Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

11 Kommentarer til lover og forskrifter 405
takere som tilsettes i ordinær stilling med lønnstilskudd er likevel ikke unntatt
fra loven.
9. Lokalt ansatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner og tjenestesteder
i utlandet.
10. Arbeidstakere ansatt i Norges Forskningsråd.
11. Meteorologiske observatører.
12. Hydrologiske observatører.
13. Arbeidstakere som påtar seg å utføre et mindre arbeid for Forsvaret i tillegg
til sitt vanlige arbeid.
14. Tjenestemenn i fyrtjenesten som ikke har registrert arbeidstid.
15. Arbeidstakere som gjør tjeneste på pensjonistvilkår.
§ 2. Forskriften gjelder fra 1. juni 2002.
Til § 2
Tariffavtale – inngåelse Med inngåelse av tariffavtale menes både nyopprettelse og revisjon av avtalen.
En har ved de ordinære tariffrevisjoner konsentrert krav og forhandlinger om
følgende tre punkter:
– om lønnstilleggets størrelse (dvs. regulering av satsene på hovedlønnstabellen,
tabell A, og tilleggslønnstabellen, tabell B), herunder eventuell indeksreguleringsbestemmelse,
Justerings- og
– om det i tariffperioden skal føres sentrale og lokale forhandlinger (såkalte juste-
normeringsforhandlinger
rings- og normeringsforhandlinger) og om forhandlingene skal føres innenfor
en fastsatt økonomisk ramme og innregnes i oppgjøret eller føres på såkalt fritt
grunnlag og komme til avregning ved etterfølgende oppgjør,
– om eventuelle endringer i lønnsregulativets fellesbestemmelser.
Arbeidstidsbestemmelser
Når det gjelder spørsmål om andre lønns- og arbeidsvilkår, f.eks. særlige tillegg,
Skyss- og kostgodtgjøring arbeidstidsbestemmelser, skyss- og kostgodtgjøring, beordringstillegg og kompen-
Beordringstillegg
sasjonstillegg mv. så har disse vanligvis vært henvist til særskilte forhandlinger på
Kompensasjonstillegg
et senere tidspunkt i tariffperioden.
Denne ordningen har man villet lovfeste gjennom § 2 (jf. § 11), og har på den
måte fått en ordning med en hovedtariffavtale og særavtaler. Særavtalene kan ha
samme utløpstid som hovedtariffavtalen, men kan også ha utløpstid som faller i
tariffperioden for hovedtariffavtalen.
Hovedtariffavtale
Imidlertid gir loven i § 11 ingen definisjon av begrepene hovedtariffavtale og
Særavtale
særavtale. Hvilke spørsmål som skal falle inn under en hovedtariffavtale og hvilke
som skal løses i særavtaler, må det forhandles om. (Se § 11 under «kommentarer»).
Særavtalene vil derfor komme til å omfatte de spørsmål som gjenstår når partene
har sluttet hovedtariffavtalen. Særavtalene er tariffavtaler med de konsekvenser
dette får for bl.a. varighet, oppsigelse og krav om nye forhandlinger mv.
En må her være oppmerksom på bestemmelsen i § 20 om at så lenge hovedtariffavtalen
gjelder, kan det ikke settes i verk arbeidsstans eller annen arbeidskamp (se
under § 20).
Forhandlingsrett Vedr. den lovfestede forhandlingsrett (tjtvl. kap. 2, jf. § 11), kan også vises til
arbeidsrettsdom av 22. mars 1999. Vi viser til PM 1999-10, som gir et kort resymé av
dommen. I kommentarene til § 11 er arbeidsrettsdommen nærmere kommentert
ved at deler av nevnte personalmelding er tatt inn.
Forhandlingsresultat/avtaler som kun gjelder en bestemt eller noen bestemte
personer (og som altså ikke skal gjelde uansett hvem som måtte tjenestegjøre i stillingene)
betegnes ikke som tariffavtale, se «Statens særavtaler» utgitt av AD (nå
FAD) i 1994, Henning Jakhelln mfl. s. 11 og s. 26. Eksempelvis gjelder dette når det
iht. Hovedtariffavtalen pkt. 1.3.3.2 i forhandlinger fastsettes hvilke personer som
skal ha arbeidsledertillegg som der nevnt. Se i denne forbindelse også side 34-35 i
nevnte bok om tariffavtalebegrepets avgrensning i forhold til avgjørelser som treffes
ved forhandlinger i henhold til Hovedavtalen i staten § 13. Se videre nevnte bok s. 12
og s. 28 flg. om tariffavtalebegrepet i forhold til de reglementer som kan eller skal