ÅrsbereTning 2012 - TBRT.no

Trøndelag brann- og redningsTjenesTe iKs 

ÅrsbereTning 2012

ÅrsbereTning 2012 

Forsiden: Trondheims ordfører Rita Ottervik åpner den nye brannstasjonen på 

Sandmoen. Foto: Anna-Karin Hermansen, øverst, og Kjetil Monkvik, nederst. 

Baksiden: Åpninga er gjennomført. Foto: Kjetil Monkvik. 

Layout og print: Grafisk senter, Trondheim kommune, ti543 

Tekst og bilder: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 

Redaksjonskomité: Kjetil Monkvik 

Nettadresse: www.tbrt.no 

Opplag: 150 

2 | Trøndelag brann- og redningstjeneste iKs 

2012-kullet av aspiranter og 

beredskapsutdanning trinn 1, 

som ble utdannet samtidig på nye 

Sandmoen brannstasjon. Foto: Ole 

A Holmvaag

Feiing er viktig forebyggende 

arbeid. 

Trøndelag brann- og 

redningsTjenesTe iKs 2012 

inTerKoMMUnalT selsKaP oPPreTTeT 01.01.2008 

HOVEDKONTOR OG BESØKSADRESSE 

Kongens gate 2 i Trondheim. 

EIERE Eierandel og ansvar: 

- Trondheim (78,2%) 

- Malvik ( 6,5 %) 

- Klæbu ( 3,0 %) 

- Rissa ( 4,7 %) 

- Leksvik ( 1,9 %) 

- Oppdal ( 4,2 %) 

- Rennebu ( 1,5 %) 

rePresenTanTsKaP 

Rita Ottervik 

Terje Granmo 

Jarle Martin Gundersen 

Knut Fagerbakke 

Jon Gunnes 

Einar Strøm 

Merethe B. Ranum 

Liv Darell 

Johanne Storflor 

Årsberetning og regnskap 2012 | 3

sTYre 

Leder Trond Singsås vara Frank Arntzen 

Nestleder Anne Steen-Hansen vara Janne Hafskjær 

Styremedlemmer Reidun Kvalvik Hindrum vara Ola Oldren 

Reidar Johansen vara Tore Flatmo 

Willy Nesset vara Hans Ole Rolfsen 

Marit Fostervold Johansen vara Magne Jerpstad 

Oddbjørn Ressem vara Arve E Withbro 

Ansatterepresentanter Per Børø vara Stein Yttereng 

Nils Kristian Johnsen vara Tore Birger Schei 

Lars Wangberg vara Arild Hermansen 

brann- og redningssjeF 

Torbjørn Mæhlumsveen 

anTall ansaTTe Pr 31.12.2012: 

328 ansatte (Antall personer pr 31.12.2011 var 254) 

Brann- og redningssjef: 1 

IUA: 1 

Administrasjonen: 12 

Forebyggende: 25 

Beredskap: 270 

110: 18 

Det gjøres oppmerksom på at Byneset og Klæbu brannstasjoner ble lagt ned 

31.12.2012. I den prosessen har 9 av 31 personer starta/skal starte i heltid i 

TBRT. 

sYKeFravær 2012: 

Totalt 3,9%, fordelt på kortidsfravær 1,25% og langtidsfravær 2,63% 

4 | Trøndelag brann- og redningstjeneste iKs

Den største 

begivenheten 

i 2012 må 

likevel være 

ferdigstillelsen 

av Sandmoen 

brannstasjon. 

Når vi ser 

hvordan den 

har blitt, kan 

vi glede oss til 

de øvrige blir 

innviet og tatt 

i bruk de neste 

par årene. 

Fra sTYreTs leder 

Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 

(TBRT), er ved årets slutt 2012 et enda 

større selskap enn ved årets inngang. Oppdal 

kommune og deretter Rennebu kommune er nå 

en del av det interkommunale selskapet TBRT. 

Vi ønsker dem velkommen som nye medeiere 

og oppdragsgivere, og vi gleder oss over å få 

nye medarbeidere med på laget. 

TBRT har vokst i antall ansatte også ut over 

dette i året som gikk, blant annet som resultat 

av ny brannordning i flere av kommunene. Det 

medfører omfattende opplæring og innføring i 

de oppgaver mannskapene skal fylle. Dette ser 

ut til å gå veldig fint. 

Den største begivenheten i 2012 må likevel være ferdigstillelsen av Sandmoen 

brannstasjon. Dette er den første av fire nye brannstasjoner i Trondheim, som 

nå bygges fortløpende. Når vi ser hvordan Sandmoen har blitt, kan vi glede oss 

til de øvrige blir innviet og tatt i bruk de neste par årene. 

TBRT er samtidig stilt overfor store økonomiske utfordringer i årene som 

kommer. Både de nye brannstasjonene og vedtak om nye brannordninger 

i kommunene vil kreve økte ressurser. Det er viktig for selskapet at 

eierkommunene finner løsninger sammen som avklarer hvordan vi skal møte 

disse utfordringene. Målet må være at vi beholder og utvikler kvaliteten 

av de tjenestene vi skal utføre, selv om de økonomiske rammene blir mer 

utfordrende. 

Beredskap har blitt et svært viktig område for vårt samfunn den siste tiden. 

TBRT er en viktig del av den samlede beredskapen i vår region. Vi må ha 

ambisjoner om å være en fortsatt sterk drivkraft i arbeidet med å forbedre 

samfunnssikkerheten. Kvalitetene vi har i TBRT gir grunnlag for det. 

