape en bredere effekt<br />
på organisasjoner. Fokus på muligheter<br />
kan påvirke etablering av en organisasjonskultur<br />
som fremmer innovasjon og<br />
kreativitet; usikkerhet kan der<strong>for</strong> betrak-
tes som en potensiell kilde til å generere<br />
muligheter, ikke som en tilstand som utelukkende<br />
omhandler trusler. Erfaringer<br />
knyttet til hvordan usikkerhet håndteres i<br />
prosjekter kan overføres / <strong>for</strong>vandles <strong>for</strong> å<br />
skape positive effekter på bredere organisatoriske<br />
sammenhenger.<br />
Forskningsnettverket Rethinking Project<br />
Management, finansiert av den britiske<br />
regjeringens finansieringsetat Engineering<br />
and Natural Science Research Council<br />
(EPSRC), understreker behovet <strong>for</strong> videre<br />
<strong>for</strong>skning i <strong>prosjektledelse</strong> i følgende retninger<br />
(Guest Editorial, International<br />
Journal of Project Management, 2008,<br />
side 466):<br />
1. Fra <strong>for</strong>skning på livsløpsmodell av<br />
prosjekter og <strong>prosjektledelse</strong> til teori om<br />
kompleksitet av <strong>prosjektledelse</strong><br />
2. Fra prosjekter som instrumentale<br />
prosesser til prosjekter som sosiale<br />
prosesser<br />
3. Fra produktskapning som det viktigste<br />
fokuset til verdiskapning som det<br />
viktigste fokuset<br />
4. Fra smale konseptualisering til bredere<br />
konseptualisering av prosjekter<br />
5. Fra praktikere som trente teknikere til<br />
praktikere som reflekterte praktikere<br />
om <strong>for</strong>fatterne:<br />
Agnar Johansen<br />
er ansatt som senior<br />
<strong>for</strong>sker ved SINTEF<br />
– Teknologiledelse,<br />
Produktivitet og <strong>prosjektledelse</strong>.<br />
Johansen<br />
har bred og allsidig<br />
erfaring både som<br />
konsulent, <strong>for</strong>sker og <strong>for</strong>edragsholder innen<br />
fagfelt <strong>prosjektledelse</strong> og prosjektstyring.<br />
Hovedfokusene innen <strong>for</strong>skningen har vært<br />
tidligfase, standardisering, prosjektoppstart,<br />
kommunikasjons- og in<strong>for</strong>masjonsbehov og<br />
usikkerhetsstyring.<br />
Han har ledet flere utviklingsprosjekter som<br />
har fokusert på utvikling av prosjektleders<br />
verktøykasse og har blant annet utviklet en<br />
egen metode <strong>for</strong> effektiv prosjektoppstart.<br />
Johansen har ledet en rekke oppstartsprosesser,<br />
usikkerhetsanalyser (tids- og kostnadsanalyser)<br />
og andre prosjektrelatert utredninger<br />
<strong>for</strong> blant annet St. Olav hospital, Statsbygg,<br />
Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Høgskolen<br />
i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal<br />
fylkeskommune, Rosenborg Ballklubb, mfl.<br />
(E-mail: agnar.johansen@sintef.no)<br />
Temaet muligheter i prosjekter kan sammenlignes<br />
med hver av disse retningene<br />
til en viss grad. Vårt fokus aksepterer de<br />
u<strong>for</strong>utsigbare, tvetydige og dynamiske<br />
egenskapene til prosjekter som reflekterer<br />
kompleksiteten av <strong>prosjektledelse</strong>. Det å<br />
arbeide med usikkerhet, dele prosjekterfaringer<br />
og å finne og skape muligheter i<br />
prosjekter er en sosial prosess (brainstorming,<br />
osv.).<br />
Vurdering av 2. og 3. ordens konsekvenser<br />
i tillegg til 1. ordens konsekvenser med<br />
tanke på å finne og skape muligheter i<br />
prosjekter er en verdiskapningsprosess og<br />
ikke bare en produktskapningsprosess.<br />
Det å fokusere tilstrekkelig / likt på muligheter<br />
i stedet <strong>for</strong> bare (eller <strong>for</strong> mye)<br />
på trusler i usikkerhetsstyring påpeker at<br />
dette fokuset relativt er en bredere konseptualisering<br />
av prosjekter. Finne og<br />
