Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Justering
Normering
11 Kommentarer til lover og forskrifter 431
nemnd som vi finner i Hovedavtalen, er altså ikke nok. Hvorvidt en kompetanse er
eksklusiv eller ikke, avhenger av hvilken løsning man kommer fram til via alminnelige
tolkningsprinsipper.
Til § 28
I proposisjonen ga departementet uttrykk for betenkeligheter ved å øke antallet
medlemmer av Statens lønnsutvalg. Tidligere hadde hver av hovedsammenslutningene
en representant med varamann i Statens lønnsutvalg.
Ved lovrevisjonen i 1969 ble § 28 endret slik at hvis medlemstallet i en hovedsammenslutning
er høyere enn 50.000, oppnevner vedkommende hovedsammenslutning
2 representanter med varamenn, men bare en representant for hver hovedsammenslutning
skal avgi stemme.
Dette ble også resultatet av Stortingsbehandlingen.
Jf. også tjtvl. § 14 annet ledd med departementets kommentarer.
Til § 29
Tjenestetvistloven gir i § 29 en legaldefinisjon av begrepene justering og normering.
Med justering forstår loven i hvilket lønnstrinn i regulativet en tjenestemanns stilling
skal henføres til. Med normering menes oppnormering av tjenestemannens stilling
fra lavere til høyere grad.
En endring av en lønnsramme eller et lønnsspenn er således en justering.
En endring av en stillings avlønning innenfor en lønnsramme, f.eks. endring fra
lønn etter grunnstigen til lønn etter alternativ stige eller flytting av en stilling fra en
lønnsramme til en annen lønnsramme, er en normering.
Jf. også tjtvl. § 14 annet ledd med departementets kommentarer.
Statens lønnsutvalg Statens lønnsutvalg vil ellers kunne behandle interessetvister om endringer i
bestemmelser om overtidsgodtgjørelse og om særtillegg av lønnsmessig art, dog
med den begrensning at disse forhold ikke må være regulert gjennom generelle
bestemmelser i tariffavtalen. Interessetvister om endringer i regler og satser for
overtidsarbeid og tillegg for ubekvem arbeidstid mv., som er fastsatt i fellesbestemmelsene,
som er en del av hovedtariffavtalen, kan altså ikke bringes inn for Statens
lønnsutvalg (dvs. faller utenfor lønnsutvalgets kompetanseområde).
De interessetvister om overtidstillegg, som vil kunne avgjøres av Lønnsutvalget
er først og fremst tvister om størrelsen av de faste årlige og månedlige overtidsgodtgjørelser
som er tilstått visse tjenestemannsgrupper (f.eks. i politiet, jernbanen, veivesen
mfl.) bl.a. fordi overtidsarbeidet er ukontrollerbart.
Vi viser til lovforarbeidene til § 29 om Statens lønnsutvalg i Ot.prp. nr. 20 1958,
hvor det heter: «Med interessetvister om særtillegg av lønnsmessig art som kan bli
henvist til utvalget, tenkes først og fremst på tillegg som skal kompensere visse
ulemper o.l., som det ikke er tatt hensyn til ved stillingens plassering i lønnsklasse.
Av slike tillegg kan nevnes Svalbardtillegg, polititillegg og patruljetillegg, verksmestertillegg,
bestyrertillegg, anleggstillegg, timepenger, skiftpenger, tellepenger, dykkertillegg,
omflytningstillegg og flygetillegg.»
§§ 27 og 29 overlapper hverandre til dels. I lovforarbeidene vedr. bl.a. innføring
av bestemmelsen i § 27 om særskilt nemnd i Ot.prp. nr. 34 1968-69 heter det på side
33: «Komitéen har videre anført at de aller fleste saker som vil kunne bli bragt inn for
den særskilte nemnd, vil være saker av den art som er nevnt i tjtvl. § 29 første ledd
nr. 3 om begrensede særtillegg av lønnsmessig art.»
At særtilleggene må være av lønnsmessig art (for å gå inn under § 29 første ledd
nr. 3) innebærer bl.a. at de ikke må gjelde tillegg som forutsetningsvis skal dekke
utgifter som tjenestemannen har i sitt arbeid. Reiseregulativene innenlands og utenlands
vil da være eksempler på særavtaler som går inn under § 27 («Norsk Lovkommentar»
note 106 og 107). Det samme gjelder særavtaler om slikt som arbeidstidsbestemmelser
mv. («Norsk Lovkommentar» note 106).
Som nevnt overlapper § 27 og § 29 hverandre til dels. Det er kun i tvister som fal-