Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Streik
Lockout
Blokade
Oppsigelse – arbeidskamp
Oppsigelse – kollektive
Oppsigelsesfrist for tjenestemenn 3
måneder
11 Kommentarer til lover og forskrifter 421
For mer utfyllende informasjon vises det til heftet «Arbeidskonflikter i staten»
(P-0805). Heftet kan fåes ved henvendelse til Departementenes Servicesenter, Forvaltning
og distribusjon.
Til § 21
Bestemmelsen gir legaldefinisjonen av hva tjenestvistloven, forstår ved streik eller
lockout. Blokade som omhandlet i § 21 går inn under tjtvl. dersom den skjer i forbindelse
med en aktuell streik eller lockout, mens den bedømmes etter boikottloven av
5. desember 1947 hvis den ikke har forbindelse med en aktuell streik eller lockout,
se «Norsk Lovkommentar» tjenestetvistloven note 68 og nevnte hefte s. 12.
Til § 22
I. Oppsigelser
Etter tjenestemannsloven er den alminnelige oppsigelsesfrist for tjenestemenn 3
måneder. Ved tariffavtale kan denne frist settes kortere. Hvis man skulle følge den
alminnelige oppsigelsesfrist i forbindelse med oppsigelser som skjer som ledd i et
tariffoppgjør, ville stillingene normalt bli sagt opp før forhandlingene ble innledet.
Dette har en ment ville være en lite heldig ordning.
Det er derfor gitt lovhjemlet adgang til å forkorte oppsigelsesfristen ved tariffavtale.
Bestemmelsen går ut på at fristen for oppsigelse fra tjenestemennenes side når
de varsler arbeidsstans, skal være 3 måneder dersom ikke kortere frist er fastsatt i
tariffavtale.
Kollektive oppsigelser For å avskjære tvil om lovligheten av kollektive oppsigelser, er det tatt inn i loven
en egen bestemmelse som hjemler adgang til å gjennomføre kollektive oppsigelser
i forbindelse med arbeidskamper. Lovbestemmelsen forutsetter at de kollektive
oppsigelser kan rettes til Kongen (jf. § 31 med departementets kommentar), som er
arbeidsgiverpart i tariffavtaleforholdet.
Med hjemmel i tjenestetvistloven § 22 nr. 2 og 3 er det i del 3 i Hovedavtalen i staten
bestemt følgende angående oppsigelsesfristen og fremgangsmåten ved varsel
om arbeidsnedleggelse og arbeidsstengning mv., jf. Hovedavtalen § 43:
Arbeidskamp – plassoppsigelse «Kollektive oppsigelser
1. I forbindelse med opprettelse av ny eller revisjon av gjeldende hovedtariffavtale,
er partene enige om å godta som gyldig plassoppsigelse varsel utvekslet mellom
staten og hovedsammenslutningene. Plassoppsigelse skal i form og innhold
være som fastsatt i arbeidstvistloven § 28.
Plassoppsigelse 2. Begge parter forplikter seg til å varsle disse oppsigelsene minst 14 dager før
arbeidskampen settes i verk. Varslet skal omfatte hvilke etater/virksomheter
oppsigelsene gjelder for og det omtrentlige antall arbeidstakere som skal tas ut
i arbeidskamp. Nærmere navneliste over de arbeidstakere som det er aktuelt å
ta ut, presenteres motparten minst 4 dager før plassfratredelsen. Ved en eventuell
opptrapping av konflikten, godtar partene et varsel på 4 dager, hvor områder
og navnelister presenteres. Streikevarslet gjelder kun de arbeidstakere som står
på navnelistene
3. Lærlinger omfattes ikke av reglene om kollektive oppsigelser i hovedavtalen,
med mindre de uttrykkelig er nevnt i det varsel som utveksles mellom staten og
hovedsammenslutningene. Lærlinger skal, når de ikke er tatt med i plassoppsigelsen,
fortsette sin opplæring uten arbeidsstans. Virksomhetene skal så vidt
drive mulig opplæring på vanlig måte»
14 dager før plassfratredelsen varsles staten om hvilke etater/virksomheter oppsigelsene
gjelder for og om det omtrentlige antall arbeidstakere som skal tas ut i
streik. Fornyings- og administrasjonsdepartementet videreformidler disse varslene
til de berørte etater/virksomheter via deres fagdepartementer. Når staten fire dager
før plassfratredelsen mottar navnelistene over de arbeidstakere som tas ut i streik i