You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen<br />
BIOGRAFI BIBELSPRÅK<br />
Byknot<br />
I 1916 var ikkje fri vandring<br />
fram og tilbake over språklege<br />
grenser noko alle tok<br />
lett på. Det fekk Hulda Garborg<br />
merke då boka hennar<br />
Gaaden vart meld i Gula<br />
<strong>Tidend</strong>.<br />
Side 12–13<br />
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
Hjarteven<br />
dEI StORE tINGA:<br />
– Når det kjem til dei<br />
store tinga i livet, så har<br />
eg i grunnen kome fram<br />
til at det same gjeld for<br />
både vaksne og born. Det<br />
er like viktig for ein vaksen<br />
å ha ein ven som det<br />
er for ein unge. Familien<br />
er like viktig, og det er<br />
like fint med sommar.<br />
Ny omsetjing<br />
Som i 1880-åra er det også<br />
på 2000-talet mange omsyn<br />
å ta når bibeltekstene<br />
skal setjast om. Aasenorda<br />
om å gjere alle til<br />
lags, gjeld i høg grad for<br />
heilage tekster.<br />
Side 18–19<br />
Medlemsblad for <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> • Nr. 5 – november 20<strong>11</strong><br />
God trening<br />
– Det er viktig med det<br />
sosiale, og me har eit godt<br />
rykte på oss. Skal ein bli<br />
god, må ein ha det kjekt<br />
på trening, seier Unni<br />
Helland, ein hjørnestein i<br />
idrettslaget BUL Oslo.<br />
Side 8–9<br />
LYRIKK<br />
Kvitrekongen<br />
– Eg twitrar ikkje frå anna enn<br />
PC-en. Er eg ute ved stranda,<br />
kan ingen nå meg. Er eg inne<br />
i eit dikt, så gjer eg meg ferdig<br />
der. Den dagen det vert<br />
slitsamt, sluttar eg tvert, seier<br />
Helge Torvund.<br />
Side 10–<strong>11</strong><br />
Foto: Erik Brandsborg, Aktiv I Oslo.no<br />
GLAd: Odd Nordstoga<br />
vart glad då han fekk<br />
høyra at Maria Parr ville at<br />
han skulle laga musikken<br />
til tv-serien «Vaffelhjarte».<br />
Det inspirerte han til å<br />
laga plata «Bestevenn».<br />
Midten<br />
Foto: Aschehoug
Utgjeven av <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
Avisa blir redigert etter<br />
Redaktørplakaten<br />
Tilskrift:<br />
Postboks 474 Sentrum<br />
0105 OSLO<br />
Redaktør: Kjartan Helleve<br />
kjartan.helleve@nm.no,<br />
23 00 29 32, faks 23 00 29 31<br />
I redaksjonen:<br />
Hege Lothe, Tuva Østvedt<br />
Heimeside: www.nm.no<br />
Abonnement: 250 kroner per år<br />
Utforming: Språksmia AS<br />
smia@spraksmia.no<br />
Det har vore strid om dei nye<br />
rettskrivingsreglane, og<br />
framleis har nok ikkje alle<br />
slått seg til ro. Språkrådet<br />
sine ambisjonar om at dei<br />
nye reglane skulle glide rett<br />
gjennom alt og alle, lukkast<br />
berre nesten. Det vart likevel<br />
ikkje noko banesår, og<br />
no er ballen lagt daud.<br />
Det opnar for nye tankar. Å informere<br />
om dei nye reglane<br />
vil i seg sjølv gje auka fokus<br />
på nynorsk i både skule og<br />
i statsapparat. Arbeidet vil<br />
setje språk på dagsorden,<br />
og betre: rettskriving. Her<br />
har me vel alle noko å lære,<br />
men somme meir enn andre.<br />
Det fi ne med desse nye reglane<br />
er at det må haldast kurs,<br />
om det så er med ein levande<br />
innleiar eller gjennom<br />
ei nettside. Dette er<br />
eit godt høve til å friske opp<br />
nynorsken, eventuelt lære<br />
seg nynorsk. Mange av dei<br />
som t.d. skriv eksamensoppgåver<br />
på Universitetet i<br />
Oslo, bør i utgangspunktet<br />
kunne det frå før. Det har<br />
dei fl eire gonger prova at<br />
dei ikkje gjer.<br />
Det kan sitje langt inne å innrømme<br />
dette. Difor kan ei<br />
innføring i dei nye reglane<br />
vere ei god orsaking for å<br />
halde eit kurs. Då kan ein<br />
late som om ein kunne<br />
skrive rett i utgangspunktet,<br />
og at det berre er dei nye reglane<br />
ein vil lære meir om.<br />
Det er ingen grunn til at det<br />
ikkje skal kursast over ei<br />
låg fj øl frå statsminister til<br />
barnehage.<br />
2<br />
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
Eit<br />
godt<br />
høve<br />
Kjartan Helleve, redaktør<br />
leiarteigen<br />
Etter lokalvalet er det mange nye kommune-<br />
og fylkespolitikarar. Desse treng<br />
hjelp frå deg. Politikarar veit ikkje alt, og<br />
er avhengige av å få kunnskap og framlegg<br />
frå andre for å gjere jobben sin best mogeleg.<br />
Sjå gjennom namna på dei som no<br />
sit i det nye kommunestyret og send ein<br />
e-post eller eit brev – eller ta ein telefon –<br />
til ein eller fl eire og gje dei nokre råd om<br />
korleis dei kan gjere kommunen betre.<br />
Som politikar er det ofte forventa at ein<br />
skal kunne det meste om alt, men det er<br />
det dei færraste som gjer. Folkevalde er<br />
avhengige av at dei får hjelp frå andre –<br />
kollegaer, venner, lobbyistar, engasjerte<br />
borgarar. Og kunnskap og framlegg som<br />
gjer ein folkevald betre i stand til å gjere<br />
jobben sin, vert sett stor pris på.<br />
Nett no er den beste tida for å kontakte<br />
kommunalt folkevalde. I byrjinga på ein<br />
ny periode har ein best høve til å påverke<br />
både politikarar og politikk. Det er mange<br />
nye folkevalde rundt omkring i kommunestyra.<br />
Folkevalde som kanskje ikkje veit<br />
kva saker dei kan ta opp, som lurer på korleis<br />
dei kan profi lere seg som nyvalde. Om<br />
du kontaktar ein folkevald no i haust og<br />
kjem med konstruktive idear og framlegg,<br />
så vil du truleg få ein god alliert i heile<br />
kommunestyreperioden.<br />
For målarbeidet er det òg viktig at du<br />
hjelper dei folkevalde. Vi treng fl eire folkevalde<br />
som tek opp vilkåra for nynorsk i<br />
kommunane. Difor treng vi at nett du tek<br />
kontakt med ein folkevald. Kva skal du<br />
seie? Her kjem seks sentrale spørsmål som<br />
alle folkevalde i nynorskkommunar bør<br />
høyre:<br />
Som ein Maaneveg i Vatne<br />
ligg den Vegen for meg no.<br />
Jon<br />
Fosse<br />
Seljord<br />
Suldal<br />
Strand<br />
Valle<br />
Kåfjord<br />
Åmli<br />
Oslo<br />
NAV<br />
Hjelp ein folkevald!<br />
Håvard B. Øvregård, leiar<br />
Teikning: Kjartan Helleve<br />
1) Møter borna nynorsk i barnehagen?<br />
Språkutvikling er noko av det viktigaste<br />
i barnehagane. Korleis er samanhengen<br />
mellom opplæringsmålet i barnehagen<br />
og barneskulen? Driv kommunen aktiv<br />
påverknad av barnehagane for at dei skal<br />
føre borna inn i den nynorske skriftkulturen?<br />
Vert barnebøker lesne på nynorsk, og<br />
er songane på nynorsk?<br />
2) Møter elevane nok nynorsk i skulen?<br />
Korleis sikrar kommunen at elevane kan<br />
verte trygge i hovudmålet sitt? Kva rutinar<br />
har kommunen for å sikre at dei tilset<br />
lærarar som er kvalifi serte til å undervise<br />
i og på nynorsk og som har gode haldningar<br />
til nynorsk? Korleis møter skulen<br />
det massive bokmålspresset elevane møter<br />
utanfor skulen? Korleis sikrar ein at<br />
elevane møter nok nynorsk til at dei vert<br />
trygge språkbrukarar i hovudmålet sitt?<br />
3) Er norskopplæringa for vaksne innvandrarar<br />
på nynorsk?<br />
Mange kommunar har vaksne innvandrarar<br />
som ikkje enno har lært seg tilstrekkeleg<br />
norsk. Kva språk skal kommunane<br />
lære dei? Ikkje sjeldan tilbyd kommunane<br />
innvandrarane opplæring i og på bokmål,<br />
og er slik med på å rive vekk grunnen for<br />
sin eigen språkpolitikk. Er det naudsynt<br />
å halde fram med denne praksisen? Kva<br />
opplæringsmål for vaksne innvandrarar<br />
er det beste for kommunen og innvandrarane<br />
sjølve?<br />
Hulda Garborg, Den store Freden<br />
4) Gjer kommunen nynorsk synleg i<br />
utetterretta kommunikasjon?<br />
Utanom lokalavisene er det fyrst og fremst<br />
gjennom skriftleg kommunikasjon med<br />
kommunen og i butikkane at folk møter<br />
skrift. Brukar kommunen nynorsk i all<br />
utetterretta kommunikasjon?<br />
5) Meistrar dei tilsette i kommunen<br />
nynorsk?<br />
Korleis sikrar kommunen at dei tilsette<br />
er trygge i sin bruk av administrasjonsspråket?<br />
Kva opplæring og språkstøtte<br />
tilbyr ein dei tilsette? Finst det eit system<br />
for dette, eller skjer problemløysinga etter<br />
innfallsmetoden?<br />
6) Seier kommunen frå når statsetatar<br />
sender brev og informasjon på bokmål?<br />
Etter mållova pliktar staten å nytte nynorsk<br />
når han vender seg til nynorskkommunar.<br />
Det gjer staten slett ikkje alltid.<br />
Korleis reagerer kommunen då? Kva rutinar<br />
fi nst for å fylgje opp slike brot på mållova?<br />
Kontaktar kommunen Språkrådet i<br />
slike saker?<br />
Om du bur i ein språknøytral kommune<br />
eller bokmålskommune, er framleis barnehage<br />
og skule viktig, enten i korleis<br />
kommunen legg til rette for dei elevane<br />
som har nynorsk som hovudmål, eller i<br />
korleis kommunen gjev elevane god opplæring<br />
i sidemål.<br />
Vil du hjelpe ein folkevald, men kjenner<br />
at du manglar informasjon eller argument?<br />
Kontakt oss i <strong>Mållag</strong>et sentralt, så<br />
kan vi hjelpe.<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong>
– Stundom kan ein kjenne seg<br />
litt trøytt og lei. Då treng ein<br />
interessante og utfordrande<br />
roller.<br />
Liv Bernhoft Osa har kome opp i ein alder<br />
der kvinnelege skodespelarar stort sett skal<br />
støtte opp om hovudpersonen. Gjerne som<br />
mora.<br />
– Det er stort å vere med på dei store<br />
juleproduksjonane før jul, med salen full av<br />
forventningsfulle ungar. Det er eit privilegert<br />
yrke eg har, og dette er ein fantastisk arbeidsplass.<br />
Men stundom som å vere i fabrikk, og<br />
barneteater kan vere full av eindimensjonale<br />
rollefigurar. Det er dei gode og det er dei<br />
vonde. Då kan ein kjenne at ein blir trøytt av<br />
det heile. Og treng litt meir utfordrande eller<br />
interessante roller, seier Osa.<br />
– Om lag som eg opplevde det tredje dagen<br />
på russerevyen?<br />
– Om lag. Bortsett frå at me gjer dette<br />
heile tida, og somme stykke kan ha 100<br />
framsyningar. Då treng eg å gjere noko anna,<br />
spele roller som utfordrar meg på ein annan<br />
måte.<br />
Fru Fåttnok<br />
Rolla som Fru Fåttnok i Uskyld av Dea Loher<br />
var noko anna. Rollefiguren livnærer seg<br />
på andre si ulukke og legg ikkje to pinnar i<br />
kross for å få merksemda retta mot seg sjølv.<br />
Ho er som er på utsida, ein einstøing, noko<br />
som vart understreka med ein heilt særeigen<br />
måte å røre seg på.<br />
– Utanfor scena kunne eg nesten ikkje<br />
røre meg. På scena var det som om rollefiguren<br />
byrja å røre på seg av seg sjølv. På førehand<br />
er ein alltid nervøs om ein greier å få<br />
liv karakteren, og det var ikkje annleis denne<br />
gongen. Men her var det som om karakteren<br />
fekk liv i meg. Det er stort å få oppleve at ein<br />
får det til.<br />
Og ho fekk det til. I haust vart hennar tolking<br />
av Fru Fåttnok heidra med Hedda-prisen<br />
for beste kvinnelege birolle. For å understreke<br />
at dette var nokon som stod på utsida,<br />
gav Osa henne vossadialekt.<br />
– Det var veldig kjekt å få pris, og det i ei<br />
rolle der eg nytta min eigen dialekt. Det er<br />
tjue år sidan sist eg kunne nytte dialekten<br />
min på scena her. Og når eg nyttar dialekt,<br />
så spelar eg anten åndssvak, hore eller kriminell.<br />
Men det er heilt greitt. Vossadialekten<br />
er markant og høver ikkje i alle stykke. I eit<br />
forsøk på halde på han, så har eg heller slege<br />
heilt over til bokmål.<br />
Meir dialekt i teatera<br />
– Men har det hendt noko med dialektbruk<br />
i teatera? Eg får inntrykk av det har blitt<br />
meir?<br />
– Å, ja. Du høyrer det særleg på Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Teatret, for no er det så mange som spelar<br />
med ein med dialekttone. Eg såg oppsetjinga<br />
av Unge Werthers lidingar, med Torbjørn<br />
Eriksen og Tobias Santelmann. Eg trudde<br />
verkeleg at han Santelmann var frå Øystese,<br />
men så var det nokon som fortalde meg at<br />
han berre hadde lært seg dialekten.<br />
– I stykket slo dei av og til over til den<br />
stive nynorsken me tidlegare måtte høyre på<br />
teateret; oslofolk som tala om røynd, Noreg<br />
og varsemd. Når ein sette denne konstruerte<br />
seiemåten opp mot dei naturlege tonane i di-<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong><br />
intervjuet folk<br />
alektane som dei elles nytta, så vart det berre<br />
stivt og latterleg. Så eg er glad for at nynorsk<br />
teater har kome seg vidare.<br />
– Ja, for det har vore stivt språk der? Det er<br />
har ikkje berre vore ein fordom?<br />
– Eg har vridd meg i stolen av noko det<br />
eg høyrt. Det er nesten som om det hadde<br />
vore betre at dei berre brukte bokmål. Det<br />
er jo ingen som snakkar slik, og det har gått<br />
ut over mange stykke. Det blir stivt og rart.<br />
Men særleg dei nye generasjonane med skodespelarar<br />
er blitt mykje flinkare, og det ser<br />
ein gode døme på på Det <strong>Norsk</strong>e. Om dei ikkje<br />
har ein dialekt i utgangspunktet, så lærer<br />
dei seg ein. På teaterhøgskulen er det språkovergang,<br />
noko som eg hadde då eg gjekk der<br />
òg. Me kom med dialekt, og måtte lære oss<br />
å snakke skikkeleg. No må dei lære seg ein<br />
dialekt, og dei gjer det utan motstand.<br />
– Samstundes må ein gjere dette med ei<br />
viss finkjensle. Alle kan jo ikkje snakke ulike<br />
dialektar i eit stykke. Det må jo vere ein slags<br />
logikk der. Då Det <strong>Norsk</strong>e spelte Namnet av<br />
Jon Fosse, med m.a. Hildegunn Rise, snakka<br />
alle i stykket som var i familie med henne,<br />
hardangerdialekt. Dei hadde eit fellesskap,<br />
dei høyrde saman. Ein som kom utanfrå,<br />
snakka ein annan dialekt. Og dermed var det<br />
ein logikk.<br />
Samkjensle<br />
– Burde ikkje du eigentleg ha vore på Det<br />
<strong>Norsk</strong>e i staden for Nationaltheateret?<br />
– Eg var heilt sikker på at eg skulle ende<br />
Minnepris til Bø<br />
Ola E. Bø har fått Aksel<br />
Waldemars minnepris<br />
20<strong>11</strong> for særleg innsats<br />
for nynorsk som scenespråk.<br />
<strong>Norsk</strong> teater- og<br />
orkesterforening deler<br />
ut prisen.<br />
Beste kvinnelege birolle<br />
Foto: Bjørn Moe<br />
heDDaPrisvinnar: – Det var veldig kjekt å få pris, og det i ei rolle der eg nytta min eigen dialekt.<br />
Det er tjue år sidan sist eg kunne nytte dialekten min på scena her, seier Liv Bernhoft Osa. Foto: Bjørn Moe<br />
Liv Bernhoft osa<br />
◆ Skodespelar ved Nationaltheateret<br />
◆ Fekk i haust Hedda-prisen for beste<br />
kvinnelege birolle som Fru Fåttnok i Uskyld<br />
av Dea Loher.<br />
opp der, men det var ikkje rette tida.<br />
– For deg eller for teateret?<br />
– Det var vel ei slags ulukkeleg kjærleikshistorie.<br />
Eg vart tilsett på National i 1979<br />
midt i ei opprivande tid, med oppseiingar og<br />
politisk strid mellom ulike skodespelarforbund.<br />
Då eg kom hit var det knapt ei sjel under<br />
30, og eg var ei blond jente frå vestlandet.<br />
Så det var ei tøff tid.<br />
– I byrjinga av 80-talet var eg med på ei<br />
oppsetjing på det gamle <strong>Norsk</strong>e, og tykte det<br />
var stor stas. Det vart snakka litt om at eg<br />
burde byte arbeidsplass, men teateret skulle<br />
byggje nytt og det var tilsetjingsstopp. Så det<br />
vart ikkje noko av.<br />
– Men no er eg utruleg glad for at eg<br />
hamna her, og for at eg har fått vore her så<br />
lenge. Eg kunne vel tenkt meg at det var litt<br />
større utveksling av skodespelarar mellom<br />
teatera, men det er dette som er mitt teater.<br />
Det er noko heilt eige å kjenne fellesskapet<br />
når det nærmar seg premiere på eit stykke og<br />
korleis alle lyfter i flokk. Nei, verkeleg. Dette<br />
er verdas beste arbeidsplass.<br />
Kjartan Helleve<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
Foto: Juristmållaget, UiS/NIFS<br />
Foto: Lom kommune<br />
Mestad heidra for<br />
nynorsk rettsmål<br />
Årets målpris frå Juristmållaget går<br />
til prof. dr. juris Ola Mestad. Han<br />
har vore ein ivrig nynorskbrukar<br />
og -forkjempar gjennom heile si<br />
juristkarriere. Mestad får først og<br />
fremst prisen for innsatsen sin<br />
for nynorsk som rettsmål både<br />
som forretningsadvokat og som<br />
professor ved Juridisk fakultet ved<br />
Universitetet i Oslo (UiO).<br />
Bjørgen får ny jobb<br />
som kulturvernar<br />
Simen Bjørgen begynte 1. oktober<br />
som ny direktør for den ideelle<br />
stiftinga <strong>Norsk</strong> Kulturarv.<br />
Bjørgen er tidlegare ordførar i<br />
Lom kommune. Styreleiar Inger-<br />
Lise Skarstein opplyser i ei pressemelding<br />
at ho på vegner av styret<br />
i stiftinga er sikker på at tilsetjinga<br />
vil føre til ei positiv utvikling for<br />
<strong>Norsk</strong> Kulturarv. (LNK)<br />
Stedje fekk den første<br />
Lutt-heidersprisen<br />
I september fekk Olav Stedje Luttprisen.<br />
Det er første gong Lutt sin<br />
heiderspris vert delt ut. Prisen skal<br />
gå til musikarar frå Sogn og Fjordane<br />
som over tid har vist kvalitet,<br />
nyskaping, speleglede og som<br />
har fått merksemd både lokalt og<br />
nasjonalt.<br />
«Men Olav Stedje er meir<br />
enn det – han er rett og slett ein<br />
heidersmann. Han er – på alle tenkjelege<br />
måtar – både som artist og<br />
menneske – eit stort førebilete, og<br />
heldigvis har han tenkt å drive på<br />
lenge enno», meinte juryen.<br />
3
d dette på idéinnspel<br />
sjekt<br />
Vil ha meir saksprosa på nynorsk<br />
Samlaget og <strong>Norsk</strong> faglitterær forfattar<br />
– og oversetterforening (NFF)<br />
arrangerer eittårig sakprosakurs for<br />
nynorskskrivande. Satsinga går over eitt<br />
år og byrjar i november. Både NFF og<br />
Samlaget har i eire år merkt seg at det<br />
kjem ut lite fag- og sakprosalitteratur<br />
på nynorsk.<br />
Ut og i bruk<br />
Kulturdepartementet<br />
godkjende framlegget<br />
frå styret i Språkrådet<br />
om ny rettskriving for<br />
nynorsk.<br />
Språkrådet arbeider no med å<br />
få rettskrivinga ut til folket.<br />
– Vi har hatt ein open prosess<br />
der ei nemnd oppnemnd<br />
av styret i Språkrådet har utforma<br />
framlegg til den nye<br />
rettskrivinga. Nemnda har<br />
stilt seg open for innspel og<br />
ordskifte undervegs i arbeidet<br />
og har også gjennomført ei avsluttande<br />
skriftleg høyring før<br />
styret i Språkrådet samrøystes<br />
slutta seg til innstillinga. Heile<br />
prosessen har truleg involvert<br />
godt over 1000 personar, sa<br />
kulturminister Anniken Huitfeldt.<br />
Styreleiar Ottar Grepstad<br />
i Språkrådet kalla det ein liten<br />
fl aggdag for viljen til å bli<br />
samde.<br />
– 2012-normalen er den<br />
største rettskrivingsreforma for<br />
nynorsk på femti år. Inga tidlegare<br />
rettskriving for nynorsk<br />
har vore så grundig diskutert av<br />
så mange og fått så brei tilslutning.<br />
Eg sender ein stor takk til<br />
alle dei som strekte seg langt<br />
for å skape ei rettskriving for<br />
nynorsk som femner heile landet<br />
og svært ulike grupper av<br />
språkbrukarar, sa Grepstad.<br />
Omfattande tiltakspakke<br />
Styret i Språkrådet fastsette i<br />
sommar ein handlingsplan for<br />
korleis ein skal få norma ut og<br />
i bruk.<br />
– Innstillinga vart godkjend<br />
som ho vart lagd fram, utan<br />
endringar, seier seniorrådgjevar<br />
Marit Hovdenak i Språkrådet.<br />
Innstillinga ligg ute på<br />
nettsidene til Språkrådet.<br />
– Det er likevel mange enkeltord<br />
som ikkje står der. No<br />
samarbeider Språkrådet med<br />
Universitetet i Oslo med å<br />
arbeide fram ei ny utgåve av<br />
Nynorskordboka. Dette er eit<br />
arbeid som har vore i gang i<br />
lengre tid, og me er snart klare<br />
til å leggje inn den nye rettskrivinga.<br />
– Har de nok ressursar til<br />
dette arbeidet?<br />
– Me vonar å nå godt ut med<br />
det me har å rutte med. Det har<br />
i fl eire år vore arbeidd med ei<br />
generell oppgradering av både<br />
Nynorskordboka og Bokmålsordboka.<br />
Språkrådet har løyvd<br />
pengar til dette arbeidet, som<br />
går føre seg ved Universitetet<br />
i Oslo. Ordbøkene ligg i databasar,<br />
og dei er knytte til <strong>Norsk</strong><br />
ordbank, som er reine ordlister<br />
med fulle bøyingsformer. Desse<br />
4<br />
– Det kjem årleg ut svært få sakprosatitlar<br />
på nynorsk. Grunnen er fordommar<br />
både i forlag, bokhandel og formidlingsledd,<br />
som fører til at eire som<br />
vanlegvis nyttar nynorsk, heller skriv<br />
på bokmål. Hovudføremålet med dette<br />
tiltaket er ny rekruttering, seier Sverre<br />
Tusvik, redaksjonssjef i Samlaget. (NPK)<br />
fullformsordlistene skal syne<br />
gjeldande rettskriving i alle detaljar.<br />
Når Ordbanken er oppdatert,<br />
kan dei som skal lage<br />
ordlister og ordbøker, laste ned<br />
informasjon derfrå.<br />
Kurs og informasjon<br />
– Men sjølve rettskrivinga er<br />
berre ein del av arbeidet vårt.<br />
Me ønskjer å nå vidt ut med<br />
kurs og informasjonsverksemd<br />
om den nye norma. Mange<br />
treng kompetanseheving i nynorsk,<br />
og reforma er eit godt<br />
høve til å styrkje kompetansen.<br />
Eit viktig allment tiltak blir<br />
nye nettkurs i nynorsk tilpassa<br />
ulike brukargrupper. Me har<br />
gode røynsler med Nynorsk.<br />
nett.no, eit interaktivt kurs som<br />
vart laga spesielt for elevar i vidaregåande<br />
med bokmål som<br />
hovudmål.<br />
– Sist, men ikkje minst,<br />
må me informere om den nye<br />
norma. Rettskrivingsnemnda<br />
hadde stor kontaktfl ate og<br />
møtte mange brukarmiljø. På<br />
den måten vart mange informerte<br />
om arbeidet som var i<br />
gang, så den nye norma kjem<br />
ikkje som noka overrasking.<br />
Skuleverket og statsorgan er<br />
dei viktigaste å nå no. Me skal<br />
lage ein informasjonsbrosjyre<br />
som skal sendast ut til alle<br />
grunn- og vidaregåande skular,<br />
på same måte som med bokmålsreforma<br />
i 2005.<br />
– Korleis er den nye norma<br />
blitt teken imot?<br />
– Det er ei omfattande reform,<br />
men eg opplever heller<br />
ei interesse meir enn skepsis.<br />
Me vil gjerne framheve at med<br />
reforma har me fått ei enklare<br />
rettskriving som er lettare å<br />
lære enn den me har hatt.<br />
– Kva med den tilrådde<br />
norma som styret vedtok?<br />
– Departementet har ikkje<br />
teke stilling til det punktet<br />
enno, og Språkrådet har heller<br />
ikkje arbeidd med ei slik norm.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
målsaker<br />
Kulturdepartementet<br />
har vedteke at alle<br />
vinmonopol i nynorskkommunar<br />
skal<br />
få nynorske skilt og<br />
informasjonslappar.<br />
(Avisa Hordaland) – Dette er<br />
litt av ein milepåle! Utruleg<br />
moro, seier leiaren i Voss <strong>Mållag</strong>,<br />
Arvid Langeland.<br />
Heilt sidan 2008 har han<br />
arbeidd for å få nynorske skilt<br />
i hyllene på Vinmonopolet på<br />
Voss, og no er ynsket endeleg<br />
vorte ein realitet.<br />
Landsomfattande vedtak<br />
Langeland står utanfor vinmonopolet<br />
på Sverresplass, med<br />
det rykande ferske vedtaksbrevet<br />
frå kulturdepartementet i<br />
hendene.<br />
– Her står det at alle vinmonopol<br />
i nynorskkommunar<br />
skal få nynorske skilt og informasjonslappar<br />
om dei ulike<br />
produkta. Kommunar som er<br />
I budsjettframlegget for 2012 foreslår<br />
Kulturdepartementet å gi statsstipend<br />
til kunsthandverkar Annemor<br />
Sundbø og forfattar Edvard Hoem.<br />
Annemor Sundbø har gjennom<br />
ei årrekkje arbeidd for å utvikle og<br />
spreie kunnskap om strikking. Ho har<br />
skrive eire bøker, den nyaste er <strong>Norsk</strong>e<br />
vottar og vantar (Samlaget, 2010).<br />
Ho har også skrive mange artiklar og<br />
synt fram strikkekunst i utlandet.<br />
– No blir arbeidet mitt sett høgt<br />
frå statleg hald, sa Sundbø til Fedrelandsvennen.<br />
– Det er den største heideren eg<br />
kan få. No er eg jamstelt med dei som<br />
skriv kongebiogra ar. Eg, som skriv<br />
om kunsten som kom frå usynlege<br />
kvinnehender. No har strikkinga fått<br />
meg som talsperson eller eksponent.<br />
Det største med heile stipendet er<br />
at eg faktisk blir sett i ein ganske<br />
stor søkjarbunke med dyktige folk<br />
som fremjar kultur. Det er fantastisk.<br />
Eg har fått heider heile vegen, med<br />
kulturpris, heidersprisar og stipend.<br />
Det er kanskje dumt å seie, men eg<br />
har kanskje fått meir heider utanfor<br />
Lanserer språkpris for barn<br />
– Språkinteressa og språkgleda til<br />
barn fortener ein eigen pris, meiner<br />
direktør i Språkrådet, Arn nn<br />
Muruvik Vonen.<br />
Saman med Forskingsrådet<br />
lanserer Språkrådet dette skuleåret<br />
ein språkpris for barn. Prosjektet blir<br />
arrangert som ein del av den årlege<br />
språknøytrale, kan velja kva<br />
språk dei vil ha, eller ha parallellskilting<br />
på både nynorsk og<br />
bokmål, seier Langeland og peikar<br />
i brevet.<br />
Tidlegare har Vinmonopolet<br />
berre nytta bokmål på skiltinga<br />
og informasjonslappane i butikkane<br />
rundt om i landet. No vert<br />
dette slutt på i alle kommunar<br />
med nynorsk tenestemål, takka<br />
vera innsatsen til Voss <strong>Mållag</strong>.<br />
– Det er kjekt å vera eit lokomotiv<br />
i denne saka, seier Langeland.<br />
Positivt samarbeid<br />
Me tek turen inn på Vinmonopolet,<br />
og møter butikksjef Gunnar<br />
Lund Bjelkevik, som får nyhendet<br />
for første gong.<br />
– Dette var veldig kjekt å<br />
høyra. Dette har du jo jobba for<br />
lenge for, Arvid, seier Bjelkevik<br />
og gratulerer.<br />
Bjelkevik fortel at Vinmonopolet<br />
på Voss heile tida har vore<br />
positiv til nynorskskiltinga.<br />
– Alt før Arvid tok kontakt i<br />
2008, har me hatt eit ynske om<br />
Noreg enn i mine eigne nabokommunar,<br />
fortel ho.<br />
Edvard Hoem var glad for å kunne<br />
konsentrere seg berre om skrivinga.<br />
– Eg er uhyre glad for dette, og<br />
ser fram til fem år der eg kan seie nei<br />
til alt som er presserande og konsentrere<br />
meg om det som er viktig.<br />
Bjørnson vil ta tre kvart år til, men eg<br />
