17.07.2013 Views

Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

374 <strong>Statens</strong> <strong>personalhåndbok</strong> <strong>2010</strong><br />

trekke det for meget utbetalte i senere lønnsoppgjør. Har arbeidstakeren derimot<br />

mottatt for mye lønn i god tro, kan lønnstrekk ikke gjennomføres, med mindre<br />

arbeidstakerens gode tro skyldes grov uaktsomhet. Det vil i tilfelle være nokså<br />

avgjørende om arbeidsgiverens oppgave over lønnens størrelse og hvordan den er<br />

beregnet, gjør det lett for arbeidstakeren å oppdage eventuelle feil.<br />

Tilbakebetalingsplikt ved for<br />

Loven regulerer ikke arbeidstakerens tilbakebetalingsplikt i tilfelle det er mot-<br />

meget utbetalt lønn<br />

tatt for mye lønn. Dette må avgjøres etter reglene om «condicito indebiti». Normalt<br />

Condicito indebiti<br />

vil spørsmålet om arbeidstakeren har vært i aktsom god tro eller ikke, være avgjørende.<br />

Arbeidstakeren kan således godt ha plikt til å betale tilbake det vedkommende<br />

har fått for mye, selv om arbeidsgiveren ikke kan gjennomføre lønnstrekk.<br />

Erstatningsansvar Forutsetningen for at lønnstrekk kan gjennomføres er i alle tilfelle at arbeidstakeren<br />

skriftlig erkjenner erstatningsansvar eller dette er fastslått ved dom.<br />

Organiserte – trekk i lønn<br />

Etter § 14-15 tredje ledd må lønnstrekket etter bokstav c, e og f begrenses til den<br />

Uorganiserte – trekk i lønn del av lønnen som overstiger det arbeidstakeren med rimelighet trenger til under-<br />

Arbeidsreglement –<br />

hold for seg og sin husstand. En tilsvarende begrensning gjelder for andre for-<br />

konferanseplikt ved trekk i lønn dringshaveres dekningsrett, se lov av 8. juni 1984 nr. 59 § 2-7. Vurderingen av hva<br />

som overstiger det arbeidstakeren med rimelighet trenger til underhold, må bli<br />

skjønnsmessig. Etter aml § 14-15 fjerde ledd skal arbeidsgiveren rådføre seg med<br />

arbeidstakeren og arbeidstakerens tillitsvalgte før lønnstrekk foretas, med mindre<br />

arbeidstaker selv ikke ønsker det. Er arbeidstakerne ikke organiserte, skal arbeidsgiveren<br />

rådføre seg med to representanter som er valgt av arbeidstakerne med slike<br />

spørsmål for øye. Regelen bygger på vanlig praksis.<br />

Avregningsoppgave<br />

Lønnsslipp<br />

11.1.10.3 Avregningsoppgave/kontroll av utbetalt lønn – aml. § 14-15<br />

femte ledd<br />

Aml. § 14-15 femte ledd gir bestemmelse som sikrer lønnsmottakeren rett til å få sin<br />

lønn spesifisert. De lønningslister som i dag brukes i staten med lønnsslipp, dekker<br />

de krav som er satt i arbeidsmiljøloven.<br />

I enkelte etater er det fastsatt ved reglement, ved instruks eller lignende at feilutbetaling<br />

skal meldes straks. Tjenestemannen har plikt til å gi slik melding selv om<br />

det ikke er pålagt ved instruks e.l. For øvrig skal tjenestemannen kontrollere at det<br />

mottatte beløp stemmer med det beløp som står oppført på lønningsliste/lønnsslipp.<br />

11.1.11 Departementets kommentarer til kapittel 14 Ansettelse<br />

mv.<br />

Tilsetting 11.1.11.1 Arbeidsavtalen<br />

Arbeidsavtale<br />

Aml. § 14-5, jf. § 14-6, har bestemmelser om at det skal inngås skriftlig arbeidsavtale<br />

Skriftlig arbeidsavtale<br />

og hva denne minst skal omfatte.<br />

For så vidt angår § 14-6 første ledd bokstav m, kan det for statens vedkommende<br />

by på praktiske problemer å gi opplysninger om alle tariffavtaler som regulerer<br />

arbeidsforholdet. Man har i staten et system med hovedtariffavtale og særavtaler.<br />

Særavtalene kan være generelle (f.eks. særavtale om fleksibel arbeidstid i staten og<br />

særavtale for bolig- og kostfradrag), eller spesielle for de enkelte virksomheter eller<br />

grupper av virksomheter (eks. innen politiet og veietaten). Parter i Hovedtariffavtalen<br />

og sentrale særavtaler er staten v/FAD og hovedsammenslutningene. I lokale<br />

særavtaler er staten v/vedkommende fagdepartement eller virksomhet part på<br />

arbeidsgiversiden. De berørte tjenestemannsorganisasjoner er part på arbeidstakersiden.<br />

Partsforhold Arbeidsgiverpolitisk avdeling har tidligere gitt uttrykk for at det i arbeidsavtalen<br />

er tilstrekkelig å vise til Hovedtariffavtalen i staten, til sentrale særavtaler som har<br />

direkte betydning for arbeidsforholdet og lokale særavtaler i vedkommende virksomhet<br />

for å tilfredsstille kravene i aml. Dette syn sluttet daværende Kommunal- og<br />

arbeidsdepartementet seg til i Ot.prp. nr. 78 (1993-94). For statens vedkommende er<br />

det således ikke nødvendig i arbeidsavtalen å henvise til alle de tariffavtaler en tje-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!