Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Uenighet – innstillende og
tilsettende myndighet
2 Tilsetting og opphør av tjeneste 51
serte, men man blir ikke enige om hvem av de innstilte som skal tilsettes. Hovedregelen
er at flertallet bestemmer, men dersom et medlem av styret/tilsettingsrådet
ikke vil bøye seg for flertallet trengs det en «tvisteløser» – en ekstern avgjørelsesmyndighet,
og dette er nærmere regulert i tjml. § 5 nr. 3 hvor det heter:
«Hvis det i et styre eller et tilsettingsråd ikke er enighet om en tilsetting,
kan hvert medlem kreve saken avgjort av vedkommende departement
eller av det organ som er bestemt i reglement. Kravet skal grunngis skriftlig.
Den som avgjør saken, kan da bare velge mellom de søkere som noen
av tilsettingsorganets medlemmer vil tilsette.»
Dette innebærer at hvis underinstansens tilsettingsmyndighet har delt seg mellom
to av de tre innstilte, kan ikke avgjørelsesmyndigheten velge den tredje, men må
holde seg til én av de to som uenighet står mellom.
2.4.5.4 Uenighet mellom tilsettingsråd/styre og innstillende
myndighet
Den andre situasjonen som kan oppstå er at tilsettingsmyndigheten vil tilsette en
søker som ikke er blant de innstilte. Det har altså oppstått en uenighet mellom innstillende
og tilsettende myndighet om hvem som i utgangspunktet skal ansees best
kvalifisert. Dette er en annen og noe mer grunnleggende uenighet og løsningen på
dette problemet finner vi i tjml. § 4 nr. 5 som lyder:
«Er tilsettingsretten hos andre enn Kongen, og den som har tilsettingsretten
vil tilsette en som ikke er innstilt, skal tilsettingsorganet be om skriftlig
uttalelse om vedkommende fra innstillingsorganet. Også et mindretall i
et tilsettingsråd eller styre kan be om slik uttalelse. Hvis innstillingsorganet
likevel ikke vil innstille vedkommende og tilsettingsorganet fastholder
sin mening, skal saken avgjøres av Kongen om tilsettingsretten er lagt til
et departement, og ellers av det organ som er bestemt i reglement. Bare én
av dem som er innstilt, eller den som tilsettingsorganet vil tilsette, kan da
tilsettes.
Dette gjelder også der tilsettingsmyndigheten er fastlagt ved egen lov.
Den som er innstilt av et mindretall i et innstillingsråd, regnes også som
innstilt.»
Ved en slik uenighet mellom innstillende og tilsettende myndighet, kan ikke tilsettingsmyndigheten
uten videre tilsette en ikke innstilt søker. Man må først be innstillingsmyndigheten
om å uttale seg om den søkeren som tilsettingsmyndigheten vil
ha, og som ikke er innstilt i utgangspunktet. Dersom denne forespørselen ender
med at innstillingsmyndigheten innstiller vedkommende er den delen av konflikten
løst. Det som da gjenstår er for tilsettingsmyndigheten å enes om én søker. Kan de
ikke det løses konflikten etter § 5 nr. 3, se ovenfor.
Dersom innstillingsmyndigheten fremdeles ikke vil innstille den aktuelle søkeren
– og tilsettingsorganet holder fast ved at de vil tilsette denne søkeren, må saken
avgjøres av overordnet myndighet, se nærmere virksomhetens personalreglement.
2.4.5.5 Underretning til søkerne
Underretning til søkerne Et vedtak om tilsetting er et enkeltvedtak etter fvl. § 2 annet ledd, og etter samme
lovs § 27 første ledd skal partene, dvs. søkerne, underrettes om tilsettingsvedtaket
snarest mulig, og dette gjelder altså alle søkere.
Etter tjml. § 5 nr. 5 skal den tilsatte gis skriftlig underretning om tilsettingen, og
underretningen skal gi opplysninger om særlige vilkår som måtte være fastsatt, herunder
prøvetidsreglene dersom vedkommende blir tilsatt på prøve. Er det snakk om
en midlertidig stilling, skal underretningen også inneholde opplysninger om varighet
eller hvilke oppdrag som skal utføres. En slik underretning vil i realiteten være