reknar med å ha ferdig band IV i 2012.<br />
Deretter tilbake til skjønnlitteraturen,<br />
sa Hoem ifølgje heimesidene til Den<br />
<strong>Norsk</strong>e Forfatterforeningen.<br />
– Kulturminister Anniken Huifeldt<br />
drog fram den skjønnlitterære forfattarskapen<br />
og det biogra ske, med<br />
konkurransen Forskingsrådet har for<br />
barn, Årets nysgjerrigper, der barna<br />
får forska sjølv.<br />
– Tanken med språkprisen er at<br />
barna skal utforska språklege emne<br />
spesielt, seier fungerande prosjektleiar<br />
i Nysgjerrigper, Knut van der<br />
Wel. Han håpar at prisen skal vera<br />
Raudt og<br />
kvitt sigra<br />
Statsstipend til<br />
Sundbø og Hoem<br />
Statsstipendiat Annemor Sundbø<br />
Foto: Eva Kylland<br />
at skiltinga i butikken skulle<br />
vera på nynorsk. Det skulle jo<br />
berre mangla at ein kommune<br />
som Voss, som er så stolt av<br />
språket sitt, ikkje skal ha nynorskskilting!<br />
– Avgjerande<br />
Langeland meiner at vedtaket<br />
om nynorskskilting på Vinmonopolet,<br />
er eit steg i rett retning<br />
for nynorsken.<br />
– Me i Voss <strong>Mållag</strong> er svært<br />
opptekne av at nynorsken skal<br />
vera aktivt i bruk i det off entlege.<br />
Det er heilt avgjerande<br />
for at språket skal få prestisje.<br />
Det at skiltinga no skal koma<br />
på nynorsk på Vinmonopolet,<br />
gjer at folk vert meir merksame<br />
på språkbruken, og kanskje vil<br />
endå fl eire synast at nynorsk er<br />
tøft.<br />
Både Bjelkevik og Langeland<br />
trur at vedtaket vil verta teke<br />
godt imot i lokalsamfunnet.<br />
– Det vil jo alltid vera delte<br />
meiningar, men jamt over trur<br />
me at dei fl este vossingane vil<br />
tykkja at dette er positivt. Me er<br />
Statsstipendiat Edvard Hoem<br />
Foto: Jarle Vines / Wikipedia Commons<br />
særleg vekt på Bjørnson. Ho nemnde<br />
òg boka om Nordahl Grieg. Vidare<br />
streka ho under det allsidige ved min<br />
innsats, nemnde operaen på Steinvikholm,<br />
Olav Engelbrektsson, som eg<br />
har skrive librettoen til, og som ifølgje<br />
henne er den norske operaen gjennom<br />
tidene som har hatt det største<br />
publikum. Så nemnde ho formidling.<br />
Ho har høyrt eire av mine Bjørnsonforedrag<br />
og konstaterte at dei var<br />
forskjellige frå gong til gong.<br />
Statsstipendet er på 391 300<br />
kroner årleg. I dag er det 30 statsstipendiatar<br />
i ordninga – 7 kvinner og<br />
23 menn.<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong>
med å gjera barn ny kne på språk og bruken<br />
av språk.<br />
– Alle barn er jo naturlege språkforskarar,<br />
så eg trur prisen vil bidra til mange<br />
spennande rapportar i Årets nysgjerrigper<br />
2012, seier han.<br />
Også Språkrådet håpar på god respons.<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong><br />
– Vi håpar at så mange som råd vil hiva<br />
seg på konkurransen, seier informasjonssjef<br />
Svein Arne Orvik i Språkrådet.<br />
For dei som vil prøva seg som språkforskarar,<br />
er det mange innfallsvinklar. I kriteria<br />
for språkprisen heiter det: «Prisen går<br />
til eit prosjekt der eit språkleg emne blir<br />
utforska. Emnet må ha tilknyting til norsk<br />
språk eller tilhøvet mellom norsk og andre<br />
språk. Vi brukar språk anten vi les, skriv<br />
eller snakkar. Namn på personar og stader,<br />
slang og dialektar, språk og teknologi<br />
er berre nokre døme på emne som kan<br />
utforskast. Utfordringa er å visa korleis ein<br />
ska ar kunnskap om språket og bruken av<br />
det», heiter det i kriteria frå juryen.<br />
Frå arrangørane blir det streka under<br />
at språk inngår i alle fag, og at det er mogleg<br />
å få Nysgjerrigpers språkpris uansett<br />
kva skulefag elevane arbeider med.<br />
Fristen for å levera inn den språklege<br />
forskingsrapporten er 1. mai. Vinnaren<br />
blir kunngjord i juni og kan sjå fram til ein<br />
premie på 5000 kroner. (NPK)<br />
RAUDVIN, TAKK: Det nyttar ikkje å be om «rød»- og «hvitvin» på polet på Voss lenger. – Det skulle berre mangla at ikkje ein kommune som Voss skal ha nynorske<br />
skilt, seier Arvid Langeland (t.v.) og Gunnar Lund Bjelkevik. Foto: Daniel Melve Kvarme/ Avisa Hordaland<br />
jo kjende for å vera glade i «maolet»<br />
vårt!<br />
Det vert feiring<br />
Akkurat når nynorsken skal ta<br />
Regjeringa har i budsjettet<br />
for 2012 følgt<br />
opp gode intensjonar<br />
med auka løyvingar til<br />
viktige tiltak. Unntaket<br />
er <strong>Norsk</strong> Ordbok 2014.<br />
Regjeringa peikar i budsjettframlegget<br />
frå Kulturdepartementet<br />
på det verdifulle mangfaldet som<br />
ligg i det å ha to norske skriftkulturar,<br />
og stadfestar at det er «særlig<br />
viktig å sikre nynorsk gode<br />
utviklingsmuligheter».<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> er skuff a over<br />
at budsjettet ikkje sikrar <strong>Norsk</strong><br />
Ordbok 2014. Dette er eit nynorsk<br />
ordbokprosjekt som skal<br />
vere klart til 2014. Det er føreslege<br />
eit tilskot på 15,6 mill til<br />
<strong>Norsk</strong> Ordbok 2014, noko som<br />
er 680 000 mindre enn det som er<br />
naudsynt for å halde tidsplanen.<br />
over «rød-» og «hvitvin»-skilta<br />
over hyllene på Vinmonopolet på<br />
Voss, er førebels usikkert.<br />
– Slike formelle prosedyrar<br />
tek alltid litt tid, men det vikti-<br />
– <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> meiner at<br />
dette ordbokprosjektet er eit<br />
unikt lyft. Det må løyvast nok<br />
midlar til at arbeidet vert ferdig<br />
til grunnlovsjubileet i 2014, seier<br />
Håvard B. Øvregård.<br />
Aksept og respekt<br />
Det er gjennom Nynorsk kultursentrum<br />
løyvt midlar til førebuing<br />
av det nasjonale Språkåret<br />
2013, i høve markeringa av at det<br />
er 200 år sidan Ivar Aasen vart<br />
fødd og 100 år sidan Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Teatret vart opna.<br />
Språkåret 2013 skal bidra til<br />
større aksept og respekt for nynorsk<br />
og den språkdelte norske<br />
kulturen i alle lag av folket, samstundes<br />
som det skal vere ei feiring<br />
av språkmangfald.<br />
– Det <strong>Norsk</strong>e Teatret får sju<br />
millionar kroner mellom anna<br />
til vidareføring av prosjektet Det<br />
Multi <strong>Norsk</strong>e. Dette er eit godt<br />
gaste er jo at dei kjem, smiler dei.<br />
Og feiring skal det i alle fall verta.<br />
– Så lenge som Arvid har arbeidd<br />
for dette, er det er klart at<br />
me må ha ei markering når den<br />
Kulturdepartementet satsar vidare på språk<br />
FRAMLEGG TIL AUKA TILSKOT:<br />
◆ Språkrådet: 1 595 000 til å<br />
styrkje drifta<br />
<strong>Norsk</strong> Litteraturfestival –<br />
Sigrid Undset-dagane:<br />
500 000 til tiltak i samband<br />
med Språkåret 2013<br />
Nynorsk Pressekontor:<br />
500 000 for å auke tilbodet av<br />
nyhende på nynorsk<br />
◆ Nynorsk Kultursentrum:<br />
2 200 000 til å førebu Språkåret<br />
2013 og planleggje Olav<br />
døme på korleis satsing på nynorsk<br />
er ei satsing på mangfald,<br />
seier Håvard B. Øvregård.<br />
Gjennom prosjektet Det<br />
Multi <strong>Norsk</strong>e skal skodespelartalent<br />
med ikkje-norsk etnisk<br />
bakgrunn få utdanning på Det<br />
tid kjem! Han skal ha stor takk for<br />
dette, seier Bjelkevik.<br />
STINE STRAND CARLSEN<br />
Avisa Hordaland<br />
H. Hauge-senteret<br />
◆ Ryfylkemuseet: 600 000 til<br />
formidling av nynorskforfattaren<br />
Rasmus Løland til born og<br />
unge<br />
◆ Hordaland Teater:<br />
1 000 000 til å styrkje drifta<br />
◆ Opera Nord ord: 300 000 til<br />
å styrkje drifta<br />
◆ Det <strong>Norsk</strong>e Teatret:<br />
7 000 000 mellom anna til<br />
prosjektet Det Multi <strong>Norsk</strong>e<br />
<strong>Norsk</strong>e Teatret. I tillegg inneheld<br />
prosjektet vidareføring av «Den<br />
mangfaldige scenen», eit samarbeid<br />
mellom Det <strong>Norsk</strong>e Teatret,<br />
Bondeungdomslaget i Oslo og<br />
<strong>Noregs</strong> Ungdomslag.<br />
Det er i budsjettet sett av ein<br />
Arn nn Muruvik Vonen<br />
Foto: Hallvard Østrem / NPK<br />
Idéseminar om<br />
norsk fagspråk<br />
Den 17. oktober skipa Universitets-<br />
og høgskolerådet (UHR)<br />
og Språkrådet til idéseminar om<br />
norsk fagspråk i universitets- og<br />
høgskolesektoren. Det kom fram<br />
at oppretting av termbankar vil<br />
vere eit viktig verkty for å utvikle<br />
norskspråkleg fagterminologi i<br />
akademia. (Språkrådet)<br />
Krev nynorsk<br />
langs vegane<br />
Å skilta på bokmål langs vegane i<br />
nynorskkommunar er i strid med<br />
norsk lov, slår Språkrådet fast. No<br />
krev Språkrådet at Vegvesenet<br />
lagar ein tiltaksplan for å betra<br />
bruken av nynorsk.<br />
Bakgrunnen for utspelet er<br />
mellom anna at Vegvesenet i<br />
mange nynorskkommunar på<br />
Vestlandet har skilta på bokmål.<br />
Det har vekt sterke reaksjonar.<br />
No får Statens vegvesen region<br />
vest kraftig kritikk frå Språkrådet,<br />
fortel ABC Nyheter.<br />
– Me ventar no at de sørgjer<br />
for at lovverket blir etterlevd i<br />
organisasjonen, skriv språkdirektør<br />
Arn nn Muruvik Vonen i eit<br />
brev til regionkontoret.<br />
I brevet ber Språkrådet om at<br />
bokmålsskilta blir bytte ut med<br />
skilt på nynorsk, og at det blir<br />
laga ein tiltaksplan for bruk av<br />
nynorsk. (NPK)<br />
halv million ekstra til Nynorsk<br />
Pressekontor (NPK). Nynorsk<br />
Pressekontor gjer eit viktig arbeid<br />
for å sikre lokalaviser riksnyhende<br />
på nynorsk.<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> er glad for at<br />
Edvard Hoem vert statsstipendiat.<br />
Vi gler oss også over at regjeringa<br />
doblar løyvinga til TVdramaproduksjon.TV-dramaproduksjon<br />
er eit godt bidrag til<br />
å støtte opp om norsk språk, i<br />
konkurranse med engelskspråklege<br />
produksjonar.<br />
– Vi nyttar også høvet til å ynskje<br />
<strong>Norsk</strong> Country Treff i Gloppen<br />
til lukke med knutepunktstatus.<br />
Denne festivalen brukar<br />
konsekvent nynorsk i marknadsføringa,<br />
som ein av få festivalar<br />
med knutepunktstatus, seier Håvard<br />
B. Øvregård.<br />
HEGE LOTHE<br />
hege.lothe@nm.no<br />
5
– Viktige val for kyrkjemålet<br />
Val av kyrkjemål er ei<br />
sak som vert meir og<br />
meir aktuell i sokneråd<br />
over heile landet.<br />
Arve Nilsen, kyrkjefagsjef i Agder<br />
og Telemark bispedømeråd, vart<br />
invitert til haustseminaret for å<br />
fortelje om kva som er lovverket<br />
knytt til kyrkjemålsrøystingar.<br />
– Det er ikkje så reint sjeldan<br />
eg får telefon frå folk som kan fortelje<br />
at eit sokneråd ikkje har følgt<br />
reglane for skifte av kyrkjemål. Mi<br />
erfaring er at ofte har soknerådet<br />
gjort alt etter reglane, fortel Arve<br />
Nilsen.<br />
Han arbeider i eit bispedøme<br />
der spørsmålet om eit sokneråd<br />
skal vere nynorsk eller bokmål, er<br />
aktuelt fleire stader.<br />
– Og om ein ynskjer å påverke<br />
desse vala, må ein følgje med på<br />
informasjon og innkallingar til<br />
soknerådsmøte.<br />
Klare reglar<br />
– Reglane er klare. Soknerådet<br />
kan kalle inn til soknerådsmøte<br />
der val av kyrkjemål er eiga sak.<br />
Eller så kan 20 personar med røysterett<br />
i soknet krevje at det vert<br />
kalla inn til soknerådsmøte for å<br />
halde kyrkjemålsrøysting, fortel<br />
Nilsen.<br />
Ifølgje reglane skal møtet vere<br />
kalla inn med 14 dagars varsel, og<br />
i innkallinga skal det stå kva sak<br />
som skal opp til debatt og røysting.<br />
Følgjer soknerådet desse reglane,<br />
er prosessen i gang.<br />
– Alle har sjølv ansvar for å<br />
halde seg informert om kva som<br />
skjer i kyrkja, påpeikar Nilsen.<br />
Han legg til at det er viktig å<br />
6<br />
AnsvAr: – Alle har sjølv ansvar for å halde seg informert om kva som skjer i<br />
kyrkja, påpeikar Arve Nilsen, kyrkjefagsjef i Agder og Telemark bispedømmeråd.<br />
Foto: Borghild Løver<br />
debattere utsemje i kyrkja, og det<br />
kan vere viktig å vere usamde frå<br />
tid til annan.<br />
Soknerådsmøtet avgjer<br />
– Soknerådsmøtet har uttalerett i<br />
mange saker, men i val av kyrkjemål<br />
er det soknerådsmøtet som<br />
avgjer, fortel Nilsen.<br />
Alle som er medlemer i Den<br />
norske kyrkja i eit sokn, kan møte<br />
opp på soknerådsmøte og røyste.<br />
Alle som vil bruke røysteretten,<br />
lyt møte fram for å få røyste. Berre<br />
dei som bur i soknet kan røyste,<br />
og ein får røysterett ved sjølv å<br />
møte opp på soknerådsmøtet.<br />
I lova om kyrkja står det ikkje<br />
noko om nynorsk eller bokmål<br />
i kyrkja. Det står at soknerådsmøtet<br />
skal avgjere liturgien. Og<br />
i denne setninga ligg det innforstått<br />
at dette gjeld språkspørsmålet.<br />
– Det står ingenting i lova om<br />
nynorsk eller bokmål i kyrkja.<br />
Dette vert regulert av rundskriv<br />
sendt ut frå departementet 2. februar<br />
1987. I dette rundskrivet<br />
står det nærmare retningslinjer,<br />
fortel Nilsen.<br />
Rundskrivet klargjer at det<br />
er soknerådsmøtet som avgjer<br />
målform for liturgien. Presten<br />
avgjer sjølv korleis han eller ho vil<br />
snakke, og ved kyrkjelege handlingar<br />
som vert utførde i samband<br />
med gudstenesta, må presten<br />
Nynorsk i Agder og Telemark bispedømmeråd<br />
Agder og Telemark bispedømmeråd<br />
skal vere eit nynorsk bispedømme.<br />
Avtroppande biskop Olav<br />
Skjevesland har vore tydeleg på at<br />
han ynskte å sleppe denne merkelappen,<br />
men Språkrådet har<br />
vore like tydeleg på at det bispedømmet<br />
er nynorsk.<br />
– Eg vil gjerne seie at vi prøver<br />
å følgje opp nynorskvedtaket.<br />
Men eg ynskjer å få fram at<br />
det ofte ikkje er viljen det står<br />
på, men mange praktiske hinder<br />
for å gjennomføre nynorsk over<br />
alt. Ofte kan det vere problem<br />
å få tilsett fagfolk som vil bruke<br />
nynorsk, og også staten skriv<br />
bokmålsbrev til bispedømmet,<br />
fortel Arve Nilsen. Han peika på<br />
at målfolk må tenkje over korleis<br />
KyrKjemål<br />
◆ Bruk av målform i kyrkjene<br />
(Rundskriv F-17/87) (utdrag frå<br />
rundskrivet)<br />
◆ Etter lov om Den norske kirkes<br />
ordning av 29. april 1953 §<br />
32b avgjer soknemøtet kva for<br />
salmebok som skal nyttast i<br />
kyrkjelyden, og kva for målform<br />
i liturgien skal vera på. Presten<br />
sjølv avgjer kva for eitt av dei to<br />
måla han vil preike på. Ved kyrkjelege<br />
handlingar som vert utførde<br />
i samband med gudstenesta, må<br />
presten nytta den målforma som<br />
gjeld i kyrkjelyden.<br />
◆ Ved kongeleg resolusjon 3. mai<br />
1935 er fastsett at liturgien i den<br />
målforma som ikkje er vedteken av<br />
kyrkjelyden, kan nyttast ved høve<br />
eller eit visst tal gonger kvart år når<br />
vedkomande prest etter samråd<br />
med soknerådet finn det ønskjeleg.<br />
nytte den målforma som gjeld i<br />
kyrkjelyden.<br />
– Utover dette opnar rundskrivet<br />
for fleire måtar å organisere<br />
dette med språk i kyrkja på.<br />
Og om det er interessegrupper<br />
som ynskjer meir bokmål i kyrkja,<br />
så opnar rundskrivet for det. Slik<br />
eg opplever det, vert rundskrivet<br />
mange stader brukt til å få meir<br />
bokmål inn i nynorske sokn, seier<br />
Nilsen.<br />
Men han peika også på at det<br />
opnar for å få meir nynorsk inn i<br />
bokmålssokn, om soknerådet og<br />
presten ynskjer det.<br />
Hege LotHe<br />
hege.lothe@nm.no<br />
mottakarane opplever stadig kritikk<br />
og klager.<br />
– Eg vil veldig gjerne ha eit<br />
nærare samarbeid med mållaga<br />
i regionen, og eg vil veldig gjerne<br />
invitere dykk til møte for å drøfte<br />
desse sakene, seier Arve Nilsen.<br />
– Kven kjem frå det einaste nyskipa<br />
laget i Vest-Agder <strong>Mållag</strong> på fleire<br />
tiår? spurte Håvard B. Øvregård på<br />
festmiddagen på haustseminaret.<br />
Svein Kjørvik frå Kvås <strong>Mållag</strong> retta<br />
opp handa. Foto: Borghild Løver<br />
Heider til<br />
Kvås <strong>Mållag</strong><br />
Kvås <strong>Mållag</strong> i Lyngdal vart<br />
starta opp att i februar i år.<br />
Laget vart skipa for hundre år<br />
sidan, i 19<strong>11</strong>. Laget sovna inn<br />
att på eitt eller anna tidspunkt,<br />
men i vår var altså dvalen over.<br />
Borghild Løver, skrivar<br />
for <strong>Mållag</strong>a på Agder, har vore<br />
tett medhjelpar i oppattskipinga,<br />
og på haustseminaret<br />
på Lista var det tid for å gjere<br />
stas på det nyskipa laget.<br />
Håvard B. Øvregård, leiar<br />
i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>, overrekte ei<br />
gåve på 500 kroner frå krambua<br />
til <strong>Mållag</strong>et, og ynskte<br />
lukke til med arbeidet.<br />
– Bestefaren min var med<br />
på å stifte laget i 19<strong>11</strong>, så eg<br />
tykkjer det er veldig kjekt<br />
å vere med å starte opp att<br />
laget i 20<strong>11</strong>, fortalde Svein<br />
Kjørvik frå Kvås <strong>Mållag</strong>.<br />
Meir nynorsk<br />
i strand?<br />
– Me opplevde det slik at<br />
Strand vil jobba med å få meir<br />
nynorsk i kommunen, seier<br />
leiaren i Strand <strong>Mållag</strong>, Knut<br />
Falk.<br />
Han har undersøkt og<br />
funne ut at 90 prosent av<br />
offentlege sakspapir, annonsar<br />
og liknande frå Strand<br />
kommune er på bokmål.<br />
Resterande 10 prosent er på<br />
nynorsk.<br />
– Talet på elevar som<br />
brukar nynorsk i skulen i<br />
Strand aukar, ikkje minst på<br />
Jørpeland. Det er eit godt utgangspunkt<br />
for å setja søkjelys<br />
på kommunen sin bruk av<br />
nynorsk, seier Falk, som opplevde<br />
at dei blei tatt på alvor<br />
av leiinga i kommunen.<br />
– Me har ikkje ein regel<br />
om å bruka ein bestemt del<br />
nynorsk, saksbehandlarane<br />
styrer dette sjølv. Men det er<br />
fint om me kan bruka meir nynorsk,<br />
seier rådmann Jon Ola<br />
Syrstad, som meiner mållaget<br />
si problemstilling er aktuell i<br />
Strand.<br />
Han utelukkar ikkje at det<br />
kan bli meir bruk av nynorsk<br />
i det offentlege. Rådmannen<br />
vil gjerne stimulera dei tilsette<br />
i kommunen til å bruka meir<br />
nynorsk, og at det blir meir<br />
balanse mellom målformene.<br />
Ordførar Helge Steinsvåg<br />
meiner møtet med mållaget<br />
var ein vekkar, og at kommunen<br />
nok søv litt i timen.<br />
– Me trong på mange måtar<br />
litt den påminninga som<br />
mållaget kom med. Det skal<br />
lite til for å få ein betre balanse<br />
av dei to målformene, seier<br />
han. (Strandbuen)<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong>
Så kjekt å vinne!<br />
I august i år vann nynorsken<br />
ein solid siger<br />
i skulemålsrøysting i<br />
Skåbu i Nord-Fron,<br />
og i november i 2007<br />
vart det også siger for<br />
nynorsken i Kvinlog i<br />
Kvinesdal.<br />
På haustseminaret fortalde Tom<br />
Arnt Lindeland frå Kvinlog og<br />
Kristian Ekre frå Skåbu om kva<br />
dei hadde gjort frå nynorsksida,<br />
då det kom krav om å få bokmål<br />
i deira skulekrinsar.<br />
– Vi samla ein gjeng på om<br />
lag ti folk. Vi laga eit veldig flott<br />
flygeblad, og vi var klare på at vi<br />
skulle vere saklege i alle debattar,<br />
fortel Tom Arnt Lindeland, leiar<br />
i Kvinesdal <strong>Mållag</strong>.<br />
– Dessutan laga vi eit avisinnlegg<br />
som også vart delt ut i<br />
postkassene. Vi tykte at dette var<br />
eit godt innlegg, og det tok for<br />
seg alle desse argumenta som er<br />
vanleg at ein møter frå bokmålsfolk,<br />
seier Tom Arnt Lindeland.<br />
Dør til dør-aksjon<br />
– Vi ville vitje alle husstandane<br />
i skulekrinsen. Vi delte oss opp<br />
i sju grupper med to på kvar<br />
gruppe. Eg må seie at vi hadde<br />
ei veldig fin oppleving med å<br />
reise rundt på dørene. Nokre<br />
var veldig interesserte og engasjerte,<br />
og andre ikkje. Men<br />
alle fekk materiell frå oss, fortel<br />
Tom Arnt Lindeland. Begge<br />
skulemålsaktivistane var klare<br />
på at husstandsbesøka var heilt<br />
avgjerande for saka. Då fekk ein<br />
snakka med folk, og ikkje minst<br />
vart nynorskfolka klar over kor<br />
viktig det er å bruke røysteretten.<br />
– Vi hadde også sett opp telefonnummer<br />
til dei som ville<br />
ha hjelp til å få skyss til røystelokalet.<br />
Det var ingen som tok<br />
kontakt, men eg trur det var ein<br />
god idé.<br />
Spennande<br />
– Den 19. november 2007 var<br />
det røysting. Det var ein veldig<br />
spennande dag. Nynorsk fekk<br />
75 prosent av røystene, men<br />
oppmøtet kunne vore endå betre,<br />
seier Tom Arnt Lindeland.<br />
Haustsamling på lista<br />
Siste helga i oktober var det haustseminar<br />
med god stemning, interessant<br />
program og godt oppmøte med om<br />
lag 80 folk på Lista. I nydeleg haustvêr<br />
var det busstur til Lista fyr, Farsund og<br />
for å sjå dette spesielle kystlandskapet.<br />
Deretter var det varm velkomst ved<br />
Richard Ivar Buch, ordførar i Farsund<br />
kommune og Randi Lohndal Frestad,<br />
leiar i Lista <strong>Mållag</strong>.<br />
Eit viktig punkt på programmet<br />
var sidemålsopplæringa. To lærarar frå<br />
Lista ungdomskole, Tone Holtbu Fjellestad<br />
og Ole Flåto, fortalde om korleis<br />
dei hadde sett i gang eit positivt forsøk<br />
med betre sidemålsundervisning<br />
saman med Nynorsksenteret. Forsøket<br />
som har gått over tre år, har vore svært<br />
vellukka.<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong><br />
solid siGEr: Tom Arnt Lindeland frå Kvinlog i Kvinesdal (t.v.) og Kristian Ekre i Skåbu har i kvar si bygd vore med<br />
å vinne solide sigrar for nynorsk i skulemålsrøystingar. Foto: Hege Lothe<br />
– Etter sigeren feira vi med kake.<br />
Vi vart utfordra til å lage til ein<br />
fest for bygda, og konsert med<br />
Odd Nordstoga. Dei fleste i styret<br />
tykte det var litt «stort». Men<br />
det var tre årstal vi hadde lagt<br />
vekt på. Det var 150 år sidan Ivar<br />
Aasen vandra forbi Fjotland, 100<br />
år sidan nynorsk vart innførd<br />
i Fjotland og 90 år sidan innføringa<br />
av nynorsk kyrkjemål.<br />
– Så fest vart det. Det vart ei<br />
fantastisk kulturhending. Med<br />
konsert, kulturdag og gudsteneste,<br />
fortel Tom Arnt Lindeland.<br />
Saklege argument<br />
Også Kristian Ekre fortalde at<br />
dei i arbeidet i framkant av røystinga<br />
var veldig opptekne av å<br />
vere saklege.<br />
– Vi var samde om at vi skulle<br />
vere skikkeleg saklege og positive<br />
på vegner av nynorsken. Og<br />
Debattantane Ottar Grepstad,<br />
Janne Nygård og Karen Marie Kvåle<br />
Garthus gav deretter nokre svar på<br />
spørsmålet «Kva slags sidemålsordning<br />
treng nynorsken?». Dei var samde<br />
om at nynorsken treng sidemålsordninga,<br />
men det kom fleire ulike innspel<br />
til korleis denne ordninga bør vere.<br />
– Dette var eit veldig godt samarbeid.<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> sentralt stod for<br />
programmet på konferansen, medan<br />
<strong>Mållag</strong>a på Agder ordna kveldsunderhaldninga.<br />
Så det var ein god kombinasjon,<br />
smiler Borghild Løver, skrivar<br />
for <strong>Mållag</strong>a på Agder.<br />
Det var ein nydeleg konsert med<br />
Kirsten Bråten Berg, og ein opplagt<br />
redaktør frå Setesdølen, Sigurd Haugsgjerd,<br />
kåserte. Og langt på laurdags-<br />
at vi ikkje ynskte ei konflikt med<br />
bokmålet, fortel Kristian Ekre,<br />
aktiv i arbeidet med røystinga i<br />
Skåbu.<br />
Saka om skulemål byrja i februar<br />
i fjor då to foreldre ville<br />
ha saka opp, og FAU arrangerte<br />
foreldremøte.<br />
– Eg skulle på dette foreldremøtet.<br />
Eg hadde på førehand<br />
skrive ut «formålet med faget»<br />
som står fremst i læreplanen i<br />
norsk, og det var eg veldig glad<br />
for. For der står det at både nynorsk<br />
og bokmål er grunnlag for<br />
norskfaget, seier Kristian Ekre.<br />
Etter dette møtet kom det<br />
på trykk eit lengre innlegg frå<br />
bokmålssida. Der vart det peika<br />
på kor få det er som brukar nynorsk,<br />
kor vanskeleg det er å<br />
lære nynorsk og kor dårleg nynorskelevane<br />
gjer det i skulefaget.<br />
Deretter vart det laga ei underskriftsliste<br />
for folkerøysting.<br />
kvelden spelte Lista trekkspillklubb til<br />
dans. Fredag kveld heldt Siv Ringdal<br />
eit veldig spennande føredrag om<br />
«Det amerikanske Lista». Om kva ut-<br />
– Då var ballen i gang. Det<br />
var viktig å få til ei samling på<br />
nynorsksida. Vi hadde eit møte<br />
der også skulemålsskrivaren<br />
frå <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> var med. Og<br />
vi fekk både kunnskap og vart<br />
kveikte. Eg må seie at vi ikkje var<br />
altfor høge i hatten, men tenkte<br />
at vi skulle i alle fall ikkje gje oss<br />
utan eit skikkeleg arbeid.<br />
– Vi fekk med oss lærarar<br />
frå både barneskule, ungdomsskule<br />
og vidaregåande skule i<br />
aksjonskomiteen. I tillegg var<br />
foreldre med born i barnehagen<br />
med. Saman arbeidde vi fram<br />
argument som vi ville bruke i<br />
flygeblad og lesarinnlegg, fortel<br />
Kristian Ekre.<br />
– Eg var veldig spent på røystedagen<br />
22. august i år. Vi vann,<br />
og det var veldig kjekt å få eit<br />
slikt resultat, seier Kristian Ekre.<br />
Hege LotHe<br />
hege.lothe@nm.no<br />
Lista trekkspillklubb spelte til dans. Foto: Borghild Løver<br />
vandringa til USA hadde hatt å seie for<br />
kultur og språk på Lista.<br />
Det var tre innleiarar om emnet<br />
mållova. Astrid Marie Grov frå Språk-<br />
nynorsk i<br />
barnehagen<br />
Nynorsksenteret har laga ei ny<br />
nettside som dei meiner gjev eit<br />
fullverdig tilbod for born. Borna<br />
kan spele spel, leggje puslespel og<br />
sjå små filmsnuttar.<br />
– Det finst veldig mange<br />
nettressursar på bokmål, men<br />
dette er det einaste i sitt slag på<br />
nynorsk, seier Irene Garnes Hareide,<br />
prosjektmedarbeidar for<br />
Nynorsksenteret. Nettsida heiter<br />
berteogiver.no.<br />
Garnes Hareide peikar på at<br />
det er veldig viktig å gje kulturelle<br />
og språklege impulsar til borna på<br />
nynorsk.<br />
– Barn i barnehagen er i ein<br />