Trond Singsaas 

styreleder 


ann- og redningssjeFen 


Året 2012 ble et utfordrende år med meget stor aktivitet på 

mange områder. Selskapet har reddet liv og utført svært godt 

forebyggende arbeid og levert beredskap til innbyggere i alle 

våre eierkommuner. 

Virksomhetsåret har vært preget av prosjekt nye 

brannstasjoner. Gjennom god dialog med Trondheim 

kommune og utbygger har vi bidratt til gode og helhetlige 

løsninger i prosjektet. Vi overtok Sandmoen i oktober 

2012 og Norges fineste brannstasjonen ble offisielt åpnet 

av ordfører Rita Ottervik 2. januar 2013. Dette er en viktig 

milepæl for TBRT og med åpningen har Trondheim kommune 

fått sin fjerde heltidsbemannede brannstasjon som dekker 

sør og vestlige deler av Trondheim og Klæbu kommune. 

Det nye øvingsområde på Sandmoen gir selskapet et lenge 

etterlengtet øvings- og utdanningsområde. 

Samtidig med at vi satte Sandmoen brannstasjon i drift, la vi ned brannstasjonene på Byneset og 

i Klæbu. Deltidsmannskaper ved de to stasjonene avsluttet sin tjeneste i TBRT ved årsskiftet og 

vi takker mannskaper og befal for innsatsen og vel utført tjeneste. 

Fra 1. jan 2013 etablerte vi også vaktlag med dreiende vakt ved brannstasjonen i Rissa. Dette 

innebærer en bedre beredskap i Rissa og sikrer at nødvendig ressurs er klar for utkjøring når 

alarmen går. 

Fra 1. jan 2012 ble Oppdal brann og redningstjeneste med i selskapet. Rennebu brann- 

og redningstjeneste ble med i selskapet fra 1. juli samme år. Høsten 2012 startet vi opp 

samarbeidsforhandlinger med Gauldal brann og redning IKS (GBR). I løpet av 2013 vil et 

mulig samarbeid bli ferdig utredet og eventuelt vedtatt i selskapets styrende organer og 9 

kommuner. I virksomhetsåret startet vi også en prosess med Trondheim kommune om en mulig 

virksomhetsoverdragelse av Trondheim kommunale feietjeneste til TBRT. Denne prosessen 

vil konkludere første halvår 2013. I sum innebærer dette et krevende utredningsarbeid og 

nødvendige praktiske forberedelser som kommer i tillegg til alle andre oppgaver for selskapet. 

Motivasjonen for dette arbeidet er at TBRT videreutvikler sin rolle som en viktig regional 

aktør innenfor brann og redning og at TBRTs samlede kompetanse og ressurser skal komme 

innbyggere i vår region til gode gjennom bedre forebyggende arbeid og bedre beredskap. 

Trondheim, 31. januar 2013 

Torbjørn Mæhlumsveen 

Brann- og redningssjef TBRT IKS 

Motivasjonen 

for dette 

arbeidet 

er at TBRT 

videreutvikler 

sin rolle som 

en viktig 

regional aktør 

innenfor 

brann og 

redning.

HMS 

Grunnlaget for HMS-virksomheten i TBRT IKS er bedriftens HMS-strategi. Målene er utformet av 

bedriftens ledelse og endelig vedtatt i Arbeidsmiljøutvalget. 

• Ingen skade på ansatte 

• Alle ansatte skal trives på jobb 

HMs 

For å nå målsettingen skal TBRT kontinuerlig jobbe aktivt og systematisk med HMS i tråd med HMSforskriften. 

Grunnlaget for HMS-virksomheten i TBRT er bedriftens HMS-strategi. Målene 

er utformet av bedriftens ledelse og endelig vedtatt i arbeidsmiljøutvalget: 

• Ingen skade på ansatte 

• Alle ansatte skal trives på jobb 

Registrering av personskader og HMS-avvik 

For å nå målsettingen skal TBRT kontinuerlig jobbe aktivt og systematisk med 

Det HMS er i fokus tråd med på registrering HMS-forskriften. av alle typer avvik og forbedringsmeldinger og alle typer skader blir 

registrert og behandlet videre i henhold til lovkrav. 

regisTrering av PersonsKader og HMs-avviK 

Personskader: 

Vi har oppmerksomhet på registrering av alle typer avvik og 

forbedringsmeldinger og alle typer skader blir registrert og behandlet videre i 

2012: henhold 9 registrerte til lovkrav. 

Personskader 

5 skader skjedde under fysisk trening i arbeidstid 

4 skader skjedde under øvelse eller redningsaksjon 

2012: 11 registrerte o Alle i kategori ”liten skade” 

Alle er registrert blant ansatte i heltid, 7 i beredskapsavdelingen og 2 blant dagtidspersonale 

Sammenlignet med med tidligere år: år: 

Skadeprosent 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Personskader 2010 Personskader 2011 Personskader 2012 

HMS- 

HMSavvik 

avvik 

og 

og 

forbedringsmeldinger 

forbedringsmeldinger 

Formålet med systemet for for rapportering av uønskede av uønskede hendelser hendelser og forbedringsforslag: 

og 

forbedringsforslag: 

• Unngå gjentagende feil 

• Forbedre kvalitet 

• Hindre skader og ulykker 


Det pågår kontinuerlig et forbedringsarbeid på registrering av alle typer avvik 

for å sikre at alle reelle hendelser og saker blir rapportert. 

