Skriftserien-VETT- 3_07_nettversjon.pdf - Nei til EU

Fred gjennom
demokratiutvikling
Handel og demokrati er viktige forutsetninger for fred og utvikling. Ikke bare er
forholdet mellom demokratier fredelig, konfliktnivået innenriks blir også redusert
– eller i alle fall blir konflikter utkjempet med fredelige midler. Når borgere kan
ytre sine krav – og blir hørt, tatt på alvor og fulgt opp av myndighetene – bidrar det
til å dempe konfliktnivået.
Fredsskapende demokrati
I dag er det nesten ingen mellomstatlige kriger. De aller fleste konfliktene foregår
innenfor en stat, hvor konkurrerende fraksjoner kriger om makt eller resurser.
Demokrati er ansett som en av de viktigste kildene til fred. Et fungerende demokrati
gjør det mulig å håndtere uenighet uten å ty til våpen.
Når vi snakker om EU og demokrati er det i hovedsak to forskjellige forhold vi
må håndtere. For det første har vi det EU gjør utenfor sine egne grenser, spesielt i
forhold til de østeuropeiske landene. For det andre må vi se på hva som skjer med
demokratiet i EUs medlemsland.
Demokratibygging i Øst-Europa er et område hvor EU kan sies å ha spilt en
rolle. Kravene til demokrati EU har satt for medlemskap i unionen har tvunget
fram demokratiske endringer i flere av disse landene. EU har faktisk såpass strenge
demokratikrav at EU, ifølge sosiologen Anthony Giddens, ikke ville fått bli med i
unionen om de hadde søkt selv. For å kunne søke om medlemskap i EU må landene
oppfylle en del minimumskrav til legitime og demokratiske styreformer. Et viktig
krav vil for eksempel være at ledelsen kan kastes ved demokratiske valg.
I EU er nemlig bildet annerledes. Etter at landene blir med i EU får de oppleve
en annen demokratisk virkelighet. I løpet av den 50 års perioden som EU nå feirer
har historisk mye makt blitt flyttet fra nasjonsnivået og til EU-nivået. I 1957, da
Romatraktatene ble signert, hadde nasjonalstatene ansvaret for nesten alle avgjørelser
bortsett fra enkelte vedtak knyttet til fri flyt av varer. I perioden som fulgte
ble stadig mer makt flyttet. Dagens EU har sikret seg råderett over beslutninger
innenfor nesten alle områder som knytter seg til økonomi, handelspolitikk og selvsagt
fri flyt av varer og tjenester. (Simon Hix 2005) Et av problemene med denne
utviklingen er at demokratiet ikke har fulgt etter.
At EU lider av et demokratisk underskudd er et faktum som er anerkjent av både
tilhengere og motstandere av unionen. I perioden fra 1979 til 2004 sank valgdeltakelsen
ved EU-parlamentsvalg fra 63, et allerede lavt tall, til 45,7 prosent. I den
samme perioden som EU-nivået har fått stadig mer makt over politikkområder som
betyr mye for folk, så har den folkelige tilliten til EU sunket dramatisk. I enkelte
av de nye medlemslandene var valgdeltakelsen under 20 prosent. I Slovakia kunne
man notere 16 prosents valgdeltakelse i 2004. Det er interessant å merke seg at tre
av EU-landene også har stemmeplikt (Hellas, Luxemburg og Belgia).
Nei til EU Skriftserien 3 - 2007
få mellomstatlige
kriger
demokratisk
underskudd
21
Amund Vik