alder der ein er spesielt oppteken<br />
av språk. Nynorsksenteret har<br />
utvikla nettressursar for tilsette i<br />
barnehagane, og vi har fleire nynorskprosjekt<br />
i barnehagar.<br />
– På nettsidene finn ein idear<br />
og framlegg til korleis ein kan<br />
arbeide med nynorsk saman med<br />
borna. Eit godt døme er plakaten<br />
med åtte innspel for nynorsk<br />
språkstimulering i barnehagane<br />
som Ingeborg Mjør har laga.<br />
– Vi har fått gode tilbakemeldingar<br />
på denne plakaten, for han<br />
gjev konkrete innspel til nynorsk<br />
språkstimulering, seier Garnes Hareide.<br />
Ho har følgt opp prosjekta<br />
i barnehagane på vegner av Nynorsksenteret.<br />
– Målet er at barnehagane<br />
gjennom utviklingsprosjekta<br />
skal kome fram til gode opplegg<br />
for nynorsk språkstimulering. Eit<br />
døme er å lese frå boka Jakop og<br />
Neikop, som er spesielt god med<br />
tanke på å snakke om språk, fordi<br />
ho har nokre interessante språklege<br />
grep, seier Garnes Hareide.<br />
– Born kjem ofte med spørsmål<br />
når dei vaksne går over frå å<br />
lese på dialekt til å lese på nynorsk.<br />
Somme trur kanskje at dette kan<br />
forstyrre leseopplevinga, men<br />
dette er ein sjanse til å snakke om<br />
språk med borna.<br />
– Å lese bøker i barnehagen er<br />
ein viktig kvalitet for borna. Å få<br />
lov til å sitje åleine med ein vaksen<br />
og lese bok opnar for spørsmål<br />
og svar på ein god måte, avsluttar<br />
Irene Garnes Hareide.<br />
Hege LotHe<br />
–Utfordringa vår er å nå ut med<br />
informasjon om prosjekta frå Nynorsksenteret.<br />
Barnesidene berteogiver.no<br />
er ei viktig satsing, seier Irene Garnes<br />
Hareide. Foto: Hege Lothe<br />
rådet gav ei innføring i mållova og korleis<br />
Språkrådet arbeider. Erlend Bakke<br />
og Wenche Haugen Havrevoll heldt<br />
deretter innlegg. Begge har arbeidd<br />
med mållova som «mållovsaktivistar».<br />
Dei la vekt på kor viktig det er å seie<br />
ifrå om ein vil ha tekst frå staten på<br />
nynorsk. <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong> kjem tilbake<br />
med ei breiare omtale av denne saka i<br />
neste utgåve.<br />
– Det var fleire engasjerande<br />
emne på seminaret. Men saman med<br />
kyrkjemål og sidemål, var dette det<br />
emnet som engasjerte mest, seier<br />
Gro Morken Endresen, dagleg leiar i<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>.<br />
Hege LotHe<br />
7
Gammalt lag med ny giv<br />
Oslo <strong>Mållag</strong> opplever ein ny<br />
vår denne hausten. Eit nyvalt<br />
og engasjert styre satsar friskt<br />
med målbar som sitt viktigaste<br />
satsingsfelt.<br />
– Då eg kom til Oslo for å vere med i sentralstyret<br />
i <strong>Norsk</strong> Målungdom, var det av<br />
og til målbar i Oslo. Og eg meiner at det er<br />
eit veldig kjekt tiltak der unge og eldre målfolk<br />
kan møtast uformelt på kafé. Målet er<br />
å få til ein møteplass der ein kan lære noko,<br />
snakke saman og ha det kjekt saman, seier<br />
Birgitta Lim Ersland, leiar i Oslo <strong>Mållag</strong>.<br />
– Fyrste målbaren handla om nynorsken<br />
sin plass i Oslo-litteraturen. Neste<br />
målbar skal vere i samarbeid med <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong>, og til ære for den nye heidersmedlemen<br />
Guri Vesaas. Ho har sjølv valt emne.<br />
Og det skal vere innleiingar av Inger Vederhus<br />
og Synnøve Skjong om deira viktige<br />
nynorskprosjekt på lærarutdanninga på<br />
Høgskulen i Oslo.<br />
Godt valnemndsarbeid<br />
Ho fortel at valnemnda gjorde eit veldig<br />
godt arbeid i framkant av årsmøtet, og at<br />
ho fekk med seg eit styre der alle som sit i<br />
styret har lyst til å ta i eit tak.<br />
– Det er veldig kjekt når eit styre kan<br />
vere eit arbeidsfellesskap. Og at alle styremedlemene<br />
har lyst til å ta i eit tak. Og eg<br />
var så heldig å ha ei valnemnd som gjorde<br />
ein god jobb med å setje saman eit slikt<br />
styre, seier Birgitta Ersland.<br />
Med seg i styret har ho Bror Magnus<br />
Sviland Strand, Ingebjørg Før Gjermundsen,<br />
Kristian Weibye og Erlend Estenstad.<br />
Styret har eit politisk mål om å betre vilkåra<br />
for sidemålsordninga i Oslo. Dette vil<br />
dei arbeide langsiktig med.<br />
8<br />
3<br />
adventskalender<br />
2<br />
7<br />
24 små songbøker med gamle og nye nynorske julesongar<br />
Inspirasjon til songstunder i ei travel adventstid, år etter år<br />
03 Vi vil ha snø.indd 1 06.07.2010 02 Juletre 15:23:37 og julefre .indd 1 06.07.2010 07 Det 15:22:29 lyser i stille grender.indd 1 06.07.2010 15:29:31<br />
KR 149<br />
MÅLBAR: Birgitta Lim Ersland, leiar i Oslo <strong>Mållag</strong>,<br />
vonar målbar blir godt motteke av målfolk<br />
i Oslo. Foto: Kjartan Helleve<br />
Unge og eldre<br />
– Neste målbar vert 1. desember i Collets<br />
bar på St. Haugen, og den også skal få eit<br />
Oslo-emne, fortel Birgitta Lim Ersland.<br />
– Kven er det som kan vere med på<br />
desse målbarane?<br />
– Vi inviterer medlemer i Oslo <strong>Mållag</strong>.<br />
Men vi har også lyst til at målbarane skal bli<br />
ein møteplass både for studentar, målungdomar<br />
og for eldre folk. Det kan ofte vere<br />
vanskeleg berre å dukke opp på slike tilskipingar,<br />
så vi vonar dette vil bli ein open<br />
møteplass, smiler Birgitta Ersland.<br />
Kjartan Helleve<br />
kjartan.hellevel@nm.no<br />
Ivar aasen-boksar<br />
På lager i dame- og herremodellar, svart og turkis i fleire storleikar<br />
Nynorske ordsmykke, koppar med Aasen-sitat, ordkrus<br />
og mange andre flotte gåveartiklar for store og små!<br />
www.aasentunet.no/butikk<br />
KR 279<br />
To foR 249<br />
Lagsmøte på<br />
Mellom medlemene i <strong>Mållag</strong>et<br />
fi nn ein nokre av dei<br />
beste fridrettsutøvarane i<br />
landet. Unni Helland har<br />
trent dei fl este.<br />
Det er tysdag og Bislett stadion ligg<br />
stille. Eg har sykla forbi her mange<br />
gonger og tenkt at dette var bortkasta<br />
pengar, og kven er det som held på med<br />
friidrett, eigentleg? Men inn ei lita dør<br />
og ned tre etasjar fi nn eg svaret. Under<br />
tribuna går ein 545 meter lang løpebane.<br />
Det er ikkje meir enn to banar i<br />
breidda, og ikkje breiare enn ein middels<br />
skulegang. Med jamne mellomrom<br />
er det dører ut til utandørsbana,<br />
og her er laga opne rom.<br />
Då eg kjem ned her denne kvelden,<br />
ligg det strødd med utøvarar. Brått<br />
susar det eit par løparar forbi meg på<br />
bana, og eg skvett vekk. Eg har ein halvavtale<br />
med Unni Helland som trenar<br />
ungdomsgruppa til Idrottslaget i Bondeungdomslaget<br />
i Oslo eller BUL som<br />
dei aller fl este seier. Kortnemninga er<br />
så vanleg at det berre er dei aller færraste<br />
som veit kva bokstavane står for.<br />
Glidande oppstart<br />
«Dette er også eit lagsmøte», tenkjer<br />
eg for meg sjølv, og gler meg over alle<br />
BUL-emblema eg ser overalt. Det pregar<br />
også ryggen på treningsjakka til<br />
Unni Helland. Eg har berre sett henne<br />
på bilete tidlegare, men for å seie det<br />
slik: Ho dreg ikkje akkurat alderssnittet<br />
nedover. Med som hjelpetrenar er<br />
ektemannen Th or Helland. Som alltid.<br />
Me helsar og eg får lov til å fylgje med<br />
henne dei to timane treninga skal vare.<br />
Eg reknar med at det blir ei samling når<br />
treninga skal ta til no klokka fem. Men<br />
noka fast samling blir det ikkje. Det er<br />
meir slik at utøvarane glid inn og nokre<br />
glid ut. Når eg kjem har «dei tre beste<br />
trestegsutøvarane i landet i sin klasse»<br />
akkurat gjort seg ferdig med ei økt ute.<br />
Så medan dei får instruksjonar om nokre<br />
styrkeøvingar, kjem det andre som<br />
blir sett i oppvarming, to rundar rundt<br />
innandørsbana.<br />
– Unni? seier dei som kjem.<br />
– Skal me vere ute eller inne, Unni?<br />
– Unni? Skal me varme opp no?<br />
– Eg har hald, Unni.<br />
– Unni.<br />
– Unni.<br />
Det er mykje mas, men det er eit<br />
mildt mas. Og Unni, som eg no går<br />
over til å kalle henne, sidan openbert<br />
alle andre gjer det, svarar på alt. Ho<br />
ser alle og svarar alle. Til og med han<br />
nye som berre snakkar fransk, tek ho<br />
seg tid til, sjølv om ho sjølv ikkje snakkar<br />
språket. Ho syter for at han fi nn ein<br />
plass til tinga sine, og sender han ut på<br />
oppvarming.<br />
Ndure<br />
Unni har halde på med dette i fl eire tiår.<br />
Ho var mellom dei fyrste som byrja å<br />
trene born og unge i laget, og det er<br />
uråd å seie kor mange som har vore<br />
innom treningane hennar. Unni sprang<br />
sjølv for BUL på 60-talet og har fl eire<br />
<strong>Noregs</strong>meisterskap i stafett og sølv i<br />
lengde. I kveld er det nokre og tjue utøvarar<br />
i gruppa hennar. Det er ei open<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong>
SVEVE: Unni Helleland gjev klare instruksjonar til unge BUL-talent på bana under tribunen på Bislett Stadion. Foto: Kjartan Helleve<br />
Bislett Stadion<br />
dør, og laget er populært. Barnegruppa<br />
må no avvise dei som har lyst til å vere<br />
med.<br />
– Me må setje eit tak på femti ungar,<br />
seier Unni.<br />
– Blir det for mange, greier me ikkje<br />
å fylgje opp alle.<br />
Etter oppvarminga går alle ut og blir<br />
delte opp i grupper etter kva nivå dei<br />
er på. Det blir lett intervall-trening att<br />
og fram på den eine langsida. Relativt<br />
lett, det er openbert at dei fleste har lagt<br />
ned nokre timar her. Og stundom dukkar<br />
det opp talent, som t.d. Jays Ndure.<br />
Han dukka opp på ei trening, og sprang<br />
denne øvinga fram og attende. Trass i at<br />
han skulle bryne seg på den beste sprintaren<br />
landet i sin klasse, så såg det ut<br />
som om han jogga.<br />
– Eg kunne ikkje ha han i denne<br />
gruppa, seier Unni.<br />
– Han var altfor god.<br />
Møter nynorsk<br />
Men Ndure vart likevel medlem i BUL.<br />
Og er på den måten medlem i <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong>. Det er også Ezinne Okparaebo.<br />
Og Cathrine Larsåsen. Alle mellom dei<br />
fremste utøvarane i landet, om ikkje<br />
dei beste. BUL er likevel så svært at ein<br />
medlem fort kan miste oversynet. Som<br />
dei skriv på heimesida: «BUL er landets<br />
største ungdomslag og mållag og ligg<br />
midt i hjartet av Oslo, berre nokre steg<br />
frå Stortinget. BUL har songlag, idrettslag,<br />
leikarring, teatergruppe og barnelag.<br />
Vi er største aksjonær i Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Teatret og har også fleire forretningar<br />
med hotell, kaffistove og husflidsutsal.<br />
BUL arbeider for kulturelt mangfald og<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong><br />
UNNI HellaNd<br />
◆ trenar/oppmann for Idrottslaget i<br />
BUL Oslo sidan 1967<br />
◆ har fleire <strong>Noregs</strong>meisterskap i<br />
stafett og sølv i lengde<br />
◆ fekk Ildsjelprisen 2007 frå Oslo<br />
idrettskrets<br />
eit ope inkluderande samfunn.»<br />
Akkurat det siste får dei openbert<br />
godt til. Treninga er veldig open og inkluderande.<br />
Nye blir ynskt velkomne,<br />
anten dei berre snakkar fransk eller om<br />
dei kjem frå Oslo vest. Men kva med<br />
målsaka, er ho oppe i det heile?<br />
– Det er nok få som reflekterer over<br />
kva dei er med på, seier Unni.<br />
– Men det gjeld ikkje berre målsaka.<br />
Då eg byrja i laget, var lagsrommet i Rosenkrantz’<br />
gate veldig viktig. Der møttest<br />
me og åt middag og hadde det kjekt<br />
i lag. No er det ikkje mykje av slikt lenger.<br />
Det er andre ting som freistar meir,<br />
og mange av desse som trenar her, bur<br />
heime.<br />
– Men når det er sagt, så er alle klår<br />
over at dei er involvert i noko nynorskgreier.<br />
Dei møter språket på heimesida<br />
og i brev. Me plar jo å seie at om dei får<br />
problem med nynorsk på skulen, så kan<br />
dei berre stikke nedom kontoret. Så det<br />
er ikkje slik at dei ikkje ser nynorsk, det<br />
er mest at det ikkje er grunnen til at<br />
dei er med laget. Dessutan er det nok<br />
mange som anten har foreldre eller besteforeldre<br />
som har flytta til Oslo. Og<br />
dei er nok meir medvitne om kva BUL<br />
er og står for.<br />
Det sosiale er viktig<br />
Ein utøvar avbryt henne.<br />
– Unni. Foten min er liksom så laus.<br />
Så er det inn igjen. No er det styrketrening,<br />
og sjølv om ikkje alle er med samstundes,<br />
er det ein veldig disiplin. Unni<br />
køyrer dei hardt, og eg blir sveitt berre av<br />
å sjå på. Ungdomane som er med på treninga,<br />
er ikkje her for tulle. Så då går det<br />
godt å halde på med tre ulike aktivitetar<br />
samstundes. Dei tek tjue sit-ups som om<br />
det er åtte gutar som sit og ser på. Det er<br />
ikkje den hakkinga ein kan kjenne frå gymnastikktimen.<br />
Tvert om er det roleg og veldig<br />
god tone. I motsetning til andre idrettar<br />
er det få som sluttar når dei kjem litt<br />
opp i tenåra. Det er noko dei gjer rett her.<br />
– Det er viktig med det sosiale, og<br />
me har eit godt rykte på oss. Dette er ein<br />
sentrumsklubb, og her det folk frå heile<br />
byen, og i praksis heile verda. Skal ein<br />
bli god, må ein ha det kjekt på trening.<br />
Treninga går mot slutten og ein etter<br />
ein forsvinn utøvarane, like ustrukturert<br />
som dei kom. Unni gjev råd om kva<br />
dei kan gjere på eigentreninga dagen etter,<br />
og informerer om korleis treningstidene<br />
blir framover.<br />
– Ha det, Unni!<br />
– Snakkast, Unni.<br />
– Ser deg på torsdag Unni.<br />
Ei jente kjem bort til meg.<br />
– Du veit kven du snakkar med, sant?<br />
– Du veit kven ho har trent?<br />
Har fått ein idé, ja.<br />
Kjartan Helleve<br />
kjartan.hellevel@nm.no<br />
media<br />
Tarjei Vågstøl<br />
Ei ålmente<br />
for framtida?<br />
I ein kronikk i Klassekampen (29.10) tok<br />
Kjell Lars Berge og Jan Inge Reilstad<br />
til orde for ein kommisjon som skal<br />
vurdera korleis «staten kan legge til<br />
rette for en kvalitetssikret ytringskultur<br />
i et framtidig gjennomdigitalisert<br />
samfunn». Reaksjonen min vart delt:<br />
For det fyrste reiste håra seg på ryggen<br />
min, for det andre tenkte eg at dei var<br />
inne på noko.<br />
Dei ti siste åra har mange (kanskje særleg<br />
medievitarar og -meinarar) gått rundt<br />
og venta på at papiravisene skal døy og<br />
tradisjonell kringkasting gå av lufta. Likevel<br />
så står det heller ikkje klar nokon<br />
som kan ta over rolla som nyhende- og<br />
debattorgan. Den typiske nettavisa<br />
fokuserer på augneblinksnyhende og<br />
trivialstoff, og kommentarfelta er lette<br />
å avskriva som leikegrinder for rasistar<br />
og provokatørar («troll»).<br />
Altså: Berge og Reilstad ønskjer seg ei<br />
framtid der det finst eit rom i media<br />
der ein kan diskutera viktige spørsmål<br />
med gode argument, og der journalistar<br />
skriv om nyhende og saker som har<br />
samfunnsinteresse.<br />
Den «digitale framtida» kan ikkje lova<br />
dette. Ikkje fyrst og fremst fordi ho er<br />
digital og mangfaldig, men fordi ho ikkje<br />
er planlagd. Der aviser og fjernsyn<br />
har vore prega av mild offentleg styring<br />
(pressestønad, mva-fritak, konsesjonskrav<br />
og NRK-plakat) og begrensa<br />
marknad, er både produksjon og konsumering<br />
av digitale media kaotisk og<br />
frittflytande. Ei meir styrt utvikling er<br />
vanskeleg å tenkja seg.<br />
Der ligg problemet for både Berge og<br />
Reilstad, som ønskjer seg ein kvalitetssikra<br />
ytringskultur, og målrørsla, som<br />
gjerne ønskjer seg at den kvalitetssikra<br />
(og kvalitetslause) ytringskulturen skal<br />
vera mest mogleg på nynorsk: Vi kan<br />
ikkje vedta ei ålmente når vi ikkje er<br />
sikre på at folk vil oppsøkja henne. Vi<br />
kan sjølvsagt betala folk for å produsera<br />
godt innhald, slik både Fritt Ord,<br />
Vinjefondet og <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> gjer,<br />
men det sikrar ikkje ei ålmente - eller<br />
lesarar.<br />
Vi må – dessutan – vera varsame med å erklæra<br />
at den ålmenta vi har i dag, er tilstrekkjeleg.<br />
Det er ho ikkje. Det er begrensa<br />
kven som slepper til i kronikk-<br />
og debattspalter, og journalistikk og<br />
redigering er slett ikkje alltid gravande.<br />
Når folk ikkje lenger les og kjøper papiraviser,<br />
er ikkje den mest nærliggjande<br />
forklaringa då at det er fordi dei ikkje<br />
framstår som interessante?<br />
I denne dystopien finst det framleis ljospunkt.<br />
Sjølv om tilbodet av underhaldnings-<br />
og nisjekanalar på fjernsyn har<br />
eksplodert dei siste åra, ser det ut til at<br />
NRK stadig aukar nedslagsfeltet sitt. I<br />
haust synte granskingar at dei når ut til<br />
87 prosent av alle i Noreg. Det er vanskeleg<br />
å lesa det på noko anna vis enn<br />
at folk flest faktisk ønskjer seg ei felles<br />
medieålmente.<br />
9
10<br />
HELGE TORVUND<br />
◆ Aktuell: 60 år, fekk Stavanger<br />
Aftenblads kulturpris i haust,<br />
Diktkammeret er ti år og han har<br />
re ferske bøker i handelen<br />
◆ har gitt ut over 30 bøker<br />
◆ har tidlegare fått:<br />
Hartvig Kirans Minnepris (1982),<br />
Nynorsk litteraturpris (1989),<br />
Samlagsprisen (1996),<br />
Rogaland <strong>Mållag</strong>s målpris (2006)<br />
og Ordknappen (2008)<br />
frå kjellaren<br />
ved Erlend Skjetne<br />
Den digitale verda har lægja<br />
dørstokken inn til utanlandske<br />
aviser, klassekameratar<br />
frå barneskulen og porno. Og<br />
lyrikk. Ein litterær sjanger som lenge<br />
var mest forbunden med små drypp i<br />
lokalavisa, foreldre og skulen. Tilbodskassene<br />
utanfor bokhandlar var fulle av<br />
samlingar av «34 dikt om å sjå på dagleglivet».<br />
Som igjen var ei stadfesting av<br />
at dette ikkje er ein populær sjanger, og<br />
at det er eit fantastisk land me lever i.<br />
24 000 innlegg<br />
Men dørstokken vart altså lågare, og<br />
Helge Torvund skjøna dette tidleg. For<br />
ti år sidan var han med då Dagbladet<br />
byrja med Diktkammeret, der røynde<br />
og urøynde lyrikarar kan senda inn dikt<br />
og få tilbakemeldingar. Seinare kom<br />
Skolekammeret til, retta mot skuleelevar.<br />
Framleis kjem det inn 6000 dikt eller<br />
kommentarar kvar månad. I skrivande<br />
stund har det totalt vore 840 961 innlegg<br />
på Diktkammeret og Skolekammeret til<br />
saman. Dei fl este av desse er på Diktkammeret,<br />
og om lag 24 000 av desse er<br />
frå Torvund sjølv.<br />
Det er smått fantastisk, og ikkje<br />
minst at dette skjer på nettstaden til ei<br />
tabloidavis.<br />
– Det har vore periodar med nedskjeringar<br />
i Dagbladet, der me har vore<br />
i faresona, seier Torvund, via e-post,<br />
sjølvsagt.<br />
– Eg måtte føreslå å<br />
halda fram med halvparten<br />
av den stillinga eg hadde i<br />
byrjinga, berre etter kort tid,<br />
for at dei ikkje skulle kutta ut<br />
diktlærarjobben. Dermed vart<br />
Om nynorsk og bridge<br />
Det var etter at eg nyleg overtok som<br />
redaktør i bladet <strong>Norsk</strong> Bridge at ein<br />
representant for <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong> inviterte<br />
meg til å skrive nokre ord også her. Innføringa<br />
av nynorsk som redaksjonell målform<br />
i Bridgeforbundets medlemsblad<br />
har naturlegvis avfødd nokre sarkastiske<br />
jeremiadar frå dei mindre kulturinteresserte.<br />
Men førebels har ingen meldt seg ut<br />
i protest, og det er jo i seg sjølv ein aldri så<br />
liten siger til nynorsken. Til bridgen, ikkje<br />
Det går vegen for lyrikar og<br />
twitterkonge Helge Torvund.<br />
Lyrikk til folket<br />
òg kravet til å skriva leksjon<br />
kvar månad borte. No skriv eg<br />
når eg vil. Ved skifte av kulturredaktør<br />
har det vore ei oppgåve å<br />
informera godt om kva dette er, for å få<br />
byggja opp positiv haldning til Diktkammeret<br />
hjå dei nye. Det har Maria Børja,<br />
som har vore med på litteratursatsinga<br />
på nett for Dagbladet lenge, gjort. Eg har<br />
vel hjelpt til litt.<br />
Twitter<br />
I 2006 kom nettsamfunnet Twitter der<br />
brukarane kan senda og lesa andre brukarar<br />
sine meldingar. På engelsk vert<br />
desse meldingane kalla tweets, på norsk<br />
er det tale om kvitring. Meldingane kan<br />
vera opp til 140 teikn. Og Torvund såg<br />
potensiale i denne tenesta. I skrivande<br />
stund har han kvitra i overkant av 22<br />
000 gonger, sjølv om ikkje alt er hans<br />
eigne ord. Folk omtaler han som poet/<br />
twitter-konge. Noko han ikkje har problem<br />
med.<br />
– Eg er komfortabel med det, seier<br />
Torvund.<br />
– Ein må ta eit steg attende og observera<br />
og vurdera om dette kan vera ein<br />
akseptabel måte å nå fram med poesien<br />
på. Er svaret ja, så står eg på. Men det er<br />
ikkje slitsamt på noko vis. Eg har ganske<br />
rolege dagar, og eg twitrar ikkje frå<br />
anna enn PC-en. Er eg ute ved stranda,<br />
kan ingen nå meg. Er eg inne i eit dikt,<br />
så gjer eg meg ferdig der. Den dagen det<br />
vert slitsamt å vera på Twitter, sluttar eg<br />
tvert. Ein av dei interessante tinga eg har<br />
nytta Twitter til, er å selja signerte bøker.<br />
Det har fungert så bra at eg har seld<br />
ut førsteopplaget, og no vert det prenta<br />
eit tredje opplag. Det er inspirerande å<br />
minst, ein sport som mange nok forbind<br />
med heimeverande overklassekvinner<br />
og forgylte porselenstekoppar. For<br />
femti år sidan hadde denne myten truleg<br />
noko med røynda å gjera, men tidene<br />
har heldigvis endra seg, og den dag i dag<br />
trur eg knapt det fi nst ei meir heterogen<br />
gruppering i Noreg enn bridgespelarane:<br />
Dette parspelet utøvar kaksar i lag med<br />
veritable bomsar, patologiske gamblarar<br />
med knusktørre matematikarar og god-<br />
selja bøker og få direkte tilbakemeldingar<br />
frå folk når dei<br />
har lese.<br />
– Du er godt synleg i den digitale<br />
verda, og eg får inntrykk av du nyt respekt<br />
for å ha eit klårt prosjekt. Merkar<br />
du ei haldningsendring til lyrikk?<br />
– Mitt prosjekt er og blir formidling<br />
av poesi, eigen og andre sin, og det å<br />
dela mine erfaringar med det å skriva<br />
lyrikk med andre. Men i det som eg har<br />
kalla mitt «poetiske verdssyn" inngår<br />
vel òg ein del av mine psykologiske og<br />
pedagogiske erfaringar; det å respektera<br />
andre sine livsprosjekt, det å akseptera<br />
det som fi nst inni og mellom oss i augneblinken.<br />
Eg har etter kvart våga å setja<br />
poesien inn i ein samanheng der menneska<br />
sitt potensial er heilskapen. Poesien<br />
skal aldri skrivast med tanke på å<br />
vera nyttig. Han er som eit tre som veks,<br />
som fuglesong. Men alt verkar på oss,<br />
og alt har ein funksjon, både tre og fuglesong<br />
og poesi. Eg prøver å overskrida<br />
ein motsetnad her mellom det å vera ein<br />
reiskap for noko anna, og det å ha ein<br />
verdi i seg sjølv. Poesien fyller fi nt begge<br />
desse romma.<br />
– Med så god tru på det slitesterke i<br />
det eg held på med, på krafta som ligg<br />
der, er eg ikkje redd for å prøva ut nye<br />
kanalar for å få poesien fram til folk. På<br />
Diktkammeret deler eg mine tankar om<br />
skriving, tipsar om bøker, tidsskrift og<br />
nettstader med inspirerande ting. På<br />
Twitter når eg openbert både folk som<br />
lenge har vore opptekne av poesi, og ein<br />
del folk som oppdagar poesiens magi<br />
når dei les mine gjendiktingar av japanske<br />
kortdikt og mine eigne små dikt.<br />
hjarta bestemødrer i lag med dei verste<br />
psykopatar, og det er aldri gjeve kven av<br />
partane som ropar høgast i kranglane<br />
om kor vidt kløver to eller kløver fi re var<br />
det riktige kortet å leggje. Men utan at<br />
eg just har tal til å underbyggje det, så er<br />
eg overtydd om at iallfall eitt fellestrekk<br />
fi nst for bridgespelarane: Dei har til regel<br />
klåre hjernar, for det er eit spel som krev<br />
svært mykje av konsentrasjon og logisk<br />
tankegang. Den store variasjonen til<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong>
OM Å SKRIVA: – Eg kan kjenna meg som ein slags ordets jazzmusikar, som ut frå mykje øving, kan laga noko i augneblinken, som eg av og til, ein sjeldan gong, er ganske nøgd med. Foto: Maria von Krogh<br />
Ikkje vanskeleg å skilja<br />
– Korleis greier du å skilja<br />
deg sjølv og di skriving frå<br />
det å læra andre og formidla<br />
deira skriving? Har<br />
du nokon reglar?<br />
– Eg merkar nok at eg har refl ektert<br />
litt for lite over dette. Men kanskje<br />
grunnen til det er at eg i liten grad har<br />
opplevd det som eit problem. Når eg arbeider<br />
med eigne dikt, og då tenkjer eg<br />
spesielt på dikt som eg ser som del av ei<br />
komande diktsamling, så er det som om<br />
eg går inn i eit heilt eige rom. Det er eit<br />
rom med svært mange vindauge og der<br />
det er så høgt under taket, at eg trur eg<br />
vil seie at det ikkje fi nst tak. Men likevel<br />
er det avgrensa frå andre verksemder.<br />
Det er ein stad der eg gir alt, brukar alt<br />
eg har lært, og yter maksimalt. Diktet er<br />
så fl eksibelt og mangfaldig, men det<br />
å få til ei god form er avgjerande.<br />
Så i spennet mellom fridommen<br />
og verket sine eigne lover, der<br />
kjenner eg meg som ein slags<br />
ordets jazzmusikar, som ut frå<br />
mykje øving, kan laga noko i<br />
trass så er det altså fåe grauthovud innan<br />
bridgen, og sidan det typisk nynorskfi -<br />
endtlege mennesket nettopp ofte er eit<br />
grauthovud, har ein nok der den enkle<br />
forklåringa på at dei verkeleg negative<br />
attendemeldingane til meg som nynorskskrivande<br />
bridgeredaktør enno lèt vente<br />
på seg.<br />
Faktisk vil eg hevde at bridgen og nynorsken<br />
har noko vesentleg til felles i<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong><br />
augneblinken, som eg av og til, ein sjeldan<br />
gong, er ganske nøgd med.<br />
Når eg underviser i skriving eller formidlar<br />
andre sine dikt, vert eg ikkje så<br />
sveitt som når eg les og skriv eigne dikt.<br />
Det er ikkje like altomfattande. Å dikta<br />
er å vera heilt tilstades i augneblinken<br />