skape muligheter krever etablering av en<br />
helhetlig <strong>for</strong>ståelse av prosjekter og et aktivt<br />
engasjement på reflekteringsprosesser;<br />
reflektere på aktiviteter som har skjedd og<br />
reflektere på aktiviteter mens de <strong>for</strong>egår.<br />
Vi hevder ikke at vår artikkel dekker alle<br />
viktige aspekter av temaet muligheter i<br />
prosjekter. Vår primære intensjon her er<br />
å stimulere til diskusjon om temaet som<br />
Ole Jermstad,<br />
er ansatt ved SINTEF – Teknologiledelse,<br />
Produktivitet og <strong>prosjektledelse</strong>. Han<br />
har en sivilingeniørgrad fra institutt <strong>for</strong><br />
bygg- anlegg og transport ved <strong>NTNU</strong> med<br />
spesialisering innen <strong>prosjektledelse</strong> og anleggsteknikk.<br />
Ole har erfaring fra Reinertsen<br />
AS, der han har jobbet med prosjektstyringsoppgaver,<br />
både i olje- og gassprosjekter og<br />
byggeprosjekter.<br />
(E-mail: ole.jermstad@sintef.no)<br />
kan føre til ytterligere utvikling i både teoretiske<br />
og praktiske fronter.<br />
Denne artikkelen er basert på en del av<br />
undersøkelser knyttet til prosjektet “Praktisk<br />
styring av usikkerhet i et eierperspektiv”<br />
(PUS-prosjektet). PUS-prosjektet i<br />
seg selv er et innovasjonsprosjekt som bl.a.<br />
tar sikte på å utvikle nye metoder og rutiner<br />
med hensyn til å håndtere usikkerhet<br />
i prosjekter.<br />
Referanse<br />
• Geraldi, Joana G.; Turner, Rodney J.; Maylor, Harvey;<br />
Söderholm, Anders; Hobday, Mike; Brady, Tim<br />
(2008): Innovation in project management: Voices of<br />
researchers, International Journal of Project Management,<br />
Vol. 26.<br />
• Guest Editorial (2008): Projects in innovation, innovation<br />
in projects selected papers from the IRNOP<br />
VIII conference, International Journal of Project Management,<br />
Vol. 26.<br />
• Hillson, David (2004): Effective opportunity management<br />
<strong>for</strong> projects – Exploiting positive risk, Marcel<br />
Dekker, Inc.<br />
Anandasivakumar Ekambaram<br />
(u<strong>for</strong>melt: Siva Ekambaram) er ansatt<br />
ved SINTEF – Teknologiledelse,<br />
Produktivitet og <strong>prosjektledelse</strong>. Han<br />
har en doktoringeniørgrad fra institutt<br />
<strong>for</strong> industriell økonomi og teknologiledelse<br />
ved <strong>NTNU</strong> med spesialisering<br />
innen <strong>prosjektledelse</strong> og kunnskapsoverføring<br />
i organisasjoner. Siva har erfaring<br />
fra undervisnings- og <strong>for</strong>skningsarbeid<br />
innen<strong>for</strong> fagområdene organisasjon og<br />
ledelse. (E-mail: siva@sintef.no)<br />
side 12<br />
Med NFP<br />
gjennom 40 år<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 13<br />
side 6
proSJEKTEr MED NyE<br />
TEKNoloGISKE løSNINGEr<br />
De fleste prosjekter som inneholder utvikling av teknologiske løsninger starter ut fra<br />
en behovsrelatert definisjon. Dette kan vi se overalt i Nordsjøen.<br />
av: STEIN larSEN<br />
Condeep platt<strong>for</strong>mene ble utviklet <strong>for</strong> at<br />
man kunne bygge store prosessanlegg på<br />
en stor installasjon. <strong>Last</strong>ebøyer og shuttletankere<br />
ble utviklet <strong>for</strong> å transportere<br />
oljen til lands. Subsea installasjoner ble<br />
utviklet <strong>for</strong> å redusere kostnadene som er<br />
<strong>for</strong>bundet med bygging og drift av oljeinstallasjoner.<br />
Flerfasetransport av gass og<br />
olje ble utviklet <strong>for</strong> at man skulle kunne<br />
transportere ubehandlet olje og gass over<br />
lengre avstander. Nye metoder å bore på<br />
medførte at man økte utvinningsgraden i<br />
hver eneste oljebrønn.<br />
De fleste offshore installasjoner ble ikke<br />
designet med det <strong>for</strong> øye at de skulle<br />
