Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Ansettelse – innhenting av
opplysninger
Nedsatt funksjonsevne
Diskrininerings- og
tilgjengelighetsloven
Fysiske lidelser
Psykiske lidelser
Kognitive lidelser
2 Tilsetting og opphør av tjeneste 37
adgangen til særbehandling på bakgrunn av grunnlagene nevnt i HA § 19 om kjønn,
etnisitet, funksjonsevne og alder. For å unngå å komme i konflikt med det ulovfestede
kvalifikasjonsprinsippet, jf. pkt 2.4.2.1, er det bestemt at de som søker på bakgrunn
av reglene om særbehandling/kvotering bare kan tilsettes dersom de har tilnærmet
like gode kvalifikasjoner som den beste søkeren. Vi viser også til pkt 2.3.2.3
(mangfold), pkt 2.3.2.4 (likestilling mellom kjønn), pkt 2.3.2.5 (nedsatt funksjonsevne).
2.3.3.3 Innhenting av opplysninger ved ansettelse
Aml. § 13-4 første ledd setter forbud mot at arbeidsgiver, enten gjennom utlysningen
eller på annen måte, ber om at søkerne skal gi opplysninger om seksuell orientering,
hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av en arbeidstakerorganisasjon.
Selv om arbeidsgiver ikke har bedt om slike opplysninger ved
utlysningen eller under intervjuet, har han/hun heller ikke anledning til å sette i
verk tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Det er visse lempninger
i forbudet mot å stille spørsmål om søkernes politiske holdninger, eller om de er
medlemmer av arbeidstakerorganisasjon, når det er begrunnet i stillingens karakter
eller formålet for vedkommende virksomhet, se nærmere § 13-4 andre ledd. Tilsvarende
gjelder opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning eller samlivsform.
Diskrimineringsloven § 7 inneholder et tilsvarende forbud mot å innhente
opplysninger om søkeres holdning til religiøse eller kulturelle spørsmål. Dersom
slike opplysninger vil bli krevet, må dette fremgå av stillingsutlysningen.
2.3.3.4 Tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven setter forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling
på grunn av nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funksjonsevne er i
følge forarbeidene til loven «fysiske, psykiske og kognitive funksjoner». Fysiske
funksjoner er for eksempel bevegelses- syns- eller hørselsfunksjon. Med nedsatt
psykisk funksjonsevne menes sykdommer og tilstander som regnes som psykiske
lidelser. Nedsatt kognitiv funksjonsevne innebærer redusert evne til mentale prosesser
som hukommelse, språk, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og
ervervelse av kunnskap og erfaring. Det er ikke krav om varighet eller alvorlighetsgrad,
men det forutsettes en avgrensning av forbigående og/eller bagatellmessige
forhold som ikke påvirker funksjonsevnen i nevneverdig grad. Funksjonsnedsettelsen
kan skyldes sykdom, skade eller være medfødt. Eksempler kan være kroniske
sykdommer for eksempel hjertefeil, diabetes, astma, migrene, ADHD, skoliose osv.
Psykisk og fysisk rusavhengighet er sykdom som faller innenfor definisjonen. Utenfor
beskyttelsen faller handlinger som er utført i arbeidstiden som er straffbare eller
for øvrig er ulovlig, for eksempel rus i arbeidstiden.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 første ledd pålegger en særlig
plikt til arbeidsgiver når det gjelder å tilrettelegge arbeidet for arbeidstakere med
funksjonshemming. Formålet med tilretteleggingsplikten er å sikre at arbeidssøker/arbeidstakere
blir reelt vurdert ut fra sine kvalifikasjoner og på den måte får like
muligheter i arbeidslivet. Tilretteleggingsplikten er et tiltak for å unngå diskriminering
av arbeidssøker/arbeidstakeren(e). Pålegget innebærer at arbeidsgiver skal
«foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å
sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller
beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre
og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.» Se pkt 1.6.1.
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er avgrenset mot tiltak som vil medføre en
uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig
byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge
funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
og virksomhetens ressurser. Det innebærer at arbeidsgivers
tilretteleggingsplikt er vidtrekkende, men det må foretas en konkret vurdering der