som eit instrument som språket kan<br />
spela på.<br />
Fire nye bøker<br />
– Og no har du fått kulturpris frå<br />
Stavanger Aftenblad, og Alabama? er<br />
utseld. Det går vegen om dagen?<br />
– Ja, eg opplever veldig sterkt at<br />
mange års arbeid ber frukt no. Alabama?<br />
har eg arbeidd med sidan sommaren<br />
2007, og det har vore ein lang<br />
prosess, som mellom anna har innehalde<br />
ein god del motstand, både i stoffet,<br />
og i det som viser seg gjennom<br />
skifte av forlag. Då er det ekstra<br />
hyggeleg at boka til slutt vert møtt<br />
med så mykje begeistring, både<br />
så og seia einstemmig frå kritikarane,<br />
og ikkje minst frå lesarane,<br />
mellom anna tilsyne-<br />
samfunnet i dag: Dei står båe langt veikare<br />
enn dei fortener. Med unnatak av<br />
visse vinteridrettar, som vi i Noreg liksom<br />
er lagnadsbundne til å lykkast i, fi nst det<br />
ikkje mange store, internasjonale sportar<br />
Noreg har gjort det så bra i dei siste tiåra<br />
som bridge. Likevel får bridgen så godt<br />
som inga merksemd nokon stad i dette<br />
landet, anna enn når einkvan obskur<br />
bridgespelar er innblanda i smugling av<br />
metanolsprit eller liknande, sjølvsagt heilt<br />
gjort gjennom eit uvanleg godt sal.<br />
– I tillegg kjem eg med ei<br />
barnebok, Vivaldi på Magikon<br />
forlag, ei biletbok som tek opp<br />
tema som selektiv mutisme og<br />
mobbing. Eg er utruleg begeistra<br />
for illustrasjonane som Mari Johnsen<br />
har laga til teksten min. Den tredje<br />
boka eg er med på, er no ferdig. Det er<br />
Samlaget som har laga ein skikkeleg<br />
god-å-halde-i innbunden dokumentasjon<br />
av kva som har gått føre seg på<br />
Diktkammeret gjennom ti år. Å våga<br />
seg ut i ord inneheld svært mange diktleksjonar,<br />
om skriving og om poetar,<br />
som eg har laga opp gjennom åra, men<br />
her er òg dikt av månadens poetar og<br />
intervju med poetane våre av den aldri<br />
kvilande Pedro Carmona-Alvarez.<br />
– Og som om det ikkje var nok med<br />
dette, er eg med på ei erde bok som<br />
vert lansert den 29. oktober med eit<br />
seminar på Litteraturhuset i Oslo. Ho<br />
heiter Framtidsfrø. Ho inneheld bidrag<br />
frå eit trettitals fagfolk innanfor mange<br />
ulike område. Mange spennande røyster,<br />
Erik Damman, Helge Hognestad og<br />
urelatert til det faktum at han tilfeldigvis<br />
spelar bridge. Mange aviser har enno<br />
bridgespalter, men overalt er dei truga<br />
av nedlegging. Også spalta eg sjølv har i<br />
lokalavisa heime var dét, heilt til ein ivrig<br />
lesar ringde redaksjonen, og utan eit hei<br />
eller hallo til innleiing byrja samtala med<br />
utropet: «Kva er det de held på med?!»<br />
Dette har berga spalta førebels, men vi<br />
får sjå kor lenge det varar. Korleis nynorsken<br />
på liknande vis blir ignorert og<br />
Audun Myskja, for å nemna nokre,<br />
er med her. Der har eg skrive ein<br />
artikkel om poesiterapi, og nokre<br />
tidlegare publiserte dikt er ein del<br />
av heile boka saman med vakre fotografi<br />
av Magnar Fjørtoft.<br />
– Det var då valdsamt. Kva skal<br />
du til med no?<br />
– Eg putlar med noko som kanskje<br />
kan verta noko for scenen. Eg har skrive<br />
nokre nye dikt. Eg har nokre skisser til<br />
barnebokmanus liggjande. Eg vil vel<br />
lesa inn ein del dikt i studio snart, og gje<br />
ut ei lydbok eller ein CD. Om det dukkar<br />
opp ei eller anna moglegheit for fi -<br />
nansiering. Av og til tenkjer og skriv eg<br />
litt på noko som er ein slags magisk litterær<br />
sjølvbiografi .<br />
– Så skriving og diktformidling, skriving<br />
og diktformidling. Og midt oppi alt<br />
dette, tek eg meg tid til å lesa. Og teia.<br />
Og glo. Å sitja ei stund heilt i ro. Det er<br />
jo det fi naste av alt i grunnen.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
marginalisert i dei fl este samanhengar,<br />
treng ein treng vel neppe fortelja lesarane<br />
av herverande avis. Men ein kan<br />
ikkje gje opp. Som saharawiane slåst mot<br />
marokkanske okkupantar og samane no<br />
og då går i rette med oss eplekjekke fl eirtalsnordmenn,<br />
er det berre å oppmode<br />
usynlege bridgespelarar og utskjelte nynorskbrukarar<br />
til aldri å bukke under for<br />
dei trongsynte kreftene som vil tvinge ein<br />
til tagnad.<br />
<strong>11</strong>
Sjølvsagt vert ho ikkje nemnt;<br />
og serskilt er alle samstellte<br />
um aa tegja med det, at det<br />
er ho som hev sett Arbeide<br />
i Gang; utan henne hadde<br />
Inkje vori gjort i Spelsaki<br />
enno.» Arne Garborg såg seg meir enn<br />
éin gong forarga på at arbeidet til kona<br />
hans blei oversett. Når Det <strong>Norsk</strong>e Teatret<br />
var komme godt i gjenge, syntest<br />
han det var påfallande kor sjeldan ho<br />
fekk anerkjenning for innsatsen sin.<br />
«Maalbladi nemnde henne no og daa,<br />
naar dei ikkje kunde sleppe fraa det; ein<br />
av grunnane hev vel vore den, at Hulda<br />
var Bymenneskje, ja Austlands-Bymenneskje.»<br />
Han hadde truleg funne noko<br />
av svaret. I alle fall kunne dette langt på<br />
veg forklara den underlege kritikken ho<br />
blei utsett for i Gula <strong>Tidend</strong> i 1916.<br />
Romanen Gaaden av Hulda Garborg<br />
kom den hausten, og endå ein gong var<br />
det Klikken og 1880-talet ho vender<br />
tilbake til i ein tilnærma brevroman med<br />
undertittelen Efter Præstedatteren Else<br />
Marie Lindes Optægnelser. Romanen<br />
er ei frigjeringsforteljing der impulsane<br />
frå både Brandes, Ingersoll, Krapotkin<br />
og Turgenjev er eksplisitt på plass, og<br />
Harriet Backer har fått eit fint portrett<br />
teikna i kunstnaren Henny Herder. Også<br />
utanlandsreisene som høyrde med i utviklingsromanar,<br />
er der, men til forskjell<br />
frå klassikarane i sjangeren er altså den<br />
kunstnaren som utviklar seg, ei kvinne.<br />
Romanen var den beste Hulda Garborg<br />
hadde skrive til då, og ho fekk mykje og<br />
uventa ros for han. Folk stoppa henne<br />
på gata for å fortelja kor sterkt inntrykk<br />
boka hadde gjort, og den store svenske<br />
Ellen Key skreiv eit langt brev der ho<br />
betrudde Hulda Garborg at akkurat slik<br />
som Else Maries store krise var skildra i<br />
12<br />
Forsvinning<br />
&<br />
syn def all<br />
I 1916 var ikkje fri vandring fram og tilbake<br />
over språklege grenser noko alle tok lett på.<br />
Det fekk Hulda Garborg merke.<br />
HULDA GARBORG<br />
◆ 1862–1934, fødd på Stange<br />
◆ grunnla Det <strong>Norsk</strong>e Teatret i 1912<br />
◆ gav ut ei rekkje bøker, mellom anna<br />
den første kokeboka på nynorsk<br />
På Nordisk forfattarkongress i København i<br />
1919. Frå høgre: Hulda Garborg, Barbbra Ring<br />
og Regine Normann. Foto frå boka: Akershus Fylkesmuseum<br />
romanen, slik hadde også Ellen Key lidd<br />
og tenkt då ho bestemte seg for å leva<br />
resten av livet sitt åleine. «Sida101–103<br />
har jag nästan ordagrant själv upplevat,<br />
och vi alla, barnlösa, ogifta Kvinnor som<br />
hållit oss andlig og kroppslig friska ha vel<br />
haft något liknande.»<br />
«Yvergang til riksmaalet»<br />
Meldaren «-n»i Gula <strong>Tidend</strong>, som var<br />
den største landsmålsavisa på Vestlandet,<br />
la særleg vekt på at boka var ei<br />
skildringa av kvinna som «veks gjenom<br />
vandskar og vonbrot». Meldinga peika<br />
også på kor sentralt forfattaren lét heimen<br />
stå også i denne boka. «Eg hev<br />
berre eit evangelium, eg trur paa no»,<br />
siterte meldaren frå Else Maries lange<br />
brev, «det er heimsens. Men heimen<br />
det er barnet.» Det påfallande i teksten<br />
var at «-n.» hadde omsett desse sitata.<br />
Språket i Gaaden var riksmål, noko<br />
Gula-lesaren ikkje fekk beskjed om før<br />
redaktør og avisgrunnleggjar Johannes<br />
Lavik fleire veker seinare melde novellesamlinga<br />
Mens hjulene staar av Oskar<br />
Braaten. Braaten var litterær rådgjevar<br />
ved Det <strong>Norsk</strong>e Teatret og hadde skrive<br />
dei første bøkene sine på landsmål. «Det<br />
er likt me lyt føra upp ein ny yvergang til<br />
riksmaalet,» skreiv Lavik og lét dette temaet<br />
fylla meir enn halve bokmeldinga.<br />
Braaten var visst ikkje åleine. «Fru Garborg<br />
er og paa vegen til dansken. Alle<br />
siste romanane hennar hev vore paa det<br />
maalet. Det er tvo me soleis har mist.<br />
Og næst fyre deim gjekk prof. Koht som<br />
visst helder ikkje kjem att meir.» Målskiftet<br />
kom nok til å lønna seg for dei,<br />
ironiserte Lavik.<br />
Vest mot aust<br />
Gjennom denne dystopien fortalde<br />
Lavik ikkje berre at dei tre forfattarane<br />
denne hausten hadde gjeve ut bøker<br />
på riksmål. Han viste også at tilliten<br />
hans til dei to byaustlendingane og til<br />
tromsøværingen Koht var tynn. Dette<br />
overraska neppe dei som hadde følgt<br />
med på splittinga i målrørsla i åra etter<br />
stiftinga av <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> i 1906. Ivar<br />
Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og<br />
Arne Garborg hadde under skapinga av<br />
landsmålet vandra ledig og fritt mellom<br />
landsmålet og dansk-norsken utan krav<br />
til konsekvens. Hulda Garborg hadde<br />
skrive drama på dialekt, dansk-norsk<br />
og landsmål om kvarandre frå midten<br />
av 1890-talet, og ho var ikkje åleine om<br />
denne frie flyttinga mellom språklege<br />
«nasjonar». I Fedraheimen, Den 17de<br />
Mai og dei andre landsmålsavisene var<br />
toleransen for ulike landsmålsvariantar<br />
stor, men nå kom det nye tider. Med<br />
Laviks Gula <strong>Tidend</strong> var det frå 1905<br />
komme ei landsmålsavis som tok stilling<br />
ikkje berre i politikken, men også i<br />
ein intern strid i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>. Usemja<br />
gjaldt rettskriving, men også mykje<br />
meir. I grove trekk gjekk skiljet i denne<br />
debatten mellom målfolk på Vestlandet<br />
og resten. Vestpå ville dei halda seg til<br />
Aasen-normalen, og der var Lavik i Gula<br />
den fremste talsmannen. På den fløya<br />
som ville ta inn fleire former frå aust- og<br />
innlandsnorsk, sto krefter i Den 17de<br />
Mai og Koht og dei fekk mykje kjeft.<br />
Oscar Braaten fekk nok av å bli skulda<br />
for å «skitne til landsmålet» med «rennesteinsmål».<br />
I eit kraftig oppgjer i Den<br />
17de Mai takka han for seg som landsmålsforfattar<br />
i 1917.<br />
Fundamentalistar<br />
Med den indre polariseringa leid ikkje<br />
berre den språklege fornyinga. Også den<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong>
Hulda Garbord ved skrivebordet, 1924. Foto frå boka: A. Moen, 1924 / Nasjonalbiblioteket<br />
flittig brukte brua mellom landsmål og<br />
riksmål heldt på å bli stengd – i alle fall<br />
om vestmennene fekk det som dei ville.<br />
Språkbruk var ikkje lenger eit val etter<br />
formål, ei fri vandring fram og tilbake<br />
over språklege grenser. Ei språkdrakt<br />
var ikkje noko ein tok på seg og kunne<br />
skifta, slik bondeungdommen skifta<br />
mellom byknot og bygdemålet sitt, mellom<br />
spaserdrakt og bunad. Språket heldt<br />
på å bli noko ein var, slik byfolk var byfolk<br />
og noko anna enn bygdefolk.<br />
Landsmålsrørsla hadde fått sine<br />
fundamentalistar, og dei heldt seg til<br />
Aasen-læra. Om ikkje målspørsmålet<br />
hadde hatt det før, fekk det nå preg av<br />
moral. Å skriva riksmål og så begynna å<br />
skriva rett slags landsmål må ha vore sett<br />
som ei omvending og møtt med jubel.<br />
Men skreiv ein landsmål og så skreiv<br />
riksmål, blei det rekna som eit syndefall,<br />
og Lavik-teksten tydde på at utsiktene<br />
til tilgjeving var små. Han takka verken<br />
«Fru Garborg» eller Braaten, og heller<br />
ikkje «prof. Koht» for den norskdomsinnsatsen<br />
dei hadde gjort. Det påståtte<br />
fråfallet overskygde openbart alle dei<br />
arbeidstimane og -åra desse tre til saman<br />
hadde lagt ned for «Saka».<br />
Målpolitisk hengemyr<br />
Til Laviks forsvar skal det seiast at også<br />
Morgenbladet denne hausten hadde<br />
skrive at Hulda Garborg var fråfallen, og<br />
at ho meinte riksmålet lodda djupare.<br />
Til riksmålsavisa leverte ho ein protest,<br />
og heller ikkje Lavik fekk døy i synda.<br />
Tredje juledag 1916 sto det motsvar frå<br />
Hulda Garborg og Koht i Gula. Rykta<br />
om hans fråfall var sterkt overdrivne,<br />
skreiv historieprofessoren. «Alltid naar<br />
eg har staat fritt, har eg skrive paa norsk,<br />
og soleis kjem det vel til aa bli i framtida.»<br />
Han var forsonleg, Koht.<br />
Hulda Garborg trykte hardare til i sitt<br />
innlegg. «Unggutar som lite visste, kva<br />
det var aa skriva ei Bok og lite Vit hadde<br />
paa Stil og litterert Maalbruk» hadde før<br />
skrive omtrent slik som Lavik, hugsa ho.<br />
Desse hadde ho aldri brydd seg med å<br />
svara, men nå måtte ting setjast på plass.<br />
Ho var byjente, oppvaksen med riksmål<br />
og skreiv sjølvsagt morsmålet sitt då ho<br />
tok til å skriva. «Eg er soleis ikkje ’paa<br />
Veg til Dansken’; eg hev skrive 14 Bøker<br />
paa Dansk – diverre.»<br />
Så langt var Hulda Garborg på trygt<br />
land, men så vassa ho uti ei målpolitisk<br />
og logisk hengemyr. Etter kvart som ho<br />
lærde seg landsmål, var ikkje oppveksten<br />
lenger den einaste grunnen til at ho tok i<br />
bruk riksmål, skreiv ho. Målforma hennar<br />
skifta også etter kva emne ho skreiv<br />
om. Dei siste romanane hennar var «Jegromanar»<br />
om byfolk. Dei kunne ikkje<br />
ha vore skrivne på «norsk», like lite som<br />
Garborg kunne ha skrive Trætte Mænd<br />
på landsmål. Hulda Garborg hadde<br />
snakka med mannen sin om dette og fått<br />
støtte for dette synet. Ho ville dessutan<br />
minna Lavik på at det framleis fanst<br />
to mål i landet, at ikkje alle miljø som<br />
skulle skildrast, var prega av landsmål,<br />
og at ikkje alle forfattarar som ville, enno<br />
meistra det godt nok.<br />
Når det gjaldt økonomien hennar, «saa<br />
kunde eg vist og ha funne Arbeid som<br />
hadde lønt seg betre enn dei ymse andre<br />
Ting eg hev brukt mi Tid til i mange Aar<br />
for Maalsak og national Reising».<br />
Uglesett<br />
Det siste var bitre ord, men Lavik<br />
bøygde ikkje av. I ein hale slo han fast<br />
at alle bøker på dansk åt «norsken» ut.<br />
«Endaa um ein skriv ringare paa norsk,<br />
lyt no enden verta det, at me brøyter<br />
oss igjenom.» Dermed sat ikkje berre<br />
Hulda Garborg i riksmålssaksa. Også<br />
Lavik blei hengd ut då Aftenposten på<br />
nyåret tok fatt i dei to innlegga og brukte<br />
dei til å riva mållagsargumentasjonen<br />
frå kvarandre, for her «tørner theori og<br />
praxis sammen». Korleis kunne <strong>Mållag</strong>et<br />
krevja full administrativ og politisk<br />
likestilling mellom dei språka også i<br />
byane, når norskdomsfolk som Hulda<br />
Garborg og Halvdan Koht likevel hoppa<br />
mellom måla og «fru Garborg» dessutan<br />
meinte at landsmål ikkje kunne brukast<br />
til «skildring af bymennesker”? Og kven<br />
ville festa lit til landsmålslitteraturen<br />
dersom det låg under at forfattarane<br />
av språkpolitiske årsaker skulle skriva<br />
dårlegare enn det beste dei kunne?<br />
«Burde ikke nu ledende maalmænd tage<br />
under overveielse, hvorvidt det ikke<br />
var heldigere og gavnligere for en norsk<br />
sprogudvikling, at man lod rigsmaalet<br />
beholde sin naturlige plads (...) og saa<br />
lade landsmaalet (...) faa den plads som<br />
det retteligen fylder efter sin tyngde og<br />
betydning?»<br />
Hulda Garborg blei neppe mindre<br />
uglesett blant målfolket etter dette.<br />
Arnhild Skre<br />
Teksten er eit utdrag frå boka<br />
Hulda Garborg. Nasjonal strateg<br />
(Det <strong>Norsk</strong>e Samlaget, 20<strong>11</strong>)<br />
13
Det er jackpot. Det er som ein<br />
skulle ha site på kontoret til<br />
<strong>Mållag</strong>et eller i Aasentunet og<br />
kasta ut idear om eit drøymeprosjekt.<br />
«Ok, høyr her. Det må rette seg mot ungar.<br />
Det er det viktigaste. Og så må det nå<br />
ut. Hm. Ein tv-serie! Kjempeidé! Ja, det blir<br />
bra. Kan hende me kan overtale NRK til å<br />
lage noko litt sånn Linus i svingen-aktig,<br />
berre på dialekt. Kan hende me kan føreslå<br />
ei av bøkene til Maria Parr, Vaffelhjarte er<br />
jo fantastisk. Oi, dette blir gode greier. Og<br />
så toppar me det heile med Odd Nordstoga.<br />
Ja! Han er sikkert med. Kven har<br />
nummeret til Bjerkaas?»<br />
Og her er han. Tv-serien «Vaffelhjarte»<br />
går sin sigersgang om fredagane. NRK har<br />
grave djupt i lommene og spelt inn serien<br />
på Runde. Og Odd Nordstoga vart med.<br />
– Det som mest gledeleg er at NRK<br />
reiser ut og forbi Ullevål Hageby. På premierefesten<br />
for serien var sjefen for NRK<br />
Super nesten rørt av di dei hadde greidd å<br />
få det til. Det er så viktig for ungar lenger<br />
ute å kunne identifisere seg med det dei ser<br />
på tv. I tillegg er det jo ein god serie, ikkje<br />
minst takka vere regissør Atle Knudsen,<br />
som er mellom dei beste på barneregi her<br />
til lands.<br />
– Kunne du seie nei til dette?<br />
– Det er alltid moro å vere med på musikalske<br />
prosjekt. Om det var nokon tvil<br />
i det heile, så var det uansett utslagsgjevande<br />
at dei tok tak i Maria Parr, den store<br />
nynorsklandstjerna innan barnelitteratur.<br />
Det passa meg utruleg godt, og når det<br />
synte seg at ho hadde lyst til at eg skulle<br />
vere med, så var det som hand i hanske.<br />
Sams tematikk<br />
Om lag samstundes med at serien byrja<br />
å gå, kom Nordstoga med ny plate. Plata<br />
fauk til topps på listene og stadfesta posisjonen<br />
hans som folkekjær artist. Bestevenn<br />
inneheld songar frå serien, mellom<br />
anna tittelsongen. Men det er ikkje soundtrack.<br />
– Serien peikar mot ein tematikk,<br />
ei kjensle, og plata peikar i same leia.<br />
Kongstanken var å utvikle dei musikalske<br />
elementa som eg laga til serien til ferdige<br />
songar. Og motsett: at element av songar<br />
kunne bli musikalske tema i serien. Men<br />
ei plate har sine eigne reglar, medan tv-<br />
Odd Nordstoga er glad for at Maria Parr<br />
ville ha han med på vaffelhjartelaget.<br />
Bestevenen vår<br />
seriar har sine. Musikken til serien er heilt<br />
underlagt bileta. Han må fungere til bileta,<br />
og ikkje som musikkstykke. Noko som kan<br />
vere frustrerande. Difor har det vore godt å<br />
ha ein slik ventil som plata har blitt, der det<br />
musikalske har fått bestemme alt.<br />
– Er det ei barneplate?<br />
– Ja, det òg. I starten tenkte eg at dette<br />
skulle bli ei plate som ungane skulle like,<br />
og ungar er jo glade i litt tempo. Så i byrjinga<br />
laga eg ein del som var i den leia, men<br />
eg fann snart ut at det gjekk ikkje. Eg må<br />
snakke mitt språk, og eg må vere ærleg. Difor<br />
er det ikkje blitt ei rein barneplate, sjølv<br />
om det handlar om familie og gjerne sett<br />
frå eit barneperspektiv. Til dømes er det<br />
ein låt på plata som handlar om ein ny vaksen<br />
som kjem inn i ein heim, ei mor som<br />
får seg kjærast. Han er skriven ut i frå korleis<br />
ein unge kunne ha opplevd det, eller ut<br />
i frå korleis eg som liten ville ha reagert.<br />
– No er ikkje eg nokon unge, men når<br />
det kjem til dei store tinga i livet, så har eg<br />
i grunnen kome fram til at det er det same<br />
som gjeld for vaksne og for born. Det er<br />
like viktig for ein vaksen å ha ein ven som<br />
det er for ein unge. Familien er like viktig,<br />
og det er like fint med sommar. Sjølv om<br />
bestemora mi døydde for mange år sidan,<br />
så er ho like viktig for meg no som då eg<br />
var liten.<br />
Godt med innfallsvinklar<br />
–Sjølv om serien har vore ei inspirasjonskjelde,<br />
og du leika med tanken om å lage<br />
ei barneplate, så er songane typisk deg.<br />
– Eg har vel kan hende nokre avgrensingar,<br />
men det er min måte å gjere det<br />
på. Det er vel ein kvalitet å ha ein slags stil,<br />
som t.d. ein kunstmålar har det. Det er<br />
denne typen songar eg får best til. For det<br />
er ikkje slik at eg ikkje prøver andre ting.<br />
Eg ynskjer jo å utvikle sirkelen min, og gjer<br />
heile tida forsøk i nye retningar. Men det er<br />
alltid dei «grenseutvidande» songane som<br />
ryk ut når det dreg seg mot ferdig plate.<br />
På den førre plata November prøvde me<br />
lenge å lage ei meir rocka plate, men det<br />
fungerte ikkje. Det vart så lite truverdig.<br />
Så me gjorde ei grov kursendring midt i<br />
prosjektet, mot meir det vanlege uttrykket<br />
mitt. Då fungerte det betre.<br />
– Er det frustrerande? Skulle du ynskje at<br />
du kunne variere meir?<br />
– Nei, det har eg ingen problem med.<br />
odd nordstoga<br />
◆ Aktuell med plata Bestevenn, som<br />
inneheld tittelsporet frå tv-serien<br />
«Vaffelhjarte».<br />
Eg føler det er artistar som gjentek seg<br />
meir enn meg. Det er ikkje berre «Odd<br />
Nordstoga A», «Odd Nordstoga B» og så<br />
vidare. Det er ein kjerne der, og den trur<br />
eg eg skal vere lojal mot. Då eg skulle lage<br />
juleplata saman med Sissel Kyrkjebø, var<br />
det viktig for meg at det var eg og mitt som<br />
var med på plata. At eg fekk med meg mitt<br />
utrykk og setje mitt preg på plata. Om ikkje<br />
så kunne det jo ha vore kven som helst<br />
som song.<br />
– Har du alltid artikulerte innfallsvinklar?<br />
– Det er i alle fall lettast å ha ei oppgåve,<br />
ei retning når ein skal lage ei plate. Det er<br />
mykje enklare enn å berre å sitje å sjå ut<br />
glaset og vente på at songane skal kome.<br />
Det held ikkje å tenkje at «no er det på<br />
tide å gje ut ei plate». Det fungerer sjeldan<br />
som motivasjon. Dessutan hjelper det godt<br />
når ein skal møte journalistar, for då har<br />
ein noko svare når dei spør kva plate dette<br />
er. Men det varierer jo. På Pilgrim samarbeidde<br />
eg med Stein Versto, og han hadde<br />
hengt seg opp i dette vandringstemaet. Då<br />
gav mykje seg sjølv. November, Heim te<br />
mor og Luring er berre vanlege plater. Men<br />
det hjelper godt å ha ein visjon, ei retning<br />
på det ein held på med.<br />
Treffsikkert<br />
I samband med lanseringa var Nordstoga<br />
gjest i TV2-programmet «Senkveld med<br />
Thomas og Harald» saman med den amerikanske<br />
komikaren Michael Winslow. Saman<br />
spelte dei «Whole lotta love» av Led<br />
Zeppelin. Winslow brukte utelukkande<br />
munnen som instrument, og briljerte.<br />
Snart hamna opptaket på Youtube og vart<br />
fort sett av fleire hundre tusen.<br />
–Det der er jo heilt sinnsjukt. Det har<br />
aldri hendt før. Tidlegare har klypp med<br />
meg blitt sett av nokre få tusen. No var<br />
det brått over ein million, og i tillegg er<br />
det blitt synt på CNN. Det er jo noko heilt<br />
anna, sjølv om det nok helst var Winslow<br />
si forteneste.<br />
– Trur du dette kan gjere det enklare å<br />
slå i gjennom i USA?<br />
– Det tviler eg vel sterkt på.<br />
– Tenkjer du på utlandet i det heile?<br />
– Tja. Berre det at eg hadde med ein<br />
song på ei juleplate som kom ut i heile<br />
Norden, gjer at ein merkar kor liten marknad<br />
Noreg eigentleg er. Så om ein tenkjer<br />
økonomi, så er det noko heilt anna å få ein<br />
låt sånn passeleg populær t.d. i Tyskland<br />
enn her heime. Men eg syng på norsk og<br />
dialekt, og det er oppdraget mitt.<br />
– Kaizers Orchestra gjer vel det nokolunde<br />
i Danmark?<br />
– Ja, det kan du seie. Men dei arbeider<br />
nok annleis når dei skriv tekstar. Janove<br />
Ottesen tenkjer meir på fonetikk enn kva<br />
eg gjer, og kan styre meir etter det. Eg er<br />
jo nærare viselandskapet enn kva Kaizers<br />
er, så det blir viktigare å forstå innhaldet i<br />
teksten. Dei har meir lydmålande hooks i<br />
tekstane sine. Mine eventuelle hooks ligg<br />
ofte ligg i tydinga. Då kjem du jo litt til kort<br />
om du ikkje skjønnar norsk.<br />
– Det er vel fordelar òg?<br />
– Global musikkultur er superbra, eg er<br />
heilt for. Men han kan ikkje treffe deg som<br />
lokal musikk. Når t.d. Madonna lagar ei<br />
plate, så skal ho treffe like godt i India som<br />
i Noreg. Då må ho leggje seg på eit anna<br />
plan enn det t.d. deLillos gjer når dei syng<br />
om Oslo. Difor kan ho ikkje vere like treffande<br />
og presis som dei er. Så ved å bruke<br />
språket mitt og mi verd så mykje som eg<br />
gjer, så er det større sjanse for at eg treffer<br />
betre.<br />
– No sel du plater så det held. Tenkjer du<br />
nokon gong på tal?<br />
– I botnen veit eg at eg er heilt sinnsjukt<br />
privilegert, men tek meg sjølv i å gløyme<br />
det. Då denne plata kom ut, så hamna ho<br />
ganske fort på toppen av iTunes, men fall<br />
så attende nokre plassar. Då vart eg irritert<br />
over at det skulle gå så fort attende. Men<br />
hallo! Det er sju hundre og femti norske<br />
utgjevingar som aldri kjem i nærleiken av<br />
topp ti, så kva skal eg klage for? Samstundes<br />
er det jo eit plateselskap som lever av å<br />
selje plater, så eg kan ikkje seie at det ikkje<br />
er viktig.<br />
– Men sidan du spør: Eg er stolt over<br />
at eg greier å halde på med dette innanfor<br />
den kommersielle verda eg opererer i. Eg<br />
må seie det.<br />
Kjartan Helleve<br />
kjartan.hellleve@nm.no
Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Forfattarane ynskjer at boka skal kunna<br />
eggja til debatt, mellom anna om kva ein<br />
bør leggja vekt på i den norske språkdebatten.<br />
I kapittelet «Lærdomar for den norske<br />
språkstoda» listar dei opp fem tilrådingar<br />
der nummer fem lyder:<br />
«Det er behov for å gje nynorsk ein<br />
privilegert status i ein viss periode, medan<br />
språket konsoliderer seg som vanleg<br />
bruksspråk på dei mest ulike områda i<br />
samfunnet.»<br />
JN: – Eg meiner absolutt ein bør ta opp<br />
dette spørsmålet i den politiske debatten.<br />
Det spørst sjølvsagt korleis ein gjer det,<br />
men slik det er no, er det det internasjonale<br />
maktspråket engelsk som blir favorisert,<br />
til dømes i akademia og i næringslivet.<br />
Innanfor våre eigne område i akademia<br />