Av alle registrerte forhold i 2012 er det mye som tyder på at 

informasjonsarbeidet omkring dette kan forbedres. Dette gjelder spesielt for 

deltidsberedskap. Det er en svak nedgang i antall innmeldte HMS-avvik og 

forbedringsforslag fra 2011. 

Alle ansatte har tilgang til registeret på intranettsidene for å følge status i HMSarbeidet. 

Informasjon som legges her blir kontinuerlig oppdatert. 

vernerUnder 

I selskapets HMS-plan er det en målsetting at det skal gjennomføres vernerunde 

i alle avdelinger og på alle brannstasjoner årlig. Vernetjenesten konkluderer 

ved årets slutt at vi innfridde dette nesten totalt. Grunnet økt vekst i IKS’et og 

knapphet på ressurser er det gjort prioriteringer på området. 

Oppmerksomhet på alle vernerunder er å avdekke uønskede forhold og 

ivareta arbeidsforholdene til alle ansatte i TBRT. Det pågår et kontinuerlig 

arbeid på dette området og i 2012 ble det gjennomført/startet opp et vesentlig 

forbedringsarbeid på brannstasjonene i Leksvik og Vanvikan i samarbeid med 

huseier. 

arbeidsMiljø og Trivsel 

Det ble gjennomført arbeidsmiljøkartlegging våren 2012. Det er gjennomført 

informasjon til alle avdelinger og brigader av funn i undersøkelsen. Det videre 

arbeid med tiltaksplan skal videreføres i 2013. 

inKlUderende arbeidsliv 

TBRT er en IA-bedrift. Totalt sykefravær 2012: 3,9 %. 

Målsetting er at sykefraværet ikke skal overskride 4 %. 

bedriFTsHelseTjenesTe 

TBRT har avtale med Bedico HMS AS som har gjennomført leveranser i 

kommunene Rissa, Leksvik, Trondheim, Malvik og Klæbu i henhold til kontrakt. 

Mot slutten av 2012 inngikk Bedico HMS samarbeidsavtale med bedriftslege 

i Rissa. Dette for en enklere tilgang til tjenesten for mannskapene i Rissa og 

Leksvik. 

I Oppdal og Rennebu har Midt-Nor BHT levert denne tjenesten. 


Det pågår 

kontinuerlig et 

forbedringsarbeid 

på registrering av 

alle typer avvik 

for å sikre at alle 

reelle hendelser 

og saker blir 

rapportert.

Brannverninformasjon er noe vi 

legger vekt på. Vi er glade i å møte 

publikum. Bildet er fra Gløshaugen 

hvor vi møtte flere tusen nye 

studenter. 

Vi forsøker i alt 

vi gjør å være 

bevisst vår 

kommunikasjon 

med publikum. 

KonTaKT Med PUbliKUM 

Vi forsøker i alt vi gjør å være bevisst vår kommunikasjon med publikum. 

Vi møter alle slags folk i de forskjelligste situasjoner: under utrykninger så vel 

som tilsyn. I tillegg har vi egne aktiviteter hvor vi legger vekt på møtene med 

publikum for å formidle forebyggende tankegang. 

HYTTeKaMPanjen 

Før påske tok vi oppstilling på et av Trondheims kjøpesentre for å minne på 

at varsomhet og tanker om brannsikkerhet er viktig også på hytta. Vi delte ut 

pakker med yatziblokker, røykvarslerbatteri og råd om fyring og brannvett. 

Dessuten var vi på besøk til hytteeiere i Oppdal gjennom påska. 

MøTer Med sTUdenTer 

Vi møtte nye studenter med brosjyrer og foredrag ved studiestart høsten 2012. 

Faddere for nye studenter fikk spesiell oppmerksomhet i sine forberedelser 

i møte på Studentersamfundet. Vi foredro om viktigheten av å være føre var: 

-Ta heller en kebab på vei hjem i stedet for å lage varm mat når du har kommet 

hjem fra en sen bytur. Sjansen for å sovne fra en varm komfyr eller kokeplate er 

stor, og kan få store konsekvenser. 


Brannsikkerhetsappen ble eksponert overfor Trondheims 

nye studenter. Ved å laste ned koden til venstre får du 

tilgang til en sjekkliste du kan bruke i egen bolig for å finne 

ut hvor brannsikkert du bor. Appen er gratis, og er ved 

årsskiftet lastet ned ca 3500 ganger. Og selvsagt trenger du 

ikke være student for å ha nytte av denne. 

ÅPen dag 

22. september åpnet vi portene på brannstasjonene i Rissa, Oppdal, Klæbu, 

Malvik og to av de tre heltidsbemannede stasjonene i Trondheim. Til sammen 

vil vi anslå besøket til ca 3 500 som får en opplevelse og innsikt i jobben vi gjør. 

Men viktigst er at de får kunnskap om brannforebygging hjemme. 

aKsjon boligbrann/røYKvarslerens dag 

I desember går vi på besøk hjem til folk, og spør spesielt om de har skifta batteri 

i røykvarsleren. 

Vi inspiserer rømningsveier og slukkeutstyr også. I 2010 besøkte vi 180 private 

hjem. Vi tok også oppstilling utenfor større kjøpesentra og kom i kontakt med 

handlende til jul. 

TrYggHeT i sYMFoni 

Vi møter mange eldre i vårt arbeid. Samarbeidet med Trondheim kommune 

og Trondheim symfoniorkester er et viktig bidrag til å få en årlig konsert 

på beina hvor konsertgjengerne også får en sikkerhetsopplæring. Vi 

deler ut røykvarslerbatterier og gode råd. Vi bruker også en del tid på 

møter i pensjonistforeninger og pasientgrupper, hvor vi er etterspurte 

foredragsholdere. 


Besøk av barnehager er noe som er 

lærerikt for alle involverte. 

-Ta heller en 

kebab på vei hjem 

i stedet for å lage 

varm mat når du 

har kommet hjem 

fra en sen bytur.

110–sentralen har 

i 2012 innført lik 

praksis for alle 

deltakerkommuner 

ved utkjøring 

til private 

vekterselskaper. 

sør-Trøndelag 110-senTral 

Året 2012 har vært spesielt, da det har vært store utskiftinger av operativt 

personell. Mange har gått av med pensjon og noen har rotert tilbake til 

beredskap. Opplæring, kursing og faste stillinger kontra rotasjonsstillinger har 

vært noen av utfordringene. 

rød resPons 

110–sentralen inngikk avtale med Norsk luftambulanse sitt pilotprosjekt med 

såkalte firstrespondergrupper bestående av brannmannskaper. Prosjektet 

ble i 2012 utvidet til å omfatte ytterligere to kommuner i regi av AMK Nord- 

Trøndelag. Roan kommune i vår region deltar i prosjektet. 

Formålet med prosedyren er å gi førstehjelp ved hendelser der ambulansen er 

opptatt eller har en kjøretid på over 20 min. 

rÅdgiversenTral Farlig gods 

DSB iverksetter prøveprosjekt 110-ressurssentraler farlig gods. Sentralene 

i Oslo, Bergen og Trondheim ble tatt ut til å delta i prosjektet. Det ble 

gjennomført kurs for operatørene høsten 2012. 

Målsetningen er at de tre 110–sentralene kan bistå de andre 110-sentralene og 

brannvesenene som ressurssentraler ved håndtering av farlig gods. 

Prosjektet skal gå i 2 år før det evalueres. 

ProsjeKTgrUPPe ”FreMTidig organisering” 

Trondheim kommune og samarbeidsutvalget for 110–sentralen nedsatte 

prosjektgruppe for å vurdere fremtidig organisering av 110-sentralen og 

arbeide med å utvide 110-regionen. 

Prosjektet sluttføres våren 2013. 

PrivaTe veKTerselsKaPer 

110–sentralen har i 2012 innført lik praksis for alle deltakerkommuner ved 

utkjøring til private vekterselskaper. Alle avtaler skrevet med vaktselskaper 

gjelder for hele 110-regionen. 

KUrs i sTressMesTring 

110–sentralen arrangerte kurs i stressmestring for alle nødsentraler i 

Trondheim. Det var stor deltakelse fra alle nødsentralene. Tilbakemeldingen 

fra deltakerne viser at det er et behov for en møtearena for operatørene i 

nødsentralene. 


UTviKling av Unødige 

alarMer over Tid 

UTVIKLING AV UNØDIGE ALARMER OVER TID 

Ant.kund: Tot. utr. 

Unødige 

alarmer: 


% unødig ift. ant. 

kund: 

2008 1010 3398 1323 131 % 

2009 1050 2978 1253 119 % 

2010 1120 3456 1600 143 % 

2011 1175 3267 1593 136 % 

2012 1246 3590 1845 148 %

Bildet viser et eksempel på 

kompleksiteten i bakgårdene i 

den eldre bebyggelsen og faren 

for brannspredning. Gamle 

hus med mange branntekniske 

svakheter får enda høyere 

brannrisiko på grunn av lite 

gjennomtenkt avfallshåndtering 

og ventilasjonsanlegg med 

mangelfull utførelse. 

”Kontrollene 

viser at tilsynet 

har motivert 

huseierne til å 

investere i store 

utbedringer av 

branntekniske 

svakheter.” 

ForebYggende virKsoMHeT 

Resultatene av den brannforebyggende virksomheten har vært svært gledelige 

i 2012. Brannstatistikken gir positive signaler både når det gjelder antallet 

omkomne i brann og verditap ved brann. I vår region har heller ingen fredede 

bygninger gått tapt i brann i 2012. Forebygging nytter! 

TBRT har hatt et høyt aktivitetsnivå innenfor den forebyggende virksomheten 

i 2012, og har gjennomført tilsyn i tilnærmet alle (99,3%) særskilte 

brannobjekter der vi etter lovens krav skal gjennomføre tilsyn. Tilsyn er det 

viktigste virkemiddelet for brannvesenets forebyggende arbeid. 

Satsingen fra 2010-2011 med tilsyn i eldre murgårder (såkalte 1890-gårder) 

er fulgt opp ved at det er gjennomført etterkontroller for å påse at 

brannsikringstiltak er gjennomført som avtalt. Kontrollene viser at tilsynet 

har motivert huseierne til å investere i store utbedringer av branntekniske 

svakheter. Det gjenstår dessverre minst 200 bygårder hvor brann- og 

redningstjenesten per nå ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre tilsyn, og det 

er bekymringsverdig at det ikke har vært utført flere nye tilsyn i 2012. 

Risiko- og sårbarhetsanalysen for regionen viser at situasjonen i den tette trehusbebyggelsen 

i Trondheim er langt fra tilfredsstillende. Ved brann i de sammenhengende 

eldre trehusene er det stor sannsynlighet for at brannen vil spre 

seg til nabobygningene. I 2012 ble det både gjennomført tilsyn og informasjons- 

og motivasjonstiltak med fokus på bevaring av den eldre trehusbebyggelsen. 

