Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

2 Tilsetting og opphør av tjeneste 41
Personlige forhold – taushetsplikt I forbindelse med behandlingen i innstillings- og tilsettingsrådet er det særlig
opplysninger om «noens personlige forhold» som må vurderes i forhold til taushetspliktreglene.
Men også andre opplysninger kan være aktuelle, f.eks. opplysninger
som i kraft av sikkerhetsinstruks er belagt med taushetsplikt.
Som typiske eksempler på «noens personlige forhold» kan nevnes opplysninger
om slektskaps-, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv.
Opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold,
sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes ikke som opplysninger om personlige
forhold, med mindre de røper et klientforhold som må anses som personlig.
Opplysninger om den enkeltes utdannelse og arbeid, herunder eksamenskarakterer
eller annet resultat av utdannelse, er som utgangspunkt ikke å anse som «personlig
forhold» og dermed ikke underlagt taushetsplikt.
Partsoffentlighet – taushetsplikt En del av de opplysninger som i følge fvl. § 13 er belagt med taushetsplikt, er
Taushetsplikt – partsoffentlighet etter fvl. § 18 partsoffentlige. Selv om opplysninger er partsoffentlige innebærer ikke
dette at representanter i innstillingsrådet kan gå til sine tillitsvalgte/styrer med de
samme opplysninger. Dette vil ikke kunne regnes som et ledd i den ordinære saksbehandlingen.
Taushetsplikten gjelder ikke overfor sakens parter, jf. fvl. § 13 b nr. 1.
Partene er imidlertid selv underlagt taushetsplikt om slike opplysninger, jf. § 13 b
annet ledd.
De øvrige medlemmer av innstillings- og tilsettingsråd er på samme måte bundet
av forvaltningslovens taushetspliktsregler, og kan ikke gå lenger med slike opplysninger
enn det som følger av den ordinære saksbehandling i organet.
Taushetspliktsbrudd –
Det vises her til at overtredelse av taushetsplikt også er straffbar etter straffelo-
straffeansvar
ven § 121 første ledd som lyder:
«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til
lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig
eller kommunalt organ, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.»
2.4.1.2 Behandling av søknader
Behandling av søknader Virksomhetens personalreglement vil inneholde bestemmelser om prosedyren for
behandling av tilsettingssaken, se nærmere SPH pkt. 2.4.5. Et innstillings- og tilsettingsråd
er et særskilt forvaltningsorgan som er bundet av forvaltningslovens regler
om habilitet og taushetsplikt. FAD minner om at innstillings- og tilsettingsrådets
oppgave er å velge den best kvalifiserte. Verken tjenestemannsrepresentantene
eller administrasjonens medlemmer i innstillings- og tilsettingsråd kan instrueres
fra organisasjonene eller overordnede med hensyn til den skjønnsutøvelse de skal
foreta ved tilsettingen. Kvalifikasjonsprinsippet, som er en særlig norm for tilsetting
i det offentlige, har lovs rang, se nærmere under SPH pkt. 2.4.2.
Kvalifikasjonsprinsippet – unntak Det er ellers gjennom tjml. forskrift § 5 nr. 2 gitt adgang til tidsbegrenset tilsetting
av vitenskapelig personale ved universitet eller høgskole dersom det ikke har
meldt seg klart kvalifisert søker. Tilsvarende hjemmel er gitt for tidsbegrenset tilsetting
av sykepleiere og hjelpepleiere i tjml. forskrift § 4.
Kommer søkeren fra en annen statsetat der det ikke har vært mulig å føre vedkommende
over i annet arbeid, skal saken behandles etter reglene i forskriftenes §
7 nr. 7. Dersom søkeren ber om det, skal innstillingsmyndigheten gjøre henvendelse
til lege, offentlig eller privat institusjon for at slike opplysninger som søkeren
mener er viktige for seg, kan bli lagt fram. I tilfelle det foreligger søknader fra fortrinnsberettigede
(enten tidligere arbeidstakere i virksomheten som har fratrådt
eller eksterne) og virksomheten ønsker å tilsette en annen, skal saken sendes tilsettingsrådet
for overtallige i staten, jf. tjml. forskrift § 8 nr. 2.
Aml. § 13 – 4 fastslår at som hovedregel må arbeidsgiver ikke i utlysningen eller
på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan
de stiller seg til politiske spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner.
Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike