Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

11 Kommentarer til lover og forskrifter 411
haldsskolen» i lovens § 6 nr. 3 skiftet ut med «undervisningspersonell i grunnskolen
og videregående opplæring». Dette innebærer at også undervisningspersonell i
videregående opplæring vil omfattes av bestemmelsen i § 6 nr. 3. Departementet legger
til grunn at undervisningspersonell i grunnskolen utgjør en egen tjenestegren.
Det samme gjelder undervisningspersonell i videregående skole (opplæring). Dette
er for øvrig i samsvar med tidligere praksis departementet har lagt til grunn. Se
Ot.prp. nr. 38 (2001-2002) s. 32», Innst. O. nr. 42 (2001-2002) side 5. Ved kgl.res. av
31. januar 2003 er det imidlertid fastsatt forskrift om overføring av forhandlingsansvaret
for undervisningspersonale i grunnskoler og videregående skoler til kommuner
og fylkeskommuner – se kommentarene til § 1.
1. Varslingsplikten
Tjenestetvistloven – varslingsplikt Tjtvl. § 6 bygger på den forutsetning at ingen organisasjon bør ha lovbestemt krav på
å bli gjort kjent med det konkrete innhold i kravene fra andre organisasjoner, idet
det i en slik ordning kan ligge en fare for at organisasjonene kunne «overby» hverandre,
og at reelle forhandlinger vil kunne bli vanskeliggjort av den grunn.
På den annen side har man ment at myndighetene må ha full adgang til å orientere
organisasjonene i den utstrekning man finner det hensiktsmessig.
Lovens ordning går i korthet ut på at dersom forhandlinger kreves av en hovedsammenslutning,
har de øvrige hovedsammenslutninger krav på å bli varslet.
Forhandlingsrett
Det er imidlertid ikke løst i loven om en organisasjon som ikke fyller lovens vil-
Avledet forhandlingsrett kår for forhandlingsrett, men som er tilsluttet en hovedsammenslutning og dermed
har såkalt «avledet forhandlingsrett» har krav på varsel, når forhandlinger er krevet
av en forhandlingsberettiget organisasjon.
Etter praksis i den senere tid er varsel blitt gitt direkte til organisasjonene også i
disse tilfeller.
En har også ment at i slike tilfelle bør varsel gis såvel til vedkommende hovedsammenslutning
som til den organisasjon som har avledet forhandlingsrett. Samme
fremgangsmåte bør benyttes når det gjelder en frittstående organisasjon som setter
fram krav som også angår en hovedsammenslutning.
Videre vises til SPH pkt. 6.3.4 foran vedrørende tvistebehandling (ved lokale forhandlinger)
om varslingsplikten (jf. tjtvl. § 6 nr. 1) hvor det er fremsatt krav om forhandlinger
på særskilt grunnlag (jf. hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4).
Forhandlingsrett –
forhandlingsordningen i staten
Reiseutgifter – tillitsvalgte/
forhandlere
Tariffavtaler –
forhandlingsordningen i staten
Hovedtariffavtale – for hver enkelt
organisasjon
2. Felles eller separate forhandlinger
Man har kommet til at det er upraktisk og lite hensiktsmessig å lovfeste rett for den
enkelte hovedsammenslutning til å være tilstede i felles forhandlingsmøte med den
eller de organisasjoner som har reist kravet.
En slik lovfestet rett har vært sett som lite egnet til å fremme et nærmere samarbeid
mellom hovedsammenslutningene og staten.
Fra organisasjonshold har det vært reagert mot en ordning som fører til at
hovedsammenslutningene må føre felles og samtidige forhandlinger mot én eller
flere organisasjoners ønske.
På den annen side vil det her nødvendigvis måtte bli en interesseavveining, idet
staten ofte vil kunne se det som en fordel om alle forhandlinger blir ført felles for alle
hovedsammenslutningene. Det har derfor vært ment at staten bør ha adgang til å
kunne innkalle til felles forhandlinger med de hovedsammenslutninger den måtte
finne formålstjenlig i det enkelte tilfelle, men at det ikke bør komme på tale gjennom
påbud i lovs form å tvinge de enkelte hovedsammenslutninger til et samarbeid. Et
samarbeid vil måtte bygges på frivillighet.
Det har i praksis i en årrekke vært ført felles forhandlinger mellom staten og
hovedsammenslutningene. Selv om forhandlingene føres i fellesskap, opprettes det
en egen hovedtariffavtale for hver enkelt organisasjon. Dette innebærer bl.a. at det
er den enkelte hovedsammenslutning som har søksmålsrett overfor Arbeidsretten
(§ 24), «Norsk Lovkommentar» tjensestetvistloven note 21.