fjernes etter produksjonsstans.<br />
Dette medfører nye problemstillinger.<br />
Det er der<strong>for</strong> en ut<strong>for</strong>dring å planlegge<br />
og gjennomføre et demonteringsprosjekt.<br />
Ingen av installasjonene er like, verken i<br />
ut<strong>for</strong>ming, størrelse eller funksjon. Noen<br />
av installasjonene er konstruert på en måte<br />
som krever nytenking angående fjerning av<br />
store seksjoner av hele eller deler av toppdelen.<br />
Gjennom skattemessige fradrag<br />
14 Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />
dekker staten indirekte 78 prosent av<br />
kostnadene <strong>for</strong>bundet med avslutning og<br />
disponering av innretninger. For felt hvor<br />
staten har direkte andeler, dekker staten en<br />
enda høyere andel av utgiftene. For staten<br />
er det der<strong>for</strong> viktig at demonterings-<br />
kostnadene holdes så lave som mulig. Det<br />
er en vesentlig kostnads<strong>for</strong>skjell på å demontere<br />
hele eller deler av installasjonen<br />
offshore, eller transportere dette til lands,<br />
hvor man enklere kan demontere på et<br />
<strong>for</strong>beredt område. En sammenligning av<br />
kostnaden av timeverk offshore balansert<br />
opp mot kostnaden av timeverk ved<br />
samme oppgaver på land gir en indikasjon<br />
på at det er mellom 2 og 3 ganger så dyrt<br />
å utføre en demontering offshore kontra å<br />
gjøre den samme oppgaven på land.<br />
Når de største platt<strong>for</strong>mene skal stenges<br />
<strong>ned</strong>, og fjernes, dukker det opp nye problemer.<br />
Platt<strong>for</strong>mene er bygget sammen<br />
på en måte som ikke gjør det enkelt å<br />
fjerne moduler. Selve bunnrammen som<br />
alt teknisk utstyr er montert på, er så stor<br />
at det ikke lar seg gjøre å fjerne den med<br />
dagens teknologi. Det må utvikles nye<br />
løftemetoder <strong>for</strong> å kunne fjerne hele bunn-<br />
rammen på en gang. Det er satt av egne<br />
grupper i oljeselskapene som gjør vurderinger<br />
av hvordan man skal kunne demontere<br />
en offshore installasjon. Gruppen<br />
er tverrfaglig og skal komme frem med en<br />
anbefaling til prosedyre <strong>for</strong> demontering.<br />
Prosjekter som setter krav til nyvinninger<br />
og teknologiske løsninger, har et risikomonent<br />
i seg.<br />
Risikomomentene er av både økonomisk<br />
og teknologisk art. Det er viktig at man<br />
tidlig i prosjektet har fått med alle risiki,<br />
og det der<strong>for</strong> viktig at man ”iler langsomt”<br />
i denne fasen.<br />
Teknologisk risiko:<br />
Det finnes flere typer analyse man kan<br />
bruke <strong>for</strong> å gjennomføre risikovurderingen.<br />
I konstruksjon bruker man FEM (Finite<br />
Element Methode) <strong>for</strong> å finne svake punkter<br />
som må redesignes eller <strong>for</strong>sterkes. Ved<br />
teknologisk løsning bruker man blant
annet RCM (Reliability Centered Maintenance)<br />
metode <strong>for</strong> å finne eventuelle<br />
skjulte feil som kan utvikle seg ukontrollert.<br />
Økonomisk risiko:<br />
Er det kostnadsdrivende elementer som<br />
utløses pga risiko i <strong>for</strong>bindelse med valgt<br />
teknologisk løsning? Vil prosjektet, når<br />
det er ferdig, tilfredsstille de <strong>for</strong>ventningene<br />
som er definert i rammebetingelsene<br />
<strong>for</strong> hele prosjektet? En kontantstrømanalyse<br />
må settes opp sammen med prosjektplanen<br />
<strong>for</strong> å sikre at prosjektet har kontroll<br />
på økonomien. Analysen må vektes<br />
og fokusere på risikoelementene slik at<br />
man sikrer at usikkerheten blir ivaretatt og<br />
holdt under kontroll.<br />
Gjennomføringsevne:<br />
Er prosjektet gjennomførbart? Dette er<br />
en vurdering som må komme opp på et<br />
