Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

60 Statens personalhåndbok 2010
Anmerkning på rulleblad
Rulleblad/personalkort
2.5.6 Anmerkning på rulleblad
Alle ordensstraffer skal anmerkes på rulleblad eller personalkort. Det skal fastsettes
ved reglement når en ordensstraff skal slettes. Advarsler og tilrettevisninger som
ikke har karakter av ordensstraff, skal ikke anmerkes på rulleblad eller personalkort.
Rettsvirkningen av registrering og sletting av ordensstraff er nærmere omtalt i
Bjørnaraa, Gaard og Selmer «Norsk Tjenestemannsrett» side 604. Se også Retstidende
2002 s. 273.
2.5.7 Påtale ved økonomiske misligheter (underslag mv.) i
statstjenesten
Påtale ved økonomiske
Vi viser her til PM 1995-17 av 6. september 1995 og PM 1995-26 av 27. november
misligheter
1995 om påtale ved økonomiske misligheter i statstjenesten.
Det følger av straffeloven § 80, at begjæring om offentlig påtale må settes frem
senest 6 måneder etter at den som er berettiget til å begjære påtale, er kommet til
kunnskap om den straffbare handling og hvem som har foretatt den. Rask behandling
av saken er viktig, både av hensyn til bevisene, fristen for påtale og fordi straffereaksjon
ikke bør komme for lenge etter lovbruddet.
Underslag og tyveri Underslag og tyveri (også grovt) fra statlig arbeidsgiver påtales av det offentlige,
enten etter begjæring av staten som fornærmet, eller når allmenne hensyn mv. krever
påtale, jf. strl. § 264 første og andre ledd. Det samme gjelder alminnelig bedrageri
og utroskap, jf. strl. § 280 første og andre ledd. Grovt bedrageri og grov utroskap
er undergitt ubetinget offentlig påtale, men også her vil i praksis anmeldelse og
påtalebegjæring fra fornærmede normalt måtte foreligge for at etterforskningen
skal komme i gang. Det tilligger de enkelte fagdepartement å begjære påtale i samsvar
med strl. § 79 fjerde ledd. Fagdepartementene kan delegere til underliggende
organ eller tjenestemann, rett til å begjære påtale.
Det påhviler alltid det organ som er gitt fullmakt til å begjære påtale, å underrette
Riksrevisjonen og Fornyings- og administrasjonsdepartementet om den avgjørelse
som er fattet. I saker hvor man er i tvil om påtale bør begjæres, eller hvor man
ønsker å unnlate påtale, skal FADs uttalelse innhentes. Hvis det på grunn av beløpets
størrelse eller av andre årsaker er åpenbart at tiltale og straff må begjæres, kan
det organ som er gitt fullmakt til å begjære påtale likevel gjøre dette uten at saken på
forhånd er tatt opp med FAD.
FAD har utferdiget retningslinjer som må følges i saker om underslag, korrupsjon,
tyveri, bedrageri og utroskap i statstjenesten. Se SPH pkt. 10.19.
Vedtak om ordensstraff,
oppsigelse, suspensjon og avskjed
Ordensstraff – vedtak
Avskjed – hvem kan treffe vedtak
Kompetanse til å vedta
ordensstraff m.v.
2.5.8 Hvem kan treffe vedtak om ordensstraff, oppsigelse,
suspensjon og avskjed
Tjenestemannsloven § 17 regulerer hvem som kan treffe vedtak om ordensstraff,
oppsigelse, suspensjon og avskjed. Fullmaktsbestemmelser er inntatt i § 17 nr. 2.
Hvem som er gitt kompetanse til å treffe vedtak er regulert i § 17 nr. 3 og 4.
Mens tjenestemannslovens § 5 og personalreglementene omhandler hvem som
har tilsettingskompetanse, regulerer tjenestemannslovens § 17 hvem som har myndighet
til å treffe vedtak om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon og avskjed. Bortsett
fra de avgjørelser som er regnet opp i nr. 2 må alle avgjørelser vedrørende
avskjed, suspensjon og overføring til annen stilling av de såkalte «avsettelige»
embetsmenn avgjøres av Kongen i statsråd.
Myndighet til å treffe vedtak om ordensstraff og oppsigelse mv. av tjenestemenn
reguleres av § 17 nr. 3, og ligger normalt til tilsettingsmyndigheten. I reglement kan
det imidlertid bestemmes at myndigheten skal legges til et innstillingsråd, og det er
derfor viktig, både å ta inn hensiktsmessige regler om avgjørelsesmyndighet i personalreglementet,
og å forholde seg til personalreglementet i konkrete saker; ikke
bare til loven.