Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

84 Statens personalhåndbok 2010
Fra praksis kan nevnes at det ved avskjed av en ingeniør ble lagt vekt på at han
hadde en stilling som var forbundet med stort ansvar og at feil i kontrollarbeidet
kunne medføre ulykker av uoverskuelig rekkevidde.
Dernest foreligger det avskjedsgrunn når en tjenestemann «grovt har krenket
sine tjenesteplikter.»
Denne bestemmelse har sin strafferettslige parallell i strl. § 324 første setning,
som hjemler straff med bøter eller tjenestens tap for tjenestemann som forsettlig
unnlater å utføre noen tjenesteplikt eller på annen måte forsettlig overtrer sine tjenesteplikter.
Avskjed- unnlate å utføre
I likhet med denne bestemmelse i straffeloven kan krenkelse av bestemmelsen i
tjenesteplikter
tjenestemannsloven enten bestå i at tjenestemannen unnlater å utføre noen tjenesteplikt
som pålegges ham, eller at han på annen måte overtrer sine tjenesteplikter,
f.eks. ved at han setter seg ut over bestemmelser som er fastsatt i hans tilsettingsvilkår.
Begrepet «tjenesteplikt» er ellers i praksis gitt en relativt vid ramme ved at det
har vært antatt å omfatte alle de gjøremål som det i kraft av vedkommende stilling
påligger tjenestemannen å ivareta.
Som eksempel på anvendelsen av denne avskjedsregel kan nevnes tjenestemannen
som hadde hatt permisjon uten lønn for å overta annet arbeid. Vedkommende
fikk avslag på søknaden om ytterligere forlengelse av permisjonen. Tjenestemannen
ble avskjediget for med vilje å ha krenket sin tjenesteplikt da han, etter en fastsatt
frist av departementet, unnlot å gjenoppta sitt arbeid.
Videre kan nevnes at en distriktsdyrlege ble avskjediget av Landbruksdepartementet
for med vilje å ha krenket sin tjenesteplikt, ved at han i strid med sine tilsettingsvilkår
tok ekstraerverv som kjøttkontrollør og tross pålegg fra departementet
ikke innen en fastsatt frist brakte kombinasjonen av stillingene til opphør, se Rt.
1937 s. 849.
I § 15 første ledd bokstav a), er det videre bestemt at det foreligger avskjedsgrunn
når en tjenestemann «tross skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har
krenket sine tjenesteplikter».
Straffeloven § 324 annen setning Denne avskjedsgrunn er stort sett overensstemmende med bestemmelsen i
straffeloven § 324 annen setning som hjemler straff med bøter eller tjenestens tap for
tjenestemann som tross advarsel viser «forsømmelighed eller skjødesløshed» ved
utførelse av sine tjenesteplikter.
Hvorvidt «forsømmelighed eller skjødesløshed» kan sies å foreligge, må bero på
en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Ved avgjørelsen må det tas hensyn
til hvilke krav det vanligvis stilles i tjeneste av vedkommende art, tjenestepliktenes
betydning, nødvendigheten av en rask og nøyaktig oppfyllelse av pliktene, samt tjenestemannens
arbeidsmengde og arbeidsvilkår i det hele.
Bestemmelsen får den konsekvens, at gjentatte krenkelser av tjenesteplikt gir
anledning til avskjed når tjenestemannen har fått en advarsel om forholdet, selv om
hver enkelt krenkelse separat ikke kan karakteriseres som grov. Det vil i slike tilfelle
foreligge en klar krenkelse av lydighetplikten, som i og for seg viser at den tilsatte
savner de nødvendige betingelser for å være embets- eller tjenestemann.
2.11.8 Utilbørlig adferd
Utilbørlig adferd Tjml. § 15 første ledd bokstav b) lyder slik:
Avskjed – utilbørlig forhold
Avskjed – usømmelig adferd
«En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende
b) ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin
stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.»
Merknad:
Uttrykket «utilbørlig atferd» i den någjeldende tjenestemannsloven, er ment å
dekke uttrykket «utilbørlig forhold» og «usømmelig adferd» i de tidligere lover. Det
sistnevnte uttrykk har vært fortolket i en høyesterettsdom, Rt. 1931 side 809, hvor