tidlig tidspunkt. Dersom den tidlige kontantstrømvurderingen<br />
opp mot design<br />
spesifikasjonen er negativ, må man gjøre<br />
en revurdering og se om alternative tiltak<br />
kan bringe prosjektet på rett kjøl. Ved å<br />
finne svake punkter i prosjektet, og gjøre<br />
endringer tidlig, <strong>for</strong> at prosjektet skal være<br />
gjennomførbart, reduserer man risikoen<br />
<strong>for</strong> fremtidige kostnadsoverskridelser og<br />
<strong>for</strong>sinkelser. Alle evalueringer, må vurderes<br />
opp mot best / worst case studie. Nåverdivurdering<br />
av worst case vil så angi om det<br />
er <strong>for</strong>svarlig å sette i gang.<br />
Fjerning av offshore installasjoner er i en<br />
<strong>for</strong>holdsvis tidlig fase i Nordsjøen. Ekofisk<br />
og Frigg er <strong>for</strong>eløpig de installasjonene<br />
som er fjernet. Frigg er <strong>for</strong>eløpig den<br />
første installasjonen som er fjernet helt etter<br />
regelverket, mens Ekofisk blir fjernet i<br />
<strong>for</strong>hold til plan. Det er ikke noen “oppskrift”<br />
som kan følges ved disse arbeidene.<br />
Alt må tuftes på grundig planlegging og<br />
<strong>for</strong>arbeid som blant annet innebærer en<br />
fullstendig gjennomgang og vurdering av<br />
hver enkelt arbeidsprosess.<br />
En vesentlig del av demonteringen blir<br />
i dag gjort ved å dele konstruksjonene i<br />
mindre deler, legge delene i containere og<br />
transportere containerne til land <strong>for</strong> videre<br />
behandling. Slikt rive- og fjerningsarbeid<br />
er meget komplisert og repre<strong>senter</strong>er høy<br />
risiko på mange plan både <strong>for</strong> miljøet og<br />
dem som utfører arbeidet. Dette er prosjekter<br />
som har en gjennomføringstid på<br />
flere år. Videreutvikling av spesialfartøy<br />
som gjør demonteringen raskere og sikrere<br />
vil tvinge seg frem. Fartøy som kan utføre<br />
tungløft hvor man løfter av toppdelen i ett<br />
løft <strong>for</strong> transport til land, vil gi en større<br />
total operasjonssikkerhet. Risikobildet offshore<br />
reduseres, og man får mer kjente og<br />
sikre operasjoner overført til land.<br />
Dersom man ser på gjennomførbarheten<br />
av et slikt<br />
konsept, er det flere faktorer<br />
som skal falle på plass. Det må<br />
være økonomisk <strong>for</strong>svarlig <strong>for</strong><br />
et demonterings-prosjekt å<br />
benyttet et slikt spesialfartøy.<br />
En studie av kontantstrømmen i et slikt<br />
prosjekt viser at besparelsen kan bli svært<br />
stor <strong>for</strong> installasjonseierne.<br />
Prosjektet må være økonomisk <strong>for</strong>svarlig<br />
<strong>for</strong> selskapet som bygger og eier et slikt<br />
spesialløftefartøy. Markedsanalysen angir<br />
omtrent tidspunkt <strong>for</strong> <strong>ned</strong>stenging av de<br />
<strong>for</strong>skjellige olje / gassfeltene, størrelse på<br />
installasjonen, og hvordan installasjonen<br />
er konstruert med tanke på hvordan man<br />
skal fjerne den. Man vet hvor mange installasjoner<br />
som med stor sannsynlig <strong>for</strong>del<br />
kan fjernes ved hjelp av spesialløftefartøy. I<br />
tillegg til fjerning, kan man også bruke fartøyet<br />
til montering av nye installasjoner.<br />
Prosessdelen kan bygges komplett ferdig<br />
Med NFP<br />
gjennom 40 år<br />
side 6<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />
side 12<br />
på verft, klar til operasjon, og monteres på<br />
fundamentet på et eneste løft.<br />
Utvikling og bygging av et slikt ”tungløftefartøy”<br />
må deles inn i flere avsluttende<br />
faser.<br />
Fase 1: Visjon<br />
Grovmodellering med stabilitetsvurdering<br />
og styrkeberegning av kritiske områder<br />
som søyler og løftearmer. Denne fasen vil<br />
medføre endringer <strong>for</strong> å tilfredsstille målsetningen.<br />
