Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

354 Statens personalhåndbok 2010
takere eller ikke. Dette er på bakgrunn av formålet med den enkelte lov. Enhver
virksomhet, også enmannsbedrifter, som kommer inn under regelverket innenfor
el-, brann-, produktkontroll-, genteknologi- og strålevernområdet er således omfattet
av internkontrollforskriften med mindre det blir slått direkte fast at den ikke skal
gjelde.
Internkontrollplikten gjelder også for virksomhet som er byggherre. Slike virksomheter
må ha internkontroll som omfatter de helse-, miljø- og sikkerhetskrav de
er pålagt i tilknytning til byggeaktivitetene og forholdet til entreprenørene. Det innebærer
f.eks. at virksomheten må innarbeide systematiske tiltak for å ivareta kravene
i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser, (fastsatt
ved kgl. res. 21. april 1995 nr. 377, byggherreforskriften) i sin internkontroll.
I forhold til lov om produktkontroll gjelder forskriften for virksomhet som tilvirker,
bearbeider, importerer, omsetter, bruker eller på annen måte behandler et produkt,
og virksomhet som tilbyr en forbrukertjeneste. Virksomhet som tilbyr bruk av
produkter eller tjenester, omfattes uavhengig av om det tas betaling eller ikke. Når
kommuner f.eks. tilbyr bruk av ballmål, lekeplassutstyr osv., er de underlagt forskriften.
Forskriften omfatter også kommunenes plikter etter brann- og eksplosjonsvernloven
til å sørge for etablering og drift av brannvesen.
Internkontroll som styrings- og tilsynsprinsipp er tatt i bruk for flere områder.
Mange virksomheter må derfor ha internkontroll som omfatter flere ulike lov- og forskriftsverk,
bl.a. for næringsmiddel- og fiskeriindustrien og skoler og barnehager.
Virksomheter som omfattes av flere ulike internkontrollbestemmelser må vurdere på
hvilken måte kravene mest hensiktsmessig kan etterleves. For mange vil det være
praktisk å utarbeide et samlet system som ivaretar alle lovene.
Internkontroll Til § 4 Plikt til internkontroll
Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler « den som er ansvarlig » for virksomheten.
Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Hvem, eller hvilke funksjoner
dette kan være, varierer etter hvordan virksomheten er organisert. Selv om
internkontroll må utøves på alle nivåer i virksomheten, tilligger hovedansvaret for å
sette i gang arbeidet («innføre» internkontroll) og å holde det i gang (« utøve »
internkontroll) det øverste nivået i virksomheten. Paragrafen presiserer imidlertid
at plikten til å innføre og å utøve internkontroll skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne,
arbeidsmiljøutvalg, verneombud og/eller tillitsvalgte der dette finnes.
Hvem som er «ansvarlig» for virksomheten vil avhenge av de ulike lover som forskriften
er hjemlet i. Eksempler på «ansvarlig» for at forskriftens krav blir gjennomført
er etter:
– arbeidsmiljøloven; arbeidsgiver
– forurensningsloven; virksomhetens ledelse slik den fremgår av virksomhetens
organisasjon eller selskapsstruktur
– produktkontrolloven; produsent, importør, detaljist, tilbyder
– sivilforsvarsloven § 48 jf. § 41; eier og bruker
– brann- og eksplosjonsvernloven; virksomheter
– lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr; eier og bruker av elektriske
anlegg og elektrisk utstyr, produsenter av, samt importører og andre
omsetningsledd for elektrisk utstyr, elektroinstallatører o.l.
– genteknologiloven; virksomhetens ledelse slik den framgår av virksomhetens
organisasjon eller selskapsstruktur
– strålevernloven; virksomhetens ledelse slik den framgår av virksomhetens organisasjon
eller selskapsstruktur.
I § 4 første ledd ligger også at den som er ansvarlig har plikt til å sørge for at internkontrollen
blir overvåket og gjennomgått for å sikre at den fungerer som forutsatt. I
dette ligger en plikt til at internkontrollen vurderes kontinuerlig slik at mangler kan