Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

362 Statens personalhåndbok 2010
Røyking i fellesrom Etter § 6 annet ledd gis det adgang til å tillate røyking i fellesrom dersom det er
flere lokaler innen området som har samme formål. Er det f.eks. to kantiner i en virksomhet
kan røyking tillates i den ene, eller man kan dele med tette skillevegger. Det
forutsettes da at røyk ikke kan trenge over til den røykfrie avdelingen.
Loven er en minimumslov, slik at det er fullt mulig å nedlegge totalt røykeforbud
ved en virksomhet i kraft av eiendoms- eller disposisjonsrett til lokalet.
Arbeidstilsynet har 16. februar 1995 fastsatt forskrift om arbeidsplasser og
arbeidslokaler hvor Rådsdirektiv 89/654/EØF om minimumskrav til helse og sikkerhet
på arbeidsplassen blir gjennomført. Arbeidstilsynet har for øvrig utgitt en
egen brosjyre om røyking og inneklima (best. nr. 480).
11.1.5 Departementets kommentarer til kapittel 2
Arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter
11.1.5.1 Arbeidsgiver/arbeidsgiveransvar
Arbeidsgiver/arbeidsgiveransvar Er virksomheten stor og organisert med flere driftsenheter med selvstendig faglig
eller administrativt ansvar, vil både virksomhetens øverste leder og lederen for driftsenheten
normalt ha arbeidsgiveransvar. Se for øvrig om hvem som anses som
arbeidsgiver ovenfor under definisjoner, pkt. 11.1.3.3.
Arbeidsgiveransvaret –
En leder vil ikke alltid ha muligheter for å gjennomføre et konkret tiltak. Lede-
enkeltlederens ansvar
rens plikt i slike tilfeller må da være å legge saken fram for sin overordnede myndighet,
klargjøre behovet for å gjennomføre tiltaket i henhold til aml. og be om den nødvendige
bevilgning. Har virksomhetens leder gjort dette, vil arbeidsgiveransvaret
bli flyttet opp til overordnet myndighet når det gjelder den konkrete saken. Arbeidsgiverens
plikter er omtalt i aml. § 2-1. Arbeidsgiveren har også en selvstendig plikt
til å gjennomføre alle de tiltak som er nødvendig for å oppnå et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø i virksomheten, uansett om tiltakene er nevnt spesielt i loven.
Arbeidsmiljøloven inneholder ellers en rekke andre viktige bestemmelser som
arbeidsgiveren plikter å følge opp. Dette vil være forskjellig fra virksomhet til virksomhet
alt etter de problemer som eksisterer, og størrelsen og typen på virksomheten.
Når flere arbeidsgivere opptrer samtidig på samme arbeidsplass, er regelen at
hovedvirksomheten skal ha ansvaret for samordningen av verne- og miljøarbeidet,
jf. aml. § 2-2 andre ledd.
Medarbeidersamtale Arbeidsgiveransvaret ivaretas gjennom daglig utøvelse av lederfunksjonen. Systematiske,
fortrolige medarbeidersamtaler er et særlig viktig redskap for ledere og
medarbeidere ved at slike samtaler kan sikre bl.a.:
– samsvar mellom arbeidsoppgaver og planer og avklaring av forventninger
– kompetansetiltak
– oppfølging
– arbeidsmiljøforhold
– systematiske innspill til forbedringsarbeidet i enheten.
Arbeidstakere bør ha slike samtaler minimum en gang i året.
FAD ivaretar den sentrale, koordinerende funksjon på arbeidsgiversiden i staten.
Arbeidstaker/arbeidstaker med
lederfunksjoner
11.1.5.2 Arbeidstaker/arbeidstaker med lederfunksjoner
Tilsatte i en virksomhet er å betrakte som arbeidstakere. I en noe spesiell stilling
kommer tilsatte med lederfunksjoner. Mange praktiske oppgaver med å sørge for at
loven blir gjennomført vil måtte løses av ledere på lavere plan i virksomheten. Dette
kan være ledere av avdelinger, kontorer o.l., som av arbeidsgiveren i en viss utstrekning
kan ha fått delegert myndighet til å treffe avgjørelser innen sitt ansvarsområde.
Arbeidstakerne har plikter etter aml. § 2-3. I § 2-3 tredje ledd finnes regler om
plikter for arbeidstakere med arbeidslederfunksjoner. Reglene understreker at det
å lede og kontrollere andre arbeidstakere medfører et særlig aktsomhetsansvar, slik