Det er viktig at prosjektgruppen er riktig<br />
motivert, og at målsetningen er klarlagt<br />
<strong>for</strong> alle i gruppen. Oppgavene til den enkelte<br />
må også være klar. I en liten gruppe<br />
som en fase 1-gruppe er, vil det være overlappende<br />
funksjoner og oppgaver. Det må<br />
være åpenhet og takhøyde slik at problemer<br />
kan løses i plenum.<br />
Det er viktig at organisasjonen i denne<br />
fasen består av kreative personer, og en<br />
ledelse som gir rom <strong>for</strong> å bruke kreativiteten<br />
i <strong>for</strong>bindelse med grov skissering og<br />
utvikling av tekniske løsninger. Samtidig<br />
må alle <strong>for</strong>slag kunne underbygges økonomisk.<br />
Endringer og <strong>for</strong>bedringer i denne fasen er<br />
relativt rimelige. En endring får små konsekvenser<br />
på utviklingskostnadene.<br />
Alle elementer i denne fasen måles også<br />
med en risikovurdering, både <strong>for</strong> teknisk<br />
løsning og <strong>for</strong> kontantstrøm i prosjektet.<br />
Stein Larsen<br />
Senior konsulen<br />
Ingeniør innen vedlikehold og administrasjon<br />
Horten IH 1987<br />
Jobber idag <strong>for</strong> Senior Konsulenter<br />
Innleid til Statoil <strong>for</strong> å harmonisere gjennomgang<br />
og vedlikehold av sikkerhetskritisk<br />
utstyr<br />
Holder på med å utvikle prinsipper og<br />
modeller <strong>for</strong> kostnadsv-effektivisering ved<br />
fjerning av offshore installasjoner<br />
Tidligere erfaring<br />
Rådgiver <strong>for</strong> bedrifter som trenger hjelp til <strong>for</strong>bedring av organisasjon<br />
Oppdrag <strong>for</strong> Kværner engineering mot den norske marine og olje selskap<br />
Var med på omstillingen av NSBs organisasjon på slutten av 90 tallet<br />
Utviklet verktøy <strong>for</strong> å effektivisere logistikk innen<strong>for</strong> vedlikehold<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 15
Fase 2: Spesifisering og risikovurdering<br />
Videreutvikling av konseptet med detaljering<br />
av de kritiske elementene. På dette<br />
stadiet vil man få nok god in<strong>for</strong>masjon til<br />
å få gjort en god vurdering av risikobildet.<br />
Evalueringen vil bestemme om man skal<br />
gå videre. Samtidig må man beslutte om<br />
man skal inngå intensjojnsavtaler om<br />
fjerning av installasjoner i samarbeid med<br />
partnere. Ferdig konstruksjon og bygging<br />
av fartøy krever både avtaler om fjerning<br />
av installasjoner og kontrakt på bygging<br />
ved verft og andre underleveranser.<br />
Fase 3: Forhandle<br />
Et konsept som et tungløftefartøy, vil være<br />
sårbart <strong>for</strong> manglende oppdrag. Før man<br />
går videre med konstruksjon, bestilling<br />
av utstyr med lang leveringstid, må det<br />
finnes kontrakt i bunn som gjør prosjektet<br />
gjennomførbart. Forhandling om fjerning<br />
av installasjon vil være en lang prosess på<br />
grunn av kompleksiteten som omfatter<br />
krav fra mange selskap og offentlige instanser.<br />
Forhandling om bygging vil være en prosess<br />
som pågår nesten paralellt med <strong>for</strong>handling<br />
om kontrakt <strong>for</strong> riving av offshore<br />
installasjoner. Kontrakt om riving / fjern-<br />
16 Prosjektledelse nr. 4 -2010<br />
ing av offshore installasjoner må være ferdig<br />
<strong>for</strong>handlet før kontrakt om bygging<br />
ferdigstilles.<br />
Kontrakten vil også innebære avtale eller<br />
samarbeidsavtale med mottaksanlegg på<br />
land. Det finnes noen få anlegg som er<br />
godkjent som demonteringsanlegg.<br />
Fase 4: Konstruksjon, bygging, overlevering<br />
Fase 4 er den kapitalkrevende fasen. Endringer<br />
av design vil koste vesentlig.<br />
Det må bemannes opp med konstruksjonsavdeling,<br />
og prosjektgruppe på site <strong>for</strong><br />
