Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

2.4.2 Særlige krav til stilling
2.4.2.1 Kvalifikasjonskrav generelt
2 Tilsetting og opphør av tjeneste 43
Kvalifikasjonskrav – generelt I offentlig forvaltning er man bundet av det såkalte «kvalifikasjonsprinsippet». Prinsippet
er ikke nedfelt i lov, men er slått fast både i rettspraksis, forvaltningspraksis
og juridisk teori. De tre viktigste elementene i denne vurderingen er: utdanning og
andre formelle kvalifikasjoner, arbeidserfaring og personlig skikkethet for stillingen.
Selv om kvalifikasjonsprinsippet ikke er lovfestet, kan man bare avvike fra dette
prinsippet med hjemmel i lov eller forskrift. Ett eksempel på dette er fortrinnsrett til
ny stilling i staten, jf. tjml. § 13 og lovens forskrift § 7. Kvalifikasjonsprinsippet kan
også fravikes til fordel for søker som er funksjonshemmet eller yrkeshemmet, jf.
lovens forskrift § 9.
Kvalifikasjonskravene i stillingskunngjøringen vil antakelig ikke rettslig sett
avskjære ansettelsesmyndigheten fra å ansette en søker som ikke fyller de fastsatte
krav. Hensynet til god forvaltningsskikk og til likehetsprinsippet tilsier imidlertid at
det i slike tilfeller foretas ny utlysning med nødvendige endringer i kvalifikasjonskravene.
Dette gjør det mulig for andre interesserte å melde seg som søkere etter de
endrede kvalifikasjonskravene. Unnlatelse av å utlyse stillingen på nytt i slike tilfeller
vil kunne gi grunnlag for mistanke om usakelighet eller vilkårlighet ved ansettelsen.
Søker «overkvalifisert» Fra Sivilombudsmannens praksis kan det nevnes at en påstand om at en søker er
«overkvalifisert» ikke vil gi et saklig grunnlag for forbigåelse. Det faktum at en søker
har flere og bedre kvalifikasjoner enn de som trengs vil selvsagt ikke være diskvalifiserende
så lenge vedkommende har alle de nødvendige kvalifikasjoner. Forbigåelse
på grunnlag av antatt fremtidig fravær for å utføre offentlige verv er heller ikke av
Sivilombudsmannen ansett for å være et tilfredsstillende grunnlag for å fravike kvalifikasjonsprinsippet.
Om kriteriet «personlig skikkethet» sier Sivilombudsmannen
følgende:
Lederstillinger – personlig
skikkethet
«Jeg finner likevel grunn til å bemerke at dersom personlig skikkethet skal
kunne godtas som avgjørende for en kvalifikasjonsvurdering, må tilsettingsorganet
ha tilstrekkelig grunnlag for å vurdere samtlige aktuelle
søkeres personlige skikkethet på en tilfredsstillende måte. I forhold til søkere
som tilsettingsorganet ikke har tilstrekkelig kunnskap om fra tidligere,
må slik kunnskap normalt måtte bringes til veie gjennom intervju og ved
å kontakte oppgitte referanser.»
2.4.2.2 Lederstillinger
Det som er sagt i ovenstående punkt om kvalifikasjoner generelt gjelder selvsagt
også for lederstillinger. Likevel er det slik at man til søkere til lederstillinger gjennomgående
vil kunne legge relativt større vekt på personlig skikkethet for stillingen
og mer spesifikke lederferdigheter. En leder skal oppnå de forventede resultater
gjennom sine medarbeidere, og lederegenskaper/-ferdigheter må derfor tillegges
betydelig vekt ved tilsetting av en leder.
2.4.2.3 Sikkerhetsklarering
Sikkerhetsklarering ved tilsetting Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste trådte i kraft 1. juli 2001. Med utgangspunkt
i loven er det gitt regler for klarering og autorisasjon for behandling av sikkerhetsgraderte
dokumenter og opplysninger. Bestemmelsene i lovens kap. 6 og forskrift
om personellsikkerhet, jf. kgl.res. 29. juni 2001, erstatter for en vesentlig del
de tidligere personellsikkerhetsdirektivene og forskriften om sikkerhetsmessig
kontroll av utenlandske statsborgere.
I en stilling hvor det er nødvendige tjenestlige behov for å behandle slike dokumenter
og opplysninger bør det opplyses i kunngjøringen at nødvendig klarering/