Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

50 Statens personalhåndbok 2010
2.4.5 Tilsetting
2.4.5.1 Tilsettingsmyndighet
Tilsettingsmyndighet Et tilsettingsvedtak er, etter fvl. § 2 annet ledd, et enkeltvedtak og skal treffes av
kompetent myndighet. Etter tjml. § 5 skal tjenestemann tilsettes av Kongen, eller om
Kongen fastsetter det, av et departement, et kollegialt styre for en virksomhet eller
gruppe av virksomheter eller av et tilsettingsråd.
Fremgangsmåten ved tilsetting fastsettes ved reglement.
Kongen kan gi alminnelige retningslinjer for hvordan tilsettingsretten skal nyttes.
Kongens tilsettingsmyndighet Før man forhandler om et personalreglement, skal det departement virksomheten
hører under fatte vedtak om hvilke tjenestemenn som skal tilsettes av Kongen
eller departementet, se under punktet ovenfor. I et departement vil det være statsråden
som har tilsettingsmyndigheten. Forhandlinger om personalreglement må derfor
ikke igangsettes uten at fagdepartementet har gjort sin vurdering av dette spørsmålet.
Tilsettingsmyndighet –
FAD vil understreke at fagdepartementet uttrykkelig skal ta stilling til spørsmå-
fagdepartementets vurdering let om tilsettingsmyndighet i en underordnet virksomhet. Det er også en del av fagdepartementets
rett å bestemme antall tilsettingsråd i virksomheten. Dersom fagdepartementet
ikke bestemmer noe om dette, blir spørsmålet dermed ikke
forhandlingsgjenstand i virksomheten. Man må da se det slik at virksomhetens
administrasjon bestemmer antall tilsettingsråd.
Tilsettinger – høyeste stillinger Grunnloven § 28 bestemmer at alle saker av viktighet må behandles i statsråd.
(Grl. § 28)
Ved tilsetting i de høyeste stillinger, f.eks. generaldirektør for NVE, eller i andre
betydningsfulle og ansvarsfulle stillinger, vil tilsettingen måtte foretas ved at Kongen
i statsråd beskikker vedkommende i stillingen, enten fast eller midlertidig. For
øvrig står Kongen fritt i avgjørelsen av hvilke tjenestemenn han selv vil tilsette, men
Kongen må følge de regler som ellers er fastsatt i tjml. § 5 eller i andre lover.
Beskikkelse Statsministerens kontor har ellers i brev til det tidligere Handelsdepartementet
av 24. januar 1964 blant annet gitt uttrykk for det prinsipielle syn at det for direktorater
og andre større institusjoner innen sentraladministrasjonen i alminnelighet bør
være tilstrekkelig at toppstillingen blir besatt av Kongen (ved utnevnelse eller
beskikkelse i statsråd). For de øvrige stillinger bør tilsettingsmyndigheten uten hinder
av Grunnloven § 28 kunne tillegges vedkommende departement (eller et internt
forvaltningsorgan, f.eks. et tilsettingsråd).
FAD antar at de samme synspunkter i stor utstrekning kan anvendes på statsinstitusjoner
utenom sentraladministrasjonen.
2.4.5.2 Tilsettingsråd/styre
Tilsettingsråd/styre I et tilsettingsråd skal det være like mange ordinære representanter for tjenestemennene
som for administrasjonen. I tillegg oppnevner administrasjonen formannen,
jfr. lovens § 5 nr. 2. Ellers skal det fastsettes ved reglement hvordan tilsettingsrådet
skal sammensettes og medlemmene skal oppnevnes.
Det må fastsettes i reglementet at alle medlemmene skal ha vararepresentanter.
Kan det være tvil om hvem som er vararepresentanter for administrasjonens representanter,
må dette fastsettes utvetydig.
Hvis tjenestemennene ikke er representert i et styre for en virksomhet, skal
etter loven minst to representanter for tjenestemennene tiltre styret når det behandler
tilsettingssaker eller saker som er nevnt i lovens §§ 8-10 og §§ 12-17 nr. 3.
2.4.5.3 Uenighet innad i tilsettingsråd/styre
Uenighet i tilsettingsmyndigheten Uenighet om hvem som skal tilsettes kan oppstå i to relasjoner. For det første kan
det oppstå en uenighet innad i styret eller tilsettingsrådet om hvem av de innstilte
man skal tilsette. Det er altså ingen uenighet i den vurderingen som innstillende
myndighet har gjort; styret/tilsettingsrådet er enig i at de innstilte er de best kvalifi-