Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Koblet avstemming
Avstemming – koblet
11 Kommentarer til lover og forskrifter 419
For statens tjenestemenn har bestemmelsen om adgang til å påby felles avstemning
såkalt «koblet avstemning», hittil ikke være benyttet. Den tilsvarende bestemmelse
i arbeidstvistloven § 35, nr. 7 har også vært lite brukt.
Til § 19
De bestemmelser i arbeidstvistloven som det her er vist til, gir regler om meklingens
slutning, senere vedtagelse av meklingsforslag og om gjenopptagelse av meklingen.
Til §§ 20-23
Arbeidskonflikter i staten Kommentarene til §§ 20-23 er innarbeidet i heftet «Arbeidskonflikter i staten – Veiledning
om regelverk og arbeidsgiverrolle» (P-0805). Dette heftet kan fås gjennom
Departementenes Servicesenter - DSS, Forvaltning og distribusjon. Se for øvrig PM
2006-10. Enkelte hovedpunkter i nevnte kommentarer er tatt med nedenfor under §§
20 og 22.
Streik – vilkår
Tjenestetvistloven – vilkår for
bruk av streik
Tjenestetvistloven –
demonstrasjonsaksjoner
Interessetvister – streikeadgang
Fredsplikt
Mellomoppgjør
Arbeidskamp
Arbeidsnedleggelse
Arbeidsstengning
Gå sakte-aksjoner
Overtidsnektelse
Til § 20
Rettstvister må ikke søkes løst ved streik eller annen arbeidskamp (§ 20 nr. 1).
Når det gjelder interessetvister (dvs. tvister om hva som skal bli ny tariffavtale),
er det i henhold til tjenestetvistloven § 20 nr. 2, 3 og 4 bare i forbindelse med forhandlinger
om ny hovedtariffavtale/revisjon av hovedtariffavtalen at det er lovlig adgang
til å gå til streik eller annen arbeidskamp.
Vilkårene for å kunne bruke arbeidskamp går fram av tjenestetvistloven § 20 nr.
2. Disse er:
a) Hovedtariffavtalen må være sagt opp og gyldighetstiden for tariffavtalen må
være utløpt.
b) Plassene (stillingene) må være sagt opp og oppsigelsesfristen for de aktuelle stillingene
må være gått ut. Etter Hovedavtalen § 43 er denne 14 dager.
c) Meklingsfristene må være gått ut. Disse fristene er tilsammen 21 dager, se § 17
første og andre ledd i tjenestetvistloven.
I den 2-årsperioden som hovedtariffavtalen skal gjelde, hersker det altså fredsplikt
(jf. tjtvl. § 20 nr. 3, jf. også § 30 annet ledd. Fredsplikt innebærer at det er forbud
mot arbeidskamp. Tjtvl. bruker, ved siden av arbeidsnedleggelse og arbeidsstengning,
også begrepet «annen arbeidskamp». Dette innebærer at alle former for pressmidler
omfattes, f.eks. gå sakte-aksjoner, sitt ned-aksjoner, overtidsnektelse o.l.
(ovennevnte hefte s. 12 og «Norsk Lovkommentar» tjenestetvistloven note 55). Med
unntak av tariffavtalte mellomoppgjør vil alle typer aksjoner som er rettet mot egne
lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold, være ulovlige i tariffperioden.
Boikott/blokade som ikke foretas i forbindelse med en iverksatt streik (eller
lockout), går inn under boikottloven av 5. desember 1947 (tjtvl. § 21 nr. 3), se «Norsk
Lovkommentar» tjenestetvistloven note 71 og heftet «Arbeidskonflikter i staten», s.
12.
Aksjoner som ikke retter seg mot egne forhold, eller mot arbeidsgiverens bruk
av styringsretten, vil derimot ikke være omfattet av fredsplikten, og disse kan under
visse forutsetninger være lovlige. Dette gjelder først og fremst:
Sympatiaksjoner 1. Sympatiaksjoner
Demonstrasjonsaksjoner 2. Demonstrasjonsaksjoner.
Tjtvl. § 20 nr. 5 omhandler sympatiaksjoner (dvs. aksjoner som blir satt i verk til støtte
for streikende i annen virksomhet). Slike aksjoner kan bare settes i verk på de vilkår
som er avtalt mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger. De
nærmere vilkår er avtalt/nedfelt i Hovedavtalen § 45.
Vilkårene for å sette i verk lovlig sympatiaksjon er:
– at det har vært ført forhandlinger mellom FAD og vedkommende hovedsammenslutning,
– at forhandlingene skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det,