Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Særavtale
Særskilt nemnd
11 Kommentarer til lover og forskrifter 429
For øvrig vises til NOU 2001:14 (Innstilling fra Utvalget for tarifforhandlingssystemet
av 1999), s. 153 – 155, og «Norsk Lovkommentar» tjenestetvistloven note 88
og 89.
Til § 26a
Tjtvl. § 26a ble vedtatt da tjenestetvistloven ble endret i 1972.
Bakgrunnen for bestemmelsen er Rikslønnsnemnda kommer inn i bildet bare
når det gjelder tvist om hovedtariffoppgjøret. På dette område vil derfor alle de forskjellige
tjenestemannsgrupper ha sammenfallende interesser, uansett om de har
streikerett eller ikke. Man har derfor ment at det er mest rasjonelt at det samme
voldgiftsorgan behandler alle slike interessetvister av generell natur.
Om hvilke tjenestemenn som er unntatt fra streikerett, se kommentarene til tjenestetvistloven
§ 22. Bestemmelsen (i § 20 i den tidligere politiloven av 13. mars
1936) om at tjenestemenn ved politiet og tjenestemenn med politimyndighet er unntatt
streikerett, er nå opphevet.
I § 26 a første avsnitt er det fastsatt en bestemt tidsfrist for å bringe en tvist inn
for Rikslønnsnemnda.
I annet ledd er det fastsatt at når det er sendt innberetning til formannen i Rikslønnsnemnda,
er det forbudt å forsøke å sperre vedkommende tjenestegren for
arbeidskraft.
Inntil tvisten er avgjort av Rikslønnsnemnda eller løst på annen måte, skal den
tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved
makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.
Til § 27
Tvist om opprettelse og endring av særavtale kan hver av partene bringe inn for en
særskilt nemnd til avgjørelse, jf. forholdet til § 29. Om begrepet «særavtale», se kommentarene
til tjtvl. §§ 2 og 11. Om grensedragningen mellom anvendelsesområdet
for § 27 og § 29, se nærmere kommentarene til § 29.
Bestemmelsen bygger på forutsetningen om at partene blir enige om sammensetningen
av nemnda. Blir partene ikke enige, gir bestemmelsen i seg selv ingen veiledning
når det gjelder partsrepresentasjonen. Dette vil særlig kunne bli aktuelt i
forbindelse med tvister hvor flere tjenestemannsorganisasjoner er involvert, og
hvor medlemstallet varierer, kanskje sterkt fra organisasjon til organisasjon. I slike
tilfelle må en søke seg fram til løsning gjennom drøftinger mellom partene.
Skulle partene ikke bli enige om oppnevning av oppmann eller nøytrale medlemmer,
er denne avgjørelse tillagt riksmeklingsmannen.
Av siste ledd i § 27 går det fram at hvis en av partene krever det, skal nemndas
avgjørelse bare gjelde til hovedtariffavtalens utløpstid. Dette innebærer at partene i
forbindelse med revisjonen av hovedtariffavtalen, ikke er avskåret fra å ta med krav
om endringer i tariff-forhold som har vært regulert i særavtale. Se i denne forbindelse
under § 2, hvor det er presisert at det må bli et forhandlingsspørsmål hva som
skal reguleres i selve hovedtariffavtalen og hva som skal skytes ut for å bli regulert i
særavtale.
Til § 27a
Teksten/kommentarene (til denne lovbestemmelsen) nedenfor er hentet fra lovforarbeidene
til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 47 (1981-82) s. 27, jf. Innst. O. nr. 63 (1981-82)
s. 4. Bestemmelsen ble innført i loven i 1982. Bakgrunnen for lovendringen er denne:
Den 21. august 1980, inngikk staten og hovedsammenslutningene i staten, samt
daværende Norsk Lærerlag, en Hovedavtale i staten. Denne ble sist revidert 1.
februar 2006.
I avtalens del 1 – medbestemmelsesdelen – er det avtalt at visse spørsmål endelig
skal avgjøres av en uavhengig nemnd. Bl.a. kan organisasjonenes representanter
– dersom mulighetene for forhandlinger er oppbrukt uten at det er oppnådd enighet