Statens personalhåndbok 2010 - Norsk Tollerforbund

Funksjons-/yrkeshemmet –
definisjon
Arbeidsmiljøloven kap. 13 om
vern mot diskriminering
Diskrimineringsloven
Likestillingsloven
Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven
Likestillings- og
diskrimineringsombudet
2 Tilsetting og opphør av tjeneste 35
«Som funksjonshemmet/yrkeshemmet anses:
a) søker som er registrert som yrkeshemmet i Arbeids- og velferdsetatens
register,
b) søker som har fullført attføring i Arbeids- og velferdsetatens regi i løpet
av de siste 12 månedene før søknadstidspunktet,
c) søker som oppebærer hel eller gradert uførepensjon.»
Forbud mot diskriminering se pkt. 2.3.3.2.
2.3.3 Vern mot diskriminering
2.3.3.1 Oversikt overlovgivningen
Arbeidsmiljøloven (aml) kapittel 13 gir regler til vern mot diskriminering på grunn
av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming
og alder. Formålet med reglene er å sikre likebehandling i arbeidslivet,
og disse reglene gjelder også for det statlige tariffområdet. Aml § 13-1 henviser
også til likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Likestillingsloven setter forbud mot diskriminering på grunn av kjønn.
Den gjelder på alle samfunnsområder, også i arbeidslivet. Likestillingsloven er nærmere
kommentert under SPH pkt 11.5. Diskrimineringsloven (lov 3. juni 2005 nr.
33) setter forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet,
nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, på alle
samfunnsområder, også i arbeidslivet. Lov om forbud mot diskriminering på grunn
av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), som trådte i
kraft 1. januar 2009, gjelder også for arbeidslivet. Denne loven setter forbud mot
direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf
punkt 2.3.3.4.
Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda
har ansvaret for å håndheve klager på brudd av ovennevnte lover (alle saker
der det påstås å foreligge diskriminering). Ombudet og nemndas kompetanse og
oppgaver er regulert i diskrimineringsombudsloven (lov 10. juni 2005 nr. 40), se pkt
2.3.3.8. Håndhevingsapparatet er i all hovedsak en videreføring av det tidligere
håndhevingssystemet etter likestillingsloven, men er nå utvidet til også å omfatte
diskrimineringsvernet etter arbeidsmiljøloven, diskrimineringsloven og boliglovene,
jf www.ldo.no. Unntatt fra diskrimineringsombudsloven er likevel diskriminering
av deltidsansatte og midlertidig ansatte. Se nærmere om Likestillings- og diskrimineringsombudet
og Likestillings- og diskrimineringsnemndas kompetanse
under pkt 2.3.3.8.
2.3.3.2 Forbud mot diskriminering i statlig sektor
Diskriminering – grunnlag Diskrimineringsreglene i likestillingsloven, diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven
kapittel 13 har i hovedsak samme oppbygning, og gir i hovedtrekk samme
vern mot diskriminering. Direkte og indirekte diskriminering på følgende grunnlag
er forbudt etter lov:
Arbeidsmiljøloven § 13-1 første ledd:
– politisk syn
– medlemskap i arbeidstakerorganisasjon
– seksuell orientering
– alder
Arbeidsmiljøloven § 13-1 tredje ledd:
– arbeidstaker som arbeider deltid
– arbeidstaker som er midlertidig ansatt
Likestillingsloven § 1:
– kjønn
Diskrimineringsloven § 4: