Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

52 Statens personalhåndbok 2010
Overtallig søker – tilbud om
tilsetting
et tilbud om tilsetting til den aktuelle søkeren, og som sådan bør administrasjonen
sette en rimelig frist for søkeren til å svare på tilbudet.
Det kan i denne sammenheng være naturlig å peke på at i en sak hvor Tilsettingsrådet
for overtallige arbeidstakere i staten har truffet tilsettingsvedtak til fordel
for en fortrinnsberettiget søker, er det vedkommende administrasjon som må
fremme tilbud til den overtallige. Av dette følger at administrasjonen også på saklig
grunnlag, kan la være å fremme slikt tilbud til den overtallige, men kan da heller
ikke tilsette noen andre i stillingen, jf. SPH pkt. 2.4.4.3.
2.4.5.6 Taushetsplikt.
Det visestil SPH pkt. 2.4.1.1.
2.4.6 Klage
Klage 2.4.6.1 Innledning
Tilsettingsvedtak – klageadgang Et tilsettingsvedtak regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Etter fvl. § 3
annet ledd annet punktum er imidlertid ansettelsesvedtak unntatt fra reglene om
begrunnelse, klage og omgjøring. Det eksisterer dermed ingen forvaltningsrettslig
klageadgang over tilsettingsvedtak. Et tilsettingsvedtak kan imidlertid bringes inn
for Sivilombudsmannen og angripes ved et sivilrettslig søksmål.
Sivilombudsmannen – klage
Klage til Sivilombudsmannen
Likestillings- og
diskrimineringsombudet – klage
Klage til Likestillings- og
diskrimineringsombudet
2.4.6.2 Klage til Sivilombudsmannen
En søker som mener seg forbigått på usaklig grunnlag kan legge saken frem for
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Dersom
ombudsmannen kommer til at tilsettingsvedtaket er ugyldig, for eksempel fordi det
er tatt utenforliggende eller usaklige hensyn, eller det foreligger feil eller forsømmelige
forhold under behandlingen av saken, kan ombudsmannen uttale sin mening
om forholdet. Han kan også gi uttrykk for at det bør ytes erstatning i en sak, dersom
han mener at det er grunnlag for det. Ombudsmannen kan ikke selv treffe bindende
avgjørelser eller omgjøre avgjørelser truffet av forvaltningen, men i praksis retter
myndighetene seg normalt etter ombudsmannens uttalelser. Klageren skal ha
underretning om ombudsmannens uttalelse og han kan også underrette forvaltningsorganet
om utfallet av sine undersøkelser. Saken kan omtales i Sivilombudsmannens
årsmelding.
2.4.6.3 Klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet
En søker som mener seg usaklig forbigått og at forbigåelsen er et brudd på likestillingsloven,
kan bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hvis
ombudet mener at en tilsetting er foretatt i strid med likestillingsloven, har verken
ombudet eller Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til å gjøre om tilsettingsvedtaket.
Ombudet kan imidlertid uttale seg om vedtaket. Det kan her være
grunn til å minne om bestemmelsen i tjml. forskrift § 10 Likestilling. Dersom et medlem
av et styre eller tilsettingsråd anker en tilsettingssak inn for overordnet organ,
jf. tjml. § 5 nr. 3, med den begrunnelse at flertallet vil foreta en tilsetting i strid med
likestillingsloven, skal saken forelegges Likestillings- og diskrimineringsombudet
til uttalelse før avgjørelse tas. En uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet
vil normalt bli etterfulgt. Se også pkt. 2.4.2.10.
2.4.6.4 Søksmål
Søksmål – usakelig forbigåelse En søker som mener seg forbigått vil kunne bringe saken inn for domstolene. Søksmål
bør reises innen rimelig tid etter at tilsettingsvedtaket ble gjort kjent for vedkommende,
men det løper ingen formell søksmålsfrist. Dersom det går svært lang
tid, vil retten kunne komme til at saksøker ikke (lenger) har rettslig interesse i å få
en prøving av saken. Selv om saksøker skulle få dom for at tilsettingsvedtaket var
ugyldig, vil det ikke få noen betydning for den søker som ble tilsatt i stillingen. Der-