Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

38 Statens personalhåndbok 2010
også kostnader og andre ulemper for arbeidsgiver tas i betraktning, jf. diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven § 12 femte ledd. I henhold til forarbeidene, Ot. prp. nr.
44 (2007 – 2008) s 264, kan formen på tilretteleggingen være av både organisatorisk
art (f.eks. arbeidstid og arbeidsoppgaver) og av fysisk art. Tilretteleggingen må både
gjelde ansatte som allerede har en nedsatt funksjonsevne, arbeidstakere som får en
nedsatt funksjonsevne mens de står i jobben, og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.
«Arbeidsgiver skal foreta en vurdering av arbeidssøkeren med nedsatt
funksjonsevne uavhengig av om det vil kreve en viss individuell tilrettelegging hvis
vedkommende blir tilsatt».
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 pålegger arbeidsgivere i offentlig
sektor å «arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor
sin virksomhet.» Lovens formål nedfelt i § 1, «er å fremme likestilling og likeverd,
sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av
funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.» En
positiv særbehandling for å nå lovens formål er ikke å anse som diskriminering. Se
også pkt. 2.3.3.2. Det er viktig å merke seg at tilretteleggingsplikten ikke er en
bestemmelse om positiv særbehandling. Bestemmelsen skal hindre diskriminerende
barrierer i arbeidslivet, slik at arbeidstakere med funksjonshemminger får de
samme mulighetene som andre arbeidstakere, se pkt 1.6.1 og pkt 2.3.2.5. Dersom
arbeidsgiver ikke overholder tilretteleggingsplikten, vil dette regnes som diskriminering
og utløse de samme rettsvirkningene som annen diskriminering, se bl.a. pkt
2.3.3.7.
2.3.3.5 Arbeidsgivers opplysningsplikt
Opplysningsplikt Dersom en arbeidssøker mener seg forbigått i strid med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
kapittel 13, kan vedkommende kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser
om hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for
arbeidet den som ble ansatt har, jf. aml. § 13-7. Tilsvarende bestemmelse følger av
diskrimineringsloven § 11. Opplysningsplikten omfatter ikke de mer subjektive vurderingene
av for eksempel «egnethet» som har ligget til grunn for en ansettelse.
Opplysningsplikten gjelder i forhold til ansettelser, og ikke i forhold til interne forfremmelser
som ikke er basert på en ansettelsesprosess. Innen offentlig sektor regnes
arbeidssøker som part etter forvaltningsloven § 2 e). Innsynsretten i saker om
tilsetting er regulert i forvaltningslovforskriften (FOR 2006-12-15 nr 1456) kapittel 5.
Se nærmere om dette under SPH pkt 11.4.
Delt bevisbyrde
Bevisbyrde
2.3.3.6 Regler om bevisbyrde
I saker om diskriminering gjelder en regel om såkalt «delt bevisbyrde». Dersom
arbeidstaker eller arbeidssøker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at
det har funnet sted diskriminering, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel
ikke har funnet sted slik diskriminering, jf aml. § 13-8 og diskrimineringsloven § 10.
Regelen innebærer for det første at en arbeidstaker eller arbeidssøker som mener
seg diskriminert, kan nøye seg med å vise til at det foreligger indikasjoner på at det
har funnet sted diskriminering. I så fall påligger det arbeidsgiver å sannsynliggjøre
at det likevel ikke har funnet sted diskriminering. Med «sannsynliggjøre» menes
bevisovervekt på mer enn 50 prosent sannsynlighet. I praksis medfører regelen om
delt bevisbyrde at arbeidsgiver får et større ansvar for å bidra til sakens opplysning,
og at tvil eller mangelfull dokumentasjon lettere går ut over arbeidsgiver. Regler om
delt bevisbyrde er også etablert i likestillingsloven § 16 og arbeidsmiljøloven § 2-4
tredje ledd. Den siste bestemmelsen gjelder gjengjeldelse etter varsling. Nærmere
om regler vedrørende varsling ligger under SPH pkt 1.11.
2.3.3.7 Virkningene av brudd på diskrimineringsforbudet
Diskriminering – sanksjoner Den som er blitt diskriminert, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers
skyld, jf aml. § 13-9 første ledd og diskrimineringsloven § 14 andre ledd. Oppreis-