favoriserer ein heilt klart publisering på<br />
engelsk. Tidlegare stod det i Universitetslova<br />
at undervisningsspråket til vanleg er<br />
norsk, noko som blei teke vekk for ein del<br />
år sidan. Her må vi lata oss inspirera av likestillingskampen<br />
mellom kjønna, der den<br />
parten som stod svakast, blei favorisert. Då<br />
er det eit gedigent tankekors at den parten<br />
som står desidert sterkast, engelsk, blir favorisert<br />
her til lands, tilmed i reglement og<br />
retningsliner.<br />
– Eg trur <strong>Mållag</strong>et må ta denne kampen<br />
og prioritera han. Her er det viktig å få det<br />
medvitne grunnplanet med seg før ein går<br />
vidare for å påverka politikarar, skuleverk,<br />
forlag, presse og andre aktørar.<br />
RT: – Eg seier meg heilt samd med Johannes.<br />
Steget før favorisering er faktisk<br />
jamstelling. Som eit døme kan eg nemna<br />
synleggjeringa av nynorsken. Som Stephen<br />
J. Walton skreiv i Klassekampen laurdag<br />
22. oktober, er det store problemet for<br />
nynorsken er at dei aller fl este ser for lite til<br />
han. Han legg til at det hadde vore ei enkel<br />
sak å krevja, slik dei gjer i Canada og<br />
Belgia, at produkt som vert selde i Noreg<br />
skal merkjast på dei offi sielle skriftspråka i<br />
landet, pluss på nordsamisk. Det er eigentleg<br />
ganske underleg at norske styresmakter<br />
ikkje innførde dette kravet for lenge<br />
sidan. Det er 126 år sidan jamstellingsvedtaket.<br />
Ikkje ein gong regjeringa gjer det ein<br />
kunne venta på dette området. «Denne<br />
sida fi nst ikkje på nynorsk» er ei av dei vanlegaste<br />
meldingane du får om du går inn<br />
på regjeringa.no.<br />
Politisk slagkraft<br />
– Er det eit problem om ein reduserer<br />
nynorsk til grammatikk og språklege<br />
uttrykk og gjer han stoverein? Har han<br />
framleis eit politisk innhald som brukarane<br />
kan identifi sera seg med? Er han i<br />
ferd med å mista si politiske slagkraft?<br />
RT: – Nynorsk er eit nøytralt norsk<br />
språk som har ein sjølvsagd plass i Noreg.<br />
Vi som skriv nynorsk, har ikkje så mykje<br />
meir til felles enn det at vi skriv nynorsk.<br />
Sjølv om nynorsk passar best som skriftspråk<br />
i heile landet, skriv dei fl este nynorsk<br />
16<br />
Det er på tide å favorisera nynorsk, meiner<br />
Johannes Nymark og Rolf eil. Saman har<br />
dei skrive boka Dei ukuelege språka.<br />
Jamstelling = favorisering<br />
fordi dei er oppvaksne i kommunar eller<br />
krinsar DEI der UKUELEGE nynorsken SPRÅKA er hovudmål, og<br />
◆ Johannes Nymark (fødd 1949) er<br />
førsteamanuensis i spansk ved <strong>Noregs</strong><br />
Handelshøgskole (NHH).<br />
◆ Rolf Theil (fødd 1946) er professor i<br />
allmenn og afrikansk lingvistikk ved<br />
Universitetet i Oslo.<br />
◆ Dei ukueleg språka – språkpolitikk og<br />
språksituasjonar<br />
har ikkje nokon ideologiske grunnar for å<br />
gjera det. Dei likar heller ikkje å bli spurde<br />
om kvifor dei skriv nynorsk. Det bør vera<br />
naturleg å bruka nynorsk i alle samanhengar,<br />
og nynorsken bør ikkje vera knytt til<br />
ein særskild kulturell arv. Eg skriv nynorsk<br />
som urban søraustlending med arbeidarklassebakgrunn,<br />
og synest det er den mest<br />
naturlege tingen i verda.<br />
– Det er ikkje nokon motsetnad mellom<br />
å sjå på nynorsken som ein del av eit<br />
politisk prosjekt og å meina at han ikkje<br />
skal vera berar av ein særskild kulturell arv.<br />
Nynorsk og bokmål er to forskjellige språk.<br />
Dei representerer to forskjellige språklege<br />
tradisjonar, ein norsk og ein dansknorsk,<br />
og har begge ein naturleg plass i Noreg, på<br />
bakgrunn av historia vår. Det er eit godt<br />
grunnlag for eit politisk prosjekt.<br />
JN: – Det kjem heilt an på kva ein meiner<br />
med politikk. Sjølv meiner eg at nynorsk<br />
framleis er eit viktig motkulturelt<br />
fenomen. Vi har lite gjennomslag i maktkrinsar,<br />
så vel politiske som økonomiske,<br />
medan vi står relativt sterkt på det kulturelle<br />
området, med mange framifrå skriveføre<br />
representantar. Dette er sjølvsagt<br />
òg eitt av dei problema nynorsk har å hanskast<br />
med. Katalansk, som eg har jobba<br />
mykje med, står så mykje sterkare enn<br />
nynorsk fordi dei har den politiske og økonomiske<br />
makteliten i Barcelona med seg.<br />
Men dette har som konsekvens at mange<br />
lenger nede i det sosiale hierarkiet stiller<br />
seg skeptisk til det katalanske prosjektet.<br />
– Eg konstaterer forresten at fl eire bokmåls-<br />
og tilmed riksmålsskrivande forfattarar,<br />
intellektuelle og journalistar no skriv<br />
i Dag og Tid på eit sobert nynorsk. Det er<br />
eit svært interessant prosjekt som kan vera<br />
med og føra nynorsken ut til fl eire grupper<br />
i samfunnet.<br />
To språk<br />
– Språkmangfald er eit godt ord her i<br />
garden, og målfolk har tradisjonelt vore<br />
fl inke til å syna til utlandet for å argumentera<br />
for nynorsk. Men ordskiftet i<br />
Noreg har vel helst stått i stampe i bokmål<br />
kontra nynorsk?<br />
RT: – Framleis er det stort sett berre ekspertane<br />
som veit at språkmangfald er det<br />
vanlege i verda. Det fi nst nesten 7000 språk<br />
i verda, fordelte på 204 statar. Einspråklege<br />
statar som Island og Cuba er unnataket. Vi<br />
håpar boka vår kan vera med på å gjera dei<br />
faktiske språktilhøva i verda meir kjende.<br />
Det norske språkmangfaldet blir usynleggjort<br />
ved at skiljet mellom nynorsk og bokmål<br />
blir framstelt som ein skilnad mellom<br />
to «målformer» – altså to «former» for<br />
norsk. Dette gjer den norske språkstoda<br />
spesiell. Nynorsk og bokmål er to forskjellige<br />
språk, med kvar si historie. Det er ikkje<br />
noko uvanleg med to språk som står så<br />
nær kvarandre som nynorsk og bokmål.<br />
Strengt teke er ikkje nynorsk og bokmål så<br />
like som ein vil ha det til. Dei er forskjellige<br />
på mange punkt, både i grammatikk, ordtilfang<br />
og lydsystem. Bokmål og dansk står<br />
mykje nærare kvarandre.<br />
– Eg har problem med å sjå at tilhøvet<br />
mellom nynorsk og bokmål har som følgje<br />
at samisk er usynleg. Eg er heller ikkje<br />
utan vidare samd i at dei samiske språka<br />
er usynlege, og lurar faktisk på om ikkje<br />
det faktumet at vi har nynorsk og bokmål<br />
gjer nordmenn fl est meir merksame på og<br />
opptekne av at språklege minoritetar enn<br />
mange andre europeiske folk. Dei samiske<br />
språka er mykje meir synlege i Noreg enn<br />
til dømes bretonsk og baskisk i Frankrike<br />
eller dei sorbiske språka i Tyskland.<br />
Teiknspråkkonsulenten i Språkrådet<br />
takkar eg den nye språkrådsdirektøren for!<br />
Sjølv har eg alltid hatt mykje kontakt<br />
med fl eire av dei språklege minoritetane i<br />
Noreg -- samar, kvener, romar, taterar og<br />
døve -- og er kanskje ikkje i stand til å sjå<br />
at dei er usynlege. På Austlandet møter ein<br />
forresten støtt folk som synest nynorsken<br />
er usynleg. Dei trur han berre lever i NRK<br />
og lurar på om han ikkje snart er daud.<br />
JN: – At somme språkfag er truga, har<br />
nok andre årsaker enn ordskiftet og diskusjonane<br />
bokmål - nynorsk. Den generelle<br />
trenden i samfunnet dei seinaste tiåra har<br />
gått frå våre mjuke kultur- og verdifag til<br />
hardare fag som økonomi og teknologi.<br />
Forresten er ikkje trenden eins, for eit fag<br />
som spansk har hatt ein monaleg vekst<br />
den seinaste tida. Dessutan har ein sett<br />
ein tendens til auka interesse for språklege<br />
spørsmål generelt og faktisk også for klassiske<br />
språk.<br />
– Det er ikkje berre vi som kan henta<br />
inspirasjon utanlands når det gjeld språk<br />
og språkpolitikk. Når eg har vore på kongressar<br />
i utlandet og halde føredrag om<br />
forskinga mi om språkpolitikk<br />
i Noreg, Spania<br />
og Paraguay, merkar<br />
eg ofte ei sterk interesse<br />
for «den norske<br />
løysinga», med sterke<br />
innslag av språkleg toleranse.<br />
Det blir gjerne<br />
omtala som eit demokratisk<br />
gode, og somme set<br />
det faktisk opp mot andre<br />
språksamfunn der dei<br />
språklege normene mykje<br />
meir er baserte på høgstatusvariantar.<br />
Nyenorma<br />
– Eg les det slik at de er<br />
nøgde med intensjonane<br />
til den nye nynorsknorma.<br />
Er det ferdige resultatet<br />
som de håpa på? Og kva<br />
skal til for å få norma til å<br />
fungera i praksis?<br />
JN: – For å seia som sant<br />
er, så kom innstillinga til den<br />
nye nynorsknorma så seint at<br />
vi ikkje fekk sett oss skikkeleg<br />
inn i innhaldet før boka vår<br />
gjekk i trykken. Men intensjonane<br />
bak norma er gode, på<br />
det viset at vi får normer som<br />
det er enklare å halda seg til for<br />
oss nynorskbrukarar. Eg håpar<br />
at eg ein dag skal koma så langt<br />
at eg kan skriva til dømes ein<br />
hel kronikk utan å konsultera<br />
nynorskordboka. Dei gongene<br />
eg skriv bokmål, gjer eg det utan<br />
ordbok. Dette er sjølvsagt slik av<br />
di ein les bokmål i tide og spesielt<br />
i utide. Når nynorsk blir like vanleg<br />
som bokmål i skrift, og normene<br />
dessutan er enklare, vonar<br />
eg dette skal lata seg gjera ikkje<br />
berre for meg, men for mange.<br />
RT: – Intensjonane er det ingenting<br />
i vegen med. Sjølv skulle eg<br />
nok ynskja at norma blei trongare,<br />
og at mange sideformer hadde gått<br />
ut i staden for å endra status til jamstelte<br />
former. Dessutan kunne eg<br />
ha ynskt meg ei noko meir tradisjonell<br />
norm med mindre påverknad<br />
frå bokmålet. Men grunnen til at vi<br />
støtt og stadig slår opp i ordboka når<br />
vi skriv nynorsk, har lite med dette å<br />
gjera. Hovudgrunnen er at vi ser for<br />
lite til han.<br />
– Er dette årets julegåve?<br />
RT: – Ja, jula blir ikkje den same<br />
utan!<br />
JN: – Samd med Rolf. For språkfolk<br />
er dette ei julegåve som i alle fall varer<br />
heilt til påske.<br />
KJARTAN HELLEVE<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong>
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong><br />
Foto: Knut Bry<br />
Ein koreansk draum<br />
«Skal du ikkje<br />
låse?», spør ein<br />
koreanar guiden<br />
på veg ut av<br />
Engelsk-kyrkja.<br />
Nitti minutt i<br />
Balestrand er nok<br />
til å gjere ti sørkoreanarar<br />
djupt<br />
forbløff a over<br />
Noreg.<br />
Kakikledde og berande på<br />
feite pressekamera skil denne<br />
turistgruppa seg ut. Med<br />
Innovasjon Noreg i ryggen<br />
er dei ti pressefolka frå Seoul<br />
på reise for å fortelje avislesarar<br />
heime om Noreg, dette<br />
jomfruelege, rike landet<br />
nord i Europa. Balestrand<br />
er eitt av få stopp. Dei ti ser<br />
seg svoltent rundt, der dei<br />
traskar i ein liten hale bak<br />
den lokale guiden. Denne<br />
vesle, fredelege landsbyen<br />
– er det Noreg i eit nøtteskal?<br />
Gruppa traskar<br />
utover mot Balahaugen.<br />
Dei veit ikkje kor heldige<br />
dei er. Bygda tek seg godt<br />
ut i dag; lauvet er på veg<br />
ut, orden algegrøn, elltoppane<br />
framleis kvite.<br />
Balestrand på sitt mest<br />
overveldande, klar til<br />
knipsing.<br />
«Ein kollega av meg<br />
fekk livet sitt snudd opp<br />
ned etter å ha sett ordane»,<br />
fortel ein ung<br />
journalist ved den grublande<br />
av Kong Bele.<br />
«Han var utanriksjournalist,<br />
og så fort<br />
han kunne, oppsøkte<br />
han ambassaden for<br />
å få vite korleis han<br />
kunne bli norsk statsborgar».<br />
Vi passerer hagar<br />
der folk sit i lune<br />
krokar og pratar<br />
over ein kaffi kopp.<br />
Ei kvinne som syklar<br />
forbi med den<br />
vesle dottera si på<br />
bagasjebrettet, blir<br />
møtt med intens<br />
kameraknatring.<br />
Guiden på kulturvandringa,<br />
Mary<br />
Menes, helsar.<br />
Knipsinga roar<br />
seg, men den<br />
vesle situasjonen har gjort inntrykk.<br />
«Alle er så avslappa her»,<br />
seier ein av journalistane. «Mary<br />
ser ut til å kjenne alle. Seoul, derimot,<br />
er aggressivt. Folk jagar rundt<br />
og er travle».<br />
Mary er engelsk, men har<br />
budd i Balestrand i litt over eit<br />
halvt hundreår. Ho var den første<br />
som dreiv turistkontoret i bygda.<br />
Ho fortel levande om korleis den<br />
tyske keisaren kom til å vanke i<br />
ordane. Om Fridtjof den frøkne<br />
og Balestrand sin første epoke som<br />
turiststad. Neste stopp er Villa<br />
Normann, eitt av dei raude drakestilshusa<br />
med «the Norwegian<br />
feeling». Mary kjenner eigaren, og<br />
tek gruppa med fram i hagen for<br />
å studere huset på nært hald. Dei<br />
heidenske drakehovuda vekkjer<br />
forundring. For sa ikkje Mary at<br />
nordmenn fl est tilhøyrde statskyrkja?<br />
Ved Askelund Futegard skal<br />
følgjet snu. Mary gir pressefolka<br />
litt tid før ho ropar dei til seg. Den<br />
erfarne guiden har sett mykje endre<br />
seg sidan ho kom til Balestrand<br />
i 1958. «Den gongen rodde folk<br />
til Tjugum kyrkje på søndagar»,<br />
smiler Mary. I dei dagar var det<br />
fem bilar i bygda. Dei tilhøyrde<br />
lensmannen, doktoren og andre<br />
med sentrale stillingar. «Folk var<br />
medvitne om sin plass i samfunnet»,<br />
forklarar Mary. «Vanlege<br />
balestrendingar letta på hua til<br />
visse andre». Gjennom åra er klasseskiljet<br />
viska ut, til liks med skiljet<br />
mellom turist og balestrending.<br />
«Men det var først då balestrendingar<br />
sjølve tok til å reise, at ting<br />
blei annleis», seier Mary.<br />
Ho ser nervøst på klokka. Sørkoreanarane<br />
har eit stramt skjema,<br />
og må snart vere tilbake på Kviknes.<br />
Fotografane er i gang med å<br />
knipse kvarandre og ein norsk fotograf<br />
dei har fått høyre er kjendis:<br />
«Is he really famous? I’m doing a<br />
story on him!», kunngjer ei kvinne<br />
og hentar fram skriveblokka.<br />
På tilbakevegen kjem PR-agenten<br />
Nancy og grip meg i armen.<br />
Vi går fort og med korte steg mot<br />
Kviknes mens ho fortel at mange<br />
frå Sør-Korea ønskjer å oppleve<br />
Noreg, med vekt på «oppleve».<br />
Folk i det nye Sør-Korea er nemleg<br />
ute etter meir enn attraksjonar og<br />
vakre ordar. Som nordmenn har<br />
også dei fått meir mellom hendene,<br />
og velstanden har gjort noko med<br />
dei. «Tourist» er blitt «visitor»,<br />
forklarar Nancy. «Vi vil bu her og<br />
oppleve dykk. Det held ikkje lenger<br />
berre å sjå».<br />
Ein kvinneleg journalist kjem<br />
bort for å dele tankar om paradiset<br />
Noreg. «I Sør-Korea betyr karriere<br />
alt. Menn må vere på kontoret<br />
frå ni til ni for å vere gode nok, og<br />
gjerne gå ut etterpå. Alle strevar<br />
etter status og tekniske duppedittar».<br />
Ein mannleg skribent seier<br />
han godt kunne tenke seg livet i<br />
Noreg – skrive bøker og vandre i<br />
ellet. Den kvinnelege journalisten<br />
held fram: «Noreg og ordane er<br />
vakkert og har rein luft og blide<br />
menneske.<br />
KNUT BRY (FOTO)<br />
IDUN A. HUSABØ<br />
Bileta og teksten er henta frå<br />
boka Balestrand (Skald, 20<strong>11</strong>).<br />
17
18<br />
Ikkje lenger «Fader vår»<br />
i den nye Bibelen<br />
Det er 33 år sidan sist.<br />
Den 19. oktober blei<br />
den nye Bibelen lansert,<br />
i ny omsetjing og<br />
ny språkdrakt.<br />
Den nye omsetjinga byr på til<br />
dels store endringar. Mellom<br />
anna heiter det ikkje lenger «Fader<br />
vår, du som er i himmelen!»,<br />
men «Vår far i himmelen!». Det<br />
er heller ikkje lenger noko herberge<br />
i juleevangeliet.<br />
Meir presis<br />
– Betlehem var ein fattig by, det<br />
var ikkje noko herberge der då<br />
Jesus blei fødd. Vi har difor omsett<br />
dette med «det var ikkje<br />
husrom for dei», seier generalsekretæren<br />
i Det <strong>Norsk</strong>e Bibelselskap,<br />
Stein Mydske, til NTB.<br />
Til saman femti menneske<br />
har vore involverte i arbeidet<br />
med å omsetja Bibelen. Ifølgje<br />
Mydske er språkdrakta i den<br />
nye Bibelen meir presis.<br />
– Vi har prøvd å stramma inn<br />
språket og erna klisjeane. I staden<br />
for klisjear har vi late bileta<br />
stå der i si eiga kraft, seier han.<br />
Han trur den nye omsetjinga<br />
vil nå nye grupper lesarar, mellom<br />
andre fl eire ungdommar.<br />
I kø for Bibelen<br />
Det var kø framfor inngangen til<br />
éin av dei kristne bokhandlane i<br />
Oslo då den nye Bibelen endeleg<br />
var tilgjengeleg for lesarane.<br />
Dei ivrigaste hadde lege i kø<br />
heile natta.<br />
Teologistudent Anders Hove<br />
frå Vik i Sogn og Fjordane, for<br />
høvet utkledd som Jesus, hadde<br />
møtt fram klokka 20 kveld før<br />
og lagt seg til å sova klokka 1,<br />
for å sikra seg ein av dei første<br />
biblane.<br />
– Vi har vore her i heile natt,<br />
seier han til NTB. Glad for endeleg<br />
å ha den nye utgåva mellom<br />
hendene.<br />
– Denne skal eg ta fram<br />
og lesa i når eg har litt meir ro<br />
rundt meg, seier han.<br />
Knausgård<br />
Arbeidet med den nye bibelomsetjinga<br />
starta for elleve år<br />
sidan. Både teologar og forfattarar<br />
har vore med i prosjektet.<br />
Resultatet er ei ny omsetjing på<br />
bokmål og på nynorsk.<br />
Ifølgje prosjektleiar for lanseringa<br />
Dag Smemo er omsetjinga<br />
i den nye Bibelen endå<br />
nærmare grunnteksten. Dette<br />
kjem mellom anna av at det sidan<br />
sist er gjort nye funn, blant<br />
anna i Daudehavsrullane.<br />
– Den nye Bibelen er halden<br />
i eit friskt og godt språk, og omsetjinga<br />
er solid og skikkeleg og<br />
held kontakten med grunntekstane,<br />
seier han.<br />
Blant forfattarane som har<br />
bidrege til den nye omsetjinga,<br />
er mellom andre Karl Ove<br />
Knausgård, Håvard Rem og Jon<br />
Fosse.<br />
På nettet<br />
Generalsekretæren i Bibelselskapet<br />
trur at den nye Bibelen<br />
vil nå ut til svært mange.<br />
– Dette er den største dagen<br />
i mitt profesjonelle liv som teolog,<br />
seier han.<br />
Den nye Bibelen er førehandstinga<br />
av 15 000. Det første<br />
opplaget er på 100 000 eksemplar.<br />
Den førre Bibel-utgåva er<br />
selt i to millionar utgåver.<br />
Og den nye Bibelen er allereie<br />
tilgjengeleg på nettet på<br />
nettstaden Bibel.no. Der blir<br />
også dagens bibelord lagt ut<br />
kvar dag.<br />
(Nynorsk Pressekontor)<br />
MEIR PRESIS: – Vi har prøvd å stramma inn språket og erna klisjeane,<br />
seier generalsekretæren i Det <strong>Norsk</strong>e Bibelselskap, Stein Mydske.<br />
Foto: Bibelselskapet/Dag Kjær Smemo<br />
Heilage ord i<br />
Det norske bibelselskap har nettopp lansert ei ny omsetjing<br />
av Bibelen. I denne kronikken dreg Per Halse<br />
trådane attende til dei fyrste freistnadene på å bruke<br />
landsmål til heilage tekster.<br />
Etter at Jesus for generasjonar av<br />
nordmenn «efter sin Sædvane»<br />
hadde gått «ind i Synagogen<br />
– paa Sabbatsdagen», kunne<br />
ein frå 1880-åra lese eit evangelium<br />
der han gjekk «um Kviledagen inn<br />
i Stemnestova». I innleiinga til Herrens<br />
bøn fekk det gamle danske «Naar I bede,<br />
da siger» den nye forma «Naar de beda,<br />
skulo de segja». Ein språkleg revolusjon<br />
var på gang.<br />
Leiande geistlege så vel som det vakte<br />
lekfolket var skeptiske til å føre målstrevet<br />
inn på det religiøse området. Motstanden<br />
var delvis grunna i vanetenking og ein<br />
inngrodd redsel for endringar i kyrkjelivet.<br />
Motviljen vart ikkje mindre av at fl eire<br />
målmenn målbar moderne tankar, og<br />
såleis vart saka ofte knytt til fritenkjeriet.<br />
Typisk nok kunne den lærde teologiprofessoren<br />
Carl Paul Caspari i 1884 klage<br />
over «alt det Narrevæsen med Maal-,<br />
Kvinde- og Totalafholdssagen, og alt det<br />
radikale Kjeltringvæsen».<br />
Eit anna argument var at landsmålet<br />
var altfor lite utvikla til å kunne brukast<br />
på religiøse tekster. Bondelensmannen<br />
og politikaren Lars Liestøl<br />
repliserte at Bibelen var omsett<br />
til så ymse språk i verda, og han<br />
kunne ikkje forstå at «det norske<br />
Sprog er simplere end de vilde barbariske<br />
Hedningmaal».<br />
Etter ein lang og intens debatt 17.<br />
juni 1881 vedtok Stortinget å løyve midlar<br />
til Det norske samlaget for ei prø-<br />
veomsetjing av Nytestamentet – «paa<br />
Betingelse, at Kirkedepartementet<br />
godkjender Valget af de Mænd, der<br />
overtage Oversættelsesarbeidet,<br />
samt at Arbeidet, før det udgives,<br />
undergives en Bedømmelse, som<br />
nævnte Departement fi nder betryggende».<br />
Med statsstøtte og departemental<br />
kontroll fekk omsetjinga status, og det fyrste<br />
landsmålstestamentet vart ein viktig<br />
milepåle i soga om nynorsk kyrkjespråk.<br />
Det er ei spennande og mangslungen<br />
soge, men som det tidlegare ikkje har vore<br />
forska mykje på. Underskrivne forsvarte i<br />
2009 ei avhandling om temaet på nesten<br />
seks hundre sider, og for å gjere stoff et lettare<br />
tilgjengeleg er det nyleg redigert om<br />
til eit bokformat med halve omfanget.<br />
Gudsord i folkemålet<br />
Frå 1850- og 60-åra gjev kjeldene glimt av<br />
ihuge etter å kle religiøse tekster i folkespråket.<br />
Motivasjonen var delvis nasjonal.<br />
Det Det handla om å å markere markere norsk eigenart<br />
og suverenitet. Samstundes sameina<br />
somme somme slike synsmåtar med med kyrkjelege kyrkjelege<br />
og misjonerande føremål. Frå rundt 1870<br />
vart så vel salmar og preiker som katekismer<br />
og bibelstykkje publiserte i norsk<br />
språkdrakt. Bak dei tiltaka stod idealistiske<br />
einskildpersonar og ingen kyrkjelege<br />
organ.<br />
Eit solid fundament for det nye kyrkjespråket<br />
vart lagt med Samlaget si omsetjing<br />
av Nytestamentet i 1880-åra. Dei som<br />
gjorde arbeidet, var Ivar Aasen, Johannes<br />
Belsheim, Elias Blix og Matias Skard. Dei<br />
fi re hadde alle vakse opp med bygdedialekten<br />
som morsmål, og dei hadde røynt<br />
den store avstanden til bokspråket i kyrkja<br />
og skulen. Dei skjemdest ikkje over bakgrunnen<br />
sin, men synte heile livet samhug<br />
med bygdekulturen, venstrepolitikken og<br />
dei folkelege rørslene. Samstundes synte<br />
dei seg så fagleg kompetente at dei vann<br />
respekt også hjå somme i den gamle eliten.<br />
Oppfatninga av målstrevet som radikalt<br />
kan ha medverka til at testamentom-<br />
testamentom-<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong>
simpelt språk?<br />
setjinga i praksis vart noko «konservativ».<br />
Vala av lese- og seiemåtar heldt seg nær<br />
til dei tradisjonelle bibelutgåvene. Det<br />
å bruke folkespråket var i seg sjølv så<br />
drastisk at omsetjargruppa vegra seg for<br />
å støyte lesarane meir enn naudsynt. Slik<br />
fekk høgtidspreget prioritet framfor det<br />
talemålsnære. Men om formuleringane<br />
stundom var litt kronglete, vart landsmålstestamentet<br />
ei «grunntekst» for vidare<br />
arbeid med nynorsk kyrkjespråk.<br />
<strong>Norsk</strong>dom og kristendom<br />
I 1890-åra og tidleg på 1900-talet utvikla<br />
nynorsken seg frå å vere stempla<br />
som fritenkjarsk til å få departementalt<br />
autoritetsstempel til kyrkjebruk. Det<br />
vart arbeidt vidare med bibelomsetjing,<br />
bibel- og kyrkjesoger, nye katekisme- og<br />
forklåringsutgåver og salmar og songar til<br />
gudstenestebruk så vel som for vekkingskristendomen<br />
på bedehusa.<br />
Prosessane gjekk raskare i kyrkja og<br />
skulen enn i lekmannsmiljøa og mange<br />
heimar. For det eine hadde det med<br />
statskyrkjeordninga å gjere. Dei folkelege<br />
rørslene fekk ein oppslutnad i storting<br />
og styringsverk som pressa reformer på<br />
eit til dels motviljug presteskap. I tillegg<br />
meiner eg at den norske<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong><br />
lekmannskristendomen – til liks med frikyrkjene<br />
i landet – generelt har vore meir<br />
konservativ og skeptisk til endringar enn<br />
folkekyrkja. Dei nasjonale straumane som<br />
inkluderte målfolket og ei veksande frilynt<br />
ungdomsrørsle slo raskare inn i soknekyrkjene<br />
enn i bedehusa.<br />
Koplinga av kristendom og norskdom<br />
vart særleg tydeleg frå tida kring hundreårsskiftet.<br />
I hovudstaden vart det arbeidt<br />
for ei landsmålskyrkje, og etter kvart kom<br />
det eigne målprestar både der og i andre<br />
bispedøme.<br />
Det offi sielle gjennombrotet for nynorsk<br />
kyrkjespråk ser eg i og med autorisasjonen<br />
av tekst- og altarboka hausten<br />
1907. Frå då var det ingen veg attende.<br />
Sjølv om det skulle gå nye orten år før<br />
heile Bibelen var sett om, og sjølv om<br />
prestane lenge kunne setje seg imot lokale<br />
ynske om skifte av liturgispråk, hadde<br />
nynorsken openbert vunne innpass i Den<br />
norske kyrkja.<br />
Anton Chr. Bang var biskop i hovudstaden<br />
frå 1896 til 1912. I åra rundt hundreårsskiftet<br />
var han den einaste biskopen<br />
som rådde til at landsmålet fekk innpass i<br />
gudstenestelivet. Fyrst med utnemninga<br />
av V.A. Wexelsen i 1905 fekk han ein kollega<br />
som var positiv til målsaka.<br />
Dei fyrste praktiserande målbispane<br />
vart sunnmøringen<br />
Bernt Støylen<br />
(Kristiansand<br />
«alt det Narrevæsen med Maal-, Kvinde- og Totalafholdssagen,<br />
og alt det radikale Kjeltringvæsen»<br />
1913–1930) og jærbuen Peter Hognestad<br />
(Bergen 1916–1931). Grunnleggjarane<br />
av det nynorske kyrkjespråket høyrde til<br />
eit akademisk, kristeleg og folkeleg miljø.<br />
Gjennom klassereisa hadde dei teke vare<br />
på ein bagasje frå allmugen og bygdekulturen<br />
som plasserte dei på venstresida i<br />
politikken.<br />
Nytt kyrkjespråk<br />
Kva så med språkstoda på det religiøse<br />
området i dag? Både talemål og skriftspråk<br />
er i utvikling. Dermed er heller ikkje<br />
bibeltekstene omsette ein gong for alle.<br />
Det vil alltid vere behov for endringar.<br />
Det norske bibelselskap har nettopp<br />
lansert ei ny omsetjing av Bibelen. Omsetjingsarbeidet<br />
til bokmål og nynorsk<br />
har gått føre seg parallelt, og selskapet har<br />
gjort seg nytte av kompetente folk både<br />