bygging. Denne gruppen må samkjøres<br />
raskt slik at man er om<strong>for</strong>ent med prosjektets<br />
målsetning. Alle elementer av prosjektet<br />
må gjennomgås slik at risikoelementene<br />
kan ivaretas skikkelig fra første dag.<br />
Parallelt må planlegging av fjerning av<br />
installasjoner gjennomføres. Planleggingsgruppen<br />
må samkjøres med de samme<br />
beskrivelsene som konstruksjonsavdelingen<br />
og site avdelingen. Planlegging er en<br />
omfattende oppgave som skal ta hensyn til<br />
alle aspekter i <strong>for</strong>bindelse med både løft,<br />
og demontering av den enkelte installasjon.<br />
Planlegging gjøres i samarbeid med<br />
operatørselskap og myndigheter. Det er<br />
viktig at alle impliserte i prosjektet er in<strong>for</strong>mert<br />
om og <strong>for</strong>står kravene som settes<br />
i <strong>for</strong>bindelse med løfteprosessen. Kravene<br />
til kontrakten bør tilfredsstilles av spesifikasjonene<br />
som er definert <strong>for</strong> fartøyet.<br />
Fase 5: Utførelse av oppgave.<br />
Fjerning av installasjon offshore<br />
Hvert løft må vurderes og <strong>for</strong>beredes som<br />
et nytt prosjekt siden det ikke er noen installasjoner<br />
som er identisk.<br />
Det er gjort et stort prosjektarbeid i <strong>for</strong>kant<br />
<strong>for</strong> å sikre mot alle usikre elementer<br />
i løfteprosessen. Forberedelser ombord<br />
på oljeinstallasjonen, inkludert <strong>for</strong>sterkninger<br />
og kontaktpunkter (festepunkter)<br />
<strong>for</strong> kontakt mot løftefartøyet er montert.<br />
Man er klar til å gjennomføre løftet av<br />
toppdelen over på transportlekter.<br />
Mange av de prosjektene som har hatt<br />
store kostnadsoverskridelser, har også vært<br />
<strong>for</strong>bundet med mye utvikling av tekniske<br />
løsninger. Et prosjekt av denne typen vil<br />
kreve mye nytenking og innovasjon. Det<br />
er der<strong>for</strong> viktig å la den innovative delen<br />
være så enkel som mulig, og så nær opp til<br />
dagens teknologi at det blir minst mulig<br />
nyutvikling. Utvikling vil også være en del<br />
av risikobildet, og må vektes høyt <strong>for</strong> at<br />
man ikke skal få kostnadsoverskridelser<br />
når man har begynt selve byggingen.
• <br />
<br />
•<br />
<br />
<br />
•<br />
•<br />
<br />
<br />
• • <br />
<br />
• • <br />
<br />
• • <br />
<br />
<br />
• <br />
<br />
• <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
• <br />
<br />
•<br />
<br />
<br />
• • <br />
<br />
•<br />
•<br />
<br />
<br />
•<br />
•<br />
<br />
<br />
• • <br />
<br />
<br />
• <br />
•
METIEr KJøpEr WESTSoFT<br />
blir gjennom oppkjøpet Norges største totalleverandør innen <strong>prosjektledelse</strong><br />
(Oslo, 12-2010) Metier AS annonserer i dag at de kjøper WestSoft AS, <strong>for</strong> å videreutvikle sin ledende<br />
posisjon på markedet innen <strong>prosjektledelse</strong>. Selskapene utfyller hverandre både geografisk,produkt og<br />
markedsmessig. Metier vil etter oppkjøpet ha en årlig omsetningsbase på over 160 millioner kroner. Oppkjøpet<br />
skjer gjennom en kombinasjon av kontanter og aksjer.<br />
prESSEMElDING<br />
- Med bakgrunn i oppkjøpet får vi tilgang<br />
til mer kompetanse og markedsledende<br />
programvare innen prosjektstyring (Primavera).<br />
Dette gir oss en åpning mot nye<br />
markeder, samtidig som vi kan tilby enda<br />
mer komplette løsninger til våre kunder,<br />
sier daglig leder Jan Bakken i Metier Holding.<br />
- Gjennom å bli en del av Metier, og<br />
at vi samtidig lanserer ny versjon av Primavera,<br />
får vi en helt annen slagkraft og nye<br />
muligheter i eksisterende og nye markeder,<br />
sier daglig leder Sigurd Arne Alnes i West-<br />
Soft.<br />
VEKSTEN FORTSETTER<br />
