Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

404 Statens personalhåndbok 2010
Til § 1
Kravet i lovens § 1 om at arbeidstakeren skal være ansatt i «organisert statsstilling
(regulativlønnet)» for å være omfattet av loven, er endret ved lovendring av 15. mai
2002. Begrepet «organisert statsstilling» innebar opprinnelig at stillingen var opprettet
av Stortinget. Etter opphevelsen av Bevilgningsreglementet § 10 i 1997, ble ovennevnte
bestemmelse om lovens virkeområde tolket slik at de avgjørende kriteriene
var at arbeidstakeren var «regulativlønnet», dvs. at vedkommende ikke var lønnet
etter en særskilt overenskomst. Som eksempler på overenskomstlønnede arbeidstakere
kan nevnes overenskomstlønnede arbeidstakere ved Forsvarets verksteder
og overenskomstlønnede arbeidstakere på statens ikke-militære fartøyer.
Ved lovendring av 15. mai 2002 nr. 15 ble det fastsatt endringer i tjtvl. § 1. Lovens
omfangsbestemmelse ble igjen knyttet til det som var det opprinnelige hovedvilkår
fra 1958, dvs. «ansatt i statens tjeneste». Dette innebærer videre at tjenestetvistloven
og tjenestemannsloven av 4. mars 1983 nr. 3 får samme anvendelsesområde, med
mindre det med hjemmel i den enkelte lov blir bestemt noe annet for enkelte
arbeidstakergrupper. Det er i tjtvl. § 1 tredje, jf. fjerde ledd, etablert en lovhjemmel
for Kongen til å bestemme at enkelte arbeidstakergrupper ikke skal omfattes av
loven. Ved forskrift fastsatt ved Kgl.res. av 15. mai 2002 er det derfor bestemt at bl.a.
ovennevnte overenskomstlønnede arbeidstakere i staten fortsatt ikke skal omfattes
av tjenestetvistloven.
Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 38 (2001-2002) (Om lov om endring i lov 18. juli
1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister) pkt. 5.3.1 side 16 vedrørende lovens virkeområde.
Stortingets tilsatte antas omfattet av tjenestetvistloven, selv om en del av lovens
bestemmelser ikke tar sikte på stortingstilsatte, se «Norsk Lovkommentar» tjtvl.
note 2.
Etter annet ledd er det åpnet adgang for Kongen til å føre inn under loven
arbeidstakere som ikke er tilsatt i statens tjeneste, men som får sine lønns- og
arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtale mellom staten og de forhandlingsberettigede
tjenestemannsorganisasjoner eller gjennom bestemmelser som statsmyndighetene
på annen måte treffer.
Denne bestemmelse har vært brukt flere ganger siden 1958. Således er lærere i
grunnskolen (som er kommunale tjenestemenn) og undervisningspersonalet i de
videregående skoler (som er fylkeskommunalt tilsatte) ført inn under tjenestetvistloven
ved kgl.res. av henholdsvis 5. september 1958 og 18. mars 1960. Ved kgl.res.
av 31.01.2003 er det imidlertid fastsatt forskrift om overføring av forhandlingsansvaret
for omhandlede undervisningspersonale til kommuner og fylkeskommuner,
samt opphevelse av ovennevnte kgl.res. av 5. september.1958 og 18. mars 1960. Forskriften
gjelder fra 1. mai 2004.
For øvrig gjengis i sin helhet forskrift fastsatt ved kgl.res. av 15. mai 2002 i medhold
av lovens § 1 tredje ledd:
§ 1. Følgende arbeidstakere skal ikke omfattes av loven:
1. Overenskomstlønnede arbeidstakere ved Forsvarets verksteder.
2. Overenskomstlønnede befal og mannskaper på statens ikke-militære fartøyer.
3. Overenskomstlønnede intervjuere i Statistisk Sentralbyrå.
4. Overenskomstlønnede øvingslærere i førskolelærerutdanningen tilsatt ved
statlig høgskole og overenskomstlønnede repetitører.
5. Overenskomstlønnet turnépersonale ved Riksteateret og Rikskonsertene.
6. Statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.
7. Statsansatte medlemmer av styrer, råd og utvalg.
8. Arbeidstakere som deltar i midlertidige arbeidsmarkedstiltak eller attføringstiltak
som helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet. Arbeids-