når det gjeld forståinga av grunntekstene<br />
og bruken av moderne norsk. Hebraiskog<br />
greskkunnige teologar har samarbeidd<br />
med fi lologar og forfattarar om den stilistiske<br />
utforminga.<br />
I pionertida for nynorsk kyrkjemål var<br />
det stor skepsis i Bibelselskapet mot å ta<br />
ansvar for utgåver på folkespråket. Det<br />
var som nemnt Samlaget som stod føre<br />
det fyrste landsmåls-testamentet (1889),<br />
og seinare vart det Studentmållaget i Oslo<br />
som fekk omsett heile Bibelen Bibelen (1921).<br />
I det siste halve hundreåret har derimot<br />
selskapet arbeidt grundig grundig og godt godt<br />
med med dei dei to norske målformene målformene på ein<br />
jamstelt måte. Som Som i 1880-åra er det også også<br />
på 2000-talet mange omsyn å ta når bibeltekstene<br />
skal setjast om til dagens<br />
levande språk. Aasen-orda om å<br />
gjere alle til lags, gjeld i høg grad for<br />
heilage tekster.<br />
Somme vil like og andre vil<br />
mislike at «or» mange stader er<br />
skifta ut med «ut av», at grannar<br />
har vorte naboar, og at «verken» tek<br />
over for «korkje». Meir skeptisk er<br />
eg til at «kyrkjelyd» er skifta ut med<br />
«forsamling». Den tradisjonelle nynorsktermen<br />
minte oss om at «kyrkje»<br />
og «kyrkjelyd» gjev att det<br />
same ordet frå grunnteksta.<br />
Dei jødiske gudshusa<br />
og forsamlingane vart på<br />
landsmål fyrst kalla «stemnestover”.<br />
Frå 1907 har dei<br />
vore «synagoger», men<br />
den siste omsetjinga<br />
har endra kjønnet til<br />
maskulinum. Ordet er<br />
hokjønn på gresk og<br />
innarbeidt som det<br />
på nynorsk. Kvifor<br />
då dette grammatikalske<br />
kjønnsskiftet?<br />
Slike småkritiske<br />
spørsmål rokkar ikkje<br />
hovudinntrykket<br />
av at den nye bibelutgåva<br />
er svært god. Ta<br />
og les! Ved å samanlikne<br />
Foto: Bibelselskapet/Dag Kjær Smemo<br />
ulike omsetjingar vil<br />
ein oppdage nye<br />
Car Paul Caspari, 1884Åsa Palviainen<br />
sider og få meir ut av tekstene.<br />
Andre kyrkjelege organ har ikkje hatt<br />
like god hand med nynorsken som Bibelselskapet.<br />
Gjennom dei siste åra har også<br />
gudstenesteordninga vore under revisjon.<br />
Sommaren 2008 sende Kyrkjerådet den<br />
reforma på høyring. Då var dei nynorske<br />
tekstene så fulle av feil at ein kunne undrast<br />
på om dei var konverterte frå bokmål<br />
av eit dårleg dataverkty.<br />
Innimellom mange korrekte former<br />
kunne me lese reine bokmålsord som<br />
«se», «anse» og «vann» i tillegg til ei rekkje<br />
bastardar som «fråvikes», «avgjeringar»,<br />
«kyrkjelydsrådet» og «beskriving».<br />
Då slurvet kom fram i media, vart det<br />
skulda på hastverk.<br />
Dette er tankevekkande i forhold til<br />
den tidlege historia om kyrkjeleg nynorsk.<br />
I ei tid heilt utan skrivemaskinar eller dataverkty,<br />
før det fanst noko nynorsk rettskrivingsordbok<br />
og medan kyrkja enno<br />
ikkje hadde annan administrativ stab enn<br />
den departementale, vart det verkeleg<br />
investert tid, krefter og pengar på å forme<br />
eit nytt bibel- og kyrkjespråk. Den gongen<br />
var landet vårt ganske fattig, men det vart<br />
løyvt ressursar og arbeidt samvitsfullt<br />
med å gje dei religiøse tekstene eit så korrekt,<br />
godt og tenleg språk som råd.<br />
På slutten av 1800- og byrjinga av<br />
1900-talet streva kompetente folk med<br />
salmar, katekismer, bibelord og liturgiske<br />
tekster i dagar, månader og år. For<br />
å få gode resultat laut det samarbeid til.<br />
«Oversættelsen af Menighedens Grundtro<br />
(Den apostoliske truvedkjenninga)<br />
og Grundbøn (Fadervår) er intet let Arbeide»,<br />
skreiv Matias Skard i 1879, «Det<br />
overstiger Enkeltmandens Kræfter.» Sjølv<br />
sat han gjennom 1880-åra i mange og<br />
lange møte med Johannes Belsheim, Elias<br />
Blix og Ivar Aasen for å fi nne dei rettaste<br />
og beste norske attgjevingane av gresken i<br />
Det nye testamentet.<br />
Sjølv om «Aasen og Belsheim var<br />
svære til å fortelja historier så arbeidet<br />
stundom vart noko bortheft», heldt dei<br />
fast ved motivasjonen og fullførte eit arbeid<br />
som det framleis står stor respekt av.<br />
Seinare fann liknande drøftingar og fl ikkingar<br />
stad med omsyn på den nynorske<br />
liturgien. Berre det beste var godt nok når<br />
folkemålet skulle gjerast til kyrkjespråk.<br />
Dei gav oss ein arv.<br />
PER HALSE<br />
Per Halse er teolog og har sidan 1991 undervist i<br />
kristendomskunnskap ved Høgskulen i Volda. Han<br />
har doktorgrad frå Universitetet i Oslo med avhandlinga<br />
«Gudsord og folkemål. Framveksten av nynorsk<br />
kyrkjespråk 1859 –1908» (2009). Avhandlinga fi nst<br />
også i bokform: Gudsord og folkespråk. Då nynorsk<br />
vart kyrkjemål, Tapir akademisk forlag (20<strong>11</strong>).<br />
19
20<br />
nmu<br />
Janne Nygård<br />
Invitasjon<br />
til digital<br />
dugnad<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom kallar i desse dagar<br />
inn til ein stor digitaldugnad,<br />
der målet er å reinske opp i det<br />
bokmåls– og engelskdominerte<br />
språket på nettstadene der norsk<br />
ungdom ferdast ofte. Det er ganske<br />
enkelt – og alle kan vere med.<br />
Vi hugsar alle dommedagsprofetia<br />
om korleis Internett og den auka<br />
globaliseringa kom til å ta livet<br />
av nynorsken. I dag tenkjer vi litt<br />
annleis. Vi har fått nynorsk Wikipedia,<br />
nynorsk Facebook, nynorske<br />
nettbankløysingar og gode<br />
nynorskbloggarar som spreier<br />
nynorsk tekst til ungdom utanfor<br />
skuletida. Og sjølv om det er – og<br />
alltid kjem til å vere – mykje bokmål<br />
og engelsk på nettet, opnar<br />
den nye teknologien for at nynorskbrukarar<br />
sjølv kan omsetje<br />
sider og tenester slik at dei vert<br />
parallellspråklege. Ved å ta språket<br />
i eigne hender kan vi sikre at det<br />
fi nst nynorske alternativ til alle<br />
som vil ha det i Noreg.<br />
Ein vinn-vinn-situasjon: Etter kvart<br />
har det kome mange nynorske<br />
nettløysingar. Dei som utviklar<br />
operativsystem, e-postlesarar eller<br />
kva det måtte vere, er generelt<br />
positive til at teksten deira blir<br />
omsett til nynorsk, då dei fl este<br />
ønskjer å kunne levere tenester på<br />
språket til brukaren. Om vi legg<br />
ned ein liten innsats, vil det arbeidet<br />
vi gjer, glede alle. Fleire produsentar<br />
av nettløysingar har allereie<br />
delt tekstfi lene sine, slik at det<br />
skal vere mogleg for brukarane<br />
sjølv om omsetje dei til sitt språk.<br />
Kva teneste saknar du på ditt eige<br />
språk? Meld frå til Målungdommen,<br />
så tek vi saka vidare.<br />
Korleis kan du bidra? Ein enkel stad<br />
å byrje vil vere nett-leksikonet<br />
Wikipedia. Her fi nst både ein<br />
nynorskversjon og ein bokmålsversjon,<br />
men bokmålsversjonen<br />
er soleklårt størst. Alt ligg til rette<br />
for at nynorskbrukarar fritt kan<br />
omsetje artiklar frå bokmål til<br />
nynorsk om alt i heile verda, eller<br />
skrive artiklar om emne som ikkje<br />
fi nst i bokmålsversjonen. I løpet<br />
av berre ein halvtimes lunsj-dugnad<br />
kan du vere med på å auke<br />
artikkeltalet på nynorsk Wikipedia<br />
med eit par artiklar. Om du vil<br />
lese meir om dugnaden vår, har<br />
vi oppretta ein dugnadssentral på<br />
nettet, dugnad.nynorsk.no, der du<br />
kan halde deg oppdatert og melde<br />
inn prosjekt eller få opplysningar<br />
om prosjekt du kan vere med på å<br />
omsetje. Så kast deg over tastaturet<br />
med den gule nynorskbibelen i<br />
hand – og skriv!<br />
Fem nynorskbøker nominerte til Brageprisen<br />
Fem nynorskbøker er nominerte<br />
til Brageprisen. Det er Gunstein<br />
Bakke med romanen Maud og<br />
Aud. Ein roman om tra kk (Oktober)<br />
og dei re Samlagsforfattarane<br />
Agnes Ravatn, Mette Karlsvik,<br />
Sunniva Relling Berg og<br />
Vegen til meir<br />
nynorsk på nettet<br />
går gjennom<br />
dugnadsarbeid.<br />
<strong>Norsk</strong> Målungdom har lansert<br />
noko dei kallar Nynorsk<br />
digitaldugnad. Dei unge nynorskforkjemparane<br />
ønskjer å<br />
leggje til rette for at kven som<br />
helst skal kunne bidra i arbeidet<br />
med å nynorskifi sere den<br />
digitale verda.<br />
– Planen er å engasjere<br />
tenestetilbydarar, vanlege nynorskbrukarar<br />
og våre eigne<br />
aktivistar og medlemer i ein<br />
felles innsats for digital nynorskvekst,<br />
seier Vebjørn<br />
Sture (23), nestleiar i <strong>Norsk</strong><br />
Målungdom.<br />
Fritidsinnsats<br />
Sture vonar satsinga vil samle<br />
både nye og gamle nynorske<br />
internettaktivistar.<br />
– Det er mange nynorskingar<br />
der ute – både i og utanfor<br />
målrørsla – som har lagt ned<br />
mange timars gratisarbeid på<br />
fritida for å omsetje nettsider,<br />
programvare og applikasjonar<br />
til nynorsk. Med Nynorsk digitaldugnad<br />
ønskjer vi å styrkje<br />
det arbeidet, både gjennom<br />
å rette søkjelyset mot<br />
det, og gjennom å rekruttere<br />
fl eire bidragsytarar, forklarer<br />
Sture.<br />
Som ein paraply for pro-<br />
– Når Kulturdepartementet<br />
legg opp til å krevje norsk<br />
teksting av fi lmar som får<br />
statsstøtte, er det openbert<br />
at kravet må omfatte teksting<br />
på både nynorsk og bokmål,<br />
seier Janne Nygård (21), leiar<br />
i <strong>Norsk</strong> Målungdom.<br />
I juni sende Kulturdepartementet<br />
framlegg til endringar<br />
i fi lmstøttereglane ut på høyring.<br />
I høyringsbrevet føreslår<br />
departementet å krevje at alle<br />
statsstøtta fi lmar skal tekstast<br />
«på norsk» av omsyn til folk<br />
med nedsett høyrsle.<br />
Nygård meiner departementet<br />
bør presisere at<br />
«norsk» inneber både ny-<br />
Arnhild Skre som er nominerte<br />
i kvar sin Brage-kategori. Mette<br />
Karsvik er nominert i klassen for<br />
skjønnlitteratur for romanen Bli<br />
Björk. Det er stor førehandsinteresse<br />
for boka, som vert lansert<br />
23. november. Bli Björk er ein ro-<br />
Målungdommen<br />
lanserer digitaldugnad<br />
STYRKJE ARBEIDET: – Mange har lagt ned mange timars gratisarbeid på fritida for å omsetje nettsider,<br />
seier nestleiar Vebjørn Sture i NMU. Han vil ha eire med. Foto: sjølvportrett<br />
sjektet har Målungdomen<br />
oppretta ein eigen dugnadssentral<br />
på nettet, under den<br />
høvelege adressa dugnad.nynorsk.no.<br />
Dugnadssentralen<br />
skal fungere som rettleiing for<br />
dei som vil bidra, men kanskje<br />
ikkje veit heilt korleis, og som<br />
utstillingsvindauge for alt det<br />
som blir gjort.<br />
– Vi håpar folk bruker<br />
kommentarfelta til å skryte<br />
litt av seg sjølve når dei har bi-<br />
Krev fi lmtekst på begge måla<br />
norsk og bokmål.<br />
– Nynorsk og bokmål har<br />
vore jamstelte som offi sielle<br />
språk i Noreg sidan 1885. Så<br />
seint som i 2008 slo stortingsmeldinga<br />
Mål og meining<br />
fast at «det overordna målet<br />
for språkpolitikken byggjer<br />
på den erkjenninga at norsk<br />
er kløyvd i to skriftspråk».<br />
Kulturdepartementet seier<br />
ingenting om dette i denne<br />
saka, og med mindre dei presiserer<br />
det, risikerer vi at all<br />
fi lmtekstinga kjem på bokmål,<br />
utdjupar Nygård, som<br />
påpeiker at ekstrakostnadene<br />
ved å tekste fi lmane på begge<br />
språka er marginale.<br />
drege med noko. Det å få sjå at<br />
andre også er med og dreg lasset,<br />
verkar ekstra inspirerande<br />
for alle, smiler Sture.<br />
Utviding<br />
I første omgang blir dugnaden<br />
konsentrert om å bidra på<br />
Nynorsk Wikipedia, omsetje<br />
fi lmtekstar og omsetje fri programvare.<br />
NMU-nestleiaren<br />
varslar alt no at satsinga skal<br />
utvidast utover hausten og<br />
Departementet argumenterer<br />
sjølv for det nye kravet<br />
med å vise til at tekstekostnadene<br />
vert dramatisk reduserte<br />
som følgje av digitaliseringa<br />
av kinoane. Dimed vil det heller<br />
ikkje vere noko økonomisk<br />
problem å tekste fi lmane parallelt<br />
på bokmål og nynorsk.<br />
Den unge målungdomsleiaren<br />
meiner dette opnar for<br />
mykje større valfridom, både<br />
for kinoar og fi lmsjåarar.<br />
– Med teksting på både<br />
nynorsk og bokmål vil kinoar<br />
som ønskjer det, kunne vise<br />
fi lmar med nynorsk tekst.<br />
Samstundes vil tekstfi lene<br />
kunne brukast om att på<br />
man om Björk og familien hennar<br />
i tida før Björk slo gjennom som<br />
internasjonal artist. Agnes Ravatn<br />
er nominert i kategorien sakprosa<br />
med Folkelesnad som kom i vår,<br />
Arnhild Skre i kategorien biogra<br />
for Hulda Garborg. Nasjonal<br />
vinteren.<br />
– Vi er særleg interesserte<br />
i å omsetje fl eire tenester innanfor<br />
sosiale media. Likeins<br />
håpar vi også at vi får tilbydarar<br />
av ulike nettbanktenester<br />
og mobilordlister med på<br />
laget, slik at dei kan leggje til<br />
rette for dugnadsomsetjing<br />
av tenestene sine. Desse tinga<br />
kjem vi tilbake til så snart vi<br />
får på plass avtaler med tenestetilbydarane,<br />
lovar Sture.<br />
DVD, slik at brukarane sjølv<br />
får velje kva mål dei vil ha den<br />
norske teksten på.<br />
Nygård minner også kulturministeren<br />
om den gjeldande<br />
norske språkpolitikken<br />
som Kulturdepartementet<br />
sjølv utarbeidde i 2008:<br />
– Stortingsmeldinga «Mål<br />
og meining» slår tydeleg fast<br />
at nynorsk alltid høyrer med i<br />
samanhengar der norsk språk<br />
blir tematisert. Vi reknar med<br />
at departementet tek dette<br />
prinsippet til følgje og justerer<br />
forskriftsendringane til å omfatte<br />
teksting på både nynorsk<br />
og bokmål, slik at det er i tråd<br />
med gjeldande språkpolitikk.<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong>
strateg, og Sunniva Relling Berg med<br />
ungdomsromanen Utfor i kategorien<br />
barne- og ungdomsbøker.<br />
– Eg er takksam for at dei nominerte<br />
forfattarane valde Samlaget<br />
som samarbeidspartnar for desse bokprosjekta.<br />
Eg er også imponert over<br />
Me har vore gjennom ei tid der<br />
samnorsktanken har vore dominerande.<br />
Heldigvis har Stortinget<br />
vedteke at tilnærmingspolitikken<br />
skal skrinleggjast.<br />
Bokmålsfolket har teke konsekvensen<br />
av dette og stramma<br />
opp bokmålet. Ein skulle tru at<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> hadde gjenge inn<br />
for det same, men diverre så har<br />
ikkje det skjedd. For meg ser det<br />
ut til at det i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> er så<br />
mange samnorskforkjemparar at<br />
dei greier å forseinke oppstramminga<br />
av det nynorske skriftmålet.<br />
Det var etter at eg vart godt<br />
vaksen at eg kom aktivt inn i<br />
målrørsla, eg er sentral i styret<br />
både i Telemark <strong>Mållag</strong> og Vinje<br />
<strong>Mållag</strong>, men det er som privatperson<br />
eg skriv dette innlegget.<br />
Eg har med uro fylgt med i<br />
utviklinga i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>, og<br />
sett kor stor motstand dei har<br />
fått, dei som vil laga ein reinare<br />
nynorsk.<br />
Ein som har vore sentral i<br />
dette arbeidet er Arvid Langeland<br />
frå Voss mållag; dei skipa alt<br />
i 2004 til fyrste møtet for å samle<br />
støtte for ei ny rettskriving for<br />
nynorsk.<br />
På landsmøtet i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
på Sand i år føreslo Voss<br />
mållag å sende denne fråsegna<br />
til Språkrådet og Kulturdepartementet<br />
om framlegget til ny ny-<br />
Det var den store kritikaren<br />
Samuel Johnson som først nytta<br />
omgrepet «the metaphysical<br />
poets» om den generasjonen av<br />
diktarar som John Donne (1572–<br />
1631) høyrde til. Og med det<br />
freista han å sirkle inn sentrale<br />
element i deira diktariske førestellingsverd.<br />
Seinare kritikarar, mellom<br />
anna T. S. Eliot, har vist oss at<br />
dette omgrepet til ei viss grad<br />
fungerer reduksjonistisk. Særleg<br />
viss ein tenkjer på at desse diktarane<br />
òg hadde hug til røyndomsnære,<br />
sanselege og meir profane<br />
skildringar av til dømes erotikk<br />
og kjærleik – altså ikkje berre den<br />
åndelege og sublimerte forma for<br />
kjærleik. I tillegg kjem Donne sin<br />
store sans for humor; mange av<br />
dikta tek form av ein lokkande<br />
dialektikk mellom alvor og leik.<br />
Vidd og humor er heilt sentrale<br />
ingrediensar i diktinga hans. Humoren<br />
kan gjerne ha ein makaber<br />
brodd, som til dømes i diktet<br />
e Relic.<br />
Litteraturhistorisk vert Donne<br />
klassifi sert som barokkdiktar, og<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong><br />
redaksjonen i Samlaget som har fått<br />
fram re Brageprisnominerte på eit år,<br />
seier direktøren i Samlaget, Edmund<br />
Austigard, i ei pressemelding.<br />
Brageprisen vert delt ut for 20.<br />
gong i år, og det skjer i Oslo 24. november.<br />
(LNK)<br />
Me treng ei ny nynorsk rettskriving<br />
ytring<br />
norskrettskriving:<br />
«Framlegget til ny rettskriving<br />
for det nynorske skriftmålet opnar<br />
i urovekkjande grad for tilnærming<br />
til eller reint samanfall<br />
med bokmål. Det er ikkje vorte<br />
ei tydeleg, enkel og stram norm.<br />
<strong>Noregs</strong> mållag bed difor om at<br />
framlegget vert gjennomgjenge<br />
på nytt.<br />
Former og skrivemåtar som<br />
frå og med mellomkrigstida er<br />
komne inn i nynorsken med det<br />
overordna føremålet å nærma<br />
han til bokmålet, må takast ut,<br />
og nynorsken må atter tuftast<br />
på normeringsprinsippa til Aasen.<br />
At nynorsken soleis kan stå<br />
fram som eit tydeleg, sjølvstendigt<br />
standardspråk med minimal<br />
valfridom på line med andre europeiske<br />
standardsspråk, er ein<br />
viktig føresetnad for å stå imot<br />
presset frå det dominerande<br />
bokmålet.»<br />
Éin fl okk i landsmøtet ville<br />
akseptera tilnærming til bokmål,<br />
medan ein annan fl okk meinte<br />
at nynorsk er eit sjølvstendig<br />
språk og må dyrkast på sin eigen<br />
grunn. Landsmøtet greidde ikkje<br />
å samle seg om ei felles fråsegn,<br />
og dermed vart fråsegna som<br />
dei komplekse og hermeneutisk<br />
utfordrande dikta hans inneheld<br />
dei fl este av dei formelle kjenneteikna<br />
i barokkdiktinga. Mellom<br />
anna utprega bruk av parallellismar,<br />
antitesar, paradoks, utvida<br />
metaforar, dristig rimbruk, og intrikate<br />
og snirklete strofeformer<br />
og versmønster.<br />
Barokkdiktinga er gjerne retorisk<br />
i si utforming, og det gjeld<br />
til overmål for Donne òg. Desse<br />
styret i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> vedtok<br />
i februar ståande som <strong>Noregs</strong><br />
<strong>Mållag</strong> sitt syn, og fråsegna deira<br />
enda slik:<br />
«Styret i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> meiner<br />
at rettskrivingsnemnda alt i<br />
alt har gjort eit godt arbeid, og at<br />
nemnda sitt framlegg som heilskap<br />
er eit godt framlegg i tråd<br />
med nemnda sitt mandat. […]<br />
Vi vil takke rettskrivingsnemnda<br />
for arbeidet deira.»<br />
Eg vil illustrera kva dei har<br />
takka for med to versjonar av ei<br />
lita forteljing:<br />
1. Den nye nynorskrettskrivinga<br />
som skal gjelda frå 1. august<br />
2012, bokmålsnær versjon:<br />
«Pål liker å svømme, og han<br />
er blitt den beste svømmaren<br />
på skolen. Han trener alle dagar;<br />
til og med søndag tar han seg ei<br />
økt. Søstrene hans er kritiske til<br />
all treninga hans. No må du gi<br />
deg, seier dei ofte til han når han<br />
møter dei i stua. No må dokker<br />
gi dokker sjølv, svarer han alltid<br />
da, dokker ville sjølv hatt godt av<br />
å bevege litt på dokker.<br />
Pål blir litt lei seg av denne<br />
kritikken, og da drar han gjerne<br />
ned på stranda og fi nn fl ate steinar<br />
som han kastar ut i bølgene<br />
mens han tenker: Skulle ønske<br />
at eg hadde søsken som skjønte<br />
meg.»<br />
John Donne i norsk språkdrakt<br />
John Donne<br />
Eit menneske er<br />
inga øy<br />
Dikt og prosa gjendikta<br />
av Åsmund Bjørnstad<br />
Aschehoug, 2010<br />
dikt<br />
formelle særmerka gjer ei overføring<br />
av Donne til norsk språkdrakt<br />
til ei gedigen utfordring.<br />
Men i det store og heile kjem<br />
Åsmund Bjørnstad temmeleg<br />
godt ut av oppgåva. Og det er<br />
ikkje mindre enn ei gjendiktarisk<br />
bragd, sidan han held fast<br />
på strofebygning og rimmønster.<br />
Bjørnstads versjon av e Relic<br />
(«Relikvien») er eit døme på kor<br />
godt grep han har på Donnes poesi.<br />
Eg siterer heile første strofe:<br />
Når mi grav ein dag blir graven<br />
opp<br />
og gjer rom for ein annan kropp<br />
(ei grav har lært av kvinnebein<br />
å vere seng for fl eir enn ein),<br />
og han som driv og spar,<br />
ser sløyfa av hår om våre to skjelett,<br />
då vert han still med eitt<br />
og tenkjer: Sjå der ligg eit kjærastpar,<br />
med framsyn nok til å gjere felles<br />
sak,<br />
så sjelene den ytste travle dag<br />
fekk møtast her og ha litt tid i lag?<br />
For å få det til å gå opp må<br />
2. Den nye nynorskrettskrivinga<br />
som skal gjelda frå 1.<br />
august 2012, versjon med vanleg<br />
nynorsk:<br />
«Pål likar å symja, og han er<br />
vorten den beste symjaren på<br />
skulen. Han trenar alle dagar;<br />
til og med sundag tek han seg ei<br />
økt. Systrene hans er kritiske til<br />
all treninga hans. No må du gje<br />
deg, seier dei ofte til han når han<br />
møter dei i stova. No må de gje<br />
dykk sjølve, svarar han alltid då,<br />
de ville sjølve hatt godt av å leda<br />
litt på dykk.<br />
Pål vert litt lei seg av denne<br />
kritikken, og då dreg han gjerne<br />
ned på stranda og fi nn fl ate steinar<br />
som han kastar ut i bylgjene<br />
han sjølvsagt dikta om, og difor<br />
vert den opphavlege meininga<br />
noko tøygd einskilde plassar. Det<br />
er gjendiktarens evige dilemma:<br />
skal rimmønstera fasthaldast,<br />
må den fi lologisk korrekte og<br />
leksikalske meininga ofte ofrast<br />
på rimets altar. Men Bjørnstad er<br />
god til å fi nne smidige løysingar<br />
som gjer at dikta fungerer godt<br />
på norsk òg. Sjølv om det i nokre<br />
vers fører til underlege konstruksjonar,<br />
og Bjørnstad held seg<br />
heller ikkje for god til å ta i bruk<br />
reine og skjære anakronismar.<br />
Aschehougs fi ne praksis med<br />
å gje ut tospråklege utgåver gjer<br />
det mykje lettare å følgje gjendiktarens<br />
arbeid. Dette er vanleg<br />
i fl eire europeiske land, men<br />
er diverre ikkje like innarbeidd<br />
i Noreg. Aschehoug er såleis eit<br />
føredøme i vår heimlege forlagsfl<br />
ora.<br />
Utvalet gjev oss dei mest<br />
kjende dikta frå diktarens ulike<br />
fasar, mellom anna perler frå<br />
kjærleiksdikta, elegiane og dei<br />
religiøse dikta. Bjørnstad har òg<br />
teke med nokre av Donnes prei-<br />
medan han tenkjer: Skulle ynskja<br />
at eg hadde sysken som<br />
skjøna meg.»<br />
Det er ikkje godt for «mannen<br />
i gata» å fylgje med i kva<br />
som skjer i <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>,<br />
Språkrådet eller Kulturdepartementet.<br />
Men båe desse variantane<br />
av «nynorsk» skal no altså<br />
verta lovlege i offi siell rettskriving,<br />
dvs. i lærebøker og i statstenesta.<br />
Og ikkje nok med det; alle<br />
moglege kombinasjonar av desse<br />
versjonane vil òg verte lovlege.<br />
Som ein ser, er den nye norma<br />
ei regelrett normoppløysing, nynorsken<br />
hamnar i ein smeltedigel.<br />
Den 15. oktober skipa Nidaros<br />
mållag, Ullensvang mållag,<br />
Vinje mållag og Voss mållag til<br />
eit samrådingsmøte på Voss. Om<br />
lag førti frammøtte ivra for eit<br />
framlegg om å gje ut ei ordliste<br />
for tradisjonell nynorsk som verkeleg<br />
er tydeleg, enkel og stram,<br />
slik at me får eit tydeleg skilje<br />
mellom bokmål og nynorsk.<br />
Får vone at det er mange som<br />
skjønar kor viktig dette arbeidet<br />
er, når dei i nær framtid vil prøve<br />
å setja dette ut i livet.<br />
Edland 25.10.20<strong>11</strong><br />
Ragnvald Christenson<br />
ker, som gjev oss eit døme på<br />
at diktarens retoriske skolering<br />
kom godt med etter at han vart<br />
prestevigd. Ikkje utan grunn vart<br />
desse preikene særs omtykte i<br />
diktarens samtid.<br />
Tittelen på boka har Bjørnstad<br />
henta frå ein av desse; den namngjetne<br />
syttande meditasjon, der<br />
ein fi nn den kjende setninga:<br />
«No man is an island, entire of<br />
itself; every man is a piece of the<br />
continent, a part of the main».<br />
Donne var ein samansett diktarpersonlegdom,<br />
og i mangt og<br />
mykje særs moderne i sin vakling<br />
mellom tvil og tru. Han var<br />
oppteken av dei nye naturvitskapane,<br />
noko ein kan sjå klare spor<br />
av i diktinga hans. Og kanskje<br />
er det denne spenninga mellom<br />
ulike motstridande impulsar<br />
som framleis gjer han aktuell og<br />
vel verd eit nærare studium? Eg<br />
kan tilrå Eit menneske er inga øy<br />
i alle høve til alle lesarar som har<br />
sans for klassisk og storfelt engelsk<br />
poesi.<br />
Kjetil Berthelsen<br />
21
– Tidleg start i barnehage heilt ufarleg<br />
Det er ikkje skadeleg for eittåringane<br />
å gå i barnehagen. Det<br />
er den eintydige konklusjonen<br />
i ein fersk rapport frå Folkehelseinstituttet.<br />
I alt 13 000 barn er<br />
med i undersøkinga frå Folkehelseinstituttet.<br />
Forskarane meiner<br />
barna stort sett står like godt<br />
rusta, både når det gjeld språk<br />
SUKSESS: Fotballkommentator Arne Scheie og operasongar Trond<br />
Gudevold kunne gle seg over godord og fulle hus då fotballoperaen<br />
i fjor hadde premiere i Opera Nordfjord. No blir fotballoperaen sett<br />
opp på Det <strong>Norsk</strong>e Teatret i Oslo. Foto: Margunn Sundfjord / NPK<br />
Det <strong>Norsk</strong>e Teatret byr på 27<br />
ulike framsyningar fordelt på<br />
tre scener i programmet for<br />
2012.<br />
I eit vidt spekter frå Bertolt<br />
Brecht til ellevill fotballopera,<br />
har teatersjef Erik Ulfsby<br />