Omfanget av bygninger, huseiere og beboere er imidlertid så stort at det vil ta 

mange år før effekten av arbeidet er godt synlig. 


Branner i landbruket er et landsomfattende problem, da mange dyr og store 

verdier hvert år går tapt i landbruksbranner. TBRT har i 2012 gjennomført 

forebyggende tiltak overfor driftsbygninger i Oppdal, og konklusjonen er at 

denne typen arbeid må videreføres. 

I løpet av året har brann- og redningstjenesten prøvd ut flere nye 

arbeidsmetoder for å komme i kontakt med risikogruppene. Det kan blant annet 

nevnes at vi har møtt opp på NAV-kontorer og at vi har deltatt på boligbesøk 

til eldre hjemmeboende. Formålet er å utvikle brann- og redningstjenestens 

virksomhet i tråd med ”Trygg Hjemme – brannsikkerhet for utsatte grupper” 

(NOU 2012:4). 

En konkret hendelse illustrerer godt nytten av forebyggende arbeid. I oktober 

2012 inntraff en brann i et kommunalt boligkompleks i Trondheim. Brannen 

fikk lite oppmerksomhet i media, da konsekvensen ble tilnærmet ubetydelig. 

Trondheim kommune hadde før brannen påkostet et mobilt vanntåkeanlegg 

for 40 000 kr i leiligheten, og slokkeanlegget sørget nå for at brannen ikke 

fikk utvikle seg. Før denne hendelsen hadde det vært to tilsvarende branner i 

bygningen. Ved den ene brannen omkom en person og de materielle skadene 

ble store. Ved det andre tilfellet kostet brannen 11 millioner kroner pluss et års 

driftsavbrudd for 30 brukere. Brannen i 2012 medførte verken risiko for tap av 

liv eller verdier – takket vare kostnadseffektive forebyggende tiltak! 


”Brannen 

fikk lite 

oppmerksomhet 

i media, da 

konsekvensen 

ble tilnærmet 

ubetydelig.” 

Vi er hvert år med på en 

informasjonskampanje med 

brannvern på hytta som 

tema. Kampanjen er lagt til 

påskehøytiden. Boksen ”Trygg 

hyttekos”, formidler at godt 

brannvern gir trygg hyttekos.

Totalt 

hele TBRT 

(Trondheim, 

Malvik, 

Klæbu, Rissa, 

Leksvik, 

Oppdal og 

Rennebu): 

99,3 % tilsyn. 

TilsYn i særsKilTe 

brannobjeKTer 

01.01.2012-31.12 2012 

Objekttype A B C 

Kommune Antall Utført Antall Utført Antall Utført 

Trondheim 537 534 279 279 117 50 99,7 

Malvik 40 40 7 7 - - 100 

Klæbu 19 19 9 9 1 0 100 

Rissa 56 53 9 8 1 1 93,9 

Leksvik 22 22 12 12 2 2 100 

Oppdal 67 64 11 10 4 0 98,6 

Rennebu fra 

01.07.2012 

18 12 9 2 2 0 100 

Totalt TBRT 759 744 336 327 127 53 99,3 

Kommentarer til tabellen: 

a-objeKT: 

Byggverk eller områder hvor brann kan føre til tap av mange liv 

b- objeKT: 

Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet 

eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare 

eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige 

konsekvenser. 

C- objeKT: 

Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg 

ToTalT: 

Totalt hele TBRT (Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og 

Rennebu): 99,3 % tilsyn. 

% 


nYe brannsTasjoner 

nYe brannsTasjoner 2012 

Arbeidet med byggingen av nye brannstasjoner har vært preget av høy aktivitet, 

spesielt i forbindelse med ferdigstillelsen av Sandmoen brannstasjon. 

Takket være meget engasjerte og dyktige medarbeidere har sluttresultatet på 

denne stasjonen blitt veldig bra. 

Samtidig med høyt fokus på Sandmoen, har det vært stor aktivitet 

ifm byggingen av Ranheim brannstasjon. Byggingen er godt i gang og 

samlokaliseringen med ambulansestasjonen ser ut til å bli en spennende 

løsning. Det er i tillegg igangsatt rydding og graving på tomten for ny 

hovedbrannstasjon og ny 110-sentral på Sluppen. Erfaringen så langt fra TBRTs 

side i prosjektet, er at vår medvirkning, våre innspill og vår oppfølging, er av 

avgjørende betydning for at stasjonene skal bli optimale ift våre behov. 

sandMoen brannsTasjon 

Denne stasjonen er to-delt og har en beredskapsdel og en kurs-/øvingsdel. 

Kurs-/øvingsdelen ble tatt i bruk rett etter overtakelse i oktober og det 

har vært stor aktivitet med mange kursedeltakere i perioden fram til jul. 

Beredskapsdelen av stasjonen ble bemannet rett før nyttår og iht til ny 

brannordning var operativt vaktlag på plass ved overgangen til 2013. Stasjonen 

har kostet ca 96 mill. 


Fasaden på den nye stasjonen på 

Sandmoen. 