Metier ønsker å videreutvikle sin lederposisjon<br />
som <strong>for</strong>etrukket partner til store<br />
prosjektvirksomheter på tvers av bransjer.<br />
Selskapet har doblet omsetningen de siste<br />
tre årene, og har ambisjoner om å <strong>for</strong>tsette<br />
framgangen i et marked preget av sterk<br />
vekst og høy aktivitet. Metier har etablert<br />
KONTAKTPERSONER:<br />
Daglig leder Jan Bakken, Metier Holding<br />
AS, jan.bakken@metier.no, 918 35 153<br />
Daglig leder Sigurd Arne Alnes, Westsoft AS,<br />
saa@westsoft.no, 97 74 71 81<br />
18 Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />
et vekstprogram frem til 2013 med et<br />
omset-ningsmål på 250 millioner kroner.<br />
- Stadig flere virksomheter velger å benytte<br />
prosjekt som styrigs<strong>for</strong>m på større deler av<br />
verdikjeden. Her ønsker vi å gi et endre<br />
større og bedre tilbud til markedet og våre<br />
kunder, sier Bakken. Gjennom oppkjøpet<br />
har selskapet markedsledende kompetanse<br />
på verktøy fra både Microsoft, Oracle og<br />
Artemis.<br />
OM METIER<br />
ASMetier ble etablert i 1982 og har etter<br />
oppkjøpet 95 ansatte. Metier er et ledende<br />
konsulent- og IT-selskap som leverer<br />
tjenester, opplæring og systemløsninger<br />
innen<strong>for</strong> prosjektbasert ledelse til privat<br />
og offentlig sektor. Metier opererer i flere<br />
europeiske land, me hovedkontor i Oslo.<br />
Selskapet har erfarne og høyt utdan<strong>ned</strong>e<br />
ressurser innen<strong>for</strong> alle tjenester relatert til<br />
<strong>prosjektledelse</strong>.<br />
Metier adresserer <strong>for</strong>retningsmessige ut<strong>for</strong>dringer<br />
til prosjektorienterte virksomheter,<br />
gjennom å komponere totalløsninger<br />
bestående av høyt kvalifiserte<br />
tjeneste, moderne opplæringsløsninger,<br />
beste praksis prosesser og ledende systemløsninger.<br />
OM WESTSOFT<br />
ASMetiers løsninger er basert på bransjekunnskap.<br />
Westsoft er blant Norges<br />
ledende kompetanse-<strong>senter</strong> innen profesjonell<br />
<strong>prosjektledelse</strong> og levering av prosjektstyringsverktøy.<br />
Selskapets visjon er å<br />
være en kompetanseleverandør av prosjektstyringssystemer<br />
til organisasjoner i<br />
Norge som gjennomfører sine oppgaver<br />
som prosjekter.West Soft AS ble etablert<br />
i 1984, har hovedkontor i Ålesund og et<br />
avdelingskontor i Stavanger.<br />
www.westsoft.no www.metier.no.
KalENDEr<br />
proSJEKTpuls<br />
02.03.11 PMI Pub, Oslo<br />
09.03.11 Medlems<strong>for</strong>samling NSP, Oslo<br />
06.04.11 PMI Pub, Oslo<br />
07.04.11 Prosjektledelse i Front 2011, Oslo<br />
April 2011 Temadag NSP: BIM og<br />
prosjekteringsprosessen i BA, Oslo<br />
09.-11.05.11 PMI Global Congress, EMEA, Dublin,<br />
Irland.<br />
01.-04.06.11 EURAM 2011 – Management<br />
Culture in the 21st Century, Tallin,<br />
Estland.<br />
19.-22.06.11 IRNOP X, 2011 – The Expanding<br />
Domain of Project Research,<br />
Montreal, Canada.<br />
Juni 2011 Temadag NSP: Usikkerhetsstyring, Oslo<br />
NFp holder kurs i <strong>for</strong>handlinger i oslo april 2011<br />
i Ingeniørenes Hus Møte<strong>senter</strong>, Kronprinsens gate 17<br />
Dag 1:<br />
Kl. 09.00 Registrering<br />
Kl. 09.30 Introduksjon til <strong>for</strong>handlinger<br />
Typer <strong>for</strong>handlinger<br />
Øvelse i <strong>for</strong>handlinger<br />
Fohandlingsdilemmaer - taktikk<br />
Øvelse i <strong>for</strong>handlinger<br />
Kl. 12.30 Lunch<br />
Kl. 13.30 Strategisk valg<br />
Øvelse i <strong>for</strong>handlinger<br />
Kl. 16.30 Avslutning første dag<br />
- vår felles ”<strong>prosjektledelse</strong>skalender”<br />
Dag 2:<br />
Kl. 09.00 Integrasjons<strong>for</strong>handlinger – strategier<br />
Øvelse i <strong>for</strong>handlinger<br />
