Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Tjenestetvistloven – tariffavtaler
bortfall
11 Kommentarer til lover og forskrifter 417
ha ettervirkning. I slike tilfeller vil man kunne falle tilbake på de alminnelige bestemmelser
om ferie i ferieloven og om lønn i hovedtariffavtalen. Særlige bestemmelser
om for eksempel beredskaps- og turnustjeneste i en særavtale vil kunne komme i en
annen stilling, da opphør av avtalen vil kunne innebære fare for liv og sikkerhet ved
at man da ellers vil stå uten regulering. I slike tilfeller vil man trolig lettere kunne slå
fast at særavtalen vil ha ettervirkning.
Ordningen med hovedtariffavtale og særavtale i staten tilsier at en særavtales
ettervirkning ikke under noen omstendighet bør vare lenger enn til utløpet av
hovedtariffavtalen, med de forbehold som er nevnt ovenfor».
Om ovenfor nevnte problematikk vises for øvrig til Stein Evju: Tariffavtalens
eftervirkning, Tidsskrift for Rettsvitenskap 1984 s. 254 flg, særlig s. 280 – 82, og Henning
Jakhelln: Statens særavtaler s. 44 – 45 og «Norsk Lovkommentar» tjenestetvistloven
note 61 og 62.
Da hovedtariffavtalen etter tjenestetvistlovens system er overordnet særavtaler
(jf. også tjenestetvistloven § 11) kan partene ved revisjon av hovedtariffavtalen revidere/endre
også særavtaler med senere utløpstid enn hovedtariffavtalen. Se «Statens
særavtaler» s. 13, s. 23 flg. og s. 39 flg.
Det forhold at særavtalen har en senere utløpstid enn hovedtariffavtalen, er ikke
til hinder for at partene ved revisjon av hovedtariffavtalen også endrer særavtalen -
selv om oppsigelsesfristen for særavtalen da ikke kan iakttas. Når det gjelder særavtaler
som ikke er inngått for lengre tid enn hovedtariffavtalen og som ønskes endret
ved revisjonen av hovedtariffavtalen, vil det være hensiktsmessig (men ikke absolutt
nødvendig) at disse sies opp til utløp før eller samtidig med hovedtariffavtalens
utløp, jf. Statens særavtaler, Henning Jakhelln side 13, 28 og 42-43.
Dernest kan det unntaksvis forekomme tilfelle hvor særavtaler bortfaller ved
passivitet ved at avtaler ikke blir fulgt i praksis, se «Statens særavtaler» s. 14 og s. 48-
50.
Videre kan nevnes at dersom forholdene ved virksomheten endrer seg, og de
endrede forhold er vesentlige og er av betydning for en inngått særavtale, vil hver av
partene etter omstendighetene kunne kreve reforhandling av avtalen – selv om særavtalen
etter sin ordlyd ikke kan sies opp før på et senere tidspunkt. Se «Statens særavtaler»
s. 14 og s. 48.
Blir en statlig virksomhet omorganisert slik at den får status som selvstendig
rettssubjekt, vil den tariffrettslige situasjon endres. Blir den nye virksomheten
omfattet av arbeidstvistloven vil som hovedregel hovedtariffavtalen og andre tariffavtaler
opphøre å gjelde fra omorganiseringstidspunktet jf. dog Henning Jakhelln:
«Statens særavtaler» s. 72.
Til § 13
§ 13 svarer med enkelte ubetydelige redaksjonelle endringer, til arbeidstvistloven §
3 pkt. 3 og 4.
Ufravikelighetsprinsippet Det er det såkalte ufravikelighetsprinsipp som er fastslått i § 13. Dette innebærer
at dersom en lønns- og arbeidsavtale mellom staten og en tjenestemann, som begge
er bundet av en tariffavtale, inneholder bestemmelser som er i strid med tariffavtalen,
så er disse bestemmelser ugyldige. Det er antatt at også eldre arbeidsavtaler
omfattes av ufravikelighetsprinsippet, med mindre noe annet uttrykkelig er sagt
eller på dokumenterbar måte fastsatt mellom partene i tariffavtalen, jf. Kristen
Andersen, Arbeidsretten og organisasjonene, Oslo 1956 s. 16-171.
Bestemmelsen fastslår at det ikke bare er selve tariffpartene og deres medlemmer
som bindes av en tariffavtale, den kan også binde andre. Et medlem eller en
underavdeling av en tjenestemannsorganisasjon blir således ikke ved å utmeldes
eller utstøtes fri for sine forpliktelser i en tariffavtale som gjelder for organisasjonen
ved uttredelsen.