Takket være 

meget engasjerte 

og dyktige 

medarbeidere har 

sluttresultatet på 

denne stasjonen 

blitt veldig bra.

sTasjonsoversiKT 

STASJONSOVERSIKT 

Heltid Heltid med med kasernert vakt: 

- T.1, Hovedstasjon (Trondheim) 

- T.1, Hovedstasjon (Trondheim) 

- T.2, Strindheim (Trondheim) 

- T.2, Strindheim - T.3, (Trondheim) 

Sandmoen (Trondheim) 

- T.3, Sandmoen - T.4, (Trondheim) 

Flatåsen (Trondheim) 

- T.4, Flatåsen (Trondheim) 

Deltid med dreiende vakt: 

Deltid med - dreiende T.5, Malvik (Malvik) vakt: 

- T.5, Malvik - (Malvik) L.1, Rissa (Rissa) 

- L.7, Oppdal (Oppdal) 

- L.1, Rissa (Rissa) 

- L.7, Deltid Oppdal uten (Oppdal) fast vaktordning: 

- L.2, Stjørna (Rissa) 

Deltid uten - fast L.3, Stadsbygd vaktordning: (Rissa) 

- L.2, Stjørna - (Rissa) L.4, Vanvikan (Leksvik) 

- L.3, Stadsbygd - L.5, (Rissa) Leksvik (Leksvik) 

- L.4, Vanvikan 

- L.6, 

(Leksvik) 

Berkåk (Rennebu) 

- L.5, Leksvik (Leksvik) 

- L.6, Berkåk (Rennebu) 


sTaTUsoversiKT 

Mannskap, stasjoner og kjøretøy 

I beredskapsavdelingen har vi følgende bemanning (alle brigadene summert): 

Ledelse/Stab: 1 Leder Beredskap 

Stasjon 1 – 

sentrum: 

1 NK Beredskap 

1 Stasjonsmester Fosen 

1 Stasjonsmester Sør 

1 Bilmester 

1 Bilmekaniker 

1 Verksmester 

1 Røykvernmester 

1 Røykvernteknikker 

1 Øvingsmester 

1 Utdanningsmester 

4 brigadeledere 

4 Utrykningsledere 

4 Ass Utrykningsledere 

40 Brannkonstabler 

4 Skippere 

4 Maskinpassere 


Stasjon 2 – 

Leangen: 

Stasjon 3 – 

Sandmoen: 

Stasjon 4 – 

Flatåsen: 

Stasjon 6 – 

Malvik: 

Deltid – 

Rissa 

stasjon L1 : 

Deltid – 

Stjørna 

stasjon L2 : 

Deltid – 

Stadsbygd 

stasjon L3 

Deltid – 

Vanvikan 

stasjon L4 

Deltid – 

Leksvik 

stasjon L5 : 












1 Stasjonsmester 

(på heltid) 












Deltid- 

Oppdal - 

status pr. 

01.03.13: L7 

Deltid- 

Rennebu 

status pr. 

01.03.13: L6 

Stasjonsmester 

(på heltid) 


1 Ass. Utrykningsleder 


2 Reservemannskap 



1 Reserve 

utrykningsleder 


Fra øvingsanlegget på Sandmoen. 

beredsKaP 

Beredskapsavdelingen i TBRT IKS representerer slagkraft, kompetanse og 

bredde. I 2012 er vi tilført 36 hel- og deltidsansatte fra Oppdal og Rennebu 

kommune. Dette gir oss en betydelig større geografisk brannvernregion. 

Beredskapsavdelingen har møtt både utfordringer og muligheter ved denne 

utvidelsen. Mulighetene ligger blant annet i en fleksibel håndtering av brann- 

og ulykkesberedskap når det er utfordringer med nok mannskap på vakt, eller 

ved behov for større slagkraft ved omfattende aksjoner. Dette fikk vi prøvd ut i 

sommer på tvers av kommunegrensene både i Trondheim/Malvik og Oppdal/ 

Rennebu. Vi ser også at en større flyt av instruktørkrefter og kompetanse 

mellom heltid/deltid løfter kompetansenivået i regionen totalt sett. 

01.01.2013 ble heltidsbemanningen økt fra 25 til 30 på vakt. I realiteten 

er dette et ekstra vaktlag med støttestyrke, i beredskapsoppsettet. Denne 

økningen er forberedt gjennom 2012, med ansettelse og opplæring av 20 

brannkonstabler/aspiranter i 2012, og fire stk med oppstart 01.01.2014. 

Fem av disse er kvinner. Beredskapsavdelingen holder verdiene som ligger 

i mangfoldet høyt, og alle brigadene har kvinner i operativ tjeneste. Vi har 

også ansatt kvinner som konstabler på deltid, og har kvinner på nesten alle 

deltidsstasjoner. Dessverre oppfylles ikke samme rekrutteringsgrunnlaget i 

forhold til søkere med minoritetsbakgrunn. Dette vil vi ha oppmerksomhet på i 

den fremtidige rekrutteringen. 


I 2012 har aktiviteten for å tilføre både heltid og deltid kompetanse vært høy. 

Beredskapsavdelingen ble i 2012 tilført to nye kompetansefunksjoner. Før 

sommeren ble det ansatt utdanningsmester og øvingsmester i rotasjonsstilling. 

