Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

376 Statens personalhåndbok 2010
11.2.3 Departementets kommentarer til ferieloven
Til § 2 nr. 1
Ferieloven – hvem omfattes Loven omfatter som hovedregel alle arbeidstakere, herunder statens embetsmenn
og tjenestemenn. Den gjelder både for fast ansatte og for de som utfører arbeid av
forbigående art eller med tidsbegrenset arbeidsavtale, uansett arbeidsforholdets
omfang og varighet. I den utstrekning ferieloven ikke positivt har unntatt vedkommende
gruppe av arbeidstakere fra ferielovens regler, kommer loven til anvendelse
når arbeidstakeren står i et avhengig arbeids- eller tjenesteforhold etter ansettelsesvilkårene.
Arbeidstakerbegrepet – ferieloven
Ferieloven – arbeidstakerbegrepet
Ferieloven – innsatte i fengsels- og
sikringsanstalter
Ferieloven – pasienter ved
helseinstitusjoner mfl.
Feriegodtgjøring – lærlinger
Lærlinger – feriegodtgjøring
Feriegodtgjøring – mil. personell/
siv. tjenestegjøring
Arbeidstakerbegrepet:
Ved vurdering av om en person er arbeidstaker eller ikke, er det av betydning om
vedkommende plikter å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiveren,
mens denne på sin side har adgang til å føre tilsyn med arbeidet og gi
instrukser for utføringen av dette. Formen for vederlag og avtale om oppsigelsesfrist
mv. vil også ha betydning. Videre er det av betydning hvem som er ansvarlig for
resultatet, hvor arbeidet foregår, hvem som holder arbeidsredskaper, og i hvilken
grad vedkommende selv kan bestemme hva som skal være arbeidstid og hva som
skal være fritid.
Pasienter ved helseinstitusjoner og innsatte i fengsels- og sikringsanstalter som
frivillig utfører ordinært arbeid som ikke er en del av terapien eller som de for øvrig
ikke har plikt til å utføre, har krav på feriegodtgjøring av den arbeidsfortjeneste de
mottar for dette arbeidet.
Lærlinger anses som arbeidstakere og har krav på feriegodtgjøring etter ferieloven,
jf. opplæringslova av 17. juli 1998 nr. 61 § 4-2.
Militært personell og personell under avtjening av sivil plikttjeneste har rett til
ferie og feriepenger, jf. ferieloven § 10 nr. 5 og HTA § 21.
Arbeidstakere som har permisjon på grunn av sykdom, fødsels- og omsorgspermisjon
skal også ha ferie og feriepenger, jf. ferieloven § 10 nr. 4 og HTA §§ 18, 19 og
20.
Grupper som faller utenfor arbeidstakerbegrepet:
Ferie – medlemmer i utvalg mv. I statstjenesten har det bl.a. vært reist spørsmål om medlemmer i komiteer, utvalg
og nemnder skal regnes som arbeidstakere. Det har vært antatt at disse vanligvis
ikke kan anses som arbeidstakere, jf. § 10.
Ferie – ombud Tjenestemenn som innehar offentlige ombud som de er oppnevnt eller valgt til,
eller som de har etter lov eller reglement o.l., har ikke vært ansett som arbeidstakere
i ombudet. Dette gjelder blant annet lagrettemenn, meddommere, skjønnsmenn og
rettsvitner. Unntatt er pensjonerte dommere som fungerer som settedommere, og
ekstraordinære lagdommere som fungerer i stedet for de ordinære fastlønnede
dommerne, som er ansett som arbeidstakere.
Det skal ikke beregnes særskilt feriegodtgjøring til tjenestemenn på ventelønn,
da disse tjenestemenn ikke regnes som arbeidstakere i ferielovens forstand. I de tilfellene
hvor det med hjemmel i tjml. § 13 nr. 6, jf. forskriftens § 11 nr. 2, tilstås forhøyet
ventelønn med inntil 100% av regulativlønnen fordi den overtallige utfører midlertidig
forefallende arbeid i virksomheten, skal det betales feriepenger på vanlig
måte.
Ferieår
Opptjeningsår
Til § 4 Opptjeningsår og ferieår
Både opptjeningsåret for feriepenger og ferieåret følger kalenderåret.
Ferieloven bygger på et system med ferieår og forutgående opptjeningsår. Det
år ferien avvikles kalles ferieåret. Den tilsvarende periode forut for ferieåret kalles
opptjeningsåret.