Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Statsborgerskap – lærer ved
universitetene
Statsborgerskap –
tjenestestillinger
Utdanning – krav til norsk
utdanning
2 Tilsetting og opphør av tjeneste 45
Når det gjelder stilling som lærer ved universitetene, medfører gjeldende lovgivning
ingen slik begrensning. Utlendinger er heller ikke utelukket fra stillinger som
lærere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges veterinærhøgskole,
Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges handelshøgskole.
For så vidt angår offentlige tjenestestillinger som ikke er embeter gjelder ingen
alminnelig regel om at norsk statsborgerskap er nødvendig. Enkelte spesiallover
stiller likevel et slikt krav, se lov 4. august 1995 nr. 53 § 18 som krever norsk statsborgerskap
for tilsatte med politimyndighet. Også tjenestemenn som kan utøve
domsmyndighet (f.eks. dommerfullmektiger og hjelpedommere), må etter domstolloven
§ 53, jf. § 52, være norske statsborgere. For lærere stilles det ikke krav om
norsk statsborgerskap. Militære tjenestemenn må etter Forsvarsdepartementets
bestemmelser av 9. desember 1946 som regel være norske statsborgere.
Hvor vedkommende lov eller reglement intet særskilt bestemmer, må forutsetningen
normalt være at norsk statsborgerrett ikke er noen betingelse for tilsetting.
Ved noen offentlige stillinger er det stilt krav om norsk utdannelse.
Den 12. mars 1998 ble det gjort endringer i arbeidsmiljøloven hvor det nå heter
i § 13 – 1 femte ledd : «Ved diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse,
avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn gjelder diskrimineringsloven.»
Det vises her til Lov 2005-06-03 nr. 33: Lov om forbud mot diskriminering på
grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) § 4 første ledd.
2.4.2.7 EØS-avtalens regler om fri bevegelse av arbeidskraft
Tilsetting – EØS avtalens regler Etter EØS-avtalens art. 28 skal det sikres fri bevegelighet av arbeidstakere mellom
EUs medlemsstater og EØS-statene. Dette er ytterligere utdypet i vedlegg V, pkt.2
til avtalen (Rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og nr. 312/76) om fri bevegelighet for
arbeidstakere mv. innenfor EØS. Dette innebærer at all forskjellsbehandling av
arbeidstakere fra EUs medlemsstater og fra EØS-statene på grunnlag av statsborgerskap
skal avskaffes når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår.
Etter art. 28 pkt. 4 får ikke artikkelen anvendelse på stillinger i den offentlige
administrasjon. Dette innebærer imidlertid ikke at enhver stilling i offentlig administrasjon
kan unntas. Det er kun stillinger innenfor såkalte «essential services» som
kan unntas; dvs. stillinger innenfor politi, påtalemyndighet og domstoler, militære
tjenestemenn og sentralforvaltningen. Andre eksempler er medlemmene av
Arbeidsretten, Sysselmannen på Svalbard, formann, varaformann og minst ett annet
medlem av Trygderetten. Utsendte utenrikstjenestemenn og utsendt administrativt
personale må også være norske statsborgere.
Også innenfor disse forvaltningsgrenene må man i stor utstrekning akseptere
andre lands statsborgere i stillinger som renholdere, i kantinedrift og lignende.
Omfanget av unntaket er ikke endelig avklart innenfor EU-/EØS-systemet.
Sikkerhetsklarering Dersom stillingen krever sikkerhetsklarering bestemmer Sikkerhetsloven av
20. mars 1998 § 22 at «utenlandsk statsborger kan gis sikkerhetsklarering etter en vurdering
av hjemlandets sikkerhetsmessige betydning og vedkommendes tilknytning til
hjemlandet og Norge». Kongen fastsetter nærmere regler om sikkerhetsklarering av
utenlandske statsborgere ved forskrift.
Flyktninger – tilsetting
Tilsettinger – flyktninger
2.4.2.8 Flyktninger
Enhver kan som sagt søke på en offentlig kunngjort stilling i staten. Det vil som regel
ikke være noe hinder for at flyktninger med oppholds- og arbeidstillatelse i Norge
kan tilsettes i stilling i staten. Lov eller reglement kan imidlertid stille krav om at
norsk statsborgerskap er nødvendig for å bli tilsatt i stillingen. Se nærmere om dette
i pkt 2.4.2.6.
Flyktningenes rettslige stilling er fastsatt i FN-konvensjonen av 1951 (Flyktningekonvensjonen)
og tilleggsprotokoll av 1962, som Norge, for begges vedkommende,
har sluttet seg til. Utlendingsdirektoratet, Postboks 8108 Dep 0032 Oslo, er statens
eget organ i flyktningesaker. Direktoratet har ansvar for å planlegge og organisere