Disse to har i samarbeid med administrasjonsavdelingen blant annet håndtert: 

- To stk. Grunnkurs – deltid 

- Beredskapsutdanning trinn I – heltid 

- To stk,. Røykdykkerkurs - Deltid 

- Aspirant- og konstabelopplæring 

- Øvelser for heltids- og deltidspersonell 

- Kompetansekartlegging 

Ny brannordning som har ikrafttredelse fra og med 01.01.2013 har gitt oss 

skjerpet innsatsplikt på flere områder. Det er derfor også gjennomført urbant 

redningskurs for å kunne bekle en kontinuerlig beredskap for dette. Den nye 

brannordningen har også forutsatt at beredskapen i Klæbu kommune og 

Byneset skal holdes fra nye Sandmoen brannstasjon. Sandmoen brannstasjon 

har vært i prøvedrift av både beredskapspersonell og til utdanning/øvelser 

siste kvartal i 2012. Det viser seg at den nye brannstasjonen fungerer optimalt 

til begge formålene. Øvelsesfeltet som ble levert med 3 plattformer manglet 

finansiering for øvelsesobjekter. Frivillig beredskapspersonell har med stor 

stå på vilje bygd et contaieranlegg som midlertidig tilfredsstiller våre øvelse- 

og utdanningsbehov. Det hadde i 2012 ikke vært mulig å gjennomføre et så 

omfattende kompetanseløft på heltid og deltid uten Sandmoen brannstasjon. 

Avtroppende mannskaper fra Byneset og Klæbu, på Sandmoen brannstasjon. Foto: Ole A 

Holmvaag 

29. september gikk det galt under studentforeningens årlige badekarpadling i 

Nidelven. En av deltakerflåtene veltet, og ble liggende opp ned i vannet. En av 

deltakerne om bord på flåten ble sittende fast i flåten under vannet. TBRT 

hadde tre redningsdykkere på plass i fremskutt posisjon. Disse reagerte meget 

raskt og fikk mannen løs og til overflaten. Dette berget utvilsomt livet til 

mannen som bevisstløs ble bragt til land, og gjenopplivet. 


Hedersrosen Redningsdykkerne, Trøndelag brann- og redningstjeneste 

Reddet badekarpadler 

Et par tusen tilskuere ved Nidelva var sist lørdag øyenvitner til at studentmoro 

brått ble snudd til en kamp om liv og død. 

Tekst: Morten Antonsen 

Studentenes årlige badekarpadlekonkurranse 

var godt i gang 

da ulykken skjedde. 

Plutselig gikk flåten med badekaret 

til fysikk- og matematikkstudentene 

rundt og flere studenter havnet i 

vannet. Etter kort tid var det klart at 

to studenter var borte i elva. 

Redningsdykkerne til Trøndelag 

brann- og redningstjeneste var leid 

inn som sikkerhet ved arrangementet 

og beredskapsbåten lå bare et 

steinkast unna. Sammen med en båt 

fra Røde Kors Hjelpekorps var dyk- 

36 UKEADRESSA 6. oktober 2012 

Faksimile fra Adresseavisen 06.10.12 

kerne lynraskt ved den kantrede 

flåten. Den ene studenten dukket opp 

av seg selv, mens den andre fortsatt 

var borte. Nå var det kritisk. 

– Jeg rakk ikke å tenke. Det gikk 

bare automatikk i hele redningsaksjonen, 

forteller redningsdykkeren 

Ketil Tiller. 

Tiller kastet seg uti elva og dykket 

øyeblikkelig ned under studentflåten. 

Under flåten lå studenten Marius 

Dahle Leiros klemt fast, men Ketil 

Tiller greide raskt å finne ham i det 

mørke og grumsete elvevannet. På 

sekunder var en livløs Dahle Leiros 

dratt opp i redningsbåten hvor 

hjerte- og lungeredning ble startet. 

Takket være brannvesenets redningsdykkere 

og Røde Kors hjelpekorps 

overlevde studenten. 

Det er ingen selvfølge at Trondheim 

og Trøndelag har en så godt 

drillet beredskap med redningsdykkere 

som vi har i dag. Ildsjeler i 

brannvesenet sørget i 2006 for selv å 

starte dykkerberedskapen. Etter 

hvert ble beredskapen formalisert og 

På vakt: Gjennomsnittlig 

går dykkeralarmen én 

gang i uken. Sist lørdag 

reddet (f.v.) brannmester 

Stein Yttereng, brannkonstablene 

Ketil Tiller 

og Kjetil Kvatningen samt 

skipper Odd Arild Øien liv. 

Dykkerleder Jan Otto 

Bardal var også med sist 

lørdag, men var ikke til 

stede da bildet ble tatt. 

Foto: MORTEN ANTONSEN 

i dag er den en selvfølge. Dykkerbil, 

egne båter og samarbeid med Norsk 

luftambulanse gjør at redningsdykkerne 

i dag dekker hele Midt-Norge. 

Ukeadressas Hedersrose går til 

redningsdykkerne i Trøndelag 

brann- og redningstjeneste. Både til 

ildsjelene som sørget for å starte tjenesten 

og til de drøyt 30 brannkonstablene 

som i dag sørger for beredskapen. 

morten.antonsen@adresseavisen.no 

Rask reaksjon: Brannvesenet har fått 

beskjed om at én er savnet og er på vei 

mot flåten som har tippet rundt. 

Foto: ESPEN BAKKEN 

Se redningsaksjonen 

med qrkoden 

eller på 


eMosjonell FørsTeHjelP og KriseHÅndTering 

EFOK er fellesnevner for krisehåndtering i forhold til ivaretagelse av 

innsatspersonell, øvrige ansatte, besøkende. 

Det skal tilligge og jobbes målbevisst i de enkelte lag og avdelinger, i det å 

inneha arbeids- og sosiale miljø som tilsier ivaretakelse i et hele, generelt og 

mellommenneskelig plan. 

Kollegastøtte er en del av ordningen der det nærmeste nivå går inn i en 

hjelpesituasjon overfor kollega dersom dette meldes og synes nødvendig. 

