Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

11 Kommentarer til lover og forskrifter 409
ved avgjørelsen av spørsmålet om medlemstallet utgjør minst halvparten av tjenestemenn
i landet i vedkommende virksomhet eller tjenestegren, samt ved avgjørelsen
av spørsmålet om organisasjonen har minst 50 medlemmer (som er tilsatt i staten).
Ad 3 Yrkesorganisasjoner
Yrkesorganisasjoner Bestemmelsen tar sikte på organisasjoner hvor medlemskapet bygger på felles profesjonsutdannelse,
så som leger, tannleger, ingeniører mv. (Ot.prp. nr. 20/1958 s.
17).
Loven av 1958 satte som vilkår at det innen de enkelte yrkesorganisasjoner ble
dannet egne statstjenestemannsgrupper, som så ved kgl.res. ble gitt forhandlingsrett.
Etter lovendring 19. juni 1969 nr. 74 er det ikke lenger nødvendig at yrkesorganisasjonen
danner en egen gruppe av statstilsatte medlemmer for å få forhandlingsrett.
Dersom vedkommende yrkesorganisasjon har minst 200 medlemmer som er
statstjenestemenn og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet
innenfor vedkommende yrkesgruppe, er organisasjonen gitt forhandlingsrett overfor
staten, for sine medlemmer som er tilsatt i staten, se § 3 siste ledd. Disse yrkesorganisasjonene
opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, men det er
bare de statstilsatte medlemmene som teller ved vurderingen av forhandlingsretten.
Det kan mange ganger være vanskelig å avgrense begrepet «yrke» etter denne
bestemmelsen, men selve lønnssystemet, med inndeling i lønnsplaner for alle stillingskategorier,
vil ofte være et viktig hjelpemiddel her.
Norsk Sykepleierforbund
Bestemmelsen har tatt sikte på organisasjoner som Norsk Sykepleierforbund,
Norsk Helse- og Sosialforbund Norsk Helse- og Sosialforbund m.fl. I en arbeidsrettsdom i 1984 fikk Norsk Sykeplei-
Undervisningsstillinger
erforbund medhold i at forbundet i forhold til staten har forhandlingsrett for alle sine
medlemmer i statstjenesten. Tvisten hadde sin bakgrunn i at staten ikke ville anerkjenne
forhandlingsrett for Sykepleierforbundet for undervisningsstillinger (høgskolelærer
og høgskolelektor på lønnsplan 17.510) og administrative stillinger ved
helsefagskolene (ARD 1984 s. 106), se «Norsk Lovkommentar» tjenestetvistloven
note 12). Det kan tilføyes at forhandlingskravene etter departementets oppfatning
må ha saklig sammenheng med yrkesorganisasjonens status.
Norges Ingeniørorganisasjon Videre kan nevnes Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) og Norges Farmaceu-
Norges Farmaceutiske Forening tiske Forening (NFF) som eksempler på forhandlingsberettigede yrkesorganisasjoner.
NFF er fortsatt frittstående (ikke tilsuttet noen hovedsammenslutning) og har
derfor sin egen hovedtariffavtale med staten. Om hvilken myndighet de frittstående
yrkesorganisasjoner kan kreve forhandlinger med vises til tjtvl. § 6 med kommentar.
Vi minner om § 4 siste ledd om at også underavdelinger av yrkesorganisasjoner har
avledet forhandlingsrett innen de enkelte virksomheter (hvor yrkesorganisasjonen
har medlemmer).
Til § 4
Forhandlingsrett Den melding som er nevnt i første ledd gjennomgås og kontrolleres i Fornyings- og
administrasjonsdepartementet (FAD). FAD kan ikke hvert år ta stilling til om en tjenestemannsorganisasjon
har forhandlingsrett etter lovens § 3 tredje ledd. Dette
spørsmål har imidlertid ikke selvstendig betydning når organisasjonen er medlem
av en hovedsammenslutning og derved har såkalt «avledet forhandlingsrett».
En tvist angående spørsmålet hvorvidt en organisasjon tilfredsstiller tjenestetvistlovens
krav til forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon
(§ 3) skal behandles og avgjøres av Arbeidsretten, jf. lovens §
24. Avgjørende her har vært ønske om en hurtig behandling og hensyn til en enhetlig
vurdering.