Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

406 Statens personalhåndbok 2010
opprettes for virksomheten, jf. særlig tjenestemannsloven § 23 om personal- og tilsettingsreglementer
og arbeidsmiljøloven § 14-16 flg. om arbeidsreglementer.
Rettstvist
Det skal også forhandles når det gjelder rettstvister, bl.a. for å motvirke at par-
Tolkningstvister
tene unnlater å utnytte mulighetene for å oppnå en minnelig ordning. En har derfor
ment at det ikke er nødvendig å ha en egen lovbestemmelse om dette.
Ekstraerverv
Når det gjelder spørsmål om lønnen for nye stillinger og ekstraerverv som ikke
Forhandlingsgjenstand
dekkes av tariffavtale, så er dette ikke forhandlingsgjenstand etter loven. Ofte vil
imidlertid forholdene i slike tilfelle ligge slik an at staten vil finne det formålstjenlig
å konferere med vedkommende organisasjon før lønnen blir fastsatt.
Forhandlingsgjenstand
Spørsmålet om hvor mange stillinger det bør være på en arbeidsplass, herunder
Styringsrett
krav om opprettelse av nye stillinger, er heller ikke forhandlingsgjenstand. Slike
spørsmål tilligger det administrasjonen å avgjøre. Det er arbeidsgiverens styringsrett
som slår igjennom. På tilsvarende måte stiller det seg når det gjelder spørsmål
om inndragning av stillinger. Slike spørsmål kan imidlertid være gjenstand for drøftelse.
Det har også vært antatt at krav om omgjøring av midlertidige stillinger til faste
ikke er forhandlingsgjenstand.
Hvis slike spørsmål kommer opp i forbindelse med budsjettbehandling, er dette
imidlertid drøftingsgjenstand etter Hovedavtalen i staten (jf. SPH pkt. 8.12).
Arbeidstid – registrering Styringsretten innebærer at staten har adgang til å registrere arbeidstiden, herunder
innføre bruk av stemplingsur. Det er flere ganger slått fast i arbeidsrettsdommer
at dette er en praktisk ordning som arbeidsgiver har full rett til å gjennomføre,
se bl.a. ARD 1958 s. 19.
Uorganiserte – lønns- og
Tjenestemenn som ikke står tilsluttet en forhandlingsberettiget tjenestemanns-
arbeidsvilkår
organisasjon er ikke omfattet av Hovedtariffavtalen, inngått mellom Fornyings- og
Tjenestemenn – uorganiserte administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene. Når Stortinget godkjenner
hovedtariffoppgjøret mellom staten og hovedsammenslutningene, vedtar
det samtidig at disse lønns- og arbeidsvilkår også skal gjelde for embets- og tjenestemenn
som ikke er medlemmer av organisasjoner tilsluttet en av hovedsammenslutningene
eller en av de frittstående organisasjonene (uorganiserte arbeidstakere).
Av dette følger også at en tvist i lokale forhandlinger om lønns- og
arbeidsvilkår som angår uorganiserte arbeidstakere må løses på ordinær måte, som
for organiserte arbeidstakere.
For å få et fullstendig bilde av organisasjonenes forhandlingsrett, må reglene her
sammenholdes med reglene i Hovedavtalen i staten.
Til § 3
Forhandlingsrett § 3 inneholder de vilkår tjenestetvistloven setter for at en organisasjon skal kunne få
forhandlingsrett.
Tjenestetvistloven bygger på tre former for forhandlingsberettigede organisasjoner:
Hovedsammenslutningene 1. Hovedsammenslutninger av tjenestemannsorganisasjoner.
Tjenestemannsorganisasjoner 2. Tjenestemannsorganisasjoner innen en etat eller tjenestegren.
Yrkesorganisasjoner 3. Organisasjoner som organiserer arbeidstakere fra ett yrke, og som også opptar
medlemmer utenfor statstjenesten (yrkesorganisasjoner).
Ad 1 Hovedsammenslutning
Ved lov av 15. mai 2002 nr. 15 er vilkårene i tjtvl. § 3 første ledd for å få forhandlingsrett
som hovedsammenslutning blitt skjerpet. Tidligere var det krav om et medlemstall
på minst 10000. De forhandlingsberettigede medlemsorganisasjoner måtte
dessuten representere minst fem etater.
Kravene i § 3 første ledd for å få status som forhandlingsberettiget hovedsammenslutning
er etter lovendringen:
– de tilsluttede forhandlingsberettigede organisasjoner må representere fem virksomheter
og ha 20000 medlemmer