Situasjoner som utløser denne støttefunksjonen kan være hendelser i 

innsatssammenheng, livskriser og sorgreaksjoner. Kort sagt alt som kan 

inneholde trusler, ansvar og tapstressorer, i jobb som i fritid. 

Arbeidsmiljøet selv er varslere overfor EFOK. 


Brann i blokk på Kattem, 

Trondheim. Heldigvis kom 

ingen mennesker til skade, 

men mange ble bostedsløse.

UTrYKninger 

Hendelsestyper Trondheim Klæbu Malvik Rissa Leksvik Rennebu Oppdal Total 

Akutt forurensning 44 0 1 0 0 0 1 46 

Annet (annen brann) 58 0 2 1 0 0 1 62 

Assistanse til andre 

nødetater 

64 1 1 5 4 1 0 76 

Brann i bygning 120 2 7 13 1 1 7 151 

Brann i bygning med 

omkomne 

1 0 0 0 0 0 0 1 

Brann i kjøretøy 35 0 4 2 0 0 8 49 

Brannhindrende 

tiltak 

185 1 6 0 4 0 4 200 

Diverse annet 225 1 15 4 3 2 1 251 

Dykkeroppdrag 52 0 0 0 0 0 0 52 

Falsk alarm 126 2 1 0 0 2 1 132 

Gressbrann 8 2 0 2 0 0 1 13 

Heisalarm 1 0 0 0 0 0 0 1 

Klimaskapt hendelse 10 0 2 0 0 0 0 12 

Medisinsk bistand 11 1 1 1 0 0 1 15 

Nøkkelboksalarm 10 0 0 0 0 0 0 10 

Pipebrann 26 1 8 5 3 0 4 47 

Redningsoppdrag 34 0 1 1 0 1 0 37 

RVR 73 0 1 3 0 0 0 77 

Sjøredning 42 0 0 0 0 0 0 42 

Skogbrann 1 0 0 0 0 0 0 1 

Trafikkulykke 162 2 15 13 4 7 14 217 

Unødig alarm 1688 8 51 34 17 1 46 1845 

Urban redning 0 0 0 0 0 0 0 0 

Vannskade/ 

oversvømmelse 

Vekterselsk. Priv. 

(unødig alarm) 

27 1 0 0 0 0 0 28 

130 2 5 0 0 0 0 137 

Total pr kommune 3133 24 121 84 36 15 89 3591 


inTerKoMMUnalT UTvalg MoT 

aKUTT ForUrensning (iUa) 

I statistikken for 2012 er det registrert 46 hendelser med akutt forurensning 

innenfor IKS-regionen. 44 av hendelsene er registrert i Trondheim, en i Malvik 

og en i Oppdal. Dette er en liten nedgang i fra i fjor. Alle hendelsene har blitt løst 

lokalt. 

innsaTser 

Det var ingen større hendelser i 2012, og de innsatsene som har skjedd er 

mindre tilløp av forurensning. De fleste hendelsene skjer innen Trondheim 

kommune og omhandler mindre søl. 

KUrsvirKsoMHeT 

Øvelse Njord var årets største begivenhet for IUA Sør-Trøndelag og her hadde 

TBRT en viktig oppgave. Brann- og redningssjefen i TBRT er innsatsleder for 

hele IUA-regionen og til å hjelpe seg settes stab med i hovedsak personell i fra 

TBRT. Dette skulle være en fullskalaøvelse som tilsier engasjement i fra mange 

aktører. Statoil var eier av hendelsen, NOFO var beredskapsaktør for Statoil og 

IUA iht. samarbeidsavtale med NOFO. Frøya, med utenforliggende øyer (Froan), 

vil alltid være sårbar ved en hendelse, og derfor var det naturlig at Frøya 

kommune ble involvert i hendelsen. Planleggingen startet allerede i mars med 

jevnlige møter helt fram til gjennomføringen 2. og 3. oktober. 


Arbeid i strandsonen er 

tidkrevende og krever riktig utstyr. 

Popkorn simulerer oljepåslag. 

Foto: Leif G. Smistad.

Vi har mye bra oljevernutstyr i vår region, og mye ligger på lager i Trondheim. 

I denne øvelsen fikk vi testet ut i praksis hvordan det kan gjennomføres at 

container med bekledning og utstyr, samt at personell fra TBRT ble sendt ut til 

Frøya for å bistå med planlegging, opplæring og gjennomføring av det praktiske 

som skulle gjennomføres i felten. 

adMinisTrasjon 

Et omfattende arbeid med ny organiseringsmodell for IUA ble vedtatt av 

årsmøte. Det innebærer at IUA nå ledes av et beredskapsstyre og hvor brann- og 

redningssjefen i TBRT er fast leder. 

Daglig drift ivaretas av rådgiver IUA (tidligere benevnt som daglig leder IUA) 

noFo sPesialTeaM 

Aktivitetene for spesialteamet er tiltagende, og de gis tilbud om å delta i 

ulike hendelser og kurs gjennom året. Alle TBRTs deltakere i teamet (5 stk) 

har deltatt i fellessamling i Tromsø. I øvelse Njord bidro disse aktivt som 

representanter for IUA Sør-Trøndelag i opplæring og feltarbeid ute på Frøya. 

Kystverkets depotstyrke Ørland deltok med 2 innleide fiskebåter som er godkjent for bruk i 

oljevernaksjoner. Foto: Harald Pettersen.

ÅrsbereTning 2012 - TBRT.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?