komponert i alt 27 heilaftans<br />
framsyningar.<br />
– Vi har moderne, internasjonal<br />
samtidsdramatikk,<br />
klassikarar i nye innpakningar<br />
og nye norske storsatsingar.<br />
Og faktisk også ein opera,<br />
oppsummerer Ulfsby.<br />
På hovudscena vil «Det<br />
gode mennesket frå Sezuan»<br />
av Brecht ha premiere 13.<br />
januar med Ane Dahl Torp<br />
og Tobias Santelmann i hovudrollene.<br />
Brecht-kjennaren<br />
Philip Tiedemann står for regien.<br />
– Eg såg stykket for ei tid<br />
tilbake på Nationaltheatret.<br />
Akkurat no går eg berre og<br />
Gloppen kommune i Nordfjord<br />
i Sogn og Fjordane tronar øvst<br />
som den beste kulturkommunen<br />
i landet i undersøkinga Telemarksforskning<br />
har gjort.<br />
Konklusjonen til Telemarksforskning<br />
sin rapport om <strong>Norsk</strong><br />
kulturindeks 20<strong>11</strong>, som undersøkinga<br />
heiter, er slik:<br />
– Årets kulturkommune 20<strong>11</strong><br />
er Gloppen kommune i Nordfjord<br />
i Sogn og Fjordane. Kommunen,<br />
som nettopp har blitt<br />
vertskap for ein ny knutepunktfestival,<br />
skåra høgt på dei fleste<br />
indikatorane.<br />
– Vi er så glade og stolte over<br />
og tryggleik, anten dei brukte<br />
dei første 18 levemånadene sine<br />
heime, eller blei passa av andre,<br />
skriv Aftenposten.<br />
Det er ikkje haldepunkt for å<br />
seie at det er skadeleg for barn<br />
flest å byrje når dei er rundt eitt<br />
år, seier forskar Synnøve Schølberg.<br />
(NPK)<br />
Frå Brecht til ellevill<br />
Kalvø-opera<br />
dagdrøymer og lengtar etter å<br />
kome i gang, seier Dahl Torp<br />
til NTB.<br />
– Dette stykket er både interessant<br />
og tankevekkjande,<br />
seier ho.<br />
På hovudscena med premiere<br />
23. mars kjem den<br />
sprudlande og komiske operaen<br />
«Norge-Brasil», sett saman<br />
av tekstar av Are Kalvø<br />
og musikk av Helge Førde.<br />
– Ein tullete opera om<br />
sterke kjensler frå junidagen<br />
i 1998 då Noreg slo Brasil i<br />
ein kamp i fotball-VM, seier<br />
Kalvø.<br />
Musikalen «Evita» er også<br />
sett opp på hovudscena neste<br />
år, men der må publikum<br />
ha litt meir tolmod. I regi av<br />
Svein Sturla Hungnes og med<br />
Heidi Gjermundsen Broch og<br />
Frank Kjosås i hovudrollene,<br />
er stykket først premiereklart<br />
31. august neste år. (NPK)<br />
Gloppen er årets kulturkommune<br />
å ha blitt kåra til <strong>Noregs</strong> beste<br />
kulturkommune, seier ein nøgd<br />
kultursjef, Jan-Kjetil Øygard, til<br />
lnk.no.<br />
– Før valet så såg det ikkje ut<br />
som om vi skulle vere i nærleiken<br />
av toppen, men når eg ser kva<br />
Telemarksforskning har lagt vekt<br />
på, forstår eg kvifor vi blir best.<br />
– Vi toppar ingen av indikatorane,<br />
men vi skårar på breidd og<br />
på frivilligheit. Vi har mange frivillige<br />
lag og organisasjonar som<br />
er aktive og flinke til å arrangere<br />
aktivitetar. Vi har mellom anna<br />
ni festivalar i Gloppen i løpet av<br />
året, held Øygard fram. (LNK)<br />
målgåver<br />
Dette er ei liste med dei som har gjeve gåver til <strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> frå 25. august til<br />
22. september. Samla gåvesum er 126 320. På grunn av tekniske problem har<br />
vi dessverre ikkje med namna på dei som har sendt oss gåveinnbetalingar etter<br />
22. september. Desse kjem med på gåvelista i neste nummer.<br />
AUST-AGDER MÅLLAG<br />
Torfinn Brokke<br />
Telleif Engenes<br />
Rolf Fredriksen<br />
Gunnar Hagelia<br />
Johannes Havstad<br />
Gunnar Heldal<br />
Knut K. Homme<br />
Ånund K. Homme<br />
Gerd Fosse Hovden<br />
Jorunn Bråten Karlsen<br />
Gunnar E. Lande<br />
Pål Nomeland<br />
Rune Nylund<br />
Sigrid Bjørg Ramse<br />
Olav Riisland<br />
Johannes G. Torstveit<br />
Odd Einar Ufsvatn<br />
Anker Vassend<br />
Olav Vehus<br />
Jens Vellene<br />
AUSTMANNALAGET<br />
Ingerid Berntsen<br />
Ole Bjerke<br />
Jon Steinar Bredeveien<br />
Jostein Budal<br />
Gunnar Eide<br />
Torhild Ekre<br />
Frode Erstad<br />
Ola Fjeldet<br />
Olav Haraldseid<br />
Ola Martin Haugen<br />
Odd Reidar Hole<br />
Alma Høgvoll<br />
Per Rolf Johnsen<br />
Ola Jonsmoen<br />
Ragnhild Kjorstad<br />
Ola Klepp<br />
Nils Kristian Lie<br />
Øystein Losnegard<br />
Mildrid J. Lunder<br />
Øyvind Nordli<br />
Oddvar Romundset<br />
Nils Steinar Slapgård<br />
Kåre Sveinhaug<br />
Magne Teppen<br />
Olav Veka<br />
Bjørn Liavaag Visø<br />
Mathias I. Øvsteng<br />
Svein Øye<br />
BUSKERUD MÅLLAG<br />
Oliv Bakkeplass<br />
Tor O. Bergum<br />
Odd Oleivsgard<br />
Knut V. Seim<br />
Syver Sollien<br />
Rolf Harald Sæther<br />
Einride Tinjar<br />
Arne Oddmund Tuv<br />
Dagfinn Ystad<br />
FYLKESMÅLLAGET VIKVÆRINGEN<br />
Laila Akslen<br />
Ruth Amdahl<br />
Sigmund Birkeland<br />
Erlend Bleie<br />
«Hjartesmil» flyttar<br />
Bloggar Mariell Øyre er handplukka<br />
til å blogge med fem av dei mest<br />
lesne og akta bloggarane i Noreg.<br />
Tema for bloggen hennar «Hjartesmil»<br />
er alt frå kunst, foto, kjærleik<br />
og kvardagslege hendingar. Den<br />
nye nettstaden bloggen hennar skal<br />
liggje på, heiter Grayzine.no, og ho<br />
deler nettstaden med bloggarane<br />
Hæge Marie Roholdt Brunvatne<br />
Tormod Bønes<br />
Tove Karina Eidhammer<br />
Einar Eldøy<br />
Arne Eri<br />
Ingar Daffinrud Fjeld<br />
Ivar Fjøsne<br />
Mass Flatråker<br />
Gunnvald Grønvik<br />
Morten Grønvold<br />
Asbjørn Haug<br />
Øystein Havrevoll<br />
Vola Hem<br />
Audun Heskestad<br />
Edvard Hoem<br />
Halldor Hoftun<br />
Tormod Hallstein Høgåsen<br />
Laurits Killingbergtrø<br />
Kristi Klouman<br />
Harald Sverdrup Koht<br />
Johannes Kvammen<br />
Tove Harriet Eeg Larsen<br />
Edvard Lauen<br />
John Petter Lindeland<br />
Aaslaug Lode<br />
Martinus Løvik<br />
Finn Måge<br />
Øystein Njål Nordang<br />
Sigurd Nordlie<br />
Reidun Prestbø<br />
Jan-Magne Rinde<br />
Asbjørn Roaldset<br />
Olav Røvang<br />
Olav R. Skage<br />
Arne O. Skjelvåg<br />
Geir Skorpen<br />
Arve Skutlaberg<br />
Sissel L Sæbø<br />
Olav Nils Thue<br />
Arne Wåge<br />
Bergfinn Aabø<br />
Solveig Fiskvik Aamodt<br />
Kristina Aarekol<br />
Kåre Årsvoll<br />
HORDALAND MÅLLAG<br />
Harald Aga<br />
Ann-Britt Almenningen<br />
Olaf Almenningen<br />
Svein Schrøder Amundsen<br />
Ingvard Andreassen<br />
Anders Askeland<br />
Erlend Bakke<br />
Eli Bergsvik<br />
Dagrun Berntsen<br />
Siri Solvik Bertelsen<br />
Narve Bjørgo<br />
Bjørn Bjørlykke<br />
Asbjørn Bjørnset<br />
Jostein Brattabø<br />
Elfrid Brekke<br />
Jostein Buene<br />
Helge Buer<br />
Hans Bugge<br />
Kjell Jostein Bø<br />
Inger Berit Bøyum<br />
Siv Anne Bøyum<br />
Nils Eidhammer<br />
Ragnhild Eikeland<br />
Nils M. Engelsen<br />
Dead Fleurette, Jostein Wålengen,<br />
Maja Casablancas, Sunniva Havstein<br />
og Synne RF. Øyre er stolt over å<br />
vere plukka ut i dette selskapet.<br />
– Det er sjølvsagt fantastisk å<br />
kjenne seg sett i ein så stor jungel<br />
som bloggverda. Eg er eigentleg<br />
berre veldig stolt og letta over at me<br />
endeleg er i gang, seier Øyre. (NPK)<br />
Magne Engevik<br />
Øystein Erstad<br />
Olav Fagerbakke<br />
Nina Fiskaaen<br />
Normann Fjeldstad<br />
Sverre Fjell<br />
Harald Frønsdal<br />
Olga Frøystein<br />
Berly Mjøs Giljarhus<br />
Guro Sofie Gjelland<br />
Eldbjørg Gunnarson<br />
Inge Håvard Habbestad<br />
Arnbjørg Hageberg<br />
Dag Oddvar Hallaråker<br />
Anna Sylvia Haukås<br />
Asbjørn Haustveit<br />
Aslak T. Helleve<br />
Jan Kåre Henriksbø<br />
Henning Henriksen<br />
Kåre Herdlevær<br />
Robert Hermansen<br />
Torolv Hesthamar<br />
Marit Hjartåker<br />
Erling Holmås<br />
Sverre Hope<br />
Gjertrud Hårklau<br />
Hans Kr. Kahrs<br />
Trygve Kråkevik<br />
Haldor K. Lid<br />
Hans Severin Litlatun<br />
Anstein Lohndal<br />
Marit Merete Lunde<br />
Olav Mjånes<br />
Kristi Ytredal Moe<br />
Olav K. Morken<br />
Ola Mykkeltveit<br />
Einar Myster<br />
Odlaug Måge<br />
Marit Nedreli<br />
Øyvind Nitter<br />
Aud Oppedal<br />
Anfinn Otterå<br />
Jan Reidar Rasmussen<br />
Astrid Reigstad<br />
Lars Riise<br />
Oddvar Rommetveit<br />
Inger-Johanne Rossebø<br />
Kaare Rundhovde<br />
Lars K. Sandven<br />
Olav Johannes Skeie<br />
Arnlaug Skjæveland<br />
Per Skjæveland<br />
Oddvar Skre<br />
Asbjørg Solberg<br />
Magnhild Steine<br />
Nelly Storebø<br />
Ingebjørg Dønhaug Sæbø<br />
Arne Tokheim<br />
Ingun Torheim<br />
Arne Torp<br />
Torgeir Torvik<br />
Harry Tunestveit<br />
Kjell Thore Tungesvik<br />
Rune Tveit<br />
Knut Tveitnes<br />
Olav Ulveset<br />
Kari Langklopp Veland<br />
Berit Vatne Vik<br />
Samson Øpstad<br />
Nils Ivar Østerbø<br />
Solveig Åsvang<br />
22 <strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong>
Padde på Utsira<br />
Det er oppdaga ei padde på<br />
Utsira.<br />
– Eg trudde først det var<br />
ein sauelort, noko som ville<br />
vore langt meir vanleg her<br />
ute, seier Atle Grimsby som<br />
er miljø og plansjef i Utsira til<br />
NRK.<br />
Men då «sauelorten» byrja<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong> takkar for gåvene!<br />
KARMSUND MÅLLAG<br />
Gjert Fjeldheim<br />
Lars Grønstad<br />
Ingeborg Heitmann<br />
Torill Borge Horneland<br />
Olav Torfi nn Jondahl<br />
Svend Kjetland<br />
Kyrre Lindanger<br />
Paul Mølstre<br />
Lars Gunnar Oma<br />
Ingeborg Onstein<br />
Helga Reinertsen<br />
Askild Rullestad<br />
Olav Magne Skigelstrand<br />
Ernst Arne Sælevik<br />
Lars Sævereide<br />
Ola Øverland<br />
Yngve Øvstedal<br />
Sigbjørn Aalvik<br />
NAUMDØLA MÅLLAG<br />
Åslaug Arnesen<br />
Toralf Engesnes<br />
Åshild Fjær<br />
Lillian Marie Govasli<br />
Kjell Nyland<br />
NORDLAND MÅLLAG<br />
Kåre Belsheim<br />
Ludvig Kvandal<br />
Finn Myrvang<br />
NORDMØRE MÅLLAG<br />
Anne Grete Witzøe Botten<br />
Styrkår Brørs<br />
Eva Susanne Bårdseth<br />
Rakel Flå<br />
Odin Hals<br />
Jorunn M. Kvendbø<br />
Tor Mogstad<br />
Rolv Sæter<br />
Eirik S. Todal<br />
ROGALAND MÅLLAG<br />
Sigmund Alsvik<br />
Gunvor Dalva Amdal<br />
Sigmund Andersen<br />
Johannes Bakka<br />
Lars Bakka<br />
Anders B. Erga<br />
Else Fagerheim<br />
Jan Finjord<br />
Solveig Moe Fisketjøn<br />
Hjalti Heimir Gislason<br />
Rune Gramstad<br />
Borghild Gudmestad<br />
Ranveig Gudmestad<br />
Oskar Gusevik<br />
Sigurd Hagen<br />
Anny Hagesæter<br />
Marta Hauge<br />
Inge Haugland<br />
Håkon Haus<br />
Marit Hegland<br />
Terje Håland<br />
Magne Jakobsen<br />
Carl Aasland Jerstad<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong><br />
å hoppe, forstod Grimsby at<br />
han hadde med noko høgst<br />
uvanleg å gjere. Han fekk fotografert<br />
det som er den første<br />
registrerte padda på avsidesliggjande<br />
Utsira.<br />
– Teorien er at nokon må<br />
ha tatt med padda frå fastlandet,<br />
men sidan padda kan<br />
Ole Johannessen<br />
Sigrid Kjetilstad<br />
Reidar Kydland<br />
Jon Laland<br />
Daniel Moe<br />
Reidar Nesheim<br />
Bjarne Nevestveit<br />
Siv Omdal<br />
Åshild Osaland<br />
Svein Risa<br />
Magne A. Roth<br />
Atle Røe<br />
Th orhild L. Rørheim<br />
Rolf Salte<br />
Bergljot Selvåg<br />
Jostein Selvåg<br />
Dagny Markhus Skretting<br />
Målfrid Snørteland<br />
Tom Soma<br />
Torgeir Spanne<br />
Marit Rommetveit Staveland<br />
Odd Sigmund Sunnanå<br />
Brit Sværen<br />
Einar Sæland<br />
Svein Kåreson Søyland<br />
Ove Th u<br />
Kristoff er Tjessem<br />
Kåre Torvanger<br />
Ottar Vandvik<br />
Alv Hermann Vistnes<br />
Audun Ytre-Arne<br />
Audun Aarfl ot<br />
ROMSDAL MÅLLAG<br />
Dagrun Gjelsvik Austigard<br />
Niels Juel Drejer<br />
John Ekroll<br />
Per Hestad<br />
Arnhild Digernes Krøvel<br />
Oddmund Svarteberg<br />
SOGN OG FJORDANE MÅLLAG<br />
Ragnhild Anderson<br />
Georg Arnestad<br />
Olaug Marie Bjelde<br />
Jan Asle Bolset<br />
Nils Distad<br />
Dag-Erik Eriksmoen<br />
Kjellrun Fossdal Fitje<br />
Johannes Flaten<br />
Britt Krøvel Flatjord<br />
Erik Fortun<br />
Jan Martin Frislid<br />
Einar Gautefall<br />
Håkon Giil<br />
Oddvar Gjelsvik<br />
Helga Hjetland<br />
Nils Husabø<br />
Sverre Indrehus<br />
Rannveig Tveit Kirkebø<br />
Oddborg Hellebø Klævold<br />
Olina Kolbotn<br />
Magny Kårstad<br />
Atle Hagen Lunde<br />
Terje Moe<br />
Knut Ole Myren<br />
Oddvar Natvik<br />
Audun Normann Nedrebø<br />
Jofrid Aardalsbakke Nedrebø<br />
bli tretti år gammal, anar vi<br />
ikkje når ho har kome hit, seier<br />
Grimsby.<br />
Det er ikkje første gong<br />
Utsira får seg ei amfi bieoverrasking.<br />
Seinast i fj or blei det<br />
oppdaga fl eire froskar på øya.<br />
– Før 1989 var det ikkje<br />
froskar her. Men då var det<br />
Anna Njøs<br />
Kolbjørn Nord<br />
Stein Næss<br />
Oddbjørn Ramstad<br />
Asbjørn Rutledal<br />
Bjørn Rørtveit<br />
Karoline Råd<br />
Leif Alfred Skaar<br />
Henrik Stokkenes<br />
Ola Magne Strand<br />
Liv Støverstein<br />
Karsten F. Sunde<br />
Gjertrud Lovise Tretteteig<br />
Reidar Tveit<br />
Borgny Ulltang<br />
Jens Vestrheim<br />
Margit Wedvik<br />
SUNNMØRE MÅLLAG<br />
Åsmund Arne<br />
Knut S. Barstad<br />
Veronika Bonaa<br />
Liv Brekke<br />
Ole Arild Bø<br />
Jostein Drabløs<br />
Liv Eikrem<br />
Jostein Fet<br />
Otto Per Gjerde<br />
Margitt Jarlsdotter Grimstad<br />
Ingunn Haus<br />
Jan Heltne<br />
Steinar Arne Holmeset<br />
Astri Hunnes<br />
Reidun Hunnes<br />
Jakob O. Kjersem<br />
Liv Kari Krøvel<br />
Stein Olav Kvalø<br />
Einar Landmark<br />
Idar Mjånes<br />
Kåre Sigmund Opsahl<br />
Einar Os<br />
Eldrid Ose<br />
John Osnes<br />
Torleiv Rogne<br />
Gunder Runde<br />
Bjørn Røyneland<br />
Randi Sandnes<br />
Jarle Solheim<br />
Linbjørg Bjørkavåg Sunde<br />
Anne Elisabet Ose Velle<br />
Eldrid Vik<br />
Sveinung Walseth<br />
Knut Ytterdal<br />
TELEMARK MÅLLAG<br />
Eva Bergø<br />
Gunhild Ettestad<br />
Olav Felland<br />
Anne Karin Funner<br />
Hans Magne Gautefall<br />
Lavrans Grimstveit<br />
Mona Grønnerud<br />
Ingeborg Gunleiksrud<br />
Knut T. Haugen<br />
Ragnhild Hovda<br />
Åse Klakegg<br />
Håvard Kleiv<br />
Jakob Olimstad<br />
Tone Jøran Oredalen<br />
ein barnehagelærar som<br />
tok med seg froskar frå<br />
fastlandet i eit prosjekt der<br />
ungane skulle få sjå korleis<br />
froskane formeira seg,<br />
fortel Grimsby.<br />
– Sikkert ein innfl yttar,<br />
seier Ragnar Hovland i ein<br />
kort kommentar.<br />
Birger Risnes<br />
Helge Rykkja<br />
Endre E. Sandland<br />
Bjørn Seljebotn<br />
Jon Solberg<br />
Margit Ryen Steen<br />
Olav Stranna<br />
Anund O. Stuvrud<br />
Hans Sønderland<br />
Olav Th o<br />
Kari Tveit<br />
Jon Tvitekkja<br />
Ingebjørg Helkås Vaa<br />
Einar Versto<br />
Dag Hallvard Østtveit<br />
Halvor Øygarden<br />
TROMS OG FINNMARK MÅLLAG<br />
Bente Benjaminsen<br />
Torstein Engelskjøn<br />
Torgeir Engstad<br />
Eldbjørg Gjelsvik<br />
Aud Hauan<br />
Kjell Heggelund<br />
Erna Lyssand Hætta<br />
Ole Edgar Nilssen<br />
Guro Reisæter<br />
Guri Skeie<br />
Sunniva Skålnes<br />
Gunn Utkvitne<br />
TRØNDERLAGET<br />
Kjell Bardal<br />
Ivar Berg<br />
Bjarne Espås<br />
Anders Gjelsvik<br />
Mikal Gorsetseter<br />
Gunhild Grue<br />
Sivert Hestveit<br />
Eirik Aksel Larsen<br />
Terje Leinhardt<br />
Arne Mehl<br />
Lars Kolbjørn Moa<br />
Sverre Mikal Myklestad<br />
Magne Måge<br />
Helge Raftevold<br />
Ragnhild Saur<br />
Bergliot Skei<br />
Ingebjørg Sogge<br />
Arnljot Solstad<br />
Solveig Stamnes<br />
Odd Sigmund Staverløkk<br />
Eiliv Størdal<br />
Jan Sørås<br />
Nils Søvik<br />
Kirsten Tagseth<br />
Reidar Tunold<br />
Per Inge Venås<br />
Oddveig Vikan<br />
Anne Kristin Grøn Wanvik<br />
Svein Aarnes<br />
VALDRES MÅLLAG<br />
Eli Marit Fuglesteg<br />
Randi Før<br />
Bjørg Lerhol<br />
Jan Arne Sebuødegård<br />
Magnor Wigdel<br />
VEST-AGDER MÅLLAG<br />
Roald Andersen<br />
Anne Kathinka Aslaksen<br />
Magne Attestog<br />
Gunvald Bauge<br />
Bernt-Henrik Berg<br />
Åse-Berit Fidjeland<br />
Vigleik Frigstad<br />
Halvdan Furholt<br />
Anna Gravelsæter<br />
Ola Reidar Haaland<br />
Berit Fiskaa Haugjord<br />
Magne Heie<br />
Eivind Helle<br />
Ingunn Hovda<br />
Alf Georg Kjetså<br />
Svein Kjørvik<br />
John Lauvdal<br />
Målfrid Lindeland<br />
Oddvar Moen<br />
Molla Moi<br />
Hilda Helene Neset<br />
Laurits Repstad<br />
Magnhild Synnøve Skjeggedal<br />
Svein Slettan<br />
Asbjørn Stallemo<br />
Nils Harald Stallemo<br />
YRKESMÅLLAG<br />
Bjørgulf Claussen<br />
Arne Ekeberg<br />
Sissel Hole<br />
Eirik Holten<br />
Rønnaug Kattem<br />
Kjell Harald Lunde<br />
Viking Mestad<br />
Pål Morten Paulsen<br />
Linda Plahte<br />
Haldor Slettebø<br />
Arne Stensvand<br />
Arve Sæbø<br />
Sigrid Tyssen<br />
Birger Valen<br />
Vidar Ystad<br />
ØSTFOLD MÅLLAG<br />
Arnstein Hjelde<br />
Øyvind Bremer Karlsen<br />
Arne Kvernhusvik<br />
Arild Løvestad<br />
Gunnar Ottne<br />
Kjeld Qvortrup<br />
Lars Vik<br />
DIREKTEMEDLEMER<br />
Anfi nn Bondhus<br />
Synnøve A. Rogstad<br />
Oddvar Steinrud<br />
Audun Sydnes<br />
Johannes Hjønnevåg<br />
Døme på padde.<br />
Foto: wikipedia commons<br />
23
24<br />
25 kroner<br />
(100 for 5 bøker)<br />
— Kriton og Faidon, Platon, omsett av<br />
Anfi nn Stigen (1973)<br />
— Gjestebodet, Platon, omsett av<br />
Anfi nn Stigen (1972)<br />
— Voluspå (Edda), omsett av<br />
Ivar Mortensson-Egmund (1974)<br />
NORRØNE BOKVERK:<br />
— Kongsspegelen (1976)<br />
— Eigilssoga (1978)<br />
— Sverresoga (1995)<br />
— Njålssoga (2003)<br />
— Syng gudinne – inspirasjon og litteratur,<br />
Sigrid Bø Grønstøl (2008)<br />
— Vi har så korte armar,<br />
Olaug Nilssen (2002)<br />
— Hybrideleg sjølvgransking,<br />
Olaug Nilssen (2005)<br />
— Dr. Munks testamente,<br />
Ragnar Hovland (1996)<br />
— Utanfor sesongen,<br />
Ragnar Hovland (1988)<br />
— Paradis og Eline og Julie tar ferja<br />
(to romanar i ei bok), Ragnar Hovland<br />
(2006)<br />
— Ei vinterreise, Ragnar Hovland (2001)<br />
— Åleine i Alpane, Ragnar Hovland (1999)<br />
— 1964, Ragnar Hovland (2006)<br />
— Lykkefeltet, Ingvild Holvik (2010)<br />
— Media og det menneskelege,<br />
Lars Arve Røssland (2007)<br />
— Quintilians Institutio Oratoria<br />
(Opplæring av talaren), omsett av<br />
Hermund Slaattelid (2004)<br />
— Økonomisk sosiologi,<br />
Trond Løyning (2006)<br />
— Landfastlykke, Brit Bildøen (2001)<br />
— Alt som er, Brit Bildøen (2004)<br />
— Olav H. Hauges poetikk, Jon Fosse<br />
(1993)<br />
— Sprang, Sigrid Merethe Hanssen (2007)<br />
— Når livet røyner på – livskriser og<br />
meistring, Bjarte Stubhaug (2008)<br />
— Vegen til Neverland,<br />
Øystein Orten (2005)<br />
— Alle mine kjære, Alice Sebold, til norsk<br />
ved Anne Karin Torheim (2002)<br />
— Nesten evig, Alice Sebold, til norsk ved<br />
Anne Karin Torheim (2002)<br />
— Alselerare, T. Hellesen (2006)<br />
— Blodlenka, Olav Kristiseter (2006)<br />
— Vinterbarn, Oddmund Hagen (2007)<br />
— Muntergang, Atle Berge (2010)<br />
— Krinsereglane,<br />
Edmund Austigard (2005)<br />
— Blenda, Eldbjørg Brekke (2007)<br />
— Ekstasar, Øystein Vidnes (2006)<br />
— Sex under Hitler,<br />
Anna Maria Sigmund (2008)<br />
— Ho som ror, Marit Kaldhol (2007)<br />
— Ingen er så trygg i fare,<br />
Jørgen Norheim (2002)<br />
— Saman er ein mindre aleine, Anna Gavalda,<br />
til norsk ved Tove Bakke (2005)<br />
— Lykka er ein sjeldan fugl, Anna Gavalda,<br />
til norsk ved Tove Bakke (2009)<br />
Kryss av, klipp ut eller kopier<br />
og send tinginga til:<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>,<br />
Postboks 474 Sentrum,<br />
0150 Oslo<br />
Gje kloke gåver til jul også i år<br />
JON FOSSE:<br />
— Hund og engel (1992)<br />
Du kan også tinge ved å sende e-post<br />
til nm@nm.no, ringje 23 00 29 30,<br />
fakse til 23 00 29 31 eller ved å gå inn<br />
på www.nm.no<br />
Porto kjem i tillegg.<br />
— Og aldri skal vi skiljast (1994)<br />
— Andvake (2007)<br />
— Blod. Steinen er (1987)<br />
— Prosa frå ein oppvekst (1994)<br />
— Flaskesamlaren (1991)<br />
— Nokon kjem til å komme (1996)<br />
— Gnostiske essay (1999)<br />
— Bly og vatn (1992)<br />
— Melancholia I-II (1995-1996)<br />
— Jenta i sofaen (2003)<br />
— To forteljingar (1993)<br />
— Dikt 1986-1992 (2001)<br />
— Svevn. Varmt (2006)<br />
— Dei døde hundane. Sa ka la (2005)<br />
— Det er Ales (2004)<br />
— Auge i vind (2003)<br />
50 kroner<br />
— Dikt i utval, Einar Økland (2002)<br />
— Alt er politikk – Hagbard Berner og<br />
hans tid, Sindre Hovdenakk (2007)<br />
— 50/50 (essay), Frode Grytten (2010)<br />
— Flytande bjørn, Frode Grytten (2005)<br />
— Rom ved havet, rom i byen,<br />
Frode Grytten (2007)<br />
— Popsongar, Frode Grytten (2001)<br />
— Kroppsspråk, Helene Uri (2007)<br />
— Adjutanten, Jørgen Norheim (2008)<br />
— Skriftfest - Einar Økland 70, redigert<br />
av Kjartan Fløgstad, Sverre Tusvik og<br />
Jorunn Veiteberg (2010)<br />
— Fanden på fl at mark – historier frå<br />
Kviterussland, Per Anders Todal (2009)<br />
— Sjelsord, Helge Torvund (2008)<br />
— Litterær salong (essay), Brit Bildøen<br />
(2009)<br />
— XU – I hemmeleg teneste 1940-45,<br />
Einar Sæter og Svein Sæter (2007)<br />
— Fiolinane, Jan Roar Leikvoll (2010)<br />
— Poetens andlet – om lyrikaren Olav H.<br />
Hauge, Hadle Oftedal Andersen (2002)<br />
— Artiklar om litteratur, Åse Marie Nesse<br />
(2001)<br />
— Skyformasjonane på San Fransiscos<br />
sørhimmel i grålysninga 30. april 1882<br />
og grunnane til at vi ikkje har sett<br />
namn på dei – reiser mellom språk,<br />
Rolf eil (2007)<br />
— Eventyr, tårer og latter, Kjell Snerte og<br />
Arthur Arntzen (2007)<br />
— Røff guide til samtidslitteraturen,<br />
Marta Norheim (2007)<br />
— Einar Førde – ein biografi ,<br />
Tor Obrestad (2007)<br />
— Dikt i samling, Åse Marie Nesse (1999)<br />
Barnebøker<br />
MINE SMÅ LEKSIKON:<br />
— Ulven — God natt<br />
— Universet — Babyen<br />
— Ved sjøen — Delfi nar og kvalar<br />
— På hjul! — I dyrehagen<br />
Namn:<br />
Postnr.<br />
— Malla syklar, Eva Eriksson (2003)<br />
— Eg kan ikkje sove no, Stein Erik Lunde<br />
og Øyvind Torseter (2008)<br />
— Kom til Lukas, Akin Buzakin (2003)<br />
— Pinne, grisen og vesle vennen, Lena<br />
Anderson (2007)<br />
— Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlèt<br />
pappkartongen, Ragnar Hovland og<br />
Peter Schössow (1993)<br />
— Fy å fy, Jon Fosse (1997)<br />
— Så kom det eit kort,<br />
Stein Helge Mandelid (2007)<br />
— Foten veit, fortalt av Marry, prinsesse<br />
av Europa (2009)<br />
— Ho kirsti og eg, Kine Hellebust (2005)<br />
— Dyrehagen Hardanger,<br />
Jon Fosse (1993)<br />
— Perry og usynlege Wrolf,<br />
Inger og Lasse Sandberg (1976)<br />
— Det spirer og gror,<br />
Solveig Hellmark (2005)<br />
— Ut til vår og sommar,<br />
Fredrik Heitkøtter (1987)<br />
— Ut til haust og vinter,<br />
Fredrik Heitkøtter (1988)<br />
— Rottefangaren frå Hameln, Robert<br />
Browning og Jon Ranheimsæter, gjendikting<br />
ved Halldis Moren Vesaas (1997)<br />
For litt større barn<br />
— Drakeguten, Asbjørn Rydland (2010)<br />
SKAMMARSERIEN:<br />
av Lene Kaaberbøl, til norsk<br />
ved Øystein Rosse<br />
— Skammarens dotter (2003)<br />
— Skammarteiknet (2003)<br />
— Slangens gåve (2004)<br />
— Skammarkrigen (2004)<br />
100 kroner<br />
— Den store epleboka, Astrid Grønsnes og<br />
Sara Grethe Eitrheim (2002)<br />
— I nynorskens skog, Oddvar Torsheim<br />
(2008)<br />
— Mitt liv var draum, ein biografi om Olav<br />
H. Hauge, Knut Olav Åmås (2004)<br />
— Språk og nasjon 1739-1868, Jens Johan<br />
Hyvik (2009)<br />
— Å vera i livet – ei bok om Halldis Moren<br />
Vesaas, Olav Vesaas (2007)<br />
— Viljen til språk – ei nynorsk kulturhistorie,<br />
Ottar Grepstad (2006)<br />
— Songfuggel i karmen, Odd Nordstoga<br />
(2007)<br />
— Landsgymnaset, Gudleiv Forr og Helge<br />
Vold (2007)<br />
— Rasmus Løland – barnebokpioneren frå<br />
Ryfylke, Ernst Berge Drange (2007)<br />
Adresse:<br />
!<br />
Poststad:<br />
Hugs at vi går fort<br />
tom for bøker!<br />
Ver rask med å<br />
tinge, så får du<br />
det du vil ha.<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong>
— Medlemskap i gåve: Kjenner du<br />
nokon som burde ha vore med i <strong>Mållag</strong>et?<br />
Gje dei medlemskap i gåve! Det<br />
kostar 200 kroner.<br />
JA TAKK,<br />
eg tingar:<br />
— stk. T-skjorte<br />
«Gjennom ord blir<br />
verda stor!» NO OGSÅ FOR BORN! Er å<br />
få i fargane raud, oransje og grå.<br />
Storleikar: Herre: S, M, L, XL, Dame: S,<br />
M, L, XL, Born: 3-4 år, 7-8 år, 9-<strong>11</strong> år<br />
Kr 150<br />
Hugs å melde om storleik!<br />
— stk. MEDLEMSBEVIS som eg kan gje<br />
vekk i gåve. Kr 200<br />
— stk. PC-HYLSTER med slagordet<br />
Mange røyster – felles mål. Storleik:<br />
15". Kr 100<br />
— stk. Takk, Ivar Aasen-JAKKE-<br />
MERKE. Kr 10 (kr 50 for 20 stk)<br />
— stk. Slepp nynorsken til-JAKKE-<br />
MERKE. Kr 10 (kr 50 for 20 stk)<br />
— stk. MATBOKS i plast. 16x<strong>11</strong> cm.<br />
Kr 50<br />
— stk. Ivar Aasen-almanakk-OM-<br />
SLAG i skinn som varer i mange år.<br />
A- plan-/Filofax-system. Burgunder<br />
farge. Passar for innmat storleik 96<br />
x 167 mm. Du byter ut innmaten for<br />
kvart år. I dette lausbladsystemet er<br />
det også mykje anna tilleggsutstyr<br />
å få kjøpt, m.a. lausark for eigne notat.<br />
Kr 250<br />
— stk. FRIMERKEMAPPER frå Posten<br />
med førstedagsbrev med frimerket<br />
som Posten laga i høve hundreårsjubileet.<br />
Kr 50<br />
— stk. PARAPLY med trehandtak.<br />
Svart med kvit logo og slagord: Mange<br />
røyster – felles mål. Diameter om lag 1<br />
meter. Kr 70<br />
Kryss av, klipp ut eller kopier<br />
og send tinginga til:<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong>,<br />
Postboks 474 Sentrum,<br />
0150 Oslo<br />
NORSK TIDEND NR. 5 – 20<strong>11</strong><br />
Gje nyttige gåver<br />
Du kan også tinge ved å sende e-post<br />
til nm@nm.no, ringje 23 00 29 30,<br />
fakse til 23 00 29 31 eller ved å gå inn<br />
på www.nm.no<br />
Porto kjem i tillegg.<br />
T-SKJORTE!<br />
Namn:<br />
Postnr.<br />
Gjennom ord<br />
blir verda stor!<br />
KRUS OG KOPP!<br />
NO OGSÅ FOR BORN!<br />
Er å få i fargane raud, oransje og grå.<br />
Storleikar: Herre: S, M, L, XL, XXL<br />
Dame: S, M, L, XL<br />
Born: 3-4 år, 7-8 år, 9-<strong>11</strong>år<br />
Kr 150<br />
Hugs å melde om storleik!<br />
— stk. kaffi krus kr 100<br />
Svart dekor og brun tekst.<br />
Det endaa koma kann den Dag,<br />
daa Retten fram kann sleppa<br />
Ivar Aasen, 1875<br />
— stk. kaffi krus (2008) kr 100<br />
Svart dekor og gulltekst.<br />
Kruset er nytrykk av jubileumsserviset.<br />
Det går mangt eit menneske og ser<br />
seg fritt i kring for Ivar Aasens skuld<br />
Tarjei Vesaas 1950<br />
— stk. kaffi krus kr 100<br />
Svart dekor og brun tekst.<br />
Skogen stend,<br />
men han skifter sine tre<br />
Olav H. Hauge, 1965<br />
— stk. tekrus med skål (2008) kr 150<br />
Svart dekor og brun tekst.<br />
Nynorsken kviskrar: Dette går ikkje an.<br />
Kristin Auestad Danielsen,2007<br />
— stk. frukostasjett (2008) kr 100<br />
Svart dekor og brun tekst.<br />
Nokon må elske ordet og reinske bort<br />
ugras der det gror. Nokon må bruke ordet.<br />
Berre ved bruk blir det vakkert.<br />
Marie Takvam, 1987<br />
Adresse:<br />
Poststad:<br />
Til barnehagekampanjen:<br />
— stk. song- og teiknehefte:<br />
Kvart lokallag får dei fyrste 50<br />
eks gratis, deretter 2 kroner per<br />
sett. Gratis!<br />
— stk. TIPSHEFTE som gjev god lelesestart med gode tips til nynorske<br />
barnebøker. 16 sider. Gratis!<br />
— stk. FLYGEBLAD til dei tilsette:<br />
«Gjennom ord blir verda stor»kampanje<br />
for nynorsk i barnehagen.<br />
4 sider. Gratis!<br />
— stk. FLYGEBLAD til foreldra:<br />
«Gjennom ord blir verda stor»kampanje<br />
for nynorsk i barnehagen.<br />
2 sider. Gratis!<br />
— stk. JAKKEMERKE: «Gjennom<br />
ord blir verda stor». Gratis for<br />
inntil 20 jakkemerke! Deretter<br />
1 krone per stykk.<br />
— stk. RULLEBANNER:<br />
«Gjennom ord blir verda stor».<br />
2 meter høg. Kr 500<br />
!<br />
Hugs at vi kan gå<br />
tom for somme<br />
artiklar! Det er såleis<br />
ikkje sikkert at<br />
du får alt du tingar.<br />
25
Prent: Nr1Trykk as<br />
Opplag: 12 000<br />
Abonnement: kr. 250,– per år<br />
Annonsar:<br />
Annonseprisar: kr 9,00,–/mm<br />
Tillegg for tekstside: kr 0,50,–/mm<br />
Spaltebreidd: 45 mm<br />
Kvartside: kr 4 000,–<br />
Halvside: kr 7 000,–<br />
Heilside: kr 12 000,–<br />
Tillegg for fargar<br />
Ilegg til avisa: kr 1,00 pr. stk.<br />
Alle prisar er eks. mva. Ved lysing<br />
i fl eire nummer kan vi diskutere<br />
særskilde avtalar.<br />
Stoff rist nr. 1 – 2012:<br />
20. januar 2012<br />
NOREGS MÅLLAG<br />
Tilskrift: Boks 474 Sentrum,<br />
0105 OSLO<br />
Telefon: 23 00 29 30<br />
Telefaks: 23 00 29 31<br />
E-post: nm@nm.no<br />
Kontoradresse:<br />
Schweigaardsgt. 16<br />
Bankgiro: 3450.19.80058<br />
Leiar: Håvard B. Øvregård<br />
mobil: 917 73 157<br />
havard@nm.no<br />
Tilsette:<br />
Gro Morken Endresen, dagleg leiar,<br />
tlf. 23 00 29 37, 957 85 560,<br />
gro.morken@nm.no<br />
Tuva Østvedt,<br />
organisasjonskonsulent,<br />
tlf. 23 00 29 34,<br />
tuva.ostvedt@nm.no<br />
Berit Krogh, økonomikonsulent,<br />
tlf. 23 00 29 35,<br />
berit.krogh@nm.no<br />
Ingar Arnøy, skulemålsskrivar,<br />
tlf. 23 00 29 36, 975 29 700,<br />
ingar.arnoy@nm.no<br />
Hege Lothe, informasjonskonsulent,<br />
tlf. 57 86 53 60, 926 48 348,<br />
hege.lothe@nm.no<br />
Kjartan Helleve, redaktør <strong>Norsk</strong> <strong>Tidend</strong>,<br />
tlf. 23 00 29 32, 943 97 998,<br />
kjartan.helleve@nm.no<br />
Else Elise Sætre Bullus,<br />
kontormedarbeidar,<br />
tlf. 23 00 29 30,<br />
else.bullus@nm.no<br />
Tarjei Vågstøl, IT-medarbeidar,<br />
tlf. 23 00 29 50, 452 31 489,<br />
tarjei.vagstol@nm.no<br />
NORSK MÅLUNGDOM<br />
www.nynorsk.no/nmu<br />
Tilskrift: Postboks 285 Sentrum,<br />
0103 Oslo<br />
Telefon: 23 00 29 40<br />
Telefaks: 23 00 29 31<br />
E-post: nmu@nynorsk.no<br />
Bankgiro: 3450 65 48707<br />
Leiar: Janne-Kristin Svarstad Nygård,<br />
tlf.: 916 16 637, 23 00 29 40,<br />
janne@nynorsk.no<br />
Skrivar:<br />
Johanne Marie Kydland Torund,<br />
tlf.: 23 00 29 40,<br />
skriv@nynorsk.no<br />
www.nm.no<br />
26<br />
Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai<br />
Stilfullt frå vikingtida<br />
Bjarte Sindre i Florø<br />
er godt i gang med<br />
ein stor serie med<br />
historiske romanar<br />
for eit breitt publikum.<br />
Serien har<br />
fått namnet Odins<br />
smykke, handlinga<br />
er frå vikingtida,<br />
og bøkene er på<br />
nynorsk.<br />
Dei fi re første bøkene kom ut<br />
på Selja Forlag i Førde frå hausten<br />
2010 til våren 20<strong>11</strong>. Dette<br />
forlaget kjem ikkje til å gi ut<br />
fl eire bøker i serien, men Bjarte<br />
Sindre er i kontakt med andre<br />
om å halde fram bokserien.<br />
Han har tolv bøker til liggjande<br />
i manuskript, éi bok som er<br />
halvskriven, og resten av bøkene<br />
klare i hovudet. Til saman<br />
reknar forfattaren med å skrive<br />
20 eller 21 bøker i serien.<br />
Frå Eirik Blodøks si tid<br />
Den første boka startar i året<br />
923. Dette året kjem kong Eirik<br />
Blodøks attende til Noreg<br />
etter vikingferder. Han er fødd<br />
på øya Bru – i dag Svanøy – i<br />
Sunnfj ord. På Bru bur også hovudpersonen<br />
i bøkene, Asgeir<br />
Åsason, som er seksten år når<br />
boka startar.<br />
Asgeir Åsason er foreldrelaus<br />
og veit ikkje kven faren<br />
hans er. Fram gjennom oppveksten<br />
har andre mobba han<br />
for det. Men vismannen Tormod<br />
Frode har tatt seg av han<br />
og lært han opp, mellom anna<br />
i symjing og bogeskyting. Av<br />
trælen Angus har Asgeir lært<br />
seg engelsk. Som gjetar ute på<br />
øya Kinn møter han munkar<br />
som lærer han latin. Asgeir møter<br />
dronning Gunnhild, kona<br />
til Eirik Blodøks. Ho skjønar at<br />
det er noko meir med guten, og<br />
ho hjelper han fram.<br />
Den morlause Asgeir har eit<br />
vanskeleg forhold til kvinner.<br />
Han er vakker, og mange kvinner<br />
– ofte eldre enn han – blir<br />
interesserte i han. Han fører<br />
ulukke over mange av dei, noko<br />
som plagar han sterkt.<br />
Saman med Eirik Blodøks<br />
Tore Kvæven<br />
Hard er mitt lands lov<br />
Debutanten Tore Kvæven har<br />
skrive ein forrykande og spennande<br />
historisk roman. Inspirert av<br />
islendingssogene og med eit vell<br />
av historisk kunnskap om Afrika og<br />
vikingkultur tar han lesaren med<br />
på eit uforgløymeleg tokt.<br />
Det norske skipet Havjerven<br />
ligg til hamn i Roma då høvdingen<br />
blir utfordra og drepen i sverdkamp<br />
av grønlendingen Ulfr. Ulfr<br />
tar høvdingtittelen på skipet og<br />
lokkar mannskapet med seg på<br />
ei vill havferd nedover kysten av<br />
Store Serkland (Afrika), vidare opp<br />
Kongo-elva og mot det indre av<br />
Afrika.<br />
DEI FIRE FØRSTE: Bjarte Sindre med dei fi re bøkene som så langt er komne ut i den historiske bokserien Odins<br />
smykke. Foto:Magnus Helge Torvanger<br />
reiser Asgeir nordover til Bjarmeland<br />
ved Kvithavet. Han blir<br />
også med på andre lange ferder.<br />
I bok fem har kong Atelstan av<br />
England - fosterfar til Håkon<br />
den gode - ei viktig rolle. I bok<br />
seks kjem Asgeir til Miklagard,<br />
dagens Istanbul, som den gongen<br />
heitte Konstantinopel og<br />
var hovudstad i det austromerske<br />
keisarriket.<br />
Ingen barbarar<br />
Bjarte Sindre har lagt stor vekt<br />
både på å fl ette inn verkelege<br />
personar frå samtida til Asgeir<br />
og på å få geografi en rett. Han<br />
har vore alle stader i Noreg<br />
som han har skildra i bøkene.<br />
Ein historisk person som den<br />
islandske skalden og krigaren<br />
Egil Skallagrimson er med i<br />
fl eire av bøkene. Farfar hans<br />
var frå same området som Asgeir<br />
Åsason.<br />
– Det var ærefullt og viktig<br />
for vikingane å fare vidt omkring<br />
og vinne seg gjetord. For<br />
Asgeir er det viktigare enn for<br />
andre, for han har inga slekt.<br />
– Boka er først og fremst ei<br />
spenningshistorie, men undervegs<br />
har eg nok også prøvd å formidle<br />
ein slags heider til det individualistiske<br />
mennesket, til natur og ein<br />
kultur som er borte, seier Kvæven.<br />
Vikingtida var ei handlingstid,<br />
med sterke motsetningar<br />
mellom heidendom og kristendom,<br />
mellom ei sentral<br />
kongemakt og lokale hovdingar.<br />
Det kristne Europa gjekk<br />
i realiteten til åtak på Nord-<br />
Europa. Vikingferdene var ein<br />
forsvarskrig. Vikingane var<br />
slett ingen barbarar. Dei var dei<br />
mest reinslege i Europa, og det<br />
var viktig for mennene å kle seg<br />
vakkert og å ha vakre våpen,<br />
seier Bjarte Sindre.<br />
Meir malmfullt<br />
Bjarte Sindre er fødd i 1936 i<br />
Flora. Han er cand. philol. med<br />
nordisk hovudfag og historie.<br />
Han har vore lektor ved Volda<br />
Gymnas og inspektør og rektor<br />
ved Flora vidaregåande<br />
skule. Kort tid før han gjekk av<br />
med pensjon i 2003, tok han<br />
til å skrive på bokserien Odins<br />
smykke.<br />
Bjarte Sindre fortalde Torkjell<br />
Djupedal i Selja Forlag om<br />
bokprosjektet. Forlagssjefen<br />
las manuskripta til dei to før-<br />
Kristin Tofte<br />
Song for Eirabu<br />
«Storslagen debut. Kristine<br />
Tofte har skapt ei fargerik og<br />
komplisert soge, inspirert av<br />
norrøn mytologi», skreiv May<br />
Grethe Lerum i VG då Song for<br />
Eirabu – slaget på Vigrid kom ut<br />
i 2009. Det var debuten til Kristine<br />
Tofte. Til våren kjem band<br />
2 Vargtid.<br />
Tofte har skapt eit fi ktivt<br />
univers med utspring i norrøne<br />
mytar, fylt med kvinnelege<br />
hovudpersonar, off erprestinner,<br />
gudar og andre mytiske<br />
skapnader.<br />
Menneska sin vilje og eigne<br />
val blir sett opp mot gamle<br />
ste bøkene, vart oppglødd og<br />
sende dei over til konsulenten<br />
Ove Eide, som også meinte at<br />
bøkene måtte komme ut.<br />
– Bøkene om Asgeir Åsason<br />
kan lesast av alle frå tolv-fj orten<br />
år og oppover. Mange eldre<br />
fortel meg at dei er blitt hekta<br />
på bøkene og spør om det ikkje<br />
kjem fl eire. Eg har også fått positive<br />
tilbakemeldingar frå ungdom,<br />
seier Bjarte Sindre.<br />
– Det er kanskje lettare å<br />
skrive godt om vikingtida på<br />
nynorsk, særleg sagastilen med<br />
bokstavrim og anna. Det blir<br />
også meir malmfullt og stilfullt<br />
på nynorsk, meiner forfattaren.<br />
Tidlegare har han skrive<br />
ein god del noveller, og han var<br />
leiar i Sogn og Fjordane Skrivelag<br />
i fem år. Han har også skrive<br />
ei bok om postkort frå Florø<br />
og omland. Bjarte Sindre fekk<br />
Flora <strong>Mållag</strong> sin Målpris i 1994<br />
og Flora kommune sin kulturpris<br />
i 20<strong>11</strong>.<br />
MAGNUS HELGE TORVANGER<br />
spådomar og gudane sine<br />
krefter. Med psykologisk innsikt<br />
og eit sikkert og litterært<br />
språk gjer Tofte kampen mot<br />
verdas undergang levande og<br />
gripande for lesaren.<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong>
sagt sidan sist<br />
– Hva er det viktigste i livet ditt akkurat<br />
nå?<br />
– Å få bokmålsaviser til å sitere<br />
meg på nynorsk.<br />
Nationaltheatrets Kjersti Botn<br />
Sandal til Dagbladet Magasinet<br />
– Det er ikkje noko ideologisk bak<br />
det, eg vil berre ikkje på «Skavlan»<br />
eller andre slike program på fjernsyn.<br />
Eg skjønar jo at dei må fylle<br />
faenskapen med noko, men eg vil<br />
helst sleppe.<br />
Jon Fosse til Dagbladet Magasinet,<br />
som siterer han på nynorsk<br />
– Fordi jeg reiste så mye, brukte jeg<br />
fem år på artium og tror jeg var like<br />
stolt over den siste nynorskeksamenen<br />
min som av OL-gullet.<br />
Lasse Kjus til Budstikka<br />
«Svensktalande Bättre Folk»<br />
Namn på song<br />
av Anna Järvinen<br />
– Leser i lørdagens TK om «Mjølkvika»<br />
i Kristiansund. Alle sier jo<br />
«Mælkvikan», har nynorsk folket<br />
fått fotfeste her også? Hvorfor har<br />
vi ikke hørt om dette tidligere, slik<br />
at man kunne protestere? Nå heter<br />
det visstnok Kristiansund sjukehus<br />
i samme slengen. De få bokmålsordene<br />
vi har skal altså bort fordi<br />
noen har bestemt det? Patetisk!<br />
Lesar i Tidens Krav<br />
– Kommunalministeren kom med<br />
innlegg på ledersiden mandag 24.<br />
oktober. Jeg snuste på starten av det<br />
skrevne. Det begynte slik: «Tillit hjå<br />
innbyggjarane er avgjerande ...». Da<br />
oppdaget jeg at min språkfølelse<br />
fikk seg en trykk igjen, og det ble<br />
stopp i lesingen videre. Hva menes<br />
med tillit hjå: Er det tillit hos? Eller<br />
kanskje til? Eller fra? Videre spekulasjoner<br />
lar jeg være, og resten av<br />
innlegget blir ulest. Det er mange<br />
innlegg som blir ulest av samme<br />
årsak, altså på grunn av språkbruken,<br />
og jeg er ikke alene om dette.<br />
Synd, for mange som kan bidra<br />
med innlegg til samfunnsdebatten<br />
blir uleste.<br />
Lesar i Tidens Krav. Samme?<br />
– Det kunne endt alvorlig om en av<br />
bussrne eller vareleverandørrne til<br />
butikken hadde kjørt nedi. Ingenting<br />
rundt tilsa at hullet skulle være<br />
så stort. Det var hilt tilfeldig at jeg<br />
oppdaga hullet, sier Rysjedal, som<br />
er skremt over hvordan vann kan<br />
fare med veiene på kort tid.<br />
– Jeg opplever stadig små «vulkaner»<br />
i veien, spesielt i Solheimsdalen,<br />
når det har regnet mye.<br />
Generelt er veiene våre et skrøplig<br />
kapittel. Det er best å køjøre forsiktig,<br />
oppmoder Rysjedal.<br />
Merk! Saken er oversatt fra nynorsk<br />
til bokmål.<br />
Nettavisen kunne moglegvis ha<br />
spart seg den omsetjinga<br />
Løysing på barnekryssord<br />
<strong>Norsk</strong> TideNd Nr. 5 – 20<strong>11</strong><br />
kryssord<br />
ved Laurits Killingbergtrø<br />
Kryss NT nr 5-20<strong>11</strong><br />
LAGA ROTEN TELE-<br />
SKOP STARTE<br />
PRO-<br />
SJEKTIL<br />
PÅLEGG<br />
LEDD<br />
LUKE<br />
UKLARE<br />
VESAAS-<br />
ROMAN<br />
FISK<br />
ELLER<br />
SJØMANN<br />
VELTE<br />
SLÅ<br />
SY I<br />
LÊR<br />
SETER-<br />
HUS<br />
UNGE<br />
SONGARAR<br />
MEDISIN<br />
SLYNG-<br />
PLANTE<br />
LITE HUS<br />
Kryss NT nr 4-20<strong>11</strong><br />
BÅT<br />
PREST I<br />
BIBELEN<br />
IKKJE<br />
SAM-<br />
SKIPNAD<br />
løysing<br />
FESTE-<br />
MIDDEL<br />
ØYBUAR<br />
SPORTS-<br />
UNDER-<br />
LAG<br />
FOT-<br />
BUNAD<br />
KØYR!<br />
SKIKKELEG<br />
NORSK<br />
FORFATTAR<br />
I 1.<br />
ETASJE<br />
FORSØME<br />
PREGA<br />
AV ELDE<br />
LARVER<br />
BUSK<br />
KONGE<br />
LAGE<br />
SVÆRT<br />
UPOPULÆR<br />
LYT<br />
REVERS<br />
KORT<br />
BOKSE-<br />
SLAG<br />
VALSE-<br />
RYTME O STOR-<br />
ELV<br />
FUGL METALL-<br />
BLAD S SUNN<br />
DRIKK U SKARP-<br />
ING G<br />
HA DET<br />
MORO-<br />
SAMT L<br />
HØGDE<br />
KOSELEG Å VER<br />
STILL! HELSING S SNAKKA<br />
BERGENSK<br />
T R E F J E R D E D E L S T A K T<br />
SPONSA R LIKE<br />
GREIN O O LENGD T REISER N<br />
EI I<br />
SJØ-<br />
PARADISET<br />
MÅLTID<br />
PLANTER U E MATRETT V A TONN<br />
R E K L A M E F I N A N S I E R T<br />
EKSPERT<br />
PÅ KART<br />
DU OG EG<br />
OG<br />
ÅTAKET<br />
KOMPASS V I SETJE<br />
I SEG E T E FOSTRA<br />
FLEIP O L ILLE A DANSK FRAM-<br />
ØY IFRÅ R KORN-<br />
SORT<br />
O R I E N T E R I N G S L Ø P A R<br />
TELE<br />
BUTIKK I S HANN-<br />
DYR<br />
ÅTE E SPØK SKÅL R RENDE<br />
SNU<br />
INN UT A K A SPISSAR R ODDE U<br />
M A T V A R E F O R R E T N I N G<br />
STAD Å<br />
SOVE ØMFINT-<br />
1. PERSON<br />
LEG KLAGE- E SONG G<br />
I NORD-<br />
LAND<br />
GRUS R A N A<br />
ITALIA<br />
VEKT I<br />
LARVE<br />
BUKSE-<br />
FALDEN Å M E REI-<br />
SKAP<br />
O V E R N A T T I N G S P L A S S<br />
FOSTRING<br />
STYRE I A NOREG NO L TORTU-<br />
RERER<br />
FOR-<br />
TØRNA U INNAN-<br />
VEKST VIRVAR<br />
FOR G<br />
SLAG-<br />
DISSE PLASS<br />
<strong>11</strong>77 R E FINARE<br />
UTROP FERSKE A<br />
T R E P A R T I R E G J E R I N G<br />
MEDIE-<br />
YTER<br />
LEIAR G LURING I R<br />
POSITIV<br />
KVILTE<br />
FUTTEN ELEK-<br />
BAKEN<br />
TRODE O YTTRIUM<br />
"EG" I<br />
MOLDE<br />
RETNING<br />
SAUME<br />
Y S S TONE KRAFTIG Y BERG<br />
K R I N G K A S T I N G S S J E F<br />
EIN MED<br />
EKSTRA E PIFF<br />
LÅGT<br />
TAL E<br />
FYR<br />
GJERE<br />
VONDT O N A PLASS-<br />
ERER KVINNE-<br />
NAMN G FORSYN<br />
DEG!<br />
ODDE E T<br />
INN-<br />
EMNE GJER-<br />
DING J<br />
O V E R S K O T S M E N N E S K E<br />
HAV- PREP.<br />
BOTN OKSYGEN I BREN-<br />
SEL V E D IKKJE E I<br />
TONE<br />
50 E SKRAP R A V L<br />
K O N T I N E N T A L S O K K E L<br />
Løysing på kryssord 3 – 20<strong>11</strong><br />
kryssord for barna ved Einar Søreide<br />
VISPA<br />
FLØYTE<br />
SELSKAPS-<br />
KJOLE<br />
PLANTE<br />
STAT<br />
I USA<br />
SKRIK<br />
FRAM-<br />
GANG<br />
LEVE<br />
HUSTAK<br />
EPOKE<br />
DEL AV<br />
INDIA<br />
FESTEN<br />
KVINNE-<br />
NAMN<br />
STEINANE<br />
GLANE<br />
I AKERS-<br />
HUS<br />
SMÅFUGL<br />
EKSIS-<br />
TERE<br />
1. Julie Kristin Ness,<br />
Bergen<br />
VINN<br />
START PÅ<br />
FASTA<br />
DRIKK<br />
ARVERETT<br />
KOMIKA-<br />
RAR<br />
2. Rannveig Tveit Kirkebø,<br />
Førde<br />
3. Arne Olav Nilsen,<br />
Glesvær<br />
Namn:<br />
Adresse:<br />
Postnummer/-stad:<br />
GRAVERT<br />
METALL<br />
UNNGÅ<br />
HUMØR<br />
SKEISE-<br />
RENNAR<br />
FÅ TAK I<br />
TJUVEN<br />
(Løysinga finn du nedst på sida)<br />
NAUD-<br />
BUSTAD<br />
IFRÅ<br />
SPØRJE-<br />
ORD<br />
Kryssordvinnarar i nr. 4 – 20<strong>11</strong><br />
PLANT-<br />
ENE<br />
TRAKKE<br />
MØDE-<br />
SAMT<br />
SANSAR<br />
SPØR<br />
HEVE SEG<br />
GAMLE<br />
TEIKN<br />
Send løysinga til:<br />
<strong>Noregs</strong> <strong>Mållag</strong><br />
Postboks 474 Sentrum<br />
0105 Oslo<br />
SKAM<br />
DEG!<br />
KALD<br />
UTKOPLA<br />
MINKANDE<br />
PAR<br />
Frist: 20. januar 2012<br />
Merk konvolutten «Kryssord».<br />
Rett løysing kjem i neste utgåve.<br />
Tre vinnarar vert trekte<br />
ut og får fin premie.<br />
NORRØN<br />
GUD<br />
TE<br />
SKAM-<br />
LAUST<br />
ST.<br />
MATTER<br />
HEIS<br />
27
Nynorsk redaktørpris<br />
til Bente Riise<br />
Bente Riise, redaktør for tidsskriftet<br />
Syn og Segn, er tildelt Nynorsk<br />
redaktørpris for 20<strong>11</strong>. Prisen blei<br />
delt ut under Dei nynorske mediedagane<br />
i Oslo.<br />
Juryen meiner Riise har gjort<br />
ein stor og viktig innsats for nynorsk<br />
som mediespråk dei åra ho<br />
har vore redaktør for bladet.<br />
– Ho har modernisert og popularisert<br />
det gamle og ærverdige<br />
tidsskriftet. Gjennom dette arbeidet<br />
har ho klart å gjera tidsskriftet<br />
til ein interessant arena også for<br />
journalistar, forfattarar, forskarar<br />
og andre skribentar som ikkje i utgangspunktet<br />
trur dei kan eller vil<br />
skriva nynorsk, heiter det i grunngjevinga.<br />
Juryen peikar vidare på<br />
at Riise driv utstrekt talentspeiding<br />
blant yngre potensielle gode pennar<br />
og arbeider systematisk med<br />
coaching og tilbakemeldingar for<br />
å halda høg kvalitet både når det<br />
gjeld innhald og språk.<br />
Engasjementet for nynorsk<br />
mediespråk avgrensar seg ikkje<br />
berre til eigen redaksjon. Gjennom<br />
vervet som leiar i <strong>Norsk</strong> tidsskriftforening<br />
og det store kontaktnettet<br />
sitt har Riise også gjort eit stort<br />
og viktig arbeid med å gjera nynorsken<br />
synleg og naturleg i fleire<br />
miljø der han ikkje står høgt på<br />
agendaen, meiner juryen.<br />
I perioden Bente Riise har vore<br />
redaktør for Syn og Segn, har tidsskriftet<br />
både blitt kåra til Årets<br />
tidsskrift i Noreg og Årets tidsskrift<br />
i Norden. (NPK)<br />
NYNoRsk HEidER: Redaktør i Syn og Segn, Bente Riise (t.h.), blei 21, oktober<br />
tildelt Nynorsk redaktørpris av leiar i Mediemållaget Berit Rekve. Foto: Margunn Sundfjord/NPK<br />
Fagbokpris for museumsforteljingar<br />
Nynorsk fagbokpris for 20<strong>11</strong> går til<br />
Sigrid Lien og Hilde Nielssen (UiB)<br />
for prosjektet «Museumsforteljingar:<br />
minne og tagnad i kulturhistoriske<br />
utstillingar». I boka vil forfattarane gje<br />
ei innføring i teoretiske og metodiske<br />
grunnlagsproblem knytte til kulturhistoriske<br />
museumsutstillingar. Kva<br />
forteljingar blir fortalde gjennom desse<br />
utstillingane? Korleis blir det fortalt? Og<br />
kva blir det tagd om?<br />
Sigrid Lien er professor i kunsthistorie<br />
ved Universitetet i Bergen, og Hilde<br />
Nielssen post.doc. i antropologi same<br />
stad.<br />
Nynorsk fagbokpris er på 100<br />
000 kroner og er oppretta av og vert<br />
forvalta av Skuleboknemndi åt Studentmållaget<br />
i Oslo og Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Samlaget.<br />
Juryen for prisen dette året har vore<br />
samansett av Birgitta Lim Ersland og<br />
Astrid Marie Grov (frå Skuleboknemndi<br />
åt Studentmållaget i Oslo) og Kjetil Sjølie<br />
og Beate Homlong (frå Det <strong>Norsk</strong>e<br />
Samlaget).<br />
Sigrid Lien og Hilde Nielssen får pris for prosjekt om museumsforteljingar.<br />
i nynorskens skog<br />
LaNdskviNNa: Herborg Kråkevik vil vere humoristisk,<br />
men også vise eit visst alvor i den nye framsyninga<br />
si «Kjære landsmenn!» Foto: Mona Nordøy / Herborgkrakevik.no<br />
I Herborgs sinn<br />
Teatersalen er verda til Herborg<br />
fram til jul – og der ser ho med<br />
skrått blikk på Noreg.<br />
Om framsyninga «Kjære landsmenn!» med undertittelen<br />
«Mellom bakkar og Himmelbjerg»<br />
heiter det at ho har samla mot til å stå fram som<br />
«dansk kikkar på det norske».<br />
– Eg er inspirert av at eg har budd vekke frå<br />
landet mitt i nokre år, og sett det utanfrå, seier<br />
Kråkevik, som fann seg dansk ektemann og<br />
stifta familie i landet der det er herleg å vere<br />
norsk.<br />
Humor og alvor<br />
Likevel var det norske tema som kverna rundt i<br />
hovudet hennar då ho byrja å lage små tekstar,<br />
fortel ho til NTB.<br />
– Først tenkte eg dei som mellomtekstar til<br />
ein konsert, men så vart det til teater. For at eg<br />
skulle kunne vere både frekk nok og audmjuk<br />
nok om Noreg, trong eg eit større format. Då<br />
trong eg ein stad der eg fekk gjere begge deler<br />
– både å vere humoristisk, men også få vise eit<br />
visst alvor.<br />
Ein del andre stader ønskte seg visst berre<br />
den morosame Herborg. Derfor slo ho seg i lag<br />
med Det <strong>Norsk</strong>e Teatret, og fekk teatersjefen<br />
sjølv – Erik Ulfsby – som regissør i ein samproduksjon.<br />
– Alle må innsjå at livet er kort og at vi skal<br />
døy av det. Då må vi tenkje etter kva vi skal<br />
bruke det til. Ting som dette vil eg filosofere<br />
over, før eg må gå vidare i framsyninga til neste<br />
post; akkurat slik vi må i livet, seier Kråkevik.<br />
– Hulter til bulter<br />
«Kjære landsmenn!» vert karakterisert som<br />
ei blanding av kabaret og teatermonolog, der<br />
brevskrivaren bryt ut i song, parodiering, trylling,<br />
resitasjon og dans når det trengst.<br />
Denne dagen skal Kråkevik presentere eit utdrag<br />
frå framsyninga, samtidig som ho skal promotere<br />
plata «Alltid i mitt sinn» – der songane<br />
ho gjer på teatret er spelte inn i studio.<br />
– Det er teatermusikk, men det let så fint at<br />
vi lagde plate også!<br />
Musikalsk leiar for framsyninga og produsent<br />
for plata er Kjetil Bjerkestrand. Dei to<br />
jobba saman også om «Herborgs verden» frå<br />
1998.<br />
Gitte Johannessen<br />
NPK<br />
Tips oss! Vi vil gjerne vite kva som spring som ville hestar gjennom nynorskens skog. Send e-post til kjartan.helleve@nm.no.<br />
Gode karakterar i<br />
sogn og Fjordane<br />
Avgangselevane i grunnskulen i<br />
Sogn og Fjordane har levert gode<br />
resultat i år, viser karakteroversikta<br />
frå Utdanningsdirektoratet. Sogn og<br />
Fjordane har best resultat i norsk sidemål.<br />
I norsk hovudmål, engelsk og<br />
matematikk har ingen betre resultat,<br />
men fleire andre fylke ligg likt.<br />
Elevane i Sogn og Fjordane held<br />
seg i landstoppen når det gjeld engelsk,<br />
matematikk og norsk. I norsk<br />
sidemål går dei heilt til topps med eit<br />
snitt på 3,7 der det nasjonale snittet<br />
er 3,2. For hovudmålet er tala 3,6 for<br />
fylket og 3,5 for heile landet. (NPK)<br />
opplysningspris til<br />
Wikimedia Noreg<br />
Wikimedia Norge har fått Folkeopplysningsprisen<br />
20<strong>11</strong>, som blir gitt til<br />
personar eller organisasjonar<br />
for framifrå<br />
arbeid med å gjere<br />
kunnskap og læring<br />
tilgjengeleg for alle.<br />
Leiar av Wikimedia<br />
Noreg, Jarle Vines, var<br />
glad for prisen.<br />
– Det er ei stor ære og ei heidring<br />
av Wikipedia som kunnskapsdugnad<br />
i Noreg. Folkeopplysninga byggjer<br />
på å spreie kunnskap mellom vanlege<br />
folk. Wikipedia tek dette eit steg<br />
vidare ved at det er vanlege folk som<br />
er folkeopplysarane og står for kunnskapen.<br />
Med vår visjon om å gjere all<br />
verdas kunnskap tilgjengeleg for alle<br />
menneske, vågar eg påstanden at<br />
Wikipedia er det største folkeopplysningsprosjektet<br />
i verdshistoria, seier<br />
styreleiar Jarle Vines.<br />
Knut Fausko Foto: Hallingdølen<br />
Målpris til Fausko<br />
Tidleg i oktober skipa Hemsedal<br />
<strong>Mållag</strong> til dialektfest i Kultursalen på<br />
kommunehuset.<br />
– No skal me gjere litt stas på deg,<br />
sa Kjell Snerte i mållaget etter at<br />
Knut Fausko hadde spelt hardingfele<br />
og var på veg av scena.<br />
– Knut er ein veldig viktig pionér<br />
for å halde ved like og bruke hallingdialekten.<br />
Han har gjort mykje i<br />
kulturlivet i Hemsedal dei siste 30–40<br />
åra, fortalde Snerte.<br />
– Etter kvart som turismen har<br />
auka, har både halling og nynorsk<br />
kome i klem. Difor er det utruleg<br />
viktig at slike som Knut ser verdien<br />
av å bruke dialekten og nynorsken i<br />
næringslivet, meinte Snerte.<br />
– Dette var veldig triveleg, sa<br />
Fausko etter å ha teke imot prisen.<br />
Han undrar seg over kvifor ikkje nynorsk<br />
blir meir brukt i næringslivet.<br />
– Det er heile profilen vår. Det<br />
er naturleg å bruke nynorsk som<br />
skriftmål og hallingdialekten i Fausko<br />
skysstasjon, sa han. (Hallingdølen)