Kl. 12.00 Lunch<br />
Kl. 13.00 Ut<strong>for</strong>dringer i mer komplekse <strong>for</strong>handlinger<br />
Øvelse i <strong>for</strong>handlinger<br />
Kommunikasjon<br />
Avvik fra rasjonalitet<br />
Oppsummering<br />
Kl. 15.00 Avslutning<br />
Målgruppe: Prosjektledere, prosjektmedarbeidere, ledere på alle<br />
nivåer som driver med <strong>for</strong>handlinger innen sitt virkeområde.<br />
Kurspris kr. 7.900,- (kr. 500,- i avslag <strong>for</strong> NFP og Tekna medlemmer).<br />
Lunch, kaffe, frukt og kaker er inkludert i prisen.<br />
22.-24.08.11 Nordic Academy of<br />
Management Conference 2011,<br />
Stockholm<br />
03.-05.10.11 25th IPMA World Congress<br />
– Delivering the Promise, Brisbane,<br />
Australia<br />
17.-19.10.11 2nd Project Business Workshop,<br />
Trondheim<br />
20.10.11 Årets prosjektkonferanse<br />
Prosjekt 2011, Oslo<br />
22.-25.10.11 PMI Global Congress North<br />
America, Texas, USA<br />
26.10.11 Forskningssamling NSP 2011,<br />
Trondheim<br />
November 2011 Temadag NSP<br />
NFp holder kurs i teambygging i prosjekter i april 2011<br />
Ingeniørenes Hus Møte<strong>senter</strong>, Kronprinsens gate 17 – Oslo<br />
Kurset er basert på et Teambyggingsopplegg utarbeidet av<br />
Cogito Ergo Sum AS<br />
Dag 1:<br />
Kl. 09.00 Registrering<br />
Kl. 09.30 Introduksjon til personlige preferanser og teamadferd<br />
Gjennomgang av den enkelte deltakers preferanser<br />
Hvordan passer kursdeltakerne sammen <strong>for</strong> å<br />
kunne gjennomføre et prosjekt<br />
Hvordan starte opp et komplisert og et enkelt<br />
prosjekt – likheter og ulikheter<br />
Praktisk øvelse i prosjektkickoff<br />
Kl. 12.30 Lunch<br />
Kl. 13.30 Strategiske valg ved oppstarten av et prosjekt<br />
– betydningen av å ha mangfold<br />
Sammenhengen mellom – Hensikt – Mål –<br />
Rammer – Forventninger i teamet<br />
SWOT-analyse på teamet (Styrker, Svakheter, Trusler og Muligheter)<br />
Kl. 16.30 Avslutning første dag<br />
Dag 2:<br />
Kl. 09.00 Utarbeidelse av handlingsplan og ressurssetting av denne<br />
Utarbeidelse av et balansert rolle og ansvarskart i et team<br />
Praktiske øvelser i å lage planer, plassere ansvar og<br />
gjøre dette gjeldende<br />
Kl. 12.00 Lunch<br />
Kl. 13.00 Teamkultur – <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> å lykkes i team<br />
Hvordan håndtere konflikter<br />
Praktisk øvelse i prioritering av oppgaver i et team<br />
Oppsummering<br />
Kl. 15.00 Avslutning<br />
Målgruppe: Alle som jobber i team og med prosjektorienterte oppgaver.<br />
Kurspris kr. 8.900,- (kr. 500,- i rabatt <strong>for</strong> NFP og Tekna medlemmer).<br />
Personlig JTI-anayse som gjennomføres individuelt i <strong>for</strong>kant, samt Lunch, kaffe, frukt og<br />
kaker er inkludert i prisen.<br />
Kursholder: Per Olav Apalnes, som har mangfoldig erfaring i<br />
teambygging fra mange bransjer.<br />
Påmelding haster! Se www.nordnet2008.no<br />
Prosjektledelse nr. 1 -2011 19<br />
Med NFP<br />
gjennom 40 år<br />
side 12<br />
side 6
20 Prosjektledelse nr. 1 -2011<br />
AB<br />
Det fi nnes et sted<br />
der prosjektsamarbeidet<br />
ganske enkelt fungerer.<br />
Hos Projectplace fi nner du alle prosjektverktøyene du trenger.<br />
Samarbeid og del in<strong>for</strong>masjon på ett sted med prosjektplanlegging,<br />
dokumentdeling, oppgavestyring, onlinemøter og mye mer. Alt i<br />
ett og samme brukervennlige grensesnitt. Ingen installasjon eller<br />
oppstartskostnad. Gratis brukerstøtte og opplæring.<br />
Stedet er bare ett klikk unna, på Projectplace.no.<br />
Prøv gratis i 30 dager eller bestill en personlig demo.<br />
Retur: Postboks 1552, 4688 Kristiansand<br />
Her. Her.<br />
Tidligere kjent som Prosjektplassen.<br />
RETURADRESSE:<br />
Tekna - NFP<br />
P.box 2312 Solli<br />
0201 Oslo<br />
Gevir kommunikasjon 28378