Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

410 Statens personalhåndbok 2010
Avledet forhandlingsrett etter lovens § 4 siste ledd.
Dersom en hovedsammenslutning eller organisasjon (tjenestemannsorganisasjon
eller yrkesorganisasjon) fyller vilkårene for forhandlingsrett, får også underavdelingene
rett til forhandlinger om avgrensede, lokale spørsmål.
Bestemmelsen innebærer bl.a. at tjenestemannsorganisasjoner som ikke fyller
vilkårene for forhandlingsrett etter tjtvl § 3 annet ledd, likevel får forhandlingsrett
som medlem av hovedsammenslutning.
Med underavdelinger menes for øvrig kretser, avdelinger, distriktsforeninger,
ledd lokalforeninger og lignende (jf. Ot.prp. nr. 20/58 s.34, første spalte).
I praksis er bestemmelsen fortolket slik at tjenestemannsorganisasjoner som
står tilsluttet en hovedsammenslutning, men som ikke fyller vilkårene for forhandlingsrett,
også har «avledet forhandlingsrett» selv om det ikke dreier seg om avgrensede
lokale spørsmål. Se note 16 til tjenestetvistloven i «Norsk Lovkommentar».
Til § 5
Interessetvister Bestemmelsene i §§ 6-9 gjelder kun for forhandlinger om interessetvister, dvs. om
revisjon eller nyopprettelse av tariffavtaler, såvel hovedtariffavtaler som særavtaler,
jf. § 11.
Til § 6
§ 6 gir regler for framgangsmåten ved framsettelsen av tjenestemannsorganisasjonene
og også statens forhandlingskrav. Tjtvl. § 6 har regler om hvilken myndighet
hovedsammenslutningene og forhandlingsberettigede organisasjoner for øvrig kan
kreve forhandlinger med.
Statens lønnssaker Det er bare hovedsammenslutningene som etter tjtvl. § 6 har rett til å kreve forhandlinger
overfor «det departement som statens lønnssaker hører under», dvs.
FAD. Bestemmelsen understreker på samme måte som reglene i lovens § 3 den
dominerende stilling som loven gir hovedsammenslutningene under lønnsforhandlingene
i staten. Det er hovedsammenslutningene som inngår de sentrale hovedtariffavtalene
og de sentrale særavtalene med FAD som omfatter tjenestemenn i staten
generelt.
Forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner
kan kreve opptatt forhandlinger med «det departement eller den myndighet som
vedkommende tjenestemann administrativt hører under», jf. § 6 nr. 1.
Frittstående tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner med forhandlingsrett
etter tjtvl. § 3 annet eller tredje ledd kan altså ikke med hjemmel i tjenestetvistloven
kreve å få forhandle med FAD som motpart. Også de frittstående,
forhandlingsberettigede organisasjonene har imidlertid etter tjenestetvistloven rett
til å forhandle frem hovedtariffavtaler (for sine medlemmer i statlig sektor), se kommentarene
til § 3. Selv om disse organisasjonene altså ikke kan kreve å forhandle
med FAD som motpart, har de i de senere år blitt gitt anledning til å forhandle med
FAD om inngåelse av hovedtariffavtale, jf. tjtvl. § 31. Det gjelder for tiden yrkesorganisasjonen
Norges Farmaceutiske Forening (NFF). Dette har bl.a. hatt sin bakgrunn
i at enkelte yrkesorganisasjoner har tjenestemenn under flere departementer
som medlemmer, slik at det kunne oppstå tvil om hvor forhandlingskravet skal sendes.
Det er ved lovendring 1. juni 2002 tatt inn bestemmelse i § 6 nr. 1 om at Kongen
kan bestemme hvor yrkesorganisasjonene skal fremme sine forhandlingskrav. Ved
Kongelig resolusjon av 15. mai 2002 er Kongens myndighet delegert til FAD. Vi minner
for øvrig om § 4 siste ledd om at underavdelinger også av yrkesorganisasjoner
har avledet forhandlingsrett innen de enkelte virksomheter (hvor yrkesorganisasjonen
har medlemmer).
Undervisningspersonale De tidligere Norsk Lærerlag og Lærerforbundet har sluttet seg sammen til ett
forbund, Utdanningsforbundet, som igjen er gått inn i Unio (som ble dannet med
virkning fra 10.desember 2001). Videre er uttrykket «lærere i folkeskolen og fram-