Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Disiplinærreaksjoner –
definisjoner
Embetsmenn – ordensstraff
Ordensstraff – embetsmenn
2 Tilsetting og opphør av tjeneste 57
2.5 Disiplinærreaksjoner overfor embets- og
tjenestemenn, inklusive ordensstraff
Med «disiplinærreaksjoner» menes et variert utvalg av reaksjoner fra en tjenestlig
tilrettevisning som det ene ytterpunkt til avskjed på grunn av utilbørlig adferd, eventuelt
også med anmeldelse av forholdet, som det andre ytterpunkt. Det påstås ofte at
det formelle stillingsvernet etter tjenestemannsloven er mye sterkere enn etter
arbeidsmiljøloven, samt at det er svært vanskelig å si opp en arbeidstaker. Stillingsvernet
etter tjenestemannsloven ligger på nivå med arbeidsmiljøloven. Det som i
hovedsak skiller tjenestemannsloven fra arbeidsmiljøloven er at prosedyrene, særlig
rundt oppsigelse og avskjed m.m., er mer omstendelige. Dette fordi forvaltningsloven
setter andre krav til begrunnelse og mulighetene for klage og omgjøring. Fortrinnsrett
til ny stilling i hele statsforvaltningen går imidlertid lenger enn etter
arbeidsmiljøloven. Dette slår inn etter en eventuell oppsigelse fra arbeidsgiver. I
praksis viser det seg at det faktiske stillingsvernet nok ofte er sterkere i staten enn i
det øvrige arbeidsliv. Dette skyldes at det har vært og fremdeles delvis er en praksis
i statlig forvaltning for at det går for lang tid før man tar tak i personalproblemer som
dukker opp, f.eks. under prøvetiden. Etter prøvetiden vil det være tyngre å føre en
oppsigelsessak. Etter to år (eventuelt fire års midlertidig ansettelse) må det i tilfelle
reageres med avskjed, noe som høyner terskelen ytterligere. Det er heller ikke
uvanlig at arbeidsgiver ikke har sørget for tilstrekkelig dokumentasjon av de uønskede
forhold hos arbeidstakeren som man vil reagere mot. Tilstrekkelig dokumentasjon
og rask og adekvat reaksjon mot uønskede forhold vil forenkle saksbehandlingen
og redusere tidsbruken i personalsaker betydelig.
2.5.1 Embetsmenn
Militære embetsmenn kan refses disiplinært etter lov om militær disiplinær myndighet
av 20. mai 1988 nr. 32 og lov om politimyndighet i det militære forsvar av 20. mai
1988 nr. 33.
I henhold til lov om domstolene av 13. august 1915 nr. 5 kapittel 10, kan dommere
og andre offentlige tjenestemenn mv. straffes med bøter og ilegges erstatning
i forbindelse med rettergang.
Embetsmenn som ikke er dommere, kan ilegges ordensstraff etter de samme
regler som gjelder for tjenestemenn, såfremt de ikke er underlagt annen disiplinærmyndighet.
Se tjml. § 14 nr. 1. Se også Bjørnaraa, Gaard og Selmer «Norsk tjenestemannsrett»
side 577 flg.
2.5.2 Tjenestemenn
Tjml. § 14 har regler om ordensstraff.
Merknad:
Ordensstraff – tjenestemenn Etter § 14 nr. 1 a) kan ordensstraff ilegges for overtredelse av tjenesteplikt.Uaktsomme
overtredelser vil også kunne begrunne ordensstraff. Reglene om ordensstraff
er fortolket dit hen at det forutsettes subjektiv skyld, m.a.o. at tjenestemannen
opptrer med forsett eller uaktsomhet. Faktisk overtredelse eller unnlatelse er derfor
ikke nok. Man må kreve at tjenestemannen forsto eller burde forstått at hans adferd
var en overtredelse eller en unnlatelse av å oppfylle tjenestepliktene, eller at adferden
på annen måte var utilbørlig i forhold til hans stilling.
Ordensstraff ved utilbørlig adferd I samsvar med bokstav b) kan tjenestemann ilegges ordensstraff for utilbørlig
adferd i eller utenfor tjenesten som skader den aktelse eller tillit som er nødvendig
for stillingen, når forholdet ikke er så graverende at det begrunner avskjed. Ordensstraff
kan også benyttes når forholdet er graverende nok til objektivt sett å begrunne
avskjed, men tilsettingsmyndigheten ikke finner det nødvendig å reagere med
avskjed. Forståelsen av begrepet «utilbørlig adferd» er nærmere omtalt under SPH
pkt. 2.11.8.