Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

370 Statens personalhåndbok 2010
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om den alminnelige arbeidstid og om omfanget
av overtidsarbeid gjelder også i statstjenesten.
Unntak Enkelte grupper tjenestemenn er imidlertid helt eller delvis unntatt fra reglene i
arbeidstidskapitlet. Dette gjelder bl.a.:
– tilsatte ved utenriksstasjonene under Utenriksdepartementet
– deler av den geistlige forvaltning
– polititjenestemenn
– visse grupper helsepersonell
Ledere – arbeidstid Arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel gjelder ikke for arbeidstakere i ledende
eller særlig uavhengig stilling, jf. aml. § 10-12 første ledd, jf. andre ledd. Slike
arbeidstakere anses ikke for å ha avgrenset arbeidstid.
Tvist om et arbeid er unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel avgjøres
av Arbeidstilsynet.
11.1.9.4 Hvilepauser
Hvilepauser Vanligvis skal spisepausen ikke medregnes i arbeidstiden, men ifølge aml. § 10-9 første
ledd skal hvilepausen regnes som arbeidstid dersom arbeidstakeren ikke fritt
kan forlate arbeidsstedet i pausen. Når virksomhetens art gjør det nødvendig, kan
arbeidsgiveren la arbeidstakerne innta sine måltider i pauser under arbeidets gang
og slik at arbeidstakerne, om nødvendig, hele tiden må oppholde seg på arbeidsstedet.
I slike tilfelle og i tilfeller hvor det ikke finnes tilfredsstillende spiserom eller
hvilerom, skal pausen anses som en del av arbeidstiden, jf. § 10-9 første ledd.
Spisepause innbakt i
Ved avtale eller reglement mv. kan det være fastsatt at spisepausen skal inngå i
arbeidstiden
arbeidstiden. Se f.eks. Reglement for personalforvaltningen i departementene som i
§ 18, fastsetter at tjenestemennene har rett til 20 minutters spisepause i arbeidstiden.
Kontroll av fraværstiden Som hvilepause regner loven avbrytelser i arbeidstiden som på forhånd er
bestemt til hvile, og hvorunder arbeidstakeren kan forlate arbeidsstedet. Hvilepausen
regnes fra det tidspunkt arbeideren forlater sin arbeidsplass og til vedkommende
er tilbake igjen. Gangtid til og fra spiselokalet, ventetid i matkø o.l. må regnes
med i hvilepausen. Arbeidstakeren må også vanligvis ha adgang til å forlate bedriftens
område under pausen, men arbeidsgiveren har rett til å kontrollere fraværstiden.
Hvilepausen er som regel kombinert med spisepausen. Utenom den vanlige
hvile- og spisepausen kan det være fastsatt en eller flere kortere pauser.
Arbeidsreglementene og tariffavtalene inneholder som regel bestemmelser om
hvile- og spisepauser.
Hvilepausen trenger ikke legges til samme tid for hele personalet, men kan ordnes
skiftvis. Loven inneholder ingen bestemmelse om når hvilepausene skal være.
11.1.9.5 Overtidsarbeid
Overtid 11.1.9.5.1 Formålet med overtidsbestemmelsene
Ekstraarbeid Formålet med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er å beskytte den enkelte
arbeidstaker mot helseskadelig eller sosialt uheldig ekstra-arbeid. Loven trekker
derfor opp den ytre ramme for avtaler om arbeidstiden i det enkelte arbeidsforhold.
Loven skiller ikke mellom de tilfelle der ekstraarbeid er organisert som ekstraerverv
og de tilfelle der det er organisert som overtidsarbeid. Arbeidsmiljølovens
bestemmelser om arbeidstid og overtid må derfor forstås slik at de regulerer adgangen
til å ta enhver form for ekstraarbeid hos den enkelte arbeidsgiver. Hvem som i
denne forbindelse skal betraktes som arbeidsgiver innen staten, må som utgangspunkt
være den etat/institusjon/virksomhet som opptrer som part i tilsettingsforholdet.