Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

360 Statens personalhåndbok 2010
§ 14-2 Fortrinnsrett til ny ansettelse, § 14-4 Virkninger av brudd på reglene om fortrinnsrett,
§ 14-9 Midlertidig ansettelse, § 14-10 Åremål, § 14-11 Virkninger av ulovlig
midlertidig ansettelse, § 14-12 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie,
§ 14-13 Innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, § 14-14 Virkninger
av ulovlig innleie av arbeidstaker, § 15-1 Drøfting før beslutning om oppsigelse, § 15-2
Informasjon og drøfting ved masseoppsigelser, § 15-3 Oppsigelsesfrister, § 15-4 Formkrav
ved oppsigelse, § 15-5 Virkninger av formfeil ved oppsigelse, § 15-6 Oppsigelsesvern
i arbeidsavtaler med bestemt prøvetid, § 15-7 Vern mot usaklig oppsigelse, § 15-8 Oppsigelsesvern
ved sykdom, § 15-9 Oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller
adopsjon, § 15-11 Retten til å fortsette i stillingen, § 15-12 Virkninger av usaklig oppsigelse
mv., § 15-13 Suspensjon, § 15-14 Avskjed, § 15-16 Virksomhetens øverste leder, §
17-1 Tvister om arbeidsforhold, § 17-3 Rett til å kreve forhandlinger, § 17-4 Søksmålsfrister
i tvister om oppsigelse, avskjed, suspensjon mv. og § 17-5 Fristforlengelse og oppreisning
ved oppsigelse under sykdom, svangerskap, foreldrepermisjon, militærtjeneste
mv.
I tillegg er det i forskrift gjort enkelte begrensede unntak fra arbeidsmiljøloven
for bestemte arbeidstakergrupper, bl.a. ved utenriksstasjonene, i Forsvaret, for kirkelig
betjening, for polititjenestemenn og for feltarbeid ved Statens kartverk.
11.1.3.2 Ansvar for gjennomføring
Arbeidsgiveren i den enkelte virksomhet har hovedansvaret for gjennomføringen av
loven.
11.1.3.3 Definisjoner
For å få avklart hvem som etter loven skal bli å betrakte som arbeidsgiver og den
som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, har det vært nødvendig å definere
nærmere begrepene «virksomhet», «driftsenhet», «arbeidsgiver/den som i arbeidsgivers
sted leder virksomheten» og «arbeidstaker/arbeidstaker med lederfunksjoner».
Innenfor statsforvaltningen legges i utgangspunktet følgende oppfatning til
grunn:
Virksomhet – definisjon – Hver statsetat/institusjon betraktes som en virksomhet etter loven.
Driftsenhet – definisjon Her vises det til definisjonen av driftsenhet i Hovedavtale i staten § 40, hvor
det heter: «Med driftsenhet menes geografisk spredte og/eller administrativt
selvstendige enheter/distrikskontorer, fylkesvise administrasjoner mv. innen
virksomheten.»
Arbeidsmiljøloven – Består etaten/institusjonen av flere geografisk spredte og/eller administrativt
selvstendige enheter (distriktskontorer, fylkesvise administrasjoner mv.) vil
disse enhetene bli å betrakte som driftsenheter. Har driftsenheten en eller flere
underliggende enheter (f.eks. avdelingskontorer), vil disse bli å betrakte som
deler av driftsenheten.
– Aml. § 1-8 definerer arbeidsgiver som den som har tilsatt arbeidstaker for å utføre
arbeid i sin tjeneste. Bestemmelsen fastslår også at det som i loven er bestemt
om arbeidsgiveren, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgiverens sted
leder en virksomhet. Det kan altså være flere personer som har arbeidsgiverplikter
og arbeidsgiveransvar etter loven.
Har virksomheten en øverste leder som råder over virksomhetens midler og
utøver styringsretten, vil denne bli regnet som arbeidsgiver.
Styrets ansvar – I en virksomhet som ledes av et styre, er styret som kollektivt organ innenfor sitt
kompetanseområde ansvarlig for gjennomføringen av arbeidsgivers plikter. I
praksis vil styrets ansvar først og fremst angå planlegging av tiltak, samt rutiner
og opplegg for kontroll. Øverste daglige leder (direktør, generaldirektør e.l.)
blir den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten og har det løpende utøvende
arbeidsgiveransvar.